Det er ganske rart å tenke på hvordan dette livet mitt har blitt. Jeg er så heldig som har fått begynne på nytt igjen her i Mandal. Mange år har nå gått siden livet mitt var i ruiner. Jeg har reist meg opp igjen, og jeg kjemper meg videre i livet. Det handler om å ta en dag om gangen. Forsøke å bygge meg enda sterkere, og takle det som kommer mot meg. Jeg har det veldig godt, og det gjenspeiler hverdagen min nå. Men det er mange ting som skjer, og jeg kjenner iblant på litt for lite energi. Det er så viktig for meg å finne den gode balansen i livet. Det handler om å være i aktivitet, men likevel opparbeide seg et overskudd. Akkurat nå føles kroppen veldig min sliten. Jeg har vært litt demotivert, men jeg skal komme meg i gang igjen.
Jeg trenger de vanlige rutinene mine. Nå skal jeg fokusere på alt det som er bra i livet. Det gjør meg nemlig veldig stolt og glad. For man setter større pris på de positive tingene når livet har vært vanskelig. Jeg må nå få meg en oversikt over alt som skjer fremover, og ta skikkelig tak i meg selv. Det er mange som vil ha en bit av meg. Jeg må ikke rives i små biter. Jeg vil heller fokusere på litt færre ting, og være mer tilstede akkurat der. Nå er det veldig mye som skjer, og jeg sliter med å henge helt med overalt. Noen ganger må man ta en pust i bakken, og virkelig se seg rundt. Jeg har nok litt vel mye som foregår samtidig. Jeg ser at der med tiden må skje en endring på akkurat den biten. Kroppen min tillater ikke å ha det slik i lengen.
Jeg er likevel veldig glad i livet mitt! Jeg har mange ting som jeg gleder meg over i hverdagen. Jeg har nye vennskap, og en flott familie. Det er mye glede. Det er deilig når man kan le og gråte sammen. Jeg har funnet mennesker som virkelig er med på å bygge meg opp. Det setter jeg stor pris på. Selv om det er travelt å være engasjert, så har det gitt meg vennskap som jeg virkelig er glad for. Når man byr på seg selv, så kommer man i prat med mange mennesker. Det har satt i gang prosesser som fører meg videre i livet. Jeg lærer veldig mye, og jeg utvikler meg i en god retning. Så selv om jeg kjenner på en slitasje, så er jeg likevel glad. Men jeg må puste litt nå.
Vi blogges!
