Så var endelig denne måneden over. Det har vært en utrolig lang måned. Januar er alltid litt vanskelig å komme seg gjennom. Men denne gangen har det vært mange tunge stunder, og en smertefull kropp. Jeg kan ikke si annet enn at jeg håper på bedre dager i de månedene som kommer fremover. Men vi har kommet oss i gang med et nytt år. Det er full fart med aktiviteter og konfirmasjonsundervisning. Ukene kommer og går. Jeg er dessverre blitt veldig sliten. For øyeblikket er livet smertefullt både psykisk og fysisk. Men jeg velger å tenke optimistisk. Det er ikke snakk om å gi opp på noen som helst måte. Men jeg må gi kroppen min mer hvile og bedre behandling. 

Jeg har tatt litt telling. Jeg innrømmer det glatt. Dette ble i hardeste laget selv for meg. Nå har jeg tatt grep, og er klar for å jobbe meg gjennom dette. Det er lys i tunnelen. Det kommer til å gå veldig bra. Men jeg er nødt til å ta bedre vare på min egen kropp. Jeg har fokusert veldig mye på psyken. Men den fysiske biten har tatt støyten. Nå er kroppen min i ulage, og det er sterke smerter både natt og dag. Men det er hjelp å få, og jeg er allerede i gang. Jeg skal gjøre mitt aller beste for å komme mer tilbake etter hvert. Men jeg holder liv i blogg og firma. Det er viktig for meg å holde meg i litt aktivitet. Men jeg har avlyst en del ting denne gangen. For jeg må ta meg selv på alvor, og passe bedre på meg selv. 

Jeg er ikke glad i smerter. Det er vanskelig for meg å komme meg gjennom dagene når smertene herjer slik som nå. Men heldigvis er jeg utrustet med masse pågangsmot. Det kommer til å bli bedre om en stund, og dette er ikke farlig. Jeg skal bli i bedre form igjen når behandlingene virker bedre. Men jeg må ta det mer med ro. Ikke ha tusen millioner prosjekter på samme tid. Jeg skal holde mine forpliktelser, men ha foten litt på bremsepedalen fremover. Heldigvis er livet forhåpentligvis langt. Jeg regner med at jeg har god tid. Det kommer bedre tider. Jeg gleder meg til det!

Vi blogges!