Det er bare å erkjenne det først som sist! jeg har blitt en skikkelig jåledukke! Jeg vet jeg har skrevet om dette her før. Men det er ganske merkelig for meg å følge min egen utvikling på dette området her. For det er så fjernt i fra slik det har vært før. Nå er det blitt kjempeviktig å finne den beste neglelakken, eller den rødeste leppestiften. Jeg tenker på antrekk flere dager i forveien. Det er gjennomtenkt fra a til å ganske mange ganger. Jeg blir noen ganger veldig skremt av meg selv. Det er ikke negativt. men jeg sliter litt med å henge helt med fortsatt. Det er som om ett eller annet har våknet inni meg. Jeg koser meg glugg i hjel dersom jeg har muligheten til å shoppe litt.
Jeg må flire litt av meg selv. Men samtidig så er det alvor også i det. For det skremmer meg hvor mye som har vært fortrengt inni meg. Nå er jeg endelig så trygg på meg selv at jeg våger å slippe meg løs. Jeg blir litt trist når jeg tenker på det. Min fortid har vært vanskelig på så mange vis. Det ligger dypt i sjelen min, og det er en befriende følelse å endelig være meg. Jeg har ikke presset det frem. Det har egentlig kommet gradvis frem av seg selv. Jeg var faktis livredd første gangen jeg forlot huset mitt med en fargerik leppestift på. Nå er det en selvfølge for meg. Jeg våger å være meg selv, og elsker å sjokkere litt! Noen vil si at jeg blomstrer sent. Jeg vet ikke hva som er det beste beskrivelsen av meg selv.
Det er deilig å gjøre som man vil! Jeg har mine egne grenser, og det fungerer veldig fint. Jeg er heldig som har en ektemann som elsker meg uansett. Han falt for meg da jeg ikke var særlig flink med eget velvære. Han ble glad i meg slik som jeg var der og da. Det er betryggende for meg å vite. For han støtter meg, og synes det er kjekt at jeg pynter meg i hverdagen! Mine nærmeste ser at det hjelper meg! Jeg koser meg!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Youtube og Instagram!