Livet har gitt meg mange smeller. Det har ikke vært enkelt. Heldige meg som har fått orden på det aller meste i livet mitt nå. Det er jeg stolt over! Jeg er sammen med et menneske som elsker meg akkurat slik som jeg er. Men alt som følger med av bagasje og utfordringer. Det gjør meg sterk. Men likevel så sliter jeg iblant. For jeg er så sårbar. Det skal ikke så veldig mye som skal til. Det handler om traumer som ikke forsvinner så fort som jeg skulle ønske. Det er minner som ikke vil viskes helt bort. De hjemsøker meg på natten. Sorgen over alt som gikk galt er enda vanskelig å bære. For jeg må stå i mange kamper alene. Det er min historie, og mitt ansvar.
Noen gangen smeller det. Det rister i grunnmuren min. Når jeg møter fortiden rett i fleisen, så gjør det fortsatt veldig vondt. Jeg er ikke redd lenger egentlig. Jeg vet at mitt liv er kommet i orden. Men det er bare det at kroppen min husker det fortsatt. Og når det blir for intenst, så tar den over kontrollen en liten stund. Jeg må så ta kampen igjen for å være sterkest. Men det er jeg som vinner til slutt. For jeg er ikke i stand til å ville gi opp! Det handler om en rett til å ha et verdig liv. Jeg vil videre, og jeg vil leve et godt liv sammen med min barn og min kjære ektemann. Det er ikke aktuelt at gammel dritt skal overvinne den gleden som jeg kjenner på!
Jeg fronter psykisk helse. Jeg smiler på bilder, og forsøker å være sterk. Men det koster. Det er ikke alltid så veldig enkelt for meg heller. Men jeg har bestemt meg for å vinne denne kampen her. Jeg skal fortsatt få lov til å være sårbar. Men jeg skal overvinne traumene. De skal ikke få ta over livet mitt. Jeg er helt bestemt på hva jeg vil bruke livet mitt på. Jeg skal drive med formidling. Jeg skal jobbe for åpenhet rundt psykisk helse og mestring. Jeg skal ha min egen blogg og WeLG Foredrag. Det er ikke noen som kan ta det fra meg. Jeg skal jakte drømmene mine. Så når jeg faller, så skal jeg reise meg opp igjen! Det fortjener vi faktisk!
Vi blogges!
