hits

Blogg

Jeg bevilger meg mer fri!

Jeg en flink pike som virkelig ønsker å bidra i samfunnet. Jeg gjør det på min egen måte gjennom formidling. Det har blitt viktig for meg å lytte mer til min egen kropp. Jeg gir meg derfor mer fri nå enn tidligere. Jeg er syk, og jeg kan ikke bare glemme det. Min kropp sier kraftig ifra iblant, og jeg ønsker ikke å pushe grensene mine så fryktelig mye hele tiden. Jeg har derfor redusert til ett innlegg på bloggen per dag, og jeg lager video når jeg har lyst. Det skal ikke bli noen tvang over disse tingene. Jeg skal jobbe med dette fordi jeg synes det er kjekt og verdifullt. Når man hele tiden presser seg selv fremover, så blir det vondt for helsen etter hvert. Jeg har blitt mye flinkere til å lytte på kroppen min. Det er ikke vits i å gå på smeller. Nå forsøker jeg å stoppe i tide.

Familien min trenger meg. De er det som er aller viktigst for meg. Jeg må vite med meg selv at jeg har vært tilstede. Så for meg er det viktig å prioritere riktig. Jeg har delegert mer over til andre mennesker, og er derfor mer tilstede her hjemme. Jeg er fortsatt aktiv, men hjemmet er min base. Her kan jeg jobbe med formidling fra stuen. Det passer meg perfekt, og jeg trives med denne løsningen. Jeg har ikke behov for å ha et eget kontor et annet sted. Ungene holder seg aktive selv, og har likevel mamma her hjemme. Det er viktig for meg å lufte meg iblant. Jeg trenger nye impulser, og må være sosial. Det er derfor ekstra viktig for meg å delta på musikkterapi to ganger per uke. Musikk er en del av jobben min fremover, og må holdes vedlike. Jeg er svært heldig som har kommet godt i gang med musikken igjen.

Det er blitt veldig viktig meg å ta pauser. Jeg måtte erkjenne overfor meg selv at kroppen min ikke tåler hardt press over tid. Jeg kan holde foredrag og konserter, men må ha god tid til å restituere meg etterpå. Det er en viktig lærdom som jeg tar med meg videre i livet. Jeg vil nemlig ha formidling som jobb i fremtiden, og da må kroppen være med meg. Jeg kan ikke behandle kroppen min dårlig, og så forvente at den skal makte presset. Jeg har mange drømmer som jeg vil oppnå i fremtiden. Da må jeg ta små steg om gangen, og være tålmodig.

Vi blogges!

Jeg bare måtte gråte litt...

 

Jeg forsøker å bli flinkere til å slippe ut tårene. Det har nemlig blitt slik at jeg alltid prøver å være så fryktelig sterk hele tiden. Da jager jeg vekk tårene veldig fort. Men i terapien har vi kommet frem til at jeg må la tårene slippe ut. Ikke hele tiden, men iblant. I dag kjente jeg det i magen da jeg våknet. Her skjer ting på privaten som ikke alltid er så enkle å takle. Jeg kjente at jeg var både trist og motløs. Men jeg kom meg i gang med dagen. Jeg kjørte på som vanlig. Men så kom plutselig trangen til å gråte. Så da jeg stod i dusjen, så lot jeg bare tårene få trille nedover kinnene mine. Det var ikke noen som kunne se eller høre meg der. Jeg var alene, og følelsene mine ble så sterke. I begynnelsen var jeg redd. For når jeg gråter så føler jeg meg så inderlig svak og sårbar. Men jeg holdt hodet kaldt, og lot tårene få komme ut. 

Det var på tide. Jeg merket nemlig en lettelse etter bare noen minutter. For vi må tømme den tåretanken iblant. Jeg har alltid vært et følelsesmenneske, så det er kanskje litt merkelig at jeg sliter med å gråte. Men jeg er så livredd for å bli svak. Jeg tillater ikke meg selv å kjenne skikkelig etter. Det er noe som jeg må jobbe med fremover, og som virkelig er krevende for meg å gå gjennom. Da jeg brøt fullstendig sammen i 2014, så skjedde der nemlig noe som skadet meg ytterligere. Jeg måtte nemlig kjempe for andre enn meg selv da jeg var aller lengst nede. Samfunnet er nemlig slik at en forelder ikke skal bli psykisk utbrent. Da må man i full fart komme seg på beina slik at man får fred til å være en familie. Det føles veldig vondt og skremmende for meg. Så derfor er jeg livredd for å falle sammen. Jeg føler at jeg må være sterk hele tiden, og alltid ligge i forkant med alt. Det sier seg selv at det ikke går i lengden.

Nå har jeg tatt hull på denne byllen i terapien. Det føles veldig hardt og skremmende for meg. Men samtidig så har jeg forstått hvorfor jeg reagerer slik som jeg gjør. Nå har jeg erkjent overfor meg selv hva som egentlig er grunnen til min redsel. Vi har det trygt og godt her i Mandal, og der er ikke noen farer som truer oss lenger. Men jeg er likevel i alarmberedskap hele tiden. For jeg har opplevd det så nært på kroppen min da jeg allerede var nede for telling. Jeg kjemper derfor enda for å bli sikker på at jeg er god nok. Jeg håper inderlig at terapien kan hjelpe meg til å bli litt mer avslappet. Jeg må senke ned skuldrene iblant, og bare være meg. Jeg trenger så inderlig de pusterommene hvor jeg kun er Wenche.

Vi blogges!

Jeg har behov for å pynte meg i hverdagen!

Jeg liker å pynte meg litt i hverdagen min. Da føler jeg at dagen virkelig er i gang, og jeg blir aktivert på en positiv måte. Jeg har dager hvor koseklær og null sminke er riktig. Men stort sett så ønsker jeg å gjøre en innsats for å føle meg bedre. Det handler om å lytte til seg selv ,og sine egne behov. Jeg merker veldig forskjell på meg selv. Jeg kan trenger noen dager hvor jeg bare lader batteriene hjemme, og da slapper jeg fullstendig av. Da betyr ikke fine klær og sminke så veldig mye. Men når jeg skal ha oppgaver i offentligheten eller har andre aktiviteter, så liker jeg å se bra ut. Jeg koser meg veldig med sminke, klær, sko og hårpynt. Det har blitt en egen hobby som jeg har det kjekt med. Jeg vet at det kanskje er en ganske stor forandring, men jeg liker det veldig godt selv. Heldigvis så heier mannen min på meg, og støtter meg!

Hverdagen kan inneholde en del tøffe runder for min del. Da er det ekstra viktig at jeg tar godt vare på meg selv. Det betyr også at jeg må være bevisst på hvordan jeg steller meg selv, og hva som egentlig gjør meg godt. Jeg har sykdommer som virkelig kan sette meg ut iblant. Men jeg vil se meg selv i speilet, og se en flott kvinne. Jeg vil ikke bare være en pasient. Noen dager makter jeg ikke annet en å være på sofaen. Men stort sett så kommer jeg meg i gang med dagen, og gjennomfører mine planer. Det er mange ting som kan gi oss positiv energi. For meg så handler det om å gjøre dagen min best mulig hver eneste dag. Da har jeg lært meg noen rutiner som fungerer fint for min del. Jeg vet nemlig at dersom jeg holder meg til planen, så fungerer jeg aller best. Det er kanskje små ting, men jeg trenger det i min hverdag.

Jeg vil være fin, men også komfortabel. Det kan ikke nytte å ergre seg over kroppsfasong eller ekstra kilo. Man må gjøre det beste ut av dagens situasjon. Være glad i seg selv fra starten av. Jeg har vært mye snillere mot meg selv de siste månedene. Jeg snakker meg selv opp istedenfor ned. Det har skjedd en del endringer med meg etter at jeg endret på det. Nå våger jeg å være meg selv, og ha min egen stil. Jeg er ikke så engstelig for andres reaksjoner lenger. Jeg kan ikke la andre mennesker få bestemme hva som passer for meg. Jeg har min kropp og mitt utseende. Jeg vil være glad i meg selv, og jeg skal kose meg fremover.

Vi blogges!

Jeg elsker farger!


Licensed from: violetta pixabay.com 

Jeg har blitt veldig glad i farger! Det er mange ting som har forandret seg i mitt liv det siste året. Og en av de tingene er at jeg elsker å bruke klær i sterke farger. Det har kommet en del nytt inn i min garderobe det siste året. Jeg er blitt veldig glad i hårbøyler i ulike farger og mønster. Det er rett og slett blitt veldig viktig for meg å føle meg fin. Jeg sminker meg, og er ikke lenger redd for å bruke en knallrød leppestift. For meg så handlet det om å få en trygghet på plass inni meg aller først. Så kunne forandringene komme gradvis på den ytre biten. Når jeg ser tilbake på bilder, så blir jeg faktisk litt sjokkert over endringene. Det er da man virkelig ser utviklingen. Jeg er sikker på at det er en positiv utvikling. Det tar lenger tid å stelle seg hver eneste dag. Men så blir jeg glad og fornøyd når det er gjort. Min dag blir så uendelig mye bedre når sminken , håret og klærne er på plass!


Licensed from: Hans pixabay.com

Jeg har blitt veldig glad i både rosa og rødt. Det er ikke lenger så skremmende. Jeg matcher antrekkene mine, og jeg elsker å dulle med det. Faktisk så føler jeg meg endelig skikkelig feminin. Det har vært et ganske vanskelig område for meg. Jeg har liksom bare gjemt bort kroppen min i andre stiler. Jeg har hatt perioder hvor jeg forsøkte meg på ulike stiler. Men det er først nå jeg virkelig føler at det sitter på plass. Jeg har tenkt å kose meg med dette fremover. Det gjør meg så godt, og jeg føler meg endelig fin. Det har vært mange tunge stunder, og jeg skal derfor nyte de gode stundene litt ekstra. Det kommer til å bli mye farger fremover. Jeg har bestilt ganske mange hårbøyler nå. Jeg fant nemlig ut at jeg kunne få dem til 10-15 kr stk. Sånn er det i dag når man kan bestille så mangt på internett. Jeg gleder meg som et lite barn til å style de ulike antrekkene, og hårbøylene blir en viktig del av min stil fremover. Jeg elsker håret mitt, og gleder meg til det blir enda lenger.

Jeg håper at Dere liker stilen min! Det er mange ting som hjelper på ens egen selvfølelse. For meg har det blitt en fin ting å holde på med klær, sminke, sko og hår. Jeg finner stadig vekk nye sider ved meg selv. Jeg synes selv at det er veldig spennende. Man kan ikke bli sittende fast i gamle mønster. Jeg har funnet en interesse som virkelig gjør meg glad! 

Vi blogges!

Jeg fikk pusteproblemer!


Licensed from: Free-Photos pixabay.com 

For noen uker siden deltok jeg på et sommer arrangement her i Mandal. Og det går vanligvis helt fint for meg. Men det hadde vært en veldig travel dag, og jeg merket på meg selv at jeg var litt urolig inni meg da jeg dro ned dit. Jeg tenkte med meg selv at det kommer til å gå over. Men jeg tok dessverre inderlig feil. Jeg fikk store problemer med angst og uro. Jeg forsøkte å finne roen sammen med venner som jeg er trygge på. De merket at jeg ikke var helt meg selv. Og faktisk så kommenterte en av dem allerede ved ankomsten at jeg slet med pusten min. Jeg forsøkte å henge med så godt som mulig. Vi fikk mat, og jeg tenkte at nå blir det sikkert bedre bare jeg får i meg mat. Jeg spiste godt, men så ble det bare enda verre. Jeg bestemte meg for å trekke meg litt tilbake, for å få ro til å finne mitt indre pusteanker. Jeg kunne nemlig kjenne at jeg slet med å puste skikkelig ned i magen.


Licensed from: 1475341 pixabay.com 

Det ble ikke noe bedre da jeg gikk der for meg selv. Jeg kjente at det var rett før jeg ville begynne å hyperventilere. Da innså jeg at det var på tide å avbryte, og rett og slett komme seg hjem til den trygge basen min. Det føltes som et skikkelig nederlag da jeg måtte gi meg. Og jeg gråt da venninnen min gav meg en klem før jeg dro. På vei tilbake til bilen min rant tårene nedover kinnene mine mens jeg pustet kjapt og hardt. Jeg måtte jobbe så hardt for å få kontroll over pusten. det var forferdelig skummelt, og jeg har ikke opplevd det sånn før. Men der kom altså et skikkelig stort angstanfall denne dagen. Jeg satt helt rolig noen minutter i bilen. Jeg måtte ha kontroll over pusten før jeg kunne kjøre hjem. Der og da så føltes det som om jeg hadde tapt kampen mot angsten. Jeg ble skikkelig lei meg selv om jeg vet det var riktig beslutning å bare dra hjem.


Licensed from: Free-Photos pixabay.com 

Vel hjemme fikk jeg roet meg ned. Men det tok veldig lang tid, og jeg var lei meg. Dagen etterpå var også veldig tung å komme seg gjennom. Men så har det gått sakte fremover igjen. Men det var skikkelig skummelt å oppleve det så sterkt. Det var nummeret før jeg fikk skikkelig pustetrøbbel i all offentlighet. Jeg må ta enda mer hensyn til helsen min. Det er ikke noe annet som hjelper. 

Vi blogges!

Jeg formidler åpent og ærlig!


Licensed from: Alexas_Fotos pixabay.com 

Jeg bestemte meg veldig tidlig for å formidle helt åpent og ærlig. Jeg visste at der ville komme reaksjoner. Å snakke åpent om psykiske utfordringer er vågalt. Man lar omverdenen få et innblikk i sine innerste tanker og følelser. Det har vært litt vanskelig i perioder å være meg. Men for det aller meste så har det gått veldig fint.  Jeg har hatt et behov for å kunne formidle noen av mine opplevelser, og mine tanker rundt det. Så velger jeg å ha en del private grenser som jeg ikke overskrider. Jeg har heldigvis tenkt veldig nøye gjennom det fra starten av. Men jeg kan ikke gjøre annet enn å snakke åpent og ærlig om mitt liv. Det er slik jeg er som person, og jeg har min historie. Man kan ikke dele absolutt alt med offentligheten. Men det er mulig å balansere på en fin måte. Jeg står inne for alt som er skrevet her på bloggen. Jeg angrer ikke på noen innlegg, og det er godt for meg å kunne tenke på.


Licensed from: geralt pixabay.com 

Når jeg holder foredrag, så snakker jeg fra hjertet mitt. Jeg bruker mine personlige erfaringer for å hjelpe andre mennesker. Det er til tider veldig nært og sterkt for meg. Jeg vet også at det trigger følelser hos de som er tilstede. Men jeg har en åpen dialog, og jeg vet at min sannhet må få komme frem i lyset. For det er viktige temaer som jeg tar opp i mine foredrag. Når jeg velger sanger til mine konserter, så er det de sangene som har hjulpet meg gjennom livet. Da blir det også naturlig for meg å dele litt rundt hver enkelt sang. Jeg bruker musikk som terapi, og det ønsker jeg å vise mitt publikum. Da får tekst og musikk et dypere innhold. Jeg har sett mange som gråter mens jeg synger. Det trenger ikke være av sorg. Men musikken treffer en nerve inni den enkelte, og der settes i gang ulike prosesser der og da.


Licensed from: FelixMittermeier pixabay.com 

Jeg har fått svært gode tilbakemeldinger. Det gjør meg glad. For det forteller meg at min formidling når frem til mitt publikum. Jeg vet at det tar lang tid å få dette som en jobb. Men jeg er villig til å forsøke, og så får tiden vise hvordan vi ender opp!

Vi blogges!

Tungt å komme i gang!


Licensed from: Pitsch pixabay.com 

Jeg har merket meg at det mange ganger er vanskelig å komme i gang med dagens gjøremål. Man har kanskje sovet litt dårlig, eller så står man rett og slett opp på feil fot. Da må jeg som regel ta meg sammen. Nullstille dagen, og forsøke å starte den på nytt igjen. Jeg kan ikke fordra når hele formiddagen går i vasken fordi jeg har vært altfor sløv. Da blir jeg ganske sint på meg selv iblant. Men vi er bare mennesker, og noen dager er verre enn andre. Det er både og med ferie når det kommer til rutiner. Det er så altfor fort gjort å havne inn i feil mønster. Man har ikke det samme behovet for å stå opp så tidlig, og da sklir det veldig fort ut for min del. Jeg forsøker derfor å ha et fast tidspunkt hvor jeg skal vekkes om morgenen. Det er litt senere enn ellers i året, men likevel ganske ok tidspunkt.


Licensed from: ivanovgood pixabay.com 

Det handler ofte om at man bare må starte et sted. Komme seg i gang med rutinene, og da kommer det meste av seg selv. Jeg har mine ting som jeg liker å få unnagjort på formiddagen når det kommer til blogg og YouTube. Så kan jeg slappe helt av resten av dagen uten å tenke mer på det. Jeg er derfor ganske strukturert når det kommer til dette, og følger en oppsatt publiseringsplan. Jeg ligger langt foran skjemaet når det kommer til bloggen, og så lager jeg filmer de dagene hvor jeg har lyst og overskudd. Det er kjekt å holde hjulene i gang, og jeg er nødt til å publisere ofte på YouTube for å komme inn å det markedet ordentlig. Jeg er glad for at jeg liker å holde meg aktiv. Det hjelper nemlig veldig mye på psyken min. Det er ikke så veldig bra for meg å kun slappe av hele dagen. Jeg trenger å være kreativ, og ha et positivt fokus i hverdagen min.


Licensed from: sianbuckler pixabay.com 

Jeg vet at noen dager så vil det bare ikke fungere samme hva jeg gjør. Da lar jeg kropp og sjel få hvile i fred og ro. Noen ganger må man bare lytte til kroppen, og ta en velfortjent pause. Jeg har ikke noen andre som bestemmer over meg når det kommer til WeLG Foredrag. Så jeg er min egen sjef, og kan velge selv når jeg trenger en pause. Akkurat det er veldig deilig. Jeg kan være veldig streng mot meg selv i perioder, men jeg har også blitt en bedre venn med meg selv.

Vi blogges!

Lytt til Deg selv!


Licensed from: pixel2013 pixabay.com 

Det er veldig viktig å lytte. Men man kan ikke bare lytte på det andre sier. Veldig mange ganger er det faktisk enda mer viktig å lytte til deg selv. Hva sier magefølelsen din? Hvilke valg skal du ta ? Kjennes dette riktig ut, eller er det noe som skurrer veldig? Jeg har blitt mye bedre på å lytte. Det er faktisk en veldig viktig egenskap. Jeg har blitt gradvis tryggere på meg selv, og da er det enklere å lytte til sin egen stemme på en god måte. Vi har alle sammen positive og negative sider. Det er ikke noen som er helt perfekte, eller som alltid gjør alt riktig. Men vi må våge å lytte til vår egen magefølelse. Jeg har virkelig kommet meg lenger på den prosessen. Nå er jeg faktisk veldig opptatt av å kjenne etter på ordentlig. 


Licensed from: KIMDAEJEUNG pixabay.com 

Jeg tenker meg nøye om før jeg tar et valg. I hvert fall dersom det er noe som påvirker andre enn kun meg selv. Det handler om ansvarsfølelse, og jeg kjenner sterkt på den i forhold til familien min. Jeg vil alltid sette dem aller først, og de betyr alt for meg. Men jeg trenger frihet til å kunne gjøre det jeg ønsker. Så da må man tenke nøye over sine valg, og lytte litt ekstra til hva som skjer inni deg. Det er ikke alltid at jeg velger riktig. Men stort sett så går det riktig vei med meg nå. Det handler om veldig mange tin. Livet har endret seg betraktelig, og jeg kan se mitt eget liv fra mange kanter. Jeg har fått en stor og dyp selvinnsikt siden jeg har gått i terapi siden 2010. Det begynner å bli noen år for å si det slik. 


Licensed from: KIMDAEJEUNG pixabay.com 

Våg å lytte mer på deg selv! Vær mer bevisst på hva som foregår inni deg, og hva som skjer når du tar et valg. Får du en god følelse i kroppen, eller sprer det seg en uggen stemning i magen din? Føler du deg sikker på avgjørelsen, eller er det fortsatt vanskelig for deg? Ta noen steg tilbake, og bruk mer tid dersom du trenger det. Og så er det ikke noen skam å snu! Jeg har tatt noen dårlige valg i livet mitt som fikk veldig store konsekvenser. Det må jeg bære med meg resten av livet. Men jeg har også valgt å endre livet mitt. Det var faktisk det aller viktigste jeg noen gang har bestemt meg for. 

Livet handler om valg. Noen ganger treffer man midt i blinken. Mens noen ganger bommer man kraftig. Sånn er bare livet.

Vi blogges!

Jeg føler meg rakere i ryggen!

Jeg har merket en endring i meg selv den siste tiden. Jeg har en annen kroppsholdning. Jeg ser ikke så mye ned lenger når jeg går på gaten. Det er liksom ikke noe som jeg skjemmes over lenger. Jeg våger å kle meg opp, og jeg liker å pynte meg litt i hverdagen. Det gjør noe med meg. Jeg føler meg tryggere og finere. Det handler aller mest om hva som skjer på innsiden. Jeg kan ha mange fin klær. Men jeg må ha det godt på innsiden for å kunne bære klærne på en fin måte med riktig holdning. Jeg har på mange måter erkjent overfor meg selv at kroppen min er god nok akkurat slik som den er. Jeg er ikke så veldig redd for størrelsen min lenger. Jeg trenger xl i klær, så ja vel sånn er faktisk livet. Jeg kan likevel føle meg flott selv om jeg er litt stor.

Det har tatt meg veldig mange år å endelig kjenne at det er ok. Nå filmer jeg videoer hvor jeg viser klær som faktisk passer mennesker som har noen kg på kroppen sin. Og jeg skjemmes ikke i det hele tatt. Jeg er som jeg er, og det er mer enn godt nok. Det handler ikke lenger om antall kg. Men det handler om vår egen selvtillit og selvfølelse. Det sitter inni hodet vårt. Jeg forsøker å være en god utgave av meg selv hver eneste dag. Da må jeg faktisk aller først godta meg selv. Jeg kan slite med det noen ganger enda, men stort sett så føler jeg meg fin. Når man liker seg selv, så får man en egen utstråling. Det er rart, men jeg kan faktisk se det selv. Jeg har vokst masse det siste året, og det gjør meg glad.

Vi er unike mennesker alle sammen. Hver og en av oss har sin egen kropp. Ingen er helt like, og ingen er mer perfekt enn andre. Jeg skal leve resten av livet i min kropp, og jeg velger å være venner med den. Da kan jeg kose meg i hverdagen, og blomstre som aldri før! Jeg føler meg trygg på at livet kommer til å bli enda bedre fremover. For jeg skal bruke energien min annerledes enn tidligere. Nå handler det ikke om å kjempe imot kroppen min. Jeg har sluttet fred, og kastet stridsøksen bort!

Sjekk gjerne dagens video på YouTube:

vVi https://youtu.be/N5PwQFanA-c

blogges!

Morgenstellet tar lenger tid!

Før så kunne jeg være klar på 10 minutter om morgenen. Sik er det ikke lenger her i gården. Jammen meg har jeg blitt mye mer opptatt av mitt eget utseende. Men det er etter min mening bare positivt. Jeg koser meg nemlig med å finne klær, og sminke meg i hverdagen min. Det føles godt, og jeg merker at det gir meg en liten drahjelp til å klare resten av dagen. Når jeg skal filme, så føler jeg jo for å være ok sminket. Det handler for meg om å bruke de virkemidlene som jeg faktisk har for å føle meg litt bedre. Jeg jobber så inderlig mye med innsiden, så jeg er ikke redd for at det ytre skal få for stor plass i livet mitt. Det er veldig kjekt å merke at jeg er annerledes. Jeg liker faktisk meg selv bedre nå. Det høres kanskje merkelig ut for deg, men jeg er gladere i meg selv nå. Da blir jeg også mye tryggere på meg selv, og klarer mer.

Det tar tid å stelle seg om morgenen. Men dusj, sminke og hår så bruker meg fort 45 minutter på badet. Det er en stor endring for min del. Men jeg koser meg, og tar gjerne på litt musikk mens jeg steller meg. Da hender det at jeg både synger litt, og tar noen dansetrinn uten å tenke meg om. For meg er det en befriende følelse. Jeg kjenner at det hjelper på mitt humør, og jeg blir på en måte skrudd på. Jeg har snakket med flere kvinner om dette, og alle er enige. Det skjer noe med de fleste når de sminker seg litt, og fikser seg. Jeg har oppdaget en ny hobby, og heldigvis synes min kjære mann at det er kjekt. Jeg bryr meg plutselig om både sminke,smykker, klær, sko og hårpynt. Det er mye på en gang. Men så lenge jeg koser meg, så er det ok for meg. Jeg passer nemlig også på at jeg ikke presser meg selv for hardt når det kommer til dette. 

Jeg tar gjerne en sminkefri dag dersom jeg føler  for det. Men jeg merker at da er jeg ikke så påskudd og selvsikker lenger. Jeg jobber med det, og er veldig bevisst på mine valg. Jeg vil nemlig ha en trygghet innerst i meg selv. Den er i ferd med å komme på plass. Jeg gleder meg til å se hvordan livet mitt vil utvikle seg fremover. 

Vi blogges!

Hvorfor blir jeg aldri helt fornøyd?


Licensed from: TanteTati pixabay.com 

Jeg har altfor høye krav til meg selv. Det er noe som jeg alltid har slitt med. Jeg tror alltid at jeg må prestere bedre enn andre for at jeg skal være god nok. Det er en slitsom sirkel å havne inn i , og svært vanskelig å komme seg ut av igjen. Jeg har hatt det slik helst siden barndommen min. Jeg skulle ikke være dum. En ting var at jeg var stygg. Det hadde veldig mange fortalt meg så mange ganger. Det hadde jeg liksom bare innsett at var riktig. Men ikke en eneste sjel skulle få kalle meg dum i tillegg. Så jeg pugget lekser i alle år. Forsøkte å være så flink som overhodet mulig. Det sier seg selv at når man sliter så veldig sosialt, så vil det gå ut over andre ting også. Men jeg skjønte ikke sammenhengen da. Det tok veldig mange år før jeg innså alvoret i dette problemet. Det er noe som jeg sliter med den dag i dag. Jeg må være veldig bevisst på hva jeg foretar meg, og hvor jeg legger lista.


Licensed from: Schwoaze pixabay.com 

Jeg liker ikke å føle meg sårbar. Så da gjør jeg alt jeg kan for å virke fattet og i kontroll. Jeg er så utadvendt som jeg kan klare. Det blir mange møter og verv som kommer min vei fordi jeg ikke er flink til å si nei. Nå har jeg i voksen alder skjønt hele sammenhengen. Det var en smertefull erkjennelse som jeg stadig bearbeider inni meg. Jeg merker at det er skummelt å skrive om. For jeg vil så inderlig gjerne være et supermenneske som takler alt her i verden. Sannheten er at jeg er sårbar, men likevel sterk. Der finnes mange talenter i denne kroppen. Og det er jeg takknemlig og glad for. Men det åpner også opp mange muligheter hvor jeg føler at jeg må prestere. Da kan man lett havne i feil sirkel igjen. Jeg har jobbet veldig hardt med dette de siste årene. Det er noe som ikke går over av seg selv. Jeg kommer alltid til å måtte passe ekstra på meg selv.


Licensed from: Capri23auto pixabay.com 

Det er bra å ha egne mål i livet! Jeg er derfor veldig motivert for å oppnå nye ting. Men jeg må ta noen forhåndsregler. Jeg skal ikke gjøre det for å blidgjøre andre mennesker, eller for å føle meg god nok. Jeg er nemlig god nok akkurat slik som jeg er her og nå. Det er vanskelig for meg å innse akkurat det. For jeg kan fortsatt høre de stygge ordene fra barndommen og voksenlivet. De ordene som laget dype sår i sjelen, og som gav meg følelsen av å aldri være god nok. Jeg trenger mer terapi og livserfaring for å motbevise de ordene kjenner jeg. Men det kommer seg. Jeg er på riktig vei.

Vi blogges!

Jeg jobber mot et konkret mål!


Licensed from: Free-Photos pixabay.com 

Det er veldig viktig å ha et mål. Når man skal bruke masse tid på et prosjekt, så bør man ha satt seg et mål. Noe som man skal strekke seg etter, og som virkelig gjør at det vil føles som en seier når man når målet sitt. Jeg har begynt med YouTube, og jeg har satt meg mine egne mål. Foreløpig vil jeg holde mine konkrete mål helt for meg selv. Rett og slett fordi jeg ikke gidder å bruke tid på å forklare eller diskutere med folk om det er realistisk eller ikke. Det er nemlig slik at ikke alle mennesker jeg møter har samme tro på min prosjekter som det jeg har. Det er helt normalt, og helt greit for meg. Men jeg vil bruke min energi på det som gir meg vekst. Da kan jeg ikke grave meg ned i andres negativitet. Jeg forsøker heller å fokusere på det som driver meg fremover mot målet mitt. Jeg kan ha en lang vei å gå iblant. Men så er det så kjekt når man faktisk når det målet som har vært så vanskelig.


Licensed from: StockSnap pixabay.com 

Jeg vet hva jeg vil. Det er deilig for meg vite hvor jeg ønsker å komme med kanalen min. Jeg vet også at det kommer til å ta tid. Men jeg har god tid. Det er det som er så greit for min del. Jeg trenger ikke å bli ferdig i morgen! Jeg kan jobbe langsiktig, og bygge en plattform som vil fungere i min hverdag. Da kan jeg se tilbake etter en stund, og vite at jeg har gjort en grundig jobb. Da vil man se at jeg mener alvor, og at jeg virkelig kan få ting til. Jeg er ikke lenger så veldig redd for andres meninger. Det har skjedd så mye rart i mitt liv. Jeg vet at det er på tide å gå for mine egne mål nå. Mange kan stusse over mine valg, men jeg er sikker på min sak. Jeg koser meg glugg i hjel når jeg driver med formidling, blogg og YouTube. Der vil garantert komme dager hvor målet mitt virker veldig fjernt. Men jeg har veldig lyst til å nå dem.


Licensed from: JESHOOTScom pixabay.com 

Jeg vet at det er viktig å produsere mye innhold, og være kreativ. Det blir mye forskjellig som skal prøves ut, og ikke alt vil være like vellykket. Jeg lærer mens jeg jobber, og det vil stadig komme endringer i mine måter å jobbe på. Jeg er i hvert fall veldig motivert for tiden, og det er kjempegøy! Jeg er nok en dame som går mine egne veier på mange ting. Men det er det som er meg!

Vi blogges!

Noen ganger svikter kroppen meg!


Licensed from: MabelAmber pixabay.com 

Jeg har en rekke kroniske sykdommer som lager en del utfordringer i min hverdag. Det er noe som jeg har blitt vant til, og som jeg stort sett takler veldig bra nå. Men det hender i blant at kroppen på en måte svikter meg. Jeg vil så inderlig gjerne klare så mye mer! Det er vondt for meg når smertene hver eneste dag tvinger meg til å noen hvilerunder på sofaen. Jeg makter ikke en hel dag uten å få litt hvile. Dersom jeg har mange avtaler å en dag, så må jeg slenge meg ned på sofaen i de få minuttene jeg kan. Jeg synes det er litt irriterende. For jeg har så mye som jeg har lyst til. Det er litt vanskelig når kroppen min har fått så mange sår som virkelig ikke har grodd skikkelig enda. Alle de psykiske påkjenningene har satt seg i min kropp, og jeg har svært vondt i muskler og ledd.


Licensed from: Couleur pixabay.com 

Det kan ikke nytte å sture så veldig. Jeg har mine dager som er mørke, og da kan jeg være ganske sur og oppgitt. Men så trøster jeg meg med at ingen av mine sykdommer er farlige, og jeg kan ha et langt liv foran meg. Da må man faktisk bare være glad for det, og gjøre det beste man kan. Jeg klarer ikke så mye om gangen, men jeg kan gjøre små ting som har stor effekt likevel. Jeg kan sitte hjemme morgenkåpen, og skrive blogg akkurat når det passer min kropp. Jeg har ikke en tidsfrist noe sted. Det er utrolig befriende for meg personlig. Det hender at jeg gråter en skvett av smerter og tristhet, men så jager jeg det vekk ganske kjapt igjen. For jeg er her, og jeg kan bidra på min egen måte.


Licensed from: Couleur pixabay.com 

Alle som lever med kroniske sykdommer kan forstå meg på dette området. Det er alltid noe som kan komme i veien for våre planer uansett. Men jeg merker at det irriterer meg når min kropp streiker. Men som regel så er det jo et tegn på at nå har jeg gjort litt mer enn det kroppen min hadde mulighet til over tid. Da må man ta en liten pause. Være god mot seg selv, og senke skuldrene ned noen hakk. Finne balansen i livet, og fungere etter beste evne. En dag om gangen. Gå et skritt om gangen. Det er faktisk ganske vanskelig for meg å innse mine begrensninger. Men jeg er i ferd med å lære min lekse på dette punktet.

Vi blogges!

Jeg er redd for sårbarheten.


Licensed from: LoboStudioHamburg pixabay.com 

Noen ganger må jeg la masken falle. Jeg er nødt til å ta frem de vonde og vanskelige følelsene. Da føler jeg meg skikkelig sårbar, og det gjør meg redd. Jeg har mange sår som skal gro. Det tar veldig lang tid. Noen ganger rives skorpen av såret, og man begynner atter en gang å blø. Slik er det med min sjel når jeg må snakke om de vanskeligste tingene som har skjedd meg. Da føler jeg meg skikkelig liten, og uten kontroll. Jeg har den siste tiden gått gjennom vonde ting i terapien min. Da skjer det i kontrollerte former, og jeg er trygg. Men jeg blir likevel veldig redd. Engstelig for at følelsene mine skal ta overhånd, og at jeg ikke skal klare å ta meg raskt nok inn igjen. For slike terapi timer setter i gang mange prosesser. Det er riktig og viktig, men samtidig veldig vanskelig å håndtere der og da. Jeg må slippe ned garden, og la tårene få komme ut. Slippe ut de såre følelsene som jeg stenger inne til daglig for å kunne håndtere hverdagen. Jeg føler meg så inderlig liten og veik der og da.


Licensed from: Couleur pixabay.com 

Men jeg er nødt til å åpne opp. Det kan ikke få lov til å lagres inni meg. Da vil hele kroppen min streike på et tidspunkt. Så jeg har valgt å takke ja til denne terapien i håp om bedring. Det er ufattelig vondt. Jeg blir veldig utladet etter hver time, og jeg kjenner på veldig mange såre følelser. Noen ganger opplever jeg at der plutselig kommer frem en sammenheng som jeg ikke selv skjønte før. Jeg lærer meg selv  kjenne på en annen måte. Det er en viktig del av terapien, og forteller meg at jeg er på riktig vei. Men fy søren så inderlig smertefullt det er. Jeg må ta frem de såreste øyeblikkene i livet mitt gang på gang. Snakke om mine tanker og følelser. Finne ut hvor det sitter i kroppen min. Og jeg må si det høyt. Jeg må selv erkjenne hva som skjer med kroppen min. Det er skummelt for et menneske som alltid higer etter kontroll.


Licensed from: manfredrichter pixabay.com 

Jeg vet at terapien er viktig for meg. Jeg har nå kommet til et punkt der jeg er sterk nok til å bearbeide mer av fortiden. Men det betyr ikke at det er enklere nå enn før. Jeg vil komme meg videre i livet mitt. Da kan jeg ikke bli stående med alt dette inni meg lenger. Det må tas frem i lyset, og bearbeides på en trygg og riktig måte. Det her er ekstremsport. Jeg sliter, men jeg skal bruke høsten til å bli et sterkere menneske som bærer sin ryggsekk med stolthet.

Vi blogges!

Jeg stoler på meg selv!


Licensed from: Annastavr pixabay.com 

Det har væt veldig mange dype samtaler med meg selv de siste årene. Å komme seg gjennom en solid livskrise er ikke en spøk. Det er faktisk beinhard jobbing fra morgen til kveld. Det er ikke noen ting som løser seg av seg selv, og man må stålsette seg. Man vet ikke når neste storm kommer, og hvor lenge den kommer til å vare. Og så må man håndtere etterdønningene en god stund etterpå. Jeg har vært veldig sliten og trist mange ganger. Det er ikke få ganger jeg har følt at det aldri kommer til å bli bedre. Men jeg tok veldig feil, og takk gud for det. For nå kan jeg endelig kjenne på glede igjen. Det hender at jeg ikke tenker så veldig mye på det som er vanskelig. Jeg får noen etterlengtede friminutt iblant. Det oppleves faktisk som magisk for min del. 


Licensed from: Simon pixabay.com 

Jeg lever med tankekjør inni hodet mitt. Det betyr at hjernen min veldig ofte jobber på høygir. Det suger energi ut av hele meg. Noen ganger så har jeg egentlig bare lyst til å skrue alt sammen på pause. Men det er ikke så enkelt å skru seg selv av. Heldigvis har jeg lært meg noen teknikker som faktisk kan fungere. Det gir meg de viktige pustepausene som holder meg i gang. Når for eksempel musikken jager vekk alle tankene, og jeg kun fokuserer på å synge eller spille riktig. Jeg elsker de minuttene så intenst. Det er deilig med en pause iblant. Jeg har blitt veldig flink til å nyte de enda mer. Jeg oppsøker det aktivt, og er veldig ivrig. for jeg higer etter de stundene hvor hjernen min bare fokuserer på det gode i livet. Det er nok ikke så lett å forstå. Og dere skal være veldig takknemlige for at dere slipper å ha tankekjør.


Licensed from: AlainAudet pixabay.com 

Jeg har laget meg et liv som fungerer ganske bra. Jeg er  gift med verdens beste ektemann, og koser meg med ungene mine. Noen dager er fortsatt en evig kamp. Men jeg vet også at vi sakte men sikker beveger oss mot bedre tider. Jeg kan ikke miste håpet. For meg er det veldig viktig å holde meg selv på en positiv vei. Jeg kan ikke endre noe av fortiden min. Men jeg kan fokusere på fremtiden, og gjøre den så best som mulig for meg og min familie.

Vi blogges!

Bloggen må følge livet mitt!


Licensed from: darkmoon1968 pixabay.com 

Det var flere grunner til at jeg valgte å ha en blogg. Men først og fremst så var det på grunn av terapi. Jeg har fortsatt behov for terapi, så bloggen min vil være viktig for meg slik enda. Men jeg vil også at bloggen skal få følge livet mitt. Og heldigvis inneholder livet veldig mye mer enn kun terapi. Jeg har kommet meg mange steg videre siden jeg startet opp bloggen for noen år siden. Der har skjedd veldig mye forskjellig, og jeg har utviklet meg i en positiv retning. Men jeg føler at bloggen min er litt låst opp mot psykisk helse og terapi. Jeg vil derfor gradvis la der komme litt andre innlegg også iblant. Jeg er nødt til å finne en fin balanse i livet mitt. Jeg har mange interesser som jeg ikke har delt så mye av her på bloggen min. Men det kommer dere til å merke mer etter hvert som tiden går.


Licensed from: Schwoaze pixabay.com 

Jeg ligger alltid i forkant med bloggen min. Det er veldig sjelden at jeg skriver innlegget samme dag som det faktisk publiseres. Det er slik jeg må gjøre for å kunne klare å ha en blogg som oppdateres daglig. Jeg vil ikke ha et press på meg hver eneste dag. Nå skriver jeg innlegg når jeg føler for det, og så har jeg en egen publiseringsplan. For meg fungerer det kjempefint, og jeg kan slappe av underveis. Jeg vet at mange bloggere deler alt som skjer der og da. Det makter ikke jeg å holde på med, og jeg ønsker ikke å dele hele privatlivet mitt på internett. Jeg har en del videoer på YouTube, og det passer meg veldig fint. Da velger jeg selv hva som skal være med av innhold, og deler det som føles naturlig for meg.


Licensed from: Bru-nO pixabay.com 

Det er viktig for meg å følge magefølelsen min. Nå kjenner jeg at livet mitt inneholder så utrolig mye mer som jeg ønsker å vise til dere. Da kommer det kanskje et lit annet fokus her iblant. Men bloggen vil alltid være den plassen hvor jeg kan skrive ned mine innerste tanker og følelser. Jeg trenger denne kanalen. Og jeg vet at flere mennesker der ute får hjelp av å lese min blogg. Jeg ser frem til å fortsette med bloggen i lang tid fremover. Jeg ser ikke for meg en hverdag uten den. Ordene mine må få komme ut av hodet. Da er bloggen en genial terapi for meg!

Vi blogges!

Jeg lar meg ikke stoppe av Janteloven!


Licensed from: Schwoaze pixabay.com 

Jeg vet at mine valg kanskje ikke alltid er de mest vanlige. Jeg har valgt å ha blogg og YouTube kanal. 41 år gammel, og aktiv på internett. Ja det stemmer, jeg har valgt å være aktiv via internett og sosiale medier. Jeg vet at der noen ganger snakkes i krokene. Det har hendt at jeg har fått konkrete kommentarer på at jeg burde skjerpe meg, og heller finne en vanlig jobb. For når man stikker hodet sitt frem, så er det plutselig veldig feil eller flaut. Men jeg gidder ikke stoppe kun fordi andre mennesker ikke ville valgt den samme løsningen som meg! Det handler faktisk om at jeg kan få gjøre det som fungerer fint for meg og min familie. Jeg kan ikke la andre personer få styre mitt liv. Jeg føler meg heldig som får lov til å drive med formidling. Og jeg kan til og med gjøre det her hjemmefra innimellom oppvask, klesvask, unger og hviletid. 


Licensed from: manfredrichter pixabay.com 

Jeg blir ofte kalt for modig. Det er visst helt utrolig at jeg faktisk våger å gjøre dette. Det forteller meg flere ting egentlig. Kanskje aller mest at vi fortsatt er ganske tradisjonelle i tankegangen om hva som egentlig er en jobb, eller kan bli en jobb. Noe av det jeg lærte meg aller først når jeg startet med formidling via internett var nettopp at jeg måtte se på det som en jobb. For jeg skal produsere innhold på flere kanaler egentlig hver eneste dag. Det er ikke slaraffenliv. Jeg må bruke mine kreative sider, og går ofte ut av komfortsonen min. Men jeg liker det. Og da er det faktisk noe som gjør meg godt. Jeg har jobbet meg gjennom en stor livskrise på min egen måte. Jeg må fortsatt slite med etterdønningene av denne stormen i lang tid. Men jeg skal stå på mine egne ben, og være rak i ryggen. For jeg har skapt mitt eget lille univers der ute.


Licensed from: pixel2013 pixabay.com 

Det vil alltid være mennesker som ikke unner meg å lykkes. Men jeg opplever en enorm støtte fra de aller fleste. Jeg setter veldig stor pris på de gode tilbakemeldingene som kommer min vei. Jeg er en voksen dame som har levd i noen år. Jeg er ganske fornuftig og reflektert. Jeg vet at mine valg kanskje er litt utradisjonelle. Men så er jeg faktisk akkurat sånn skrudd sammen. Jeg kan ikke være noen andre enn akkurat meg selv!

Vi blogges!

Jeg viser mine klær på YouTube!


Licensed from: JamesDeMers pixabay.com 

Jeg er veldig glad i mote. Jeg følger nøye med på hvilke trender som er viktige her og nå. Så forsøker jeg å finne fine alternativer på budsjett. Jeg kan ikke bruke så mye penger på klær, men jeg unner meg litt iblant. Jeg har funnet masse inspirasjon på internett. Men jeg ønsker meg flere kvinner som viser sin mote i større størrelser. Jeg bruker som regel xl eller 46 i klær. De aller fleste Youtubere viser klær i små størrelser. Rett og slett fordi det er det som er deres størrelse. Jeg har derfor bestemt meg for å vise mine klær til Dere på min kanal. Jeg koser meg når jeg lager slike videoer, og det er kjekt å være aktiv på dette området. Klær, sko og sminke har nemlig blitt en kjekk interesser for min del det siste året. Jeg har hatt interesse før også, men det har ligget i dyp dvale. Nå har jeg kommet meg i gang, og er mye tryggere på meg selv når det kommer til eget utseende.


Licensed from: MabelAmber pixabay.com 

Jeg er ikke den eneste kvinnen som bruker store størrelser i klær! Og jeg tror at en del kvinner vil like å se tips fra andre kvinner. Jeg håper derfor at min kanal vil bli sett av flere etter hvert som tiden går. Jeg poster ulike videoer på min kanal. Det kan være alt fra klær til prat om livet. Jeg har virkelig gitt meg selv en spennende utfordring ved å ha en slik kanal. Men det er med på å gjøre meg sterkere i meg selv. Jeg må våge å være meg selv, og se på mine egne filmer. Da må jeg også godta mitt eget utseende på en annen måte. Jeg er mye snillere mot meg selv nå enn tidligere. Jeg har på mange måter godtatt de ekstra kiloene som plaget meg veldig før. Jeg vil gjerne være i ok form, og det kan godt være at noen flere kg forsvinner etter hvert. Men jeg er faktisk i stand til å se på meg selv med milde øyne. Det føles veldig godt, og jeg gleder meg til å fortsette med mine filmer.


Licensed from: MikesPhotos pixabay.com 

Jeg har kommet veldig langt. Det har skjedd en stor forandring i livet mitt. Jeg kan fortsatt slite heftig iblant. Men da kan jeg se på alt det som jeg har laget, og finne frem stoltheten i meg. Jeg er meg selv på godt og vondt. Det kan godt hende at jeg tar litt spesielle valg i livet. Men vi er alle sammen unike mennesker med ulike behov. Jeg er i ferd med å finne min balanse i livet, og det har hjulpet meg noen hakk videre på veien mot en god fremtid!

Vi blogges!

Jeg jobber mot mine egne mål!


Licensed from: congerdesign pixabay.com 

Det er veldig viktig å sette seg egne mål. Noe som man kan jobbe seg frem til, og som vil gi deg personlig vekst. For meg har det blitt veldig viktig. Særlig etter at helsen min ble såpass vanskelig å håndtere. Jeg kom i en sitasjon der jeg måtte foreta noen vanskelige valg. Jeg ble nødt til å ta en veldig lang pause fra arbeidslivet. Nå vet jeg at det ikke er mulig for meg å være i en vanlig jobb hver dag. Men jeg har satt meg mine egne mål. Jeg har valgt å satse på formidling, og jeg har også valgt å bruke god tid på min ferd. Jeg må skynde meg langsomt fremover. Jeg har mange ønsker og planer. Noe kommer til å bli gjennomført i fremtiden. Men det er også noe som ikke kan bli en realitet. Jeg velger likevel å ha mine drømmer, og jeg setter meg langsiktige mål.


Licensed from: Capri23auto pixabay.com 

Jeg kan ikke bare resignere, og tenke at jeg er ferdig. Det ville ikke gi meg en god livskvalitet i hverdagen min, For meg er det helt nødvendig å kunne være en ressurs i samfunnet. Men jeg måtte tenke annerledes enn tidligere. For livet har gitt meg noen utfordringer. Jeg har valgt å ikke gi opp! Det føles veldig riktig for meg. Noen ganger kan jeg føle at hele livet mitt står helt stille, og ingenting skjer. Men så åpnes der nye dører for meg etter hvert som tiden går. Det handler om å være tålmodig, og det er jo ikke min sterkeste side. Jeg føler likevel at mye har skjedd allerede, og jeg merker at jeg er enda mer målbevisst nå enn tidligere. Jeg vet så inderlig godt hva som hjelper meg i livet. Når jeg utfordrer meg  i jobb sammenheng, så gjør det meg glad og stolt.


Licensed from: Capri23auto pixabay.com 

Jeg har tatt noen valg som kanskje ikke er så vanlige. Der er for eksempel ikke mange Youtubere på min alder i Norge. Jeg har nemlig sjekket med noen av de veletablerte for å høre om navn som kunne være lure å følge. Da fikk jeg vite at de ikke kjente noen norske på min alder som viste klær  i plus size. For meg er ikke det negativt i det hele tatt. Det forteller meg at her kan jeg faktisk finne noe som ikke andre er ivrige på, og jeg kan skape et marked. det vil ta tid, og jeg skal kose meg med dette fremover. Jeg elsker nemlig mote og klær. Men jeg må relativt store størrelser på klær, og vet hvordan det er å skulle lete etter plagg som faktisk passer oss. Jeg gleder meg til å leke med dette fremover.


Licensed from: Couleur pixabay.com 

I utlandet finnes der flere voksne damer som har laget seg sin egen kanal, og som lever av det i dag. YouTube har et enormt potensiale for dem som orker og våger. Jeg aner ikke om jeg noen gang kommer til å få det til. Men jeg er i gang, og det er faktisk ikke så ille med 3000 visninger på min kanal første måneden. Det gjør meg stolt og glad! Jeg er kanskje ikke så tradisjonell. Jeg har en dyp side av meg selv, og jeg har hobbyer som er mer materialistiske og kjekke. Men dere får litt av begge deler, og kan velge hva dere vil følge med på videre! 

Se min nyeste video på YouTube her:

https://youtu.be/bY1mmZ8Nt3s

 

 Vi blogges!

Snu det vonde over til noe konstruktivt!


Licensed from: darkmoon1968 pixabay.com 

Veldig mange mennesker har opplevd vonde ting i livet sitt. Det kan prege hverdagen ganske mye, og noen ganger ødelegger det faktisk hverdagen deres. Jeg er en av de menneskene som har en tung fortid. Ganske lenge så var det et vanskelig emne, og jeg hadde det veldig vondt med meg selv. Jeg var trist og utslitt etter årevis med vonde erfaringer. Men jeg fikk heldigvis hjelp i terapi. En av de aller viktigste tingene som jeg har lært, er å snu de det vonde til noe konstruktivt! Det kan virke helt umulig i lang tid. Jeg ble sint, og ville ikke høre på det som de sa. Hvorfor skulle liksom det aller verste være noe som kunne brukes til noe bra? Hadde de ikke forstått hvor smertefullt dette hadde vært for meg i det hele tatt? 


Licensed from: jplenio pixabay.com 

Det tok lang tid. Jeg kjente at dette var veldig vanskelig å fordøye. For da måtte jeg akseptere min fortid. Jeg måtte erkjenne overfor meg selv at ting hadde gått veldig galt. Det var på tide å plassere ansvar der det hørte hjemme. Jeg måtte også legge fra meg skammen som ikke var min. Alle disse tingene var prosesser som tok tid, og som jeg fikk profesjonell hjelp til å takle. Så forstod jeg etter hvert mer og mer av sammenhengen. Jeg skjønte at mine erfaringer kunne være til hjelp for andre mennesker. Da ble jeg ikke lenger kun et offer. En person som bare hadde gått skikkelig på snørra. Men en ressurs som faktisk kan brukes til noe fornuftig. Det er fortsatt dager hvor dette er vanskelig å forstå. Men det er lettere nå enn før. Jeg vet hvor jeg hører hjemme. Det var utrolig befriende for meg å kunne legge vekk det som tynget meg aller mest.


Licensed from: annca pixabay.com 

Jeg har tatt mine valg i livet, og jeg har gjort mine feil. Det er ingen som er feilfrie. Jeg tar min del ansvaret for mitt eget liv. Men jeg kan ikke bære på de tingene som ikke tilhører meg lenger. Nå er jeg i stand til å snakke åpent om sårbare emner. Jeg kan dele av meg selv gjennom foredrag, blogg, musikk og YouTube. For meg er det en seier! Jeg lar meg ikke knekke!

Vi blogges!

Jeg elsker når ordene kommer av seg selv!


Licensed from: pixel2013 pixabay.com 

Det er så utrolig deilig å skrive blogg når ordene bare kommer av seg selv. De dagene hvor jeg bare merker at nå må jeg skrive, er de aller beste. Da kan jeg bare sette i gang og skrive uten å nesten henge med i tankene mine. Det er bare noe som skjer av seg selv, og jeg må la ordene få komme ut av kroppen min. Jeg kan ikke forklare det skikkelig. Men det er en veldig god følelse, og jeg merker at det hjelper på min mentale helse. Noen ganger kan det være kjekke ting som jeg vil skrive om der og da. Eller så er det kanskje noen såre temaer som jeg forsøker å komme meg gjennom. Da kan slike innlegg være en viktig del av prosessen. Noen ganger skriver jeg kanskje en del mellom linjene også. Jeg trenger nemlig ikke å dele alle detaljene for å beskrive mine tanker og følelser. Det er ev viktig egenskap som jeg har i behold. Jeg har min faste grenser, og det er jeg glad for.


Licensed from: Schwoaze pixabay.com 

Bloggen skal være et sted som er positivt for meg. Noen ganger kommer jeg inn i perioder hvor det er tungt å ha en blogg. Da har jeg blitt flinkere til tenke over hva som gjør det vanskelig. Deretter må jeg ta noen  grep slik at det blir en god ting for meg å holde på med. Det er derfor jeg noen ganger må gjøre endringer. Nå fungerer det kjempefint for meg med kun et innlegg per dag, og jeg regner med å ha det slik fremover. Jeg vil nemlig ikke at bloggen skal være en byrde i livet mitt. Da gjør den ikke det som jeg har behov for. Jeg trenger en kanal hvor jeg kan dele mine tanker og erfaringer. Et sted som er kun mitt eget, og hvor jeg lager innholdet selv. Jeg har funnet en god løsning for den nærmeste tiden, så får jeg vurdere ting etter hvert som livet forandrer seg. Bloggen følger min hverdag, og jeg er i endring. Det er spennende å se hvor jeg havner. Jeg gleder meg over de mulighetene som livet byr på.


Licensed from: Uschi_Du pixabay.com 

For meg er det en gave å kunne skrive. Jeg vet at mange mennesker skulle ønske at de kunne bruke det i terapien sin. Jeg ante ikke at jeg kunne skrive blogg. Men det var en modningsprosess som plutselig sa ifra at jeg skulle forsøke dette. Jeg er svært takknemlig for alle de menneskene som jeg har møtt på grunn av min blogg og åpenhet. Det har gitt meg så mange verdifulle vennskap, og unike erfaringer. Jeg skal ha bloggen med meg i livet så lenge det føles naturlig og kjekt. Jeg aner ikke hvor lenge, men akkurat nå fungerer det veldig fint i min hverdag!

Vi blogges!

Jeg blir skremt av kroppsdebatten!


Licensed from: Free-Photos pixabay.com 

Nå virker det som at politikerne endelig har våknet litt fra dvalen! Det er på høy tid at man tar fatt på jobben for å minske kroppspress. Men det har gått veldig langt allerede, og det blir vanskelig å snu den trenden. Men nå er det i hvert fall et par statsråder som har forsøkt å snakke med influencere angående denne saken.  Da er det faktisk veldig trist å lese av mange av de aller største bloggerne ikke ville delta på møte sammen med politikerne og media. Det kan der være veldig mange årsaker til. For noen kan det rett og slett bli for vanskelig rent personlig. For vi må huske på at alle sammen har en psykisk helse, og noen emner er vanskeligere å diskutere enn andre. Likevel skulle jeg ønsket at enda flere deltok. Jeg er glad for at noen av dem kom på banen, og faktisk snakket rett fra hjertet. Det er viktig at de får kommet frem med sine synspunkter i en så vanskelig sak.


Licensed from: jill111 pixabay.com 

Det er vondt å høre om alle de usikre ungdommene som legger seg under kniven på grunn av dårlig selvbilde. Jeg er sikker på at veldig mange inngrep kunne vært unngått dersom man kunne pratet med noen om de psykiske utfordringene som ligger bak et slikt valg. For usikkerheten kommer fra et sted. Mobbing og trakassering er et stort problem for barn og ungdom. Presset er enormt, og trangen til å være perfekt overgår all fornuft hos en del mennesker. Vi har alle sammen et ansvar. Vi som er voksne skal gå foran som et godt eksempel. Jeg er opptatt av å vise mine barn at jeg ikke skjemmes over egen kropp lenger. Her hjemme har vi snakket om at vi er alle sammen like mye verd uansett fasong eller utseende. Men så er det resten av samfunnet da. Hvordan skal vi skjerme og lære ungdommen at de er gode nok akkurat slik som de er? Jeg tror løsningen består av flere deler, og jeg sitter ikke på fasiten.


Licensed from: ThePixelman pixabay.com 

Vi må alle sammen gå i oss selv, og tenke oss om. Hva gjør vi i hverdagen? Er vi gode forbilder for våre barn og deres venner? Er vi inkluderende og varme, eller dømmer vi andre nord og ned? Mye kan endres dersom hver enkelt jobber med seg selv helt privat. Så må der settes inn noen viktige grenser i samfunnet vårt. Influencere (som meg selv) må ha veldig klare retningslinjer som ikke kan overskrides. Det må også svi for dem som faktisk ikke overholder disse reglene. Jeg tror vi er nødt til å ta drastiske grep. For vi som er bloggere/Youtubere har et stort ansvar om vi liker det eller ikke. I det øyeblikket vi starter en blogg eller en YouTube kanal, så må vi faktisk stå ansvarlige for det som publiseres. Vi kommer ikke bort fra at det blir tjent penger på ulike annonse samarbeid. Men vi kan sette en grense for hva som er lov når det kommer til ulike inngrep på kroppen. 

Industrien er knallhard, og den har enorme midler som de kan friste med. Det er derfor veldig viktig at brudd på regler vil medføre en bot/reaksjon. Det må faktisk svi ganske heftig for at vi skal få slutt på dette. Jeg håper at politikerne våre endelig våger  å lage et regelverk som kan fungere i dagens samfunn. vi trenger det sårt. Altfor mange ungdommer blir nemlig påvirket av det som står på internett, og vi trenger ikke å være dem som danner grunnlaget for flere kosmetiske inngrep!

Vi blogges!

Er målet å bli rik og berømt?


Licensed from: FirmBee pixabay.com 

Jeg får stadig vekk spørsmål om jeg har tenkt å bli kjendis/berømt. Det er egentlig et ganske latterlig spørsmål i mitt hode. Jeg har valgt å jobbe med formidling, og da må jeg ha en offentlig stemme. Jeg har et budskap som jeg vil nå ut med. Da kan man ikke gjemme seg vekk i en krok! Realiteten i dag er at jeg har en liten blogg og en liten YouTube kanal. Men jeg når ut til mennesker, og jeg blir glad dersom tallene vokser. For da betyr det jo at mitt budskap faktisk når ut til flere mennesker. Jeg vet ikke noe om hva som skjer med mine kanaler i fremtiden. Jeg blir veldig glad dersom jeg får mange følgere. Men det handler ikke om noen kjendisstatus. For meg er det viktig å bygge mitt eget varemerke, og faktisk få lov til å jobbe med det som jeg elsker. Jeg elsker å formidle, og jeg har et viktig budskap. 


Licensed from: rawpixel pixabay.com 

Vi trenger alle sammen penger for å overleve. Så jeg kommer til å bli glad dersom jeg en vakker dag kan tjene noen penger på formidlingen min. Men det er ikke penger som styrer min motivasjon. Jeg vet at det tar tid å skaffe seg nok følgere for å kunne tjene penger. Det har ikke vært et veldig viktig tema for meg. Men jeg vet at der kan komme endringer på dette etter hvert som kanalene mine vokser seg større. Jeg ønsker å bidra mer økonomisk til familien, så jeg er åpen for ulike samarbeid på YouTube. For meg er det viktig å bevare min identitet, og mitt budskap. Men jeg har også en privat side som jeg deler en del fra. Det gjør jeg fordi jeg synes det er spennende å lage filmer, og jeg får videreutvikle meg på mange områder. Jeg vet at det kan skje at noen vil jobbe sammen med meg, og jeg tenker at de mulighetene skal jeg vurdere underveis.


Licensed from: geralt pixabay.com 

Jeg trenger ikke å argumentere så veldig for mine valg. Jeg har tatt en beslutning sammen med mine nærmeste. Det er det som er viktig for meg. Så får andre bare snakke eller flire av mine ting. Jeg kan ikke blidgjøre alle sammen, og det har jeg faktisk ikke lyst til å bruke kreftene mine på heller. Jeg har vært gjennom mange stormer i mitt liv. Så jeg tåler at ikke alle liker mine kanaler. Det får så være. Jeg trives veldig godt med mine formidlingskanaler, og jeg er sikker på at fremtiden kan bli veldig spennende! 

Vi blogges!

Jeg føler meg heldig!

Jeg føler meg veldig heldig. Jeg sitter her  i hjemmet vårt i Mandal. Solen skinner, og sommeren er her. Det er stille og rolig her hjemme akkurat nå mens jeg skriver dette innlegget. Jeg nyter stillheten, og liker lyden fra tastaturet som forteller meg at jeg skriver. Jeg er mett i magen min, og det er en fin formiddag. Jeg har en ro over meg her hjemme som jeg virkelig elsker. Det er liksom en helt trygg base hvor jeg kan slappe skikkelig av. Jeg vet at det ikke er en selvfølge å ha et slikt hjem. Noen dager plager angsten meg, men ikke i dag. Jeg har en fin dag. De dagene er jeg veldig glade for å få oppleve mange av fremover. Jeg klarer nå å være optimist med tanke på fremtiden. Jeg har en del spennende planer, og jeg har tro på mitt konsept. Det handler nå kun om å jobbe tålmodig med meg selv. For jeg har erfaringene og kunnskapen. 

Når man har kjent masse vondt på kropp og sjel, så nyter man de gode dagene på en annen måte. Det kan nesten ikke beskrives med ord engang. For jeg lever i en helt annen verden nå enn tidligere. For meg handler det om veldig mange ting. Det alle viktigste for meg nå er at vi lever i ro, kjærlighet og respekt. Jeg har merket en veldig stor endring i meg selv de siste årene. Og jeg vet at det er synlig for dere også. Jeg har forandret meg veldig mye. Men det jobbes veldig hardt på innsiden fortsatt. Det kommer ikke av seg selv. Jeg må fortsette med å ha stort fokus på de riktige verktøyene som gir meg vekst. Jeg ser gjerne veldig godt ut, men på innsiden er der fortsatt masse som må fikses og pusses på. Noe vil alltid være med meg i livet. Men jeg vet at mange ting kan bli enda lettere å bære når man har fått jobbet med det. 

Jeg er villig å gå gjennom alle disse prosessene. Rett og slett fordi jeg har troen på at det vil hjelpe meg på lang sikt. Det er det som gjør meg så utrolig stolt og glad. Jeg vet at jeg har vært både dyktig og heldig. At jeg skulle få oppleve ekte kjærlighet i voksen alder er en glede så stor! Det har virkelig hjulpet meg på riktig vei i livet! Jeg er heldig!

Vi blogges!

Vi må våge å snakke høyt!

Det er veldig mange som har valgt å holde sine ting helt privat. Det har jeg full respekt for. Men for meg så har det blitt veldig vanskelig å skulle holde alt sammen inni meg. På et tidspunkt så sprakk liksom boblen for min del. Jeg valgte åpenhet. For meg så var det et viktig og riktig valg. Jeg valgte å snakke høyt om sårbare emner. Det er noe som jeg håper blir mer og mer vanlig i tiden fremover. For det er viktig at man kan lufte sine tanker og erfaringer med andre mennesker. Jeg mener ikke at alle skal dele alt på internett. Men vi burde kunne ha en større takhøyde or hva vi kan snakke om. Samfunnet har kommet en lang vei, men jammen meg har vi mye som skurrer enda. I det øyeblikket man prater høyt om psykisk helse, så er man veldig modig. Det blir oppfattet som modig å skulle dele sine tanker og følelser med verden rundt oss. Jeg skjønner tanken, men det blir likevel veldig rart å tenke på meg selv som veldig modig.

For meg føles det nemlig helt naturlig å skulle dele. Det er bare slik jeg er skrudd sammen. Jeg kan ikke bære alt inni meg lenger. Da blir jeg som en trykk koker som virkelig eksploderer. Nå har jeg full kontroll på hva som forblir privat, og hva som jeg ønsker å dele med dere. Jeg har nemlig veldig klare grenser for min egen del. Det har alltid vært en veldig viktig del av min formidling. Vi trenger alle sammen et privatliv som kun er for oss selv og de aller nærmeste. Jeg er ikke en åpen bok selv om jeg deler mye av livet mitt. Mitt liv inneholder veldig mye forskjellig på godt og vondt. Dere kjenner meg godt, men vet slettes ikke alt om meg privat. Slik kommer det til å være i fremtiden også. Jeg vil ha en stemme inn i det offentlige rommet. Den skal jeg bruke fornuftig, og jeg skal kunne stå inne for det som jeg har publisert.

Jeg håper inderlig at min åpenhet kan hjelper andre mennesker der ute. Det er ikke sånn at livet går helt på skinner for noen av oss. Vi vil alltid møte på saker og ting som vi vil ha for oss selv. Det gjelder å være litt bevisst i øyeblikket. Snakke høyt om det som du føler er ok for deg, og så bevarer du alt det andre for deg selv! Det fungerer fint for meg!

Vi blogges!

En dag om gangen!

Jeg har lært meg å ta en dag om gangen. Jeg kan planlegge lenger frem, men jeg forsøker å leve en dag om gangen. Det kan ikke nytte å stresse med det som kommer lenger fremme. Jeg har virkelig jobbet med dette. For jeg har en fæl tendens til å tenke og gruble over ting som ligger langt fremme i tid. Det suger ut energi av meg som jeg sårt trenger der og da i hverdagen min. Jeg tror ikke jeg er den eneste som havner i den fellen. Det er så fort gjort å bli opptatt av alt som skal komme lenger fremme, og vi vil så gjerne ha en viss kontroll over hva som kommer til å skje. Årevis med traumeterapi og kurs har jo lært meg at jeg alltid skal ligge i forkant for å ha det så stabilt og forutsigbart som overhodet mulig. Da kommer fremgangen fortere for små og store. Men det kan bli for mye også. Man må jo kunne takle impulsivitet og nye planer også.

Det ble viktig for meg å ta en dag om gangen! Jeg må fokusere mer på det som skjer akkurat her og nå. Forsøke å nyte det litt mer, og ikke være så forferdelig streng mot meg selv hele tiden. Det er vanskelig når man selv har lagt listen for høyt. Jeg legger nemlig ikke skylden for akkurat dette på noen andre enn meg selv. Jeg vet hvor mye jeg har jobbet for å komme oss gjennom de vanskeligste rundene. Det har krevd utrolig mye av meg, og jeg er stolt over min egen innsats. Jeg er på ingen måte perfekt, men jammen meg har vi kommet veldig langt! Jeg gir meg selv et klapp på skulderen, og tar med meg alle de gode øyeblikkene som dukker opp underveis i livet. For jeg vet så inderlig vel hvordan det føles helt umulig å leve vanlig. Jeg har erfart at livet går videre. Vi har tatt til oss en dyr lærdom, og forsøker å mestre hver dag på best mulig måte.

Nå er dagene lyse og fine. Sommerferien venter på oss om ikke lenge. Det er på tide å senke skuldrene ned, og faktisk nyte hver dag sammen med de man er glad i. Jeg skal ta det så rolig som mulig i sommer. Jeg har en del forpliktelser, men der skjer så mye kjekt. Det skal bli artig å ha en sommer her i Mandal. Det gleder jeg meg til!

Her kan Du se dagens video :

https://youtu.be/3Z_81K2aSz8

Vi blogges!

Jeg har mer struktur på mine ting!

Jeg holder på meg en del forskjellige ting. Jeg er blogger, foredragsholder, musiker og YouTuber. Men jeg er aller mest mamma og ektefelle. I tillegg har jeg verv i ulike frivillige organisasjoner. Alt dette skal kombineres med det faktum at jeg er syk. Det sier seg selv at jeg da må prioritere hardt. Jeg har endelig fått jobbet litt med hvilke struktur jeg skal ha i hverdagen min. Jeg må finne en balanse som fungerer fint for meg personlig. Jeg kan ikke tenke så mye på hva andre tenker og mener om meg.  Jeg har fundert masse på hvordan jeg skal løse dette på best mulig måte fremover. For jeg vil veldig mye, men helsen kommer i veien. Jeg har redusert min innsats her på bloggen, og det fungerer veldig fint for meg. Nå klarer jeg å ligge greit i forkant, og stresser ikke med bloggen. Jeg koser meg med filmingen, og ønsker virkelig å lære mer om det. 

Jeg er klar for å holde flere foredrag. Jeg håper at der vil komme mer oppdrag etter hvert. Nå bygger jeg tillit i det offentlige rom. Det er nemlig utrolig viktig at jeg er synlig, og at jeg holder fokus. Jeg lar Dere få bli kjent med meg, og følge meg i hverdagen. Jeg vet at det vil gi resultater på sikt. Når det kommer til mine frivillige verv, så tar jeg det ansvaret alvorlig. Men jeg har også gjort noen endringer der slik at jeg ikke får altfor mye på mine skuldre fremover. Jeg gleder meg til å jobbe videre for åpenhet rundt psykisk helse. Det er så viktig at vi våger å snakke om dette temaet, og være med på å ufarliggjøre det. Jeg vet at dette kommer til å være et hett tema i årene som kommer, og min historie er derfor meget relevant og aktuell erfaringskompetanse. Jeg føler meg trygg på at det kommer flere oppdrag til meg med tiden.

Jeg har satt av morgenen til å drive med blogg og filming. Når ungene har dratt på skolen, så er jeg i full gang med dagens oppgaver. Jeg liker å gjøre meg ferdig med dette først, og så kan jeg dra ut på aktiviteter eller møter. Så er jeg tilgjengelig for ungene når de kommer hjem fra skolen. Det blir nok en litt annen rytme i sommerferien, men det skal jeg finne en god løsning på. Jeg gleder meg til å jobbe videre med WeLG Foredrag!

Vi blogges!

Folk får mene hva de vil!

Jeg vet at mine valg kan provosere enkelte mennesker. Det er ikke alle som er like glad i åpenheten min. Men jeg er en voksen dame som bestemmer dette helt selv. Jeg er ikke ute etter å provosere. Men jeg vil veldig gjerne få leve mitt eget liv etter eget ønske. Jeg har valgt en vei som ikke alle vil eller orker å gå. Det medfører iblant reaksjoner. Jeg har stor forståelse for at det kan virke rart og uvant. Særlig for eldre generasjoner. Jeg er svært glad for at min familie støtter meg. Men min formidling handler ikke om å drive med vonde ting. For meg så handler det om terapi, og lysten til å hjelpe andre mennesker. For det er ikke bare jeg som har en vanskelig fortid. Altfor mange mennesker sliter med sine livserfaringer. Og veldig mange føler seg helt alene om å ha det slik. Jeg ønsker å vise dem at de ikke er alene. For meg er det blitt veldig viktig å kunne være et ansikt for dem som ikke selv orker å prate høyt om psykiske utfordringer.

Jeg har kommet frem til at folk får si hva de vil! Det kan ikke nytte å bli stoppet av det. Så lenge hverdagen her hjemme fungerer bra, så fortsetter jeg med min åpenhet. Jeg har snakket veldig mye med mine barn om åpenhet. Det er et veldig viktig tema som barn bør tenke litt over. Vi har satt våre egne grenser, og det er et godt grunnlag for oss. Jeg føler meg trygg på at min jobb er viktig i samfunnet. Det får jeg høre hele tiden fra mennesker som leser min blogg, og som ser på mine videoer. Når jeg holder foredrag, så får jeg så utrolig mange klemmer og gode tilbakemeldinger. Jeg vet at det berører mennesker. Når man åpner opp og snakker om de innerste følelsene så aktiveres folk. Det hender at der kommer noen tårer underveis, men det får bare så være.

Jeg kan ikke leve livet etter andres pekefinger! Jeg må få lov til å være meg selv, og jeg gleder meg til å se hva livet vil bringe. For meg er det veldig viktig å bruke det jeg har lært i livet. Jeg kommer nok aldri til å bli butikksjef igjen. Men jeg skal bruke mine egenskaper i møte med mennesker der ute. Jeg selger ikke noe materielt lenger. Men jeg vil formidle et viktig og sterkt budskap!

Vi blogges!

Jeg skal aldri gi meg!

Jeg har valgt å starte for meg selv. Istedenfor å bli passiv arbeidsufør, så har jeg valgt å forsøke meg med mitt eget firma. Det er helt i startfasen, men jeg har god tro på fremtiden. Det handler om å gå steg for steg. Jeg skal bli enda sterkere i meg selv. Så vil nye dører åpne seg underveis på ferden. Jeg har ikke noe problem med at ting tar tid. For det handler om hele situasjonen vår. Jeg passer veldig godt på min familie, og det er det som er aller viktigst akkurat nå. Jeg trenger litt tid før jeg kan satse mer på firmaet mitt. Jeg er i drift, og tar svært gjerne oppdrag. Men jeg har valgt å ta det litt rolig. Jeg kan ikke kaste meg selv til løvene. Det handler om å ha litt is i magen, og velge sine veier med omhu.

Jeg har mange bein å stå på  i fremtiden. Jeg kan holde foredrag om psykisk helse og mestring. Musikk er en stor del av livet mitt, og jeg vil gjerne holde konserter. Jeg skal fortsette med bloggen min. Og ikke minst så skal jeg satse på YouTube. Disse elementene vil gi meg en fin fremtid, og jeg mener selv at jeg skal klare å få dette til å fungere på en god måte. Jeg har masse motivasjon, men jeg må ha helsen og familien med på lasset. Det er det som er den store utfordringen for meg. Jeg vet at mine erfaringer vil hjelpe meg videre. Jeg føler meg svært heldig som har fått muligheten til å gå nye veier i livet mitt. Jeg må tenke utenfor boksen for å finne løsninger som passer til meg og vårt liv. Hverdagen her er den viktigste for meg. Jeg gjør mye av jobben fra sofaen for øyeblikket. Når selve kroppen fysisk trenger hvile, så kan jeg likevel tenke og jobbe kreativt med sosiale medier.

Jeg har bestemt meg for å satse på formidling! Det er det som føles riktig for meg nå. Jeg har fått svært gode tilbakemeldinger etter mine oppdrag til nå. Det gjør meg glad, og det viser meg at jeg treffer med mitt budskap. Mine erfaringer skal brukes til noe positivt videre i livet. Det vil gi meg enda mer fremgang, og jeg vil føle meg som en ressurs i samfunnet. Jeg er glad for at jeg ikke har gitt opp!

Vi blogges!

Frodige kvinner skal ikke skjemmes av kroppen sin!

Veldig mange kvinner har en frodig kropp. Det er ikke alle som er like slanke rundt midjen. Jeg har noen kilo for mye, men er blitt en del mindre i løpet av årene. Jeg er fortsatt overvektig, men ikke direkte helsefarlig lenger. Det er jeg glad for. Jeg har slitt med eget selvbilde i veldig mange år. Mye av årsaken ligger i mobbingen av mitt utseende og kroppen min. Jeg kviet meg for bilder i veldig mange år. Film var helt utenkelig å stille opp på. Jeg slet med kroppen min, og jeg mislikte den veldig sterkt. Det er slitsomt å være uvenner med sin egen kropp! Jeg har jobbet veldig mye med dette i årenes løp. Da jeg reduserte vekten min, så ville jeg bli normal. Jeg ville føle meg som alle andre. For jeg trodde at det ville løse veldig mange av mine problemer. Men jeg tok ganske mye feil. Ja jeg har fått det mye bedre. Men utfordringene på innsiden var der fortsatt.

Jeg har tatt grep. Jeg har stått foran speilet, og kjempet meg gjennom vonde tanker og setninger. Det har vært vanskelig, men gitt veldig gode resultater. For jeg er endelig blitt venn med meg selv. Her om dagen filmet jeg meg selv mens jeg viste frem antrekk fra min egen garderobe. Jeg vandret rundt i stuen som en annen modell. Jeg måtte flire godt av meg selv. For det føltes så utrolig merkelig. Ingen andre var hjemme, og jeg koste meg med å style ulike antrekk. Etterpå redigerte jeg klippene, og satte til musikk. Jeg brukte ikke noe som helst filter! Så satte jeg det sammen til en video til min YouTube kanal ( WeLG Foredrag). Jeg er interessert i klær og mote. Men for meg handlet det faktisk om noe enda viktigere. Jeg våget å føle meg fin! Jeg skal ikke lenger skjemmes over den kroppen som jeg faktisk har.

Jeg blir så inspirert når jeg ser andre frodige kvinner som poster bilder på sosiale medier. De er seg selv fullt og helt, og de har en holdning som jeg virkelig liker veldig godt. Så vil man alltid ha ulike smak, og det er helt ok. Det viktigste for meg er at kvinner og menn våger å være seg selv fullt og helt! Jeg skal være helt ærlig. Jeg gruet meg litt for å publisere videoen som jeg hadde laget. Jeg så kritisk gjennom den mange ganger først. Men så minnet jeg meg selv på det jeg har lært av livet. Vi er alle sammen unike mennesker, og vi er helt perfekte akkurat slik som vi er!

Vi blogges!

Vi gleder oss til sommerferie!

Nå er det ikke mange ukene igjen av dette skoleåret. Det er like deilig hvert eneste år. Når man ikke lenger må man vekkerklokken på så tidlig, og man kan senke skuldrene ned. Det er alltid sånn i starten av en ferie. Det er ikke flere tentamener igjen nå, så da blir det nok noen kjekke kosedager på skolen fremover. Det fortjener de etter et helt skoleår. Jeg vet at vi trenger stabilitet og forutsigbarhet her hjemme. Så det kan til tider være ganske utfordrende med slike ferier. Men jeg unner de små å få fri, og ikke ha noen forpliktelser på en stund. Det er på tide å finne sommerferierytmen snart! Vi har allerede hatt noen veldig flotte uker med nydelig sommervær. Jeg håper virkelig at dette fortsetter utover sommeren.

Det er ikke så veldig store planer for denne sommerferien her hos oss. Vi skal innom campingen iblant, men ellers så blir vi her hjemme. Det er litt uvant, men tidene forandrer seg hele tiden. Akkurat nå er ikke camping så veldig spennende, så da må vi tenke litt annerledes. Men vi kan ikke dra av sted på noe ferie til utlandet dette året heller. Det får vi ta senere. Slik er livet når jeg ikke makter å være i jobb. Vi får kose oss mest mulig her hjemme og på Neset. Det er ikke alltid de store tingene som virkelig betyr noe. Men ungene merker presset på skolen angående ferieplaner. Vi har hatt en del samtaler om dette temaet de siste ukene, og det kan være vanskelig å forstå at man rett og slett ikke kan prioritere slike reiser akkurat nå.

Jeg gleder meg i hvert fall til sommerferie! Det skal bli godt å ha kommet selv velberget gjennom 5. og 9. trinn på skolen. Det er nå viktig å ta livet med ro, og samle krefter til en travel høst. Jeg skal forsøke å nyte hver eneste sommerdag best mulig. Det er den aller beste årstiden for min kropp. Jeg skal være mye ute, og jeg skal kose meg sammen med familie og venner. Jeg håper på nydelige sommerkvelder i godt selskap! Jeg trenger ikke så mye mer for å være lykkelig her og nå!

Vi blogges!

Når man våkner med angsten i magen...

Noen ganger våkner jeg opp med angsten i magen. Den sitter der som en vond klump, og vil ikke slippe taket. Jeg vet ikke alltid hvorfor den er kommet. Den bare er der, og suger til seg all energi. Det blir tungt å puste, og man fungerer ikke skikkelig verken psykisk eller fysisk. Det er utmattende selv om man er helt i ro. Jeg hater de dagene. Jeg kan ikke fordra når angsten tar fra meg hverdagen min. Jeg vil ha full kontroll selv. Det er noen ganger det kommer etter en natt med mareritt. Det forstår jeg på en måte. Men når man har sovet godt en hel natt, og likevel våkner opp med angst, da blir jeg irritert. Jeg vet at det kommer ofte når jeg er mentalt sliten. Jeg har mange ting i hodet samtidig, og føler vel iblant at jeg ikke helt strekker til. Da må man roe ned, og tenke litt over dagene sine.

Men jeg legger meg ikke bare ned og streiker. Jeg steller meg, og kommer meg ut på planlagte aktiviteter. Jeg forsøker å spise riktig selv om styggen på ryggen sier at jeg ikke skal ha maten. Det er mange ting som blir påvirket av angsten. Jeg får smerter i kroppen, og det kan henge i ganske lenge. Jeg vet at det alltid går over igjen. Men jammen meg vet angsten å ødelegge det den klarer! Men det handler om å kjempe imot! Jeg vet at det kan være vanskelig å gjennomføre en vanlig hverdag. Men jeg gjør det jeg kan klare. Så legger jeg inn litt hvile underveis. Jeg vil ikke la angsten vinne over meg! Den kommer på besøk, men jeg er ikke særlig gjestfri mot den. Jeg sender den av sted så raskt som jeg kan klare det.

Jeg vet at vi er veldig mange som sliter med dette. Det er ikke bare meg. Og på et merkelig vis så trøster det meg. Jeg unner ikke noen å ha angst. Men det hjelper å vite at man ikke er den eneste som sliter iblant. Det er noen andre der ute som forstår hva jeg snakker om, og som kjenner det på sin egen kropp. Vi trenger å vite at vi ikke er de eneste! Jeg velger derfor å dele av min hverdag. For angsten er en del av den.

Vi blogges!

Spennende å leve!

Det er spennende å leve livet! Man vet ikke hva som venter rundt neste sving. Vi må ta det som kommer, og gjøre det aller beste ut av hver eneste dag. Jeg kjenner at livet mitt er i ferd med å bli spennende å leve. Jeg kan kjenne på mer glede og mestringsfølelse. Det har blitt mange nye interesser i livet mitt, og jeg våger å utforske livet. Det handler om en større trygghet i meg selv. Jeg kan fortsatt slite heftig i noen perioder. Men jeg kommer meg alltid videre igjen etterpå. Jeg har kastet meg ut i nye farvann, og er villig til å gå teste min egen komfortsone. Jeg merker at det gjør meg godt. Nå kan jeg gjøre ting som jeg tidligere aldri hadde våget. Jeg våger å filme mens jeg går i sentrum av Mandal. Om folk titter på meg, ja så får det faktisk bare være sånn. 

Jeg er veldig glad for at livet mitt går i riktig retning. Men jeg bærer på tunge ting samtidig. Det er ikke alt som blir skrevet om på bloggen. Men jeg er helt trygg på at jeg skal komme meg gjennom det. For jeg skal fylle dagene mine med positivt innhold. Det er ikke noe som skal få ødelegge min hverdag sammen med familien min. Jeg har gode venner som også bryr seg om meg. Det kjenner jeg gjør veldig godt. Vi må våge å være sårbare. Gi hverandre rom til å kunne hjelpe. Støtte når den ene sliter. For å kunne gjøre det, så må man våge å kommunisere om det som er vanskelig. Jeg merker at livet mitt blir enda sterkere å leve når jeg våger å dele! Åpenhet skaper nye veier, og jeg våger å gå i den retningen. Hver enkelt menneske må sette sine egne grenser. Jeg respektere det fullt ut.

Livet blir til mens man går. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lurt på om dette virkelig kan stemme. Skal jeg klare å komme meg over  kneika denne gangen også? Vil der komme lysere tider? Kommer jeg til å oppnå mine drømmer? Jeg vet ikke alle svarene. Men jeg er her fortsatt, og jeg synes livet er spennende å leve! 

Vi blogges!

Jeg vil ha flere konserter!

Jeg elsker å drive på med musikk! Det er så mye terapi for meg i musikken. Når jeg synger/spiller, så slutter tankekjøret inni hodet mitt! Da får jeg en veldig god pause fra alt som er vondt og vanskelig. Jeg trenger de pausene veldig sårt. I min hverdag kan det nemlig være veldig mye tankekjør som lager trøbbel for meg. Men når jeg fokuserer på musikken, så tar hjernen ferie. Jeg blir helt oppslukt av takt, tekst og toner. Jeg blir slukt inn i formidlingens kraft. Da er det ikke noe annet som får fokuset mitt. Jeg vil veldig gjerne ha flere konserter fremover. Men nå blir det her i Mandal aller først. Jeg håper at det blir en konsert i løpet av tidlig høst. Jeg har også veldig lyst til å ha julekonsert, men det er usikkert om det blir noe av dette året. Jeg må ta en avgjørelsen etter hvert. Jeg er helt sikker på at musikken skal være en stor del av livet mitt fremover.

Det er noe eget med musikk! Jeg har et talent som er evig takknemlig for. Det er noe eget når jeg kjenner at stemmen bærer, og jeg kan mestre musikken. Da er jeg så glad, og jeg svever inn i min egen boble. Jeg er ikke redd når jeg står på scenen. For jeg vet at musikken sitter i sjelen min, og jeg kan formidle fra hjertet mitt. Der ligger veldig mye øving bak hver opptreden. Det kommer ikke av seg selv, Men på et tidspunkt så kommer tryggheten, og da kan jeg synge for en fullsatt sal og bare nyte hvert sekund! Etter hvert som jeg har vært med på musikkterapi her i Mandal, så har virkelig min selvtillit vokst. For jeg blir kastet inn i ulike sjangrer, og opplever mestring på helt uventede nivåer! Det er noe eget når man plutselig skal synge klassikere fra for eksempel Whitney Houston, og så går det faktisk veldig bra! Da blir jeg overasket og stolt!

Jeg kommer tilbake med mer informasjon når ting er avklart! Men jeg håper inderlig at der vil skje spennende ting i løpet av høsten. Jeg føler meg veldig klar, og er sikker på at det vil bli veldig bra. Det er veldig viktig for meg å kunne drive på med musikken når mange vonde prosesser skal løses på samme tid. Da vet jeg at hjernen min vil få nok pusterom til å mestre hverdagen!

Vi blogges!

Jeg velger min egen vei!

Der er veldig mange valg i livet. Noen valg får små konsekvenser. Mens andre valg er viktige for resten av livet. Før man tar et valg, så veier man frem og tilbake. Man tenker over de positive sidene ved valget, og også de negative konsekvensene. Jeg føler at jeg nå for alvor velger livet mitt helt selv! Det har skjedd så utrolig mye rart i livet mitt. Men jeg er endelig på plass der hvor jeg føler meg hjemme. Det er så befriende for meg, og det har gitt meg en mye større trygghet. Det gjenspeiler seg også når jeg skal ta ulike veivalg. Jeg våger å ta mer hensyn til meg selv. Det er ikke slik at alle andres meninger alltid skal de viktigste. Jeg hører selvsagt på råd fra mine nærmeste. Men jeg bestemmer mer selv!

Nå har jeg valgt å gi meg selv en sjanse! Jeg vil forsøke å skaffe meg et levebrød helt selv. Gjennom formidling på blogg, YouTube og WeLG Foredrag. Det vil bli foredrag og konserter. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å komme meg videre med disse planene! Jeg jobber her hjemmefra, og det passer veldig fint for familien min. Jeg må nemlig være masse tilstede for mine barn. Det kommer aller først, og det viker jeg ikke på! Men jeg kan finne en balanse som fungerer for oss. Nå er jeg såpass trygg på meg selv at jeg våger å si det høyt! Jeg tror på meg selv, og mener at der bør være en plass til meg i samfunnet! Jeg vet at jeg kanskje provoserer noen, men det får heller være. Jeg velger å stå på så godt jeg bare kan, og da må jeg finne mine egne veier!

Min vei er kanskje ikke den mest tradisjonelle eller enkleste. Men det er den som er riktig for meg. Jeg elsker formidling, og da bruker jeg de kanalene som finnes. Jeg har mine egne grenser som aldri brytes. Det er fordi jeg verner om det aller mest private, og jeg er streng når det kommer til eksponering av min familie. Jeg føler meg trygg på at dette skal gå fint. Jeg vet i hvert fall at det er på tide å ta sats! Jeg kjenner på hele meg at det er riktig. Da velger jeg å gi meg selv en sjanse. For jeg vil ikke angre på det som jeg ikke har gjort!

Vi blogges!

Vær snill mot Deg selv!

Er Du snill mot deg selv i hverdagen? Stiller Du opp for alle andre, og så glemmer du deg selv? Klarer Du å være god mot deg selv, eller havner du aller sist på prioriteringslisten?  Det er veldig mange gjøremål i en travel hverdag. Man skal rekke veldig mye, og være tilgjengelig for mann, barn og jobb. Da er det veldig fort gjort å plassere seg selv aller sist i køen. Men det er ikke særlig smart! For dersom man ikke passer på seg selv, så klarer man ikke i strekke til i lengden. Jeg har kjent på akkurat det samme selv. I perioder så må man brette opp ermene, og virkelig hjelpe de nærmeste. Men jeg glemte en periode å puste selv. Det fikk store konsekvenser for meg og min helsetilstand. Alle belastningene har gitt meg kroniske sykdommer som jeg aldri blir kvitt igjen. Men jeg har lært meg å leve et godt liv likevel. For jeg har valgt å ta bedre vare på meg selv nå. 

Det er så lett å glemme det ut. Men man må faktisk være sin egen bestevenn! Jeg har glemt det veldig mange ganger, og vært min egen fiende. Jeg har vært en ekspert på å gjøre livet vanskelig for meg selv. Det vil jeg ikke fortsette med, og tar derfor grep underveis i livet. Noen ganger litt for sent, men det blir gjort. Jeg har de siste månedene virkelig skjønt alvoret i dette. Jeg har mine prosesser som foregår i privatlivet mitt. Det krever masse pågangsmot og energi. Da kan jeg ikke sette meg selv bakerst i køen. Da må jeg faktisk passe på at min helse er så god som mulig både fysisk og psykisk. Jeg kan ikke forvente at andre skal legge forholdene til rette for meg. Jeg må selv være veldig bevisst på de valgene som jeg tar, og følge nøye med på konsenser. Det er lov å gjøre feil valg, men man bør kunne rette det opp raskt hvis det går feil vei!

Våg å vær snill mot deg selv i hverdagen! Da vil du etter hvert merke at din positive energi vil endre dagene dine. Det smitter over på de som er nær deg. Jeg er veldig glad for at jeg har mine nærmeste her i Mandal. Vi har funnet en fin hverdag, og vi jobber oss gjennom det som skjer. Jeg har tatt veldig mange grep, og jeg føler virkelig at jeg er på riktig vei!

Vi blogges!

Jeg skal bli enda flinkere til å filme!

Jeg har det veldig kjekt når jeg jobber med film og YouTube. Det er veldig spennende for meg, og jeg merker at det gir meg positiv energi! Jeg er så utrolig heldig som har en ektemann som støtter meg, og som virkelig ønsker å hjelpe meg videre på veien. Det var derfor ekstra kjekt at jeg kunne få hjem mer teknisk utstyr som gjør filmene mine bedre og mer stabile. Det er masse å lære, men jeg koser meg med det. Mine tekniske ferdigheter er ikke alltid på topp, så det var bra å ha litt hjelp når disse innkjøpene skulle gjennomføres. Sammen har vi lest oss opp, og fått kommet i gang med filmingen. Det er nok en stund til jeg mestrer det helt skikkelig, men jeg er kommet veldig godt i gang. Jeg har fått veldig gode tilbakemeldinger på filmene mine til nå. Men det blir mye bedre når jeg får kommet skikkelig i gang med nytt utstyr. Nå har jeg også et godt stativ, og det gjør mine muligheter større når det kommer til filming. 

Tenk at jeg skulle like å holde på med YouTube! Det hadde jeg virkelig ikke trodd om meg selv. Men det viser at jeg er sterkere i meg selv nå, og våger mye mer! Jeg ser på det som en positiv utvikling, og jeg gleder meg enormt til å utvikle min kanal. Jeg har god tro på at dette vil hjelpe meg i fremtiden. Jeg er ikke så veldig redd. Jeg er en voksen dame som vet å sette egne grenser. Men jeg har mange ulike sider, og vil gjerne vise mer av meg selv til alle dere. Mitt liv inneholder så utrolig mye mer enn kun traumer og psykiske utfordringer. Jeg har mine interesser innenfor mote og trender. Jeg elsker å være sosial, og være ute med venner. Jeg har lyst til å dokumentere livet mitt ved hjelp av film. Det er ikke sånn at jeg har tenkt å ta dere med overalt, eller vise alt som skjer. Det vil bli små klipp fra min hverdag. 

Jeg gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg! Jeg er i ferd med å finne nye sider ved meg selv. Det er ikke tvil om at jeg selv er ganske overrasket. For noen få år siden ville dette være helt utenkelig for meg. Men nå føles det veldig riktig og spennende! Jeg har lyst til å kaste meg ut i nytt farvann, og være meg selv fullt ut! Jeg håper at Dere vil følge meg videre her på bloggen og på WeLG Foredrag på YouTube! 

Vi blogges!

Vi må unne hverandre suksess!

Det vil alltid være noen mennesker som gjør det bedre enn deg. Noen ganger er du best på noe, og andre ganger er det noen som er hakket vassere enn deg. Vi må unne hverandre å lykkes med det som vi driver med! Jeg kan ikke fordra når sjalusi ødelegger vennskap eller arbeidsmiljø. Hvorfor skal vi alltid være best selv? Kan vi ikke være mer rause med hverandre, og gi dem ros når de lykkes? Jeg tror vi har noe å lære alle sammen. Vi lever i et samfunn hvor man er nødt til satse mye dersom man skal klare å leve av eget firma. Jeg mener derfor at de som har jobbet hardt, skal få lov til å være stolte av sin egen innsats. Man skal ikke være kjepphøye, men det er lov å være stolt over sin egen innsats. 

Jeg blir glad på andres vegne. Jeg tror at det er en viktig egenskap. Å være raus mot andre mennesker skaper god stemning. Jeg vet selv hvordan man kan møte på misnøye og misunnelse. Men jeg velger min egen vei, og forsøker å holde meg rolig. Jeg kan ikke blidgjøre hele verden. Der vil alltid være mennesker som ikke liker det jeg driver med. Men jeg kan ikke la dem få bestemme over livet mitt! Jeg klapper for de som virkelig når sine mål. Det trenger ikke være økonomiske mål. Men de som jager etter drømmene sine, og virkelig våger å stå på! Jeg har min egen drøm, og jeg velger å jobbe for å oppnå det. Det handler faktisk aller mest om få lov til å bidra.

Jeg har valgt å ha en litt  annerledes jobb. Men den er veldig viktig for meg. Jeg vet at der er mange som heier på meg, og som vil unne meg å lykkes. Jeg skal i hvert fall fortsette med å heie på alle de menneskene som våger, og som jobber hardt hver eneste dag! Vi er mange, og noen vil oppnå mer enn andre. Men ingen skal ta fra oss muligheten til å velge våre egne veier!

Vi blogges!

 

Jeg gir meg selv mer glede i hverdagen!

Nå fokuserer jeg fullt og helt på de aktivitetene som gjør meg glad! Det er veldig viktig for meg. Der skjer en del ting fremover som vil kreve veldig mye energi. Da må jeg fylle opp med positiv energi og pågangsmot. Jeg må kjenne på mestringsfølelse, og være glad i meg selv. Det er ganske utforende til tider, men jeg vet hva som hjelper meg dit. Jeg må være mye ute i sommerværet, og være sosial med familie og venner. Jeg skal være aktiv på musikkterapi frem mot sommerferien. Jeg koser meg med å filme til YouTube kanalen min. Jeg merker at det gir meg en skikkelig godfølelse i kropp og sjel. Det er veldig viktig for meg å lytte til kroppen min. Jeg må våge å kjenne etter. Det er på tide at jeg prioriterer riktig, og gir meg selv masse glede. Jeg kan ikke være så langt nede i det gamle og vonde lenger.

Jeg snakker om fortiden i terapi og i andre sammenhenger fortsatt. Det får holde. I hverdagen min vil jeg gjøre mer av det som jeg synes er kjekt. Jeg har mange ideer, og jeg må ha et positivt fokus for å kunne mestre det. Jeg har ambisjoner, og vil veldig gjerne få ting til på sikt. Da er det riktig og viktig å komme seg fremover. Jeg jobber med mange prosesser inni meg, og det er ikke over med det første. Det skal jeg klare å få til dersom jeg får gitt meg selv lov til å le mer og ha det moro. Jeg elsker nemlig å le, og ha det kjekt med venninner og familie. Det har vært nok tungsinn i mitt liv de siste årene. Jeg vet at de vonde dagene fortsatt vil komme mot meg. Men jeg skal søren meg nyte alle de gode dagene til fulle! Jeg skal ha et soleklart fokus på veien videre! Det har tatt litt tid å komme frem til denne konklusjonen. Jeg har tatt noen grep allerede, og det kjennes veldig godt. 

Jeg vet at Dere unner meg fremgang og glede! Det er mange ganger jeg selv som har holdt meg nede. For jeg har en forskrudd hjerne som iblant forteller meg at jeg kun fortjener å ha det vanskelig. Men det vil jeg ikke godta lenger! Jeg har rett på å smake det gode som livet byr på, og jeg gleder meg til å nyte dagene enda mer!

Vi blogges!

Jeg kan ikke være sjenert!

Jeg har valgt å være synlig på internett. Kanskje ikke så veldig mange som kjenner meg enda, men der er en del personer som kjenner til bloggen eller YouTube kanalen min nå. Da kan det ikke nytte å være sjenert! Jeg må tåle at andre mennesker plutselig kjenner meg igjen, og lurer på hvor de kan ha sett ansiktet mitt før. Da må jeg våge å si at det nok er via internett de kan ha møtt på meg. Dette er ikke noe stort problem for meg, men det har faktisk hendt en del ganger allerede. Jeg merket at det var litt flaut å si at jeg var en blogger/vlogger. Jeg har jobbet litt med meg selv når det kommer til akkurat den flauheten. For jeg er ikke flau over bloggen eller YouTube kanalen min! Jeg er faktisk heller stolt over det som jeg faktisk har produsert helt på egenhånd. Jeg kunne valgt å gi popp, og bli liggende passiv i sengen min. Men jeg har heller valgt å forsøke å skape noe helt eget. Noe som jeg kan holde på med her hjemme i mitt eget tempo.

Det er mange mennesker som tror at jeg har veldig høy selvtillit og er mega tøff! For hvordan kan jeg makte å filme meg selv dersom jeg egentlig sliter med selvtilliten min? Det har jeg faktisk lurt på selv også. Men jeg har et veldig sterkt formidlingsbehov. Jeg føler at det er en egen frihet å få skape sine egne formidlingskanaler på internett. Jeg hadde over 80 000 besøk på bloggen min i fjor. For meg er det mye. Jeg har skapt det fra ingenting. Jeg vet at mine tall er små i den store sammenhengen. Men for meg er det stort likevel. For jeg er på vei et eller annet sted. Og det er min egen fortjeneste! Det er ikke noen andre som gjør jobben for meg. Her er det mine egne ord og ideer som settes ut i live. Jeg er ikke en ekspert verken på blogg eller YouTube. Men jeg elsker å jobbe med det, og lærer nye ting hele tiden. Jeg vet at tiden snart er inne for å lage dette til en "skikkelig" jobb. Jeg er veldig spent på hvordan dette vil gå fremover. 

Jeg skal ikke stå bortgjemt i et hjørne! Jeg skal ikke trues til stillhet. Jeg skal fortsette med min formidling, og jeg skal gjøre det på min egen måte. Jeg må dra frem det jeg har av selvtillit. Jeg skal ta små steg om gangen. Da klarer jeg nemlig å henge med i svingene. Det er viktig å bygge en solid plattform. For jeg ønsker å være med lenge. Jeg skal ha min egen lille plass i samfunnet!

PS her er linken til dagens video på WeLG Foredrag sin YouTube kanal:

https://youtu.be/K9JXNJo1zCU

Vi blogges!

Jeg vil kose meg!

Det er veldig viktig for meg å kunne nyte alt det som er godt i livet! Jeg kjenner at det faktisk blir bare mer og mer viktig for meg. Jeg har så lyst til ha fokuset på alt det positive. Det har vært så mye annet som har tatt fokuset de siste årene. Nå har jeg veldig lyst til å kunne komme meg videre, og fokusere mer på fremtiden min. Jeg vil være mer åpen for nye ideer, og ikke tenke så veldig mye på hva alle andre vil si eller gjort. Jeg skal kjenne etter i meg selv, og velge min egen vei. Det er ikke noen andre som kan vite hva jeg egentlig vil. Mine drømmer skal være en gulrot for meg, og noe å se frem mot. Jeg forsøker å være en god mamma og ektefelle,  men også være Wenche. Jeg har veldig mange tanker og ideer som venter på å bli realisert. Jeg skal ta steg for steg i riktig retning. Men jeg skal ha det mest mulig kjekt på veien dit!

Vi fortjener å ha det godt fremover! Jeg kan ikke unngå å tenke på alt det som har skjedd i livet til nå. Det forteller meg veldig tydelig at nå skal vi skifte fokus, og se fremover. Vi skal finne gode løsninger, og våge å gå våre egne veier. Jeg gjør kanskje ikke alt på vanlig vis. Men jeg skal få til ting på min måte. Det målet kan ikke noen ta ifra meg. Det handler nemlig om retten til å være meg selv fullt og helt. Da må man noen ganger legge vekk negative tanker, og forsøke å finne en vei videre. Jeg har valgt å satse på formidling. Jeg skal komme dit en dag hvor jeg kan se tilbake på disse tidene, og tenke at det var der alt det gode startet for alvor! Jeg føler meg sikker på at der vil komme en fin fremtid til oss også! Man må alltid ha det håpet i seg selv! Jeg er faktisk veldig glad for at jeg har en erfaring som jeg kan dele med andre på min egen måte. Jeg har kanskje ikke hatt den enkleste veien gjennom livet til nå. Men den har gitt meg en bagasje som kan brukes for å hjelpe andre mennesker!

Vi blogges!

 

Hva trenger Du for å føle deg vel?

De siste årene så har jeg virkelig lært veldig mye om meg selv. Jeg har funnet mange nye interesser, og jeg har fått meg nye vennskap. Jeg har lært meg selv å kjenne på en helt ny måte. Og jeg har blitt mye mer bevisst på hva jeg egentlig trenger for å føle meg vel. Det er snakk om de helt elementære tingene som man ikke tenker så veldig mye på. Jeg har fått et hjem som endelig er mitt hjem. Et sted hvor jeg slapper av, og føler meg elsket og trygg hver eneste dag. Jeg har en ektemann, og har fått oppleve hva ekte kjærlighet egentlig dreier seg om. Vi har stått sammen i stormer som ikke har vært enkle. Men når man kommuniserer, og møtes med respekt så er det mye som går. Jeg får lov til å være mamma til verdens beste gutter. Det er en utfordring til tider, men jammen meg det aller største i verden. Nye vennskapsbånd er blitt knyttet med fantastiske mennesker. Jeg føler meg uendelig heldig som får oppleve det.

Jeg trenger trygghet og stabilitet i min hverdag. Det er den aller beste medisinen når man har en fortid som min. Når angsten herjer med meg, så er den trygge havnen ekstra viktig. Å vite at man kan komme hjem, og virkelig lande i trygge omgivelser er magisk for meg. Det er ikke noe av dette som jeg tar for gitt. Jeg vet hvordan det er å ha det vondt og vanskelig. Og da blir gleden over hverdagen ekstra god å kjenne på. Jeg trenger ikke all verden for å leve godt. Det handler ikke om gods og gull. Det handler om nærhet og kjærlighet. Respekt og omsorg. Trygghet når det stormer som aller verst inni meg. Noen som holder rundt meg, og som trøster meg. Som forteller meg at alt kommer til å gå bra. Det er det som virkelig betyr noe for meg i min hverdag. Jeg har kommet til en ny hverdag som inneholder mange gode ting. Det gjør meg friskere for hver dag som går. Det kan føles som om jeg står på stedet hvil. Men sannheten er en helt annen.

Jeg er mye tryggere på meg selv nå! Jeg har hatt en stor utvikling etter at jeg kom ned hit for tre år siden. Det er godt å kjenne at man lever! Jeg har mine tunge stunder iblant. Da er det veldig mye som er smertefullt og vanskelig. Men så ser jeg meg rundt, og oppdager alt det gode i livet mitt. Jeg ser alle de nære tingene som er helende, og som skaper trygge rammer. Det er akkurat det jeg trenger.

Vi blogges!

Jeg deler ikke ALT!

Jeg er åpen om det aller meste. Men jeg kommer aldri til å dele absolutt alt på internett! Jeg vet såpass mye om de ringvirkningene som kan komme i kjølvannet av det. Jeg har satt en egen privat grense som jeg verner om! Det har alltid vært veldig viktig for meg å kunne ha de reglene som passer for meg og mitt liv. Jeg er mamma og ektefelle. Da må jeg tenke meg om før jeg skriver innlegg eller poster bilder og film. Det er ikke alt som skal deles med absolutt alle sammen. Jeg er mer åpen enn mange andre på noen områder. Men så er jeg faktisk veldig streng på andre ting igjen. Jeg føler at det er en fin balanse som gjelder hos meg. Jeg har snakket masse med mine nærmeste om dette, og vi prater oss frem til en god løsning. Jeg er en voksen dame som har fornuften i behold. Det er ikke slik at jeg ikke tenker over det jeg gjør!

Jeg har valgt å ha en offentlig stemme. Om det er 50 eller 50 000 som leser/ser, så skal jeg bry meg like mye om det. For jeg må stå inne for alt det som jeg publiserer på internett. Man kan ikke løpe vekk fra det i etterkant. Det er en viktig del av det å være influencer. Man sier sin mening ut i offentligheten, og da må man være villig til å ta imot det som kommer. Jeg er for saklig kritikk, men hets har jeg null toleranse på. Det er helt ok å være uenig, men man skal likevel oppføre seg skikkelig i ord og handling. Jeg er glad i jobben min, og jeg håper at det kan være en del av min fremtid. Men da må jeg ta godt vare på meg selv underveis, og holde meg innenfor mine egne grenser. Jeg er heldig som har såpass med livserfaring. Det hjelper nemlig når man skal tenke over ting på forhånd. Man vet liksom at mange ting kan komme til å skje i kjølvannet av egne handlinger.

Jeg vet veldig godt at noen ikke liker det jeg driver med. Det er helt i orden. Vi er ulike, og har forskjellige grenser. Men jeg vil likevel påpeke at jeg tar ansvar, og forsøker å drive med dette på en fornuftig måte. Det er til opp til meg å være kritisk, og forsiktig når jeg velger innhold til mine kanaler. Det er jeg som har ansvaret for egne handlinger. Jeg forsøker derfor å ha en blogg og YouTube kanal som er ryddig og grei. Jeg håper inderlig at Dere har lyst til å følge meg videre i hverdagen min!

Vi blogges!

Jeg kjenner at det er endring på gang!

Jeg kan kjenne på hele meg at jeg er i endring. Det er så mye som skjer rundt meg, og jeg merker at det gjør en del med meg. Jeg er fortsatt meg selv, men det er likevel annerledes enn tidligere. Jeg er mye mer sikker på hva jeg egentlig vil gjøre i livet mitt. Det er liksom ikke tvil lenger hos meg. Jeg vil jobbe med YouTube, blogg, foredrag og musikk! Det er de tingene som jeg virkelig kjenner at kan fungere for meg i fremtiden. Jeg må alltid ta hensyn til min helse underveis. De utfordringene kan endre seg litt, men de forsvinner ikke. Jeg må derfor tenke utenfor "boksen" for å finne en konkret løsning som kan fungere for meg og min familie. Nå kjennes det deilig å ha gjort noen justeringer på bloggen. Det gjør at jeg slapper mer av, og kan fokusere på mer lettere stoff fremover. Jeg kommer alltid til å formidle åpenhet rundt psykisk helse. Det vil bare skje i litt forskjellige former og fasonger.

Det er merkelig å kjenne at man er i en livsendring. Jeg har kommet meg gjennom veldig mye rart. Og jeg merker at livet blir mer og mer spennende igjen. Det er en positiv utvikling, og jeg gleder meg til å se hvilke dører som åpner seg for meg underveis. Jeg forsøker å være tålmodig, men det er som dere vet ikke min sterkeste side. Nå må jeg ta en dag om gangen, og kose meg med mine aktiviteter i hverdagen. Da vil jeg etter hvert oppleve at livet kommer seg videre på riktig spor. Jeg tror at mange flere vil oppdage det jeg gjør etter hvert. Så det gjelder å holde seg i aktivitet, og være klar til å møte nye mennesker på sin vei. Det er en viktig for meg å være åpen og inkluderende. Jeg merker at det inspirerer meg veldig å snakke med andre som er i ulike livsfaser. Vi har mye å lære av hverandre, og det er ikke noen som er mer verdifulle enn andre.

Livet er en levende ting. Den forandrer seg underveis, og overrasker oss stadig vekk. Jeg merker at det gjør meg spent og aktivert. Det er veldig viktig for meg å få bidra i samfunnet. Så får jeg gjøre en innsats slik som jeg kan det. Jeg jobber gjennom sosiale medier og internett. Det gir meg en frihet til å ta vare på helsen og familien samtidig. Det er det som er viktigst for meg i hele verden. Jeg skal ha en fin hverdag sammen med de som jeg er veldig glad i. Når jeg jobber på denne måten, så kan jeg være en god mamma og ektefelle underveis. Og samtidig føle at jeg har en jobb!

Vi blogges!

Deilig med sommer!

Vi har vært veldig bortskjemt med nydelig vær i en lang periode! Det er utrolig deilig med sommer! Jeg koser meg hver eneste dag selv om det har vært veldig varmt. Vi er ikke vant med slike varme perioder, men jammen meg er det helt herlig! Jeg koser meg på Sørlandet, og er virkelig i ferd med å kjenne på den gode sommerfølelsen. Jeg håper virkelig at vi kan få en skikkelig drømmesommer. Jeg ser frem til grilling og bading. Være sosial sammen med gode venner og familie. Barna får skoleferie om noen uker, og da senkes skuldrene ned. Vi skal bare nyte denne sommeren til fulle. Det blir mange dager her i Mandal denne sommeren. Men vi skal nok oppom til Neset også i noen runder. Jeg skal kose meg samme hvor jeg er! Det er så uendelig deilig med denne årstiden, og jeg skal suge til meg all den energien som den gir meg!

Jeg håper inderlig at alle holder seg friske, og at vi kan ha mange gode stunder i ukene som kommer. Jeg er så utrolig heldig som har muligheten til å oppleve en skikkelig sørlandssommer! Mandal er virkelig blitt mitt hjem, og jeg trives utrolig godt. Det er en deilig by, og jeg har fått så utrolig mange gode venner her! Jeg kan savne familien min iblant, men ellers så lengter jeg ikke tilbake til Egersund i det hele tatt. Jeg har funnet min plass her, og jeg elsker å være her hjemme. Det eneste som er litt dumt, det er min helsesituasjon. Jeg skulle så inderlig gjerne vært friskere, og hatt enda mer energi i hverdagen min. Men man får forsøke å gjøre det aller beste ut av situasjonen fremover! Man kan ikke grave seg ned, og vente på bedre tider. Her må man fylle dagene med det som gjør en godt! Jeg har blitt mye flinkere på det den siste tiden, og virkelig kjent etter i kropp og sjel.

La oss alle sammen nyte de gode øyeblikkene som kommer vår vei! Da blir dagene enda lysere, og vi lever i en god hverdag. Jeg har mange gleder i min hverdag, og det har nok du også! Kjenn etter, og tillat deg selv å bli glad! Fyll opp dagen med ting som gjør deg godt! Det er en veldig viktig ting som har hjulpet meg veldig i mine prosesser, og som har gitt meg fremgang!

Vi blogges!

Jeg må ha mer frihet!

Jeg har bestemt meg for å kjenne bedre etter. Hvordan ønsker jeg at mine dager skal være? Hva har jeg lyst til å bruke tiden min på? Hvordan skal jeg disponere mine krefter i hverdagen? Jeg har tatt noen grep, og det merkes her på bloggen min. Jeg har redusert ned til ett innlegg per dag. Jeg har valgt å gjøre flere ting som gjør meg glad i hverdagen min. Jeg har bestemt meg for å virkelig gjøre de tingene som løfter meg opp. Jeg skal bruke mer tid på musikk, og jeg skal filme masse fremover. Jeg må fylle tiden min med kjekke aktiviteter som virkelig hjelper meg videre i livet! Jeg har mange ting som foregår i livet mitt som jeg ikke skriver om her på bloggen min. Det medfører mange tunge stunder, og jeg må jobbe hardt med meg selv. Jeg må derfor være ekstra hard, og prioritere det som gjør meg godt. Da må jeg frigjøre tid til det. 

Jeg må ta mer hensyn til min egen helse. Det gjelder både fysisk og psykisk. Jeg har en del tøffe runder foran meg, og da skal jeg være så sterk og fattet som mulig. Jeg vet at jeg kommer styrket ut av alt sammen. Men jeg skal fungere i tiden som kommer, og jeg ønsker å være en mamma og ektefelle som er tilstede her og nå. Nå er jeg mye tryggere på meg selv, og jeg vet hva som er viktig for meg i hverdagen. Jeg fyller på med det som er positivt, og da føler jeg meg enda bedre. Jeg skal være aktiv på musikkterapi to ganger i uken i tiden fremover. Jeg skal planlegge nye konserter til høsten her i Mandal. Det er mange planer som er veldig spennende for meg. Jeg gleder meg også til å holde flere foredrag. Jeg vet at jeg ikke kan makte like mye som alle andre. Dermed må noe annet velges bort, og jeg må være trygg på mine avgjørelser.'

Jeg ønsker meg masse glede og mestring i hverdagen! Nå har jeg en del ting som jeg virkelig liker å jobbe videre med. Jeg er aktiv, og det gjør meg godt. Men jeg kan ikke rømme fra det som er vanskelig i livet. Det må bearbeides underveis. Det er til tider veldig hardt å komme seg gjennom. Men jeg skal klare det! Jeg føler meg klar for en nydelig sommer, og en spennende høst!

Vi blogges!

Jeg gjør endringer på bloggen min!

Jeg er glad i bloggen min. Jeg ønsker å ha den med meg i fremtiden. Men samtidig så skal det være en kanal som jeg bruker på en fornuftig måte. Jeg må også hele tiden vurdere hva som skal publiseres, og hvor ofte der skal komme nye innlegg. Jeg vet at der er mange bloggere som oppdaterer sine blogger mye sjeldnere enn det som jeg gjør. Men jeg har nå kommet til et punkt hvor jeg må tenke meg nøye om. For nå er bloggen ikke så veldig kjekt å drive med lenger. Det er liksom blitt en litt vanskelig ting. Jeg føler ikke selv at den hjelper meg på samme måte som før. Egentlig så er jo det bare positivt fordi det minner meg om at livet stadig blir bedre. Men så er det den samvittigheten overfor leserne mine som jeg ikke ønsker å skuffe. Men jeg har lovet meg selv helt fra starten av at jeg skal blogge så lenge det føles riktig for meg.

Jeg vil ikke slutte helt med bloggen. Jeg trenger fortsatt å skrive litt iblant. Men jeg må nok redusere antall innlegg fremover. Akkurat nå er det for mye for meg å produsere to innlegg hver eneste dag. Det føles som et press som jeg ikke makter å holde lenger. Jeg har laget det presset helt selv, så det er kun jeg som har ansvaret for det. Og jeg må selv ta de grepene som må til for å ha en fin hverdag. Jeg har det veldig kjekt med YouTube, og jeg merker at det gir meg masse mer energi i hverdagen. Bloggen er en annen type kanal for meg, og er aller mest brukt som egen terapi. Jeg føler at det er positivt for meg at jeg har mer lyst til å drive med noe annet enn terapi. Jeg føler for en forandring, og jeg må tenke på hva som er best for meg i det lange løp. Bloggen skal være med meg videre, men jeg kommer til å redusere til ett innlegg per dag som blir publisert kl 08.00!

Dette er noe som jeg har tenkt på ganske lenge. Men så er det så vanskelig å endre på noe som flink pike genet mitt stritter imot. Jeg føler at det er på tide å gå litt videre i livet. Mine lesere bør ikke forsvinne fordi jeg reduserer antall innlegg. Så jeg satser på at det er greit for Dere, og at jeg møter forståelse for mitt valg.

Vi blogges!

 

Bloggere/YouTubere har makt!

Jeg har en veldig liten blogg.  Men jeg har en stemme i det offentlige rom. Jeg vet at det som skrives på bloggen, må jeg kunne stå inne for i all fremtid. Det gir meg et ansvar som jeg tenker mye på. For hva vil jeg oppnå med bloggen min? Skal jeg ha det som en jobb, og tjene penger på den på sikt? Vi jeg i så fall ta betalte oppdrag, og ha reklame på min blogg? Det er mange ting som man må ta hensyn til. Bloggere har nemlig en makt som man ikke skal misbruke! Min blogger som sagt liten, men den har trofaste lesere. Jeg kunne brukt masse tid på å få til annonser og reklame for å kunne tjene noen penger på bloggen min. Men jeg har valgt å gå en annen vei. Jeg har fokusert mer på innhold enn penger. Jeg vil nemlig ikke at min blogg skal være en reklamekanal for alt mellom himmel og jord. Dersom det blir aktuelt for meg å ha dette som en jobb senere, så må jeg faktisk vurdere det på nytt igjen. For man kan ha en balanse på det dersom man er veldig forsiktig og fokusert.

Jeg har startet opp med YouTube kanal. Den har et annet preg, og har andre temaer enn bloggen. Jeg har valgt å være mer åpen for kommersielle samarbeid på den kanalen. For jeg har lyst til å ha det som en del av jobben min i fremtiden, og pengene må faktisk komme fra et sted. Men når jeg ser hvordan nesten samtlige norske youtubere reklamerer for samme merke samme uke, så blir jeg litt matt. Da får jeg liksom en tanke om at det blir for mye som er kjøpt og betalt. Det skinner liksom helt igjennom at dette merket har bestilt plass på 5 YouTube kanaler samtidig. Ja, de oppnår en stor markedsføringseffekt. De er smarte sånn sett. Men kanskje man blir litt for kommersiell når alt skjer samtidig? Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal løse dem utfordringen dersom jeg oppnår gode resultater med min kanal. Jeg har et åpent sinn, men er likevel veldig bevisst på at jeg ikke vil bli en levende reklamedukke! Min kanal skal ha et variert innhold. Men vi vet alle sammen at vi blir påvirket av det som vi leser eller ser. Så har vi som blogger eller vlogger et ansvar, og vi må ikke la oss bli helt besatt av muligheten til å tjene penger hele tiden!

Veien går til mens man går! Jeg sitter sånn sett i glasshus, og må stå inne for de valgene som jeg tar i fremtiden. Jeg håper at det er mulig å få til en kombinasjon som jeg kan stå inne for! Det er viktig for meg å ha riktig fokus!

Vi blogges!

Så er Mai 2018 over!

Da er vi kommet frem til siste dag i Mai 2018! Dette har vært en veldig innholdsrik måned for meg og min familie. Jeg kjenner at den har vart lenge, og jeg er klar for å nyte en skikkelig fin sommer. Jeg har vært i Drammen på Regionsamling med Mental Helse helt i begynnelsen av måneden. Jeg rakk også å besøke mine gode venninne i Drammen. Vi feiret bursdagen min, og spiste nydelig tapas. Jeg koste meg skikkelig på den turen, og møtte mange kjekke mennesker. Vi fikk utvekslet tanker og erfaringer med hverandre. Det var ganske slitsom hjemtur med buss og tog, men alt i alt en veldig fin tur! Jeg har vært en del sammen med gode venninner denne måneden, og det er alltid koselig. Jeg har vært på besøk, hatt photoshoot, vært på kafe og konsert. Jeg har masse glede av de stundene hvor jeg slapper av sammen med gode venner. Nye vennskap har blomstret, og jeg er veldig takknemlig og glad!

Her hjemme har vi hatt en travel måned. Det har vært ulike aktiviteter og forberedelser til 17.mai. Vi fikk overnattingsbesøk av mine foreldre i forbindelse med 17.mai. De fikk oppleve minstemann i korpset, og det var stor stas for oss alle sammen. Vi fikk nydelig sommervær på den store festdagen, og Mandal viste seg fra sitt aller beste! Vi har også rukket en tur til Egersund i et familieselskap. Det ble bare en dagstur, og det ble en slitsom affære for oss. Men vi koste oss i selskap sammen med familien min! Jeg føler at denne måneden har vært både god og vanskelig for meg personlig. Jeg står midt i noen prosesser som virkelig tar på kreftene mine. Men jeg føler meg likevel i ganske ok form, og er klar for å ta fatt på sommermånedene. Været har bare vært helt strålende de siste ukene, og det bare elsker jeg. Det eneste minuset for oss er at pollenallergien har skapt en del plager for to av oss her hjemme.

Jeg har for alvor kommet meg i gang med YouTube denne måneden her! Det er en prosess som jeg koser meg med, og som gir meg positiv energi. Jeg pusher meg selv fremover, og jeg får se alt det fine jeg har i livet mitt. Jeg har blitt mye tryggere foran kameraet, og det er ikke så skummelt lenger. Jeg har valgt å dele en del personlig på kanalen min, og jeg tar Dere med i hverdagen min. Jeg er likevel veldig bevisst på hvilke grenser som jeg har i forhold til filmingen. Men jeg gleder meg virkelig til å jobbe videre med dette, og håper at enda flere vil følge WeLG Foredrag på YouTube!

Kjærligheten til våre nærmeste er blitt enda sterkere, og jeg føler meg svært takknemlig for hver enkelt av dem. Jeg håper at vi alle sammen kan få en fin sommer, og at gode været fortsetter. Jeg gleder meg til barna er ferdige på skolen, og sommeren virkelig kan begynne for alvor! Takk for følget gjennom Mai 2018! Håper virkelig at Du blir med meg videre!

Jeg fant frem bikinien!

Så var det unnagjort. Mine første 40 minutter på solseng i hagen min i bikini! nor jeg har kviet meg veldig for, men som egentlig gikk veldig greit. Jeg var jo tross alt alene hjemme. Solen var deilig og varm, og en liten bris strøk meg over kroppen. Jeg kunne faktisk ligget der mye lenger. Men jeg vet at min kropp blir fort solbrent, så jeg valgte å være fornuftig. Jeg har altfor mange ganger blitt en rosa gris, så det frister ikke til gjentakelse. Jeg bommer nok i løpet av sommeren, men valgte en fornuftig start i hvert fall. Jeg kjente det i magen da jeg fant frem bikinien. Det er helt merkelig at jeg skal være så redd for et klesplagg! Men jeg er ikke den som gir meg så lett, så jeg fikk det på meg. Faktisk så passet den ganske så fint. Det føles rart å si om seg selv, men jeg forsøker intenst å ikke skjemmes over min egen kropp lenger. Det har jeg brukt altfor mye energi på tidligere i livet mitt.

Det føles veldig godt å ha gjennomført disse 40 minuttene i egen hage. Nå er det snart på tide å våge seg til en badeplass/strand. Jeg vet ikke når, men plutselig en dag bestemmer jeg meg for å gjøre det også. Jeg vet at veldig mange kvinner sliter med akkurat det samme som meg. Jeg merker at det gjør meg trist. Vi burde ikke ha slike negative tanker om oss selv. Jeg håper at jeg kommer over det etter hvert. Jeg har faktisk ikke lyst til å slite med dette lenger. Der er mange andre ting som trenger min energi og mitt fokus fremover. Jeg har bestemt meg for å ta kverken på dette problemet denne sommeren her. Jeg er en voksen dame som ikke skal stoppes av noe slikt tull lenger! Håper bare at motet mitt ikke forsvinner underveis i denne prosessen her. Jeg trenger virkelig å komme over slike ting som dette. 

Alt handler om mine negative tanker rundt eget utseende og kropp. Det er en trist erkjennelse for meg å innse det. Men jeg vet at det er en kropp som ikke skal motta mer sjikane. Jeg skal ta godt vare på meg selv i tiden fremover, og jeg skal leve et vanlig liv! Jeg skal kose meg ute i sommervarmen, og virkelig nyte hverdagen!

Vi blogges!

Jeg er blitt avhengig!

Jeg er alltid på internett. Jeg innrømmer det glatt. Jeg er avhengig at tilgang å internett. Jeg har telefonen med meg over alt. Jeg sjekker sosiale medier veldig mange ganger per dag, og jeg telefonen med meg inn på soverommet om natten. Det har blitt slik uten at man egentlig tenker noe særlig over det. Men jeg merker at det nå har blitt en ting som kanskje jeg bør justere litt på. Jeg kommer alltid til å være en del på internett på grunn av blogg og YouTube kanalen min. Jeg må være tilgjengelig for leserne mine. Men jeg kan med god samvittighet ta flere pauser, og holde meg litt borte fra internett. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som er i denne situasjonen. Vi sitter alle sammen med nesen i telefonene rett som det er. Både i familieselskap, i lunsjpausen eller på stranda. Det har blitt en del av hverdagen for de aller fleste av oss. 

Før var mobiltelefonene noe man kun brukte til å ringe med. Nå er min iPhone kontoret mitt. Jeg kan skrive blogg, sjekke nyheter, sende eposter og lage/poste videoer på YouTube. Jeg kan spille ulike spill eller betale regninger. Det er ikke bare en vanlig telefon lenger. Utviklingen har gitt oss veldig mange muligheter, og vi har gladelig kastet oss over det. Jeg er positiv til teknologiske muligheter, men jeg må noen ganger virkelig tenke over hvordan hverdagen vår har blitt. Jeg opplevde for en tid tilbake at min telefon var borte vekk i noen minutter. Jeg fikk fullstendig panikk, og det føltes helt grusomt. Plutselig følte jeg meg helt hjelpeløs. Og da den kom til rette igjen, begynte jeg faktisk å gråte av lettelse! Det fortalte meg at jeg er blitt altfor avhengig av den forbaskede telefonen min! Jeg har likevel ikke klart å slutte med det.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse det. Men jeg skal forsøke å slappe mer av fremover. ikke alltid føle at jeg må være pålogget til enhver tid. Det er ikke verdens undergang om jeg ikke svarer på den kommentaren med en gang. Jeg har en vei å gå på akkurat disse tingene. Internett er kommet for å bli. Det er vi som må begrense oss selv i hverdagen! Det kan bli vanskelig, men jeg skal forsøke å slappe litt mer av!

Vi blogges!

Hvem styrer livet ditt?

Er Du sjefen i ditt eget liv? Lar Du andre styre showet, eller tar du ansvar selv? Jeg har tenkt nøye over dette de siste årene. For jeg jobber meg gjennom veldig mange ting, og forsøker å bygge en ny plattform i livet mitt. Jeg er veldig takknemlig for familien min, og jeg kan veldig gjerne snakke med dem om ulike valg i livet. Men jeg har blitt sjef i eget liv! Jeg har tatt noen valg som var tøffe, men som var helt nødvendige. Nå gleder jeg meg over livet, og venter med spenning på fortsettelsen. Det er deilig å bestemme helt selv, men også ganske skummelt. Jeg har heldigvis en klok og deilig ektemann som også er min aller beste venn. Jeg kan snakke med ham om alt, og vi kommer til en enighet. Men han er flink til å si at jeg bestemmer selv hvilke valg jeg skal ta. Man kan trenge noen å diskutere med før løsningen åpenbarer seg. Jeg har fått mange gode råd. Men jeg kjenner mer og mer at det er viktig for meg å styre livet selv. Jeg er kone og mamma. Men jeg er også Wenche, og det skal vises at jeg er kvinne som virkelig vil leve livet!

Det er aller viktigst for meg å ivareta familien på best mulig måte. Så jeg planlegger derfor en del planer litt lenger fremover i tid. Akkurat nå når ungene skal gjennom tenårene, så er det ekstra viktig at jeg er tilstede sammen med min ektemann. Jeg føler meg heldigvis ung ok til å kunne ha is i magen med noen planer. Det er viktig for meg å kunne tenke litt lenger frem, og sette meg noen langsiktige mål som jeg jobber mot. Underveis vil der åpne seg opp nye dører, og jeg får flere sjanser. Jeg forsøker å være optimist med tanke på fremtiden, og lever her og nå. Jeg må noen ganger ta valg som jeg vet vil gi meg litt stress. Men jeg må tenke langsiktig, og være ekstra påpasselig med tanke på helsesituasjonen min og familien min. Jeg vet at ting vil ordne seg etter hvert. Jeg må lage meg en plan som er enkel, men samtidig genial. Jeg er ikke en person som kun kan nyte livet. Jeg må ha noe å holde på med her hjemme.

Husk at det er Du som skal styre ditt liv! Våg å stole på deg selv, og ta hensyn til deg selv underveis i livet! Jeg jobber med dette hver eneste dag. Det er vanskelig noen ganger, men jeg kommer meg videre. Det er kjekt å kunne se at man jobber seg fremover i livet!

Vi blogges!

Jeg koser meg med musikken!

I dag har jeg vært på musikkterapi atter en gang. Det er ganske rart hvor mye det hjelper meg i hverdagen. Jeg får synge og spille sammen med andre. Jeg får oppleve mestring, og jeg våger meg ut på nye eventyr. Når jeg jobber med musikken,så glemmer jeg alt annet. Det er er viktig friminutt for meg. Jeg fokuserer fullt og helt på noter og tekst. Jeg jobber med formidlingsbiten når jeg synger. Det er en viktig del av livet mitt. Jeg trenger slike aktiviteter som gjør at jeg glemmer.

Tankekjøret mitt stopper opp, og hodet får en timeout. I dag våget jeg meg utpå nye sanger og stilarter. Jeg følte meg trygg, og gav gass! Vi har noen prosjekter på gang, og jeg gleder meg veldig til fortsettelsen. Det er viktigere enn noen gang å prioritere musikken. Jeg har tøffe runder foran meg. Men jeg skal bruke musikken som motivasjon for å komme gjennom det. Jeg gleder meg over å mestre noe. Det er dn deilig følelse som jeg nyter. I min hverdag tar jeg vare på de gode øyeblikkene. Timene på musikkterapi er et slikt øyeblikk. Jeg er heldig som har mulighet til å delta. 

Musikken er min medisin! Jeg blir løftet opp, og jeg koser meg. Jeg blir tryggere på meg selv. Nå våger jeg så utrolig mye mer! I kveld er jeg sliten, men fornøyd. Jeg har hatt en fin dag, og det er jeg takknemlig for. Håper alle sammen får en fin kveld!

Vi blogges!

Smilet mitt ble en maske!

Jeg fikk alltid høre at jeg var så blid og smilende. For selv om mitt privatliv var veldig vanskelig, så smilte jeg til alle og enhver. Det ble min maske som jeg brukte hver eneste dag. Når jeg jobbet i butikkene, så smilte jeg fra morgen til kveld. Det var min jobb å være kundevennlig og imøtekommende. Det var en viktig del av jobben min, og jeg var opptatt av kundeservice. Når jeg gikk inn i butikken, så følte jeg at jeg gikk inn på en scene. Da skulle jeg være pålogget hele tiden. Blid som en lerke, og det var ikke noe som var et problem. Det ble helt forferdelig på slutten. Jeg var en skygge av meg selv, og hang ikke sammen i det hele tatt. Da jeg fikk kreft i 2010, så ble det slutt på jobbingen for en stund. Jeg vet med sikkerhet at mine psykiske utfordringer begynte veldig tidlig. Men jeg gjemte det bak smilet, eller innerst i meg selv. 

I oppveksten trøstespiste jeg hele tiden. Jeg døyvet alle følelsene mine med mat. Jeg kunne være kranglete hjemme, men ute var jeg for det aller meste blid og snill pike. Nå er det vanskelig for meg å tenke tilbake. Jeg har vokst opp med masse kjærlighet og omsorg hjemme. Men der var så mye annet som gikk galt. Jeg har kommet frem til at mitt smil skal ikke lenger være en maske. Det skal være ekte, og jeg skal fokusere på det som er bra i livet mitt. Jeg føler meg svært heldig som har kommet meg videre i livet. Nå er smilet mitt annerledes enn før. Det er ekte, og jeg bruker det ikke uten grunn. Jeg har nemlig lov til å være trist iblant, og la være å smile. Man kan vise at livet ikke alltid er like enkelt å håndtere. Det er faktisk veldig viktig for meg å kunne godta det selv. Jeg har ikke bare gode dager i livet mitt. Noen ganger er det ganske så vanskelig å være meg.

Jeg føler at smilet er mer ekte nå! På de gode dagene blir smilet flittig brukt. Rett og slett fordi jeg blir veldig glad når livet er bra! Jeg setter enormt stor pris på de gode dagene som livet byr på. Jeg nyter de små øyeblikkene til fulle! Jeg har lært meg å se lyst på livet!

Vi blogges!

Jeg rømmer fra følelsene mine!

Jeg bærer på veldig mange følelser inni kroppe min. Det gjør vi alle sammen. Men det er ikke alltid vi tenker like mye over det. Jeg har vært helt nødt til å tenke over mine egne følelser de siste årene. Jeg forsøker etter beste evne å gå inn i det som er vondt og vanskelig. Men jeg har en tendens til å rømme vekk fra det raskest mulig. Det er fordi det gjør så utrolig vondt å være i det. Jeg vil aller helst slippe å ta inn over meg alt som har skjedd, og hvordan alt henger sammen. Det er en beskyttelsesmaske som kommer på, og jeg rømmer vekk i alt annet. Jeg finner mange ting som tar tiden min, og som holder meg i aktivitet. Da slipper jeg på en måte å stå i det som er så vanskelig. I terapi fikk jeg det servert rett i ansiktet, og det var vondt å måtte innse sannheten i det som ble sagt til meg. Jeg snakker åpent om mange tind. Men jeg unngår å kjenne etter sånn helt på ordentlig. 

Hvis jeg bryter sammen i tårer, så tar jeg meg veldig kjapt inn igjen. Jeg burde gråte skikkelig ut, men jeg kjemper meg inn igjen veldig kjapt. Jeg orker liksom ikke å stå i det når det er som aller verst. Jeg er redd for at jeg ikke skal stoppe å gråte, og at depresjonen vil komme med full tyngde. Nå må jeg forsøke å snu litt på det. Jeg må tillate meg selv å være trist iblant. Det er helt ok å gråte en del iblant. Jeg trenger ikke være så fryktelig hard og tøff mot meg selv hver eneste dag. Det har jeg ikke godt av. Det vonde må få lov til å komme ut av denne kroppen. Jeg vet at dette ikke kommer til å bli enkelt å fikse. Det vil være en prosess som jeg må leve med resten av livet. Jeg kan nemlig ikke regne med at jeg blir kvitt alt som har skjedd med meg i livet. Det handler mer om å finne en god balanse i hverdagen. Jeg må tillate meg selv å være sårbar og lei. 

Jeg har valgt åpenhet. Men jeg har kanskje ikke valgt å være skikkelig åpen mot meg selv. Jeg har holdt meg fast, og kjempet meg gjennom livet. Nå må jeg sakte men sikkert la alt få komme ut av meg. Jeg har lov å være sint og lei. Jeg trenger ikke å alltid prestere så utrolig mye hver eneste dag. Der bor masse innesperrede følelser i denne kroppen her. Jeg kan ikke åpne opp for alt på en gang. Men sammen med terapien så skal jeg komme meg gradvis gjennom det. Jeg gruer meg faktisk ganske heftig til denne prosessen, men jeg har innsett at det må gjøres.

Vi blogges!

Jeg viser andre sider av meg selv på YouTube!

Jeg har valgt å poste videoer på YouTube. Og der har jeg valgt å vise mange flere sider av meg selv enn her på bloggen. Jeg koser meg med å lage de videoene, og de skaper glede hos meg. Det er spennende og lærerikt. Jeg får bruke mine kreative sider, og det er stadig vekk ut av komfortsonen. Men jeg hadde behov for å skape noe annet enn kun blogg og psykisk helse. Jeg kan fortsatt snakke om psykisk helse på video også. Men for meg så var det viktig å finne noe som kunne gi meg mer glede i livet. Ting var i ferd med å bli veldig tungt for meg. Når jeg nå poster videoer, så gjenspeiler de mer av meg som privatperson. Jeg lar Dere få være med mer i dagliglivet mitt, og det er en annen vinkling der enn her på bloggen min. Jeg har virkelig kommet over dørstokkmilen når det kommer til å filme. Jeg er ikke lenger så veldig redd for å filme meg selv. 

Når jeg lager disse videoene, så oppdager jeg alt det gode som skjer i livet mitt! Jeg minner meg selv på at livet egentlig er veldig bra. Jeg har valgt å ha en uformell tone, og virkelig by på meg selv. Noen vil like det, andre vil mislike det. Sånn er faktisk livet, og jeg er forberedt på det. Når jeg velger å vise Dere livet mitt, så er det en bevisst handling fra min side. Jeg har tenkt nøye over det, og jeg verner om familien min. Det er ikke sånn at jeg filmer dem eller venninnene mine for å ta dem med i filmen! Jeg er nøye på hva som blir publisert, og jeg snakker mye med ungene mine om det. Jeg har veldig lyst til å holde på med blogg og YouTube fremover. Det er spennende å prøve meg på noe som er annerledes og morsomt! Faktisk så har jeg lært meg selv å kjenne på en helt ny måte, og jeg skjemmes ikke over meg selv lenger! Jeg kan faktisk se på meg selv, og føle meg helt ok. De dagene elsker jeg virkelig!

Å være synlig er et valg som jeg selv har tatt! Jeg vet at det kommer til å bli snakket om, og diskutert. Men veldig få mennesker våger å snakke med meg direkte om det. Det er enklere å snakke om meg, enn med meg. Jeg håper at folk kan være voksne nok til åta praten direkte med meg dersom noe plager en. Jeg er et voksent menneske som bestemmer over eget liv. Jeg har valgt åpenhet, og trives med det. Jeg kommer til å fortsette så lenge det gjør meg godt, og mine nærmeste er enige i det!

Vi blogges!

Jeg trenger rutiner!

Jeg har laget meg en del rutiner etter hvert. Det er ikke alltid noe som man tenker over. Men jeg har faktisk merket at jeg fungerer aller best når jeg følger mine vante rutiner. Da er jeg tryggere, og jeg slapper mer av. Jeg er særlig avhengig av det på morgenen. Det er blitt veldig viktig for meg å kunne starte dagen på en rolig og fin måte. Jeg står opp for å få ungene mine på skolen. Men så trenger jeg en del tid til å starte min egen dag. Da er det viktig med god tid til dusj, sminke og hår. Så forsøker jeg å få i meg litt frokost. Jeg bruker som regel tiden frem til kl 10 til å ta bilder til bloggen, og filme video til YouTube kanalen min! Det er veldig ok for meg å få unnagjort fotograferingen tidlig på dagen. Så trenger jeg ikke tenke så veldig mye på det resten av dagen. Men som blogger og Youtubere, så er telefonen flittig i bruk gjennom hele dagen for å lage bra innhold.

Jeg har blitt vant med å filme og ta bilder. Men det er ikke alle dager jeg orker like mye. Så derfor produserer jeg gjerne mange innlegg og videoer på de dagene hvor jeg er i god form. Da trenger jeg ikke ¨stresse når de vanskelige dagene kommer. Når man lever med PTSD, så er det veldig viktig å ha forutsigbarhet og stabilitet i livet sitt. Jeg har derfor laget meg mine egne rutiner, og det skaper en ro inni meg. Jeg har jobbet med dette i flere år nå, og lært meg noen triks som gjør hverdagen enklere. Jeg koser meg stort sett med å blogge og filme. Men jeg skal ikke presse meg når dagene er for vonde. Jeg merker at det gjør meg godt, og at jeg kan bidra med noe positivt til samfunnet. Så kan man mene mangt og mye om akkurat mine valg. Men det føler ok for meg, og mine nærmeste støtter meg. Her hjemme snakker vi sammen, og jeg vil ikke gjøre noe som ikke er ok for min gjeng!

Det gjelder å finne en rutine som fungerer for den enkelte. Jeg har kommet frem til hvordan min dag bør være. Men jeg må samtidig øve meg på å takle dager som ikke er slik. Jeg jobber med å snu tanken raskt, og klare å bevare roen inni meg når uventede ting skjer. Noen ganger går det veldig fint. Mens andre dager skaper det angst og uro hos meg. Jeg føler at livet mitt går i riktig retning. Men det går vesentlig saktere enn jeg liker. Jeg er nødt til å være tålmodig, og ta de små stegene. Da unngår jeg de store smellene. 

Vi blogges!

Hva er viktig for Deg?

Har du tenkt over hva som er viktig for akkurat deg? Bruker Du tid på å tenke over din egen situasjon? Jeg har vært helt nødt til å tenke over veldig mange ting de siste årene. Når man jobber seg gjennom en livskrise, så kommer der frem mange problemstillinger underveis. Noen ganger går det helt greit å tenke gjennom saker og ting. Men det hender også at det til tider er veldig smertefullt og vanskelig. Jeg tror uansett at det er viktig å stoppe litt opp iblant, og tenke over livet sitt. Jeg burde tatt tak i livet mitt for veldig mange år siden. Men omstendigheter gjorde at det ble ikke sånn. Jeg forsøkte isteden å rømme vekk fra alt det som var vanskelig ved å jobbe altfor mye. Nå ser jeg en sammenheng som før var helt skjult for meg. Men gjennom terapi og mange våkne netter så har jeg kommet frem til hvordan mitt liv henger sammen.

Man bør på et tidspunkt finne ut hva som er viktig for en selv i livet. Nå har jeg kommet meg gjennom veldig mange tankeprosesser, og har dannet meg et bilde av mitt eget liv. Jeg har en tanke og en visjon om hva livet mitt skal inneholde i fremtiden. Det er ikke dermed sagt at det blir akkurat slik som jeg ønsker det. Men jeg har tatt noen  valg, og staket ut en kurs for fremtiden min. Jeg har blitt kjent med meg selv på en helt ny måte. Det har vært veldig mange dypdykk inn i mitt innerste skattekammer for å finne meg selv fullt og helt. Det har vært både spennende og skummelt. Men jeg føler meg mer hel nå enn noen gang tidligere. Jeg har lagt vekk en del gamle ting, og beveget meg fremover. Noen ganger føler jeg at det går altfor sakte. Men når jeg ser tilbake, så merker jeg store endringer i meg selv på kort tid. 

Jeg ønsker å få være meg selv. Jeg vil ikke sitte bortgjemt i et hjørne, og tie stille. Jeg har et brennende ønske om å få formidle, og hjelpe andre mennesker. Og jeg har derfor valgt å være synlig i det offentlige rommet. Min stemme er kanskje ikke så stor, men den er der ute. Jeg gleder meg til å jobbe videre med dette, og ser virkelig frem til å oppnå nye milepæler i tiden som kommer!

Vi blogges!

Mine nærmeste betyr alt for meg!

Jeg er utrolig glad for at jeg er mamma og ektefelle. Det er godt å kjenne at man hører til i en stabil familie, og at vi har et trygt hjem her i Mandal. Vår base er utrolig viktig for meg, og for min fremgang. Da jeg kom ned hit, så klarte jeg endelig å senke skuldrene mine ned. Jeg fikk etter hvert en ro i hverdagen som gjorde meg i stand til å ta tak i livet mitt. Jeg fikk merke at kropp og sjel trengte mer behandling, og jeg ble klar over omfanget på en helt annen måte enn tidligere. Det har til tider vært en veldig vanskelig prosess, men sammen med familien min så klarer jeg det aller meste. Hjemme føler jeg meg så trygg og rolig. Jeg koser meg i huset, og jeg har funnet en fred som jeg virkelig har lengtet etter. Det betyr ikke at alt går på skinner. Men det handler om at vi har trygghet og stabilitet. Da kan man endelig ta fatt på den viktige jobben.

Jeg elsker ungene mine og ektemannen min! Sammen er vi et godt team, og det er deilig å kjenne på. Vi har masse kjærlighet til hverandre, og står i stormen sammen. Livet inneholder gode og vonde perioder. Vi har fått kjenne på begge deler, men er kommer oss gjennom det. Jeg er utrolig heldig som fikk oppleve ekte kjærlighet i voksen alder. Jeg er heldig som fikk en ny sjanse. Mitt liv har lært meg mange lekser. Jeg vet at man ikke skal ta noe for gitt. Jeg har derfor en stor glede inni meg når jeg endelig kan føle meg verdsatt og respektert. Jeg merker at jeg stadig utvikler meg, og at jeg er i endring. Det er en god ting, og kjærligheten gjør meg både sterk og frimodig. Det er veldig viktig at man minner seg selv på hvor heldig man faktisk er.  Jeg har mange tanker om akkurat de tingene der. For jeg har vært gjennom ting som jeg ikke unner noen andre.

Jeg skal ta godt vare på min familie sammen med min kjære ektemann. Vi jobber sammen som team, og kommuniserer veldig bra. Det gir oss muligheten til å støtte hverandre når det røyner på. Å være hverandres bestevenn og kjæreste er veldig viktig. En som man kan snakke om alt med. Jeg er så inderlig takknemlig for vårt forhold.

Vi blogges! 

En dag om gangen!

Jeg tar en dag om gangen. Det er det som er lurest når det er litt vanskelig for meg. Da må jeg fokusere på de nære ting, og ha oversikten over de nærmeste dagene. Verne om meg selv litt, og være ekstra god mot meg selv. Jeg forsøker å gjøre det som er godt for meg, slik at jeg får fylt på med gode opplevelser og stabilitet. Jeg merker at det har vært en veldig utfordrende uke. Men jeg skal jobbe meg gjennom dette også. Nå skal jeg se frem mot en fin sommer, og nyte hver dag i sin enkelthet. Jeg har lært at dette er en god oppskrift på å jage vekk tungsinn. Jeg koser meg jo ekstra mye i Mandal på sommerstid, og det skal ikke ødelegges av gammel dritt! Jeg er derfor meget motivert til å jobbe meg gjennom dette, og nyte dagene mest mulig.

Når man sliter i hverdagen, så er det ekstra viktig å finne de gode tingene i livet! Jeg har mange ganger gravd meg ned i elendigheten. Men da blir det aldri noe bedre. Nå er jeg veldig fokusert på å gjøre de riktige grepene slik at jeg får en fin sommer med min familie og venner. Jeg har sett frem til denne sommeren hele vinteren, og den skal ikke ødelegges! Jeg har fokus på å gjøre de tingene som jeg virkelig liker. Jeg skal skrive og filme videoer. Jeg skal gå turer sammen med venninner, og være sosial. Jeg skal få med meg kulturelle innslag, og være åpen for å lære nye ting. Jeg er sikker på at jeg skal komme meg videre. Det handler om hvordan man griper de gode øyeblikkene som faktisk finnes i livet!

Noen dager smiler jeg. Men noen dager gråter jeg. Sånn er livet. Hver dag fører meg videre i livet. Lenger og lenger vekk fra den vonde fortiden min. Nå skal det nye livet mitt virkelig nytes og utvikles videre! Det kan bli en hard påkjenning for meg iblant. Men jeg kommer alltid styrket ut av det til slutt!

Vi blogges!

Jeg blir lei meg!

Noen ganger blir det bare litt for mye for meg. Jeg blir skikkelig trist og lei meg. Rett og slett fordi sannheten fra tidligere tider er veldig vanskelig å godta for meg. Jeg jobber veldig mye med å bearbeide alt sammen. Jeg har kommet et godt stykke på vei, men noen ganger føler jeg at det rykkes tilbake til start. For når man skal ta inn over seg alt som har skjedd siden jeg var en liten jente, ja så blir det for mye for meg. De siste dagene har jeg kjent på smerten og sorgen atter en gang. Det har vært tungt å holde meg selv  i gang. Men jeg har gjort mitt aller ytterste for å fikse hverdagen til tross for tungsinn og masse tanker. Det er det som er så utrolig vanskelig for meg å godta. At jeg gang på gang må innom alt det vanskelige, og kjenne på den smerten så uendelig mange ganger.

Det er ikke kjekt å være trist! Jeg skulle så inderlig ønske at jeg kunne taklet det litt annerledes. Men da hadde jeg ikke vært normal. For med min historikk, så er det helt naturlig at jeg reagerer slik som jeg gjør. Faktisk så er det sunt for meg å få ut disse følelsene atter en gang. For alle sier at jeg kommer til å bli sterkere etterpå, og det velger jeg å tro på. Det er nemlig viktig for meg å ha en slags "gulrot". Jeg må ha noe der fremme som hjelper meg gjennom de vanskelige dagene. Jeg kjenner meg selv veldig godt etter hvert, og jeg vet at de gode dagene kommer snart tilbake igjen til meg. Jeg må bare la kroppen min få lov til å reagere litt først. Jeg kan ikke bære alt inni meg alltid. Da eksploderer jeg til slutt. Jeg ønsker å bli friskere, og da må jeg stå gjennom stormen atter en gang. Men jeg innrømmer glatt at dette koster.

Det er lov å være lei seg iblant! Det er ikke en stemning som jeg liker å være i. Men den kommer av seg selv så lenge jeg blir eksponert for gamle traumer. noen prosesser må jeg bare komme meg gjennom. Det kommer til å ta tid, og jeg må være forberedt på slike reaksjoner som dette. Jeg setter derfor sjøbein, og forsøker å takle mine utfordringer så godt som jeg bare kam klare!

Vi blogges!

Jeg blir trigget!

Det kan gå lenge mellom hver gang det skjer. Men plutselig blir jeg trigget. Det kan være en lukt eller en setning. Et ord eller en bevegelse. Noe som andre kanskje ikke legger merke til, men som min hjerne oppfatter som farlig med en eneste gang. Det kan skje i løpet av sekunder. En vanlig dag endres til en vanskelig og vond dag. Jeg hater de dagene så inderlig. For når jeg først er trigget en gang, så vet jeg at det kommer til å være vanskelig å være meg på en god stund fremover. Da kommer nemlig marerittene som perler på en snor, og jeg kan vinke farvel til nattesøvnen min i noen dager. Jeg får nedsatt appetitt, og humøret kommer til å svinge veldig. Jeg blir veldig sentimental, og tårene kommer altfor lett. Jeg går liksom i en egen tilstand. Ikke en farlig tilstand, men veldig ubehagelig og slitsom. For jeg klarer ikke å slappe av på samme måte som dere andre da. Skuldrene vil ikke ned.

Å leve med en angstlidelse er utfordrende og slitsomt i perioder. Men jeg har heldigvis lært meg metoder som virker, og som får meg tilbake til de gode dagene igjen. Men jeg må være knallhard mot meg selv. Tvinge meg selv til å gjøre de riktige tingene gang på gang. Ta frem de viktige verktøyene som har reddet meg gjennom hverdagen så uendelig mange ganger før. Jeg blir så utrolig lei av å gå den samme runden om igjen og om igjen. Det er liksom ikke fred å få noe sted noen gang. Jeg må alltid regne med at disse dagene kommer. Jeg vet bare ikke alltid når de dukker opp igjen. Jeg har lært meg noen teknikker. Jeg kan forutse en del. Da passer jeg ekstra på meg selv i de dagene, og tiden etterpå. Men da må jeg forsake andre ting som jeg egentlig har mer lyst til å gjøre. Jeg har lært meg å leve med det. Jeg blir sterkere for hver dag som går, og jeg takler mer nå enn tidligere.

Jeg unner ikke noen å ha angst. Det er noe skikkelig dritt! Men jeg kan ikke la meg knekke av det. Angsten skal ikke få vinne over min livsglede! Jeg skal gjøre alt det som står i min makt til å bli enda friskere. Jeg skal jobbe meg gjennom angstanfallene, og stå igjen som en vinner! Det er ikke snakk om at angsten skal få sette meg i et hjørne. Jeg vil nemlig skinne!

Vi blogges!

Ta meg på alvor!

Det aller verste jeg vet, det er når folk ikke tar meg på alvor! Jeg blir så inderlig lei meg når jeg merker at folk ikke tror på meg, eller snakker nedlatende om meg. Jeg har en fortid som jeg sliter med, og har valgt å være åpen om det. Jeg skjønner godt at det kan virke litt spesielt for mange. For vi snakker ikke egentlig høyt om slike ting i det offentlige rom! Men det provoserer meg også veldig mye. For jeg forteller ikke min historie for at Du skal synes synd på meg. Jeg forteller fordi vi er mange som har opplevd vanskelige ting, og vi trenger å få lov til å snakke om det. Det skal ikke ties i hjel lenger. Jeg merker på hele kroppen min at åpenhet hjelper. Det letter byrden som jeg bærer med meg gjennom livet mitt. Derfor føles det veldig vondt når man kanskje ikke blir trodd eller forstått.

Vi er mange som sliter med psykiske utfordringer i hverdagen! Det er viktig for oss alle sammen at vi blir tatt på alvor. Livet har gitt oss ulike utgangspunkt, og vi må jobbe oss gjennom hverdagen på best mulig måte. Det er utfordrende nok å skulle takle samfunnet vårt. Når man i tillegg har en ryggsekk som føles vel tung iblant, så røyner det kanskje på iblant. Da må vi bli tatt på alvor, og motta den hjelpen som vi faktisk trenger der og da. Jeg har en psykisk diagnose, men jeg vil behandles helt normalt. Det eneste jeg ønsker, er at du tar mine beskjeder på alvor dersom jeg sliter. For angsten kan komme når som helst. Jeg vet det ikke selv engang. Plutselig er den der, og ødelegger min indre ro og stabilitet der og da.

Da trenger jeg kanskje en hånd å holde i, eller en skulder å gråte på. Kanskje merker du at jeg blir på gråten, og aller helst bare vil forsvinne. Ikke gå fra meg da! Våg å ta meg på alvor, og vær en venn som lytter. Som tørr å stå i det sammen med meg. Men som lar meg på bestemme tempoet. Jeg føler meg heldigvis trygg blant mine venner. Jeg vet at de vil hjelpe meg dersom jeg sliter. Og jeg ønsker at mine medsøstre/brødre også skal få oppleve det samme som meg. Ta oss på alvor!

Vi blogges!

Jeg tar mer hensyn til meg selv!

Jeg har blitt strengere med meg selv de siste månedene. Jeg har skjønt at kroppen min ikke klarer så mye som jeg ønsker. Jeg er nødt til å dra ned tempoet mitt litt, og finne en balanse som fungerer fint. Jeg har det godt, og jeg lærer mer og mer om meg selv. Når jeg er sliten, så velger jeg å slappe av. Jeg kan delegere en del oppgaver til andre når det er nødvendig. Jeg presser meg ikke gjennom mye de dagene hvor kroppen min streiker skikkelig. Jeg har lært en del av de gangene hvor kroppen gikk på en smell. Det er ikke nødvendig å utsette meg selv for flere av de smellene nå. Jeg er mer bevisst på å kjenne etter hvordan kroppen min egentlig har det her og nå. Jeg forsøker å være min egen bestevenn.

Nå kjenner jeg meg selv veldig godt, og kan planlegge bedre. Det er lettere å forutse når jeg trenger hvile. Når jeg titter på kalenderen min, så kan jeg nå finne ut hvor jeg bør legge inn hvile. Det brydde jeg meg ikke så mye om før. Nå utsetter jeg heller et møte enn å tvinge meg gjennom det. Jeg får faktisk gjort mer nå enn da jeg presset meg gjennom ting. Det handler om at jeg kjenner kroppen min på en annen måte nå. Jeg har innsett at det kan ikke nytte å være så beinhard hele tiden. Da gir jeg meg selv bare mer juling, og det får store konsekvenser over altfor lang tid. Det har tatt sin tid å lære, og jeg kommer fortsatt til å gjøre noen feil iblant. Men jeg føler meg trygg på at det vil gå bedre med meg når jeg passer på meg selv på denne måten.

Verden går ikke under om jeg må ta en pause iblant! Det er viktig for meg å jobbe med akkurat det. For jeg kjenner at jeg legger press på meg selv veldig ofte. Det handler om flink pike genet som virkelig ikke slipper helt taket i meg. Det kan være en fordel, men noen ganger er det ganske utfordrende å leve med. Jeg føler i hvert fall at jeg nå er snillere med meg selv, og at det vil kroppen min like på lang sikt!

Vi blogges!

Vil det aldri slutte å være vondt?

Jeg må leve med mange vonde minner fra fortiden min. Det er vanskelige ting som har satt seg fast som traumer. Jeg må fra iblant ta de vonde opplevelsene frem i lyset igjen, og det er smertefullt og vanskelig. Jeg lurer mange ganger på om det noen gang kommer til å slutte å være så inderlig vondt! I min hverdag forsøker jeg best mulig å ha fokuset fremover, og tenke positive tanker. Jeg klarer det ganske bra. Men så er det de dagene hvor man nøster opp i det vanskelige, og de vonde følelsene presser seg frem i lyset atter en gang. Det er vondt for meg å takle de dagene fortsatt. Jeg blir urolig og trigget. Det blir vanskelig å spise og sove. Hjernen jobber altfor intenst i de dagene der. Slik er det å leve med Post Traumatisk stresslidelse.

Jeg er takknemlig for alle de gode dagene. Jeg håper inderlig at de vil overta for det som er vanskelig. Men gradvis må jeg nøste opp i det som er vondt og vanskelig. Det forsvinner ikke selv om jeg skulle så gjerne ønsket det. Jeg forsøker å være sterk og rolig. Ta en dag om gangen, og puste med magen min. Livet går sakte men sikkert fremover. Man må bare krysse fingrene for at fremgangen fortsetter. Akkurat mens de vonde dagene pågår, så føles det ganske mørkt og håpløst. Men jeg har et håp som ingen kan ta i fra meg. Jeg vil at ting skal løse seg etter hvert som dagene går. Jeg har kommet veldig langt allerede, og det skal ikke stoppe her. 

Men jeg tror at det alltid kommer til å gjøre vondt inni meg. Kroppen min kommer aldri til å glemme helt. Det kan jeg ikke lure meg selv til å tro. Jeg er realist, og vet at jeg heller må finne en måte å leve godt på. Det er det som jeg jobber med her og nå. Jeg vil finne flere ting som holder meg inni det gode i livet! Der hvor solen skinner, og varmer kinnene mine. Hvor smilet er på plass, og jeg nyter sene kvelder sammen med mine kjære. Der vil jeg være. Det vonde skal ikke få vinne!

Vi blogges!

Jeg vil lære mye mer!

Jeg merker en utvikling i meg selv. Jeg er mer og mer interessert i å lære mer! Jeg har lyst til å utvide min horisont, og jeg forsøker på nye ting. Jeg har kommet meg i gang med filming og egen kanal på YouTube(WencheWLG)!. For meg var det ganske utenkelig at jeg skulle kunne kose meg med å filme og redigere videoer av meg selv og mitt liv. Men jeg merker at dette er veldig spennende, og jeg ønsker å lære masse mer om det. Jeg finner mye inspirasjon og kunnskap via internett. Jeg finner mange impulser og ideer som jeg kan ta med meg videre. Jeg er i ferd med å oppdage en ny verden, og jeg koser meg skikkelig. Det hjelper meg til å tenke positivt, og jeg må være kreativ i hverdagen min. Jeg tar bedre vare på meg selv, og fyller dagene med gode ting. Jeg har kjent på en mestringsfølelse som jeg hjelper meg videre i livet.

Jeg kommer alltid til å ha med meg fortiden min. Det vonde kommer ikke bare til å forsvinne en vakker dag. Det er ikke noen vits i å slite med det. Jeg må heller lære meg hvordan hverdagen kan bli så god som mulig. Nå koser jeg meg med nye prosjekter her hjemme, og jeg merker at de fører meg videre i livet. Jeg må legge sjenansen til side, og la meg selv få komme frem. Jeg har lyst til å by på meg selv, og da skal jeg få lov til det. Jeg gleder meg over å lage videoer. Jeg må tenke på hva jeg skal filme, og jeg må ha et annet blikk på min egen hverdag. Det hjelper meg til å fokusere mer på her og nå. Bare være til i øyeblikket, og kaste meg ut i det! Jeg vet ikke hvor dette ender, og hvordan jeg skal jobbe meg videre. Men så lenge jeg koser meg med det, så er det bra for meg. Jeg har satt mine grenser, og mine nærmeste blir skjermet.

Jeg består av så mye mer enn denne bloggen her. Jeg har en hverdag som jeg elsker, og som virkelig gjør meg sterk. Den vil jeg derfor dele med Dere via YouTube. Jeg har andre interesser enn kun psykisk helse, og jeg lar de få komme frem på video. Jeg vil vise mer av hvem jeg er, og hva jeg liker å holde på med. Det gir meg et spark bak til å fokusere på fremtiden!

Vi blogges!

Lytt til Din egen magefølelse!

Jeg har merket meg at mange mennesker ønsker å fortelle meg hva jeg bør gjøre, eller hvordan jeg skal gjøre det. Noen ganger har det virkelig vært til veldig god hjelp, og rådene har gitt meg personlig vekst. Men jeg har også kjent på det motsatte. For noen ganger er det ikke riktig. Jeg har lært meg å kjenne etter i magen min. Føles dette riktig, eller er det noe som skurrer? Det har etter hvert blitt veldig viktig for meg å lytte til min egen magefølelse. Jeg har blitt mye tryggere på meg selv, og kan da også ta bedre valg for meg selv. Jeg snakker veldig mye med min kjære mann. Men ellers så har jeg valgt å ikke snakke med så veldig mange andre når det kommer til min vei videre. For det handler aller mest om hvordan vi i den nærmeste familien ønsker å leve i vår hverdag. Jeg vet også at mitt valg om åpenhet skaper diskusjoner. Jeg kan fint ta imot innspill fra andre personer. Men jeg må likevel være tro mot mine egne følelser når det kommer til dette. Jeg er svært heldig som har en ektemann som forstår meg, og som støtter meg. Det gjør at vi finner en fin løsning på vårt liv.

Noen ganger har jeg gått imot min egen magefølelse. Det fungerte veldig dårlig, og fikk store konsekvenser. Jeg har derfor valgt å lytte mer og mer på det som kroppen min forteller meg. Jeg vet nemlig at dersom jeg jobber mot kroppen min, så gir jeg meg selv juling. Det er ikke en gunstig situasjon for meg. Jeg har derfor funnet min egen måte å leve hverdagen på, og tar mine egne hensyn. Vi har det fint sammen her i Mandal, og jeg føler meg fri! Jeg slapper av på en helt annen måte enn tidligere, og jeg vet at det fører meg videre fremover. Jeg har blitt helt nødt til å lytte. Gi meg selv gode opplevelser. Ikke kreve det umenneskelige av meg selv. Bare være til, og gjøre det aller beste i hverdagen for meg og min familie. Jeg kan ikke blidgjøre hele verden. Det aller viktigste får være at vi har det bra, og at livet er godt.  Jeg føler endelig at jeg fungerer ganske bra, og at kroppen min har det litt bedre nå på sommeren. Jeg forsøker derfor å lytte mer til den, og passe mer på helsen min.

Vi blogges!

Jeg nyter de gode dagene!

Jeg har blitt veldig god til å nyte de fine dagene! Det er så utrolig viktig for meg å kose meg når livet smiler. For de minnene skal redde meg når livet atter en gang gir meg motstand. Jeg vet nemlig så inderlig vel at mitt følelsesliv svinger veldig. Det er veldig godt å kjenne at jeg har kommet meg gjennom mye nå, og de gode periodene er lengre enn tidligere. Jeg fyller dem opp med gode opplevelser, og er blitt mer sosial. Jeg koser meg veldig sammen med venninner, og det er blitt veldig viktig for meg. Jeg er så inderlig takknemlig for at jeg har så mange nye vennskap her i Mandal. Jeg har et behov for å kunne ha det veldig gøy sammen med noen som jeg virkelig stoler på. Det har jeg nå, og da kan jeg virkelig nyte de gode dagene sammen med folk som jeg er glad i!

Jeg har blitt tryggere på meg selv, og jeg våger mer. Jeg kjenner meg selv veldig godt, og forsøker å finne en vei gjennom livet som er bra for meg og min familie. Det er ikke slik at man kan unngå alt som er vondt og vanskelig. Men man kan velge hvor man vil ha fokuset i hverdagen. Jeg har bestemt meg for at vi skal nyte livet mest mulig, og ikke grave oss ned i gammel dritt. Vi er så heldig som har fått en ny sjanse her i Mandal, og den skal vi jammen meg ta godt vare på. Jeg koser meg sammen med min kjære og ungene. Vi har laget en trygg og god base som fungerer veldig fint for oss. Der vil alltid komme situasjoner som er vanskelige å takle. Slik er faktisk livet for oss alle sammen. Men vi skal ha det godt i hverdagen vår!

Det handler om de små tingene. Hverdagsgleder som kan bety veldig mye for den enkelte. Vi trenger ikke mye gull og glitter. Men vi trenger hverandre, og vi må ha en positiv holdning til livet. Da vil vi komme oss videre, og nye dører åpnes opp underveis. Jeg sier veldig ofte at man må nyte de gode øyeblikkene i hverdagen. Det er ikke uten grunn! For når man tenker over det, så er der masse glede i livet hver eneste dag!

Vi blogges!

Jeg må bare gjøre det!

Det er mange ganger slik at jeg ønsker å gjøre en ting, men så våger jeg ikke. Det handler mange ganger om frykten for å mislykkes. Jeg er så redd for å ødelegge noe, eller at jeg sitter igjen og føler meg dum. Da ender det med at jeg overlater oppgaven til noen andre, og prøver ikke en gang. Det er særlig når det kommer til tekniske utfordringer at jeg pingler ut. Jeg har liksom ikke troen på at jeg kommer til å fikse det selv, og jeg liker ikke å måtte spørre om hjelp hele tiden. Min ektemann er jo heller ikke mye hjemme, og jeg må kunne klare meg selv på det aller meste. Da velger jeg altså veldig ofte å ikke prøve i det hele tatt. Men jeg har bestemt meg for å slutte med slike tanker. For jeg kan mye mer enn jeg faktisk aner. Det tar bare litt tid før jeg våger å gjøre noe med det.

For en tid tilbake kjøpte min kjære mann et flott stativ til vårt kamera. Det var fordi jeg da kunne bruke det til å filme med og ta bilder med. Men jeg fikk noia, og det har kun blitt stående i et hjørne. Jeg har dermed kun filmet med telefonen. Det er jo greit nok, men kvaliteten blir jo ikke det samme. Nå har jeg endelig begynt å bruke kameraet og stativet. Det gikk mye lettere enn jeg trodde! Og kvaliteten er så utrolig mye bedre. Det viser meg atter en gang at jeg bare må sette i gang, så ordner det seg til slutt. Nå er jeg også i full gang med redigering av mine videoer, og jeg opplever mestring hver eneste gang. Det er så utrolig spennende å jobbe med film og YouTube.

Jeg tror ikke jeg er den eneste i verden som sliter med selvtilliten. Men jeg vet at det er kun meg selv som kan fikse opp i dette. Jeg må ta tak, og ikke la meg stoppe. Det handler om å prøve og feile. Ikke gi opp selv om man misser første gangen. Jeg har blitt ganske mye flinkere på dette området den siste tiden. Men det er noe som jeg må jobbe med hele tiden. For man faller veldig kjapt tilbake i gammelt mønster! Nå føler jeg meg ganske flink som har kommet i gang med å bruke det fine utstyret som jeg har fått! Jeg gleder meg til å videreutvikle mine ferdigheter innenfor film!

Vi blogges! 

Gi blaffen i hva andre tenker!

Jeg møter mange ulike reaksjoner på min vei. Det er jo ikke alle som forstår like mye av hva jeg egentlig driver med. Det er til tider ganske frustrerende. Det er en del mennesker som tror at jeg driver med blogg og YouTube for å bli en såkalt "kjendis"! Det må jeg faktisk bare le litt av. For det er ikke det som er fokuset mitt i det hele tatt. Jeg har nemlig et budskap som jeg ønsker å få formidlet ut til dere! Hvis jeg virkelig ønsket å bli en "kjendis", så burde jeg gjort ting veldig annerledes. Da hadde bloggen min flommet over av reklame og annonser for alt mellom himmel og jord. Men bloggen min er ikke en slik blogg. Jeg har en YouTube kanal som er mer i den gaten. Men bloggen kommer til å forbli min terapi kanal. Dersom jeg noen gang får en stor leseskare, så håper jeg inderlig at det er på grunn av budskapet, og ikke meg som person.

I begynnelsen ble jeg ganske lei meg. Jeg ble skikkelig såret når folk kalte meg for kjendis og lo av meg. Men nå gir jeg faktisk blaffen! For det er faktisk slik at man er nødt til å være synlig dersom man skal spre et budskap. Og jeg har valgt sosiale medier som mine kanaler til dette. Jeg jobber for åpenhet rundt psykisk helse, og har fokus på mestring. Da må jeg også være villig til å vise ansiktet mitt, og stå for det som jeg formidler på blogg og YouTube! Jeg har ambisjoner, og jeg håper at både bloggen og YouTube kanalen min vokser. For det vil bety at jeg når ut til mange flere med mitt budskap. Og skal jeg ha dette som jobb i fremtiden, så må jeg også ha en inntekt. Det kan derfor skje at jeg gjør litt andre ting på YouTube enn på bloggen min etter hvert. Vi får se hva som skjer fremover, og jeg er villig til å gi det et skikkelig forsøk!

Der vil alltid være noen som ikke liker det man gjør! Vi er alle sammen forskjellige, og har ulike synspunkt. Det er helt ok for meg. Men jeg håper inderlig at man kan respektere hverandres valg. For jeg vet at mitt valg kanskje er helt annerledes enn deres. Jeg legger meg ikke opp i hva andre velger å ha som jobb. Så hvorfor skal de da legge seg opp i min jobb? Så lenge jeg har full støtte av min kjære ektemann, så er jeg rolig!  Jeg har uansett bestemt meg for min vei, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Jeg vet at jeg er flink, og at jeg kan få ting til. Det har jeg allerede gjort. Så det blir spennende å se hvordan fremtiden blir!

Vi blogges!

Jeg må overvinne frykten!

Jeg har kommet veldig langt i veldig mange prosesser. Men jammen meg er der fortsatt nok at ting som jeg må jobbe meg gjennom. For det er dessverre ikke alt som er like godt bearbeidet enda. Jeg har noen frykter som jeg ikke ønsker å ha resten av livet. Det er flaut å erkjenne det, men de finnes altså fortsatt. Noen ganger føler jeg meg veldig liten. Det er som om jeg krymper sammen som en liten klump når jeg møter det som jeg er redd for. Hvorfor skal jeg slite sånn med selvtilliten enda? Det er så utrolig frustrerende for meg. Jeg har jobbet meg gjennom veldig mye, men likevel så kommer det frem ting som ødelegger for meg i min hverdag. Men jeg har bestemt meg for å komme meg helskinnet gjennom disse tingene. Mitt liv skal ikke være styrt av en utrolig dum frykt! Jeg er sjefen i livet mitt, og det skal ikke styres av gamle traumer.

For å kunne vinne over frykten, så må jeg eksponere meg for den. Det kan ikke nytte å bare snakke om det. Jeg må faktisk oppsøke det som er vanskelig, og lære kroppen min at dette er helt ok. Det koster meg mange krefter, og noen ganger blir jeg helt utslitt av det. Men eksponeringsterapi hjelper i det det lange løp. Jeg har gradvis eksponert meg selv, og da har fremgangen kommet sakte men sikkert. Jeg vet ikke alltid om det vil lykkes, men jeg velger som regel å forsøke. Det kan handle om store ting, og om små ting. Jeg har for eksempel ikke vært på stranden en sommerdag på veldig mange år. For i mitt hode så er jeg altfor stygg til på kunne ligge der og sole meg. Jeg innbiller meg at alle ser på meg, og at alle tenker at jeg er både feit, ekkel og stygg. Det handler om gamle ord som stadig gjør meg liten og svak.

Denne sommeren skal jeg eksponere meg for strandlivet. Jeg skal manne meg opp, og forsøke å kose meg på stranden. Det kan godt hende at det går veldig fint. Men det kan også være at jeg flykter hjem i angst. Det vet jeg ikke før jeg har forsøkt noen ganger. Men jeg kjenner at magen knytter seg mens jeg skriver om dette. For jeg gruer meg skikkelig. Det er ikke tull. Jeg er redd. Jeg vet at jeg mest sannsynlig kan ligge der i fred uten at noen bryr seg i det hele tatt. Men hele kroppen min stritter i mot, og sier at nå gjør du noe som er skrekkelig galt! Jeg merker at dette må jeg manne meg skikkelig opp til. Jeg vet ikke når jeg er klar til det. Men en dag skal jeg gjøre det!

Vi blogges!

Jeg vil så gjerne bidra!

Jeg er velig glad for at jeg valgte å kjempe! Det som er viktig for meg nå, det er å kunne bidra med mine erfaringer. For jeg vet så altfor godt at veldig mange mennesker er i samme situasjon som jeg var i. Og jeg ønsker så inderlig å kunne hjelpe dem til å se en vei ut av elendigheten. Det kan virke veldig håpløst og vanskelig. Men det er mulig å komme seg vekk fra det som er vondt. Jeg har kjempet veldig hardt, men er nå veldig glad i det livet jeg har her og nå! Jeg kan ikke tvinge noen til å ta sine egne valg. Hvert enkelt menneske må selv komme til sine egne konklusjoner. Men jeg kan bruke mine erfaringer til å gi et håp. Det er veldig viktig for meg å kunne snakke åpent om min fortid. Psykisk vold er ekstremt skadelig, og det setter veldig dype spor i kropp og sjel. Jeg har heldigvis tatt imot hjelp for å komme videre i livet. Nå vet jeg hva som er riktig, og jeg tillater ikke at mennesker ødelegger meg.

Jeg vet at min åpenhet er vanskelig for noen. Det får så være. Jeg føler det langt inni hjertet mitt. Jeg må få lov til å snakke høyt om disse vanskelige tingene. rundt oss lever altfor mange mennesker under forferdelige forhold. De sier ikke et ord til noen om det. Redselen for å ikke bli trodd er altfor stor. Jeg forstår det veldig godt. For jeg har levd akkurat slik selv i veldig mange år. Nå er jeg utrolig glad for å kunne leve et helt annet liv. En hverdag som er fylt opp med kjærlighet og respekt. Det har gjort meg sterk nok til å kunne bidra for andre som trenger det. Skal man klare å få en endring i livet sitt, så må man være villig til å ta tak i de vondeste tingene med roten. Man kan ikke gjøre det halvveis. Drastiske valg må ofte gjøres, og jeg er så glad for at jeg kom meg ut av det som var vondt og vanskelig.

Jeg håper at min åpenhet er til hjelp for noen der ute! Jeg skal fortsette med mine ting. Bloggen fortsetter som vanlig, og Du kan følge meg på YouTube! Jeg gleder meg til å jobbe videre på sosiale medier, og skal gjøre mitt beste. Det er mange ting som jeg drømmer om å få til. Men jeg skal ta en dag om gangen. Det viktigste for meg er å spre håp om en bedre fremtid!

Vi blogges!

Vil Du følge meg på sosiale kanaler?

Jeg er veldig aktiv i mange sosiale medier. Det er veldig koselig når flere og flere følger med i min hverdag. Jeg har valgt å være åpen om min hverdag, og det medfører økt synlighet i sosiale medier. Jeg har hatt bloggen min ganske lenge nå, og har en stabil gjeng som følger meg her. Men jeg blir veldig glad dersom Du har lyst til å følge meg på mine sosiale medier. Så derfor tenkte jeg å informere litt her på bloggen min om det. Jeg er aktiv på Facebook Instagram og Linkedln. Jeg har også Snap Chat, og skal komme mer i gang med det. Det er ikke alltid jeg bruker navnet mitt som profilnavn, så derfor skal jeg informere dere  i dette innlegget.

På Instagram har jeg valgt å ha en konto som heter WeLG Foredrag. Der poster jeg bilder fra hverdagen, og jeg det jeg driver med. Jeg håper på flere følgere der, så Du er hjertelig velkommen til å finne meg der. På Facebook har jeg en åpen profil på Wenche Larsen Gundersen, og en profil på WeLG Foredrag. Blir veldig glad dersom Du blir med der også! Jeg har kommet veldig godt i gang på Linkedln, og har rundet utrolig 20 000 følgere! Det er helt utrolig hvordan det har ekspandert i størrelse der. Jeg har følgere fra hele Norden. Men det er bare å henge seg på der også! På Snap Chat heter jeg Wencheblogg. Veldig kjekt dersom vi blir en god gjeng der også!

Jeg liker å jobbe med sosiale medier. Det er veldig spennende å kunne nå ut til så mange mennesker på en gang. Jeg har jobbet veldig aktivt for å komme meg videre i livet. Utrolig nok så har det å jobbe med disse kanalene hjulpet meg gjennom mye rart. Jeg gjør kanskje ikke mine ting på en "vanlig" måte. Men jammen kommer jeg meg videre i livet, og jeg står på mine egne bein. Jeg har væt gjennom veldig mange stormer, men det har blitt en god ting ut av det. Jeg har nemlig funnet en måte å holde meg i aktivitet på selv om jeg er syk. Tenk så utrolig digg det blir når jeg kan se tilbake, og se at jeg laget meg min egen jobb helt selv!

Vi blogges! 

Jeg vil nyte livet!

Jeg har bestemt meg for en veldig viktig ting. Jeg skal nyte livet! Jeg skal ta godt vare på de gode øyeblikkene, og virkelig la meg selv få lov til å slappe litt mer av. Jeg må tillate meg selv å kun være med der og da. Ikke alltid tenke på hva som kommer senere, eller hva som har skjedd tidligere. Jeg må senke skuldrene mine mer ned, og være tilstede der og da. Jeg har jobbet med dette en stund, og det har virkelig kommet seg. Jeg tenker mye mer positivt om fremtiden, og har gitt meg selv lov til å drømme mer. Jeg må nemlig gi meg selv lov til ulike ting. Jeg er en person som krever veldig mye av meg selv, og jeg er min aller verste kritiker. Jeg har mastergrad i å snakke meg selv nord og ned.

Det tar lang tid å endre på slike uvaner. Men det er mulig å få til på sikt. Jeg har valgt å se litt lysere på livet rett og slett. Fokusere enda mer på alt det som er godt i livet mitt. Jeg koser meg sammen med gode venninner, og med familien min. Jeg har mange ønsker for fremtiden. Mye av det skal jeg klare å gjennomføre. Det er derfor veldig viktig at jeg ikke bruker opp energien min på feil ting. Jeg er nødt til å holde fokuset på riktig sted, og ikke la meg rive ned av det som er vondt og vanskelig. Jeg kommer alltid til å måtte håndtere min fortid. Den er en del av meg, og den har satt veldig dype spor. Men den trenger ikke få lov til å dominere livet mitt i fremtiden. 

Jeg trenger glede og latter i livet mitt! Jeg har et stort behov for å kunne slappe mer av. Jeg må derfor fylle dagene mine med litt av hvert. Jeg er helt nødt til å legge inn tid til æ være sosial. For det hjelper meg veldig i mine prosesser. Jeg har fått unike venninner som virkelig gir meg påfyll av glede og energi. Jeg klarer å være meg selv sammen med dem. Det er ikke noe filter. Og det medfører at jeg slapper av på en herlig måte når jeg er sammen med dem. Jeg har også bestemt meg for å fokusere på positive ting i sosiale medier. Jeg har blant annet en YouTube kanal som gir meg mye glede. Det er en nytt for meg å jobbe så mye med video, og jeg er blitt flinkere til å redigere. Jeg kjenner på en unik mestringsfølelse når jeg driver på med blogg og vlogg.

Jeg håper inderlig at Dere har lyst til å følge meg videre i livet! Nå føler jeg endelig at flere brikker er i ferd med å finne sin plass. Mange muligheter åpner seg foran meg. Jeg gleder meg virkelig til å se hvordan fremtiden blir!

Vi blogges!

Sliten dame på sofaen❤️

I dag har jeg virkelig fått kjenne på en kropp som streiker. Jeg er veldig sliten i hele kroppen, og sliter med endel smerter. Men det handler kun om at det har vært mye aktivitet de siste dagene. Vi har kost oss masse med besøk av min familie. Og gårsdagens 17.mai feiring gikk veldig fint. Men min kropp tåler ikke så godt mye ståing og venting. Så det ble en skikkelig krasj med kroppen. Jeg har derfor tatt det svært rolig i dag. Jeg har kun gjort det som var aller mest nødvendig. Litt smårydding og klesvask er unnagjort. Mine foreldre dro hjem i formiddag, og i ettermiddag dro min kjære ektemann og minstemann til Neset camping.

Denne pinsen blir altså jeg her hjemme i Mandal med eldstemann. Så da har jeg tenkt å kose meg, og slappe godt av. Jeg gleder meg til å tusle rundt disse dagene, og bare fokusere på restitusjon. Men jeg kommer til å savne de som er på camping. Det er rart å ikke være sammen. Men noen ganger må man bare dele seg, og få unnagjort litt av hvert. Vi velger å se positivt på det, og gjøre det beste ut av situasjonen. Min kjære skal delta på dugnad, og har avtalt det for lenge siden. 

Så nå blir det noen dager hvor jeg skal kose meg her hjemme. Jeg håper at jeg klarer å nyte det litt. 

Vi blogges!

Vær ærlig mot Deg selv!

Jeg har merket meg en veldig viktig ting de siste årene. Man er helt nødt til å være helt ærlig mot seg selv! Det nytter ikke å pynte på sannheter når man skal gjennom en livskrise. Da er det beinharde fakta som foreligger, og man blir helt nødt til å komme til bunns i alle de utfordringene som finnes. For meg har det vært en veldig vanskelig og smertefull opplevelse. Men jammen meg har jeg kommet meg gjennom den verste delen. Det har vært veldig mange tunge stunder hvor jeg nesten mistet alt håpet. Men så kastet jeg et blikk på barna mine og kjæresten min. Jeg har noe som er verd å leve for. Jeg har en ny sjanse som jeg vil bruke på best mulig måte. For meg har det vært nødvendig å ha profesjonell hjelp. Jeg har hatt et stort behov for å ha noen å prate med. Støtte samtaler og traumebehandling har vært helt avgjørende for meg og mitt liv.

Jeg er ikke gjennom alt enda! Stadig vekk dukker det opp problemstillinger som vekker det vonde i livet mitt. Men jeg kjemper meg gjennom kapittel for kapittel. Jeg får sette de riktige ordene på riktig sted. Jeg kan bearbeide ting underveis, og plutselig så faller en ny brikke på plass. Det handler om å ta bit for bit. Ikke tro at man blir ferdig med en slik prosess på kort tid. Men la tiden jobbe med en, og ta de grepene som behøves for å nå målene. Jeg har kjent på raseri, sinne, fortvilelse, håpløshet, fortvilelse. Noen ganger føltes livet som et levende mareritt. Men nå er det heldigvis veldig annerledes. Jeg har fortsatt mine tunge stunder. Men de kan ikke sammenlignes med tidligere episoder. Nå kan jeg le og flire! Jeg kan være fleipete, og by på meg selv. Jeg kan synge, spille og danse. Jeg har blitt en lettere versjon av meg selv. Jeg har jaget vekk en del tungsinn.

Noen dager lykkes jeg! Men andre dager gråter jeg fortsatt. Det kommer til å være slik i lang tid. For mine skader er der, og de forsvinner ikke helt. Jeg jobber meg sterkere for hver dag som går. Det er viktig for meg å kunne fungere fint i hverdagen. Det klarer jeg stort sett nå. Da har jeg all grunn til å smile og le! Da kan jeg danse av glede, og kose meg i hverdagen! For det har jeg jammen meg fortjent!

Vi blogges!

En herlig 17.Mai!

Da har vi kommet oss fint gjennom årets feiring av nasjonaldagen her i Mandal! Vi har hatt et aldeles nydelig vær . Vi gikk sett på barnetoget i morges, og jeg var veldig stolt mamma da minstemann kom i korpset spillende på trommer! Jeg har kost meg sammen med familien min i hele dag. Vi dro hjem etter barnetoget. Fikk slappet godt av, og spiste lapskaus til middag. Det er noe som alle liker, og det er enkelt å lage. Vi har også kost oss med is på denne flotte sommerdagen !

Vi dro så ned til sentrum igjen for å se på borgertoget. Det er kjekt å se på de kreative innslagene i toget. Men etterpå var vi slitne, og dro rett hjem. Så nå skal vi kose oss her hjemme. Vi skal bestille pizza, og kose oss med iskake til dessert. Jeg ønsker alle sammen en flott kveld!

Gratulerer med 17.Mai!

Da er nasjonaldagen vår her, og det er på tide å gratulerer oss alle sammen med dagen! Vi er veldig heldige som lever i et fredelig land, og kan ha en rolig feiring av vår nasjonaldag. Jeg har ikke de samme følelsene knyttet til denne dagen som voksen. Som barn så var det jo virkelig den dagen i året hvor man spiste så mye is man kunne makte, og kakene ventet overalt. Jeg har de siste årene hatt en veldig rolig feiring her i Mandal. Det har passet oss veldig fint. I år har jeg jo besøk av mine foreldre, så da er det jo litt annerledes. Men vi skal ned for å se på barnetoget straks. Minstemann er klar til å gå med korpset, og mamma blir nok rørt når han kommer trommende! Jeg tror nok mine gjester også vil synes at det er stas!

Vi skal spise middag her hjemme i dag, og jeg skal lage en enkel lapskaus til oss. Det liker alle sammen, og det er veldig lettvint å mekke sammen på en slik dag. Det blir nok tid til litt hvile før man drar ned for å se borgertoget. Jeg satser på en is eller to i løpet av dagen. Små og store må jo få lov til å kose seg litt ekstra i dag. Jeg håper at det blir en fin dag for oss alle sammen. Vi skal i hvert fall gjøre vårt beste slik at dagen glir lett for ungene våre. Men jeg tror nok at det blir en sliten gjeng som tar en rolig kveld her hjemme til slutt. Min kropp er ikke særlig begeistret for å stå stille lenge og vente på ting. Da stivner jeg veldig fort. Jeg har derfor tenkt over at jeg må gode sko. Jeg har planen klar, og det skal bli et pent men komfortabelt antrekk på denne damen her!

Jeg ønsker Dere alle sammen en flott feiring, og fest med måte! Spis is til det tyter ut av ørene, for det er lov på denne dagen! Jeg skal kose meg sammen med mine nærmeste!

Vi blogges!

Hvorfor skremmer bikinien meg i skapet?

Jeg har i alle år hatt trøbbel med kroppen min. Det er noe som jeg har snakket åpent om veldig mange ganger. Jeg har jobbet veldig hardt med meg selv for å ha et normalt forhold til meg selv. Det har kommet seg veldig, og jeg har oversteget mange barrierer. Men hver eneste sommer sliter jeg med samme tingen. Jeg blir engstelig for å ta på meg bikinien! Det er akkurat som om plagget skremmer meg mens det ligger vekk gjemt i skapet. I fjor hadde jeg det på meg et par ganger. Men det var like vanskelig hver eneste gang. Og jeg merker at den samme frykten kommer tilbake i år også. Hvorfor føler jeg meg så inderlig stygg i bikini? Hva er det som er så farlig med dette plagget? Bør jeg ikke bare gi blaffen, og sole meg i bikini uten å tenke på hva andre mener? 

Hvert eneste år kommer altså det samme problemet frem i lyset. Og det gjelder jammen meg ikke bare meg. Jeg kjenner mange kvinner som unngår bikinien, eller kun bruker den i utlandet. For man klarer ikke å slappe av med at naboen ser oss i de små plaggene. Jeg har kjent at denne skammen over egen kropp nå faktisk irriterer meg kraftig. For jeg vil ha sol på denne kroppen! Jeg vil kose meg i varmen, og ligge ved stranda. Det bør jo ikke være noe stort problem. Men likevel kvier jeg meg altså noe helt enormt til akkurat det. Jeg har faktisk ikke ligget på en strand på veldig mange år. Denne sommeren skal jeg tilbringe masse tid her i Mandal, og da vil jeg ikke ha det sånn. Jeg vil nyte sommeren akkurat slik som alle andre.

Jeg vet at mitt problem sitter i hodet mitt. Det er ene og alene jeg som kan overvinne det. Det handler om å godta seg selv akkurat slik som man er. Jeg jobber intenst med den saken, og gjør fremgang. Men det kommer likevel til å bli vanskelig å komme i gang med dette. Jeg ønsker ikke å vandre rundt i bikini for å vise meg frem. Jeg vil kun kose meg i solen, og føle meg vel. Ikke automatisk tenke at alle ser hvor stor og feit jeg er. Eller at alle legger merke til kroppen min slik som jeg selv gjør. Jeg må overvinne denne skrekken, og det håper jeg dere andre også gjør! For jeg vet at vi trenger å pushe hverandre til det. Vi har alle sammen fått utlevert en kropp. La oss få litt sol på kroppene våre, og gi blaffen i de vonde tankene som dukker opp!

Vi blogges!

Jeg får besøk i dag!

I dag kommer mine foreldre ned til oss her i Mandal! De skal være her, og feire 17.mai med oss dette året her. De hadde så lyst til å se minstemann når han spiller tromme i korpset! Så nå er jeg i gang med de siste forberedelsene til de kommer på overnattingsbesøk. Det skal bli koselig å ha dem her i noen dager. Regner med at de kommer ganske tidlig i dag, og da rekker vi nok en liten shoppingrunde også i ettermiddag. Det pleier å være obligatorisk når mor kommer ned på besøk! Jeg satser på at det blir fint vær disse dagene, og at vi kan kose oss sammen. Jeg skal gjøre alt klart til den store dagen allerede nå. Det gjelder nemlig at alt sammen ligger fremme i morgen tidlig. Jeg orker ikke å begynne å lete etter noe som helst den dagen. Minstemann skal i full uniform allerede fra morgenen av, så det er bare å være forberedt. 

I kveld skal vi kose oss med taco, og bare være sammen her hjemme. Jeg har ikke besøk hjemmefra så veldig ofte, så det er greit å kunne prate litt sammen i ro og fred om kvelden. Jeg er ikke så veldig ofte i min hjemby. Det henger sammen med fortiden min. Men jeg håper at det kan bli bedre etter hvert som tiden jobber med meg. Jeg gleder meg til å være sammen med mine foreldre, og jeg er jo fortsatt minstejenta for dem! Jeg vet at etter hvert som de blir eldre så vil besøkene avta. Jeg forsøker derfor å nyte de gangene når de faktisk kommer hit ned. Det er likevel noe som jeg må jobbe med. For jeg har en tendens til å bli ganske stresset når jeg har besøk. Det har vært noen ganger hvor angsten tar overhånd, men de siste gangene har det fungert fint! Det er viktig for meg å trene på det, og se at det går faktisk veldig bra!

Nå skal jeg ordne litt mer her hjemme, og så tar jeg meg en liten luftetur før de kommer! Jeg håper virkelig at vi får noen fine dager sammen i skikkelig fint sørlandsvær!

Vi blogges!

Jeg har så sterke følelser!

Jeg er et følelsesmenneske. Det er både godt og vondt. Gledene blir veldig store når alt er fint. Men smerten blir også veldig sterk når uroen herjer i meg. Det medfører en del utfordringer i hverdagen min. Noen ganger blir både jeg og mine nærmeste ganske slitne av mine følelser. Men vi kjenner hverandre veldig godt, og klarer å forstå hverandre på en unik måte. Det handler om våre felles erfaringer i livet. Jeg blir ganske matt av meg selv noen ganger. For jeg ønsker jo ikke å være så sensitiv i hverdagen. Jeg vil ha meg selv på et nivå som er greit å være på. Men slik kommer ikke på bestilling. Jeg har lært meg å leve med dette, og forsøker å gjøre mitt aller beste. Jeg merker at det sliter på meg iblant. Det hender at tårene kommer rett og slett fordi jeg skulle ønske at jeg var annerledes. 

Følelser er viktige. Vi skal ha både gode og vonde følelser for å kunne kjenne på det å leve. Men jammen meg føler jeg iblant at det har blitt for mye. Jeg har kommet meg gjennom mange ting som jeg ikke unner min aller verste fiende å oppleve. Men det har gjort meg til den personen som jeg er i dag. Jeg er sterk, og tåler en vinterstorm. Men jeg er samtidig skjør og sårbar. For alle sårene er ikke ferdig grodd. Jeg kommer derfor til å måtte håndtere dette i lang tid fremover. Jeg har heldigvis en god terapeut som hjelper meg gjennom dette. For jeg trenger at noen sier ting til meg fra et annet synspunkt. Noen ganger kommer følelsene som en diger flodbølge, og jeg blir tatt med i dragsuget. Da er det viktig å ha noen erfaringer som tilsier at det finnes en vei tilbake til en trygg hverdag.

Jeg har den stabile basen som hjelper meg videre. Det stedet hvor jeg kan tillate meg selv å være sårbar. Jeg kan våge å kjenne på de følelsene som kommer min vei. Det er ikke alltid så lett på utsiden. Men hjemme er jeg veldig trygg, og der kan jeg slappe skikkelig av. Det var utrolig deilig å få et slikt hjem. Et sted hvor der kun finnes mennesker som vil meg vel. Jeg er utrolig heldig som har fått en ny sjanse i livet mitt. Det gir meg pågangsmot og energi til å stå i alle de følelsene som kommer.

Vi blogges! 

Jeg føler meg fin!

Det er veldig rart å skrive at jeg føler meg fin. For gjør jeg virkelig det? Klarer jeg endelig å se at jeg er vakker? Har jeg endelig erkjent overfor meg selv at jeg er god nok? Svaret er mer ja enn nei. Og det ser jeg på som en stor fremgang i livet mitt. For jeg har alltid tenkt at jeg er stygg. Det har alltid vært de vonde setningene som har fått hatt overtaket på meg. Men jeg merker at det er ikke så ille å se seg selv i speilet lenger. Jeg tar ikke så fort til tårene, eller sier negative ord til mitt eget speilbilde. Der har skjedd en endring, og den har kommet veldig gradvis. Jeg føler meg ikke som en supermodell. Men jeg føler meg faktisk ganske så fin. Det hadde jeg ikke trodd. Jeg bruker god tid på hår og sminke. Jeg tenker over hvilke klær og sko jeg skal bruke. Jeg har et ønske om å se bra ut, og føle meg mer feminin i hverdagen min. Det er mange ting som har endret seg i livet mitt de siste årene. Men dette kommer veldig overraskende på meg selv også faktisk. 

Jeg forsøker å kose meg. Senke skuldrene ned, og bare nyte min hverdag her og nå. Ikke tenke så veldig mye, men bare være meg selv. Være god nok akkurat slik som jeg er. Være snill mot min egen kropp, og godta mitt eget utseende. Det handler om å ikke kjempe en krig mot seg selv. Legge ned stridsøksen, og heller være snill mot den kroppen som man faktisk har. Jeg har gitt meg selv så mye juling. Det trenger jeg ikke mer. Nå vil jeg heller ta ekstra godt vare på meg selv, og være god. Jeg klarer endelig å smile til meg selv i speilet, og det gjør meg skikkelig glad! Heldigvis har jeg forhåpentligvis mange år igjen av livet mitt, og jeg vil bruke dem godt. Jeg skal jammen tillate meg selv å endelig blomstre! For det er ikke noen andre enn meg selv som hindrer det. Jeg lever trygt og godt nå, og alt ligger fremfor meg. Jeg skal nyte de gode stundene som kommer min vei!

Jeg har brukt lang tid på å innse disse tingene. Det har vært vanskelige stunder. Jeg vet at de vonde dagene kommer tilbake igjen. Men da skal jeg ikke gå i en samme fellen igjen. Jeg fortjener å ha det godt, og det kan jeg sørge aller mest for selv! Jeg skal kose meg på badet. Jeg skal kle meg fint i hverdagen, eller gå i koseklær når jeg ønsker det.  Velvære og sminke har blitt en del av min hverdag. Jeg koser meg!

Vi blogges!

 

 

Jeg hadde photoshoot på Sjølingstad!

Jeg hadde en veldig kjekk dag i går. Da pakket jeg med meg en del antrekk, og dro hjem til en god venninne. Hun bor på Sjølingstad, og der inne er det mange flotte plasser å ta bilder. Vi kunne gå bort til museet, og ta bilder der. Jeg trenger mange bilder til bloggen og til firmaet mitt. Da er det kjekt å kunne ta en slik dag sammen med en venninne. Da slapper jeg av når hun er fotografen. Jeg vil aller helst ha så naturlige bilder som mulig. For da føler jeg at bildene virkelig viser meg akkurat slik som jeg er. Jeg ønsker ikke å skape en perfekt fasade, men vil jo likevel ha fine bilder til bloggen min. Jeg hadde forberedt meg godt, og hadde med altfor masse klær og sko. Men jeg fant ut at humøret mitt fikk bestemme antrekket der og da. Det fungerte veldig fint, og jeg fikk tatt bilder i tre ulike antrekk. Det var en nydelig sommerdag, og vi fikk tatt over 300 bilder! Så da fikk jeg noe som jeg kan jobbe videre med. 

Jeg bruker ikke retusjering eller filter på bildene mine. Men det hender at jeg zoomer inn, og tar et nytt bilde. Jeg ble veldig fornøyd med resultatet denne gangen her, og jeg klarte å slappe av. Det er ganske merkelig å bli tatt bilder av på denne måten her. Men det må til dersom jeg skal ha fine bilder på bloggen min. Jeg har blitt mye tryggere på meg selv det siste året, og det klarer jeg å se på bildene mine. Det er kjekt å gå ut av komfortsonen iblant. Gjennom blogg og firma så dukker det stadig opp nye utfordringer som jeg må løse. Jeg trenger den tryggheten i meg selv. Jeg har selv valgt å være synlig. Men det føles likevel rart når man skal profilere seg selv. Jeg har mange prosjekter i livet mitt. Men jeg skal ta vare på meg selv innimellom alt sammen. Da trenger jeg stabiliteten som ligger i bunnen. Det som gjør at tryggheten øker, og at skuldrene senkes ned.

For bare få år siden ville det vært helt uaktuelt for meg å ha en egen photoshoot. Men tidene forandrer seg veldig. Jeg vet at det er mange endringer som ikke alle verken ser eller skjønner. Men jeg merker det hver eneste dag. Livet er blitt en veldig spennende reise, og jeg gleder meg til fortsettelsen! Håper Dere liker bildene!

Vi blogges!

Jeg tar mye bedre vare på meg selv!

Jeg har blitt mer glad i meg selv. Jeg er ikke så stygg mot meg selv lenger. Jeg har senket kravene ned litt, og jeg er ikke så fæl mot meg selv. Det har kommet veldig gradvis, og det er noe som jeg fortsatt må jobbe meg gjennom. For jeg har vært min verste kritiker i alle år. Jeg har trodd på feil ting når det kommer til meg selv og eget utseende eller væremåte. Jeg har latt meg selv bli styrt av vonde setninger. Nå har jeg kommet meg gjennom en del av dette i terapi, og jeg har forsøkt å tenke annerledes om meg selv. Det er til tider veldig vanskelig, men det er fremgang. Nå tillater jeg meg selv å være feminin. Jeg lar meg selv få lov til å blomstre, og ta plass. Jeg har en annerledes glød inni meg. Jeg kan til tider like livet veldig godt. 

Det er noen ganger vanskelig å skjønne at dette er meg. Jeg sliter iblant med å henge med. For jeg har endret meg mye, og det har kommet mange nye elementer inn i livet mitt. Jeg opplever på en måte voksenlivet nå! Det er så uendelig mange muligheter der ute som bare venter på oss. Men vi må tillate oss selv å prøve og feile. Jeg er noen ganger veldig redd. For jeg føler noen ganger at livet mitt fører meg inn i nye faser som virker veldig annerledes enn tidligere. Men jeg har bestemt meg for å leve et godt liv. Jeg vil våge å være meg, og se hvor livet fører meg. Noen ganger takker jeg nei, men de aller fleste gangene våger jeg å prøve! Jeg har kommet veldig langt, og jeg gleder meg til å se veien videre.

Jeg skal ta godt vare på meg selv underveis. Det er faktisk min aller viktigste oppgave. Jeg trenger det. Ungene mine fortjener en frisk og god mamma. Min kjære ektemann fortjener en kone som mestrer livet. Sammen er vi veldig sterke, og vi kommer oss gjennom alt. Jeg er spent og glad. Jeg gleder meg over livet, og det er herlig. Noen ganger må man bare skyve alt det vonde vekk, og faktisk nyte det som er godt i livet!

Vi blogges!

Jeg trenger sommervarme!

Hele kroppen min lengter etter skikkelig sommervarme nå! Jeg elsker de dagene hvor solen virkelig skinner, og man kan merke at den faktisk varmer oss. Jeg merker at jeg gleder meg veldig til sommeren, og håper at den blir veldig god og varm. Jeg er blitt en skikkelig frysepinn, så er ganske utfordrende nå mens jeg venter på skikkelig varme. Jeg vil kle meg sommerlig, men så ender det opp med at jeg fryser. Jeg har forsøkt meg med capribukser et par ganger allerede, og det endte med skikkelig kalde føtter som måtte varmes under pledd. Jeg har så utrolig dårlig blodsirkulasjon, og det gjør meg veldig fort kald. Men jeg skal nyte sommeren når den først kommer. Jeg må forsøke å tilvenne kroppen min den temperaturen som faktisk er ganske ok. 

Å være revmatiker er noen ganger ganske frustrerende for meg. Kroppen min reagerer veldig sterkt, og jeg har fått mange ting som jeg må forholde meg mer til. Det betyr også at kleskoden min blir annerledes. Jeg må holde kroppen min varm, og ull er en viktig ting. Jeg håper at sommeren kan gjøre meg godt, og at den kan mykne opp kroppen min litt. Jeg gleder meg til å kunne være utendørs, og gå med shorts eller skjørt uten å fryse i hjel. Vi får ta imot den sommeren som vi får, og jeg har lært meg til å nyte de gode øyeblikkene i livet. Jeg vet nemlig at finværet ofte forsvinner veldig kjapt.

Jeg planlegger å være ganske mye ute denne sommeren. Vi skal stort sett være hjemme i sommerferien dette året her. Det er ikke så veldig spennende med camping for øyeblikket, så dermed må vi ta hensyn til ungene. Men jeg skal kose meg her i den sørlandske sommeridyllen. Jeg ser virkelig frem til å en sommer med sol og varme, is og blide ansikter! La oss krysse fingrene, og håpe at denne sommeren blir bra!

Vi blogges!

Tusen hjertelig takk!

Denne uken har jeg virkelig kjent på mange følelser i kroppen min! Det har vært en uke som jeg har gruet og gledet meg til. Jeg har visst ganske lenge at jeg skulle være i Norsk Ukeblad denne uken her. Jeg har kjent på sommerfugler i magen, og har vært veldig spent på reaksjoner. Men jeg har kun fått flotte tilbakemeldinger på intervjuet. Det er jeg veldig glad og takknemlig for! Det har vært en veldig god uke for min del, men jeg kjenner at jeg er sliten. For man er liksom litt på beredskap. Vet liksom ikke om der kommer ting i kjølvannet som man må håndtere der og da. Det var veldig rart å se seg selv på trygg i et slikt magasin. Men jeg er stolt over meg selv, og at jeg faktisk våger å gjøre dette. Det er ikke så enkelt som dere kanskje tror. Det koster meg å være åpen. Men verdien som jeg får igjen er mye større!

Så jeg vil veldig gjerne få si tusen takk til alle dere skjønne mennesker som har sendt så fine ord til meg! Det gjør meg oppriktig glad i hjertet mitt. Jeg forsøker å ta inn de ordene i hjertet mitt. Jeg merker at det er litt overveldende for min del. Men jeg skal jobbe med dette fremover. Det er stas for meg å merke den varmen som dere gir meg! Jeg er svært heldig som får en slik respons på dette. Jeg skal fortsette med å jobbe for åpenhet rundt psykisk helse. Det er en veldig viktig jobb som aldri tar slutt. Jeg håper at min åpenhet kan inspirere andre. For vi trenger ikke å skjemmes over vår psykiske helse. Det er faktisk veldig viktig for meg å kunne være stolt over eget liv. Ja, jeg har en psykisk diagnose. Men jeg er et vanlig menneske som har en tung ryggsekk. Det er ikke verre en det! Jeg håper at vi sammen kan lage et samfunn hvor fysisk og psykisk helse står likestilt!

Hjertelig tusen takk for alle gode ord! Takk for all den kjærlighet som kommer min vei! Dere skal vite at jeg setter enormt stor pris på hvert eneste ord! Dere er faktisk med på å gjøre meg friskere!

Vi blogges!

Solen får meg til å blomstre!

Jeg elsker følelsen av vår og sommer! Jeg blir så utrolig glad når solen skinner, og sommerfølelsen virkelig slår til. Når jeg kan vandre rundt i Mandal sentrum, og virkelig nyte idyllen. Se hvordan solen skinner i sjøen langs bryggekanten. Man får en så inderlig god følelse i kropp og sjel når det blir varmere i luften. Jeg har virkelig blitt veldig glad i disse dagene. Jeg har vært mye utendørs, og jeg både filmer og tar bilder. Jeg koser meg med å se på blomster som vokser frem overalt, og jeg legger merke til små detaljer. Jeg merker at fokuset blitt har blitt annerledes! Jeg kjenner at kroppen min reagerer positivt på sommervarme, og det bare elsker jeg. Jeg har gått rundt, og bare smilt til verden. Tatt på meg sommerkjoler, og kjent på gleden over livet. Jeg merker at dette var etterlengtet, og at jeg virkelig ser verden på en ny måte.

Jeg merker at det har skjedd en stor endring med meg det siste året. Jeg har følelser som jeg ikke kjenner igjen. Jeg kan bli glad av helt andre ting nå enn tidligere. Jeg nyter øyeblikkene på en helt annen måte nå. Det handler om å samle inn positiv energi. Jeg vet nemlig at de vanskelige dagene fortsatt kommer i livet mitt. Da er det ekstra viktig å ha fått laget seg en minnebank av positivitet og glede! Jeg suger til meg det som er godt, og unner meg glede i de minuttene. Jeg har et annet fokus i livet mitt nå. Det handler om å finne en balanse i livet som er godt. Finne de små gledene i hverdagen. Være snill mot seg selv, og faktisk gi seg selv lov til å blomstre. For meg har det virkelig vært utfordrende. Når man kjenner at man vil sprenge seg selv ut av et vanskelig mønster, så krever det mot og krefter. Jeg har frigjort meg selv, og nå er jeg en feminin kvinne som nyter livet!

Jeg har en annen følelse i kroppen denne våren! Jeg kjenner på en glede som jeg ikke kan beskrive. En lettelse over å endelig våge å være meg selv. Jeg tar godt vare på meg selv, og jeg tillater meg å vokse. Det handler om både indre og ytre faktorer. Jeg har ikke kjent på dette før, og det er veldig spennende. Jeg gleder meg til å utforske livet mitt fremover!

Vi blogges!

Jeg må senke mine egne skuldre!

Jeg må slutte med en ting. Jeg er altfor streng mot meg selv. Jeg forventer at jeg skal klare alt for mye på en gang. Jeg er den som er aller flinkest til å stille krav til meg selv. Det er ikke noen rundt meg som stiller disse kravene. Jeg pusher meg selv gjennom hverdagen, og forventer alt for mye av meg selv. Det er fint å ville komme seg opp og frem. Men det handler om å finne et tempo som faktisk passer for meg og min kropp. Jeg vil veldig gjerne få mange prosjekter i havn, og da kan det ikke nytte å gjøre det halvveis. Dermed presser jeg meg selv på en veldig hard måte, og det skaper stress og kaos inni kroppen min. Jeg kjenner meg selv mye bedre etter hvert, og er nå mer bevisst på hva jeg faktisk gjør. Men det er likevel  veldig kjapt gjort å komme inn i en vond sirkel. Jeg har tenkt masse i de siste ukene. Jeg forsøker å finne en balanse mellom skjemt og alvor. 

Jeg er nødt til å få senket ned mine egne skuldre! Jeg må innse at jeg er god nok akkurat slik som jeg er. Jeg trenger ikke å være perfekt. Det handler om å kunne ha en hverdag som gir meg et godt liv sammen med familien min. Jeg skal få lov til å blomstre. Men jeg må skynde meg langsomt, og være glad underveis. Ikke jage meg selv opp fordi ting tar tid. Jeg har en del å lære på det området. For jeg har noen helt vanvittige forventninger til meg selv hele tiden. Da ender det med at jeg oppnår mange mål, men det har sin pris. Jeg kjenner det på kroppen min. Det er det som er så vanskelig for meg. Jeg har nemlig en del smerter i min hverdag, og da blir det utfordrende for meg. Ambisjonsnivået mitt er ganske så høyt. Jeg vil så inderlig gjerne få til det som jeg ønsker. Jeg vet at det kommer til å gå fint med meg, men jeg må være enda mer tålmodig. Det handler om å skynde seg langsomt!

Jeg er min verste kritiker, og har mastergrad i å snakke meg selv nedover. Det er ganske vanskelig å snu dette, og samtidig få ting i balanse. For jeg trenger prosjekter som fører meg fremover. Jeg har behov for å være en ressurs i samfunnet. 

Vi blogges!

Spennende å skape noe eget!

Jeg har valgt å satse på meg selv i fremtiden! Jeg har valgt en å skape min egen arbeidsplass. Det er til tider ganske skummelt, og man vet liksom ikke helt hvordan dette kommer til å gå fremover. Men jeg føler meg helt sikker på at det vil løsne for meg med tiden. Jeg er så heldig som får lov til å satse på egen ferdigheter. Jeg har fått tommel opp fra både næringshagen og NAV. Det gjør meg stolt, og jeg føler at de har troen på mine ferdigheter. Jeg føler meg veldig heldig som kan få lov til å skape noe helt eget. Jeg har mine erfaringer i livet, og jeg ønsker å bruke dem fornuftig for å hjelpe andre mennesker. Det er kanskje ikke den enkleste veien å gå, men det føles veldig riktig for meg.

Jeg elsker å skape noe som her helt mitt! Det vil bli en lang reise, og jeg kommer til å møte på dager hvor tvilen vil være stor. Men jeg har ikke noe å tape på dette. Jeg har en formidlingsevne, og den ønsker jeg å kunne bruke på min egen måte. Jeg er glad for å ha oppdaget denne siden ved meg selv. Det kommer en dag hvor jeg skal se tilbake på livet mitt, og da vil jeg vite med meg selv at jeg gav det en skikkelig sjanse! Det er ikke noen som vet hva som venter på oss. Vi må bare ta en dag om gangen, og stole på egen ferdigheter. Jeg skal jobbe meg fremover, og så gjenstår det å se hvordan det ender. Det viktigste for meg er å ha stolt på magefølelsen.

Jeg vil være en ressurs i samfunnet! Gjennom min blogg, vlogg og foredrag skal jeg gjøre akkurat det. Jeg vet at det kommer til å ta tid. Men jeg skal komme meg gjennom det, og en dag vil det bære frukter. Jeg må være en tålmodig sjel, og jobbe iherdig mot en god hverdag. Nye dører åpner seg etter hvert som tiden går, og jeg gleder meg til å se hva som ligger foran meg!

Vi blogges!

Når sjefen som gave meg sparken, ble en veldig nær venn!

Dette høres nok veldig merkelig ut for mange. Men det er faktisk helt sant. Sjefen som gav meg sparken i 2012, er blitt en av mine aller nærmeste venner. Jeg skal forklare dere sammenhengen nå. Jeg jobbet i et firma som Distrikts selger. Men det var i de årene hvor privatlivet mitt var på det aller verste. Jeg forsøkte å skjule det, men det ble umulig å være en selger uten selvtillit! Resultatene ble veldig dårlige, og jeg fikk sparken. Men Trude var mer enn en sjef. hun klarte å se bak skallet mitt. Hun merket at noe plaget meg, og at livet mitt var i ubalanse. Hun forstod at mitt ytre ikke samstemte med min innside. Og det som var aller viktigst, at hun våget å konfrontere meg med det! Trude var veldig klar i sin tale, og rev ned murene min hardt og brutalt. Men hun gjorde det av kjærlighet og omsorg. Jeg opplevde det som rått, vanskelig, utfordrende og smertefullt. Men det var også en veldig god følelse å merke hennes oppriktige bekymring og forståelse. Hun presset på, men trakk seg tilbake slik at jeg fikk tatt mine valg helt selv. Jeg fikk tid for meg selv til å tenke over livet mitt, og foreta noen veldig viktige beslutninger. Det var Trude og to andre venninner som hjalp meg på riktig spor.

I dag er jeg og Trude nære venninner. Vi kan prate sammen om veldig nære og personlige temaer. Jeg våger å være åpen og uten maske. Jeg har fortalt sannheten rått og brutalt. Vi bor langt fra hverandre, og møtes ikke så veldig ofte. Men jeg får stadig meldinger som rører hjertet mitt. Hun kjenner meg på en spesiell måte, og kan noen ganger være skremmende lik meg selv i tankegangen. Da jeg for noen år siden vurderte å starte med blogg, så hadde jeg ikke nevnt det for noen. Ikke for mannen min engang. Men plutselig en dag så tikket det inn en melding fra Trude på Messenger: Når skal du starte å blogge? Det er akkurat som om hun leser tankene mine iblant. Det er veldig rart. Jeg er utrolig takknemlig for vårt unike vennskap. Det er så utrolig viktig for meg å kunne snakke åpent med et menneske som lytter, forstår, kritiserer meg og gir meg et solid spark i baken hvis det trengs. Jeg får helt klare svar, og ofte så må jeg tenke over mange ting som vi har snakket om.  Jeg er blitt glad i sjefen som gav meg sparken!

Trude bor i Drammen, og jeg besøkte henne når jeg var der på kurs. Jeg fikk komme hjem til henne, og vi feiret bursdagen min med deilig tapas og bursdagsmuffins! Så heldig jeg er som har en slik venn! Vi koste oss sammen hele kvelden, og hadde ganske mye å snakke om. Jeg håper at vi kan ses når jeg kommer til Drammen på kurs iblant. Det er så godt å kunne gi en klem, og virkelig prate sammen om skjemt og alvor. Når man blir sett av et annet menneske, så setter det dype spor. Jeg har veldig mye å takke Trude for. Jeg vet at jeg tok valgene selv. Men jeg trengte det sparket i baken som jeg fikk av Trude! 

Vi blogges!

Viktig å ta egne valg!

Jeg bestemmer selv over livet mitt. Da må jeg også være i stand til å ta egne valg, og stå for dem. Jeg føler meg trygg nå, og jeg er veldig klar over de valgene jeg tar. Jeg tenker meg nøye om, og er ikke så veldig spontan lenger. For alle valg får konsekvenser. Det lærer man iblant ganske hardt som voksen. Jeg har angret på mange valg opp gjennom livet. Men så kommer der alltid nye valg som kan gjøre en endring på situasjonen. Det handler mye om å være bevisst i øyeblikket, og foreta de riktige valgene underveis i livet. Jeg har heldigvis fått muligheten til å ordne opp i eget liv. Det var deilig  kjenne at livet endelig kom på riktig vei. Jeg er nå så heldig, og har det virkelig godt her og nå.

Men jeg ble nødt til å ta drastiske valg for å komme dit jeg er i dag. Det har vært mange tårer og redsel underveis. Jeg er likevel veldig stolt over meg selv i dag. Jeg har kommet meg gjennom veldig mange prøvelser, og jeg lever et godt liv i dag. Vi har et trygt og stabilt hjem, og alle trives. Det er en seier for meg og min mann. Vår kjærlighet heler alle sammen. Jeg har fått kjenne på kroppen at feil valg får store konsekvenser. Men så har jeg også fått kjenne på en enorm trygghet og kjærlighet etter riktige valg. Livet består av oppturer og nedturer. Man får litt av alt gjennom livet. Det er det som gjør at vi utvikler oss. Jeg har mange ganger tenkt at dette orker jeg ikke. Men så finner man en styrke inni seg selv som alltid er der. Som holder oss i gang selv om livet rundt oss vakler. 

Jeg har blitt en dame som vet hva jeg vil! Jeg lar meg ikke kue av negativitet. Så lenge jeg og min kjære mann er enige om vår kurs, så har jeg det bra. Jeg kan ikke leve livet mitt slik som andre ønsker at jeg skal. Det skal føles riktig for meg, og for mine nærmeste. Jeg har kanskje tatt valg som ikke du ville gjort. Men sånn er livet. Vi er forskjellige, og har ulike grenser i livet. Jeg respekterer din, og jeg håper at du respektere min!

Vi blogges!

Jeg var nødt til å få puste!

Jeg har en tendens til å lage mange prosjekter på samme tid. Det hender at det blir vel mye på en gang. Det var det som skjedde nå også. Jeg begynte å føle meg kvalt inn i noe som jeg ikke maktet lenger. Jeg har derfor ryddet i mine ting, og funnet en motvekt som gjør at ting fungerer mye bedre allerede. Jeg måtte rett og slett tillate meg selv å ha det mer gøy! Jeg kan ikke være så veldig seriøs hele tiden, og kun tenke terapi i alt som jeg gjør. Det var på høy tid at jeg tok litt tak i dette. For jeg kommer meg ikke fremover hvis jeg ikke trives i livet mitt. Jeg har et annet fokus nå, og det kjenner jeg gjør veldig godt. Nå blir det litt av begge deler, og da kommer jeg meg gjennom det på en bedre måte.

Det er vondt å føle seg kvalt. Jeg kunne kjenne en krig pågå inni meg. Jeg hadde lyst til å gi mer blaffen, og bare være meg. Men så hadde jeg selv laget en slags fasade som kun handlet om terapi og psykisk helse. Det kan bli for mye av det gode, og det ble det. Jeg har fortsatt psykisk helse som min hjertesak. Men jeg må holde på med andre ting også. Noe som ikke er så veldig alvorlig hele tiden. Jeg gleder meg veldig til å utforske den delen av livet nå fremover. Jeg har kjent på det ganske lenge. Jeg må få inn mer lys i hverdagen min. Det kan ikke bare være fokus på det som har vært. Alt til sin tid, og nå kjenner jeg lysten til å komme meg videre i livet.

Det er deilig å kjenne at det hjelper meg! Jeg har det kjekt når jeg jobber med YouTube, og med mine hobbyer. Jeg har kost meg skikkelig de siste dagene, og jeg kjenner at det var riktig å endre fokuset litt nå. Jeg skal jobbe meg gjennom heftige ting fremover i terapien, så motvekt er veldig viktig. Jeg skal gi meg selv lov til å skinne i hverdagen. Jeg skal stelle ekstra godt med meg selv. Da blir jeg sterk!

Vi blogges!

Jeg vil være GLAD!

 

Jeg har kjent på en ting de siste ukene. Jeg har så lyst til å være mer glad i hverdagen! Jeg har nemlig slitt med tungsinn og depressive tanker de siste ukene. Jeg vet årsaken til dette, men velger å holde det privat. Jeg har mange prosesser som foregår samtidig, og det har rett og slett blitt litt vel mye for meg. Men nå vil jeg ta grep, og gjøre hverdagen min bedre for meg selv og min familie! Jeg vil derfor fokusere mer på det som gjør meg godt, og som virkelig gjør meg glad! Det høres kanskje ikke så veldig vanskelig ut, men jeg må faktisk ha fokus for å fikse dette. Jeg havner så veldig lett inn i vanskelige tanker, og det tar bort smilet og gleden min. Jeg vil ha en lettere hverdag, og jeg vil le mer! Da må jeg faktisk endre litt på mine vaner og tankesett!

Jeg har vurdert mange ting. Jeg vurderte seriøst å slutte med bloggen, men fant ut at det var ikke det riktige. Jeg er glad for at min kanal på YouTube skal ha et mer vanlig preg, og skal faktisk være et slags fristed for meg fremover. Jeg skal kose meg med å lage innhold der, og fokusere på de gode tingene i livet mitt. Jeg føler at livet mitt er i ferd med å endre seg. Men jeg må klare å henge med i svingene. Endringen er positiv, så det er ingen fare. Men jeg må lære meg selv å kjenne på nytt igjen. Jeg har plutselig fått nye interesser som virkelig tar plass i hjernen min. Det er helt merkelig å kjenne på. Men jeg liker det faktisk veldig godt, og jeg tror dere kommer til å se enda mer av det etter hvert som jeg blir tryggere på meg selv.

Jeg har forandret meg veldig mye det siste året. Det er spennende og litt skummelt på samme tid. Jeg føler at det kommer naturlig. Det er som om jeg sakte våkner opp, og ser verden med nye øyne. Jeg liker det jeg ser. og jeg har lyst til å oppleve mye fremover. Det er ikke alltid like enkelt å komme seg gjennom livet. Men jeg er jammen meg sikker på at dette kommer til å bli spennende fremover! Jeg gleder meg til å se hva livet har å by på! Jeg håper inderlig at Dere blir med på reisen sammen med meg!

Vi blogges!

Jeg blir ganske matt iblant!

Jeg kjenner noen ganger at jeg blir ganske matt. Det handler om alle de tingene som blir forventet av oss hele tiden. Det er en uendelig rekke med "krav" som man bør innfri for å være en "vanlig" familie. Men noen ganger må man ta et steg til siden, og ikke være en del av den karusellen. Det har vært helt nødvendig for oss de siste årene. Når man blir langtidssykemeldt, så er ikke inntekten særlig stor. Da har vi tatt noen valg for å kunne ha en ok hverdag her hjemme. Vi er ikke en familie som reiser så mye til utlandet på ferie. Vi klarer oss veldig fint med camping. Det handler om å finne de tingene som vi kan kose oss med uten at det koster så utrolig mye. Vi vil heller ha muligheten til å dra i vogna hele året, enn en liten uke til varmere strøk. Men vi har et håp om å oppleve mer av verden etter hvert. Akkurat nå er det ikke det som er vår prioritet. Men det er klart at vi alle samme skulle ønske at tingene var litt annerledes.

Jeg er veldig bevisst på at man velger selv. Vi trenger ikke å kaste oss med på det materialistiske kjøret som foregår i dagens samfunn. Det er faktisk noe vi velger selv. Jeg forsøker å lære mine barn akkurat dette. For man skal være tro mot seg selv og egne holdninger. Jeg har mange ønsker. Men jeg vet at de må vente. Vi må forholde oss til at min helse ikke er så god, og at det vil ta tid før firmaet mitt blir mer stabilt. Vi har tatt den avgjørelsen.  Det er det som er min vei videre nå. Jeg må gradvis danne meg et grunnlag som gir vekst. Det kommer til å ta tid, men jeg er villig til å gi det en skikkelig sjanse! Jeg er så heldig som har en familie som støtter meg i dette. Min helse klarer ikke en vanlig jobb. Sånn er faktisk livet. Jeg håper inderlig at vårt liv er litt annerledes om noen år. Jeg har i hvert fall en god magefølelse på akkurat disse tingene.

Jeg har lært veldig mye gjennom livet. Det aller viktigste er at familie betyr alt! Så lenge vi har et trygt hjem, så skaper vi en god hverdag for oss alle sammen. Vi trenger ikke gull og grønne skoger. Livet er spennende selv om man ikke kan kjøpe det man vil!

Vi blogges!

Hvorfor snakker vi oss selv ned?

Jeg kjenner meg selv veldig godt. Jeg vet at jeg kan være min aller verste fiende. Rett og slett fordi jeg er en mester i å snakke meg selv nord og ned! Og det gjelder ikke bare meg. Veldig mange mennesker sliter med sin egen selvtillit. Det er faktisk et veldig viktig samfunnsproblem. For vi er våre verste kritikere både mot oss selv og mot andre. Vi er nødt til å slutte med dette tullet! Vi skal ikke snakke hverandre nord og ned! Vi må heller ha fokuset på det som er godt i livet, og det som vi faktisk mestrer i hverdagen vår! Jeg skulle ønske at vi fikk mer fokus på dette er i Norge. For jeg kjenner så altfor mange mennesker som sliter med sin egen selvtillit, og som ikke våger å si det høyt. Vi skal liksom bare være nedstemte mot oss selv, og ikke gi oss selv ros. Det irriterer meg ganske mye! 

Jeg trenger gode ord i min hverdag. Jeg har behov for oppmuntrende tilbakemeldinger. Jeg ønsker å dele mye med samfunnet. Men jeg kan ikke samtidig snakke meg selv ned i negative tanker. Jeg må ha troen på at det jeg driver med er riktig og viktig. Det hender iblant at jeg får kritikk fordi jeg deler av mine personlige tanker og erfaringer. Men i mange tilfeller så er det fordi vedkommende ikke hadde våget å gjøre det selv, og det trigger frem følelser som er ganske ubehagelige å stå i. Jeg respekterer andres grenser, men forventer jo også at de respekterer mine grenser. Jeg er trygg nok i meg selv til å kunne dele av livet mitt. Jeg vet veldig godt at det kanskje er litt kontroversielt. Men jeg jager vekk de negative tankene, og holder meg innenfor mine egne grenser. 

Vi må ha et mer positivt fokus! Det er ekstra viktig at vi ser hverandre, og gir hverandre gode ord på veien. Tenk hvor mange som hadde blitt glade dersom alle bestemte seg for å si noe positivt til et menneske i dag! Da hadde vi fått en tsunami av kjærlighet og omtanke. Jeg merker at jeg blir veldig glad når mine venninner gir meg en oppmuntring. Jeg har virkelig fått mange gode kommentarer som hjelper meg videre. Gjennom sosiale medier får jeg masse drahjelp til å klare mine prosesser. Jeg vet at gode tilbakemeldinger hjelper min psyke. Det h\gjelder for deg også!

Vi blogges!

Jeg vil ha min egen stll, og være stolt over den!

Jeg har lenge lett etter inspirasjon på YouTube når det kommer til mote for oss som bruker litt romslige størrelser. Men faktisk så klarer jeg ikke å finne noen norske som driver med dette. Jeg tok faktisk kontakt med Kaja Marie, en norsk motevlogger som jeg følger. Hun hadde faktisk ikke heller kjennskap til noen norske youtubere som drev med mote i romslige størrelser. Det fikk meg til å tenke, og jeg funderer nå på å jobbe litt med dette på min kanal. Jeg vil ikke ha en ren mote kanal. Men jeg kan kanskje gi noen tips fra min hverdag når det kommer til antrekk også. Jeg har nemlig et mer hverdagslig fokus å min kanal på YouTube. Det handler om psykisk helse, men jeg lar dere se mer av min hverdag der enn her på bloggen. Jeg tror derfor at jeg kommer til å dele mer av dette der. Jeg mener at det bør være noen som kan inspirere oss som er litt større også.

Jeg vil ha min egen stil, og jeg vil være stolt over den! Jeg ønsker å ha klær som gjør meg feminin, men likevel bevarer min personlighet. Jeg har endret meg veldig mye de siste årene, og det merker mine omgivelser godt. Jeg bruker masse tid på å finne inspirasjon på internett når det kommer til klær, sko og sminke. Det har åpnet seg opp en helt ny verden for min del. Det er veldig rart, men føles veldig riktig nå. Min kjære mann mener det er en viktig del av frigjøringen  fra mitt negative tankesett angående eget utseende. Så jeg har heldigvis god støtte derfra, selv om han flirer  litt av meg iblant. Jeg kan nemlig ligge en hel kveld, og bare se på slike ting på internett! Det var ikke sånn før for å si det mildt! Men jeg koser meg, og jeg føler meg endelig klar for å skinne litt! Jeg håper at Dere unner meg denne gleden, og det er en spennende reise for meg personlig.

Jeg brukte fine klær da jeg jobbet i klesbutikk. Men det var kun på grunn av jobben min. Jeg var engasjert i jobben, men inni meg var det helt kaotisk på det tidspunktet. Jeg tenker tilbake, og vet at jeg ikke var i vater i de årene de. Jeg tror kanskje mote har ubevisst minnet meg for mye om de årene der. Nå har jeg kommet meg gjennom mange prosesser, og er klar for å ta bedre vare på meg selv. Jeg har lyst til å føle meg vakker. Jeg vil være feminin. Jeg har glede av å ha dette som en hobby. At jeg nå tar bedre vare på meg selv, skaper en positiv effekt for resten av familien også. Det er nemlig veldig viktig at mamma føler seg fin!

Vi blogges!

Jeg er i Norsk Ukeblad denne uken!

Jeg ble intervjuet av Norsk Ukeblad for noen måneder siden. Det har vært ganske vanskelig å vente på denne uken nå. For man vet aldri når slike ting kommer på trykk. Men nå er det ute, og det er både spennende og skummelt på samme tid! Jeg snakker åpent om min fortid, og jeg snakker mye åpenhet rundt psykisk helse. For meg er det et veldig viktig tema som jeg vil jobbe for. Da må jeg våge å være synlig, og ha en stemme i det offentlige rommet. Da må man noen ganger gå ut av komfortsonen sin. Det gjør jeg definitivt denne gangen her. Jeg valgte å bli intervjuet på Buen, og ønsket ikke å ha en hjemme hos reportasje. Det var helt i orden for ukebladet, og de har vært en profesjonell aktør. Jeg ble intervjuet av en veldig hyggelig journalist, og fotografert av en profesjonell fotograf. Det var noen spennende og krevende timer. Men jeg føler at resultatet er fint, og jeg står inne for det som står skrevet der.

Jeg kjenner det litt i magen min. Det er krevende å være modig iblant. Men det føles veldig viktig og riktig. Jeg har valgt åpenhet, og det gjør meg sterk! Jeg skal ikke skjemmes over mitt eget liv, og min ryggsekk. Jeg skal jobbe meg gjennom livet, og skaffe meg en fin fremtid. Jeg føler at det hjelper meg videre i mine prosesser. Men jeg må også gjøre andre ting som ikke handler om psykisk helse. Jeg trenger en balanse i livet mitt. Nå føler jeg at det er veldig ok, og jeg håper at der kommer en god periode for meg snart. Jeg har kommet meg gjennom noen veldig tunge uker. Men jeg vet at etter det, så kommer det som oftest en god periode! Livet svinger for oss alle sammen. Jeg føler at åpenheten min setter i gang prosesser som jeg må takle, og som jeg ikke kan utsette lenger. Jeg tror det er bra for meg i lengden. Jeg vil nemlig komme meg gjennom livet på best mulig måte!

Intervjuet finnes kun i papirutgaven, så det er bare å kjøpe Norsk ukeblad denne uken for å lese intervjuet! Håper at det kan være til hjelp for andre der ute. Send meg gjerne en tilbakemelding via Facebook dersom du ønsker det!

Vi blogges!

Jeg har blitt tryggere foran kameraet!

Jeg har kommet meg gjennom mange ulike faser i livet. Nå har jeg endelig kommet skikkelig i gang med fotografering og video. Jeg er ikke lenger så redd for kameralinsen. Det er ikke alle dager som er like enkle, men meg trives godt med mine oppgaver. Jeg liker aller best når venninner tar bilder av meg, for da slapper jeg ekstra godt av. Jeg kjenner dem godt, og de klarer å få naturlige bilder av meg. Det er veldig mye finere enn når man liksom skal stille seg opp som en annen fotomodell. Jeg filmer selv det som skal på Youtube. Det var en skikkelig bøyg å komme i gang, men nå går det ganske bra. Jeg gleder meg til å utforske dette videre i fremtiden.

Min jobb krever synlighet. Jeg kan ikke gjemme meg vekk. Men jeg verner likevel om meg selv, og tar pauser dersom det trengs. Jeg er nødt til å ha noen pauser iblant. Jeg har noen tanker om hvordan jeg skal bli enda mer trygg foran kameraet. Det krever at jeg er villig til å legge inn en innsats i det. Jeg må våge å dele av min hverdag. Jeg har mine egne grenser, og forholder meg til det. Jeg har nok ikke valgt den mest tradisjonelle jobben for min fremtid. Men jammen meg er det selv utviklende og spennende for meg! Jeg gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg videre. Jeg er ikke like redd lenger, og dert å prate til kameraet er faktisk blitt en god terapi.

Nå kommer en fin årstid, og da gjelder det å bruke den godt. Jeg skal ta masse bilder på forskjellige steder. Jeg skal være aktiv med blogg og vlogg. Jeg vet at det kommer til å ta tid å lykkes med dette. Men jeg er villig til å jobbe meg fremover. Steg for steg videre i livet. Jeg blir veldig glad dersom Du vil følge meg på Youtube( søk på WeLG Foredrag)!  Der kommer ut videoer et par ganger i uken, og blogge min oppdateres morgen og kveld!

Vi blogges!

Jeg finner inspirasjon på internett!

Jeg har blitt veldig mye mer interessert i klær og mote de siste årene. Nå koser jeg meg om kveldene med å se etter inspirasjon på internett. Jeg følger ulike blogger som har fokus på litt voksen mote. Jeg følger også noen på Youtube, og får gode tips derfra. For meg har dette blitt en slags hobby som jeg virkelig koser meg med. Jeg trenger å koble hjernen min over på noe som ikke er så alvorlig hele tiden. Når jeg ser på disse bloggene/vloggene , så tenker jeg ikke på det som er vanskelig i livet mitt. Jeg har et nøkternt budsjett når det kommer til mote/sminke, så jeg følger ikke de som kun har fokus på ekstremt kostbare produkter. Jeg liker aller best når man får gode tips om mote på budsjett.

Jeg trenger ikke alltid kjøpe så mye nytt. Men jeg får plutselig inspirasjon til å bruke klærne mine på en annen måte, eller i en annen kombinasjon. Det liker jeg å finne på internett. Jeg har mange ganger kommer over veldig gode ideer som jeg kan bruke på ting som jeg allerede har i skapet. Jeg er veldig glad i handle klær, men lommeboken begrenser det ganske mye. Da gjelder det å være oppfinnsom, og bruke det som man faktisk allerede har i skapet! Nå gleder jeg meg til å skifte garderoben, og finne frem vår og sommerklær. Det har vært lenge nok med ull og vinterklær! Det er deilig å kjenne at våren nå kommer med stormskritt. 

Jeg har altså fått noen nye interesser! Det gjør meg tryggere på meg selv, og jeg oppdager nye sider ved meg selv. Det er både spennende og skummelt på samme tid. Men jeg er positiv, og jeg skal kose meg med disse interessene fremover. Jeg har kanskje vært sen, men jeg skal nå ta godt vare på min egen feminitet fremover! Jeg gleder meg til å bruke mer kjoler og skjørt i tiden som kommer! Jeg må legge vekk de negative tankene om meg selv, og bare kose meg i tiden som kommer!

Vi blogges!

Siste innspurt før hjemreise!

Nå er det snart i gang med dagens møter før vi skal reise hjem igjen. Jeg har hatt en veldig fin helg, og har virkelig lært veldig mye bra. Det er viktig å være sammen med andre mennesker som innehar det samme vervet som deg selv. Da kan man utveksle tanker og erfaringer. Jeg har veldig mye å lære, og det er spennende temaer som tas opp på disse regionsamlingene i Mental Helse. Jeg har mange som jeg kan ringe dersom jeg lurer på ting. Det føles veldig trygt og godt. Når man har møttes noen ganger, så blir man tryggere på seg selv og omgivelsene. Der kommer alltid noen nye mennesker, og det er veldig kjekt med nye impulser. 

Denne gangen gruet jeg meg ikke i det hele tatt. Jeg gledet meg til å møte kjente ansikter, og glad for å kunne være en del av dette. Jeg er veldig klar for å jobbe videre i Mental Helse, og det er uten tvil min hjertesak. Jeg har selv erfart at psykisk helse er vanskelig å snakke om i samfunnet vårt. Derfor er det en viktig jobb som gjøres i organisasjonen.  Vi jobber for samme sak, og er samstemte i kampen for åpenhet. Jeg føler at jeg hører hjemme her. Det er en god følelse, og den er viktig å ha når man skal bruke sin tid på en sak. Jeg merker at det inspirerer meg personlig også. Jeg har min egen måte å jobbe på. Det er derfor veldig kjekt når man kjenner at energien øker, og motivasjonen får seg et løft!

Jeg skal dra hjemover med tog i to tiden. Jeg får noen timer på reisefot, og det skal bli veldig godt å komme hjem igjen i kveld. Jeg er veldig hjemmekjær, og savner mannen og barna mine. Jeg håper at vi får litt tid sammen i kveld. Det er viktig for meg å lande ned på en god måte etter en slik tur. Jeg har alltid mange tanker inni hodet mitt etter en slik tur som dette. Men nå er det ikke så mye som skjer før til høsten når det kommer til reising!

Vi blogges!

Jeg må ta vare på huden min!

 

Jeg har aldri vært særlig flink til å ta godt vare på huden min. Det har aldri vært noe viktig for meg, og jeg har skydd kremer som pesten. Det er liksom bare noe kliss som jeg ikke har likt noe særlig. Men jeg har merket en endring på huden min som jeg ikke liker. Etter at jeg fikk revmatisme, så har jeg utfordringer med tørrhet og huden har blitt verre. Når jeg i tillegg bruker en del sminke, så merket jeg at huden i ansiktet ble flassete og i dårlig forfatning. Så nå har det  litt nødvendig med nødhjelp til huden min. Det er ikke likt meg i det hele tatt å bruke tid på dette hver morgen og kveld. Men nå er jeg altså i gang med å reparere huden min. Jeg har fått hjem hudprodukter, og jeg styrer i vei med ulike produkter. 

Heldigvis så fungerer det veldig bra, og jeg har ikke hatt noen allergiske reaksjoner. Jeg har vært veldig skeptisk, men jeg må nok erkjenne at det har sin effekt på huden. Jeg har blitt veldig mye mykere i ansiktet, og det føles faktisk veldig deilig. Det hadde jeg ikke trodd. Men nå vil jeg ta mer vare på meg selv. Det har ikke vært slik før. Jeg ønsker å være mer feminin, og være den kvinnen som jeg egentlig er. Ikke bare lage et hardt skall som ikke skal vise noe som helst. For meg er det en stor endring. Jeg har blitt en ny dame, og det er ganske merkelig for meg også. Jeg har mange nye ting som jeg bli vant til. Det høres sikkert veldig merkelig ut for andre. Men jeg har liksom plutselig oppdaget en ny verden.

Dette er ikke et reklameinnlegg. Jeg ønsker ikke å ha en slik blogg. Men jeg tenker at det er greit å skrive litt om min nye hverdag. Jeg har ikke vært så veldig interessert i slike ting som dette før. Men nå er det spennende for meg, og jeg vil ta mye bedre vare på meg selv fremover!

Jeg måtte ta noen grep!

Det er mange ting som har skjedd de siste årene. Men den viktigste endringen for meg den siste tiden, er uten tvil at jeg tar mye bedre vare på kroppen min. Jeg har lært på den harde måten, og jeg tar mer hensyn til kroppen min nå. Det er ikke få smeller jeg har gitt kroppen min gjennom livet, og det hender iblant fortsatt. Men nå er jeg mye mer forsiktig, og jeg tar mer hensyn til den enn tidligere. Jeg har merket at hard trening kun gjør meg verre i kroppen. Jeg må fokusere på fysisk aktivitet, men likevel være varsom med kroppen min. Jeg deltar ikke lenger på gruppetreninger. Det er rett og slett fordi jeg ikke klarer å holde meg selv igjen, og jeg presser meg altfor hardt. Da skader jeg faktisk min revmatiske kropp. 

Nå består min fysiske aktivitet av Linedance og turer i Furulunden. Det har faktisk gitt meg gode resultater. Jeg har også tatt grep i forhold til spisemønster, og da forsvant der noen kilo også. Det er jo alltid en fordel. Men jeg merker at jeg kunne trengt litt mer styrketrening. Jeg kommer nok til å starte opp med noen øvelser her hjemme. Jeg har ikke behov for å gå på noe trening studio akkurat nå. Jeg merker at dette gjør meg veldig godt, og jeg føler meg i ok form. Jeg har smerter hver eneste dag uansett. Men jeg merker at middels aktivitet gjør meg godt. Det er sikkert noen som er uenige i dette, men jeg passer på meg selv. Jeg blir så altfor lett revet med, og da tar jeg altfor hardt i.

Det er kun jeg som kan ta grep i eget liv! Jeg må selv finne det som passer best for meg og min kropp. Det aller viktigste for meg er at jeg holder meg i fysisk aktivitet flere ganger i uken. Jeg har en del planer fremover, og vil veldig gjerne ha en kropp som faktisk fungerer på best mulig måte. Jeg vil være en aktiv mamma og ektefelle. Jeg ønsker å leve en hverdag i en så god kropp som mulig!

Vi blogges!

Jeg skal nyte kvelden!

Nå er jeg veldig klar for å ha en koselig kveld her i Drammen! Jeg gleder meg veldig til å spise og prate med en veldig god venninne denne kvelden. Jeg har hatt en fin togtur, og jeg har rukket å slappe litt av. Jeg kjenner at det skal bli deilig med en rolig og fin kveld. Jeg trenger ikke så mye oppstyr på en helt vanlig bursdag. Men det er koselig å slippe å være helt alene. Jeg har skikkelig godt av å komme meg litt vekk hjemmefra iblant. Jeg trenger nye impulser, og å være sosial sammen med voksne mennesker. Jeg merker at dette gjør meg godt. Det er viktig for meg å mestre slike turer, og jeg kjenner at det går bedre og bedre for hver eneste gang. Det er noe eget å dra på tur alene. 

Nå skal jeg forsøke å legge vekk sosiale medier, og bare være tilstede sammen med min venninne. Vi møtes kun når jeg er i Drammen. Men desto hyggeligere er det når vi faktisk har muligheten til det. Jeg setter så uendelig pris på mine vennskap. Det er ikke en selvfølge at de består tidens tann. Men vi har et spesielt bånd, og forstår hverandre. Jeg har blitt veldig glad i de menneskene som fortsatt er i livet mitt etter alt som har skjedd. Det har vært veldig mange som forsvant av ulike grunner. Jeg skal derfor være helt tilstede, og nyte disse timene som vi har sammen nå. Jeg kan senke skuldrene, og bare kose meg i timene som kommer. Det er en deilig følelse!

I morgen venter mange timer med ny kunnskap. Jeg har en veldig rolig formiddag først, men så braker det løs. Jeg gleder meg veldig til å se gjengen igjen. Jeg blogger som vanlig hele helgen. Jeg gleder meg over å være på en liten "husmor ferie"!

Kjekt hvis Du vil se min nyeste vlogg på YouTube:

https://youtu.be/wWr8GmcSHd0

Vi blogges!

Jeg føler meg veldig heldig!

Jeg har kjent på veldig mye kjærlighet det siste året. Jeg har fått nye venner som virkelig betyr veldig mye for meg. Jeg har det veldig fint sammen med min kjære mann og barna. Det er godt å kunne kjenne at man er elsket. Jeg har erfart mange ting i livet mitt. Når jeg kjenner etter, så blir jeg veldig lettet og glad. For da innser jeg hvor heldig jeg faktisk er! Det er ikke en selvfølge for meg å ha et nettverk. Jeg vet hvordan det føles når alt rakner rundt deg. Nå føler jeg meg veldig trygg og rolig her i Mandal, og jeg vet at det er min plass. Jeg gleder meg til å leve livet mitt her sammen med de som jeg er glad i. Nye vennskap har utviklet seg, og jeg kjenner at det gjør meg veldig godt! Jeg koser meg sammen med mine venninner, og kan dele hverdagen min sammen med dem!

