Sliter naboen?

Kjenner du naboen din? i dag er det faktisk et spørsmål som mange svarer nei på. Jeg kjenner ikke så mange av mine naboer. Når vi vokste opp kjente alle sammen alle. Vi besøkte hverandre, og snakket sammen daglig. Slik er det ikke lenger. Faktisk så kan naboen gå gjennom en stor krise uten at noen som helst vet om det. For noen er det helt ok. Men for andre er det ensomt og vanskelig. For veldig mange mennesker velger å tie stille om det vonde. Det som er vanskelig, holder vi for oss selv. Jeg vet veldig godt at jeg er mer åpen enn mange andre. Men jeg skulle så inderlig ønsket at samfunnet var hakket mer inkluderende og trygt. For vi trenger faktisk hverandre. Det er godt å ha en skulder å gråte på. Men veldig mange sitter helt alene i eget hus. De går ikke ut engang. Eller så tar de på seg masken når de er ute i det offentlige rommet.

Jeg sa ikke noe særlig jeg heller. Jeg forsøkte veldig lenge å skjule alt for absolutt alle. Men til slutt så sprakk det skikkelig. Jeg kunne ikke holde meg sammen lenger. Det raknet totalt. Jeg fikk mange spørsmål om hvorfor jeg ikke hadde sagt ifra til noen. Men det var ikke så enkelt. Jeg sa kanskje noe, men så ble det på en måte ikke tatt så seriøst. Og da fant jeg ut at det var best å tie stille. Slik lever jeg ikke lenger. Jeg tok et kraftig oppgjør med meg selv. Jeg gikk gjennom hele livet mitt, og fant årsakene til mine utfordringer. Jeg tok konkrete valg, og det har vært veldig viktig for meg. Men naboene mine ante ikke en eneste ting mens det stod på. For jeg latet som ingenting.

50% av befolkningen møter på psykiske utfordringer i løpet av livet. Det betyr at du garantert kjenner veldig mange som sliter i stor eller mindre grad. Men ser vi dem? Ser noen deg? Har vi muligheten til å snakke med noen om det som er vanskelig? Jeg vet at det er vanskelig å ta ned masken. Men jeg har ikke angret en eneste dag. For jeg ønsket å leve et godt liv. Jeg trengte en stor forandring i livet mitt. Nå snakker jeg litt for de som ikke tør snakke. Jeg er synlig for dem som ikke våger å bli sett. For vi finnes der ute. Kanskje er det naboen din som sliter akkurat nå. 

Vi blogges!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg