I dag har min eldste sønn bursdag. Tenk at han faktisk fyller 15 år akkurat i dag. Hvert eneste år er jeg like takknemlig for nok et år som mamma. Og hjertet mitt blir fylt opp med så uendelig sterke følelser. Mine tanker går nemlig til mammaen som fødte ham. Som bar gutten inn i livet. Og som gav meg muligheten til å være mammaen hans for alltid. Tårene mine triller mens jeg skriver. For det er så enormt stort for meg. Jeg hadde drømt så lenge om å få bli mamma. Så kom akkurat denne lille gutten min vei. Det er noe som bare er bestemt et eller annet sted. At det skulle bli akkurat oss. Jeg har aldri møtt denne kvinnen, men jeg kjenner at jeg er glad i henne. Jeg bryr meg om henne, og jeg tenker på henne. For hun husker også garantert at denne dagen fødte hun en sønn. Og hun har ham ikke hos seg selv, og vet ikke hvor han er.
Å være adoptiv mamma er stort. Men i hverdagen føler jeg meg bare som mamma. For jeg tok barna inn i hjertet mitt i første sekundet jeg så bildet. Sånn er det bare, og jeg elsker dem så inderlig høyt. Jeg kan iblant glemme ut at barna kommer fra et annet land, og at jeg ikke har båret dem frem selv. For vi er en familie, og vi henger sammen. Men jeg har slike dager som i dag. Når hjertet mitt fylles opp av stolthet og glede. Nok et år har gått, og vi har en liten mann i huset vårt. Det er mange ting som forandres i årene som kommer. Men jeg er likevel mamma, og der finnes en mamma til i et annet land. Vi har snakket åpent om dette hjemme hos oss fra første dag. Det er noe som er viktig for både små og store. Jeg skjermer ungene på mine plattformer, men jeg kan ikke legge skjul på de følelsene som hører til mamma kjærligheten. Det er så utrolig spennende å følge de små i gjennom livets oppturer og nedturer.
Det er jeg som får følge dem i hverdagen. Vi deler gledene og sorgene. Jeg er en hønemor, og ungene klager iblant. Men jeg vet at det ikke stikker så dypt. For vi trenger kjærligheten og omsorgen. Jeg er så uendelig takknemlig for at livet førte meg og sønnene våre sammen. Det er noe som føles helt riktig, og som en ubeskrivelig stor gave. Jeg sender varme tanker til mammaen. For hun var med å skape et nydelig barn. Jeg har fått ansvaret. Det er noe som jeg tar på høyt alvor. I huset vårt fokuserer vi på trygge rammer, masse kjærlighet og humor. Det er en spennende reise for oss alle sammen. Og i hjertet mitt sender jeg en stor TAKK til kvinnen som bar ham inn i livet!
Vi blogges!
Følg gjerne WeLG Foredrag på Youtube og Instagram!
