Jeg elsker å drive på med musikk! Det er så mye terapi for meg i musikken. Når jeg synger/spiller, så slutter tankekjøret inni hodet mitt! Da får jeg en veldig god pause fra alt som er vondt og vanskelig. Jeg trenger de pausene veldig sårt. I min hverdag kan det nemlig være veldig mye tankekjør som lager trøbbel for meg. Men når jeg fokuserer på musikken, så tar hjernen ferie. Jeg blir helt oppslukt av takt, tekst og toner. Jeg blir slukt inn i formidlingens kraft. Da er det ikke noe annet som får fokuset mitt. Jeg vil veldig gjerne ha flere konserter fremover. Men nå blir det her i Mandal aller først. Jeg håper at det blir en konsert i løpet av tidlig høst. Jeg har også veldig lyst til å ha julekonsert, men det er usikkert om det blir noe av dette året. Jeg må ta en avgjørelsen etter hvert. Jeg er helt sikker på at musikken skal være en stor del av livet mitt fremover.
Det er noe eget med musikk! Jeg har et talent som er evig takknemlig for. Det er noe eget når jeg kjenner at stemmen bærer, og jeg kan mestre musikken. Da er jeg så glad, og jeg svever inn i min egen boble. Jeg er ikke redd når jeg står på scenen. For jeg vet at musikken sitter i sjelen min, og jeg kan formidle fra hjertet mitt. Der ligger veldig mye øving bak hver opptreden. Det kommer ikke av seg selv, Men på et tidspunkt så kommer tryggheten, og da kan jeg synge for en fullsatt sal og bare nyte hvert sekund! Etter hvert som jeg har vært med på musikkterapi her i Mandal, så har virkelig min selvtillit vokst. For jeg blir kastet inn i ulike sjangrer, og opplever mestring på helt uventede nivåer! Det er noe eget når man plutselig skal synge klassikere fra for eksempel Whitney Houston, og så går det faktisk veldig bra! Da blir jeg overasket og stolt!
Jeg kommer tilbake med mer informasjon når ting er avklart! Men jeg håper inderlig at der vil skje spennende ting i løpet av høsten. Jeg føler meg veldig klar, og er sikker på at det vil bli veldig bra. Det er veldig viktig for meg å kunne drive på med musikken når mange vonde prosesser skal løses på samme tid. Da vet jeg at hjernen min vil få nok pusterom til å mestre hverdagen!
Vi blogges!