Jeg er en person som liker å gi av meg selv til andre mennesker. Dersom jeg kan hjelpe dem, så stiller jeg som oftest opp. Det kan noen ganger virke som at jeg gir alt for mye. Og noen ganger kan jeg kjenne at jeg må bremse litt. Det er helt naturlig for meg å være så raus som jeg kan være. Så lenge som jeg blir behandlet med respekt. så er jeg villig til å være em venn. Det har gitt meg mange gode venner. Det har også gitt meg mange erfaringer som jeg tar med meg videre i livet mitt. Jeg kjenner på en glede og takknemlighet. Det er viktig for meg å kunne være slik som jeg ønsker å være.

Men så hender det jeg føler meg litt tom. Noen ganger er det liksom ikke så veldig mye å ta av. Da har jeg lært meg til å ta en liten pause. Være hjemme, og bare senke skuldrene ned igjen. Ikke kreve så enormt mye av meg selv. Det har vært en hard lekse å lære noen ganger. Men nå føler jeg at ting er i ferd med å falle på plass. Jeg kjenner meg selv veldig godt, og vet egentlig hvordan jeg er som person. Men noen ganger kommer angsten, og vipper meg av pinnen. Det må jeg bare leve med, og forsøke å takle det på best mulig måte. Jeg er glad for all den lærdommen jeg har fått de siste årene. Det gjør meg nemlig i stand til å være meg selv på godt og vondt.

Jeg kommer til å fortsette med å gi av meg selv. For jeg får så uendelig masse godhet igjen. Det har virkelig satt en farge på livet mitt. Jeg kan kjenne på glede og mestring. Jeg vet at min stemme betyr noe for mange mennesker. Jeg kan være en stemme for dem som sliter i stillhet. Jeg er glad for at det er mulig for meg. Jeg gleder meg til å fortsette å gi!

Vi blogges!