I forbindelse med konserten min forrige helg, så ble jeg kontaktet av lokalavisen i Egersund. De ønsket å skrive om konserten min, og ha et intervju med meg. Det er veldig rart å få slike forespørsler om intervju. Jeg er fullstendig klar over at jeg er synlig, men det er likevel ikke noe som jeg tenker på hver dag. Jeg er veldig glad for at det er interesse rundt mine prosjekter. Så det er jo veldig positivt for meg. Men så er det jo slik at jeg ikke ser på meg selv som en “kjent” person. Så det er alltid like overraskende og rart når jeg skal bli intervjuet. Jeg har liksom ikke kontrollen på hva som skjer med det jeg forteller. Det er jo andre mennesker som tar seg av skrivingen, og kan vinkle det på sin helt egen måte. Jeg må bare sette noen grenser, og holde meg innenfor de rammene som er jeg har bestemt meg for å ha.
Jeg vet at synlighet er veldig viktig for å kunne nå ut med mitt budskap. Så jeg må legge sjenansen til side, og bare la det stå til. Jeg forholder meg til mine egne grenser, og er veldig bevisst på hvordan jeg ønsker å ha det fremover. Det blir ikke snakk om noe hjemme hos intervju her i huset. Jeg gleder meg over at folk har begynt å legge merke til den jobben som jeg faktisk gjør. Det er viktig for meg å spre åpenhet rundt psykisk helse, og da kan jeg ikke gjemme meg vekk! Da må jeg gjøre det som jeg føler er ok, og så kan jeg stoppe når jeg kjenner at det er nok. Jeg kan ikke endre hele verden, men jeg kan være med å gjøre en stor forskjell på min egen måte. Det er viktig for meg, og det motiverer meg til å fortsette!
Jeg håper at jeg kommer godt ut av mitt møte med media. Det kommer nok aldri til å være noe som jeg er veldig vant til å håndtere. Men jeg kan bli bedre dersom jeg får prøvd meg noen ganger i fremtiden! Jeg føler meg veldig klar for å jobbe videre, og skal klare å stå i synligheten fremover!
Vi blogges!