Jeg er veldig takknemlig. Glad for at jeg får oppleve dette nå. Jeg trenger å være sosial, og nå har jeg det veldig fint. Selv om tungsinn kan herje med meg iblant, så er jeg likevel positivt til fremtiden. Jeg vet nemlig at jeg har en gjeng som virkelig vil meg vel, og som hjelper meg videre. Jeg er veldig glad for å kunne være en god venn tilbake. Lytte, og være en god samtalepartner. Jeg har utviklet meg veldig mye de siste årene. Jeg har forandret meg veldig mye både på innsiden og utsiden. Men verdiene mine er de samme. Jeg er glad i mennesker som vil meg vel. Jeg har blitt mer streng med meg selv, og lar ikke andre mennesker få gjøre meg vondt lenger. Jeg har tatt noen valg som var veldig viktige for meg.

Nå føler jeg meg mer sikker på livet. Jeg vet hvem som er i livet mitt, og hvem som virkelig vil meg vel. Det gjør at skuldrene mine senkes ned, og jeg klarer å slappe mer av. Det trenger jeg, og jeg jobber meg gjennom det. For det kommer ikke av seg selv for min del. Jeg må gi meg selv tillatelse til å slappe av litt mer i hverdagen. Bare være meg, og ikke streve så fælt for å være god nok! I dag er det min bursdag, og jeg har det godt. Det gjør ikke noe å bli eldre, så lenge man har det godt i livet!

Vi blogges!

Hipp Hurra for MEG!

I dag har jeg faktisk fødselsdag! Jeg er blitt 41 år gammel gitt. Jammen kryper tallet oppover. Det er alltid kjekt med bursdag, men her blir det en særdeles rolig feiring av min dag. Jeg reiser nemlig bort hele helgen. Jeg skal til Drammen på Regions møte for Mental Helse! Jeg skal dra av sted med tog i formiddag, og ha noen rolige timer i togsetet. Jeg skal ha med meg øretelefoner, og lytte til musikk mens jeg roer meg helt ned. Jeg gleder meg veldig til å møte en god venninne i kveld. Det blir kjekt med en god middag for å feire dagen min, og vennskapet vårt! Jeg føler meg veldig heldig som har muligheten til å være sammen med noen i kveld. Det ville være litt stusselig å feire dagen helt alene.

Året har gått veldig fort siden forrige bursdag. Det er rart hvordan månedene bare flyver av sted. Jeg føler meg ikke så veldig gammel, så jeg skal ikke tenke så mye på min alder fremover. Men det er fortsatt veldig rart å være i førtiårene liksom. Jeg vet at jeg er voksen, men likevel virker tallet litt fjernt på en måte. Jeg er helt enig i at alder er bare et tall! Det viktigste er hvordan man føler seg i kropp og sinn. Det har vært et ganske heftig år sånn helsemessig. Men jeg har kommet meg velberget gjennom det likevel. Jeg er utrolig glad for å kunne være i gang med mine prosjekter. Dører åpnes for meg etter hvert som tiden går. Jeg føler meg trygg på at det går fremover med meg og familien min. 

Jeg skal kose meg mest mulig i dag! Det er lov på bursdagen. Jeg håper at dagen blir fin på alle måter, og at jeg kan nyte fritiden min. Jeg skal ikke hjem før på søndag ettermiddag. Det er litt deilig å være på tur, men det er hard jobbing også. Jeg gleder meg veldig til å treffe gjengen, og nå kjenner jeg dem ganske mye bedre enn tidligere. Da er det enklere å møte dem, og føle seg trygg. Jeg gleder meg!

Vi blogges!

Nå er det kjekt å formidle!

Jeg har en helse som svinger en del i hverdagen min. Det er dere veldig klar over, og det merkes på bloggen min. Jeg kan noen ganger kjenne på en slitasje i forhold til det å drive med blogg og formidling helt alene. Men etter at jeg kom mer i gang med YouTube, så føler jeg at det har blitt mer energi, og en ny giv inni meg! Det er spennende å kaste seg ut i noe som er litt annerledes, og som er litt skummelt. Å filme seg selv er jo ikke noe jeg er særlig vant med fra tidligere. Men jeg forsøker å være meg selv, og ikke sette opp en falsk fasade. Jeg filmer meg selv på gode dager, og på mindre gode dager. Men jeg verner om meg selv på de vanskeligste dagene i livet mitt. Det vil jeg holde helt privat. Jeg kan snakke mye, og filme masse. Men jeg har vært veldig klar på grenser i forhold til min satsing på YouTube.

Jeg vet at min kanal er annerledes enn andres. Jeg er en voksen dame på 40 år som prater om psykisk helse på YouTube! Men jeg mener at det er det rom for. Og jeg mener at det er en veldig viktig kanal å være tilstede på. Det er ikke slik at alt her i verden handler om materialistiske ting eller underholdning. Noen ganger kan det være godt å snakke om litt dypere ting. Jeg gleder meg veldig til å fortsette med denne satsingen, og har fått så fine tilbakemeldinger fra dere. Jeg er helt i oppstartsfasen på dette prosjektet, og må prøve meg litt frem. Jeg vet ikke helt hvordan dette ender, men jeg skal forsøke på min egen måte å nå ut. Jeg blir veldig glad dersom Dere tipser venner, familie og bekjente om min blogg og vlogg!

Formidling hjelper meg videre i livet! Da føler jeg at der er en plass for meg i samfunnet. Det er veldig viktig for meg. Jeg trenger den mestringsfølelsen. Det er deilig å kunne være en ressurs for andre mennesker. Jeg vet at det ikke er alle som liker mine prosjekter, men det er mitt valg og mitt liv. Så lenge jeg koser meg, og har familien i ryggen så fortsetter jeg! Håper Dere blir med på ferden videre!

Sjekk gjerne min nyeste video:

https://youtu.be/XCvFoyaTc_g

Vi blogges!

Jeg skjemmes ikke over min egen psyke!

Jeg har valgt å være åpen om min mentale helse. Jeg deler en del av livet mitt, og verner om en stor del av livet mitt. Men jeg har bestemt meg for en ting. Jeg skjemmes ikke over min egen psyke! Det er veldig viktig være glad i seg selv. Det gjelder hele kroppen på innsiden og utsiden. Jeg må være god mot meg selv, og da er det viktig å bevare godheten i seg selv. Jeg skulle selvfølgelig ønsket at min fortid var annerledes. Men jeg kan ikke dvele ved det lenger. Jeg må forsøke å fokusere mest mulig på fremtiden, og gjøre den så god som overhodet mulig. Jeg merker at det noen ganger krever veldig mye av meg, og noen ganger feiler jeg. Men jeg skjemmes ikke over meg selv lenger! Det har vært et veldig viktig steg for meg personlig. Jeg har ikke noe å skjemmes over, men har båret på en skam som ikke er min.

Jeg tar imot profesjonell hjelp i form at støttesamtaler og traumebehandling. Begge deler er viktige elementer som hjelper meg videre i livet mitt. Det kommer til å pågå i lang tid. Jeg begynte med terapi i 2011 /2012. Jeg har hatt to små opphold, men er nå i gang igjen med å bearbeide triggere og traumer. Det er trygt å kunne komme til en terapeut, og få hjelp til å sortere tanker og følelser. Jeg får plassert tingene der de hører hjemme, og jeg får lagt fra meg mye skyld og skam som ikke tilhører meg i det hele tatt. Jeg har hatt en del tunge stunder, og der kommer mange tårer. Men jeg jobber meg gjennom den ene tingen etter den andre. Noen ganger må vi ta opp samme tingen flere ganger. For følelsene kommer lett tilbake i hverdagen. Jeg har lært meg å leve med dette på min egen måte. Men å leve med Post Traumatisk Stress lidelse er ikke noen spøk! 

Jeg deler dette fordi jeg vet at mange skjemmes over sin egen psyke! Det må vi slutte med! Hver og en av oss er unike, og vi har hvert vårt liv som vi må takle. Det hender iblant at livet blir vel vanskelig å håndtere. Da er det veldig godt og vite at der finnes hjelp til oss! 

Vi blogges!

Hvordan takler jeg skrivesperrer?

Jeg har fått forespørsel om å svare på dette spørsmålet her på bloggen. For ja, det hender at jeg får skrivesperre. Men dere merker ikke så veldig mye til det. Rett og slett fordi jeg som regel ligger langt foran dere. Jeg har som oftest skrevet ferdig innleggene i hvert fall en uke før de postes. Noen ganger til og med enda lenger. Men det handler om mine triks for å kunne klare å ha en blogg som oppdateres to ganger daglig. Når jeg ligger såpass langt foran dere, så er det ikke så farlig dersom jeg ikke klarer å skrive i noen dager. Jeg har alltid noen dager å gå på. Det fungerer aller best slik for meg. Men jeg har noen triks som hjelper dersom ordene uteblir. Jeg kan finne inspirasjon i musikk eller nyheter. Jeg kan få mer skrivelyst av å ta pauser ute i naturen. Det er mange ganger at en god tur i Furulunden løser opp i slike floker.

Jeg kan bli litt stresset dersom ordene ikke vil komme. Men da må jeg puste med magen, og jobbe med meg selv mentalt. Det er ikke noe galt som skjer dersom bloggen ikke blir oppdatert. Men inni mitt hode er det liksom en jobb, og jeg skal gjennomføre den. Det er jeg som setter kravene, og det er jeg som er min egen sjef. Jeg lider av flink pike trangen, og dermed kan jeg være veldig hard mot meg selv. Det har hendt at jeg har skrevet innlegg på sparket, men de fungerer som ofte svært dårlig for min del. Jeg lærte veldig tidlig at dersom du skal holde ut som blogger, så må du se på det som en jobb. Selv om jeg ikke tjener penger på bloggen, så øker den min synlighet. Det er jo til hjelp for firmaet mitt, WeLG Foredrag. Jeg vet at min synlighet er viktig. Jeg har ikke mange andre muligheter til å markedsføre meg selv, og få synlighet rundt psykisk helse. Jeg bruker sosiale medier etter beste evne, og det skaper iblant reaksjoner.

Jeg må altså være strukturert, og skrive når jeg kjenner at ordene vil ut av min kropp. Derfor er det ikke så enkelt å si at jeg kun skal jobbe med bloggen to timer hver eneste formiddag. Jeg må skrive når jeg trenger det. Så derfor kan det like gjerne være at jeg skriver sent en søndags kveld. Jeg har min egen livsstil, og det passer meg og min helse. Jeg må ta hensyn til veldig mange ting her hjemme. Det er ikke bloggen som er viktigst. Familien min kommer aller først, og så kan man ta seg av jobben etterpå. 

Vi blogges!

Min youtube kanal blir annerledes!

Jeg har bestemt meg for å gjøre en endring. Jeg har som dere sikkert vet startet en egen kanal på YouTube som heter WeLG Foredrag. Jeg skal fortsette med blogg og firma som vanlig med tema psykisk helse og mestring. Men jeg trenger å drive på med noe som ikke kun handler om psykisk helse og min fortid. Jeg vil nemlig kjenne at jeg lever her og nå! Jeg har derfor kommet frem til at min kanal på YouTube skal være mer hverdagslig og munter. Jeg vil ta Dere med på deler av min hverdag, og her vil dere bli enda bedre kjent med flere sider av meg. Jeg kjenner at det blir ganske tungt å hele tiden skulle kun fokusere på psykisk helse. Jeg har lyst til å bruke mer tid på selve livet her og nå. Det er så mange ting med meg som ikke vises gjennom bloggen min. Men jeg trenger bloggen som terapi, og derfor kommer den til å fortsette parallelt med YouTube.

Jeg har faktisk fått lyst til å drive med mine interesser på flere områder. Jeg har stor interesse for musikk, mote, sminke, fysisk aktivitet og sosiale aktiviteter. Jeg har et privatliv som jeg noen ganger kunne tenke å dele med dere. Det får jeg muligheten til gjennom vlogger på YouTube. Der kommer ganske sikkert noe om psykisk helse der også innimellom. Men på den kanalen skal jeg kose meg, og finne glede og inspirasjon i hverdagen min. Jeg må rett og slett gi meg selv lov til å holde på med noe annet enn gammelt grums og terapi. Det er på tide å ha fokus på andre ting i hverdagen også. Jeg  kommer nok til å vise mer av de tingene som damer flest er interessert i. Det vil handle om mote/sminke iblant, rett og slett fordi jeg liker det. Men likevel føler jeg at dette er litt sånn rart for meg. Det er som om jeg gjør noe galt når jeg skal prate om slike ting. 

Jeg kan ikke bare holde på med dype og alvorlige emner. Det holder meg faktisk litt tilbake i mine prosesser. Jeg har fått et nytt liv, og jeg er i ferd med å oppdage en ny verden. Det føles nesten som om jeg har våknet opp fra en lang dvale. Jeg er nysgjerrig og spent på hva som ligger foran meg. Jeg har lyst til å kle meg fint i hverdagen. Jeg vil se bra ut, og jeg elsker å finne inspirasjon på internett. Nå kan dere få muligheten til å følge flere sider av meg. Jeg lever med en psykisk lidelse. og det kommer alltid til å være en stor del av livet mitt. Men alt kan ikke handle om det. Jeg har begynt å føle meg litt kvalt av mine egne prosjekter. Så jeg trenger en motvekt til det. De som ikke liker å følge med på min hverdag/hobby, trenger ikke følge meg på YouTube. Men dere som vil ha litt av alt, kan følge meg der også! Jeg håper Dere blir med på ferden videre!

Vi blogges!

Når angsten blir som en heksegryte i magen!

De siste ukene har angsten laget en del utfordringer for meg i hverdagen. Jeg vet årsaken til dette, og må forsøke å stå i det på best mulig måte fremover. For jeg kommer nok til å være aktivert en ganske lang periode nå. Men jeg satser på at det vil bi litt mer ro inni meg etter hvert som tiden jobber med meg. Det er utrolig vanskelig når angsten blir som en boblende heksegryte inni magen min. Man klarer liksom ikke å fokusere skikkelig på noe som helst. Det skaper en uro og usikkerhet som jeg ikke liker i det hele tatt. Jeg har et sterkt behov for å ha kontroll. Når angsten blir så sterk som dette, så føler jeg meg liten og redd. Men så kommer jeg meg helskinnet gjennom det gang etter gang. Angst er ikke farlig, men veldig ubehagelig. Det stjeler masse energi som jeg helst vil bruke på andre ting. Men jeg må ta hensyn til at kroppen min nå er i ubalanse på grunn av ulike triggere.

Noen ganger så må triggerne bare få komme. Det skaper angstanfall og uro, men det fører meg videre i mine prosesser på lang sikt. Jeg kan felle mange tårer underveis i en slik prosess. Men jeg skal komme meg gjennom det som skjer i livet mitt. Jeg har nemlig vært gjennom veldig mange stunder i livet som har vært enda verre en det som skjer rundt meg nå. Jeg vet at dette kommer til å ta tid. Mer tid enn det jeg setter pris på. Men i det lange løp så vil jeg komme sterkere ut av det. Jeg har tatt et valg, og jeg står ved det. Jeg er sterk nok til å komme meg gjennom det. Jeg vet at mange sikkert skulle ønske at jeg delte alle detaljer med dere. Men det skjer ikke. Jeg trenger ikke å utlevere alle detaljer. Men at livet svinger veldig iblant, det er jeg åpen om. Vi har alle sammen våre personlige grenser. Jeg kjenner at de grensene er viktige for meg nå fremover. Jeg må skjerme meg selv litt iblant.

Åpenhet kommer alltid til å være veldig viktig for meg. Jeg har mine egne grenser, og velger å være trofast mot dem. Det gir meg en trygghet som jeg trives med. De tingene jeg velger å dele her, er nøye gjennomtenkt på forhånd. Jeg er en voksen blogger, og vet at ordene blir stående for alltid på internett. Jeg er glad for at jeg er en voksen blogger. Da klarer jeg å holde min sti slik som jeg selv ønsker det. Min blogg er ikke til for å være en annonsekanal. Jeg tjener ikke en krone på bloggen min. Men jeg sprer et budskap som er viktig for meg!

Vi blogges!

Endelig er det MAI!!

Nå er endelig våren skikkelig i gang, og jeg elsker det! Jeg ser så frem mot disse månedene med mye sol og deilig vær. Jeg håper at vi får en veldig fin vår og sommer dette året her. Jeg er så klar for noen gode og varme måneder fremover nå! Det skal bli så deilig med sol, grilling, bading og god stemning utendørs. Jeg har også gledet meg veldig til å kunne nyte litt mer frisk luft sammen med venner. Jeg elsker å være ute på tur sammen med gode venninner. Nå skal jeg ha fokus på masse fotografering til bloggen min. Jeg har veldig mange planer inni hodet mitt, og det skal bli spennende å få gjennomført ulike photoshoot. Jeg føler meg veldig heldig som har gode venninner som liker å fotografere! Da slapper jeg av, og bare koser meg sammen med dem. Det er da de aller beste bildene tas! Jeg har funnet forskjellige steder hvor jeg har tenkt å ta bilder med ulike bakgrunner.

Jeg har bursdag om få dager, og det er jo alltid litt stas! Men denne gangen reiser jeg bort fra familien på bursdagen min faktisk. Jeg skal av sted på Regionsamling med Mental Helse til Drammen. Men da rekker jeg nok også å møte en god venninne også. Jeg skal uansett forsøke å kose meg litt denne måneden her. Jeg skal ha et positivt fokus! Jeg gleder meg også til å få familie på besøk til 17.mai dette året her! Det kommer til å bli en ganske travel måned, med det liker jeg jo ganske godt! Jeg håper inderlig at det blir mange flotte dager! Mai er en veldig fin måned. Da har jeg blikket rettet mot sommer, og det nærmer seg skoleslutt. Jeg føler at månedene går veldig kjapt av sted for tiden. Det er liksom alltid noe som skjer, og da forsvinner liksom tiden for meg. Ukene er så kjapt unnagjort. Det er godt å ha noe å gjøre i de stundene hvor jeg har energi.

Jeg har altså gode følelser i kroppen min! Jeg skal nyte de gode øyeblikkene som hverdagen gir meg. Jeg skal kose meg så mye som mulig sammen med familie og venner. Jeg har bestemt meg for å gi meg selv gode opplevelser! Da kommer jeg meg lettere gjennom en røff hverdag!

Vi blogges!

Når følelsene koker over!

Noen ganger blir det bare rett og slett for mye følelser inni meg. Da blir hele meg som en trykk koker, og på et tidspunkt så koker det over. Det er ikke av sinne, men av en sorg som jeg bærer i hele kroppen min. Jeg har tatt av lokket, og begynt å prate om mine traumer atter en gang. Det er utrolig vondt og vanskelig. Men det er helt nødvendig for å kunne komme seg videre i livet. Jeg har så mye følelser som må få slippe ut. Jeg trenger å få lagt brikkene på riktig sted. Jeg vet ikke alltid hvordan jeg skal makte å stå i det. Men det er helt nødvendig for meg å gjennomføre dette nå. Jeg har tatt noen viktige beslutninger, og da må jeg komme meg gjennom det som skjer. Jeg vet at det kommer til å kreve veldig mye av meg. Jeg gruer meg, men ønsker å få bearbeide alt sammen på en god måte. Da kan jeg komme meg videre i livet!

Jeg er et følelsesmenneske. Det har jeg egentlig alltid vært. Men jeg har samtidig holdt veldig mange følelser for meg selv. Jeg har skjult veldig mange tårer. Nå har jeg kastet bort den masken. Jeg har en stor glede over livet mitt i dag. Jeg har kommet meg gjennom mange ting. Men noe er fortsatt veldig sårt og vanskelig for meg. Det er derfor jeg vil ta tak i det nå på en ryddig og god måte. Jeg skal bli gradvis sterkere dag for dag. Jeg vet av erfaringen at det nytter ikke med stillhet. Jeg må prate. Sette de riktige ordene på ting. Det vil oppklare mye for min egen del. Gjennom terapi skal jeg ta bort det som tynger meg i hverdagen. Jeg skal lære meg hvordan jeg håndterer denne smerten som jeg fortsatt bærer på. Jeg kjenner at det skal bli godt å slippe å bære dette helt alene. Jeg har ansvar for livet mitt, og vil gjøre alt jeg kan for å bli friskere.

Det er ikke kjekt å ha det slik. Det er veldig viktig for meg å komme videre. Jeg skal bare jobbe meg gjennom det som har skjedd. Jeg har mange ting som jeg har trykket ned i kroppen min. Det må ut av kroppen igjen. Mentale byrder som virkelig gir kroppen min skikkelig juling. Jeg skal ta ett og ett traume frem i lyset, og ufarliggjør det. Kjenne på smerten, og så slippe taket i den. Det blir bra til slutt! 

Hvorfor valgte jeg å holde alt sammen skjult?

Jeg levde i veldig mange år med en maske. Jeg lot som om alt gikk veldig fint, og at det var normale tilstander i mitt liv. Det var ikke tilfellet. Jeg valgte å holde ting for meg selv, og heller ta alt på mine skuldre. Det var en av de verste valgene jeg noen gang har gjort. For det medførte veldig mye vondt i veldig mange år. Men til slutt så sprakk alt sammen, og krisen var et faktum. Jeg har tenkt veldig mye over hvorfor jeg valgte stillheten. For det er vanskelig for meg å skjønne. Jeg har alltid vært ganske åpen som person. Men det ble bare et skuespill med uendelig mange akter. Det føles ikke noe godt. Det er faktisk veldig vanskelig for meg å tenke over. Jeg kjenner at sårene begynner å blø igjen inni meg. Men det er viktig for meg å komme gjennom det. For jeg må tilgi meg selv. Jeg kan ikke gå rundt å være sint. Det hører heldigvis til fortiden, og mitt liv er helt annerledes i dag!

 

Det er ikke alt man snakker høyt om. Jeg vet det så altfor godt. Men jeg vet at det var veldig viktig å kaste bort den masken. Jeg måtte leve ekte. Selv om det var veldig sårt og vanskelig. Jeg kunne ikke holde ting inni meg lenger. Det var på tide å slippe ting frem i lyset, og ta de grepene som var nødvendige. Jeg har lært veldig mye i disse årene. Det har vært en skikkelig berg og dalbane med masse følelser. Men jeg velger å leve uten maske. Jeg vil være meg selv på godt og vondt. Det handler om retten til å være seg selv. Jeg kan ikke få sagt hvor mye det betyr for meg. Å bli elsket akkurat slik som jeg er. Det er den aller beste medisinen for meg. Jeg har blitt kjent med meg selv helt på nytt igjen. Jeg har oppdaget sider ved meg selv som jeg ikke ante eksisterte. Jeg har hatt noen harde, men likevel spennene år.

Jeg har valgt å prate ut om livet mitt. Det har vært en vond og vanskelig ting. Men jeg har kommet meg gjennom det. Det har kostet meg veldig mange tårer, men jeg bærer ikke på hemmeligheter lenger. Jeg har snakket ut i trygge omgivelser. Da føltes kroppen min mange kilo lettere. Det er veldig viktig å snakke ut om traumer og vonde opplevelser. Jeg vil ikke ha en slik vond verkebyll inni meg lenger. Derfor har jeg tatt imot profesjonell hjelp, og går i terapi. Der kan jeg snakke uten filter. Jeg vet at det forblir der. Jeg kan være veldig sliten, men det er så utrolig viktig å komme seg gjennom disse prosessene. For jeg vil ha et langt og godt liv sammen med mine kjære!

Vi blogges!

Jeg må tenke positive tanker i hverdagen!

Jeg kjenner meg selv veldig godt. Det er ikke så veldig vanskelig for meg å si hva som er bra for meg. For man blir utrolig godt kjent med seg selv når man har livskriser. Jeg har lært utrolig mye om hva jeg tåler, og hvordan jeg tenker om meg selv i hverdagen min. Jeg oppdaget veldig kjapt en viktig ting. Jeg tenkte utelukkende negative tanker om meg selv! Det var egentlig den aller første tingen som jeg måtte snu helt opp ned. Jeg ble nødt til å tenke positive tanker om meg selv. Det høres kanskje litt merkelig ut for deg, men for meg så var det noe helt nytt. Negativitet hadde preget livet mitt i så uendelig mange år. Dermed måtte jeg snu på noe som virkelig hadde grodd seg fast i meg. Slike prosesser tar veldig lang tid, og er til tider veldig smertefulle. Men jeg har kommet veldig langt på den veien nå. Det er noe som jeg alltid må jobbe med. 

Det kan ikke nytte å snakke seg selv nord og ned! Da bryter man ned alle de gode følelsene i seg selv. Det er en farlig vei å gå. Jeg har virkelig jobbet knallhardt for å snu det. Nå er jeg mye tryggere på meg selv, og jeg våger veldig mye. Det trives jeg med. Det er en viktig del av min personlighet. Jeg vil være meg selv. Men det kan noen ganger sikkert bli litt mye for andre. Jeg har valgt en vei som ikke alle kunne tenkt seg. Ved å være synlig så setter jeg meg selv i lyset. Det kan noen ganger være veldig krevende å stå i. Men jeg føler at det er verd det. Jeg får jobbe med det som ligger hjertet mitt aller nærmest. Når jeg snakker om psykisk helse, så hjelper jeg flere enn kun meg selv. Det gir meg en veldig god følelse i kropp og sjel. Jeg fronter ikke hva som helst verken på blogg eler vlogg. Jeg gjør tingene på min måte, og jeg er stolt over det som jeg klarer å få til!

Jeg tar med meg de positive tingene. Jeg suger litt ekstra på karamellene. Det gir meg viktig påfyll av positiv energi. Jeg trenger det i min hverdag. Det tror jeg du også gjør. Jeg føler meg heldig som har mange muligheter. Jeg kan sette meg nye mål. Det er så utrolig kjekt å føle seg som en ressurs i samfunnet. Da er jeg ikke lenger kun en pasient eller et offer. Da retter jeg meg opp, og går på hodet sånn passe hevet. Jeg blir veldig glad av positivitet!

Vi blogges!

Jeg er personlig, men ikke privat!

Jeg har skrevet veldig mange personlige innlegg her på bloggen min. Men det er ikke mange innlegg som er private. Jeg håper dere skjønner forskjellen. For jeg verner om det som er aller mest privat. Jeg poster ikke bilder av min familie eller av mine venner. Jeg har ikke med alle detaljene om min hverdag. Det er faktisk  veldig viktig for meg. Jeg vil ha bloggleserne mine med på mye forskjellig, men jeg har en del grenser. Jeg vil ha et privatliv som ikke aller kjenner alle detaljene i! Det er viktig for meg og min nærmeste familie. Det er veldig mange bilder av meg på internett nå. Det er ikke nødvendig at mann og barn også skal være synlige i det offentlige rom. Jeg har postet noen få bilder av min kjære mann, men da med hans godkjenning. Barna mine skal få slippe den eksponeringen. Jeg har alltid hatt disse reglene, og de kommer alltid til å være der.

Jeg kan bli intervjuet, men aldri hjemme hos oss. Jeg elsker hjemmet mitt, men ønsker ikke å dele alt med alle. Det føles for privat og nært. Jeg trenger den atmosfæren som bare er vår. Jeg kan filme her hjemme til min kanal, men det blir ikke noe hjemme hos reportasje i vårt hjem. Jeg tror det er viktig å tenke over slike ting når man er synlig. Jeg vet ikke hvor mine prosjekter fører meg. Det vil kanskje medføre en synlighet som blir større enn det som nå er tilfellet. Da vil jeg ha en kontroll på hva som er ute på internett. Jeg er en voksen dame som tar forhåndsregler. Det er ikke bare tut og kjør her i gården. Jeg har skjermet mine mest private øyeblikk. Det er jeg veldig glad for. Jeg er for åpenhet, men likevel så trenger jeg å sette noen rammer. For jeg verken kan eller vil dele alt som skjer i livet mitt. Jeg ser at jeg kanskje har strengere regler enn det de fleste bloggere har, men det står jeg inne for!

Der skje mye i livet som aldri nevnes her eller på andre sosiale kanaler. Det er et veldig bevisst valg fra min side. Jeg har en offentlig Facebook, og dermed publiserer jeg annerledes der nå enn tidligere. Jeg har et sterkt behov for å få være privat, og ha mine grenser. Så kan jeg være åpen som en bok om andre ting. Jeg er personlig, og jeg er ærlig. Dere vet masse om psykiske helse. Men dere trenger ikke å få vite alt. Takk for at Dere respektere det!

Vi blogges!

Hvor kommer ordene mine fra?

Foto: Camilla Adriaessens. 

Jeg vet at mange lurer på hvordan jeg klarer å skrive så mye her på bloggen min. Det skjønner jeg veldig godt. For jeg publiserer faktisk veldig mye. Jeg har to innlegg hver eneste dag. Det er det ikke alle bloggere som gjør! Men jeg har funnet min måte som fungerer for meg. Jeg har veldig mange tanker inni meg. Jeg kan regelrett kjenne på kroppen min at jeg må skrive. Noen ganger kommer der ikke noe fornuftig ned på maskinen. Men så kan der komme veldig mange innlegg andre dager. Her om dagen skrev jeg faktisk 22 innlegg i løpet av en dag! Det har aldri skjedd før, men det løsnet skikkelig etter en periode med skrivesperre. Da satt jeg i mange timer ved maskinen, og bare lot ordene få komme. Noen ganger kommer ordene ut i fingrene mine før jeg rekker å tenke over hva jeg egentlig skriver. Da er det viktig å lese grundig gjennom det før jeg legger det inn til publisering!

Jeg skriver som regel ikke innleggene samme dag som det publiseres! Jeg jobber aller best når jeg er i forkant. Men bildene er så ferske som jeg overhodet kan klare. Jeg har blitt mye mer opptatt av å ta bilder til bloggen min. Jeg håper at det blir enda bedre etter hvert. Jeg merker at det er noe som dere liker! Jeg vil så inderlig gjerne at bloggen min skal vokse. Da må jeg ha det så bra som jeg kan klare. Men innholdet er mitt eget personlige liv. Det kan ikke bli påvirket av andre. Derfor slipper ikke noen andre til på min blogg. Jeg har min egen plattform som jeg er veldig glad i. Min blogg er veldig viktig for meg, og har tatt en stor plass i min hverdag. Det er veldig deilig når jeg har innleggene klare i forkant, og kan leve fritt underveis. Jeg makter ikke å måtte skrive der og da hver eneste dag. Det fungerer ikke for min del!

Jeg har et liv med mange oppturer og nedturer. Jeg har en fortid som er vanskelig å leve med. Men jeg er så utrolig heldig som har fått en så fin mulighet her på Sørlandet. Jeg kjenner at det bærer meg fremover, og jeg våger mer og mer! Så lenge jeg kjenner at behovet for å skrive er der, så kommer bloggen til å være her. Men jeg kommer ikke til å skrive kun for å skrive. Det må bety noe mer for meg enn kun det. Jeg har en mening med bloggen min.

Vi blogges!

Jeg tjener ikke en krone på bloggen!

Der finnes en del bloggere som har mange penger fordi de blogger. Det har ikke jeg. Faktisk så tjener jeg ikke noe som helst på bloggen min! Det handler om at mitt fokus på bloggen er annerledes en mange andre. Jeg har psykisk helse og mestring som mitt hovedfokus på bloggen. Jeg deler mine tanker og erfaringer med dere. Men jeg har ikke et materialistisk fokus på bloggen overhodet. De annonsene som er på min blogg, kommer fra hovedportalen. det kan jeg ikke påvirke i det hele tatt. Jeg har valgt å ha en annerledes blogg. Jeg har ikke så veldig mange lesere, men er sjeleglad for hver enkelt som er innom bloggen min. Jeg har ikke tenkt å endre så mye på bloggen min nå. Den kommer til å fortsette slik. Jeg har vurdert å bytte portal slik at jeg står friere. Men jeg orker ikke å starte det kjøret med å skaffe meg annonser selv. Man vet aldri hva som skjer i fremtiden, men det er ikke i mitt fokus nå.

Jeg har valgt å bruke bloggen som min terapi. Det har kommet mange personlige innlegg her de siste årene. Det kommer garantert mange flere. Mine prosesser kommer til å ta veldig lang tid, og er en del av min hverdag. Livet mitt er kanskje ikke så enkelt, men jammen meg er det blitt veldig innholdsrikt. Nye dører åpner seg opp etter hvert som synligheten øker. Jeg gleder meg til å se hvor dette fører meg. Så lenge jeg kan fortsette med formidling, så er jeg veldig glad. Jeg vet at jeg kan hjelpe andre mennesker gjennom min blogg, mine foredrag og min YouTube kanal(WeLG Foredrag). Det gir meg masse energi til å jobbe videre med mine drømmer. Jeg har måttet ta mange valg de siste årene. Jeg har valgt vekk veldig mye. Men dette kommer til å være en veldig stor del av livet mitt. Slik som det er nå, så er bloggen en del av min jobb. For jeg vil at det skal bli en jobb. Jeg vet ikke hvor lang tid det kommer til å ta. Men jeg skal jobbe meg fremover dag for dag. Jeg vet med sikkerhet at dette er det jeg vil holde på med!

Så får tiden vise hvor langt jeg eventuelt kommer. Det kan ikke noen vite i dag. Jeg har likevel en stor ro inni meg når det kommer til akkurat dette valget. Jeg vet at det er riktig av meg å satse på meg selv nå! Jeg skal ikke tenke meg selv ned. Jeg skal jobbe meg selv fremover, og virkelig være stolt over det som jeg klarer å oppnå. Hver dag er en ny gave som jeg kan åpne opp!

Vi blogges!

Bølgeskvulp er terapi!

Jeg elsker å gå i Furulunden her i Mandal! Nå er våren kommet, og jeg skal virkelig benytte meg av det. Jeg skal gå mange turer, og finne ro i naturen. Når jeg er sliten, så er det deilig å lytte til bølgene som kommer og går på stranden. Det gir meg så mye terapi å følge bølgene. La tankene komme, og så forsvinne ut i havet med bølgene. Sende dem av sted vekk fra meg. Jeg har ikke vært så mye ute i vinter. Kroppen min taklet ikke kulden, så jeg måtte la det være. Men nå kan jeg komme skikkelig i gang med turene igjen. Det er det som er det aller beste for meg mentalt. Jeg trenger ikke alltid trene så hardt, men heller gå en fin tur i naturen. Kroppen min trenger bevegelse, og sinnet mitt trenger frisk luft! Jeg gleder meg til å være mye mer utendørs fremover! Jeg merker at det hjelper veldig mye på psyken min! Jeg har mange tanker inni hodet mitt for tiden, og da er det ekstra viktig å komme seg ut!

Når jeg er ute, så senker jeg skuldrene mine. Jeg får en ro over meg som jeg virkelig trenger mer av. Det blir alltid en del stress på meg i løpet av en uke. Det trenger ikke alltid være fysisk travelt. Men hjernen min jobber mange ganger på høygir uansett. Fysisk aktivitet minsker tankekjøret betraktelig, og det er veldig deilig. Jeg har så utrolig mye som foregår inni hodet mitt. Jeg jobber med veldig mange prosjekter på en gang, og det krever sitt. Jeg har merket på meg selv at hukommelsen har vært veldig dårlig. Det kommer av stress, og jeg må skjerpe meg skikkelig nå. Jeg må lære meg å sortere ting på en annen måte. Jeg har en kropp som virkelig sier ifra, så jeg ønsker å lytte mer til den. Jeg vil så inderlig gjerne fungere på en god måte. Da må jeg ta mer hensyn til kroppen min, og legge inn mer tid til det som hjelper meg.

Nå håper jeg inderlig at jeg klarer å komme meg ut flere ganger i uken! Jeg har et håp om tre turer i løpet av en uke. Da er jeg kommet veldig godt i gang. Jeg kommer garantert til å merke en forandring i humør og kropp. Jeg kjenner meg selv så godt, så det er jeg sikker på. Jeg vet at fysisk aktivitet gir meg påfyll av positivt energi. Men jeg må ikke ha full intensitet. Vanlige turer i skog og mark kommer til å fungere veldig fint. Der kommer garantert mange bilder fram mine turer her på bloggen, og på min YouTube kanal som heter WeLG Foredrag!

Vi blogges!

Jeg får så sterke følelser!

Noen ganger skjer der ting som jeg ikke kan forutse. Da har jeg veldig mange ganger et problem. Rett og slett fordi mine følelser blir så utrolig sterke. Hvis jeg blir trist, så blir jeg veldig trist. Da kan jeg gråte mye i flere dager. Hvis jeg blir veldig glad, så blir jeg full av adrenalin. Begge deler er faktisk veldig slitsomt å håndtere. Det er ikke så veldig kjekt å bruke så masse energi på følelser. Jeg skulle mange ganger ønske at jeg ikke så enormt sensitiv. Men det er slik jeg er skrudd sammen. Jeg trenger å ha stabilitet og forutsigbarhet. Når der plutselig dukker opp noe som er trist, så hender det ofte at jeg på en måte faller sammen i fortvilelse. Jeg hadde en slik episode for noen dager siden, og det var skikkelig vanskelig å håndtere. Jeg ble så utrolig lei meg, og da må jeg jobbe veldig hardt for å komme meg videre. Det tok noen dager, men jeg brukte de verktøyene som fungerer aller best. Jeg kombinerte fysisk aktivitet og masse musikk. Jeg kom meg ut på tur, og det fungerer som regel alltid på en god måte.

Jeg bruker veldig mye energi på å håndtere mine egne følelser i hverdagen. Det er en krevende jobb. Noen dager er bedre enn andre, og sånn er jo lovet for oss alle sammen. Men jeg håper at humøret mitt kan bli mer stabilt etter hvert som tiden jobber med meg. Jeg vet at jeg har mange steg å gå. Jeg er takknemlig for alt som allerede er kommet på plass i livet mitt. Men dette er en utfordring som jeg virkelig trenger hjelp til. Jeg skal derfor snakke med min terapeut om . disse tingene fremover. Jeg må finne en trygghet inni meg selv som gjør at jeg takler livet hakket bedre. Det er ikke noe kjekt å falle sammen. Jeg vil så inderlig gjerne være sterk. Men noen ganger så svikter kroppen meg. Da føler jeg meg som en liten jente, og er dypt fortvilet. Jeg vet at dette kommer til å ta lang tid. Jeg må nok jobbe med mye av dette resten av livet mitt. Men det aller viktigste er at jeg ikke gir opp meg selv!

Jeg har jobbet meg gjennom mange ting de siste årene. Jeg skal jammen meg klare å komme meg gjennom dette også. Ingen kan ta fra meg håpet om en enda bedre fremtid! Det er utrolig viktig at jeg klarer å beholde mitt positive tankesett. Det holder meg i gang, og det pusher meg videre. Jeg klarer å reise meg opp igjen hver eneste gang. Det krever mye vilje fra meg. Den må jeg mange ganger hente helt innerst i meg selv. Det er mange grunner til at jeg ikke gir opp. Barna mine og mannen min fortjener at jeg kjemper. Men aller mest så fortjener jeg det selv. Jeg har kanskje ikke hatt det enkleste livet til nå, men det skal ikke få stoppe meg lenger! 

Vi blogges!

Jeg blir så ivrig!

Det er typisk meg å bli veldig ivrig. Når jeg kommer på en ny ide, så må det testes ut umiddelbart. Det er svært vanskelig for meg å vente på et resultat. Jeg går liksom inn med hele meg i prosjektet, og så blir det litt mye på en gang. Det er da jeg må lære meg å prioritere annerledes. Jeg vet det veldig godt, men så er det noe som liksom settes i gang inni meg. Jeg blir så utrolig giret! Det er nesten litt hyperaktivt. For jeg leter hele tiden etter gode ideer inni hodet mitt, og tenker altfor mye. Jeg funderer på hvordan jeg kan nå mine mål, og hva som må til for å komme raskt fremover. Jeg merker på meg selv at det er vanskelig å kontrollere disse tankene. Jeg har blitt flinkere til å si nei til ting. For kroppen min takler ikke et hardkjør. 

Men jeg vil ikke gjøre ting halvveis. Har jeg bestemt meg for å ha to innlegg på bloggen hver eneste dag, ja da gjør jeg det. Vil jeg lage vlogger til YouTube flere ganger i uken, ja så blir det gjort. Jeg blir drevet fremover av noe som er inni meg. Det er både positivt og negativt. Jeg sliter nemlig med å finne av knappen. Jeg jobber inni hodet mitt hele tiden. Det er ikke sunt, og jeg trenger noen teknikker for å stagge det litt. Det er rart hvordan man kan bli. Jeg kjenner at det er noe som pusher meg videre, men jeg kan ikke helt forklare hva det er. Men jeg dytter meg selv videre nesten uansett hvilken form jeg er i. Det er en skummel ting som jeg må slutte med. Jeg har gått på litt vel mange smeller etter hvert.

Jeg føler hele tiden at jeg må prestere ett eller annet. Jeg er så redd for å virke udugelig og syk. Jeg vil hele tiden bevise for hele verden at jeg er flink pike. Jeg kjenner alle symptomene fra tidligere. Jeg vet det så altfor godt. Men det er ikke enkelt å bli kvitt det. Jeg må heller finne en måte å kontrollere det bedre på. Jeg har heldigvis en mann som holder ut med alle ideene mine. Jeg kan være helt borte vekk i tanker mens han snakker til meg. Det er pinlig, men han skjønner det som regel. For det er slik jeg er skrudd sammen. 

Vi blogges!

Jeg må ta godt vare på meg selv!

Det er veldig viktig for meg å føle meg trygg. Jeg trenger ekstra stabilitet i livet mitt. Jeg må ha en hverdag som er forutsigbar. Jeg merker mer og mer at jeg må ta godt vare på meg selv fremover. Det handler om  veldig mange ting. Jeg har så mange komplekser som til stadighet dukker opp igjen. Jeg må gi meg selv lov til å være fin og feminin. Jeg har et stort behov for å føle meg fin i hverdagen. Jeg kan ikke gå rundt og straffe meg selv lenger. For det er det jo ikke noen god grunn for lenger. Men jeg er blitt mer bevisst på hva jeg egentlig trenger. Jeg må utvikle meg, og la ting falle riktig på plass litt etter litt. Det kan være vanskelig å forstå for dere andre. Men jeg kjenner det veldig inni meg. Jeg har hatt mange utfordringer de siste årene, og prosessene koster meg veldig krefter. Jeg må bli kjent med meg selv på en helt ny måte.

Jeg liker meg selv nå¨. Det er mange brikker som er på riktig plass nå. Men jeg merker at det er litt skummelt. For endringen er veldig omfattende og stor for min del. En ting er det som synes på utsiden. Men veldig masse skjer på innsiden. Det kan noen ganger være utrolig vanskelig å håndtere. Jeg har sterke følelser, og vil så inderlig gjerne ha denne roen som jeg nå føler på. Det er kanskje noen som tenker at jeg har vel mye fokus på det ytre for tiden. Men sannheten er jo at utseendet mitt er det som er blitt aller mest harselert med i alle år. Det har vært en skikkelig verkebyll i livet. Å bli nedsnakket på grunn av hvordan man ser ut, er utrolig skadelig. Særlig når det har vært et tema helst siden barndommen. De nådeløse ordene som har blitt slengt ut til meg som voksen, har vært en bekreftelse på det som ungene sa til meg på skolen. Det er en veldig vond sirkel. Heldigvis er jeg kommet meg ut av den sirkelen nå. Men jeg kan merke at den forsøker å dra meg inn igjen ganske ofte.

Jeg kjemper imot! Rett og slett fordi jeg nå lever med så mange gode ord i hverdagen. Og jeg er utrolig heldig som nå er omringet av en kjærlighet og respekt som heler meg. Det er ikke en knapp som jeg kan trykke på, og så forsvinner det for godt. Hadde det bare vært så enkelt. Men jeg må jobbe aktivt for å holde meg på riktig spor hver eneste dag. Jeg må ta godt vare på meg selv for å klare dette. Jeg trenger velvære, og jeg trenger den selvtilliten som det ytre gir meg iblant. Men det jobbes iherdig på innsiden hele tiden. For det er der kjernen til problemet sitter.

Vi blogges!

Åpenheten gjør meg sterk!

Jeg har valgt å være åpen om min psykiske helse. Det er et valg som jeg ikke angrer på. For åpenheten min gjør meg sterk! Jeg har merket på meg selv at tryggheten er mye større. Jeg har tatt tilbake kontrollen over mitt eget liv. Det er jeg som styrer det helt selv. Jeg og mannen min samarbeider veldig bra, men jeg er sjef over mitt eget liv. Det har gitt meg mer selvtillit. Jeg har fått oppleve mestring, og det vokser jeg på. Jeg skal være helt ærlig, og si at åpenheten koster. Jeg har mistet mange vennskap underveis. Men det har vært helt nødvendig for meg å endre kursen. Jeg måtte ta noen viktige grep. Jeg lot masken falle, og så fikk det bære eller briste. Jeg kunne ikke fortsette å late som om alt var helt ok. 

Nå føler jeg at min stemme bli hørt! Jeg merker at budskapet mitt når flere og flere. Jeg vet at jeg kan møte på utfordringer i livet mitt. Men jeg står stødig i meg selv nå. Det er ikke så lett å vippe meg av pinnen. Jeg kan møte på triggere som utløser angsten, og da kjenner jeg meg svak. Men jeg reiser meg alltid igjen etter kort tid. Jeg blir ikke liggende nede for lenge. Livet mitt er altfor verdifullt til å sløses bort. Når jeg snakker om min historie, så ufarliggjør jeg den for meg selv. Da er det jeg som har kontrollen, og bestemmer over eget liv. Jeg trenger å kjenne på den følelsen. Når man skal bygge et nytt fundament, så har man et sterkt behov for trygghet. Det kjenner jeg på hele kroppen min.

Jeg kommer til å fortsette med å dele av mine erfaringer på godt og vondt. Jeg kjenner inni hjertet mitt at det er riktig for meg. Jeg vet at noen misliker min åpenhet. Men det bunner ofte ned i deres egen usikkerhet. Jeg har det godt med å dele av meg selv, og har støtte blant mine nærmeste. Da har jeg den tryggheten som jeg trenger for å kunne være synlig i denne sammenhengen! Noen må snakke høyt om de utfordringene som vi møter i hverdagen. Livet er ikke bare en dans på roser. Jeg deler gode og vonde dager med Dere!

Vi blogges!

 

Veien blir til mens jeg går!

Hvis noen hadde fortalt meg for få år siden at jeg skulle drive på med eget firma, så hadde jeg ikke trodd på dem. For meg så var det helt utenkelig. Jeg så for meg en helt annen fremtid. Men livet er stadig i endring, og man vet aldri hvordan det ender. Veien blir til mens jeg går. Det kommer stadig nye ideer inn i mitt hode, og jeg er ikke så veldig redd for å teste ting. Jeg har mange baller i luften akkurat nå. Tiden vil vise meg hva som blir utfallet. Jeg aner ikke i dag hvordan livet mitt er om noen år. Men jeg vet at jeg vil drive med formidling. Det har jeg definitivt landet ned på. Så får etterspørselen bestemme litt om det blir mest musikk eller foredrag. Jeg håper at jeg kan få gjort begge deler. Det ville gjøre meg veldig glad!

Jeg har veldig mange ulike erfaringer fra livet mitt. Det har lært meg veldig mange harde lekser. Men endelig føler jeg at ting er i ferd med å komme å plass i livet mitt. Jeg kjenner at det jeg blir ganske stolt når jeg tenker over den reisen jeg har hatt til nå. Det har vært mange vanskelige stunder. Men jammen meg ser det ut til at livet skal smile litt til meg også. Det føles veldig godt inni meg. Jeg er veldig spent på fremtiden. Jeg håper bare at jeg kan bli enda sterkere i meg selv. Jeg kjenner enda på en smerte som jeg håper vil minke mer og mer. Det er ikke lett å bære med seg alt som har skjedd. Jeg får heldigvis god hjelp til det i terapien, og det kommer jeg til å fortsette med. Det er ikke noen som helst skam i å ta imot litt hjelp!

Jeg tar et steg om gangen, og livet går fremover! Jeg forsøker å henge med etter beste evne. Der kommer mange bratte læringskurver, men det er jo spennende i seg selv. Jeg er takknemlig for det livet jeg har her og nå. Jeg har det veldig godt, og det gjør meg veldig positiv med tanke på fremtiden. Jeg har heldigvis ikke mistet motet. Jeg skal kjempe meg videre, og jeg skal jage drømmene mine!

Vi blogges!

Det er godt å ha en heiagjeng!

 

Jeg har fått veldig mange fine kommentarer den siste tiden. Det er så godt å få slike fine oppmuntringer fra dere. Jeg blir veldig glad, og det gir meg energi til å fortsette med mine prosjekter. Det hender iblant at jeg kan bli litt motløs og deprimert. Men da er det alltid noen som kommer med de ordene som jeg trenger. Jeg har en herlig vennegjeng som virkelig gir meg vennlige dytt i riktig retning. Jeg har familien min rundt meg, og det er en deilig følelse. Jeg vil likevel fremheve Dere! For jeg opplever nesten utelukkende fine kommentarer på Facebook. Og de få gangene der har kommet noe stygt eller negativt, så har Dere steppet inn og tatt til motmæle. Det er jeg veldig takknemlig for! Jeg har stengt kommentarfeltet på selve bloggen på grunn av netthets, så det er deilig å slippe det på Facebook! 

Jeg er en voksen dame, men jeg trenger litt ekstra støtte i livet. Da er det så utrolig deilig å lese de kommentarene som dere legger igjen til meg. Det er stort sett alltid noen som kommenterer mine innlegg. Jeg blir så glad, og det gjør meg enda mer trygg. Jeg byr på veldig mye av meg selv i blogg, foredrag og vlogg. Jeg er veldig heldig som har så snille lesere. Jeg føler at det er varme som kommer mot meg, og da blir jeg lettet og varm i hjertet mitt. Så tusen hjertelig takk til alle sammen som leser mine innlegg, eller ser på min vlogg på YouTube. Det ville vært ganske så stusselig dersom ingen gadd å lese det jeg skrev. Jeg trenger et publikum. Det høres sikkert litt merkelig ut for dere, men for meg så er det ganske viktig å få dele. Jeg gleder meg veldig til å fortsette med mine prosjekter de neste månedene. Det blir stas å jage etter nye drømmer og målsettinger!

Jeg håper inderlig at Dere blir med meg videre på ferden! Jeg er veldig klar for å gjøre en innsats fremover. Det blir mye blogg og vlogg. Jeg skal være så synlig som jeg kan klare for å spre budskapet mitt. Da håper jeg at nye dører åpnes etter hvert som jeg jobber meg videre!

Vi blogges!

Jeg kan ikke streve etter det "perfekte"!

Jeg kan kjenne på et press iblant. Det handler om at alt skal være så hinsides perfekt. Hele huset skal skinne. Man skal  kun poste bilder hvor alt er helt ryddig, og man skal ikke kunne se at der liksom bor noen mennesker der. Så skal man aller helst kunne ta med familien på en eller to reiser i løpet av året, og dokumentere det ganske heftig på sosiale medier. Og på veldig mange blogger så er det er veldig stort materialistisk fokus. Jeg kjenner at jeg klarer ikke å henge med på den karusellen. Vi bestemmer jo helt selv om vi vil være med på det eller ikke. Men jeg føler samfunnet blir mer og mer materialistisk. Det skremmer meg egentlig ganske mye. Jeg har sagt flere ganger at jeg ønsker å være litt annerledes, og det står jeg ved. 

I mitt hus bor der både voksne og barn. Så det hender at bakgrunnen på mine bilder viser litt av det ekte livet som foregår her. Det kan hende at der henger en bukse til tørk på en stol uten at det er krise. Jeg liker å ha det ordentlig rundt meg, men slettes ikke sterilt. Det er ikke krise om ikke mine bilder ser ut som om de kommer fra et interiørmagasin. Jeg har rett og slett funnet ut at vi gjør ting på vår måte, og etter vår lommebok. Det er kanskje ikke så veldig spennende, men slik er faktisk hverdagen her i huset. Og jeg vet at veldig mange mennesker sliter med alt det som skal være så veldig perfekt. Man føler seg noen ganger liten og utilstrekkelig dersom man ikke kan eller vil henge med på dette fokuset.

Jeg kjemper ikke for å være perfekt. Det er det helt slutt på. Jeg vil være meg selv på godt og vondt. Jeg og min familie løser tingene på vår egen måte. Det komme alltid til å være slik. For vi har ikke lyst til å bruke energien på å jage det såkalte "perfekte" livet! Vi klarer oss veldig godt slik som vi har det!

Vi blogges!

Si positive ord til Deg selv!

Når man snakker til seg selv, så skal man være sin egen bestevenn! Det er det som jeg forsøker å si til meg selv når de vonde tankene herjer med meg selv. Jeg er nemlig en ekspert i å snakke meg selv langt ned. Det er så lett å la de vonde ordene og setningene fra fortiden få snakke til meg. Men det er ikke det som er riktig for meg! Og det gjelder dere andre også. Vi må våge å si gode ting til oss selv i hverdagen! Det har så enormt mye å si for hvordan vår hverdag blir. Jeg merker en veldig stor forskjell på meg selv dersom jeg er flink med dette i hverdagen. Da kan jeg plutselig ha selvtillit til å gjøre de underligste tingene. Jeg kan føle meg uovervinnelig i noen øyeblikk, og det er jo magisk! Noen ganger har man lov til å rose seg selv litt ekstra.

Jeg vet hvor viktig dette er for meg selv. Og hvis Du tenker etter, så tror jeg nok at vi er ganske enige om det. For vi er veldig flinke til å være vår verste kritiker. Det handler om mangel på selvtillit, og et manglende selvbilde. Jeg vet at det er vanskelig å bygge seg disse tingene i voksen alder. Men jeg har vært helt nødt til å bygge meg opp igjen. Da kan jeg ikke drive å rive meg selv ned igjen annenhver dag. Jeg må selv ta ansvar for min egen selvfølelse. Det er min jobb å holde den vedlike. Jeg kan ikke bestemme hva andre skal si til meg. Men jeg kan bestemme over mine egne ord og tanker. Når jeg begynte å jobbe skikkelig med dette, så fikk jeg fremgang på veldig mange områder. For alt henger sammen.

Begynn i det små, og gi deg selv ros for det du oppnår! Gi deg selv et lite klapp på skulderen når du når et av dine mål. Våg å være glad på egen vegne! Si gode ting høyt til deg selv foran speilet. Det var noe av det vanskeligste for meg, men det har en effekt på sikt. Jeg har kommet veldig langt. Men har et godt stykke igjen. Selv om jeg er synlig, så er min egen selvtillit veldig lav i perioder. Men så bygger jeg meg opp igjen! For vi er alle sammen unike, og like verdifulle! 

Vi blogges!

Jeg er glad i bloggen min!

Jeg møter mange reaksjoner når jeg sier at jeg er en blogger. Veldig mange trekker da raskt konklusjonen om at jeg har en såkalt rosablogg hvor annonser, nakenhet og familiebilder florerer. Men når jeg får fortalt hva jeg driver med, så møter jeg masse positivitet. Jeg har blitt veldig glad i bloggen min. Det er mitt eget sted hvor kun mine tanke og erfaringer deles. Det er min egen plattform som jeg forvalter etter eget ønske. Det er en trygghet for meg, og jeg føler at jeg bidrar med noe. Det har på mange måter blitt min lille jobb, uten at jeg tjener en krone på bloggen. For jeg tar bloggen på alvor, og vil at den skal være en del av mitt sterke fundament. Jeg vet at bloggen min er liten, men vil gjerne at den skal vokse seg større etter hvert. Jeg er stolt over å ha hatt den så lenge. Jeg føler det er blitt en viktig del av min hverdag på en positiv måte.

Det er jo noen dager som er vanskeligere enn andre. Men bloggen gir meg en unik mulighet til å dele det jeg ønsker. Jeg kan nesten ikke få forklart det på en riktig måte. Men jeg vil så inderlig gjerne nå ut til Dere! Jeg har et veldig stort behov for å kunne dele. Jeg vil være til hjelp for de som sliter i hverdagen sin. Jeg ønsker å bidra på min egen måte. Det kan ikke noen ta i fra meg. Jeg forsøker å gjøre dette på best mulig måte. Jeg vet i hvert fall at bloggen har vært en døråpner på mange måter. Jeg har blitt kjent med så enormt mange mennesker. Jeg har skaffet meg et nytt nettverk, og jeg utvider stadig min krets av gode mennesker. Det fyller hjertet mitt med varme og omtanke. Jeg er veldig takknemlig for den hverdagen jeg nå har! Jeg ante ikke noe om alt det bloggen kunne gjøre for meg da jeg startet den.

Jeg er som sagt veldig glad i bloggen min. Og jeg er veldig takknemlig for alle Dere som er her inne og leser mine innlegg! Tusen takk til hver enkelt. Jeg har fått så mye varme og støtte gjennom bloggen. Det har hjulpet meg opp fra de vonde stundene, og gitt meg nytt pågangsmot mer enn en gang. Livet mitt er ikke alltid så enkelt. Men det inneholder heldigvis masse kjærlighet!

Vi blogges!

Jeg stortrives med "langt" hår!

Jeg har forandret meg veldig mye det siste året når det kommer til utseende. Jeg hadde veldig kort hår i veldig mange år. Men i sommer tok jeg valget om å la det vokse ut. Jeg trengte virkelig en stor forandring. Nå har det begynt å bli litt lengde på det, og det føles veldig godt! Jeg liker det veldig godt, og vil veldig gjerne ha mye lenger hår. Jeg gleder meg til å se hvordan det blir å ha langt hår på ordentlig. Jeg føler meg som en mer feminin kvinne, og det påvirker meg i en positiv retning. Det har blitt et mye mer fokus på egen velvære, og jeg sminker meg veldig ofte. Det har åpnet seg en helt ny verden for meg, og jeg koser meg glugg med det. For meg handler det ikke bare om det ytre som dere kan se på bildene. Men det handler aller mest om den gleden som jeg kjenner på innsiden. Den lettelsen over endelig å tillate meg selv å være velstelt og fin. For ja, jeg føler meg endelig fin!

Nå kan jeg se meg selv i speilet uten å gremmes eller gråte. Det er ikke lenger bare en stygg andunge som jeg ser i speilet. Det er ikke alle dager som er like gode, men jeg gråter ikke lenger foran speilet. Det er en veldig stor seier! Jeg har hatet speil i alle år som voksen. Det har vært en pest og en plage. Men jeg har angrepet problemet, og jeg har overvunnet skrekken for speilet! Speilet har ikke makt over meg lenger. Det er så uendelig befriende. Nå kan jeg kose meg på badet. Ta en lang dusj, og så bruke tid på sminke og hår. Ta på litt musikk, og synge litt mens jeg steller meg. Smile til meg selv i speilet før jeg forlater baderommet. Det er en helt ny verden, og jeg er så glad for at jeg får oppleve det!

Skjønnhet kommer fra både utsiden og innsiden. Jeg føler meg endelig fin, og det skal jeg ta godt vare på. Jeg måtte bli 40 år før det skjedde. Det er altfor mange år med dårlig selvbilde. Jeg vet at jeg må fortsette å jobbe med det. Men jeg skal ikke ødelegge det som jeg nå har oppnådd. Ingen skal få putte meg tilbake i et hjørne i skam over egen kropp!

Vi blogges! 

Jeg må kaste meg ut i det!

Jeg har mange drømmer som jeg forsøker å oppnå. Sakte men sikkert åpnes der nye dører. Jeg er på vei mot noe som jeg ikke helt vet hva er. Men alt jeg vet er at det er veldig spennende. Jeg må rett og slett bare kaste meg ut i det! Jeg må våge å ta de sjansene som dukker opp. Men selvfølgelig må jeg ta hensyn til familie og meg selv underveis. Men nå har jeg kommet så godt i gang, at jeg må nesten gi det et skikkelig forsøk. Jeg har bygget meg opp gradvis, og nå skal jeg jammen meg gjøre mitt ytterste fremover. Det er mange ting som jeg skal få jobbe med. Da vil det bli et enda større nettverk. Der vil garantert komme muligheter dersom jeg fortsetter slik som jeg gjør nå. Jeg er nemlig veldig flink på synlighet i sosiale medier, og det skaper ringvirkninger. Jeg har bestemt meg for å satse skikkelig, så da er jeg klar dersom en ny dør åpnes!

Det er veldig kjekt å jage sine egne drømmer! Det er liksom noe helt eget som jeg forsøker å få til. Med tanke på den store krisen som jeg har jobbet meg gjennom, så føler jeg meg veldig stolt! Jeg har kjempet veldig hardt for å komme så langt, og det har kostet mange tårer. Jeg vet at livet vil gi meg mange oppturer og nedturer. Men da skal jeg stå stødig på mine egne bein. Jeg skal være fast i min egen grunnmur. Jeg skal lage et solid byggverk som kan tåle en storm. Det er det som jeg jobber aller mest med nå. Jeg må bli enda mer trygg på meg selv og mine ferdigheter! Jeg må være solid i hodet mitt, og være stødig. Jeg kan ikke vakle så mye lenger. Det er på tide å bruke fundamentet til å støtte seg på. Jeg vet at firmaet bygges opp sten for sten. Det får bare ta sin tid. Jeg skal ikke miste motet.

