Jeg har valgt åpenhet. Det innebærer at jeg snakker ærlig om det som er godt og det som er vanskelig. Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg håndterer åpenhet i forhold til mine egne barn. Jeg har en fortid sammen med mine barn. Jeg snakker med mine barn om det som vi har med oss i ryggsekken her hjemme. Det er faktisk noe av det som er aller viktigst for meg som mamma. Jeg må være der, og kunne lytte og erkjenne sannheten. Det er til tider veldig vanskelig, men det er helt nødvendig. Jeg er dønn ærlig sammen med dem, og vi har hatt mange samtaler som vi kommer til å huske for alltid.
Jeg har tatt imot veiledning underveis. Og jeg har alltid fått ros for min åpenhet og min måte å kommunisere med barna mine på. Det er veldig viktig for meg å kunne være den stabile og trygge mammaen som de fortjener. Gjennom å snakke sammen med ungene våre, så knyttes der et bånd som er veldig sterkt. Jeg er glad for at vi kan prate sammen på godt og vondt. Jeg mener at det er viktig for alle foreldre. Å kunne møte sine barn akkurat i de følelsene som de faktisk har der og da. Våge å stå i det sammen med dem. Være tilstede, og trygge dem på at alt kommer til å roe seg etter hvert. Trøste når ting går skeis i hverdagen. Bygge opp igjen knuste drømmer.
Jeg føler meg trygg på at vi er på riktig vei. Gjennom vår åpenhet har vi skapt en trygg base hvor de finner ro sammen med oss. Jeg er utrolig stolt av å få være mamma til mine to gutter. De betyr alt for meg. Jeg er takknemlig for de mulighetene som kommer mot oss nå. Jeg føler meg sikker på at åpenhet har hjulpet oss til å forstå hverandre på en bedre måte. Alle fire kjenner hverandre veldig godt. Vi kan lese hverandre relativt fort. Vi vet når en person har en vanskelig dag. Da kan vi hjelpe hverandre gjennom det som skjer, og være en god familie. Det gjør meg veldig stolt!
Vi blogges!
