Jeg har brukt sminke en måneds tid nå. Her om dagen måtte jeg la være å bruke noe i selve ansiktet på grunn av en allergisk reaksjon. Jeg merket at det stresset meg å ikke kunne ta å sminke i hele ansiktet. Jeg begynte med en gang å tenke på hvordan jeg egentlig ser ut, og hvordan bildene mine ville bli. Det fikk meg til å tenke over en del ting. For jeg skjønner at sminke kan fort bli en nødvendig maske som mange vil bruke. Jeg merker at det er i ferd med å bli viktig for meg også. Det er litt farlig å kjenne på. For jeg vil jo ikke gjemme meg vekk bak en maske resten av livet mitt.
Jeg bestemte meg for å gjøre slik som jeg pleier å gjøre. Jeg tok bilder selv om huden min var rødflammet og i ubalanse. Det fikk bare stå til. For slik er det jeg ser ut. Jeg fikk tatt på litt sminke på øynene og leppestift. Det var rart å kjenne på hvordan det hjalp inni hodet mitt. Det var faktisk ganske skremmende å oppleve det. Jeg kommer til å bruke sminke. Men det gjorde meg enda mer bevisst på hva det gjør med oss. Jeg må være veldig bevisst på min egen kjærlighet til det naturlige i meg selv. Jeg skal jobbe mentalt med det fremover.
Sminke er fortsatt noe som jeg liker. Det gjør at jeg føler meg finere. Det er viktig å likevel være bevisste på hva som skjer med oss. Jeg fikk meg en tankevekker. Det er viktig for meg å snakke åpent og ærlig om slike ting. For jeg er ikke den eneste som kan komme i en slik situasjon. Det er nemlig lettvint å gjemme seg bak en slik maske dersom man sliter innvendig. Jeg er heldigvis kommet så langt at jeg skjønner det selv. Det gir meg muligheten til å ta tak i dette raskt. Her skal jeg virkelig jobbe med innsiden. Jeg måtte bare skjønne det selv først.
Vi blogges!
Sjekk ut www.welgforedrag.com! Der kan Du lese om mine foredrag om psykisk helse og mestring som jeg tilbyr. Jeg skreddersyr gjerne foredrag til ønsket tema! Ta kontakt på [email protected]!