Jeg kan ikke være sjenert! Jeg må våge å ha et kjent ansikt. Det kan komme tider hvor ansiktet mitt virkelig blir kjent, og da må jeg være forberedt. Jeg vet ikke hvordan fremtiden min blir. Men jeg har valgt en vei som medfører synlighet. Det er iblant ganske skummelt. Men jeg vil så inderlig gjerne hjelpe andre mennesker, og spre åpenhet rundt psykisk helse. Da må jeg vise ansikt, og stå stødig!

Vi blogges!

Hvordan har vi det sånn egentlig?

Hvordan står det egentlig til med deg for tiden? Våger du å svare helt ærlig på det spørsmålet? Jeg får det spørsmålet ganske ofte. Jeg svarer ærlig. Men jeg sier ikke alt til alle. Det er viktig for meg å dele informasjonen med de som jeg stoler på. For jeg har jo et liv som ikke blir omtalt her på bloggen. Jeg har som alle andre mitt eget privatliv som går opp og ned. Men jeg velger åpenhet. Jeg kan ikke si alt til absolutt alle. Det sier seg selv, og det handler om relasjoner. Men jeg har merket at når jeg svarer ærlig, så blir det en dypere samtale. For i mange tilfeller så velger vedkommende å erkjenne sine egne utfordringer også. Og det er helt normalt å kjenne på vanskeligheter iblant! Det er ikke et eneste menneske på denne jord som går gjennom livet uten å kjenne på vonde utfordringer. det velger jeg å påstå.

Man trenger ikke fortelle alt til alle sammen. Jeg holder veldig mye helt privat. Det er det mange årsaker til. Men aller mest handler det om respekt for de jeg bor sammen med. Hele internett trenger ikke å vite absolutt alt som vi gjør. Jeg gjør mine ting til bloggen alene. Det er min ting, og jeg ønsker ikke at andre skal være så veldig involverte i det. Heldigvis har vi veldig gode retningslinjer på dette her i huset, og det fungerer fint for oss. Men jeg skriver åpent om mine nedturer og oppturer. Det handler om åpenhet og ærlighet. Jeg sliter iblant med livet. Sånn er det bare. Hvorfor skal jeg ikke kunne erkjenne det? Men så betyr ikke det at jeg bretter ut detaljene for dere heller. Man kan si at man har en dårlig dag. Det er lov å smile litt ekstra når man er glad. For vi mennesker kommer med noe som heter følelser, og de svinger.

Jeg kaller en spade for en spade. Er jeg inne i en depressiv periode, så våger jeg å si det høyt. Det er faktisk med på å ufarliggjøre det for meg selv også. For jeg kjenner meg selv veldig godt. Jeg vet at jeg må gjennom disse rundene for å bli friskere. Jeg har mine erfaringer som jeg må bearbeide. Det kommer til å lang tid. Men jeg skal gjennom det. Jeg nekter å leve med en maske. Det har jeg gjort i altfor mange år. Nå er det sannheten som rår!

Vi blogges!

Frustrerende å ha gullfiskhjerne!

Den siste tiden har det skjedd veldig mye. Det har vært mange forberedelser mentalt og fysisk. Jeg har hatt min egen konsert, og jeg er aktiv i frivillig arbeid. Jeg har vært syk, og virkelig måtte jobbe for å komme meg opp igjen. Det har resultert i stress. En av bakdelene som jeg merker med det, er mangel på hukommelse. I perioder er det faktisk veldig frustrerende. Jeg glemmer detaljer, og det er ikke noe kjekt i det hele tatt. Jeg håper at det slipper taket snart. Jeg kjenner at noen dager så er det litt verre enn andre dager. Det er ikke hver dag. Men jeg har gjort noen forglemmelser som er litt dumme. Det får meg til å tenke over hele situasjonen min. Jeg merker at det skremmer meg litt.

Jeg vet at det skyldes kun mitt indre stress. Jeg må roe ned tankekjøret, og komme meg ut i frisk luft. Det har blitt lite trening de siste ukene på grunn av sykdom. Men jeg skal i gang igjen med turer nå. Jeg gleder meg veldig til å ha mange timer utendørs fremover. Jeg trenger å få beveget meg rolig, og nyte naturen som er rundt meg. Da er hjernen mer klar for å jobbe litt etterpå. Det er ikke noe mer farlig enn det. Jeg har meg selv å takke denne gangen også. Det har vært et press på meg som jeg har laget helt selv. Men nå er konserten vel overstått. Da kan jeg senke skuldrene ned igjen, og fokusere på mine oppgaver. Jeg skal ta godt vare på meg selv fremover. 

Hverdagen går sin vante gang, og der er en del ting som man må huske på. Men slik er det jo for oss alle sammen. Jeg må bare puste litt mer med magen, og ikke stresse så veldig mye. Det er en kunst i seg selv. Jeg har egentlig en god periode nå, så det handler kun om å bremse seg selv litt atter en gang. Jeg satser på at min hukommelse kommer tilbake i fullt monn. Det er bare litt vel mye som har foregått i hodet mitt samtidig. Jeg er jo faktisk bare et menneske, så det er ikke rart at jeg får noen reaksjoner iblant! Det kommer til å gå fint!

Vi blogges!

Jeg trenger mine nærmeste!

Det er deilig å kjenne at jeg er hjemme. Jeg vet med sikkerhet at her vil jeg være. Jeg puster så fritt, og det er veldig deilig. Jeg har min egen hjemmebase som virkelig fungerer fint for oss alle sammen. Jeg kan gå til sentrum uten å tenke over om jeg treffer på noen. Jeg koser meg i sentrum, og på amfiet. Jeg har et fristed i Furulunden. Det er nydelig her på Sørlandet. Jeg simpelthen elsker  bo her i Mandal. Det er en av de aller viktigste beslutningene som jeg har tatt i livet mitt. Og det som er aller mest deilig, det er mine nærmeste som jeg elsker så inderlig. Barna mine og mannen min. Vi fire har blitt en veldig fin familie, og det er masse kjærlighet i huset vårt. Det tar jeg ikke som en selvfølge. Livet har lært meg veldig mye. Jeg vet at livet kan være skjørt og vanskelig for oss, men vi står sammen. Det gjør meg veldig stolt og glad!

Jeg trenger å ha mine nærmeste rundt meg. Det er rart hvordan man kan bli. Jeg er vant med at mannen min kjører langtransport i ukedagene. Men jeg elsker helgene hvor han er sammen med oss her hjemme. Det er veldig rart når jeg plutselig drar vekk en helg. Da er savnet veldig stort i uken som kommer etterpå. Vi har blitt veldig sammensveiset, og trenger hverandre på godt og vondt. Alle par har ting som man må jobbe med underveis i livet. Her må vi håndtere at fortiden har satt dype spor. Det er så godt å kjenne på den varme støtten mannen min gir til meg og barna. Jeg har felt mange tårer av glede på grunn av det. For det var så viktig for meg at dette skulle fungere fint for oss alle sammen. Jeg har mine utfordringer i hverdagen, men livet med ham gjør det så mye lettere. Jeg har en som jeg alltid kan prate med. Som kjenner meg, og som våger å sette meg på plass dersom det trengs.

Jeg trenger omsorg, men jeg vil ikke pakkes inn i bomull! Det er derfor veldig viktig for meg å kunne takle en så vanlig hverdag som overhodet mulig. Jeg må leve med mine utfordringer resten av livet. Da blir det ekstra viktig for meg å finne gode verktøy som gradvis gjør meg sterkere! Jeg klarer meg veldig fint i hverdagen. Det er fordi vi lever trygt, stabilt og forutsigbart. Jeg kommer alltid til å være takknemlig for at livet førte meg hit.

Vi blogges!

De små stegene er de viktigste...

Jeg jobber meg gjennom veldig mange traumer og negative opplevelser i terapien min. Det kan til tider være veldig vanskelig å håndtere. Følelsene blir dratt frem i lyset, og man blir nødt til å kjenne på de atter en gang. Jeg kan bli sint og veldig trist. Jeg kan kjenne på kvalme og ubehag. Det kan være nesten for smertefullt noen ganger. Men hver eneste gang jeg bearbeider et traume, så tar jeg et lite steg fremover. Det er ikke alltid jeg merker det selv. Men mentalt så kommer jeg et lite steg videre. Det er utrolig viktig for meg. Jeg vil videre i livet, og jeg vil nyte det livet jeg har nå. Men så må min gamle bagasje ryddes i underveis. Det er e veldig vanskelig prosess til tider. Jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal forklare det for dere. Men sånn er livet mitt. Jeg kan ikke rømme fra de skadene som jeg er blitt påført. Livet har gitt meg mange sår. Noen av sårene har grodd, og etterlater seg arr. Men noen sår er fortsatt ikke grodd.

Hver gang jeg jobber meg gjennom dette, så vil kroppen min få en beskjed om at det er over nå. Jeg gir meg selv muligheten til å leve livet her og nå. Det er ikke noe som kommer enkelt for meg. Jeg kommer alltid til å bære dette med meg. Men jeg kan redusere vekten av  det som er vondt. Når jeg rensker opp i sjelen min, så vi det gode få mer plass. da kommer tryggheten mer og mer på plass, og jeg våger å være meg. Jeg har kommet veldig langt på vei, men har en del igjen. Det er mange ting som jeg ikke deler her. Det forblir privat. Men dere skal vite at jeg virkelig forsøker å komme meg videre i livet. Det er nemlig i dette livet jeg vil være tilstede med hele meg. Jeg har lyst til å by på meg selv, og derfor er jeg frimodig og synlig. Selv om jeg har en psykisk diagnose, så er jeg som alle andre. Jeg vil ha det kjekt, og leve livet til det fulle. Jeg må bare jobbe litt mer med meg selv først.

Jeg vandrer videre, og det går fremover. Det går kanskje ikke så kjapt som jeg skulle ønske. Men det aller viktigste er at jeg faktisk gjør den jobben som behøves for å komme videre! Det fortjener jeg. Det fortjener mann og barn, familie og venner.

Vi blogges!

Musikk er en god trøst!

Musikk er et veldig viktig verktøy i min hverdag. Jeg klarer meg ikke uten musikk. Da er det noe som mangler. Jeg hører på musikk når jeg blogger eller lager mat. Jeg har på musikk i bilen, og synger gjerne med dersom jeg er alene i bilen. Jeg bruker musikk som trøst i hverdagen min. Når jeg skal roe meg ned etter et angstanfall, så er musikk en veldig stor trøst. Den er med på å roe meg gradvis ned igjen, og jeg finner tilbake til roen inni meg selv. Jeg har væt gjennom veldig mange stunder hvor livet har vært veldig vanskelig. Da er det en lettelse for meg å ha musikken. Det gjør meg sterkere, og jeg kjenner at livet ikke er så aller verst likevel. Hverdagen kan være veldig utfordrende. Det er ikke alltid livet smiler.

Men musikken trøster meg der og da. Den kan sette ord på de følelsene som jeg ikke selv klarer å forklare. Det er mange ganger tekstene plutselig snakker til meg på en ny måte. Det har lagt veldig mange brikker på plass i mitt eget puslespill. Jeg vet at mange mennesker ikke tenker over hva musikken egentlig kan gjøre for oss. Men dersom man tenker over det, så ser man sammenhengen. Jeg har brukt musikk som terapi helt siden jeg var liten jente. Jeg lyttet til musikk når jeg var trist. Jeg ville alltid ha musikk på når jeg skulle legge meg om kvelden. Da kunne jeg drømme meg vekk i musikken. Flyte av sted til et bedre sted. det har reddet min nattesøvn mange ganger. Jeg bruker det ikke lenger når jeg skal sove om kvelden. Men jeg lytter veldig mye på musikk om kveldene her hjemme.

Musikksmaken er veldig individuell. Jeg skjønner meg ikke på rock, mens andre elsker det av hele sitt hjerte. Vår musikksmak er veldig forskjellig, og det er egentlig veldig naturlig. Tenk så kjedelig dersom alle likte det samme hele tiden. Nå har musikken et mangfold som gjør at nesten alle kan finne noe de liker. Jeg er veldig glad for at musikken blir en større del av livet mitt. Å ha sine egne konserter er magisk!

Vi blogges!

Jeg må hvile!

Jeg har etter hvert begynt å kjenne kroppen min bedre og bedre. Det er nemlig ganske utfordrende å leve med en rekke revmatiske og kroniske diagnoser sammen med Post Traumatisk Stress lidelse. Jeg har skjønt at jeg trenger veldig mye hvile! Jeg kan ikke alltid løpe fra det ene til det andre. Har jeg en veldig travel dag, så må jeg innvilge meg mer hvile den neste dagen. Dersom jeg ikke tenker over dette, så smeller kroppen min hardt tilbake ganske kjapt. Jeg har hatt noen slike smeller de siste årene. Men det er fordi jeg prøver og feiler. Det er ikke så enkelt når viljen er stor, men kroppen er i ubalanse. Da skjer det at man faller sammen iblant. Jeg forsøker å legge opp dagene på en fornuftig måte. For jeg er nemlig ikke særlig glad i de smellene som noen gang kommer min vei. De er faktisk veldig slitsomme å komme gjennom.

Det er viktig for meg å sette grenser. Noen ganger virker det veldig bra, mens andre ganger så fungerer det veldig dårlig. Jeg kan ikke fasiten på dette problemet her. Det er ikke annet en erfaring som hjelper. Jeg har kommet et stykke videre, og har lært veldig masse om meg selv. Nå føler jeg at jeg kjenner kroppen min bedre på godt og vondt. Men det er likevel veldig vanskelig å begrense seg i hverdagen. Jeg har veldig mange drømmer og ideer som holder meg i gang. Men de er viktige for min psyke. Jeg kan ikke bare legge meg ned, og være en pasient. Det er jeg ikke klar for. Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal finne den helt riktige balansen, men jeg leter etter den. Jeg føler meg trygg på at det vil løse seg mer og mer etter hvert som tiden jobber med meg. Så lenge jeg klarer å lære av mine feil, så kommer jeg meg fremover i livet!

Jeg er kun 40 år gammel. Da er det litt vanskelig å håndtere 7 diagnoser. Men jammen meg klarer jeg meg ganske godt likevel. Jeg vil pushe meg selv litt gradvis fremover. Jeg trenger å være i aktivitet. Men nå legger jeg inn tid til å hvile. Jeg slenger meg ned på sofaen selv om det er snakk om få minutter. Det har hjulpet meg til nå. Jeg vet at det er helt nødvendig for å kunne håndtere min hverdag!

Vi blogges!

Jeg elsker å le!

Jeg kan huske første gangen jeg lo etter at jeg hadde blitt innlagt på Dalane DPS sin sengepost i 2014. Det hadde vært 8 beinharde uker med depresjon og utmattelse. Med fysisk aktivitet og terapi. Jeg har hadde aldri vært så deprimert før i hele mitt liv. Men så kan jeg huske det øyeblikket i dagligstuen. når jeg kunne merke at det kom en boblende følelse i magen min. At jeg brukte muskler som hadde ligget brakk så altfor lenge. Jeg kan huske hvordan disse boblene formet seg, og jobbet seg gjennom kroppen mot munnen. Det var en ubeskrivelig følelse når latteren endelig kom ut av munnen min. Jeg minnes at tårene kom samtidig. For det var et ubeskrivelig øyeblikk. En morsom sitasjon hadde skjedd, og endelig kunne jeg kjenne på latter igjen! Jeg kjente plutselig at jeg levde igjen! Det kommer jeg aldri til å glemme!

Jeg elsker å le! Det er en befriende følelse som jager vekk alt tungsinn i noen sekunder eller minutter. Jeg var ikke så bevisst på det tidligere. Men etter de ukene hvor alt humør var borte, så skatter jeg om latteren min. Det er veldig viktig for meg å ha humor i hverdagen min. Jeg og min kjære mann kan ha en ganske svart humor. Vi kan snu de vonde tingene til noe morsomt. Og mange ganger tror jeg det er en fordel å holde vår humor helt internt mellom kun oss to. For jeg tror nok noen ville reagert iblant. Men vi trenger den humoren i vår hverdag. Vi må noen ganger snu det vonde til noe morsomt for å overleve i det. Det er noen ganger veldig vanskelige følelser i sving hos oss. Da hjelper vi hverandre opp igjen gjennom humoren vår.

Jeg elsker å se på Senkveld sine dueller og camper på YouTube. Da kan jeg mange ganger le så jeg begynner å gråte. Det er i mange tilfeller akkurat min humor. Det har hjulpet meg gjennom veldig mange vonde stunder. Det høres kanskje rart ut. men vi trenger noe som kan jage vekk alt det vonde som svirrer i hodet vårt. Særlig når man lever med tankekjør. Jeg har brukt det veldig flittig, og jeg er sikker på at det er en viktig årsak til at jeg fortsatt er her. Jeg koser meg med de gode øyeblikkene i livet, og elsker en god latter!

Vi blogges!

Jeg trenger kontroll!

Jeg er en kontrollfrik på veldig mange områder. Det handler om en dyp trang til ha kontrollen på egen følelser. For jeg vet så inderlig godt at angsten kan komme til overflaten når som helst. Det er ikke noe jeg ønsker. For angst er smertefullt og vanskelig å håndtere i hverdagen. Jeg vet at den ikke er farlig. Men jeg får mister kontrollen over eget følelsesliv. Det er skummelt og veldig ubehagelig. Jeg merker at det stresser meg. For jeg vil bare være akkurat slik som alle andre. Jeg vil mestre hverdagen min uten å alltid måtte være i beredskap. For det er det som er aller tyngst for min del. Å ha en kropp som til stadighet er i alarmberedskap. Som sanser farer som egentlig ikke er tilstede lenger. Jeg skal ikke lyve, det er utrolig slitsomt og vanskelig for meg. Angsten kommer når den mener det er riktig. Kroppen min aner farer lenge før jeg innser det selv.

Jeg forsøker å bevare kontrollen over livet mitt. Hver eneste dag er jeg på vakt. Jeg forsøker å slappe av, men så ligger den usikkerheten der. Når jeg gjør e riktige tingene, så holder jeg angsten i sjakk. Men hvis jeg sluntrer unna, så kommer den nokså fort på besøk. Det liker jeg ikke noe særlig i det hele tatt. Men angsten bor ikke fast hos meg lenger. Den kommer bare på besøk. Det er en trøst for meg. Jeg vet at jeg klarer meg bedre og bedre i min hverdag. Når jeg kjenner at angsten kommer, så må jeg forsøke å akseptere den. Men den trenger ikke å få overtaket på meg. Noen ganger vinner angsten, og noen ganger vinner jeg! Det hender at jeg klarer å jage angsten vekk, og roe meg selv ned. Det er en seier for meg hver eneste gang. For jeg må lære kroppen min at faren er over. Jeg er trygg, og jeg har det veldig godt.

Det er en kamp å alltid ha kontrollen. For vi kan ikke klare det hele tiden. Jeg må senke skuldrene mine ned, og bare leve her og nå. Så kommer kanskje triggerne når jeg ikke trodde det skulle skje. Da må jeg komme meg gjennom det angstanfallet, og bygge meg opp igjen etterpå. Jeg må nemlig forsøke å leve et så vanlig liv som mulig. Jeg skal ikke la angsten vinne over selve livet!

Vi blogges!

"Blir Du ikke lei av å skrive?"

Jeg får ofte spørsmål om jeg ikke blir lei av å skrive så mye på bloggen min. Og jeg kan jo selvsagt bekrefte at jeg iblant blir veldig lei. Men det handler aller mest om at jeg noen ganger ikke klarer å fokusere på det kreative. Jeg kan merke at noen ganger forsvinner egentlig skrivelysten helt. Men da er det aller mest på grunn av at jeg er sliten eller syk. Jeg fokuserer derfor veldig mye på å planlegge innleggene mine i god tid. Da trenger jeg ikke å stresse i det hele tatt. Med en gang jeg mangler innlegg, så kjenner jeg at bloggen stresser meg. Det er ikke heldig for meg, så jeg forsøker å være veldig strukturert på dette området. Noen dager kan jeg skrive 10 innlegg uten problem rett etter hverandre. Mens andre dager vil der ikke komme noen ord verken fra hjernen eller hjertet. Det er slik for veldig mange bloggere. 

Jeg verner om det som er aller mest privat. Jeg blogger ikke om alt det som skjer med meg og familien i hverdagen. Men jeg har et litt annet fokus på bloggen min. Da er det også mulig for meg å ligge ganske langt i forkant. Det passer meg veldig fint, og har gjort det enklere for meg å ha en blogg. Bloggen er en del av min terapi, og en del av mitt firma. Jeg har mange tanker og prosjekter som jeg forteller om på bloggen min. Det er en kombinasjon som fungerer fint for meg. Jeg kommer aldri til å ha en blogg som eksponerer andre enn meg selv. Det er jeg som trenger synligheten, ikke resten av gjengen her i huset mitt. Det er derfor veldig viktig for meg å skille de to tingene fra hverandre. Jeg ønsker ikke å endre på de grensene som jeg hele tiden har hatt. Jeg har nå to innlegg hver eneste dag på bloggen min. Det kommer til å fortsette, men jeg er åpen for endringer dersom det behøves for min egen helse sin skyld.

Jeg trenger å få ting ut av systemet. Skrivingen hjelper meg veldig mye. Det er blitt en livsstil å ha denne bloggen med meg i hverdagen. Jeg tenker ikke så veldig mye over det lenger. Men jeg ønsker jo at bloggen skal vokse, og nå ut til enda flere. Jeg håper derfor at Dere kan tipse venner og familie om at bloggen min faktisk er her! 

Vi blogges!

Jeg har vært utrolig heldig!

Jeg har veldig mange positive ting i livet mitt for tiden! Jeg er mamma til verdens beste gutter. Jeg har det så trygt og godt sammen med min kjære ektemann. Jeg stortrives i Mandal. Jeg har en familie som er glad i meg, og jeg har fått en ny vennekrets. Jeg har fått stor tillit, og har viktige verv i frivillig arbeid. Det er viktig å tenke over hvordan livet egentlig er her og nå. Jeg har fått en ny mulighet i livet, og den vil jeg bruke så godt som mulig. Jeg har mange spennende prosjekter på gang, og nye dører åpnes foran meg stadig vekk. Jeg føler meg utrolig heldig som får oppleve dette nå! Det gjør meg så glad og rørt. For jeg har vært innom så uendelig mye vondt i livet. Da er gledene som jeg opplever her og nå mye større enn før! Jeg har lyst til å rope det ut. For min takknemlighet er så uendelig stor. Jeg kjenner på en indre glede som nesten ikke kan beskrives med ord.

Alt blir så sterkt. Jeg kjenner det langt inni hjertet mitt. Jeg har vært så langt nede, og da er oppturen desto større å oppleve. Jeg vet at livet mitt kommer til å være tøft. Jeg er ikke naiv. Jeg kjenner det fortsatt på kroppen min både fysisk og psykisk. Men det er lov  glede seg over de gode tingene i livet. Jeg velger å si det veldig høyt og tydelig. For min hverdag nå er fullstendig annerledes enn tidligere. Det er som natt og dag. Jeg har vært i begge ender av skalaen føles det som. Jeg kan ha mine nedturer som er veldig vanskelige. Men tryggheten, stabiliteten, kjærligheten og respekten drar meg opp igjen hver eneste gang. Det er det som hjelper meg videre i livet. Jeg kan senke skuldrene helt ned, og bare fokusere på fremtiden. Jeg må fortsatt jobbe i terapien, men det er mange ting som har kommet på riktig plass etter hvert. 

Livet er sannelig ikke så verst for tiden! Jeg gleder meg veldig til vår og sommer. Jeg ser frem til å være mer utendørs, og nyte den friske luften. Jeg elsker å bo i Mandal, og Furulunden er et deilig sted å være i. Tenk at jeg skulle få et så godt liv! Jeg er uendelig takknemlig!

Vi blogges!

PS: Klikk her for å se min nyeste vlogg på YouTube

https://youtu.be/Hm-Hu9E-POw 

Jeg er ikke redd for å filme lenger!

 

Jeg har begynt med YouTube, og jeg legger vanligvis ut en vlogg hver ukedag. Det er noe som jeg har tenkt på ganske lenge. Men jeg var redd for å filme meg selv. Jeg var engstelig for utseendet mitt, og at jeg skulle føle meg veldig stygg atter en gang. Og jeg skal være ærlig å si at det har vært en ganske stor terskel for meg. Mange tror sikkert at jeg ikke bryr meg noe om å ta bilder eller video. Men sannheten er at jeg har måttet jobbe meg gjennom det. Negative tanker om meg selv har florert i lang tid inni hodet mitt. Men jeg har sakte men sikkert eksponert meg selv for det. Nå kan jeg si at det føles faktisk ganske greit å filme. Jeg kan nå gjennomføre det uten angst. 

Noen dager er selvfølgelig verre enn andre. Men jeg var veldig bevisst på at jeg ikke skulle lage en perfekt fasade på vloggene mine. Jeg har derfor filmet meg selv både med og uten sminke. Jeg velger å være meg selv på godt og vondt. Jeg ønsker ikke å fremstille meg selv annerledes enn det som er virkeligheten. Jeg snakker åpent om psykisk helse på vloggene også. Her skal det ikke være noe falskt eller usant. Jeg har våget meg ut på ganske dypt vann nå, men det føles veldig ok. Jeg er stolt over at jeg våger, og jeg merker at det gjør meg sterkere. Jeg har lyst å nå ut til Dere, og da må jeg legge vekk den sjenerte delen av meg selv. Jeg kan fortsatt verne om det som jeg ønsker å ha privat. Det er veldig godt å ha kommet i gang med dette prosjektet på YouTube.

Jeg håper inderlig at vloggene mine kan motivere, inspirere og spre kunnskap om psykisk helse. Jeg vil så inderlig gjerne gjøre det jeg kan for å spre mer kunnskap om hvordan det er å leve en psykisk diagnose. Jeg kan ikke få sagt det ofte nok. Vi er vanlige mennesker med litt ekstra i ryggsekken. Vi har erfaringer som tynger oss litt ekstra. Jeg ønsker å fjerne stigmatisering og tabu. Jeg er bare en stemme, men jeg vil bruke den så godt som jeg kan! Da er video et veldig sterkt og direkte virkemiddel som når ut! Jeg blir veldig glad dersom du vil følge WeLG Foredrag på YouTube!

Vi blogges!

Jeg vil være ærlig!

På denne bloggen lager jeg ikke en falsk fasade. Jeg ønsker å være ærlig i det jeg gjør. Jeg ønsker ikke å late som om livet er perfekt. For det er ikke sannheten. Er det noe jeg har tatt med meg hjemmefra, så er det å være ærlig. Jeg brente meg veldig på det som liten, og har ikke tenkt å gå i den fellen. Jeg velger derfor å skrive veldig åpent om min hverdag. Det er det som passer for meg, og jeg skjønner at det kanskje ikke er slik for andre. Men jeg kan ikke være annerledes enn slik jeg faktisk er. Det vil jeg ikke ha lenger. Jeg levde bak en maske i så altfor mange år. Men nå er vil jeg ikke det lenger. Jeg skriver veldig åpent om veldig mange ting som andre ikke vil skrive om. Men samtidig så verner jeg mer om ting enn andre bloggere gjør. For jeg har veldig klare regler når det kommer til eksponering av min familie. 

 

Bloggen er bare min, og den skal gjenspeile meg. Da er det faktisk veldig viktig for meg at jeg kan skrive nesten uten filter her inne. Jeg trenger en kanal hvor jeg kan formidle mine tanker og erfaringer. Jeg har hatt bloggen i noen år nå, og jeg kjenner at den er veldig viktig for meg personlig. Den er fortsatt en viktig del av min terapi. Jeg kan ikke skryte på meg å ha en veldig populær blogg, men er veldig glad for Dere som leser den. Jeg ønsker ikke en blogg som kun handler om materialistiske ting. Det kan andre ta seg av. Jeg håper at jeg kan holde på meg bloggen i veldig mange år. Det er det som føles riktig nå, så får tiden vise hva som skjer. Man vet aldri, men jeg gleder meg til å skrive blogg fremover!

Jeg skriver om gleder og sorger. Det går opp og ned for oss alle sammen. Slik er livet. Det er en stor utfordring for oss alle sammen iblant. Jeg kjenner at jeg er heldig som har muligheten til å dele mye med Dere her på bloggen. Vi kan motivere hverandre gjennom hverdagen. Vi kan være åpne og ærlige mot hverandre, og pushe oss fremover. Jeg vet at min blogg hjelper andre mennesker. Det er sterkt når jeg får slike tilbakemeldinger. Men det forteller meg at åpenhet er viktigere enn noen gang! Jeg kommer til å fortsette med min ærlighet og åpenhet!

Vi blogges!

Mobbingen tok fra meg et vanlig liv!

Dette innlegget er veldig vanskelig å skrive, men jeg føler for å skrive det likevel. For det er en stor del av min terapi. Jeg trenger å komme meg videre i mine prosesser. Jeg har hatt et veldig stort behov for å finne årsaken til at livet mitt ble så ekstra vanskelig. Jeg har nemlig opplevd veldig mye vondt, og jeg måtte finne ut hvordan det hele henger sammen. Jeg måtte faktisk gå velig langt tilbake i livet mitt. Gjennom terapi og gjennomgang av traumer, så har vi funnet årsaken til mine psykiske utfordringer. Det er mobbingen i barndommen som har ødelagt mange ting i livet mitt. Jeg skriver ikke dette for å legge skylden på de barna som mobbet meg. For jeg er ikke bitter på dem lenger i det hele tatt. Men jeg må være ærlig og si at jeg er bitter på systemet og de voksne som ikke grep inn når jeg trengte det som aller mest.

Mobbingen tok fra meg det som er aller viktigst i livet. Jeg ble aldri trygg på meg selv. Jeg ble aldri glad i meg selv. Mobbingen rev bort den grunnmuren som vi skal bygge livene våre på. Jeg hadde null selvtillit i oppveksten. Jeg hadde angst hver eneste skoledag. Det er ikke rart at jeg da ble et lett offer i ungdomstiden og voksenlivet. For det var helt vanlig for meg å bli sjikanert på det groveste. Jeg visste veldig godt at jeg var både stygg og feit. Det var bare slik det var. Jeg fortjente ikke å bli behandlet bra. Slik blir det når man ikke har en skikkelig grunnmur når det kommer til selvtillit og selvrespekt. Heldigvis hadde jeg et trygt hjem i oppveksten. Det har reddet mye, men samtidig så var ikke alt like enkelt der heller. For jeg ble et barn som ikke ville godta regler, og som stilte spørsmål om alt. Jeg hadde det mye mer vanskelig inni meg enn det jeg fortalte.

 

Jeg vet at mitt privatliv ville være veldig annerledes dersom grunnmuren hadde vært på plass. Jeg hadde skjønt at det jeg opplevde i voksen alder ikke var slik det skulle være. Det tok veldig mange år for meg å bli sterk nok til å komme meg videre på egenhånd. Mobbingen tok fra meg veldig mye. Det har vært viktig for meg personlig å finne ut av disse tingene. For jeg er verken dum, feit eller stygg. Jeg fortjener ikke å bli behandlet dårlig! Jeg har jobbet knallhardt med disse tingene i mange år nå. Jeg har kommet meg lenger enn jeg våget å tro på selv. Men det har kostet dyrt. Jeg må leve resten av livet med de skadene som mobbingen startet å lage. Alt henger sammen på en vond og hjerteløs måte.  De valgene som ble tatt som ungdom og som voksen ble annet uten en grunnmur inni meg. 

Da jeg gikk gjennom en skilsmisse i 2012, så begynte jeg å lage en grunnmur helt på nytt. Men det var for vaklete og alt sammen kollapset. Etter mitt opphold på Dalane DPS sin sengepost, så begynte den virkelige jobben med å bygge en solid grunnmur som jeg kan leve på. Heldigvis var jeg ikke alene. Jeg har fått masse hjelp fra min kjære mann og familien. Men jeg har selv måttet gjøre den store jobben. Det har vært veldig mange tunge tak, og jeg er ikke ferdig med å bygge grunnmuren enda. Men nå har jeg kommet meg noen hakk oppover. Og jeg står endelig på stødig grunn!

Vi blogges!

Deilig med en god periode!

Det er deilig  kjenne at jeg er kommet meg inn i en god periode igjen! Jeg har vært gjennom uker med sykdom, og da sliter jeg med depressive tanker. Men nå føler jeg meg i god form, og jeg merker at overskuddet er litt større enn før. Det er utrolig godt å komme inn i slike gode perioder. Jeg trenger dem veldig sårt. Det er nemlig veldig viktig for meg å nyte de gode øyeblikkene som kommer min vei. Da har jeg plutselig så mye positivitet og glede i hverdagen min. Jeg har blitt mye flinkere til å suge på de karamellene. Jeg er veldig glad når solen skinner, og jeg kjenner at jeg lever! Våren er endelig på vei her på Sørlandet, og det er helt magisk i år. Vinteren har vært så veldig kald og lang denne gangen. Så nå skal jeg virkelig nyte våren til fulle! Jeg skal kose meg på mange turer i Furulunden de neste månedene.

Jeg har opplevd mye i livet mitt. Det har vært både på godt og vondt. Jeg merker veldig godt at det har gjort mye med meg som menneske. Jeg blir ekstra glad de dagene livet smiler til meg. Jeg tar det inn i hjertet mitt, og virkelig unner meg selv å kjenne på glede. Jeg har erfart så mange ganger at de vonde dagene kommer tilbake. Så jeg har lovet meg selv å elske de gode dagene som jeg får! Det gir meg nemlig et påfyll som jeg trenger til de vonde periodene. Når man lever med en psykisk diagnose, så vet man nemlig at livet svinger. Det er en del av sykdommen. Følelsene blir ekstra sterke, og det gjelder på både godt og vondt. Livet kan til tider være veldig vanskelig. Men akkurat nå er jeg i en god periode, og det skal jeg nyte for alt det er verdt! Jeg ser frem til mange kjekke oppgaver fremover. 

Jeg deler med Dere når livet smiler, og når livet gråter. Det er mitt valg. Jeg har valgt å åpne meg opp. På den måten kan Dere få et innblikk i hvordan det er å leve med en psykisk diagnose i hverdagen. Jeg har mine talent, og jeg har mine feil. Dere får bli med på det aller meste. Men jeg trenger et privatliv, og det verner jeg veldig om. Jeg håper at bloggen min kan inspirere andre mennesker! Nyt de gode dagene som kommer din vei!

Vi blogges!

Jeg ble ikke redd!

Jeg hadde nylig en konsert i Egersund. Jeg var veldig spent på hvordan kroppen og psyken min ville reagere på en slik utfordring. Men jeg ble veldig positivt overrasket over meg selv. Jeg gikk ut på den scenen helt alene, og jeg var ikke redd! Faktisk så var jeg bare veldig glad og stolt! Det var en ubeskrivelig mestringsfølelse. Jeg merket at jeg var trygg, og at det ikke var noe fare for meg. Jeg hadde selvfølgelig litt nerver, men det var utelukkende positive nerver. Man skal være litt spent når man skal gjennomføre en konsert. Og jeg var veldig godt forberedt mentalt. Det viser meg hvor utrolig viktig det er for meg å forberede meg mentalt. Jeg visualiserte opplevelsen veldig mange ganger på forhånd inni hodet mitt. Det høres kanskje veldig rart ut, men det fungerer veldig bra for min del. Jeg var godt forberedt, og jeg visste hva jeg skulle gjøre på den scenen. Jeg hadde laget en god plan, og jeg fulgte den gjennom hele konserten.

Jeg var nødt til å ha noter med meg på scenen. Jeg vet at det kanskje er litt uprofesjonelt. Men jeg klarer meg ikke uten. Så jeg og mannen min hadde laget et godt system i en svart perm. Jeg sliter veldig med hukommelsen min, så det var ikke mulig for meg å gjennomføre uten notene. Dessuten har jeg kun lært å spille piano det siste året, så jeg kan ikke forvente at alt sitter i hodet enda. Men det var viktig for meg å ha planlagt hele konserten på en fin måte. Det gjorde meg veldig trygg. Jeg har lært det til en annen gang. Det er slik jeg må ha det. Jeg håper inderlig at det ikke blir så veldig lenge til neste konsert her i Mandal. Jeg må bare samle litt krefter, så er jeg klar igjen. Men jeg må passe på meg selv, og ta meg tid til å hvile litt. Jeg kjenner at jeg er veldig stolt over min egen innsats. Det har vært en veldig lang reise. Jeg har jobbet knallhardt med meg selv de siste årene, og det tar på.

Jeg koste meg på scenen. Jeg kjente at dette var riktig for meg nå. Jeg har blitt enda mer trygg på at dette er min oppgave. Jeg skal bruke min formidlingsevne på en god måte fremover. Jeg skal jobbe med foredrag og konserter. Jeg gleder meg veldig mye, og håper at der åpnes enda flere dører for meg fremover. jeg skal i hvert fall gjøre det som jeg kan for å få mer fremgang!

Vi blogges!

Jeg har blitt tøffere!

Jeg har merket en endring hos meg selv. Jeg har blitt tøffere! Jeg våger mer og mer. Det åpner mange dører, og jeg er faktisk veldig spent på hvordan livet mitt kommer til å bli i fortsettelsen. Det er veldig deilig å ha en slik følelse i kroppen. Jeg kan kjenne på mestring og glede. Det gir meg viktig påfyll av god energi og pågangsmot. Jeg har mine vonde dager, men jammen meg har jeg mange gode dager! Jeg føler meg tryggere på meg selv på veldig mange områder, og det er en veldig god følelse. Jeg er veldig takknemlig for den hverdagen jeg nå har sammen med min kjære mann og barna mine. Det er veldig viktig for meg at hele familien fungerer fint. Jeg må hele tiden være sikker på at mine ting ikke lager unødvendig belastning for dem. Heldigvis prater vi veldig åpent om disse tingene her hjemme, og jeg har full støtte her hjemme.

Jeg er ikke så veldig redd for å si min mening lenger. Det er ikke dermed sagt at min mening er den riktige for alle. Men jeg har kommet meg lenger i prosessene mine, og det skaper resultater. Jeg har mine meninger, og jeg tørr å si det høyt. Jeg merker at jeg tar mer ansvar. Men jeg vil ikke ta for mye plass heller. Så det er en balansegang. Jeg vil jo veldig gjerne være aktiv, men må passe godt på meg selv og egne grenser. Jeg er veldig heldig som kan jobbe meg fremover med WeLG Foredrag. Steg for steg skal jeg jobbe meg sterkere, og nye veier vil åpne seg opp. Jeg føler meg sikker på at det kommer gode løsninger etter hvert som tiden jobber med meg. Så lenge jeg klarer å være optimist, og ha troen på meg selv. Jeg må ikke la meg svekke av andres negativitet. Jeg er veldig glad for all en støtten som Dere gir meg!

Jeg har kommet meg gjennom veldig mange prosesser. Men det er fortsatt masse som gjenstår. Jeg er ikke i mål på noen måte. Det vil komme tunge perioder hvor livet virkelig er vanskelig. Men jeg nekter å gi opp drømmene mine denne gangen her! Jeg har kommet veldig godt i gang, og er blitt en enda mer tøff og modig dame bare det siste året. Det lover veldig godt for fremtiden! Jeg gleder meg som et lite barn til å se hvor dette fører meg!

Vi blogges!

Jeg trenger en god plan!

Det er veldig mange ting som foregår på en gang hos meg. Jeg har en del oppgaver foran meg de neste ukene. Da er det ekstra viktig for meg å lage en veldig god plan som jeg kan følge. Jeg er ikke den som liker å ta så veldig mye på sparket. Jeg trenger veldig mye stabilitet og forutsigbarhet i livet mitt. Det kan være vanskelig for andre å skjønne, men det er slik det er for meg. Jeg blir lett stresset, og da er triggerne mye sterkere med en gang. Da kommer angsten fortere opp til overflaten, og hverdagen min blir vanskelig å komme seg gjennom. Så jeg tar noen forhåndsregler. Jeg skal i hvert fall sørge for at bloggen er klar for de neste ukene fremover. Jeg har en publiseringsplan, og liker aller best å ligge noen uker foran skjema. Da kan jeg slappe av, og vite at bloggen går av seg selv med automatiske publiseringer hver eneste dag.

Jeg skriver ikke så veldig mye om det som skjer akkurat nå. Det viser jeg mer av på YouTube kanalen min som heter WeLG Foredrag. Her på bloggen skriver jeg mer om tanker og følelser. Jeg skriver om ting som jeg har opplevd, eller erfaringer som jeg har. Bloggen er veldig viktig for meg, men den krever en del arbeid fra min side. Det har derfor vært veldig viktig for meg å finne en løsning som virkelig fungerer bra. Jeg trenger det for å kunne fungere så bra som mulig. Bloggen skal være et positivt innslag i min terapi. Da må jeg passe på slik at det ikke blir noe som virkelig stresser meg veldig. Jeg merker at der har kommet flere lesere til den siste tiden, og det er jeg utrolig glad for! Hjertelig velkommen til alle nye lesere!

Min hverdag er kanskje litt annerledes enn andre på noen områder. Jeg sliter med helsen min, men jeg er likevel veldig aktiv. Psyken min trenger aktivitet for å beholde det positive fokuset. Noen ganger blir det for travelt, men jeg liker livet mitt nå. Bloggen skal være en del av livet mitt i veldig lang tid, og jeg gleder meg veldig til fortsettelsen. Det er deilig å kjenne på glede!

Vi blogges!

Hva skal jeg gjøre med alle følelsene?

Jeg er et følelsesmenneske. Det kan til tider være ganske slitsomt. Jeg har mange ting som jobber inni meg samtidig. Når de vonde dagene kommer, så er de på en måte ekstra vonde. Og når jeg kjenner på glede, så kan jeg bli nesten hyperaktiv. Det er ikke alltid like enkelt å være meg. Det sier jeg helt åpent og ærlig. For jeg har så mange ting med meg i min ryggsekk som jeg ikke kan rømme fra. Det er liksom hele meg som skal bearbeide så uendelig mye på en gang. Det har derfor vært helt nødvendig for meg å få profesjonell hjelp i denne vanskelige prosessen. Jeg har akkurat kommet i gang med samtaleterapi igjen etter en pause. Jeg er ikke klar for å klare meg helt på egenhånd enda. Det mangler en del på det. Jeg håndterer hverdagen bedre og bedre. Men jeg har fortsatt en del følelser som jeg må jobbe meg gjennom.

Jeg må lære meg enda flere teknikker for å kunne takle livet på en god måte. Jeg vil nemlig ikke ha det slik at fortiden hindrer meg fra å leve et godt liv nå. Jeg har bestemt meg for å gå gjennom traumene. Jeg vil stå stødigere i meg selv etter hvert som tiden går. Nå er jeg så sterk at jeg kan ta frem vonde minner, og likevel være i ganske god form. Men jeg må aller mest la tårene få lov til å komme ut. Jeg må lære meg til det. For nå forsøker jeg altfor mange ganger å være tøffere enn toget. Da ender det alltid med kollaps etter en viss tid. Det er ikke noe som er godt å oppleve. Jeg må lære meg til å være svak iblant. Tillate meg selv å ta imot trøst. Jeg har lov til å føle behov for omsorg og trøst.

Jeg kan ikke gjøre annet en å brette opp ermene. Ta et steg om gangen, og jobbe meg gjennom det. Det vil komme harde tak i terapien fremover. Men nå skal det bli godt å komme seg litt videre i livet. Jeg føler at det er på tide. Jeg har ikke noe å skjemmes over i det hele tatt. Jeg har kommet veldig langt. Men jeg skal jobbe meg gjennom det som gjenstår. For jeg kan ikke la gammel dritt få stoppe min egen fremdrift lenger!

Vi blogges!

Åpenhet er min hjertesak!

Jeg snakker veldig åpent om min egen psykiske helse. Jeg har nemlig valgt åpenhet som det viktigste verktøyet for min terapi. For jeg har opplevd veldig mange ting de siste årene. Når jeg deler av meg selv, så får jeg så uendelig mye igjen. Jeg vet at min åpenhet kan hjelpe andre mennesker i sin hverdag. Det føles veldig godt å kunne være til hjelp for de som sliter i livet sitt. Jeg kan ikke ta bort alt det de strever med, men jeg kan spre et håp. Jeg kan fortelle dem at der finnes muligheter. Jeg kan bruke mine erfaringer til å vise dem en vei. Jeg kan ikke gå stegene for dem, men jeg kan være en støtte underveis. Jeg føler meg som en ressurs, og da forsvinner offeret i meg mer og mer. Det er en veldig god følelse. Jeg har nemlig ikke lyst til å ha det som et fokus i livet mitt lenger. Jeg vil heller fokusere på det som ligger foran meg.

Jeg har tenkt å fortsette med dette fremover. Det skal bli min jobb. Jeg skal ikke gi meg nå. For jeg vet at de stegene jeg går nå, de fører meg mot en god fremtid. Jeg kommer til å fortsette med bloggen min, med foredragene mine og med Youtube kanalen min. Jeg kommer til å være engasjert i frivillig arbeid fremover. Det er så viktig for meg, og jeg har fått så mange gode venner i disse organisasjonene. Når jeg fokuserer på alle disse tingene, så føler jeg meg veldig sterk. Da kan jeg merke min egen prosess, og virkelig kjenne at jeg lever mer og mer. Det er veldig mange brikker som er i ferd med å komme på plass i livet mitt. Jeg har mange ganger vært redd for at fortiden vil spise meg opp innvendig. Men jeg har klart å ta tilbake kontrollen over eget liv. Det gjør meg stolt!

Min stemme kommer ikke til å stilne! Jeg vet med meg selv at dette er min hjertesak. Jeg vil være med å fjerne stigmatisering og tabu rundt psykisk helse! Det fortjener faktisk jeg og veldig mange andre mennesker. Vi er nemlig vanlige mennesker som har en ekstra bagasje med oss i livet!

Vi blogges!

Jeg føler meg mer feminin enn noengang!

Jeg har virkelig gått gjennom en stor forandring når det kommer til utseende og hår. Jeg har plutselig våknet opp, og fått se en ny verden. Jeg er blitt veldig glad i min nye hårfrisyre, og gleder meg veldig til håret blir enda lenger! Jeg føler meg ekstra fin når jeg sminker meg, og når leppestiften er rød! Jeg bruker helt frivillig 45 minutter på badet de dagene hvor jeg ønsker å ta full pakke med hår og sminke. Det hadde ikke skjedd for et år siden. Men nå er det både kjekt, spennende og veldig utfordrende for meg. Jeg føler meg plutselig feminin på en helt ny måte! Jeg merker at det påvirker min klesstil. Jeg tenker mye mer på hvordan jeg ser ut, og hvordan alt henger sammen. Det er nye tider for å si det på den måten.

Men jeg har fortsatt sminkefrie dager, og koseklær i garderoben. Man kan ikke alltid være helt på tipp topp. Jeg trenger de dagene også. Men jeg elsker følelsen som jeg får når jeg pynter meg. Jeg blir mer selvsikker. Jeg kan til og med føle meg vakker. Det er veldig rart å tenke slik for min del. For i mitt hode har jeg alltid vært veldig stygg. Sånn ble det når jeg fikk høre det ofte nok. Men nå har jeg et nettverk som oppmuntrer meg til å ta bedre vare på meg selv. Jeg lar meg selv få lov til å skinne, og ta min plass. Det føles veldig befriende og deilig. At jeg våger å gå ut med røde lepper. At jeg tillater meg selv å føle meg fri. det er en magisk følelse for meg. Jeg vil ikke miste den for alt i verden. Det er rett og slett en ny verden for meg. Jeg må bare erkjenne at jeg liker den veldig godt.

Det er godt når jeg kjenner at jeg lever! Det er fantastisk å se i speilet uten å gråte. Jeg skal nyte disse øyeblikkene hvor livet smiler til meg. For jeg vet at de mørke dagene kommer iblant. Da er det ekstra viktig å tenke på det som er godt. Jeg har blitt flink til å ta vare på de gode øyeblikkene i livet. Det handler om å se det som faktisk skjer rundt meg. Jeg kan finne mye glede i de små tingene. Det viser meg så mye som er godt og spennende i livet mitt! Det er veldig viktig for meg å finne de gode tingene som gir meg energi. Jeg må suge til meg alt det som er positivt. Jeg må fylle opp sjelen min med gode opplevelser og tanker. Jeg trenger den gleden som livet gir meg!

Vi blogges!

Mine tanker etter konserten!

 

Nå er det noen dager siden jeg hadde konserten min i Egersund. Jeg har hatt mange følelser og tanker etter denne kvelden. Jeg kjenner på en mestringsfølelse som er veldig god å ha med seg videre. Jeg vet at jeg hører til på en scene. Det har jeg liksom landet veldig trygt ned på. Jeg skulle selvsagt veldig gjerne hatt enda flere mennesker i salen, men er veldig takknemlig for hver enkelt som kom! Jeg kjente på en varme som jeg alltid skal ha med meg videre. Det er deilig når man har jobbet så mye med et prosjekt, og så komme seg velberget gjennom det. Jeg har absolutt veldig lyst til å flere konserter, men vil nå fokusere på mitt nye hjemsted. Jeg ønsker å komme mer i gang med musikken her i Mandal, og resten av Sørlandet. 

Jeg slet med astmabronkitt i de siste ukene før konserten. Jeg hadde derfor veldig vondt i lungene mine lørdag kveld og natt. Det føltes litt som om jeg hadde løpt et langt løp. Jeg lever jo med astma, så det er ikke noe ukjent for meg å slite med lungene. Men det var en rar følelse av slitasje denne kvelden. Heldigvis forsvant det etter et lite døgn, og jeg er i veldig fin form nå. Jeg har vært ganske sliten og mørbanket i kroppen. Men nå er det i ferd med å slippe taket. Det var uansett verd det, og jeg er stolt over min egen innsats. Jeg kom meg gjennom hele programmet på en veldig god måte. Det gjør inntrykk når man får stående applaus etter endt konsert!

Jeg har tatt mange steg det siste året! Det er en spennende reise som jeg er i gang med sammen med mannen min og ungene mine. Jeg vet ikke helt hvordan fremtiden blir, men jeg skal gjøre det jeg kan for å holde på med musikk og foredrag. Jeg har virkelig blitt tryggere på meg selv når det kommer til formidlingsbiten. Det føles veldig riktig å satse på det fremover. Jeg må fokusere på det som ligger foran meg, og finne en fin vei å gå. Jeg håper inderlig at min synlighet vil åpne mange dører etter hvert som tiden går. Jeg har en god følelse i kroppen min. Jeg vet hva jeg har lyst til å drive med. Det føltes veldig riktig å ha konsert. Jeg koste meg på scenen hvert eneste minutt! Det er en god erfaring å ta med seg videre i livet!

Vi blogges!

Veldig rart å bli intervjuet!

I forbindelse med konserten min forrige helg, så ble jeg kontaktet av lokalavisen i Egersund. De ønsket å skrive om konserten min, og ha et intervju med meg. Det er veldig rart å få slike forespørsler om intervju. Jeg er fullstendig klar over at jeg er synlig, men det er likevel ikke noe som jeg tenker på hver dag. Jeg er veldig glad for at det er interesse rundt mine prosjekter. Så det er jo veldig positivt for meg. Men så er det jo slik at jeg ikke ser på meg selv som en "kjent" person. Så det er alltid like overraskende og rart når jeg skal bli intervjuet. Jeg har liksom ikke kontrollen på hva som skjer med det jeg forteller. Det er jo andre mennesker som tar seg av skrivingen, og kan vinkle det på sin helt egen måte. Jeg må bare sette noen grenser, og holde meg innenfor de rammene som er jeg har bestemt meg for å ha.

Jeg vet at synlighet er veldig viktig for å kunne nå ut med mitt budskap. Så jeg må legge sjenansen til side, og bare la det stå til. Jeg forholder meg til mine egne grenser, og er veldig bevisst på hvordan jeg ønsker å ha det fremover. Det blir ikke snakk om noe hjemme hos intervju her i huset. Jeg gleder meg over at folk har begynt å legge merke til den jobben som jeg faktisk gjør. Det er viktig for meg å spre åpenhet rundt psykisk helse, og da kan jeg ikke gjemme meg vekk! Da må jeg gjøre det som jeg føler er ok, og så kan jeg stoppe når jeg kjenner at det er nok. Jeg kan ikke endre hele verden, men jeg kan være med å gjøre en stor forskjell på min egen måte. Det er viktig for meg, og det motiverer meg til å fortsette!

Jeg håper at jeg kommer godt ut av mitt møte med media. Det kommer nok aldri til å være noe som jeg er veldig vant til å håndtere. Men jeg kan bli bedre dersom jeg får prøvd meg noen ganger i fremtiden! Jeg føler meg veldig klar for å jobbe videre, og skal klare å stå i synligheten fremover!

Vi blogges!

 

Jeg ser ikke alltid alt jeg oppnår selv!

Jeg føler meg veldig heldig som har gode venninner som gir meg sine meninger. Hos dem kan jeg fortelle mine tanker, og jeg kan dele min frustrasjon eller glede. Jeg ser ikke alltid selv hva jeg egentlig får til. Da blir jeg kanskje litt nedstemt, og føler at alt står helt stille. Da er det helt magisk å ha venner som virkelig ønsker å hjelpe meg videre, og som pusher meg videre. Jeg merket det veldig i påsken da jeg hadde en veldig kjekk jentekveld. Der fikk jeg snakket masse med dem om mine utfordringer. Og det ble en veldig fin prat oss imellom. Vi har alle våre utfordringer i livet. Vi kunne dele disse med hverandre, og gi hverandre noen vennlige råd videre på ferden.

Jeg trenger å være sammen med venner. Mennesker som vil meg vel, og som våger å si det de faktisk mener. Jeg ønsker at de kan si det de tenker, og vi kan diskutere ulike problemstillinger sammen i en god tone. Jeg kjente på en varme og omtanke som jeg virkelig satte veldig stor pris på. Det kan være litt utfordrende for meg iblant. Jeg er egentlig veldig utålmodig, og da kommer resultatene litt sent etter min smak. Men jeg er i ferd med å bygge opp mitt eget firma, og det kommer til å ta ganske lang tid. Jeg vet at det er et levedyktig konsept, og jeg skal klare å nå mine mål. Men jeg må jobbe meg ett og ett steg videre på ferden. Det er en reise som er veldig spennende, men også krevende. Det kan faktisk være ganske ensomt iblant.

Da er det godt å kunne snakke sammen med venner og familie. Jeg har fått veldig mange gode råd med meg på veien videre. Og jeg vet at de står bak meg, og støtter meg. De oppmuntrer meg. De forteller meg hva jeg egentlig har klart å få i gang ut fra ingenting. Det er godt å få det servert rett i ansiktet iblant. Man ser seg selv blind etter hvert som alt går i ett. Men jeg har eget firma, egen blogg, egen Youtube kanal og eget nettkurs. Jeg har jammen meg klart veldig mye!

Vi blogges!

Sykdommen fjernet mitt sug etter PepsiMax!!

Som dere sikkert har fått med dere, så slet jeg med sykdom i ganske lang tid. En ting som kom i kjølvannet av det, var faktisk at jeg ble kvitt min avhengighet av Pepsi Max! Faktisk så synes jeg ikke det er noe særlig godt lenger. Så nå er jeg i gang med Farris, og det passer kroppen min mye bedre. Jeg kan ta et glass av andre brus, men føler meg ikke avhengig av noe som helst lenger! Det er faktisk litt deilig. Jeg vet jo at der er delte meninger om sukkerfri brus. Men jeg vet at det ikke er vondt for meg å minske inntaket. Jeg slapp også unna alle de vonde tingene som kommer frem når man forsøker å slutte med en avhengighet. For det la jeg ikke merke til når jeg var syk. 

Nå skal jeg fortsette med mindre inntak av sukkerfri brus. Jeg trenger kullsyre, så det blir nok mer Farris fremover. Det håper jeg er bedre for kroppen min på lang sikt. Jeg er ikke sikker på hvor mye det har å bety. Men forsøker å oppmuntre meg selv til en litt sunnere linje fremover. Jeg trenger en så frisk kropp som mulig fremover. Jeg har så mange ting som jeg ønsker å holde på med, og da må jeg ha med meg helsen. Nå føler jeg meg endelig ganske bra, og det er en deilig følelse. Jeg gleder meg veldig til våren kommer, og jeg skal utnytte den maksimalt. Jeg trenger masse frisk luft. Det vil gi meg sunt påfyll av energi og kreativitet. Jeg gleder meg til å jobbe masse med blogg, Youtube kanal og firma. Så skjer der også masse spennende i mine frivillige verv. Det kommer til å bli nok å gjøre fremover.

Jeg kan ikke vite om dette fortsetter evig. Men akkurat nå er jeg veldig fornøyd med mine bedre vaner. Jeg føler meg lettere i kroppen, og det betyr masse for meg! Jeg vil så inderlig gjerne ha en bedre helse, og da må jeg være villig til å ta grep. Det skal bli spennende å se hvordan kroppen min henger med fremover!

Vi blogges!

Jeg har blåst liv i YouTube kanalen min!

Nå har jeg kommet skikkelig i gang med WeLG Foredrag sin Youtube kanal! Jeg har postet videoer jevnlig den siste uken, og jeg kjenner at det er spennende å utvikle denne ideen videre. Det er ganske rart å filme videoer. Men nå er det ikke fullt så skummelt lenger, og jeg føler meg merk komfortabel foran kamerat. Jeg har også fått lært meg litt mer om redigering, og kan nå fikse en video ganske bra selv. Det gjør det enklere for meg. Det var en god mestringsfølelse å kunne redigere sin egen video helt på egenhånd. Det viser meg at jeg ikke er så helt borte rent teknisk! Jeg har snakket meg selv ned på det området i alle år, så der har jeg noe å jobbe med. Men desto kjekkere å faktisk mestre det!

Jeg håper at Dere har lyst til å se mine videoer. Jeg deler dem på Facebook og Linkedln. Men det er veldig kjekt dersom Dere velger å abonnere på min kanal. Det betyr mye for meg dersom flere har lyst til å følge meg der også. Jeg forsøker å være synlig for å kunne spre åpenhet om psykisk helse. Jeg trenger jo også litt drahjelp for å komme skikkelig i gang med WeLG Foredrag. Da må jeg faktisk våge å vise meg frem. Jeg kjenner at jeg er i ferd med å bli mye tryggere på meg selv. Jeg har bestemt meg for å satse, og da skal jeg gjøre en skikkelig innsats. Det er så godt å ha venninner som virkelig hjelper meg til å holde et positivt fokus, og som har troen på meg. Den jentekvelden jeg hadde forleden var virkelig til hjelp for meg på veldig mange måter.

I mine videoer kommer jeg til å dele ting fra hverdagen min. Dere får bli med meg på mine turer og opplevelser. Jeg skjermer mann og barn på denne kanalen. Dere kommer derfor ikke til å se dem der. Det er slik våre grenser er her i vår familie. Det er jeg som trenger synligheten i min jobb. Det gjør ikke resten av familien. Jeg kommer til å snakker om psykisk helse, og dele av mine tanker og erfaringer. Det blir derfor en del personlig som blir delt. Men jeg skal ta vare på meg selv underveis, og holder visse ting for meg selv. Jeg er blitt veldig flink til å skjerme det som jeg ønsker å holde helt privat. Det gjør at jeg kan dele alt det andre uten å være så engstelig. Jeg vil veldig gjerne hjelpe andre mennesker som har psykiske utfordringer i sin hverdag. Ved å følge meg på sosiale kanaler, Youtube og blogg så kan de se at der finnes håp!

Som med alt annet jeg gjør, så vet jeg at ikke alle vil like dette. Men det er mitt valg, og jeg har full støtte her hjemme. Det er det som er aller viktigst for min del. Jeg kan ikke blidgjøre alle her i verden, og det er bare slik det er å leve. Jeg føler for å gjøre dette på min måte, og så håper jeg at Dere vil følge meg og heie meg videre!

Vi blogges!

Jeg kan ikke være noen annen en meg selv!

Jeg har lært meg en  veldig viktig ting de siste årene. Jeg må godta meg selv akkurat slik som jeg faktisk er! Jeg kan ikke hele tiden strebe etter å være noe annet en den jeg faktisk er. Jeg har brukt altfor mye energi på å forsøke å være en annen. Bare fordi jeg tror at det ville være bedre, eller at jeg ville få flere venner dersom jeg var på en annen måte. Det orker jeg ikke å stresse med lenger. Jeg er selvsagt opptatt av å kunne endre meg dersom det er naturlig. Men jeg vil ikke streve for å være noen andre enn meg selv. De som liker meg, de liker meg. De som ikke liker meg, får faktisk heller bare være. Jeg kan ikke holde på å jage etter noe som ikke er oppriktig og ekte.

Det har vært en lang prosess. Jeg har hele livet ønsket at jeg var en annen. Det har vært så mye negativitet rettet mot meg, så jeg har faktisk trodd at alt var min feil. Det viser seg å ikke være tilfellet. Jeg har forandret meg, men er likevel meg selv. Det er deilig å kjenne på den varmen som jeg blir møtt med nesten overalt. Det gjør meg trygg på at jeg er på riktig vei. Jeg har jobbet veldig mye med min selvtillit og selvrespekt. Det er noe som jeg mest sannsynlig må jobbe med resten av livet. For skadene er veldig store, og jeg faller kjapt tilbake til negative tankemønstre når det kommer til meg selv. Det har vært mange stunder som jeg ikke unner noen andre. Det er utrolig vanskelig å opparbeide seg en selvtillit som holder i en tøff hverdag.

Jeg ønsker å bygge relasjoner basert på den ekte meg. De som blir mine venner i dag, får bli  kjent med meg akkurat slik som jeg er. Det har vist seg å gå veldig fint. Jeg er så heldig som får lov til å knytte nye vennskapsbånd i voksen alder.  Det har gitt meg en ro inni meg, og jeg føler meg virkelig klar for å bygge nye relasjoner. Nå er det godt å kunne være seg selv, og bli bedre kjent med meg selv. Jeg har mange sider som jeg ikke har latt komme frem i lyset. Det er viktig for meg å kunne være hele meg nå. Jeg vil ikke gjemme meg vekk i et hjørne.

Vi blogges!

Jeg er utladet, men så lykkelig!

Det er en sliten dame som skriver til Dere i kveld. Men jeg er så utrolig glad og takknemlig. Det har vært veldig spesielt for meg å gjennomføre denne konserten. Takk for all den støtten og oppmuntringen som jeg har fått av dere! Jeg har lov å være sliten i kveld. Det var veldig deilig å komme seg hjem igjen. Jeg har en god følelse i kroppen min, og den skal jeg leve på en stund. Nå har jeg virkelig bevist for meg selv at jeg er sterk. Det er så deilig å kunne ha en slik opplevelse med seg i minneboken. Det blir noe som jeg aldri kommer til å glemme. Det vil sitte spikret i minnet mitt for alltid. Det føler jeg meg veldig sikker på. Jeg har kjent på veldig mange følelser det siste døgnet. Adrenalinet skulle ut av kroppen, og det var faktisk ganske smertefullt. Men det overlever jeg glatt etter en slik opplevelse!

Jeg skal slappe godt av sammen med mine nærmeste i kveld. Det blir ikke gjort så veldig mange sprell i kveld. Det er alltid veldig godt å komme hjem til egen stue etter en helg borte. Jeg kjenner litt ekstra på det denne gangen. For nå skal jeg lande etter en veldig stor påkjenning. Det har kostet mange krefter, men det var det verd! Jeg er så stolt over meg selv, og det har jeg lov å si høyt! For jeg har jammen meg jobbet hardt for å komme så langt. Nå håper jeg inderlig at det ikke blir så lenge til neste gang jeg er på en scene. For dette vil jeg gjøre mer av! Tusen takk til alle sammen som kom på konserten! Jeg er evig takknemlig for all den støtten dere gav meg denne kvelden!

Vi blogges!

Jeg er klar for konsert!

Da er alt sammen klart for konsert! Jeg er ferdig sminket og i finklærne. Lydprøven er overstått, og jeg har en veldig god følelse i kroppen min. Stemmen er god, og jeg skal formidle fra hjertet. Dette er en veldig stor milepæl for meg personlig, og det har vært en del følelser i kroppen min i dag. Jeg må nesten klype meg selv i armen, For det er ikke en selvfølge for meg å kunne gjennomføre dette. Det har vært så mange prosesser rundt dette, og nå er jeg endelig klar! Det er nesten litt for mye for hjertet og sjelen min. Jeg merker at jeg må inn i boblen, og distansere meg selv litt. For hvis ikke kan det bli for sterkt for meg. 

Jeg vet at jeg kommer til å trigge følelser når jeg synger. Det gjør jeg alltid. Det er alltid noen som gråter når jeg synger offentlig. Det er helt ok, og jeg takler det veldig fint. Men jeg håper inderlig at de som kommer på konserten virkelig får en fin opplevelse. Jeg skal gjøre så godt jeg bare kan. Det kommer til å koste meg masse krefter, men jeg er helt klar! Det kommer til å bli veldig rart å gå inn på den scenen helt alene. Inn i lyset, og foran alle sammen. Jeg kan ikke gjemme meg vekk noe sted. Det gjelder å være i balanse med seg selv. 

Jeg gleder meg veldig! Nå håper jeg at der kommer mange mennesker i salen! Så vil jeg gjøre mitt for at det skal bli en minneverdig kveld for oss alle sammen! Takk til alle dere som har heiet meg frem til denne dagen! Dere har vært med på å gjøre meg sterk! Det er jeg evig takknemlig for! Jeg skal forsøke å lage en magisk stemning i Egersund Arena i kveld! Dette er en stor drøm som blir til virkelighet! Håper at Dere heier på meg!

Vi blogges!

Endelig er det konsertdag!!

Da er dagen kommet, og jeg er veldig giret! Dette kommer til å bli en veldig spennende dag for meg. Jeg er kjempe klar til å ha konsert i Egersund Arena kl 19 i kveld! Vi selger billetter ved inngangen, så det er bare å komme! Billettene koster 200kr, så ta med kontanter! Nå skal jeg bruke denne dagen veldig godt. Jeg skal ta godt vare på meg selv, og spare stemmen min mest mulig. Jeg ser virkelig frem til å komme i gang med lydprøve i ettermiddag. Det blir spennende å sette seg ved flygelet på scenen. Det er da det kommer til å gå endelig opp for meg. Dette er så sykt spennende for meg! Jeg kan nesten ikke tro at det virkelig er sant. Jeg skal liksom ha en konsert helt alene!

Jeg gleder meg til å komme meg i finstasen, og sminke meg. Jeg er veldig klar for denne dagen, og har forberedt meg mentalt i mange uker. Jeg vet at det kommer til å bli en sterk opplevelse for meg underveis. Men jeg skal holde fokus på mine oppgaver. Det gjelder å ikke la seg selv bli vippet av pinnen. Jeg skal klare dette! Jeg vet med meg selv at dette er riktig for meg å gjøre. Da kommer jeg også inn i en boble, og er klar for å formidle fra hjertet. Da blir det som regel veldig nært, personlig og bra. Så gjelder det å takle alle følelsene som kommer etterpå. For jeg sliter aller mest med å ta imot applausen i etterkant. Da kommer liksom jeg ut av boblen, og da kommer alle følelsene til overflaten. Så jeg regner med at det felles noen tårer av glede når alt er over for denne gang.

Jeg håper at dette blir den første av veldig mange konserter. Jeg har liksom en drøm om å kunne gjøre dette ofte. Jeg har lyst til å komme ut blant folk, og formidle min sang. Kanskje er dette starten på noe stort? Det er lov å drømme, og det kan ikke noen ta ifra meg! Jeg skal gjøre mitt aller beste i dag, og mer kan jeg ikke gjøre! Jeg gleder meg som et lite barn på julaften! Jeg skal i gang med lydprøve kl 16, så det er bare på glede seg i noen timer til for min del! Håper så inderlig at Dere kommer!!

Vi blogges!

Familiehelg!

Da er vi kommet oss vel frem til Egersund, og er klar for en spennende helg! Nå skal vi kose oss sammen med familie og venner. Jeg har en god følelse i kroppen, og kjenner at noe stort er på gang. Det er akkurat slik som det skal være kvelden før en slik konsert! Det er viktig for meg å slappe mest mulig av de neste timene, og bare kose meg sammen med min kjære og min familie. Jeg er veldig heldig som har en familie som stiller opp for oss når vi kommer hit. Det er veldig rolig her, og det setter jeg veldig stor pris på. Det er deilig å kunne senke skuldrene, og bare slappe av sammen med de man er glad i. Jeg skal være snill mot meg selv denne helgen. Jeg skal derfor ikke utsette meg for noen bytur denne gangen. Det blir for heftig for meg.

Jeg kjenner meg selv veldig godt. Jeg vet hva som er riktig for meg å gjøre. Jeg har nemlig hatt en tendens til å kjøre for hardt på mens jeg er i Egersund. Nå skal jeg prioritere min nærmeste familie. Jeg skal innom noen få personer, og ellers bare kose meg på Nodland. Jeg har gledet meg veldig til denne helgen, og det er en god følelse. Nå skal vi rett og slett bare være sammen, og nyte fredagskvelden. Det er den aller beste forberedelsen til morgendagen! Jeg satser på at det er det som er riktig for meg i dag. Jeg må holde meg mentalt i god balanse. 

Jeg håper Dere nyter en fin fredagskveld! Så håper jeg at Dere kommer på konserten min i morgen kveld! Jeg håper at Dere tilgir meg for alt det jeg har mast om denne konserten er på bloggen. Men det er en viktig begivenhet for meg, og det tror jeg at dere skjønner veldig godt! Kos dere sammen med familie og venner, så snakkes vi mer i morgen!

Vi blogges!

I dag reiser vi til Egersund!

Da er det på tide å komme seg av sted til Egersund! Vi drar så kjapt vi kan i ettermiddag. Vi skal bo hos min bror denne helgen. Det er viktig for meg å komme av sted i løpet av dagen. Jeg har ikke lyst til å stresse med det i morgen. Det er nemlig klart for den store konserten i morgen kveld! Jeg kjenner på sommerfugler i magen, og er veldig klar for denne utfordringen. Det er godt å kjenne på positive nerver i kroppen. Det forteller meg at jeg gleder meg masse, og at jeg kommer til å være skjerpet. Det er godt å vite at vi kan være hos min bror. Han har veldig god plass, og det er stille og rolig. Håper at vi kan få en fin kveld der i dag. Det er fint for ungene også å komme seg ned til Egersund en gang iblant.

Det er litt pakking som skal gjøres i dag for min del. Men jeg satser på at det skal gå veldig fint. Men aller først skal jeg til min første terapi time på flere måneder. Jeg er litt spent siden jeg skal begynne hos en ny terapeut. Men jeg kjenner at det er viktig å komme i gang med det igjen. Jeg er dessverre ikke klar for å klare meg uten terapi. Nå har jeg noen å snakke med om absolutt alt, og det kjennes veldig trygt og godt. Jeg vil så gjerne jobbe meg gjennom de vanskelige tingene. Da blir jeg nemlig sterkere i meg selv etterpå. Jeg vil ha bort det som tynger meg i hverdagen. Det skal ikke ties i hjel, men jeg skal finne en vei gjennom det. Jeg vil nemlig være en sterkt utgave av  meg selv!

Jeg gleder meg til å dra av sted i dag! Jeg er klar for å komme meg gjennom denne utfordringen. Jeg har valgt dette helt selv, og jeg føler meg skikkelig trygg på meg selv. Det er en deilig følelse! Jeg er ikke redd, men er likevel veldig spent. Det er godt å kjenne på denne roen denne gangen. Jeg har gått mange steg fremover siden sist. Dette gjør meg stolt og glad! Nå håper jeg at vi kommer oss fint av sted etter hvert! Jeg ønsker dere alle sammen en nydelig fredag!

Vi blogges!

Hvorfor gidder jeg å skrive til Dere?

Min blogg er en liten blogg. Jeg har ikke så fryktelig mange lesere. Hvorfor orker jeg da å ha en blogg? Det handler om mer enn en ting. Jeg vet nemlig at bloggen min faktisk hjelper de som leser den. Det får jeg en del tilbakemeldinger på. Da vet jeg at jeg kan hjelpe andre, og det gir meg inspirasjon til å fortsette med bloggen min. Det andre er at jeg trenger denne kanalen selv. Skriving er blitt en veldig viktig del av livet mitt. Jeg merker at det er en måte å redusere tankekjøret mitt på. Jeg får tømme hjernen og hjertet. Det er bare slik jeg er skrudd sammen. Jeg elsker å formidle mine tanker og erfaringer. Det er deilig å få det ut av systemet mitt. Og så kan jeg komme i kontakt med mennesker som jeg egentlig ikke kjenner.

Jeg har ikke ambisjoner om å ha en blogg som inntektskilde. Da måtte jeg nok hatt et helt annet fokus på bloggen min. Men jeg har fortsatt et håp om vekst i lesertall etter hvert som tiden jobber for meg. Jeg kjenner veldig mange mennesker som sliter med psykiske utfordringer. Jeg ønsker å være til hjelp for dem som sliter litt i hverdagen sin. For jeg lever med det selv i min egen hverdag. Jeg later ikke som. Det er ikke noe stas å leve med en psykisk utfordring. Det kan jeg skrive under på. Men jeg har fått muligheten til å hjelpe andre mennesker med mitt formidlingstalent. Det er jeg veldig takknemlig for. Jeg skal bruke det som en viktig kanal fremover. Bloggen er bare min, og det er viktig for meg.

Jeg vet ikke hva fremtiden vil bringe. Men jeg skal fortsette med bloggen så lenge jeg selv føler det er riktig. Man vet aldri hvordan livet vil bli, så jeg kan ikke love noe som helst. Men det er i hvert fall en viktig del av  livet mitt akkurat nå. Jeg skal fortsette med formidling i tiden som kommer. Det skal bli spennende å se hvordan denne ferden utarter seg! 

Vi blogges!

Gled Deg over de små tingene!

Foto av Camilla Adriaenssens

Hverdagen kan være hard for oss alle sammen. Det er fort gjort å bli sugd inn i det travle. Unger som skal kjøres hit og dit på ulike aktiviteter. Man skal mestre jobb og privatliv. Jeg merker at det kan bli ganske hektiske dager selv om jeg ikke er i vanlig jobb. Men jeg har lært meg en veldig viktig ting i løpet av livet. Jeg fo0rsøker å finne glede i de små tingene i hverdagen. Det har virkelig hjulpet meg til å beholde det positive i livet mitt. Jeg har nemlig veldig mange gode grunner til å grave meg ned. Men jeg har tatt et valg, og jeg vil leve et godt liv sammen med min familie. Da må jeg fokusere på alt som er fint og godt i livet mitt her og nå. Der finnes faktisk veldig mange gylne øyeblikk i hverdagen dersom man virkelig ser etter.

Jeg kan glede meg over solen som skinner inn vinduet. Det varmer hjertet mitt når ungene sier at de elsker meg. Jeg blir glad når jeg snakker med min kjære mann i telefonen en vanlig dag. Jeg blir glad når en venninne sender meg en hyggelig melding. Jeg kan smile når jeg legger merke til vårtegnene langs veien. Det er koselig under pleddet på gråværsdager. Det handler om å se det gode rundt deg. Ikke bare ha fokuset på alt som er vondt og vanskelig. Jeg kan slite noen dager med å holde dette fokuset. Men så er det så deilig når jeg klarer å komme tilbake til denne måten å se hverdagen på. Det betyr alt for meg. Jeg må jobbe hardt for å komme meg gjennom hverdagen med den bagasjen jeg faktisk har. Det er ikke enkelt. Men jeg bruker alle de små godene til å pushe meg videre.

Jeg er glad for at jeg klarer å se det. Det har virkelig gitt meg mange gode stunder. Jeg har fått kjenne på en glede over livet som jeg ikke trodde fantes. Jeg har fått kjenne på kjærlighet til livet. Jeg er så heldig som har fått en ny mulighet til å blomstre. Den skal jeg ta veldig godt vare på hver eneste dag. Jeg har en livsglede som kommer langt innenfra. Når man har levd et liv som har inneholdt masse vondt, så er gleden over det gode veldig stort! Det har gitt meg håp om en fin fremtid for meg og min familie. Vi skal ikke gå rundt med hengende hoder. Vi skal se opp og frem, og ta imot alt det gode som livet byr på! Det gjør meg sterk nok til å jage mine egne drømmer. 

Jeg håper at Du blir inspirert til å tenke mer positivt! Husk at hverdagen svinger for oss alle sammen. Der finnes ikke en mirakelkur. Men vi kan velge selv hvordan vi vil angripe dagen. Ta derfor veldig godt vare på de gode øyeblikkene som kommer din vei. Nyt dem med god samvittighet!

Vi blogges!

Jeg vil så gjerne ha litt fred...

Jeg lever med tankekjør. Noen dager er det mye verre enn andre dager. Jeg lengter veldig ofte etter fred og ro. Jeg kan ha det rolig rundt meg her hjemme, men likevel jobber hjernen hele tiden. Det kan man bli ganske lei av. Jeg er nemlig ikke så veldig glad i dette tankekjøret. Jeg har lært meg til noen teknikker som gjør at det minsker litt. Men det kommer stadig vekk tilbake igjen. Det er slik det er å være traumatisert. Faktisk så er det egentlig dette som er mitt største hinder for videre fremgang. For tankekjøret krever mye energi fra meg, og suger liksom kreftene ut av meg. Jeg håper at jeg kan mestre dette litt bedre i fremtiden. Jeg skal snakke mye med min terapeut om dette temaet. For jeg trenger noen gode råd.

Det er mange som ikke helt skjønner hvordan det er å være traumatisert. Det skjønner jeg godt. For det er jo ikke noe som vi lærer om. Men det som skjer er at hjernen har tatt skade av traumatiske opplevelser i livet. Det betyr at hjernen setter seg selv i en alarmberedskap. Hjernen analyserer alt som skjer, og har en veldig høy grad av fare. Det betyr at jeg hele tiden egentlig er i beredskap. Det er ikke rart at jeg blir ekstra sliten. For jeg forsøker å leve så normalt liv som overhodet mulig. Jeg vil ikke at dette skal ødelegge min livskvalitet. Jeg snakker åpent om det fordi veldig mange mennesker lever med dette i sin hverdag, men våger ikke snakke høyt om det. 

Jeg vil at mine venninner skal forstå hvorfor jeg blir så sliten. Det er viktig for meg at Dere skjønner hvorfor jeg faktisk ikke er i en vanlig jobb. Jeg vil ikke bli sett på som en "naver". Jeg har en rekke kroniske sykdommer som også gjør meg mer sliten en vanlig. Det til sammen er ganske utfordrende. Men jeg har valgt å forsøke meg på mine egne mål. Jeg vil jobbe med formidling, og jeg skal gjøre det på min egen måte. Det er deilig å ha noe konstruktivt å jobbe med. Men jeg må fordele kreftene mine bedre i fremtiden. Det er en ting som jeg virkelig ikke er flink nok til enda.

Jeg vil så inderlig gjerne klare like mye som alle andre på min alder. Jeg vil være i jobb, og samtidig være en aktiv mamma og ektefelle. Men kroppen min henger ikke helt med på det. Jeg får ta en ting om gangen. Jobbe meg videre, og få flere verktøy som kan lindre tankekjøret mitt. Jeg gleder meg til å komme videre i livet. Det går kanskje litt saktere enn jeg setter pris på, men det går fremover!

Vi blogges!

Mestring gjør meg glad!

Foto av Camilla Adriaenssen

Det er deilig å kjenne på mestring! Det bygger meg opp, og jeg føler meg bedre. Det er en følelse som jeg ønsker at alle sammen skal få kjenne på. Jeg har brukt det som et viktig verktøy de siste årene. Jeg måtte bygge meg selv opp igjen etter en livskrise. Da var det viktig å finne positive verktøy. Gjøre noe som jeg faktisk fikk til, og som jeg kunne glede meg over i hverdagen min. Det hørtes veldig rart ut i starten. Men det hadde en veldig fin effekt på meg. Jeg har noen talent som kan hjelpe meg videre. Det er jeg utrolig takknemlig for. Gjennom musikk og formidling kan jeg oppleve mestring. Jeg føler at jeg betyr noe for andre mennesker. Når jeg kan hjelpe andre, så blir jeg sterkere selv også. Jeg kan ikke få sagt det sterkt nok. Mestring har på mange måter reddet meg.

Det har vært veldig mange vonde stunder. Det kan jeg ikke legge skjul på. Jeg har virkelig vært gjennom en vanskelig tid med store sår. Det er ikke noe jeg kan rømme fra. Jeg er nødt til å håndtere det etter beste evne. Nå er jeg i en trygg og god atmosfære som heler meg. Jeg blir bedre for hver dag. Men jeg må være aktiv, og jobbe meg videre. Det er ikke noe som kommer av seg selv. Jeg er nødt til å prøve og feile selv. Det har til tider vært veldig vanskelig. Når jeg da opplever å mestre en slik situasjon, så blir gleden desto større for meg personlig. Det gjør at sårene mine kan gro. Jeg står stødigere i meg selv på godt og vondt. Det kan være vanskelig å skjønne omfanget av det. Men jeg kan ikke dele alt med dere her på bloggen min. Jeg må få ha noe privat for meg selv også.

Jeg pusher meg selv videre! Jeg har store ambisjoner, og vil ikke bli stagget tilbake. Jeg har levd altfor lenge med et negativt syn på meg selv. Jeg vil komme meg fremover, og det kommer til å ta tid. Men det får være ok så lenge jeg klarer å bevege meg fremover. Det er det som er det viktigste for meg nå. Jeg skal mestre hverdagen min!

Vi blogges!

Noen ganger skremmer samfunnet meg....

Jeg ser veldig lite på nyheter. Jeg har ikke sett en hel nyhetssending siden jeg brøt ut av mitt første ekteskap i 2012. Det har jeg mine private grunner til. Men jeg holder meg oppdatert via internett. Det er dessverre slik at samfunnet mange ganger egentlig skremmer meg veldig. Vi leser nesten hver dag om mennesker som er blitt drept. Der skjer ulykker hele tiden, og mange ganger kommer terroren altfor nært. Jeg orker rett og slett ikke å sette meg mye inn i alt det som skjer. Jeg kjenner at jeg blir både engstelig og trist av det. Det er så mye tragisk som skjer rundt oss hver eneste dag. 

Jeg mener ikke at vi skal lukke øynene, og ikke se realiteten. Men jeg føler at det kan bli for mye iblant. Vi får så uendelig mange detaljer rett i fanget. I løpet av  en nyhetssending på radioen kan du høre masse som du egentlig ikke trenger å vite om. De refererer til rettsaker, og deler brutale detaljer med hele verden. Jeg blir ganske matt. Jeg trenger ikke det i livet mitt hver eneste dag. Så jeg velger å skjerme meg litt fra alt som skjer. Jeg ser det, men trenger ikke sette meg inn i alle detaljene som skrives. Det er mitt valg. Men jeg vil fylle livet mitt med mer positivt innhold. Jeg klarer ikke det negative fokuset hele tiden. Jeg har mine erfaringer fra fortiden som preger meg på dette punktet. Jeg klarer ikke ha det i min hverdag nå.

Når jeg var liten, så var det et fryktelig sjokk hvis der skjedde et drap. Nå er det faktisk hverdagskost. Det er en utvikling som jeg ikke liker. Det er skremmende takter, og det kommer nok ikke til å snu. Der er så altfor mye som er vanskelig i verden. Jeg trenger å ha litt avstand kjenner jeg. Det er mitt valg, og det står jeg inne for. Man kan bry seg om samfunnet uten å måtte få med seg alle detaljer til enhver tid! Det er i hvert fall slikt jeg vil leve mitt liv fremover!

Vi blogges!

Hverdagen er egentlig best!

Da var påsken over for denne gangen, og ungene er tilbake på skolen igjen. Det gir meg tid for meg selv, og det er ganske deilig. Det er lov å si det høyt. Jeg liker veldig godt å ha noen timer alene i hverdagen. Da kan jeg jobbe med mine ting. Jeg kan få unnagjort en del oppgaver, og jeg lan legge inn tid til å være sosial. Det er viktig for meg å ha en fin balanse i hverdagen. Jeg trenger jo en del hvile, og da må jeg planlegge dagene mine på en god måte. Jeg liker aller best å kunne stelle meg i fred og ro etter at ungene har dratt på skolen. Da kan jeg kose meg, og bruke lang tid med dusj og sminke. Jeg har blitt flinkere til å gi meg selv tid til egenpleie i hverdagen. Hvis jeg klarer det fremover, så blir jeg veldig glad. For det hjelper på min mentale helse, og jeg blir mer fornøyd med meg selv.

Det er de små tingene i hverdagen som betyr aller mest for meg. Det er godt å kjenne på glede over selv de små ting. Jeg trenger ikke så veldig mye. Men det er viktig for meg å ha det bra. Jeg passer godt på ungene våre i hverdagen. Det er min jobb, og det er det aller viktigste i livet mitt. Men ungene trenger en glad mamma. Så det er derfor veldig viktig at jeg også passer på meg selv på en god måte. Jeg har funnet min måte å løse det på¨. Det fungerer veldig fint for meg, og jeg har funnet en større ro i livet nå. Jeg liker hverdagene våre veldig godt. Vi har laget oss en plan, og den følger vi hver dag. Vi har selvfølgelig rom for impulsivitet, men det er de vante tingene som fungerer aller best for oss alle sammen. Vi trenger en stor grad av forutsigbarhet i hverdagen. 

Nå skal vi komme oss fint gjennom denne uken. Det er godt å komme i gang med alle de vante aktivitetene. Uken blir jo litt spesiell siden vi skal til Egersund om få dager. Det nærmer seg konserten min med stormskritt! Jeg er veldig spent, og gleder meg veldig mye. Dette kommer til å bli en stor opplevelse for meg personlig. Nå krysser vi fingrene for at mange mennesker kommer på konserten min! 

Vi blogges!

Skrivelysten er tilbake igjen!

Noen ganger er det et slit å ha en blogg. Det hender nemlig at jeg ikke har særlig lyst til å skrive så veldig mye på bloggen min. Der kommer liksom ikke noe fornuftig ut av meg. Det har vært slik nå mens jeg har vært syk. Det har liksom ikke vært verken kjekt eller enkelt å skrive noe som helst. Faktisk så ble jeg ganske bekymret en stund. Jeg vurderte faktisk å stanse bloggen en stund. Men så tenkte jeg at det ville nok komme bedre dager etter hvert som jeg ble friskere igjen. Og jammen fikk jeg nok en gang rett. Skrivelysten er tilbake igjen, og det føles veldig deilig! Det er så mye enklere når ordene liksom bare kommer fra hodet og hjertet av seg selv. Da er det en gave å ha en blogg som bare er min.

Bloggen er viktig for meg. Den er liksom blitt en viktig del av meg som person. Jeg trenger den egentlig like mye nå som før. Men det handler litt om tid og energibruk. Jeg har vært veldig sliten og syk den siste tiden, og da er det vanskelig å holde koken overalt. Men så kommer heldigvis de gode dagene hvor jeg fungerer så mye bedre. Det er så deilig å kjenne på. Jeg liker ikke at livet mitt svinger såpass mye som det faktisk gjør. Men jeg har en helse som ikke vil det samme som meg. Det er derfor veldig vanskelig for meg å finne denne balansen som jeg leter etter. Nok en gang har jeg nok vært for heftig mot meg selv, og det resulterte i noen heftige uker med sykdom. Takk og lov at det er over nå!

Jeg har mange prosjekter som jeg jobber med. Og jeg innrømmer glatt at det kan bli litt vel mye for meg iblant. Det kommer til å bli enda mer viktig for meg å prioritere riktig i tiden som kommer. Jeg har en veldig viktig jobb med meg selv der. Det handler ikke om lyst. Men heller om helsemessige begrensninger. Jeg kan ikke bare kjøre på selv om jeg ønsker det. Det går ikke så enkelt for meg. Jeg må være mye mer forsiktig med min egen helse. Det er ikke noe å tulle med dette her. Jeg har såpass mange diagnoser. Det er ikke rart at det blir noen heftige runder iblant. Men bloggen kan jeg jobbe med hjemme. Det er det som er så deilig. Jeg kan skrive når jeg føler for det. Og jeg kan planlegge langt frem dersom jeg er flink. Det er da jeg liker meg selv aller best. Det er alltid deilig når man kjenner at man er i forkant!

Bloggen skal prioriteres fremover. Jeg skal også få mer fokus på bilder. Jeg gleder meg til våren kommer, og jeg kan ta mer bilder utendørs. Jeg har klart å legge bort den verste sjenansen når det kommer til bilder. Det er noe som er helt nødvendig for bloggen min. Jeg skal ha meg noen runder med egen fotograf etter hvert som våren kommer. Jeg har allerede plukket ut noen plasser som jeg ønsker å ta bilder. Det er spennende å holde på med, og jeg håper at det kan  løfte lesertallene litt etter hvert som tiden jobber med meg! Jeg håper at Dere kan tipse vennene deres om min blogg! Det hadde vært veldig kjekt å nå ut til enda flere mennesker!

Vi blogges!

Jeg vil bare være meg selv!

Foto av Camilla Adriaenssen

Der er altfor mange krav i vårt samfunn. Vi skal forholde oss til veldig mye i vår hverdag. Jeg blir noen ganger veldig matt og trist. For det ender så ofte med at jeg sitter med en vond følelse inni meg. Det er så mange ganger jeg har tenkt at jeg ikke passer inn. Eller at jeg burde vært skrudd sammen annerledes enn det som er tilfellet. Jeg vet at jeg ikke kan være noe annet en den jeg er. Men det er mange ganger jeg har følt at det ikke er bra nok i det hele tatt. Det er en utvikling som jeg ikke liker i det hele tatt. Der er enorme krav i dagens samfunn. Man skal liksom ha full kontroll på alle områder. Man skal se veldig bra ut, og samtidig ha full kontroll på hus og hjem. Man skal aller helst ha økonomi til å kunne dra utenlands et par ganger i året, og vise ungene verden. 

Jeg har ikke mulighet til å henge med på alt dette. Jeg vil være meg selv, og gjøre ting på min egen måte sammen med mannen min. Vi har heldigvis ikke så høye krav til livet. Det er ikke det materialistiske som betyr mest i livene våre. Vi kan glede oss over andre ting som er mye viktigere. Jeg ønsker å lære ungene våre at det ikke er makt og status som betyr noe. Vi må være trygge nok i oss selv. Finne vår måte å løse hverdagen på. Det er viktig for meg å ha fokus på det som kan fungere aller best for vår familie. Jeg gidder ikke å løpe etter hordene. Jeg føler meg trygg på at vi har et bra fokus i livet. Jeg kan kose meg med shopping og overfladiske ting iblant. Men det aller viktigste for meg er at familien har det bra. 

Jeg trenger ikke reise på ferie til fjerne himmelstrøk for å være lykkelig. Jeg koser meg hjemme eller i campingvogna. Det trenger ikke være luksusmat på min tallerken. Jeg koser meg veldig med helt vanlig mat. Men det er opp til hver enkelt. Jeg lar andre få gjøre ting på sin egen måte. Jeg  at det er lurt å senke kravene litt. Minne oss selv på hva som egentlig betyr noe. For man blir så altfor lett fanget inn i en livstil som ikke er særlig sunn for oss! Jeg minner meg selv på hvordan jeg ønsker å leve livet mitt. Det er viktig å tenke over slike ting, og faktisk prate med de som er deg nærmest. For vi må gå i samme retning. Jeg føler meg veldig heldig som har en ektemann som tenker likt som meg. Da går vi en fin fremtid i møte sammen som familie.

Vi blogges!

Angsten er den usynlige fienden!

Foto av Camilla Adriaenssens.

Jeg lever med angst i min hverdag. Det kan du ikke se på meg om du møter meg i butikken. Faktisk så kan jeg se svært oppegående ut. Jeg kan være fint kledd, og sminket. Jeg kan være blid og utadvendt. Jeg kan være pratsom, og se ut som at jeg har full kontroll på livet mitt. Men så er innsiden min fanget av angsten. Den vonde smerten som spiser meg opp fra innsiden. Som gjør at jeg får hjertebank, og veldig høy puls. Jeg kan være veldig kvalm, men likevel sitte å spise sammen med deg. For jeg gjør alt jeg bare kan for å beholde kontrollen. Jeg vil ikke miste masken min. Jeg nekter å la angsten ta kontrollen over hele livet mitt. Derfor er jeg ute selv om jeg føler meg syk. 

Jeg kan bruke enormt mye krefter når du ikke merker det. For det er viktig for meg å kunne være sosial sammen med dere. Jeg vil være som alle andre. Jeg har lyst å være sammen med venninner. Jeg vil være engasjert. Men det koster meg mye mer enn du tror. Etter en liten bytur kan jeg bli værende på sofaen resten av  dagen. Helt utslitt, selv om jeg har smilt og kost meg sammen med deg. Angsten ligger nemlig alltid på lur. Jeg vet ikke alltid når den velger å dukke opp i livet mitt. Dermed er jeg alltid ekstra på vakt. For det kan være at jeg må håndtere et panikkangstanfall akkurat her og nå. Det vil jeg ikke at du skal merke så veldig mye til. 

Selv om du er min venn, så velger jeg å ikke si noe. Jeg kjemper ofte min egen kamp i det stille. For det er vanskelig å forklare for deg. Jeg vet at du vil forstå, men jeg lar deg ikke alltid få ta del i det der og da. Jeg kan heller fortelle deg det etterpå. Det handler ikke om deg, men om meg. Det handler om min trang til å ha kontroll over egne følelser. Jeg vil ikke være svak. For det er det angsten gjør med meg. Jeg føler at den suger all kontroll ut av meg der og da. Det er vanskelig å dele med andre akkurat når det skjer. Så jeg kjemper som en løve. Men kun på innsiden dersom jeg er i det offentlige rommet. Jeg forsøker alltid å ha masken på.

Men dersom det skjer her hjemme, så er det ikke noe maske på. Da kommer hikstegråten og den vonde kvalmen frem i synet. Da kan jeg riste i hele kroppen, og virkelig slippe ut tårene. For noen ganger så må jeg slippe taket. Jeg kan ikke holde alt inni meg. Men aller helst må jeg da være alene hjemme, eller sammen med mannen min. For han forstår, og han holder meg fast. Å leve med angst er ingen dans på roser. Det er til tider et stort mareritt. Men jeg har merket meg en forskjell de siste årene.  Og derfor klarer jeg å skrive om dette her på bloggen til dere.

Jeg har ikke så mange panikkangstanfall lenger. Det blir lenger mellom hver periode som er dårlig. Men jeg er fortsatt veldig sårbar og skjør. Det skal ikke mye til av gamle triggere før jeg sliter. Men jeg er blitt sterkere inni meg. Jeg vet at det er trygge tider nå. Der skjer ikke noe mer vondt med oss lenger. Vi har det bra, og alt det som var  vondt er over for lenge siden. Det er derfor jeg klarer å være optimist. Jeg vet at med tiden så vil angsten bli mindre og mindre. Jeg vil få mer og mer kontroll over egne følelser og tanker. For jeg velger å jobbe meg gjennom det gang på gang. 

Jeg velger å dele dette med dere. For jeg vil at dere skal vite. Jeg ønsker at dere skal forstå oss som lever med angst. Da må noen våge å dele av egne erfaringer. Jeg skjuler det kanskje der og da. Men jeg velger likevel å dele det på min måte, og i mine porsjoner. Da føles det trygt å dele. Det er liksom en prosess dette her for meg. Det er viktig for meg at Dere vet, men samtidig så ønsker jeg å ha ting litt for meg selv der og da. Jeg håper at dere forstår meg på dette. Jeg kunne valgt å kun beholde masken på. Men jeg lar den falle. Jeg lever med angst, og kan ikke rømme fra det. Og jeg vil hjelpe andre mennesker som sliter med det samme. Dere er ikke alene!

Vi blogges!

I dag må Du passe deg!!

Dette er dagen hvor man må være skeptisk til det aller meste. Det er den store narredagen. Jeg klarer nesten aldri å unngå å bli lurt. Mine barn er noen mestere på å sette meg ut. Selv om jeg egentlig vet at det ikke er trygt å høre på dem akkurat i dag. Jeg har blitt lurt veldig mange ganger. Det er heldigvis ikke noe alvorlig, men det er likevel litt irriterende å gå fem på. Jeg har lært meg til å knekke aprilsnarrene på internett ganske kjapt. Det er liksom ikke så veldig vanskelig. Men det er altså verre med det som foregår her i heimen. For det er ikke noe som ungene mine liker mer, enn å klare å lure mamma skikkelig.

Jeg har sluttet å lure folk. Så der kommer ikke noe lureri her på bloggen min i dag. Det får andre holde på med. Jeg er nok mer traust enn de fleste på det punktet. Jeg liker nemlig ikke å bli lurt. Da føler jeg meg så dum. Men så kan man ikke gjøre annet en å le litt av det. Det er jo som regel harmløs moro. Jeg skal klare å stå i det denne gangen også. Men det er utrolig hvordan denne tradisjonen egentlig klarer å holde seg år etter år. Den går liksom ikke av mote. Det er alltid noe som blir forsøkt på hvert eneste år. Men det er kanskje litt godt at man ikke kun tenker på alvor hele tiden. 

Så i dag må man ta alt med en stor klype salt! Men ellers får vi ta det med et smil dersom vi blir lurt trill rundt. Jeg skal ikke være så veldig streng. Det er jo litt moro også. Men jammen kommer jeg til å være på vakt i hele dag. Det er bare sånn jeg er skrudd sammen. Jeg vil jo ikke være den som går fem på! 

Vi blogges!

Jeg har valgt ut alle sangene til konserten!

Da er endelig programmet klart til konserten min! Jeg har brukt veldig lang tid på å komme frem til hvilke sanger jeg skulle ha med. Det er en blanding av  engelske og norske sanger. Jeg har valgt ut fra mine egne favorittartister. Det er veldig mange av sangene som betyr veldig mye for meg. De har hjulpet meg gjennom de ulike prosessene de siste årene. Men noen er også sanger som jeg rett og slett bare elsker. Det er noen som jeg ikke har hatt offentlig før. Det er jo ganske spennende for meg å prøve meg på nye ting. Jeg har også laget min egen vri på en veldig personlig tekst. Det kommer til å bli veldig kjekt å se reaksjonen på publikum. Jeg er faktisk veldig opptatt av å kunne sy sammen en kveld som dere vil like veldig godt. 

Jeg skal synge og spille helt alene. Men jeg skal også knytte hele kvelden sammen med prat mellom sangene. Det betyr veldig mye for meg å kunne formidle mine tanker og erfaringer. Men det blir aller mest musikk som kommer til å være i sentrum. Jeg er veldig glad inni meg, og jeg kjenner at sommerfuglene er på plass. Men jeg gruer meg ikke i det hele tatt! Det er en veldig stor fordel for meg. Det forteller meg at dette er riktig, og at jeg kommer til å kose meg underveis. Det er det som er viktigst for meg å kunne oppleve. Jeg vil veldig gjerne ha den mestringsfølelsen. Da vet jeg at tryggheten blir meget stor. Jeg føler meg allerede ganske trygg på at dette kommer til å gå veldig fint.

Jeg har altså valgt å ta med noen engelske sanger. Det vet jeg at noen reagerer litt på. Men de sangene er viktige for meg. De aller fleste kan forstå engelsk. Det er snakk om få sanger i forhold til selve konserten, så jeg er trygg på at det kommer til å gå fint. Jeg må velge de sangene som betyr masse for meg. Det er min egen konsert, og jeg velger selv. Da handler det aller mest om mine egne følelser. Jeg har funnet noen sanger som virkelig har hjulpet meg gjennom mange kriser. Da vil jeg veldig gjerne dele de med dere. Jeg skal synge fra hjertet mitt. Nakent og enkelt. Nært og personlig. Jeg gleder meg av hele mitt hjerte!

Vi blogges!

Hvorfor liker jeg plutselig å sminke meg?

Jeg har brukt sminke i noen måneder nå. Det har blitt mer og mer naturlig for meg å sminke meg i hverdagen. Men jeg velger veldig bevisst å ikke bruke det hver eneste dag. For det tror jeg ikke er sunt for meg. Jeg vil fortsatt jobbe med meg selv, og eget selvbilde. Jeg trenger å minne meg selv på jeg er ok uten sminke også. For jeg skal innrømme at jeg liker meg aller best når jeg er sminket. Jeg føler meg finere, og mer selvsikker. Det skjer noe med meg når sminken kommer på plass. Det er veldig lett å gjemme seg bak sminken dersom man ønsker det. Noen dager gjør jeg det. For det hender at jeg trenger litt drahjelp for å føle meg trygg og sikker nok. Det er nok ikke slik det burde være. Men det er slik jeg føler det.

Jeg har liksom oppdaget en ny side ved meg selv. Jeg har blitt mer feminin. Jeg har også et roligere uttrykk. Jeg merker det på meg selv på innsiden også. Det er en tryggere kvinne som bor i meg nå. Jeg har kommet meg videre i livet. Jeg er liksom i et annet opplegg nå. Jeg føler meg mer voksen, og jeg våger mer. Det er liksom ikke noen vits i å være noe annet enn seg selv. Jeg tror det er veldig viktig for meg å ha en god balanse i hverdagen min. Jeg trenger de dagene hvor koseplaggene er på, og sminken er borte. Men så er det veldig godt å kle seg opp iblant, og sminke seg litt i hverdagen også. Litt av hvert, og da blir det en ok måte å kombinere det på.

Det er fortsatt litt uvant for meg å være så interessert i sminke. Jeg har liksom oppdaget en hel ny verden, og jeg liker det. Jeg kan se på sminkevideoer kun for å få inspirasjon. Jeg vil ikke være en jåledukke som ser ut som et maleri. Men jeg vil bruke sminken på en så naturlig måte som mulig. Det er kjekt for meg å oppdage disse nye sidene ved meg selv. I begynnelsen var det veldig skummelt. Men nå er det faktisk ganske spennende for meg. Jeg har fått en ny interesse, og det ser jeg på som en fordel. Jeg er mer opptatt av å holde meg selv i fin form. Jeg tar bedre vare på meg selv, og det hjelper også på det mentale. Jeg har ikke noe vond samvittighet lenger for at jeg bruker sminke.

Jeg har blitt voksen på mange vis. Det har vært en prosess som kanskje har tatt lenger tid hos meg enn hos andre. Men mitt liv har ikke vært slik som det burde vært. Dermed blir det et annet tidsperspektiv for meg. Nå er jeg endelig kommet lenger i den personlige utviklingen. Det har vært krevende, men veldig spennende å være meg. Jeg merker at det fortsatt er noen steg igjen å gå. Men jeg er på vei mot noe som jeg liker veldig godt. Det lover veldig godt for tiden som kommer fremover. Jeg gleder meg til å se hva som venter på meg.

Vi blogges!

Kjole, skjørt eller bukse på konserten?

Så er jeg i gang med det som jeg alltid stresser med. Hva skal jeg ha på meg på konserten? Skal jeg kjøre kjole? Egentlig er jeg ikke så veldig glad i det, men jeg har en kjole som jeg tror kan fungere veldig fint. Jeg har veldig mange skjørt, ,men er litt usikker på hvordan jeg skal style dem. Bukser har jeg jo selvfølgelig også, men er litt i undring på om det blir fint nok. Herlighet, at det skal være så veldig vanskelig å velge et antrekk. Men så handler det om at jeg vil føle meg veldig bra når jeg går ut på den scenen helt alene. Jeg vil være feminin og vakker. Jeg skal ha på sminke og leppestift. Håret skal være krøllete og bustete slik som jeg elsker å ha det. Jeg vil være meg selv akkurat slik som jeg er her og nå.

Jeg må også tenke litt komfort. Det kan ikke nytte å ha altfor stramme klær når man skal sitte ved flygelet og synge. Jeg må kunne puste ganske så fritt med magen. Det er mange ting som jeg må tenke på skjønner dere. Men det aller viktigste er at jeg føler meg trygg i meg selv der og da. Jeg må ha den roen som jeg elsker. Jeg skal ikke bekymre meg for utseendet mitt når jeg er på den scenen. Da handler det om å formidle tekst og toner. Synge fra hjertet, og dele det som jeg virkelig brenner for. Jeg er veldig spent, og jeg kjenner at jeg allerede er stolt over meg selv. For dette har jeg laget i stand helt alene. Jeg har tatt et valg om å holde denne konserten. Jeg håper det blir mange flere etter hvert. 

Mitt selvbilde er som dere vet litt vanskelig å håndtere. Det svinger veldig med meg. Men jeg er i ferd med å finne en trygg plattform som fungerer bedre og bedre for meg. Jeg er mer voksen, og roligere. Jeg stresser ikke like mye som før. Det hender at jeg faller tilbake i gamle spor, men så kommer jeg meg på rett kjøl igjen ganske kjapt. Jeg har forandret meg veldig mye de siste årene. Jeg liker det. Det passer meg mer og mer. Jeg både tror og håper at artisten i meg skal få mer plass. Det er viktig for meg å kunne bruke musikk som et verktøy i min formidling. Jeg føler meg veldig heldig som får oppleve dette. Men nå må jeg bare få de siste detaljene på plass, så skal dette gå veldig fint!

Vi blogges!

Godt å være hjemme i påsken!

Denne påsken skal jeg ikke reise noe sted. Jeg skal ikke være på Neset camping eller Egersund. Jeg har i samråd med min kjære bestemt meg for å slappe godt av her hjemme. Jeg har vært gjennom noen tunge uker med mye sykdom og plager. Nå er jeg egentlig nesten helt frisk igjen, og det føles veldig deilig. Jeg velger derfor å fortsette fremgangen her hjemme. Jeg må også bruke en del tid på øving til konserten min som virkelig nærmer seg. Jeg har heldigvis en mann som virkelig skjønner meg, og som tenker veldig likt som meg. Vi var derfor veldig enige i denne løsningen dette året her. Min kjære mann tar seg en liten tur til vogna sammen med minstemann mens jeg og eldstemann blir her hjemme. 

Det er selvfølgelig litt uvant å kun være hjemme i påsken. Men jeg trenger minst mulig stress nå. Jeg er faktisk helt nødt til å skjerme meg selv litt i noen dager. Jeg trenger ro, frisk luft og godt selskap. Jeg skal kose meg sammen med familien min, og med mine venninner. Det kommer til å bli en veldig fin påske. Jeg gleder meg veldig til jentekvelden på fredag. Slike ting er viktig for mitt humør. Jeg trenger å kunne kose meg sammen med de som jeg er glad i. Jeg føler meg veldig heldig som kan kombinere disse tingene her hjemme i år. Jeg skal fokusere på velvære og rehabilitering. Jeg skal spise god mat, og kose meg. Det skal soves lenge, og jeg skal bruke tiden veldig godt. Jeg skal spille masse piano, og øve slik at jeg finner roen på sangene mine til konserten.

Jeg gleder meg til denne påsken! Den blir annerledes, men sikkert like fin. Noen ganger må man velge å snu litt på tingene. Jeg kjente at det var godt for meg å kunne bli igjen her hjemme. Det er ikke mange dagene til vi drar til Egersund for å ha konsert. Jeg trenger all det overskuddet som jeg kan finne før den tid. Det kommer til å være krevende, men jeg gleder meg som et lite barn! Jeg håper at Dere også får en veldig fin påske sammen med de som dere er glad i ! Nyt de gode øyeblikkene som kommer din vei. Spre kjærlighet og raushet der du går på din ferd. 

Vi blogges!

Jeg liker å ha orden...

Jeg har satt av tid til å rydde i mine ting denne påsken. Det hersket nemlig ganske mye kaos i garderobeskapet mitt. Jeg var faktisk rimelig lei av å se på dette rotet som jeg alltid klarer å få til. I tillegg var sminkeskuffene mine bare et salig rot. Så her om dagen tok jeg mot til meg, og fikk kommet meg til bunns i dette rotet. Jeg tok aller først en skikkelig ryddesjau i alle klærne mine. Der hang en del klær som var blitt altfor store, og som jeg ikke kommer til å bruke mer. Nå skal andre få lov til å bruke dem i fremtiden. Jeg tok for meg alt som hang i skapet, og deretter alle skuffene. Det er alltid like deilig å bli ferdig med en slik oppgave. Jeg blir så mye gladere når skal finne meg antrekk, og jeg faktisk vet hva jeg kan velge i! Det har blitt en del klær som nesten ikke har vært i bruk denne vinteren. Jeg orker ikke at det skal ta plassen min, så da velger jeg å rydde opp nå.

Sminkeskuffene mine var virkelig i uorden. Jeg har vært veldig aktiv på sminkekjøp den siste tiden. Nå fikk jeg kommet meg gjennom alt sammen, og laget et skikkelig godt system. Det er veldig kjekt å ha sminke, og jeg digger det. Men jeg må ha fokus på orden og renhold. Jeg vil ta godt vare på sminken min slik at den ikke blir ødelagt. Jeg handler ikke dyr sminke, men det er likevel greit å ta godt vare på det man faktisk har kjøpt til eget bruk. Jeg blir litt satt ut av mitt eget behov for system. Men det kommer mer og mer frem i lyset. Jeg trenger å ha det skikkelig rundt meg, og jeg må ha et godt system. Det er nok bare en fordel, men det er litt uvant. Jeg trenger liksom å ha kontroll på veldig mange områder av livet mitt. Men da trives jeg jo desidert best også!

Nå er jeg ganske fornøyd med egen innsats. Jeg har fått unnagjort noen av punktene på listen min allerede før selve påsken er kommet i gang. Det lover godt, og jeg får mer fritid sammen med familien i høytiden. Det er godt å kjenne på disse nye tingene for min del. Jeg vokste opp som et skikkelig rotehue, men er kommet på bedre tanker i voksen alder. Nå lever jeg jo også sammen med en mann som liker orden, og det hjelper jo veldig. Jeg har lært mange triks av ham når det kommer til systemer og orden. Det var en ny verden for meg for å si det mildt! Men jeg trives veldig godt. Dette gjør så godt for meg. Jeg får orden rundt meg, og det hjelper på de mentale prosessene som også foregår hos meg i hverdagen min! 

Vi blogges!

Jeg er utålmodig!

Nå er det ikke så enkelt for meg å vente på at stemmen min skal bli god igjen! Jeg har så lyst til å øve veldig mye, men stemmen min er ikke helt klar enda. Det blir derfor mye spilling, og bare litt synging for øyeblikket. Jeg kjenner at det stresser meg en del nå. Men det kommer til å bli veldig bra etter hvert. Jeg er i bedring hver dag. Det handler aller mest om at jeg er veldig rastløs. Det betyr så inderlig mye for meg at denne konserten blir vellykket. Dermed blir det mange tanker, og jeg merker at det gjør meg litt vel stresset for tiden. Jeg må derfor roe meg ned litt, og tenke på noe annet iblant. Det er lettere sagt enn gjort. Men det kan ikke nytte å presse på for hardt nå.

Jeg er ikke så veldig tålmodig av meg sånn generelt heller. Det har faktisk bare blitt verre etter hvert som tiden har gått. Jeg har så veldig mange ting som jeg ikke får gjort, og det frustrerer meg veldig i noen perioder. Det er ikke så veldig kjekt når kroppen nesten alltid stopper planene mine. Jeg har en del utfordringer med smerter, og stiv kropp. Men jeg forsøker å ta det så bra som jeg kan. Men den siste tiden har jeg vært veldig sur og frustrert over egen form. Det er liksom ikke så enkelt å håndtere dette hver eneste dag. Jeg blir skikkelig trist iblant, og depresjonen er ikke så veldig langt borte. Jeg ser frem til å komme mer i gang med terapi etter påske. Jeg trenger virkelig noen flere verktøy som kan hjelpe meg videre.

Beklager at jeg skriver litt sytete. Men noen ganger må man bare kalle en spade for en spade. De siste ukene har vært harde på komme seg gjennom, og jeg sliter litt med det mentale for øyeblikket. Jeg har for mange ønsker som er vanskelige å få gjennomført. Jeg setter litt for harde krav til meg selv iblant. Det er da jeg er ekstra takknemlig for musikken og talentet mitt. Da vet jeg nemlig at jeg kan bidra med noe for andre mennesker. Selv om kroppen min verker, så klarer jeg å formidle musikk. Det kan ikke noen ta i fra meg. Jeg trenger det selv også. Det er veldig viktig for meg å kunne ha denne gaven. Jeg vil dele det med alle dere. Da kommer smilet mitt tilbake også, og det er jo en stor fordel!

Jeg klarer meg gjennom dette. Det er ikke verdens undergang. Jeg må bare vente litt på stemmen min. Jeg må jobbe med min indre trygghet, og forberede meg mentalt. Det kommer nok til å bli veldig bra. Jeg må bare senke ned skuldrene mine, og la det stå til. Jeg trenger ikke pushe meg selv så hinsides hver eneste dag. Jeg må gi meg selv lov til å puste skikkelig ut. Da kommer det til å løsne!

Vi blogges!

Jeg gleder meg til konserten!

Jeg har begynt å kjenne på spenning i forhold til min konsert! Jeg er glad for å kunne si at jeg bare gleder meg. Jeg gruer meg faktisk ikke i det hele tatt! Det er en deilig følelse av forventning og sommerfugler. Jeg håper virkelig at det blir en flott opplevelse for publikum. Jeg er veldig klar for å komme i gang, og håper inderlig at jeg får godfølelsen på scenen. Da slapper jeg nemlig mer av, og kan fokusere på formidlingen med hele mitt hjerte. Jeg er ikke helt frisk enda, så jeg må ta det med ro når det komme til øvingen. Men jeg er i full sving med musikk og tekst. Jeg forbereder meg mye mentalt, og de prosessene foregår hele tiden. Jeg føler meg veldig trygg på det som skal skje. Jeg styrer det hele selv, og det passer meg veldig fint. Jeg håper inderlig at der kommer mange folk. Det er det som er aller mest spennende for meg nå.

Det er stort å ha sin egen konsert. Og det er veldig spesielt for meg å ha den i Egersund. Men jeg vet at jeg har et publikum der, og ønsker å gi noe tilbake til dem. Det er ikke alle som skjønner meg på det, men jeg føler at der viktig for meg å gjøre dette. Jeg må eksponere meg for det som kan være vanskelig. Da vil jeg ta tilbake kontrollen over situasjonen. Jeg ønsker ikke å ha det vanskelig hver eneste gang jeg drar til Egersund resten av mitt liv. Da må jeg faktisk gjøre en innsats selv, og overbevise kroppen min om at dette ikke er noe farlig for meg. Jeg gleder meg veldig til å møte mitt publikum igjen. Det er blitt noen år siden sist gang jeg stod på scenen der. Men nå er jeg klar til å komme tilbake.

Jeg har valgt alle sangene helt selv. Det er ikke noen som har fått bli med på den avgjørelsen denne gangen. Jeg skal forsøke å formidle mine tanker og følelser gjennom musikken. Det kan nok bli noen sterke øyeblikk i løpet av kvelden, men det skal gå veldig fint. Jeg satser på at det blir en god opplevelse for oss alle sammen!

Vi blogges!

Er ingenting privat lenger?

Vi lever i et samfunn hvor vi ønsker åpenhet. Det er noe jeg også liker. Men jeg lurer likevel på om det noen ganger går litt for langt. Jeg merker at det er litt vel mye som blir delt på internett og tv. Det er liksom ikke grenser lenger for hva vi skal dele med hverandre. Jeg vet at min blogg er mer personlig enn noen liker. Jeg snakker åpent om psykisk helse, og mine utfordringer i min hverdag. Men jeg deler ikke alt. Det er en grense der som jeg ikke vil gå over. Jeg kan være ganske personlig, men likevel holde det private for meg selv og mine familie. Jeg tenker over hva jeg skriver og deler. Det handler om bilder og tekst. Jeg ønsker ikke å utlevere andre på min blogg. Og jeg viser ikke mer kropp en det som føles naturlig. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal dele nakenbilder på internett. 

Det er ganske skremmende å se utviklingen på tv. For nå er det atter en gang full fart med festing og fyllefester på tv. Unge mennesker viser seg frem fra aller sider og vinkler uten filter. Det er ikke bra verken for dem, eller oss som ser på. Jeg har sluttet å se på disse programmene. Men jeg vet at ungdommen ser på det, og det er ikke noe bra for dem. Jeg snakker derfor om det med mine barn. Det er ikke slik jeg ønsker at deres ungdomstid skal være. Jeg skulle nok ønske at det var mindre fokus på sex og fyll på tv og internett. Det er vanskelig for oss foreldre å holde oversikten over hva de egentlig får med seg. Jeg tenker at åpenhet her hjemme blir ekstra viktig fremover for å snakke oss gjennom disse problemstillingene. Jeg er ikke naiv. Jeg vet jo at ungdom blir påvirket av  det man ser på.

Samfunnet vårt er i en utvikling som jeg ikke alltid liker særlig godt. Jeg er for åpenhet, men vil likevel at vi verner om det som er aller mest privat. For meg er det viktig å sette en grense. Jeg ønsker å ha mitt eget private rom. Hvor familien kan slappe av, og det kun er mellom oss. Man trenger en slik base i livet. Jeg jobber med formidling, og jeg deler mye mer enn andre. Men jeg får veldig mange gode tilbakemeldinger. Folk setter pris på at jeg ikke bruker tiden på å dele detaljer som bare hører til familien. Jeg ønsker å bevare vår egen private sone. Det tror jeg er mer og mer viktig for oss alle sammen. Vi trenger nemlig ikke å dele alle detaljene for at folk skal skjønne alvoret. Noen ganger er det bedre la folk lese mellom linjene selv.

Når jeg holder foredrag, så ønsker jeg ikke å delta i en konkurranse om hvem som har hatt det vanskeligst i livet. Jeg har min historie, og andre har sin. Hver enkelt av oss har sin egen bagasje. Jeg vet at min historie er sterk. Den er faktisk altfor sterk for å kunne spres til alle sammen. Men jeg kan snakke om hvordan livet har blitt bedre. Jeg kan være åpen om mine tanker og erfaringer. Det tror jeg er det som passer meg best, og som er mest riktig for min familie.

Vi blogges!

5 år som kjærester!

I dag er det akkurat 5 år siden jeg sa ja til å bli kjæreste med min kjære mann! Jeg har ikke angret et eneste sekund på akkurat den avgjørelsen. Vi har hatt noen tøffe runder på grunn av omstendighetene. Men følelsene har alltid vært de samme, og de blir bare sterkere og sterkere. Jeg er så utrolig heldig som fikk denne sjansen til å oppleve ekte kjærlighet. Det skal jeg aldri slutte å være takknemlig for. Det betyr så utrolig mye for meg og mine barn. Vi fikk en ny person inn i livet. Et menneske som ønsket å være en viktig del av våre liv. Det handlet ikke bare om oss voksne. Men det var veldig viktig for meg at han kunne stå sammen med meg når det kom til barna. Det har aldri vært noe tvil på det punktet, og vi er så utrolig glade for å ha ham i livene våre.

Å stå sammen med min kjære gjennom disse årene, har virkelig lært meg veldig mye om livet. Jeg får lov til å leve i kjærlighet og respekt. I et trygt og stabilt hjem som jeg nyter hver eneste dag. Jeg tar ikke noe av dette for gitt. Jeg har vært gjennom så mye i livet mitt at jeg vet dette er spesielt. Jeg verner derfor om vår kjærlighet så godt som jeg bare kan. Jeg vil så inderlig gjerne at dette skal vare livet ut, og det er vi heldigvis veldig enige i. Jeg er ikke så redd for å skrive eller si det jeg tenker angående min kjære mann. For det har vært en redning for oss alle sammen. Han kom inn i livet vårt når vi trengte det som aller mest. Han har stått last og brast sammen med meg. Gjennom mine sykdomsperioder og kriger. Det har vært utrolig godt å kunne ha en voksen som man kan snakke om alt med. Som kan sette meg på plass når jeg er litt på ville veier. Men som holder rundt meg når livet stormer som aller verst.

Jeg hadde ikke noen tro på at dette ville skje meg. Men heldigvis valgte jeg å stole på ham. Å gi sin tillit til en ny mann var veldig skummelt og vanskelig. Jeg hadde så dårlige erfaringer friskt i minne. Men så kom han plutselig frem, og ville være min kjæreste. Det er så utrolig godt å se tilbake på. Nå har vi bodd sammen i Mandal i over 3 år. Vi er gift, og ungene har det godt her sammen med oss. Vi jobber oss gjennom hverdagen. Vi holder liv i kjærligheten mellom oss. Det er ubeskrivelig deilig å kjenne på. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Vi blogges!

Hvorfor er jeg ikke raus mot meg selv?

Jeg har en tendens til å gi meg selv mye juling. Jeg presser meg selv inn i et hjørne, og gir meg selv dårlige øyeblikk. Det kan være stygge tanker eller ord.  Jeg kan også finne på å presse kroppen min langt utover det som er bra for meg. Jeg glemmer å være raus mot meg selv! Det er veldig fort gjort å gjøre seg selv vondt. Noen dager er verre enn andre for min del. Jeg kan i perioder være min verste fiende. For jeg legger all skylden på meg selv, og blir skikkelig ufordragelig mot meg selv. Det kan være når jeg ser meg selv i speilet om morgenen. Jeg kan virkelig være hjerteløs mot meg selv når det kommer til eget utseende. Jeg sier ting til meg selv som jeg aldri ville sagt til mine venninner. Jeg glemmer å være min egen bestevenn!

