Jeg er et følelsesmenneske. Det er både godt og vondt. Gledene blir veldig store når alt er fint. Men smerten blir også veldig sterk når uroen herjer i meg. Det medfører en del utfordringer i hverdagen min. Noen ganger blir både jeg og mine nærmeste ganske slitne av mine følelser. Men vi kjenner hverandre veldig godt, og klarer å forstå hverandre på en unik måte. Det handler om våre felles erfaringer i livet. Jeg blir ganske matt av meg selv noen ganger. For jeg ønsker jo ikke å være så sensitiv i hverdagen. Jeg vil ha meg selv på et nivå som er greit å være på. Men slik kommer ikke på bestilling. Jeg har lært meg å leve med dette, og forsøker å gjøre mitt aller beste. Jeg merker at det sliter på meg iblant. Det hender at tårene kommer rett og slett fordi jeg skulle ønske at jeg var annerledes.
Følelser er viktige. Vi skal ha både gode og vonde følelser for å kunne kjenne på det å leve. Men jammen meg føler jeg iblant at det har blitt for mye. Jeg har kommet meg gjennom mange ting som jeg ikke unner min aller verste fiende å oppleve. Men det har gjort meg til den personen som jeg er i dag. Jeg er sterk, og tåler en vinterstorm. Men jeg er samtidig skjør og sårbar. For alle sårene er ikke ferdig grodd. Jeg kommer derfor til å måtte håndtere dette i lang tid fremover. Jeg har heldigvis en god terapeut som hjelper meg gjennom dette. For jeg trenger at noen sier ting til meg fra et annet synspunkt. Noen ganger kommer følelsene som en diger flodbølge, og jeg blir tatt med i dragsuget. Da er det viktig å ha noen erfaringer som tilsier at det finnes en vei tilbake til en trygg hverdag.
Jeg har den stabile basen som hjelper meg videre. Det stedet hvor jeg kan tillate meg selv å være sårbar. Jeg kan våge å kjenne på de følelsene som kommer min vei. Det er ikke alltid så lett på utsiden. Men hjemme er jeg veldig trygg, og der kan jeg slappe skikkelig av. Det var utrolig deilig å få et slikt hjem. Et sted hvor der kun finnes mennesker som vil meg vel. Jeg er utrolig heldig som har fått en ny sjanse i livet mitt. Det gir meg pågangsmot og energi til å stå i alle de følelsene som kommer.
Vi blogges!
