Det er rart å se på bildene fra det siste året. Jeg har forandret meg utrolig mye. Jeg har blitt mer opptatt av hvordan jeg ser ut. Jeg sparer til langt hår. Jeg bruker sminke nesten hver dag. Jeg bruker mer tid på å velge antrekk. Jeg følger med på moter og trender. Jeg har store øredobber og hatt. Jeg merker at jeg har endret meg. Men heldigvis så liker jeg det. Jeg trives med å ha det slik. Det er kjekt å utforske det litt, og forsøke nye stiler. Det handler om trygghet i meg selv. Jeg føler meg mye mer feminin, og på plass i egen kropp. 

Jeg har levd med sjikane. Grove ord om min kropp og utseende. Det har ødelagt veldig mye inni meg.  Men jeg er endelig i ferd med å innse at der er en vakker kvinne i speilet. Selv om der er noen kilo for mye her og der. Og dobbelthaka forsvinner absolutt aldri. Jeg føler endelig at jeg tillater meg selv å føle meg fin. Jeg våger mer enn før. Jeg kan tenke på hvilket antrekk jeg skal bruke i flere dager . Og noen ganger må jeg manne meg skikkelig opp for å våge å være meg selv.  Men forskjellen nå er at jeg trosser de vonde tankene. Jeg våger.

Det føles deilig. Jeg trives bedre med meg selv. Og jeg utstråler en indre trygghet som ikke fantes før. Nå vil jeg ha noen gode år. Jeg har lyst til å oppleve nye ting. Det er ikke snakk om å slutte å håpe. Så lenge jeg våger , så vil ting skje. Da skal jeg føle meg trygg både på innsiden og utsiden! 

Vi blogges!