Tårene kommer så fort…


Licensed from: Alexas_Fotos pixabay.com 

Jeg bærer på veldig mange såre minner. Det husker kroppen min altfor godt. Noen ganger må jeg snakke om det. Da kommer tårene så altfor fort. Det er noe som jeg ikke liker særlig godt. For det er så mye med gråt som jeg føler er svakhetstegn. Men så vet jeg jo at det egentlig er bra å få ut følelsene våre. Jeg merker at noe har skjedd inni meg. Jeg klarer ikke å holde alt stengt inne lenger. Det er på tide å slippe ut litt av den sorgen som jeg faktisk bærer med meg i livet. For noen minner kan ikke viskes ut. Sånn er bare livet mitt, og jeg må leve med det på best mulig måte. Det er godt å kjenne på de trygge rammene som holder meg i fokus. Da er jeg sterk nok til å takle de prosessene som nå er i gang inni meg. Det er merkelig hvordan vi er skrudd sammen. Det er først nå kroppen min tenker at jeg er sterk nok til å slippe ut det som er vondt og sårt.


Licensed from: vicart26 pixabay.com 

Det er ikke enkelt for dere å forstå. For jeg burde jo bare være lykkelig, og ikke tenke mer over fortiden min. Men det er ikke sånn vi er skrudd sammen. Traumer gir dype skader, og jeg er dessverre rammet av dem. Det kan jeg ikke rømme fra lenger. Nå er det derfor veldig viktig for meg å komme meg gjennom det som behøves nå. For jeg vil leve livet mitt her og nå! Det er ikke slik jeg ønsker å ha det i min hverdag. Men terapien vil hjelpe meg gjennom det, og gjøre meg enda sterkere. Det er min trøst når alt føles tungt og vanskelig. Jeg gjemmer det vonde så langt vekk som jeg kan klare. For ingen skal ta i fra meg det gode livet som jeg lever her og nå. Men så er det bare sånn at ting må ta sin tid. Det er ikke så enkelt som mange vil ha det til. Jeg unner ikke noen å ha det vondt. Og jeg vil så gjerne gi meg selv en god fremtid sammen med familien min.


Licensed from: happymom33 pixabay.com 

Dager kommer, og dager går. Et steg videre hver eneste dag. Iblant snubler vi litt, og må komme oss opp på beina igjen. Sånn er livet. Men jeg føler meg trygg på at det vil bli enda bedre etter hvert. Jeg må bare la tiden få jobbe for meg. La tårene få komme ut iblant, og la sårene få gro skikkelig. Da kommer jeg til å være en meget sterk kvinne. Jeg gleder meg til å vise verden at nå er jeg klar!

Vi blogges!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg