Jeg jobber med å skrive en bok. Det er en blanding av biografi og mestringsbok. Det er utrolig krevende å skrive denne boken. Hver eneste gang jeg setter meg ned for å skrive et kapittel, så trigger jeg følelser inni meg. Noen ganger klarer jeg å skrive mye, mens andre dager må jeg bare gi meg. Jeg har ikke noen frist, da jeg ikke har en avtale med noe forlag enda. Så jeg kommer til å bruke den tiden som det tar. Jeg skal holde meg på beina underveis, og da må jeg ta det i små porsjoner. Jeg har tatt frem ting fra barndommen min, og det vekker reaksjoner inni meg. Men jeg føler likevel at det er riktig å gjøre det.
Jeg er brutalt ærlig i boken min. Jeg kommer til å dele veldig mye fra barndommen og mobbingen. Det er en del av livet mitt som jeg virkelig ønsker å jobbe meg gjennom. Det får jeg muligheten til når jeg skriver denne boken. Jeg blir nødt til å tenke over hendelsene på nytt igjen. Det er til tider veldig vanskelig og følsomt. Men jeg er snart ferdig med denne delen av boken, og det har allerede hjulpet meg veldig mye. Man får se livet sitt på nytt, og jeg skjønner hvorfor jeg har levd slik som jeg har gjort. Det er vondt, men likevel godt å finne den røde tråden i livet mitt.
Jeg er mer reservert når det kommer til å dele ting fra mitt voksne liv. Det er rett og slett fordi det involverer barna mine, og jeg ønsker å verne mest mulig om dem. Men det er ikke til å legge skjul på at livet har vært veldig vanskelig og traumatiserende. Jeg har dype sår som skal gro. Det er viktig for meg å få frem et ærlig budskap uten å blottlegge alt. Jeg føler meg ikke klar for å dele absolutt alt. Det er nok også det som er riktig å gjøre. Jeg trenger ikke fortelle alle detaljer for at folk skal skjønne tingene. Jeg sliter med skadene etter denne perioden, og det er jeg åpen om allerede her på bloggen min. Men jeg er stolt over at jeg er sterk nok til å kunne skrive denne boken!
Jeg gleder meg til å skrive de kapitlene som omhandler mestring! Jeg ønsker å dele av mine erfaringer, og gi noen verktøy til alle som sliter med sine ting. Det er det som hjelper meg videre. Jeg er så heldig som har fått kommet meg videre i livet. Uten mine verktøy så tviler jeg på at det ville vært mulig å få til. Jeg har funnet kjærlighet og respekt. Jeg våget å stole på et nytt menneske. Det er fordi jeg er blitt sterkere i meg selv, og ønsket så inderlig å bli elsket. Jeg er svært heldig. Jeg skal jobbe med boken i mitt eget tempo. Jeg tror det blir bra til slutt!
Vi blogges!
