Det hender ganske ofte at jeg kjenner på en tristhet inni meg. For jeg liker ikke at jeg på mange måter er litt annerledes. Jeg vil veldig gjerne klare like mye som andre personer i min alder. Det er viktig for meg å mestre hverdagen min. Noen ganger klarer jeg ikke å håndtere alt, og da kommer tungsinnet krypende tilbake. Når man ikke kan jobbe slik som man ønsker, eller ikke klarer å delta på ting fordi angst og smerter ødelegger. Da klarer jeg ikke alltid å være like smilende og glad. Det er ikke så mye jeg kan gjøre. Jeg må rett og slett akseptere min egen situasjon. For jeg har veldig mye å være takknemlig for også. Det er likevel lov å ha dager hvor man skulle ønske at mange ting var annerledes.
Jeg vil veldig gjerne være glad i meg selv, og i livet mitt. Det er noe som jeg virkelig jobber hardt for å oppnå. Der er mye som er svært spennende og positivt. Når jeg fokuserer på det, så klarer jeg utrolig mye mer. Da føler jeg meg sterk og i ganske god form mentalt sett. Det er mye som jeg drømmer om i livet. Jeg kommer til å oppnå mer enn jeg vet om i dag. For jeg gir meg ikke så lett. Det finnes nemlig mange gode ting som dukker når opp når man må leve litt annerledes. Jeg prøver å sette fokuset på de tingene, og finne den beste veien for livet mitt. Å leve med revmatiske sykdommer kan lett sette noen begrensninger som frustrerer meg. Men jeg kan ikke la meg knekke av det.
Vi må alle sammen finne hver vår vei gjennom livet. Det er ikke noe som er en fasit på livet. Jeg har valgt min egen vei. Det kan noen ganger være vanskelig. Men jeg vet med sikkerhet at det er riktig for meg. Jeg kan ikke være noen andre. Det er helt sikkert mange meninger om mine valg. Men jeg vet at nå er det riktig for meg å satse på eget firma. Jeg kommer til å være meg selv, og jobbe så mye som jeg kan få til med min helse!
Vi blogges!
