Du må ikke miste motet!

 

Det hender at livet er skikkelig dritt! Noen ganger ser man ikke veien man skal gå. Det er tunge skyer som ødelegger sikten. Man famler seg frem i mørket, og det er ikke noe som leder deg fremover. Jeg vet at det kan skje. For jeg har vært gjennom det selv. Jeg har kjent på det helt svarte. Det mørke som ikke vil slippe taket i deg. Som presser tårene frem, og bare trykker deg ned. Det er vondt og vanskelig. Jeg var i det i ganske lang tid. Det eneste som var mitt lyspunkt, var barna mine og kjæresten min. De betydde alt for meg, og gav meg det som gjorde at jeg ikke gav helt opp. Jeg visste at der fantes mennesker som levde gode liv. Men jeg følte ikke at jeg var en av dem. Jeg hadde liksom fått alt i mot meg fra jeg var liten jente. Det hadde bare ballet på seg, og det føltes ikke som det var lys i tunnelen.

Nå er det 4 år siden jeg hadde det akkurat slik. Det er 4 år siden jeg stod med baggen i hånden, og gikk inn på Dalane DPS sin sengepost. Jeg skulle bare sove litt. Hvile meg noen dager. Få en liten pause. Men jeg ble der i 9 uker. Alvorlig deprimert og helt utslitt. Jeg kan huske de lange gangene som jeg nesten ikke klarte å gå gjennom. Smertene i kroppen var ubeskrivelige. Musklene var betente og hele kroppen i ubalanse. Jeg så ut som en gammel dame. Kroppen streiket, og gjorde bare vondt. Jeg kan huske at terapeuten masserte føttene mine. Det var som 1000 nåler i hver fot når jeg gikk. De gjorde mye godt for meg der inne på sengeposten. Men jeg måtte ta selve kampen selv. Jeg måtte jobbe meg gjennom det som var tungt og vanskelig. Jeg måtte ta av lokket, og la sinnet, frustrasjonen og sorgen få komme skikkelig ut av kroppen min. 

Jeg kjeftet og jeg gråt. Jeg var rasende på alt og alle. Men jeg var jo Flink Pike, så jeg gjorde det som de sa. Det reddet meg. De kravene som de satte til meg føltes beinharde og hjerteløse. Jeg kan minnes at jeg var sint fordi jeg ikke fikk klemmer når jeg gråt som verst. Jeg måtte sitte i sengen min og strigråte, mens der satt en pleier og pratet med meg. Lyttet på meg. Fikk ut det som var mørkest og vanskeligst å prate om. Jeg følte det var en hard omsorg. Men jeg måtte komme til bunnen for å klare å klatre opp igjen. Jeg ser det nå, men der og da mente jeg de var hjerteløse. Nå vet jeg at det var riktig av dem å gjøre det slik. De satte krav til meg. De lot meg ikke legge meg ned i sengen. Da hadde jeg ikke vært her i dag. Jeg hadde blitt liggende altfor lenge. De fikk meg gjennom aktiviteter mot min vilje. Første gangen vi måtte ut på tur, så gikk jeg i sinne og forbannelse. Men så merket jeg at det hjalp på hodet mitt. De var smarte. Mye smartere enn meg.

Jeg forteller deg dette for å gi deg et håp om en bedre fremtid. Jeg har kommet meg videre i livet. Nå er jeg blitt gift med en god og trygg mann. Vi har laget en trygg base for oss og barna. Jeg er har trent meg opp igjen. Jeg er fysisk aktiv. Jeg lever fortsatt med angst og tungsinn. Men de vonde periodene blir kortere og kortere. Jeg kommer meg alltid videre igjen. Livet er blitt verdifullt. Jeg er glad i livet mitt. Det er en ny følelse som jeg virkelig elsker. Jeg har mine tunge stunder når alt virker vondt og vanskelig. En del av smerten og sorgen kommer alltid til å være en del av mitt liv. Men så har vi alle de dagene hvor gleden og kjærligheten overvinner det vonde. De dagene er så magiske! Jeg blir stadig betatt av den følelsen som heter lykke. Å få kjenne på ekte lykke , har endret livet mitt fullstendig.

Nå skriver jeg blogg for å hjelpe Deg! Jeg drar rundt og holder foredrag for å spre kunnskap og håp. Det er min hjertesak, og jeg vil bruke livet mitt til å hjelpe andre på min måte. Jeg kan ikke dele ut magi. Men jeg kan gi deg min omtanke og respekt. Jeg kan gi nestekjærlighet og forståelse. For jeg husker. Jeg vet hvordan det kjennes på kroppen. Heldigvis kan jeg også fortelle Deg at livet kan bli godt igjen. Du må bare love meg at Du aldri gir opp!

Vi blogges!

Sjekk ut www.welgforedrag.com! Der kan Du lese om mine foredrag om psykisk helse og mestring som jeg tilbyr. Jeg skreddersyr gjerne foredrag til ønsket tema! Ta kontakt på [email protected]!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg