Jeg har merket meg en ting. I det øyeblikket jeg gikk ut med at jeg skulle selge mitt eget nettkurs, så forsvant ganske mange lesere fra denne bloggen. Det fikk meg til å tenke over en del ting. Er det slik at en del mennesker ikke liker at jeg forsøker å lage min egen arbeidsplass? Unner de meg ikke å lykkes? Eller er det kanskje bare andre ting som spiller inn her. Ikke vet jeg. Men jeg vet at der er reaksjoner på at jeg velger å gjøre slik som jeg gjør. Det er ikke slik at jeg er naiv. Jeg vet at det er en del som tenker annerledes enn meg, og det er helt ok. Men jeg håper likevel at man kan respektere hver andres valg. Jeg har nemlig en raus og god motivasjon for mitt arbeid. Jeg ønsker inderlig gjerne å være til hjelp for andre mennesker som sliter i sin hverdag.

Jeg kunne valgt å bare bli liggende på sofaen, og gitt opp hele arbeidslivet. Men slik er jeg ikke skrudd sammen. Jeg snur faktisk hver enste sten for å finne en løsning som kan fungere for min helse og min familie. Jeg vet at det ikke er mulig å få alle med på min tanke. Sånn er livet. Men det er faktisk mitt liv. Jeg har valgt å satse på mine egne erfaringer og ressurser. Det er ikke dermed sagt at jeg verken kan eller vet alt i denne verden. Men jeg har fått veldig mange positive tilbakemeldinger, og det hjelper meg videre i mitt arbeid. Så får heller bloggen min ha litt færre lesere. Jeg er nemlig trofast mot mitt prosjekt og min drøm. Jeg har valgt å gjøre det jeg selv ønsker nå. Det er på tide!

Jeg vet at der kommer slike utfordringer. Jeg velger ikke alltid den enkleste veien. Men det er min vei, og den føles helt riktig for meg. Jeg takker hver enkelt av dere som fortsatt leser min blogg! Så håper jeg at der kommer flere til etter hvert. Min blogg har sin plass, og sitt formål. Jeg ønsker å spre åpenhet rundt psykisk helse, og det kommer til å koste. Men det er verd det. For jeg hjelper meg selv, og jeg hjelper andre mennesker!

Vi blogges!