Den siste tiden har det skjedd veldig mye. Det har vært mange forberedelser mentalt og fysisk. Jeg har hatt min egen konsert, og jeg er aktiv i frivillig arbeid. Jeg har vært syk, og virkelig måtte jobbe for å komme meg opp igjen. Det har resultert i stress. En av bakdelene som jeg merker med det, er mangel på hukommelse. I perioder er det faktisk veldig frustrerende. Jeg glemmer detaljer, og det er ikke noe kjekt i det hele tatt. Jeg håper at det slipper taket snart. Jeg kjenner at noen dager så er det litt verre enn andre dager. Det er ikke hver dag. Men jeg har gjort noen forglemmelser som er litt dumme. Det får meg til å tenke over hele situasjonen min. Jeg merker at det skremmer meg litt.
Jeg vet at det skyldes kun mitt indre stress. Jeg må roe ned tankekjøret, og komme meg ut i frisk luft. Det har blitt lite trening de siste ukene på grunn av sykdom. Men jeg skal i gang igjen med turer nå. Jeg gleder meg veldig til å ha mange timer utendørs fremover. Jeg trenger å få beveget meg rolig, og nyte naturen som er rundt meg. Da er hjernen mer klar for å jobbe litt etterpå. Det er ikke noe mer farlig enn det. Jeg har meg selv å takke denne gangen også. Det har vært et press på meg som jeg har laget helt selv. Men nå er konserten vel overstått. Da kan jeg senke skuldrene ned igjen, og fokusere på mine oppgaver. Jeg skal ta godt vare på meg selv fremover.
Hverdagen går sin vante gang, og der er en del ting som man må huske på. Men slik er det jo for oss alle sammen. Jeg må bare puste litt mer med magen, og ikke stresse så veldig mye. Det er en kunst i seg selv. Jeg har egentlig en god periode nå, så det handler kun om å bremse seg selv litt atter en gang. Jeg satser på at min hukommelse kommer tilbake i fullt monn. Det er bare litt vel mye som har foregått i hodet mitt samtidig. Jeg er jo faktisk bare et menneske, så det er ikke rart at jeg får noen reaksjoner iblant! Det kommer til å gå fint!
Vi blogges!
