Når jeg skal skrive om trygghet og selvtillit, så må jeg alltid tenke meg om først. Rett og slett fordi det er et tema som jeg ikke alltid er like fortrolig med selv. For jeg har kjent på mye usikkerhet i livet. Jeg har forsøkt å virke veldig selvsikker og trygg. Men på innsiden har det veldig ofte vært kaos. Men jeg er blitt mye tryggere på meg selv de siste årene. Særlig etter at jeg kom vekk fra hjembyen min. For her kan jeg være meg selv på en annen måte. Det er ikke noe gammelt som henger ved meg her. Jeg klarer mer å legge det vekk. Og jeg har fått så mange gode venner som gjør meg glad og trygg. Kjærligheten fra mine aller nærmeste gir meg den stabiliteten som jeg virkelig trenger i livet. Jeg tenker av og til at jeg er altfor avhengig av min kjære ektemann. Jeg elsker ham så inderlig, og han gir meg så mye ro og trygghet.

Men jeg må være trygg i meg selv. Uten å alltid måtte ha en annen i ryggen. Jeg er stødigere i meg selv, og jeg kjenner jo at ting glir lettere for min del. Når jeg holder foredrag, så føler jeg meg sterk! Hvis jeg representerer Mental Helse på konferanser, så føler jeg at det er en viktig oppgave som jeg har fått. Min stemme betyr faktisk noe i samfunnet. Jeg er så glad for at jeg endelig våger å ta plass! Det føles nemlig veldig riktig for min del, og jeg skal gjøre mitt aller beste for å bli enda sterkere i meg selv. Det handler om å ivareta min egen fysiske og psykiske helse. Da blir jeg tryggere for hver dag som går. Når jeg ramler sammen som et korthus, så tar det ikke så lang tid før jeg klarer å stå på beina igjen. Jeg vet hva som må til for å kunne makte det jeg ønsker. Jeg brenner for drømmen min. Den skal ingen få ta i fra meg.

Jeg må alltid jobbe med dette. Det kommer alltid til å svinge i større eller mindre grad. Jeg setter stor pris på alle de gode dagene som kommer min vei. Jeg suger på de gode karamellene litt ekstra, og nyter alle høydepunkt i hverdagen. Det gir meg nemlig styrke og energi til å reise meg igjen de gangene jeg faller.

Vi blogges!