Regler blir satt for å sikre en stabil situasjon. Der er regler overalt i samfunnet vårt, og det er helt riktig. Vi trenger regler. Noen ganger føles det likevel som om at reglene er til for å brytes. Enten så finner man seg ikke i de reglene som er laget, og velger å bryte dem av den grunn. Mens andre ganger oppfattes reglene så talentløse at de brytes av nesten alle. Men hvordan ville samfunnet blitt dersom alle ga blaffen i reglene? Der ville garantert rådet et kaos uten sidestykke. For når alle mennesker skal bestemme selv, så blir det automatisk konflikter i mellom dem. Vi er nemlig skapt ulike, og har våre egne personligheter som skaper utfordringer for andre.
Her hjemme har vi våre regler. Noen ganger brytes de. Da blir kan jeg bli veldig frustrert og oppgitt. Men jeg har vokst opp selv en gang. Jeg kan huske hvordan jeg alltid svarte mine foreldre midt imot. Jeg var ikke enkel. Så jeg forsøker å møte mine håpefulle på en rettferdig måte. Men regler må vi ha. Det er sånn livet er. Noen ganger føler man seg som en hauk. Som vakter over ungene sine, og vil beskytte dem for alle farer som finnes der ute. Men så er det på tide å la dem bli mer selvstendige. Livet må erfares og oppleves. Det er da man lever. Jeg er en hønemor og kontrollfrik. Jeg vet det så altfor godt. Men jeg forsøker å gi dem rom til å puste. Til å vokse og utforske livet sitt.
Jeg kan nok oppfattes som streng. Men jeg er egentlig bare overfylt med en kjærlighet. Jeg er så inderlig redd for at noe galt skal skje. Jeg vil så veldig gjerne gjøre hverdagen trygg og forutsigbar. Men samtidig så må jeg senke garden litt ned iblant. Innse at barna mine klarer seg fint. Det kommer til å gå bra. Men jeg kommer alltid til å passe på. Være her, og lage de grensene som er nødvendige mens de vokser opp. Det er det som er å være mamma. Jeg likte ikke regler da jeg var liten. Men som voksen har jeg skjønt at man trenger dem. Det handler aller mest om hvordan man håndterer situasjonene når reglene brytes. Det er de viktigste samtalene som lager erfaringer for livet. Jeg håper at jeg består den mamma testen. Jeg gjør mitt beste.
Vi blogges!
