Alle mennesker forandrer seg gjennom livet. Det er noe som alle vet. Jeg har også visst det. Men jeg kjenner stadig på mange følelser og tanker rundt det temaet. For jeg har endret meg veldig mye den siste tiden, og det er noen ganger vanskelig å henge med i svingene på innsiden. Jeg føler meg bra, det er ikke det som er utfordringen min. Jeg er glad for de endringene som har kommet. Men noen ganger blir jeg sittende og tenke. For hvem er jeg egentlig nå? Jeg føler liksom at det tar tid for meg å lande i min egen kropp. Jeg må på en måte finne meg selv igjen, og det tar faktisk ganske lang tid. Jeg er positiv. Det har gjort meg godt å få denne utviklingen. Men jeg er liksom ikke helt på plass enda. Jeg kjenner på hele meg at prosessene ikke er ferdige.
Helt ferdige blir vi nok aldri. Man skal ha en viss endring i livet. Og jeg vet av erfaring at man ikke kan forutse alt som vil skje i livet. Jeg har bare en merkelig følelse inni meg iblant. Det er liksom ikke helt plassert. Jeg liker det jeg ser i speilet, men fortsatt litt usikker på hvem dette er. Jeg må selv bli kjent med meg selv på nytt. Jeg har samme personlighet. Men det har blitt mange endringer rundt meg og inni meg. Man blir mer voksen. Jeg har blitt mer feminin. Det er jeg som velger veien min selv. Det føles godt og merkelig på samme tid. Jeg er kanskje en person som trenger lang tid på å lande skikkelig i meg selv. Men jeg er på riktig vei. Det er det ikke noen tvil om.
For første gang kan jeg si at jeg virkelig føler meg vakker. Det er en ny ting for meg, og det er faktisk ganske skummelt å si høyt. Jeg er i ferd med å få helt andre følelser i forhold til min egen kropp. Jeg er ikke så sint på den lenger. Det er en annen ro over meg nå. Nå lager jeg video, og har godtatt at min kropp er som den er. Jeg må forsøke å være venn med kroppen min, og ikke min verste fiende. Jeg har på mange måter hatt en godkjenningsprosess med meg selv. Jeg har kommet langt, men er ikke helt i mål enda. Jeg forsøker å finne min plass i samfunnet. Og jeg vil så gjerne finne en vei som fører meg til et godt sted. For det fortjener både jeg og familien min.
Vi blogges!