Veldig mange mennesker bærer på vonde hemmeligheter. Der skjer veldig mange ting som ikke tåler dagens lys. Vi dekker over det som er sårt og vanskelig. Altfor mange mennesker velger å tie stille om det som har vært skikkelig ille. Det er veldig tungt og vanskelig å bære på slike hemmeligheter over lang tid. Jeg vet det så altfor godt. Jeg skjulte min historie i altfor mange år. Selv om jeg ikke deler alle detaljer med hele verden, så skjønner man at mitt liv har inneholdt vanskelige hendelser. Jeg har valgt å la hemmelighetene komme frem i lyset gjennom terapi og åpenhet med mine nærmeste. Det var viktige steg på veien mot et godt liv. Jeg skulle inderlig ønske at det hadde skjedd tidligere. Jeg føler nemlig at altfor mange år gikk i vasken.

Men det viktigste var å gi slipp på hemmelighetene mine. Det håper jeg at andre mennesker også klarer i sitt eget tempo. Man må nemlig ta stegene i sin egen rekkefølge og tempo. Jeg kan ikke fortelle noen andre hva som er best for dem. Det må hver enkelt person velge selv. Men jeg håper at flere mennesker kan søke den hjelpen som er nødvendig. Jeg hadde ikke klart meg uten den profesjonelle hjelpen som jeg har tatt i mot over flere år. Jeg er egentlig en veldig sterk person, men det har vært viktig å få hjelp til å bearbeide alle traumene. Jeg har tatt små steg. Det tok veldig lang tid for meg å selv innse alvoret  min egen situasjon. Det er i etterkant jeg har oppdaget omfanget og alvorlighetsgraden.

Det krever utrolig mye energi å bære på slike hemmeligheter. Nå kan jeg isteden bruke den energien på min familie og meg selv. Jeg kan bidra i frivillig arbeid. Jeg kan være en ressurs, og ikke bare et offer. Det er så utrolig deilig å kunne se på seg selv, og faktisk være litt stolt over egen innsats. Jeg har kommet en veldig lang vei for å kunne klare det. Det har vært veldig mange vonde stunder. Jeg kan enda kjenne på følelsen da hjertet mitt ble aldeles knust i fillebiter når sannheten kom for en dag. Jeg vet hva som har skjedd i livet mitt, og det forblir privat. Men jeg kan endelig snakke om de følelsene som kommer i kjølvannet av dette. Jeg er sterk nok til å kunne formidle mine tanker og erfaringer her på bloggen og i foredrag.

Jeg vet at det er veldig vanskelig å slippe løs slike hemmeligheter! Jeg visste ikke hva som ventet meg, og det er jeg egentlig veldig glad for. Det har vært harde tak. Men jeg har det likevel veldig mye bedre enn tidligere. Livet kommer seg videre, og jeg henger med så godt jeg bare kan. Det er en viktig ting å kunne gi slipp på det som er vondt og vanskelig. Jeg har ristet av meg veldig mye på veien. Noe av det kommer alltid til å bli værende hos meg. For skadene er ganske store enda selv om sårene gror. Det tar tid å la sjelen få gro. Det vil ta tid. Jeg er så utrolig heldig som får muligheten til å få det bedre. Jeg er evig takknemlig for at jeg var sterk nok til å komme meg gjennom det.

Vi blogges!