Jeg fikk holde et foredrag sist helg om Post Traumatisk Vekst! Det var en veldig fin opplevelse. Jeg følte meg trygg og rolig. Jeg tillot spørsmål underveis i foredraget for aller første gang. Vanligvis tar jeg spørsmålene etterpå. Men dette gikk veldig fint, og jeg fikk så fine tilbakemeldinger. Der var helt stille i salen, og samtlige fulgte nøye med på hva jeg sa i 45 minutter. Jeg merket at det var en intens stemning, og de fulgte liksom med på alt jeg sa og viste frem. Det var en veldig sterk og god erfaring å ha med seg videre. For jeg kan bare si at jeg elsker å holde foredrag!
Jeg kjente på en mestringsfølelse som var god. Det var veldig kjekt å se hvor engasjerte de var, og jeg fikk gode spørsmål underveis som gjorde at jeg fikk fylt opp tiden veldig bra. Jeg gleder meg veldig til jeg skal i ilden igjen. Denne gangen fikk jeg heller ikke en sterk reaksjon i etterkant. Det skyldes nok at jeg var blant “mine egne” i Mental Helse Vest Agder. Men den var en ny opplevelse. Jeg sank litt sammen etterpå, men jeg var i balanse hele tiden. Det var deilig å kjenne på! Jeg fikk tilbakemeldinger fra veldig mange etterpå, og det var mye ros og klemmer.
Jeg er så glad for at jeg våger dette! Det gir meg så utrolig mye. Det er ikke bare jeg som gir. Når jeg prater med publikum etterpå, så merker jeg at de deler med meg. Jeg får ny kunnskap om hvordan mine ord trigger andre mennesker. Jeg har en sterk historie, og jeg vet at den setter spor hos mitt publikum. Noen ganger setter den i gang prosesser som man må bidra i etterpå. Det er helt i orden. Jeg forsøker å være tilgjengelig etterpå, og det har vist seg å være veldig nyttig. De foredragene jeg har holdt i 2017 har gitt mersmak! Jeg ser virkelig frem til å holde mange foredrag i 2018!
Vi blogges!