Hvorfor vil jeg alltid mer enn jeg klarer?

Det er ikke så veldig enkelt å være en såkalt flink pike i dagens samfunn. Jeg er veldig ivrig og til tider ganske impulsiv. Det medfører en del ekstra belastninger som jeg egentlig ikke trenger. Men jeg vil så inderlig gjerne få til ting. Jeg har nesten alltid for store ambisjoner. Noen ganger blir jeg faktisk ganske matt av meg selv. For det henger jo ikke alltid sammen på den måten som jeg skulle ønske. Jeg sliter med helsen min. Men jeg nekter å gi opp. Det er til og med vanskelig for meg å ha en hel hviledag. Det er akkurat som om det ikke er lov for meg å gjøre det. Men kroppen min trenger de pausene som den kan få. Jeg er jo ikke i vanlig jobb på grunn av min helsetilstand. Så da bør jeg jo egentlig ikke legge et slikt press på meg selv lenger.

Men jeg klarer ikke å stoppe hodet mitt. Det jobber konstant med nye ideer og tanker. Det er ikke noe som dere andre kan gjøre noe med. Ansvaret for det ligger hos meg selv. Men jeg hadde ikke vært så oppegående som mennesker dersom jeg kun hadde lagt meg ned. Disse tankene og ideene er med på å holde meg aktiv i hverdagen min. Selv om jeg ikke kan være tilstede på en vanlig jobb, så forsøker jeg å være så aktiv som mulig på egenhånd. Men noen ganger går det litt vel langt, og jeg kjenner ikke helt mine egne grenser. Jeg holder på å lære meg dem. For jeg ønsker ikke å gå på så mange smeller verken fysisk eller psykisk fremover i livet. Da må jeg kjenne meg selv godt nok til å ta de pausene som behøves.

Jeg har et stort behov for å kunne prestere. Jeg må liksom kunne være noe jeg også. Jeg vil ikke tenke på meg selv som kun en pasient. For der bor mer i meg enn kun det. Jeg har en kropp som bærer preg av min fortid. Belastningene har satt seg i kroppen min. Det er ikke så lett å komme seg unna det. Men jeg kan fortsatt snakke og skrive. Jeg kan være tilstede i blant, og formidle mine tanker og erfaringer. Jeg bruker de kanalene som jeg kan. Det er mange ting som kan fikses hjemmefra. Noen ganger også fra sofaen. Det handler om en indre motivasjon som ingen kan ta i fra meg! Den driver meg videre selv på de dagene hvor kroppen streiker. Når jeg må være hjemme, og egentlig bare hvile. 

Da kan jeg likevel bidra i samfunnet via internett. Jeg trenger ikke alltid å være på farten. Jeg kan gjøre mye av jobben hjemmefra i fremtiden. Det er det som er min beste løsning fremover. Jeg kan dra ut på oppdrag, men basen må være her hjemme. Der hvor jeg er trygg. Da kommer kreativiteten skikkelig frem, ordene finner veien til tastaturet. Det er en god løsning, men det kan være vanskelig å koble helt av. Det må jeg jobbe videre med. Vet ikke om jeg noen gang blir flink nok til akkurat det. Men det er i mine tanker sammen med alt det andre!

Vi blogges!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg