Jeg en flink pike som virkelig ønsker å bidra i samfunnet. Jeg gjør det på min egen måte gjennom formidling. Det har blitt viktig for meg å lytte mer til min egen kropp. Jeg gir meg derfor mer fri nå enn tidligere. Jeg er syk, og jeg kan ikke bare glemme det. Min kropp sier kraftig ifra iblant, og jeg ønsker ikke å pushe grensene mine så fryktelig mye hele tiden. Jeg har derfor redusert til ett innlegg på bloggen per dag, og jeg lager video når jeg har lyst. Det skal ikke bli noen tvang over disse tingene. Jeg skal jobbe med dette fordi jeg synes det er kjekt og verdifullt. Når man hele tiden presser seg selv fremover, så blir det vondt for helsen etter hvert. Jeg har blitt mye flinkere til å lytte på kroppen min. Det er ikke vits i å gå på smeller. Nå forsøker jeg å stoppe i tide.
Familien min trenger meg. De er det som er aller viktigst for meg. Jeg må vite med meg selv at jeg har vært tilstede. Så for meg er det viktig å prioritere riktig. Jeg har delegert mer over til andre mennesker, og er derfor mer tilstede her hjemme. Jeg er fortsatt aktiv, men hjemmet er min base. Her kan jeg jobbe med formidling fra stuen. Det passer meg perfekt, og jeg trives med denne løsningen. Jeg har ikke behov for å ha et eget kontor et annet sted. Ungene holder seg aktive selv, og har likevel mamma her hjemme. Det er viktig for meg å lufte meg iblant. Jeg trenger nye impulser, og må være sosial. Det er derfor ekstra viktig for meg å delta på musikkterapi to ganger per uke. Musikk er en del av jobben min fremover, og må holdes vedlike. Jeg er svært heldig som har kommet godt i gang med musikken igjen.
Det er blitt veldig viktig meg å ta pauser. Jeg måtte erkjenne overfor meg selv at kroppen min ikke tåler hardt press over tid. Jeg kan holde foredrag og konserter, men må ha god tid til å restituere meg etterpå. Det er en viktig lærdom som jeg tar med meg videre i livet. Jeg vil nemlig ha formidling som jobb i fremtiden, og da må kroppen være med meg. Jeg kan ikke behandle kroppen min dårlig, og så forvente at den skal makte presset. Jeg har mange drømmer som jeg vil oppnå i fremtiden. Da må jeg ta små steg om gangen, og være tålmodig.
Vi blogges!
