Er ingenting privat lenger?

Vi lever i et samfunn hvor vi ønsker åpenhet. Det er noe jeg også liker. Men jeg lurer likevel på om det noen ganger går litt for langt. Jeg merker at det er litt vel mye som blir delt på internett og tv. Det er liksom ikke grenser lenger for hva vi skal dele med hverandre. Jeg vet at min blogg er mer personlig enn noen liker. Jeg snakker åpent om psykisk helse, og mine utfordringer i min hverdag. Men jeg deler ikke alt. Det er en grense der som jeg ikke vil gå over. Jeg kan være ganske personlig, men likevel holde det private for meg selv og mine familie. Jeg tenker over hva jeg skriver og deler. Det handler om bilder og tekst. Jeg ønsker ikke å utlevere andre på min blogg. Og jeg viser ikke mer kropp en det som føles naturlig. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal dele nakenbilder på internett. 

Det er ganske skremmende å se utviklingen på tv. For nå er det atter en gang full fart med festing og fyllefester på tv. Unge mennesker viser seg frem fra aller sider og vinkler uten filter. Det er ikke bra verken for dem, eller oss som ser på. Jeg har sluttet å se på disse programmene. Men jeg vet at ungdommen ser på det, og det er ikke noe bra for dem. Jeg snakker derfor om det med mine barn. Det er ikke slik jeg ønsker at deres ungdomstid skal være. Jeg skulle nok ønske at det var mindre fokus på sex og fyll på tv og internett. Det er vanskelig for oss foreldre å holde oversikten over hva de egentlig får med seg. Jeg tenker at åpenhet her hjemme blir ekstra viktig fremover for å snakke oss gjennom disse problemstillingene. Jeg er ikke naiv. Jeg vet jo at ungdom blir påvirket av  det man ser på.

Samfunnet vårt er i en utvikling som jeg ikke alltid liker særlig godt. Jeg er for åpenhet, men vil likevel at vi verner om det som er aller mest privat. For meg er det viktig å sette en grense. Jeg ønsker å ha mitt eget private rom. Hvor familien kan slappe av, og det kun er mellom oss. Man trenger en slik base i livet. Jeg jobber med formidling, og jeg deler mye mer enn andre. Men jeg får veldig mange gode tilbakemeldinger. Folk setter pris på at jeg ikke bruker tiden på å dele detaljer som bare hører til familien. Jeg ønsker å bevare vår egen private sone. Det tror jeg er mer og mer viktig for oss alle sammen. Vi trenger nemlig ikke å dele alle detaljene for at folk skal skjønne alvoret. Noen ganger er det bedre la folk lese mellom linjene selv.

Når jeg holder foredrag, så ønsker jeg ikke å delta i en konkurranse om hvem som har hatt det vanskeligst i livet. Jeg har min historie, og andre har sin. Hver enkelt av oss har sin egen bagasje. Jeg vet at min historie er sterk. Den er faktisk altfor sterk for å kunne spres til alle sammen. Men jeg kan snakke om hvordan livet har blitt bedre. Jeg kan være åpen om mine tanker og erfaringer. Det tror jeg er det som passer meg best, og som er mest riktig for min familie.

Vi blogges!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg