Det føles helt uvirkelig, men det er et faktum. I dag skal vår eldste sønn konfirmeres i Mandal kirke. Vi gleder oss veldig mye til å feire denne store dagen sammen med vår familie. Det er så rart å se at min gutt har blitt så stor allerede. Men jeg skal ikke skrive så mye mer klissete her. Det skal bli godt å komme i gang med denne store dagen. Alt ligger til rette for at det skal bli en veldig fin dag. Jeg skal forsøke å ikke være så altfor sentimental. Men jeg kjenner at det kommer til å bli vanskelig. Jeg har så mange følelser inni meg. Men aller mest så er jeg uendelig en uendelig stolt mamma. Jeg har vært i veldig mange konfirmasjoner. Det er ganske så merkelig at nå er det vårt barn som skal feires.
Jeg må bare innse at de vokser til. Det er en fin ting, og jeg er veldig glad for det. Hver alder har sin egen sjarm. Det er i hvert fall helt sant. Jeg gleder meg til å se hva som ligger foran oss. Det er ganske mye som skal avgjøres fremover med tanke på skolevalg og utdanning. Men vi tar et steg om gangen. Det er det som fungerer best for oss alle sammen. Vi skal kose oss masse med god mat, kaker og taler. Jeg både håper og tror at denne dagen vil bli et fint minne for vår konfirmant og resten av familien. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg fikk bli mamma til mine gutter. Det er noen år siden jeg fikk dem i armene for første gang. Men jeg kommer aldri til å glemme den følelsen som fylte kropp og sjel. Endelig ble jeg mamma! Det er det aller beste som har skjedd i livet mitt.
Så nå flagger vi for gutten vår, og er klare for en fin fest! Jeg gleder meg veldig, og forsøker å holde koken hele dagen! Dette blir spennende for både barn og voksne. Nå er det en stor milepæl i dag! I morgen venter en ny dag på oss. Vi skal fortsette med å støtte, hjelpe. motivere og veilede barna våre fremover i livet. Det er den viktigste oppgaven som finnes!
Vi blogges!