Jeg er veldig sårbar. Det betyr ikke at jeg er svak. Men det betyr heller at følelser og opplevelser blir veldig sterke for meg. Det kan være veldig utfordrende for meg å takle. Og også for de som står meg nærmest. Jeg kan oppfatte ting veldig feil. Det skal ikke mye til før jeg tar det negativt. Det er et resultat av fortiden min. Når man har vært vant til å være den som får skylden, så henger det i for nesten alltid. Jeg jobber veldig mye med meg selv på dette området. For jeg må jo kunne takle tilbakemeldinger av alle slag. Det er ikke et eneste menneske som er uten feil. Heller ikke jeg er det. Noen ganger er det riktig at det blir påpekt, og da må jeg ikke ramle sammen av den grunn. Det er blitt en bedring, men jeg er ikke i mål enda. Jeg jobber meg fremover.
Det er kjedelig å være så sårbar! Det er til tider skikkelig teit og vanskelig. Jeg blir mange ganger veldig trist fordi jeg ikke ønsker å reagere så sterkt som jeg gjør. Jeg vil takle alt slik som alle andre gjør. Jeg vil være sterk og handlekraftig. Ikke svak og pinglete. Men så er det disse minnene som til stadighet ødelegger for meg. Jeg blir styrt av traumer som ikke vil slippe taket i meg riktig enda. Men jeg er i en prosess, og det kommer til å bli enda bedre etter litt tid. Det er det som er vanskelig for meg. At alt sammen skal ta sånn tid. Jeg vil så inderlig gjerne bli kvitt traumene med en eneste gang. En gang for alle. Jeg ønsker ikke å bære dem med meg lenger. Hadde det bare vært så enkelt å bli kvitt dette.
Folk sier at jeg må legge ting bak meg, og gå videre. Tro meg, det er ikke noe annet jeg ønsker enn akkurat det! For å ha disse traumene hengende over hodet mitt hver eneste dag er ikke noe som jeg unner noen andre. Men det er ikke så enkelt. Det kommer til å ta lang tid. Det er faktisk over 5 år siden jeg fikk til en viktig endring i livet mitt. Og nå lever jeg veldig trygt og godt. Men hele kroppen min husker ting så altfor godt. Det er ikke min vilje som styrer det. Jeg har kommet langt, og jeg makter mye. Det skal bli enda bedre etter som tiden går. For jeg vil fremover! Jeg vil glemme det som har vært. Jeg vil nyte det livet som jeg har nå! Jeg skulle ønske at flere faktisk hadde skjønt at det ikke er jeg som tviholder på gamle minner. Det er gamle minner som tviholder på meg. Mot min vilje.
Jeg kommer meg mer og mer løs. Hver dag er en ny mulighet til å skape gode minner. Det skal til slutt få jage vekk alt det som er vanskelig. Jeg vet ikke om jeg noen gang blir helt frisk. Men jeg skal bli bedre. Det er ikke noe alternativ for meg. Jeg vil leve et veldig godt liv sammen med mine kjære.
Vi blogges!