Det hender ikke bare meg. Jeg vet at det gjelder veldig mange mennesker. Vi blir vår egen kritiker, og det er ikke særlig sunt for noen av oss. Jeg har tenkt en del på dette i det siste. For jeg har behov for mer raushet i min hverdag, og jeg må begynne med meg selv. For jeg er kan virkelig være ond mot meg selv. Gamle setninger som har trykket meg ned i årevis, kommer tilbake i hodet mitt. Det er ikke noe bra i det hele tatt. Jeg blir deprimert og trist av de ordene. De tilhører fortiden min, og jeg vil ikke ha dem i min hverdag lenger. Men så kommer de snikende inn atter en gang. Det har jeg hatt behov for å jobbe med i det siste. Jeg skal ta enda mer tak i det fremover. For det påvirker meg mer enn jeg trodde.

Jeg har vært uten terapi i noen måneder. Det har ikke vært bra for meg, og jeg skal i gang igjen rett etter påskeferien. Jeg fikk en ufrivillig pause da min terapeut ble syk. Nå får jeg en ny terapeut, og det blir spennende å se hvordan det går. Men jeg merker at dette trenger jeg faktisk en del hjelp til å jobbe meg ut av. Da kan det være veldig fint å prate med et menneske som ser det fra et annet perspektiv enn mitt. Jeg vet at jeg må være raus mot meg selv. Jeg må snakke meg selv opp, og ikke ned! Det handler om å bygge opp selvtillit og selvfølelse. Det er en evig jobb for meg. Jeg har vært i så mange biter, så det tar lang tid å lappe meg sammen på en solid måte.

Jeg skal til høsten holde foredrag for Verdensdagen for psykisk helse. Årets tema er : Vær raus! Det har gitt meg en gylden anledning til  å ta et dypdykk i dette temaet, og virkelig tenke over min egen situasjon. Jeg gleder meg til å jobbe meg gjennom dette i månedene som kommer. Jeg tror det vil hjelpe meg videre i mine prosesser. Det skal bli godt å komme i gang med ukentlige samtaler igjen. Jeg er ikke helt klar for å klare meg på egenhånd. Terapi er fortsatt nødvendig, og jeg vil bruke det som et fornuftig verktøy i mine prosesser! Det er ikke en skam å få hjelp i hverdagen!

Vi blogges!

Deilig med ferie!

Denne uken her skal jeg ta det med ro sammen med ungene mine. Jeg skal la skuldrene senke seg ned, og ikke stresse. Jeg trenger virkelig en rolig og fin påske her hjemme i år. Det skal bli deilig med noen fine dager her hjemme . Vi satser på at det blir fint vårvær. Jeg vil veldig gjerne komme meg ut på noen gåturer i løpet av uken. Det er nemlig veldig viktig for meg å komme meg ut i frisk luft. Jeg har vært så utrolig mye innendørs de siste ukene. Jeg får jo nesten sjokk når jeg kommer utenfor døren. Jeg merker at sykdommen har tæret på humøret mitt denne gangen. Så nå må jeg komme meg ut igjen, og være mer sosial sammen med venninner. Det er den aller beste medisinen for mitt tungsinn. Heldigvis har jeg snille venner som holder ut med meg! Det er jeg så glad for !

Jeg og ungene er hjemme alene disse tre dagene som mannen min jobber. Det går veldig fint med oss, og vi koser oss her hjemme. Det er deilig for ungene å slippe skolen i noen dager. Men nå går jammen meg tiden veldig fort fremover mot sommeren. Det er ikke mange månedene igjen av dette skoleåret nå. Jeg har ikke laget meg så mange planer for disse dagene. Men der må handles inn litt mat etter hvert. Så det blir bytur. Jeg skal også forsøke meg på noen fornuftige ryddesjauer denne påsken. Vi må få litt mer orden i de ulike garderobeskapene her i huset. Ungene har vokst veldig de siste månedene, og mange klær er blitt for små. Jeg er ganske flink til å sortere klær jevnlig, og få det av sted til andre som trenger det mer enn oss.


Det viktigste for meg er å være sosial sammen med familie og venner denne påsken. Jeg har invitert til jentekveld her på langfredag om kvelden. Jeg gleder meg som et lite barn. Det er så deilig å ha en fin gjeng med venninner som man kan nyte kvelden sammen med. Vi skal kose oss med god mat og dessert. Jeg ble utrolig glad for at det passet for dem å komme til meg. Jeg er så uendelig glad for mine vennskap, og det setter jeg veldig høyt. Nå er det noen uker siden sist gang vi var sammen, så praten kommer nok til å gå lekende lett! Men det er enda noen dager til, så jeg må bare være tålmodig. Jeg har faktisk ikke så mange flere planer her og nå. Dagene skal få forme seg etter hvert som de kommer.

Jeg håper at Du også har noen fine dager nå i påsken! Ta godt vare på de små øyeblikkene, og nyt dagene. Gi deg selv gode tanker og ord. Vær snill og raus mot deg selv og andre!

Vi blogges!

Helsen kommer først❤️

Det er veldig viktig for meg å ta vare på kropp og helse. Jeg erfarer hver dag nye ting i forhold til hva jeg egentlig takler. Kroppen min er ikke i sin beste form for øyeblikket. Men det går fremover med meg. Jeg har erkjent overfor meg selv at jeg må ta enda mer hensyn til egen helse. Jeg må innse at kroppen min trenger mye mer hvile. Jeg kan ikke bare gi gass. Nå er det faktisk like viktig å finne bremsepedalen. Jeg har gitt meg selv nange oppgaver de siste årene. Men nå må jeg lære av de feilene som jeg gjør om igjen og om igjen.

Jeg vil mer enn jeg makter. Det handler om sterke ønsker og drømmer. Jeg skal fortsette å jage drømmer. Men det vil kreve lenger tid å gjennomføre det. Jeg må skynde meg langsomt. Jeg kan holde konserter og foredrag. Jeg kan drive med frivillig arbeid. Men jeg må legge inn mer tid til restitusjon mellom slagene. Jeg nå fylle på med mer energi. Kroppen min er sårbar. Det må jeg ta mer hensyn til. 

Jeg velger å være optimist! Jeg skal finne en balanse. Jeg kommer til å prøve og feile en stund til. Men jeg har allerede lært mye. Jeg skal passe bedre på meg selv fremover. Det er jeg som må passe på selv. Jeg må sette grenser. Jeg synes det er vanskelig å si nei. Men det er helt nødvendig . 

Vi blogges!

Vi har feiret minstemann i dag❤️

I dag har vi hatt familieselskap for å feire minstemann sin 11 årsdag . Det er alltid koselig med besøk fra familien på en slik dag. Vi har kost oss med god mat og drikke. Det er deilig å spise god mat, og bli sittende lenge ved bordet. Vi hadde kjekke timer sammen. Det er ikke så ofte at min familie kommer hit, men vi feirer alltid guttenes bursdager.  Det er blitt en god rutine på slike bursdager nå. Jeg stresser alltid litt, men denne gangen gikk det veldig fint.

Det er viktig for meg å feire guttene. Det fortjener de. De er ikke så små lenger. Men det er viktig for oss at de ser st vi ønsker det beste for dem. Stemningen var veldig god, og maten smakte godt. Vi lager alltid lunsj , og serverer litt varm mat.  Så har vi alltid kaker litt senere i selskapet. Da har vi noe som alle liker. Det er alltid en god følelse når alt er overstått , og ferdig ryddet etterpå. 

Nå skal vi nyte resten av kvelden. Vi har påskeferie , men min kjære drar på jobb i morgen. Vi har bestemt oss for å ha påsken her hjemme i år. Jeg skal bruke dagene til restitusjon og øving til konserten. Håper Dere alle sammen har hatt en fin dag. Nyt kvelden og ferien ! 

Vi blogges!

Jeg kjenner på ansvaret...

Jeg har en del verv som medfører ansvar. Det er veldig givende, men samtidig så er det en belastning. Jeg har ikke angret på de vervene som jeg nå har. Men jeg må si at det har satt i gang en del tanker om fremtiden min. Jeg må finne mer ut av hvordan jeg skal prioritere tiden min. Hva er det jeg brenner aller mest for, og hvordan skal jeg jobbe videre med det? Skal jeg holde på med det samme i noen år fremover, eller skal jeg velge bort noe ved neste korsvei. Jeg skylder meg selv og familien å tenke nøye over mine valg fremover. For alle ting baller på seg, og det blir stadig mer som må gjøres. Plutselig havner man i et prosjekt her, og så er blir det et nytt styreverv der. Alt dette tar av min verdifulle tid, og jeg bruker krefter. 

Jeg er ikke frisk. Jeg har både fysiske og mentale utfordringer i min hverdag. Jeg trenger en del hvile i min hverdag. Det hender at jeg tenker at jeg har altfor mye . Men så gjør det meg så glad. Jeg er så utrolig mye friskere når jeg engasjerer meg i mine hjertesaker. Det er en vanskelig balansegang dette her. Jeg har mange jern i ilden. Men jeg skal aller mest ta vare på meg selv og familien min. Det innebærer også økonomisk. Da må jeg bruke en del av mine krefter på firmaet mitt, og ikke så mye på frivillig arbeid. Det er nemlig slik at regningene skal betales med penger, og ikke innsats. Jeg føler meg derfor forpliktet til å få firmaet mitt så levedyktig som mulig. 

Ansvaret tynger meg iblant. Jeg kan kjenne at det virkelig er vanskelig å puste iblant. Jeg har lært meg til å ta pustepauser. Senke skuldrene ned, og bare være til. Når vi kommer til 2019, så skal der skje nye valg. Jeg må tenke meg nøye om. Det er ikke mulig å være med overalt. Det har jeg ikke helse til slik som jeg ser det nå. Det blir noen vanskelige valg. Men jeg kommer nok til å lande ned på noe som er fornuftig for meg og min familie! Frivillig arbeid er veldig viktig for meg. Jeg kan bare ikke være overalt.

Vi blogges!

Startet påskeferien med et legebesøk!

Det har gått veldig sent med min bedringsprosess etter sykdommen. Jeg har virkelig kjent på astma trøbbel denne uken. Jeg har vært veldig sliten, og har ikke hatt særlig krefter i kroppen min. Det har vært umulig å øve til konserten. Da ble jeg selvsagt virkelig bekymret, og fant ut at det var best å stikke innom legen før påskeferien startet for alvor. Jeg var heldig, og fikk time raskt og greit. Det viste seg da at jeg har en astmabronkitt, men ellers er jeg frisk. Jeg tok en blodprøve, og alt er ellers fint. Jeg fikk noe medisin for å åpne luftveiene, og jeg merket raskt bedring. Det var veldig deilig å få vite at dette vil gå fort over, og at det ikke var en lungebetennelse. For det fryktet jeg. Det gikk ikke mange timene etter medisinen før jeg kunne sitte med pianoet og øve litt.

Jeg er fortsatt ikke helt frisk, men nå går det fremover! Denne påsken skal jeg ta det helt med ro. Det er usikkert om det blir noe campingferie på oss denne påsken. Slik det ser ut nå så blir det påske her hjemme. Vi får bestemme oss i neste uke. Det aller viktigste nå er at jeg blir helt frisk igjen. Hele familien er enige om at konserten min er viktigst akkurat nå. Da må vi se hva som er aller best for meg fremover. Jeg er takknemlig for at helsen min bedrer seg for hver dag som går. Det er ikke så enkelt å planlegge når man har flere kroniske sykdommer i hverdagen. Det virker nå som at astmaen min er mer utsatt nå enn tidligere ved forkjølelse/influensa. Jeg ble derfor veldig lettet da legen gav meg beskjed om at dette ville ordne seg fint.

Det er hardt for meg å leve med alle diagnosene mine. Selv om ikke noen av dem er potensielt farlige, så er det likevel en stor prøvelse for meg. Selv om jeg gjør alt det jeg kan, så hemmer smertene meg ganske mye. Jeg forsøker å finne en balanse mellom det å være aktiv, og hensynet til mine sykdommer. Jeg vil ikke bare være en pasient. Jeg vil så veldig gjerne få være en ressurs for andre mennesker. Jeg har tenkt å finne en god løsning på dette etter hvert som vi jobber oss fremover. Jeg gleder meg veldig til å bli frisk igjen nå!

Jeg gleder meg til våren!

Nå er jeg skikkelig klar for vår! Det har vært en altfor kald og lang vinter etter min smak. Jeg ønsker meg solskinn og blå himmel. Jeg vil ha en frodig og grønn natur, selv om pollen kommer til å plage meg. Jeg trenger en forandring i omgivelsene mine nå. Det er lenge siden jeg har lengtet slik etter en vår som dette året her. Jeg er så forsynt av kulde og snø at det er helt sørgelig. Jeg har vært skikkelig humørsyk de siste ukene, og virkelig lengtet til bedre tider. Det er rart hvordan slike ting betyr mer og mer for meg. Jeg lengter liksom skikkelig etter lysere og varmere tider. Jeg har nok en del ting som jeg bør jobbe med på dette planet. For det nytter jo ikke akkurat å sture slik som jeg har gjort den siste tiden. Det skaper egentlig bare mer sur stemning rundt meg. Men jeg har fått nok.

Jeg gleder meg virkelig til å se på naturen i full blomstring! Jeg er blitt så utrolig mye gladere i farger de siste årene. Så jeg elsker å se på alle de grønne nyansene som kommer frem. Snøklokker som titter frem er bare helt nydelig. Jeg håper at det kan motivere meg til å være mer utendørs fremover. Det er nemlig veldig viktig for meg å være mer ute i frisk luft. Det gir meg påfyll av frisk luft, og jeg blir lettere til sinns. Det skal bli godt å kjenne på vårfølelsen! Tenk så deilig det skal bli å gå tur uten å fryse seg selv helt forderva! Det er det som er aller verst for meg. Den bitende kulden som går rett i den revmatiske kroppen min. Jeg gleder meg til å kjenne at solen varmer kroppen min!

Så nå kan våren veldig gjerne komme til oss! Jeg har allergitablettene klare, og skal leve godt med litt pollen rundt meg. Jeg har nemlig helseutfordringer uansett årstid. Da gjelder det å være godt forberedt på det som kommer. Jeg føler meg heldig som klarer å se ganske lyst på livet selv om helsen min skranter. Jeg skal nyte våren når den kommer!

 

Sterkt å se Helene sjekke inn på Modum!

Jeg har sett siste episode av Helene sjekker inn på NRK. Denne gangen var hun inne på angstavdelingen på Modum. Det var et veldig sterkt program. Vi fikk møte flere pasienter i ulike alderstrinn. Alle sammen slet med alvorlige angstlidelser. Man kunne ikke se det på utsiden. Helene måtte selv spørre dem om de var pasienter eller ansatte. Det var mange ganger Helene ble overrasket over intensiteten og redselen som pasientene kjenner på. For meg var det veldig sterkt å se denne episoden. Jeg lever jo selv med Post Traumatisk Stress lidelse i min hverdag. Ingen kan se det på meg på utsiden. Men inni meg kan jeg være veldig redd og urolig. Det er viktig at slike programmer kommer på tv. Vi trenger sårt den åpenheten som vi fikk i dette programmet.

Jeg klarer meg ganske bra. Men jeg kan kjenne meg igjen i noe av det som pasientene fortalte. Faktisk ganske mye. For når traumene tar overhånd, så er jeg like redd og urolig som de var på tv. Jeg kan også bryte sammen i hikstegråt, og være veldig redd og fortvilet. Men så må jeg minne meg selv på at dette er her og nå. Jeg er trygg, og har ikke noe som er farlig i livet mitt. Jeg må eksponere meg selv slik at jeg overvinner frykten. Det var godt for meg å se hvordan de behandlet pasientene. Jeg kjente veldig mye igjen ifra min egen behandling og terapi. Det er ikke uten grunn at eksponering er et viktig ledd i behandlingen. Det har gitt meg den fremgangen som har vært viktig å få på plass.

Jeg håper at mange mennesker tar seg tid til å se dette programmet. Det er nemlig en veldig viktig lærdom. Det er med på å fjerne stigmatisering og tabu. Psykisk helse er faktisk veldig vanlig. Der er veldig mange mennesker som lever i ensomhet og redsel. De våger ikke å snakke åpent om sin angst. Det kan vi gjøre noe med. For dersom vi alle sammen jobber for et åpnere samfunn, så kan vi åpne en vei for mange mennesker. Jeg vil gjøre min del av den jobben i årene som kommer. Det er derfor jeg velger å formidle mine tanker og følelser i foredrag og blogg.

Vi blogges!

 

Folk kjenner meg ikke igjen!

Akkurat nå henger det en del plakater i Egersund med bilde av meg på. Det er fordi jeg markedsfører min konsert som skal være i Egersund Arena lørdag 7.april kl 19.00! Det er selvfølgelig ganske rart for meg å tenke over at jeg henger rundt omkring i butikkene. Men jeg ble virkelig litt overrasket da jeg fikk høre at vi har møtt på en liten utfordring i markedsføringen. Folk kjenner meg ikke igjen på bildet! De ser ikke at det er meg! Jeg ble faktisk ganske paff over det. Men jeg ser jo også at der er en stor forandring siden jeg flyttet hjemmefra. Jeg håper likevel at folk oppfatter at det er meg som skal ha konsert! Jeg må også erkjenne at jeg flirer litt av det, og koser meg litt. Det er litt digg å overraske folk, og sette dem litt ut. 

Jeg merket det sist jeg var i Egersund. Jeg kunne gå rett på folk som egentlig kjenner meg, og de reagerte ikke før jeg snakket til dem. Det har skjedd veldig mye med meg det siste året. Jeg har forandret meg veldig. Det er på godt og vondt. Men jeg liker forandringen min veldig godt, og trives mye bedre med meg selv nå. Det er mange brikker som har kommet mer på plass i livet mitt. Jeg føler meg finere, og trives mye bedre med mitt eget utseende. Det handler om å bli voksen, og finne seg selv. Jeg er mye roligere nå enn jeg noen gang har vært. Det er deilig å kjenne på de følelsene. Jeg har kanskje brukt lenger tid enn andre, men prosessen går sin gang.

Jeg er meg. Det er slik jeg ønsker å ha det. Jeg får heldigvis masse ros og gode kommentarer. Så ler jeg litt av at dere ikke kjenner meg igjen. Det stikker ikke dypt. Jeg har det bare litt moro. Denne endringen i livet mitt har vært en veldig lang prosess. Jeg kjenner at det har endret meg veldig mye. Det er mange ting som har kommet i kjølvannet av et stil skifte. Det handler ikke bare om de ytre tingene. Det handler faktisk vel så mye om det som skjer på innsiden. Det er det som er aller viktigst for meg å bli venner med. Jeg må være glad i meg selv. Det jobber jeg med hver eneste dag.

Vi blogges!

Jeg trenger ikke lenger så store klær!

Det har skjedd en endring med kroppen min de siste månedene. Jeg har kvittet meg med noen flere kilo. Jeg vet ikke hvor mange, og det betyr heller ikke noe. Men jeg merker store forskjeller på kroppen min. Det merkers også veldig tydelig på klærne mine. Jeg har merket meg at en del vinterklær er i altfor stor størrelse. Jeg trenger ikke alltid å ta den største størrelsen lenger. Det er veldig uvant for meg, og jeg har dermed gjort egentlig noen bomkjøp det siste året. Det er fine klær, men de er altfor store. Da blir det liksom bare å ta på seg en stor sekk. Jeg har bestemt meg for å ta en skikkelig opprydding når jeg skal bytte garderober snart. Det er ikke sånn at jeg planlegger å bli større igjen. Derfor velger jeg å ta bort de plaggene som nå er for store. De kan noen andre få lov til å bruke.

Det er ganske utfordrende når kroppen forandrer seg. Faktisk så skjedde denne forandringen idet jeg sluttet å trene så mye. Men jeg fikk tatt ett oppgjør med mine spisevaner. Jeg har skiftet fokuset litt over på spisemønster. Det har gitt veldig gode resultater, og kroppen min kjennes lettere. Jeg har fått en del kommentarer angående min vektreduksjon. Noen har vært bekymret for min helse. Men jeg har ikke noen problemer mer enn det som er tilknyttet de diagnosene som jeg allerede har. Men jeg har stort fokus på å ta vare på helsen min. Jeg har en kraftig kroppsfasong, og blir aldri en liten snelle. Men det er ikke det som er viktig for meg lenger. Jeg vil være så aktiv som jeg kan klare, og ha fokus på en god helse i hverdagen min. Det er kjekt å merke at kroppen er i endring. 

Jeg må tenke annerledes når jeg kjøper klær fremover. Jeg må ikke være så veldig redd for å vise meg frem. Det kan ikke være noe poeng å pakke seg inn i altfor store klær som ikke viser formene mine i det hele tatt. Jeg har en vei å gå på dette området. Men jeg kjenner at det er viktig for meg. Jeg vil ikke gjemme meg selv vekk! Jeg har hatt en utrolig forandring i løpet av livet når det kommer til vekt og kropp. Jeg har lov til å føle meg stolt og fin!

Vi blogges!

Minstemann har bursdag!

I dag har minstemann bursdag. Han fyller faktisk hele 11 år i dag! Det er så rart å se at minsten har blitt så stor. Det er da man merker at man har selv blitt eldre. Det er er stort privilegium å få være mamma til mine gutter. Hver dag er en gave. Det er spennende å se hvordan personligheten utvikles etterhvert som de blir eldre. Vi har to forskjellige gutter. Men det gjør familien komplett.  Jeg husker så inderlig godt de første ukene med minstemann. Det er gode minner.

Pannekaker ble servert på sengen, og det var stor stas. Det er ofte de små tingene som er de viktigste på en slik dag. Jeg håper at han får en fin opplevelse av dagen. Jeg gleder meg til å ha alle samlet hjemme i ettermiddag. Passer veldig fint at min kjære sover hjemme denne uken på grunn av kurs. Det er deilig å ha ham her på kveldene.

Da håper jeg at denne dagen blir fin for oss alle sammen! Jeg gleder meg ihvertfall til å feire minstemann! Jeg er alltid litt tankefull på bursdagen til mine gutter. For når man har adoptert barn , så er det spesielt å tenke på denne dagen. Jeg sender alltid varme tanker til den biologiske mammaen som husker denne dagen . Jeg fikk lov til å oppdra, beskytte og ivareta denbe gutten. Det er den viktigste oppgaven i livet mitt! Mine to sønner betyr alt for meg og min kjære mann!

Det er ikke en selvfølge å få egne barn. Men jeg elsket mine barn fra første blikk på bildet. Det er noen år siden, men jeg minnes det øyeblikket veldig tydelig og sterkt. Begge to var veldig sterkt ønsket. Hipp hurra for vår kjære minstemann !!!

Vi blogges!

Tenker vi over hva vi kaller hverandre på internett?

Det er utrolig skremmende å se alt det folk skriver i kommentarfelter på sosiale medier. Det er ikke bare kjente mennesker som får gjennomgå. Det kan skje med alle sammen. Jeg kan ikke fordra å lese slike vonde og frekke kommentarer. For meg så bryter det med alt som heter folkeskikk og god oppførsel. Jeg tenker selv at jeg må kunne stå inne for hvert eneste ord jeg skriver på sosiale medier eller bloggen min. Det er faktisk veldig viktig for meg personlig. Jeg vet at min blogg sikkert har provosert enkelte mennesker i blant. Det resulterte blant annet i at jeg måtte stenge kommentarfeltet på bloggen min ganske kjapt. Nett troll finnes, og kommer dessverre ikke til å forsvinne med det første. Det er tragisk å se denne utviklingen. Jeg blir svært trist når jeg ser hvordan man snakker til hverandre.

Når jeg vokste opp, så hadde vi strengt fokus på ordbruk og høflighet. Både hjemme og på skolen fikk vi klar beskjed dersom vi gikk over streken. Jeg er glad for at vi lærte oss vanlig høflighet og respekt for andre mennesker. Det er noe som vi må virkelig ta tak i nå. Jeg merker selv at det er ganske utfordrende som foreldre å henge med i denne utviklingen. Ord og uttrykk som vi ikke ante eksisterte når vi var barn, er i dag veldig vanlig for våre barn. Jeg har mange ganger vært fortvilet over språkbruk i samfunnet vårt. Det kan virke som at grensene viskes ut så lenge det blir slengt ut via internett. Da er det liksom ikke så veldig farlig å gjøre det. Man kan være tøff i trynet uten å egentlig være så veldig tøff.

Det har vært kaos i norsk politikk på grunn av ord og bildebruk på Facebook. Det har vært på alles lepper de siste ukene. Men det skal jeg ikke mene så mye om. Men det forteller i hvert fall at sosiale medier har stor makt, og er et ganske farlig virkemiddel å bruke i norsk politikk. Takk og lov for at jeg ikke har noe som helst ambisjoner om å bli politisk aktiv! Moralen er nok den at vi alle sammen må feie for hver vår dør, og gjøre det vi kan for å fronte høflighet og respekt i samfunnet vårt. Vi kan nemlig ikke forvente at ungdommen skal oppføre seg fint dersom vi som er voksne ikke klarer det selv!

Vi blogges!

Jeg må ligge i forkant!

Jeg er nødt til å kunne ligge litt i forkant med diverse ting i hverdagen. Det er kun da jeg klarer å fungere på den beste måten. Jeg trenger ro og ekstra forutsigbarhet. Det har blitt enda viktigere for meg de siste månedene. Jeg sliter med en helse som ikke helt følger med. Dersom jeg skal oppnå mine drømmer, så må jeg lage meg gode løsninger som faktisk fungerer i min hverdag. Jeg har ikke klart å ligge så langt foran skjemaet den siste tiden, og det stresser meg veldig. Jeg har derfor satt av noen dager til å komme meg på rett kjøl igjen. Det betyr blant annet å produserer innlegg til bloggen min. Jeg elsker når jeg har innlegg liggende klar langt frem i tid. Da slipper jeg å bekymre meg for hvilket innhold jeg skal poste i morgen eller om to dager. Det er bare slik jeg er skrudd sammen. Jeg må være en del steg foran.

For meg handler det om å redusere stressnivået i kroppen min. For stress er nemlig en trigger for min helsesituasjon. Det er veldig viktig for både psyken og fysikken min. Jeg kan ha stress i livet mitt, men jeg må utelukke en del stress. Jeg har derfor mine strategier som jeg bruker. Jeg planlegger nok mer enn mange andre. Men det fungerer best for meg å gjøre det slik. Når jeg har ting liggende klart, så unngår jeg at hjernen jobber mer enn nødvendig der og da. Jeg har lært meg selv å kjenne på den harde måten. Det har vært mange stunder som jeg ikke liker å tenke tilbake på. Men samtidig har det gitt meg erfaringer som har ført meg videre i livet. Det skal jeg være glad for i etterkant. Det livet jeg lever nå er så uendelig mye bedre enn tidligere. Det er faktisk en helt annen verden.

Så nå jobber jeg meg fremover igjen. Jeg forsøker å komme nok i forkant slik at skuldrene mine senker seg ned igjen. Da kan jeg fokusere på det som er aller viktigst akkurat nå. Nemlig familien min og konserten som kommer om noen uker. Jeg skal gjøre de riktige tingene fremover, og det er veldig viktig for meg å mestre en slik situasjon!

Vi blogges!

Hva skal jeg prioritere?

Jeg har valgt å holde på med formidling. Det innebærer for meg blogg, foredrag og musikk. Alle disse tre tingene er viktige for meg, og jeg ønsker å holde på med dette fremover. Men jeg merker også at kroppen min ikke orker like mye som det jeg skulle ønske. Det betyr at jeg må kutte litt ned på aktiviteten for å holde meg i god form. Hverdagen er jo den aller viktigste, og det skal fungere med familien. Jeg har redusert antall blogginnlegg, og det var veldig riktig av meg å gjøre det. For jeg kan kjenne at i noen perioder så sliter jeg med å skape fornuftig innhold til bloggen min. Det er i perioder litt mer strev enn jeg setter pris på. Men den er samtidig veldig viktig for min terapi. Den kommer derfor til å bestå slik som den er nå. Jeg er likevel i en prosess hvor jeg må se hva som er viktigst for meg å bruke tiden min på. Det er ikke så enkelt når helsen ikke vil det samme som meg.

Jeg gleder meg til å fokusere mer på musikk i tiden som kommer. Det er noe som jeg alltid har drømt om. Jeg er veldig spent på hvordan kroppen min reagerer på denne konserten som kommer nå i april. Det vil gi meg en pekepinn på fremtiden. Jeg må nemlig forsøke å finne ut hva jeg egentlig kan klare å oppnå slik som min helse er for tiden. Jeg planlegger flere konserter i løpet av året, og det vil skje etter hvert som jeg føler meg klar for det. Jeg håper på flere foredrag etter hvert som tiden går. Det er viktig for meg å kunne drive på med formidling i en eller annen form. Jeg lærer hele tiden noe nytt om meg selv. Det er viktig å lytte til egen kropp fremover. Jeg kan ikke presse meg så hardt som jeg har gjort tidligere. Da sier kroppen min i fra rett og slett. Heldigvis er jeg nå i god bedring, og ser lyst på fremtiden.

Jeg må altså prioritere hardt. Det kan ikke være for mange prosjekter på en gang. Det klarer jeg ikke lenger. Jeg føler meg allerede som en blekksprut. Jeg skal derfor gå gjennom de ulike tingene, og sortere de oppgavene som er viktigst for meg å få unnagjort. Så skal jeg legge inn mer energi på de prosjektene som betyr aller mest for meg!

Vi blogges!

Jeg forbereder meg mentalt!

Det er veldig viktig for meg å være mentalt forberedt. Jeg skal om få uker har konsert i Egersund Arena. Jeg og flygelet alene på scenen foran et stort publikum. Da er det veldig viktig å være forberedt. Ikke bare på det musikalske, men like mye på det mentale plan. Jeg er nemlig veldig dårlig på å håndtere applaus! Det er noe som skjer inni kroppen min når jeg får applaus. Underveis i en opptreden så klarer jeg å koble ut applausen mellom sangene. Rett og slett fordi jeg bruker de sekundene til å forberede meg mentalt og praktisk på neste sang. Men når konserten er over, så kommer følelsene mine ut av kontroll når applausen kommer. Det er noe jeg forsøker å jobbe med. Jeg er jo veldig glad for at publikum gir meg en slik annerkjennelse. Det er bare det at det blir lit for mye av det gode på en gang. Så jeg må trene meg på dette. Jeg skal lære meg å nyte det litt mer. 

Det ligger mye mental forberedelse bak en opptreden for min del! Jeg jobber veldig mye i hodet mitt på forhånd. Jeg tenker på hva jeg skal si mellom de ulike sangene. Jeg ser for meg fremførelsen inni meg. Jeg forsøker å plassere følelsene på riktig sted. Det høres sikkert veldig rart ut for dere, men det er veldig viktig for meg. Slik er det alltid når jeg opptrer med formidling. Jeg tenker veldig mye på forhånd. Jeg bruker veldig sjelden mye manus, men alt ligger lagret inni hodet og hjertet. Jeg må ha noter på en slik konsert, da jeg ikke makter å huske både tekst og akkorder på samme tid. Det får bare være slik. Jeg skal uansett øve så mye på forhånd at det egentlig sitter i fingrene allerede. Jeg gleder meg som et lite barn, men det er skummelt på samme tid. Det verste for meg vil være dersom det ikke kommer nok folk. Så jeg håper inderlig at Dere stiller på konserten!

Mentale forberedelser er veldig viktig. Faktisk så ligger veldig mye av grunnlaget mitt akkurat i det mentale. Jeg har lært meg til ulike teknikker for å kunne mestre vanskelige situasjoner. Jeg har ulike pusteøvelser som roer meg ned. Det er et godt triks dersom pulsen øker, og man blir for nervøs. Jeg kjenner på en stor glede inni meg. Det er virkelig stas å ha kommet så langt i livet at man våger slike ting som denne konserten.

Vi blogges!

Vi må ikke presse oss selv for hardt!

Det er et stressende samfunn vi lever i. Det er veldig mange ting som vi skal mestre i vår hverdag. Vi skal balansere jobb og privatliv. Man skal være en aktiv familie, og bidra til at ungene holder seg i fysisk aktivitet. Der er en uendelig liste med krav eller forventninger til hvordan livet vårt skal være. Jeg har hoppet litt av den karusellen der. Jeg har ikke hatt en sjanse til å klare at sammen de siste årene. Vi har senket ned noen av kravene våre, og fokusert på det som har vært aller viktigst. Vi måtte lage en trygg og stabil plattform. Et hjem som inneholdt kjærlighet, trygghet og respekt. Vi har brukt veldig mye tid på det de siste årene, og det har gitt resultater som vi er godt fornøyde med. Jeg orker ikke å pushe meg på samme måte som jeg gjorde før. Det er fortsatt mange ting jeg ønsker å oppnå. Men veien dit skal være annerledes enn tidligere.

Jeg kjenner at det gjør meg veldig godt. Jeg har mer kontakt med hele meg underveis. Det er ikke bare et skall. Jeg er et helere menneske. Det har tatt veldig lang tid, men jeg kjenner at det nærmer seg noe som er veldig bra. Det er så raskt gjort å havne inn i den evige karusellen. Me alt som livet innebærer på godt og vondt. Jeg orker ikke et slikt hardkjør. Jeg har måtte sette grenser, og min kjære mann har hjulpet meg. Det er ikke så veldig kjekt å innse at man ikke strekker til. Men det handler aller mest om å finne de tingene som man virkelig kan mestre, og gjøre de så godt man bare kan. Jeg har nok vært veldig ambisiøs på egne vegne. Men jeg mener at det er riktig å ha noe å strekke seg etter. Det er verd å jobbe seg gjennom noe, så lenge man når et mål til slutt!

Jeg håper inderlig at vi kan bli enda flinkere på å ta vare på oss selv! Det er ikke bra for oss å stadig kjempe for å oppnå hele verden. Det gjelder å finne sin egen balanse i livet. Der kan ikke noen andre velge for deg. Jeg har stått i mange vanskelige valg gjennom livet. Men de siste årene har jeg valgt veldig riktig. Det føles veldig godt. Jeg skulle veldig gjerne hatt større økonomisk frihet, men man kan ikke få alt til enhver tid. Det vil bli stadig bedre etter hvert som årene går. 

Vi blogges!

Det går bedre nå!

Det er godt å kjenne at kroppen sakte men sikkert er i bedring. Jeg er fortsatt preget av forkjølelse , men merker bedring hver dag. Jeg har endel utfordringer med hoste og pust. Men jeg har rolige dager foran meg nå. Jeg skal ikke pushe meg selv mer enn det som er nødvendig fremover. Jeg sliter også med matlyst. Det smaker lite , og jeg drikker litt lite. Men jeg er streng med meg selv, og får i meg næring. Det ble en hard tørn denne gangen. Men jeg er trygg på at det blir bra om noen dager!

Familien passer godt på meg. Jeg er svært heldig som har så god ektemann som ordner opp. Jeg har kunnet slappe av. Det har vært deilig å kjenne på. Vi tok oss en kjøretur på søndag for å lufte meg litt. En hel uke på sofaen er kjedelige greier. Da var det godt å se noe annet. Det er ikke så mye som skal til. Vi fikk pratet litt, og jeg fikk bli litt mer kjent i Mandal. Vi voksne liker slike kjøreturer. 

Nå skal jeg ta en dag om gangen. Det er viktig for meg å bli frisk. Jeg forsøker å ikke stresse. Jeg er utålmodig av natur. Men det vil bli bra etterhvert. Tusen takk til alle dere som kommenterer på Facebook. Jeg blir så takknemlig og glad av å lese det. Jeg er heldig som har en så fin heiagjeng ! Dere er en viktig støtte for meg ! 

Jeg ønsker Dere alle sammen en fin uke! Nyt de gode øyeblikkene som livet gir !

Vi blogges!

Den indre smerten er aller verst!

Jeg kan ha smerter i kroppen. Det er slitsomt og ubehagelig, men det går likevel stort sett greit. Jeg har lært meg til å leve med kroniske sykdommer. Men den indre smerten er den aller verste. Den som til stadighet blir trigget frem. Den som gjør meg så inderlig sårbar og liten. Som velter bort all min trygghet i meg selv. Jeg kan ikke fordra den. Det er ikke noe som ødelegger mer en den. Men jeg kan ikke bruke energi på å hate. Det fører ikke noe godt med seg i det hele tatt. Jeg mener likevel det er lov å si at man misliker det. For når angsten herjer med meg, så vil jeg aller helst bare slippe unna. Det er en smerte som nesten ikke kan beskrives med ord. Jeg mister kontrollen over kroppen min, og det er i seg selv veldig skummelt for min del. Jeg har nemlig blitt en kontrollfrik som virkelig sliter dersom jeg mister fotfestet.

Jeg reiser meg kjapt når jeg faller. Det varer ikke så veldig lenge. Men det er ikke dermed sagt at det gjør mindre vondt. Jeg har bare lært meg til at det er slik livet mitt er i perioder. Jeg elsker de gode dagene. Og jeg sliter når de vonde dagene kommer min vei. Det er en berg og dalbane som jeg ikke liker så veldig godt. Jeg gleder meg til å bli enda mer stabil med tiden. Det er heldigvis god fremgang hos meg, så jeg føler meg trygg på at livet skal bli enda bedre med tiden. Det som er dumt, er at jeg må gjennom mange vonde episoder før jeg kommer dit. Jeg må nemlig lære denne kroppen at det ikke er noe som er farlig eller feil lenger. Jeg har det trygt og godt sammen med min familie. Livet er i ferd med å komme i balanse.

Å leve med psykiske utfordringer er ikke lett! Det ville vært løgn å si noen annet om den saken. Men jeg har valgt å leve. Jeg vil ha et godt liv fremover. Da må jeg fokusere på det som er godt i livet mitt. Jeg må komme meg gjennom terapi og traumer. Jeg vil ha en vanlig hverdag. Jeg kan takle stive ledd og vonde muskler. Men det er verre når hjertet mitt brister. Jeg har vært gjennom mange harde kamper opp gjennom disse årene. Men jeg føler at jeg på mange måter har kommet ganske bra ut av det. Det finnes nemlig ingen vinnere. Men vi har kommet oss videre på vår måte.

Vi blogges!

Jeg er stolt!

Små steg fører også fremover. Noen ganger har jeg følt at livet står på stedet hvil. At vi ikke har kommet oss videre. Men når jeg ser meg rundt, så innser jeg raskt at livet er blitt veldig annerledes og bedre. Vi har alle sammen kommet veldig langt. Det er så mange ting som er enklere nå. Det gjør meg faktisk veldig stolt! Jeg har verdens beste sønner, og en fantastisk ektemann. Vi er et veldig godt team. Sammen har vi blitt sterkere og sterkere etter hvert som tiden har gått. Vi har som alle andre mennesker utfordringer i hverdagen vår. Men det går mye bedre nå. Da er det faktisk lov til å være litt stolt over seg selv og de som man er ekstra glad i. For vi vet hva som kreves av oss i hverdagen. Det er ikke alltid like enkelt å være meg. Heldigvis har vi aldri mistet håpet om en god fremtid. 

Jeg gleder meg veldig til å se hvordan fremtiden vil bli. Jeg er en veldig stolt mamma, og det er mange ganger jeg blir veldig rørt. Når jeg ser hvordan mestring har ført oss fremover, og jeg kan se gleden i ansiktet til mine kjære. Jeg kan la tårene trille av glede fordi man ser så mye fremgang. Det har kostet oss veldig mye å starte helt på nytt. Men det var det eneste riktige for oss. Vi har skaffet oss et nytt fundament i livet. Hjemmet vårt her i Mandal er gull verd. Det har blitt en solid base som hjelper oss gjennom hverdagen. Jeg vet at det er en stor omveltning å flytte midt i barndommen. Men jeg vet at det har gitt oss en fremtid som er lys. Det er veldig godt å tenke på. Det gir meg ro og overskudd.

Livet har gitt oss en del smeller. Der vil fortsatt komme utfordringer vår vei. Men vi står stødig sammen som en familie. Det er noe jeg setter enormt stor pris på. Jeg kjenner på både glede og stolthet. Det er ikke alle som liker mine valg. Det kan jeg leve greit med. For jeg ser utviklingen på nært hold. Jeg kjenner på kroppen min hvordan livet har endret seg til det bedre. Vi er så utrolig heldige. Kjærligheten førte oss til et nytt liv. Takk og pris at jeg valgte å satse på et liv sammen med min kjære.

Vi blogges!

Sykdommen har tappet meg for krefter!

Den siste uken har vært heftig for min del. Jeg har som dere vet vært syk hele uken. Det har tappet meg for masse krefter. Det er derfor veldig viktig for meg å kunne konsentrere meg fullt og helt om å bli frisk igjen. Jeg må skynde meg langsomt, og virkelig ta hensyn til kroppen min de neste ukene frem mot konserten min. Jeg har derfor redusert arbeidsmengden min fremover, og skal bruke tiden veldig godt. Jeg skal pleie denne kroppen her, og finne kreftene mine igjen. Det er rart hvordan man kan føle seg så overkjørt av en kraftig forkjølelse. Men jeg var nok sliten i fra før, og da er kroppen dessverre mer mottagelig for sykdom. Nå kommer det noen rolige uker hvor fokuset blir egen helse og musikk.

Jeg har en god plan for konserten, og jeg stresser ikke. Det er viktig å beholde roen. Jeg har øvd en del på piano mens jeg var syk. Stemmen har jeg ikke forsøkt å bruke enda. Men jeg føler meg sikker på at dette skal gå veldig fint. Jeg har god tid. Jeg kan jo sangene fra før, så det aller viktigste for meg å faktisk å føle meg trygg på spillingen. Det er jo kun meg selv som er på scenen denne gangen her. Jeg vet at det vil kreve topp konsentrasjon fra min side. Jeg er veldig klar for denne utfordringen. Jeg har kontrollen selv, og det passer meg veldig fint. Nå trenger jeg ro og hvile. Jeg skal komme meg ut på noen lufteturer etter hvert, og bevege kroppen min mer. Det er en viktig bit i det å bygge seg opp igjen etter sykdom.

Akkurat nå mens jeg skriver dette, så er jeg sliten og fortsatt syk. Men jeg satser på at det snart er bedre dager for min del. Jeg vet med sikkerhet at de neste ukene blir viktige for meg. Jeg puster godt med magen, og er klar for min største utfordring på scenen til nå. Jeg skal være i god form, og føle meg aldeles nydelig når jeg går ut på scenen!

Vi blogges!

Føler Du deg liten og svak?

Det hender rett som det er at jeg føler meg veldig liten. Uten makt eller myndighet. Null sjanse til å få til noe som helst. Jeg mister mine positive evner, og havner inn en et negativt tankemønster. Det gagner absolutt ingen, og i hvert fall ikke meg selv. Det kan virke rart at jeg skriver dette. For ja, jeg vet at jeg får til ganske mye. Men livet er ikke så enkelt. Det er faktisk ganske komplisert til tider. For en del av meg er stor og sterk. En annen del er liten og svak. Til sammen så blir det hele meg. Jeg har mange ganger stunder hvor jeg tenker at alt er bare forgjeves. Jeg har mange ganger vanskelig for å se min egen fremdrift. Det er jeg ikke alene om. Vi mennesker er nemlig skrudd sammen på en helt spesiell måte. Vi er ikke bare en ting. Vi består av så enormt mange følelser. Det handler om at vi må tillate oss selv å skinne mer enn det vi gjør nå.

Jeg har blitt holdt nede i altfor mange år. Levd med negativitet og ydmykelser. Det har skapt sår i min sjel, og det har revet ned mitt selvbilde. et er en veldig hard jobb å lappe det sammen igjen. Jeg kan jobbe veldig målrettet og bra, men likevel holder jeg meg selv tilbake fordi det er noe inni meg som streiker. Jeg må leve med at negative tanker og ord er spikret fast i min hjerne. Men nå er det en vesentlig forskjell i mitt liv. Jeg lever i positivitet og kjærlighet. Jeg blir løftet oppover istedenfor å bli tråkket på. Jeg får ros når jeg oppnår noe bra. Jeg får konstruktiv kritikk dersom det er nødvendig. Men jeg takler det stadig bedre. Livet har blitt veldig mye bedre. Det hadde vært kjekt å kunne si at det bare går bra. Men det er ikke sannheten. Jeg sliter enda med at selvbildet mitt rakner litt. Det er ikke enkelt å være meg.

Vi har lov til å føle oss små iblant. Deet kan faktisk være sunt. Men vi skal ikke være så redde for å ta litt mer plass i samfunnet. For der er en egen plass til oss alle sammen. Våg å reise deg, og bli litt stor. Sånn akkurat passe stor. Da blir livet bra.

Vi blogges!

Jeg velger sanger til konserten!

Det er spennende å planlegge sin helt egen konsert! Jeg kjenner at det kribler i magen, og jeg er veldig spent. Det er rart å tenke over at det nå henger plakater rundt i Egersund med bilde av meg, og reklame for min egen konsert! Det føles egentlig veldig uvirkelig. Jeg er nå i full gang med å velge ut sanger til denne konserten. Det blir en blanding med litt av hvert. Men jeg skal lage et opplegg som henger sammen på en fin måte. Det er sanger som har hjulpet meg gjennom livet. Jeg har hatt mange oppturer og nedturer underveis. Jeg vet at der kommer noen stunder hvor jeg vil trigge frem følelser hos alle dere som lytter. Men også hos meg selv. Det er derfor ekstra viktig at jeg har en god plan som jeg kan følge underveis. Jeg skal synge sanger på både engelsk og norsk. Det er viktig for meg at sangene forteller budskapet mitt på en god måte.

Jeg må ha ganske mange sanger for en slik konsert. Det er en stor jobb, men jeg er godt forberedt. Dette kommer til å bli en stor opplevelse for meg personlig. Jeg satser også på at publikum vil kose seg underveis. Jeg er veldig stolt over at jeg endelig våger dette. Det er eksponeringsterapi i ekstremform. Å dra tilbake til min hjemby hvor alle traumene ligger. For så å stå alene på en scene foran mange mennesker. Men jeg føler meg klar for det, og jeg gleder meg noe helt vanvittig! Det er noe som jeg alltid har drømt om å kunne gjøre. Nå er endelig tiden kommet, og det føles riktig for meg. Men det er likevel veldig rart å være den som står midt i all oppmerksomheten. Det vet jeg ikke om jeg noen gang blir helt vant til. Jeg håper bare så inderlig at dere kommer for å heie meg frem! Det trenger jeg virkelig.

Den som intet våger, intet vinner! Jeg har valgt å forsøke på dette nå. Jeg satser på at der er mange mennesker i Egersund som ønsker å tilbringe kvelden sammen med meg i Egersund Arena lørdag 7.april kl.19! Billettene selges hos Vatne Bokhandel i Egersund, og ved inngangen. 200kr per billett. Dette blir spennende!

Vi blogges!

En hel uke med sykdom!

Det er skikkelig kjipt når alle planer må droppes fordi man rett og slett er syk. Slik ble det denne uken her for meg. Jeg kom hjem fra Oslo på søndagen, og kjente at jeg var veldig sliten. Men mandag kom feberen, hosten og hele kroppen streiket. Det har holt på hele uken. Jeg har fått i meg hostesaft, og pleiet meg selv på sofaen hele uken. Det er ikke noe jeg liker særlig godt. Jeg har virkelig fått juling denne runden. Hele kroppen føles som om den har vært gjennom en boksekamp. Jeg tok heldigvis grep kjapt, og avlyste avtaler og kurs. Det er ikke noen vits i å ta store sjanser nå. Det er under en måned til min store konsert, og den betyr så mye for meg. Jeg må derfor gjøre alt etter boken slik at jeg kommer meg på beina igjen raskest mulig. Jeg skulle egentlig dra bort deler av helgen, men det har jeg avlyst. 

Jeg kan ikke fordra hoste. Faktisk så får jeg litt panikk dersom det blir for ille. Så jeg har svelget ned mange doser med hostesaft de siste dagene. Men det hjelper heldigvis veldig. Jeg har kun fokusert på å øve litt på piano denne uken. Jeg kan jo ikke synge i en slik tilstand, men hendene mine fungerer fint. Jeg trenger å få musikken inn i fingrene mine, så det er helt ok å øve slik en stund. Jeg vet at stemmen min kommer tilbake om kort tid. Det er bare en forkjølelse. Dersom det drøyer, så skal jeg oppsøke lege. Jeg føler meg sikker på at dette skal gå veldig bra etter hvert. Men jeg vil ikke utsette kroppen min for noe press før den er helt frisk igjen. Det har jeg lært fra tidligere runder. Jeg skal derfor være fornuftig denne gangen, og virkelig la kroppen hvile mest mulig fremover. Jeg har heldigvis sunn fornuft. Som et voksent menneske så vet jeg jo at det er kun hvile som hjelper meg nå.

Det er trasig å være syk. Men jeg vet jo at det snart er overstått. Jeg har sett masse på tv, og lyttet til musikk. Jeg har fått i meg næring selv om jeg har vært dårlig. Det skal bli godt å føle seg frisk igjen. Det er en glede som jeg ikke alltid tenker over i hverdagen!

Vi blogges!

Kan vi avlyse resten av vinteren?

Det er ikke så mye annet  å si enn at jeg er veldig lei av denne vinteren nå! Det har vært så utrolig kaldt, og det liker ikke denne kroppen i det hele tatt. Jeg sliter veldig med revmatismen i denne kulden, og astmaen liker det heller ikke noe særlig. Med snø som kommer og går , så er det ganske utfordrende for meg i denne årstiden. Jeg vet at det ikke nytter å klage, men nå er jeg faktisk kommet til et punkt der jeg sier nok er nok. Jeg lengter etter vår og sommer. Det virker så lenge til, men egentlig så kommer det jo snart. Det som er verst for meg med vinteren, er jo at kroppen min streiker mer enn vanlig. Det setter en stopper for mange aktiviteter, og ting blir vanskeligere for meg. Men jeg er jo ikke alene om det problemet.

Heldigvis er jeg i stand til å komme meg ut dersom jeg trenger det. Jeg makter faktisk å måke litt snø og bære ved. Men da må jeg hvile etterpå. Jeg trenger alltid en pust i bakken etter det. Men så får det gjelde som fysisk aktivitet den dagen. Det er jo positivt å bevege kroppen sin. Jeg håper dere tillater meg å si disse tingene. Jeg tror ikke at jeg er den eneste som er lei av vinteren nå. Nå ønsker jeg meg en sol som varmer kroppen min. Jeg ser frem til at alt skal vokse og gro ute. Selv om jeg ikke eier grønne fingre, og allergien pleier å være ganske heftig om våren. Ja, man kan ikke få i pose og sekk heller vet du! Men en ting er sikkert. Selv om jeg ikke liker vinteren, så er jeg likevel glad for at jeg lever i et land med ulike årstider. For hver årstid har tross alt sin egen sjarm.

Vi får ta en dag om gangen. Det er ikke noe annet som nytter. Vi kommer oss nærmere våren for hver dag som går. Det er viktig å forsøke å tenke positivt. Her i huset er ikke ungene heller så begeistret for snø og vinter. Det er rart hvordan humøret påvirkes av været. Jeg merker det mer og mer etter som årene går. før brydde jeg meg ikke om været. Nå er det plutselig blitt noe som jeg interesserer meg for! Hm, det er rart å bli så voksen!

Vi blogges!

Jeg bestemmer selv!

En av fordelene med å ha blitt en voksen dame, er at jeg faktisk bestemmer ting selv. Det er opp til meg selv hvordan hverdagen min skal være. Jeg samarbeider selvsagt med min kjære ektemann. Men utenom det så bestemmer jeg faktisk helt selv. Det er ingen rundt meg som snakker meg ned, eller som tar fra meg håpet. Jeg får lov til å drømme. Jeg kan oppfylle noen av drømmene mine etter hvert som jeg blir stadig sterkere. Det er ikke noen som sier at jeg ikke får lov til det ene eller det andre. Jeg kan velge selv. Det er ikke lenger noe som skal holde meg tilbake fra det jeg ønsker. Jeg vet veldig godt at der kommer tøffe dager iblant. For det er ikke slik at mine vonde traumer bare forsvinner. Jeg må stadig kjempe meg gjennom det, og overvinne de vonde setningene som er plantet inni meg. Men jeg har bestemt meg for å styre skuten selv.

Jeg vil synge og spille. Jeg vil holde foredrag. Jeg vil være på scenen iblant. Det trigger meg, og det gjør meg sterkere. Jeg bekjemper angsten på min egen måte. Det ligger et talent i meg, og det skal jeg faktisk bruke etter beste evne. Altfor mange år har gått med til andre ting. Nå har jeg muligheten til å forme min yrkesfremtid. Da vil jeg ikke gjemme vekk de tingene som jeg elsker aller mest. Det skal heller bli en viktig del av livet mitt. Det handler ikke om å erobre hele verden. Men det handler om å kunne drive med det jeg elsker. Det som gjøre meg sterk og lykkelig. Jeg vil gjøre det som trigger frem mestringsfølelsen inni meg. Da vet jeg nemlig at mine prosesser fortsetter i riktig tempo. Jeg føler meg veldig heldig som har fått en ny mulighet i livet. Livskriser er ikke bare forferdelige. Mye god kommer faktisk frem i kjølvannet av dem.

Nå vet jeg endelig hva jeg ønsker å gjøre! Det aller beste er at jeg faktisk våger. Jeg skal nå kjenne godt etter på hvordan følelsene mine reagerer fremover. Jeg gleder meg som et lite barn. Jeg har så stor glede av å se hvordan livet mitt utvikler seg fremover. Jeg føler meg tryggere enn noen gang. Det er en magisk følelse som sprer seg inne meg. Jeg håper at Dere også kan merke det. Når jeg først har funnet nøkkelen, så skal jeg låse opp et nytt univers rett foran meg. Dette kommer til å bli noen spennende måneder fremover!

Vi blogges!

 

Hva betyr aller mest for Deg?

Det har vært veldig mange ting som jeg har tatt stilling til de siste årene. For når man går gjennom en så stor livsendring som min, så må mange ting vurderes på nytt igjen. Jeg har tatt meg selv gjennom veldig mange runder på egenhånd, og noen sammen med terapeuten min. Noen ganger har det vært veldig viktig for meg å kunne snakke med noen som står helt på utsiden av livet mitt. Som kan hjelpe meg videre uten å være direkte involvert i sakens kjerne. Jeg vet med hele hjertet mitt at familien betyr aller mest for meg. Jeg har lagt alt annet til side, og virkelig jobbet for å skape en trygt og godt liv. Jeg føler meg veldig heldig som sitter her nå, og virkelig har det veldig godt i hverdagen. Det er viktig å gå noen runder med seg selv i blant. Minne seg selv på hva som egentlig betyr aller mest i livet. Man kan oppnå mye spennende i livet, men ingenting er som å ha familien rundt seg.

Jeg har lært det på den harde måten. Livet har inneholdt veldig mange motbakker. Men jeg ser at livet er annerledes nå. Det er en annen ro inni meg, og det smitter over på de andre. Jeg har kommet meg vel gjennom dette oppstyret som har vært. Det er heldigvis veldig mye roligere nå, og det nyter jeg til fulle. Det gir meg ro og trygghet til å fokusere på mine egne drømmer. Jeg har alltid tenkt at familien skal komme aller først. Men det har kanskje ikke alltid sett slik ut for andre. Jeg jobbet nemlig altfor mye i de vanskeligste årene. Jeg hadde mine årsaker til det. Men nå er livet helt annerledes, og jeg kan vie masse tid til både familien og mine egne prosjekter. Tenk at livet virkelig kan bli så godt å leve! Det hadde jeg ikke trodd for bare få år siden. Nå har veldig mange brikker funnet sin plass i puslespillet mitt. 

Har Du tenkt over hva som egentlig betyr aller mest for Deg? Det kan være lurt å tenke litt over det iblant. Ta seg tid til å evaluere den situasjonen som har oppstått. For det er veldig kjapt gjort å lande inn på feil spor i hverdagen. Vi må selv ta de grepene som er riktige for å finne rett vei igjen. Jeg har brukt noen år på den prosessen. Men nå ser jeg at det var helt riktig av meg å stoppe opp. Jeg kunne ikke fortsette i det samme livet.  

Vi blogges!

Hva er det som gir meg fremgang?

Jeg har hatt en stor utvikling i livet mitt de siste årene. Særlig etter at jeg flyttet vekk fra Egersund. Det er mange som legger merke til den endringen som har kommet i livet mitt. Jeg er nå mye tryggere en før. Det handler mest av alt om at jeg nå er omringet av kjærlighet, forutsigbarhet, trygghet og respekt. Det er de viktigste rammene i et liv. Det er endelig kommet på plass i livet mitt igjen. Jeg er svært heldig som får oppleve det. Mange tror kanskje at jeg stapper meg full med medisiner for min mentale helse, men det er ikke tilfelle. Jeg har alltid vært veldig opptatt av å komme meg gjennom mine prosesser. Jeg ønsker ikke at de skal utsettes på grunn av medisinbruk. Men jeg er ikke helt medisinfri. Traumene hjemsøker meg i blant så heftig at det er nødvendig med litt hjelp.

Men jeg blir friskere fordi jeg har funnet den stabile basen som gir meg trygghet og ro. Sammen med min kjære ektemann og barna mine så har vi det fredelig og godt. Det har gitt meg enorme muligheter til å få et bedre liv. Jeg har tatt tak i denne muligheten, og jobber meg gjennom de ulike prosessene i livet. Det er noen ganger veldig tunge tak. Men vi kommer oss gjennom det. Jeg har gode tanker om vår fremtid. Jeg er helt sikker på at der ligger mye spennende og venter meg oss. Jeg er så heldig som har et håp. Det har jeg fått takket være mine verktøy som jeg bruker daglig. Det gjør livet lettere og lysere. Jeg får muligheten til å skape min egen fremtid sammen med familien min. 

Åpenheten hjelper meg. Jeg slipper å leve med en maske. Jeg føler meg endelig som et helt menneske. Jeg har nok færre sperrer enn andre mennesker, men det lever jeg godt med. Jeg tror nemlig at samfunnet også trenger slike som meg. Vi er ikke skrudd sammen likt, og jeg er på min måte. Det håper jeg at folk kan respektere. Jeg er nemlig veldig klar over at jeg velger andre løsninger enn mange andre mennesker ville gjort. Jeg velger å følge magefølelsen og hjertet mitt. Hjernen er også koblet på, men jeg lytter til hele kroppen min! Det har blitt et viktig verktøy for min del! Jeg gleder meg veldig til å se hvordan livet blir fremover.

Vi blogges!

Jeg kan hvis jeg bare vil!

Jeg har mange ganger lurt på hvordan jeg skal få oppfylt mine drømmer. Jeg tenker ofte på alt det som hindrer meg fra å gjennomføre planene mine. Men nå har jeg valgt å snu på flisa. Nå vil jeg tenke å hva som skal til for å kunne gjennomføre ting. Og jeg har funnet ut at den største hindringen har vært meg selv, og min mangel på selvtillit. Det kan jeg faktisk gjøre noe med. Det er nemlig veldig viktig for meg å komme ut av den sirkelen. Jeg kan nemlig gjøre hva som helst dersom jeg vil det nok! Det handler mest av alt om å våge! Kaste seg litt ut i det ukjente, og ta styringen selv. Ikke vente på at noen andre skal oppdage alt det gode du har å by på. Her må man frem med tilbudene selv! Gjøre seg selv aktuell, og synlig. Det har vært enkelt å gjøre når det kommer til bloggen min og til foredragene mine. Men hvorfor har jeg ikke gjort mer når det kommer til musikken og artisten Wenche? Hvorfor gjemmer jeg artisten så langt bak i skyggen? Musikken er jo faktisk det som jeg har mest erfaring i, og hvor jeg allerede har et publikum. 

Det er på tide å kaste hansken, og la det stå til! Derfor er det veldig mye spennende som kommer til å skje utover i 2018! Jeg har tatt en avgjørelse når det kommer til musikken i livet mitt. Drømmen om å holde konserter skal gjennomføres. Jeg skal forsøke å spare opp nok penger til engang kunne lage egen plate. Det er på tide å brette opp ermene, og våge seg ut i det! Jeg lever kun en gang, og dette er veldig viktig for meg. Jeg vil gi artisten litt mer plass. Da kan jeg faktisk skaffe meg et eget levebrød som foredragsholder og artist. Det er deilig å tenke over. Jeg skal skape noe eget som jeg kan leve av. det er fullt mulig å få til. Men jeg må jage vekk styggen på ryggen. Han får ikke bli med videre på denne ferden! For meg handler det om å kunne styre ting selv. Når jeg spiller og synger, så er det bare meg. Jeg vet hva jeg kan, og hvordan stemmen min fungerer. Jeg kan selv finne frem den beste siden av meg selv. Jeg vet nemlig at min musikk trigger følelser hos publikum. 

Jeg gleder meg veldig til å fortelle mer om planene mine etter hvert som detaljene kommer på plass! Jeg er heldig som har et talent. Det har tatt lang tid å innse at jeg faktisk er god nok. Men det føles riktig å satse mer nå. Jeg er bare nødt til å gi meg selv denne muligheten. Det betyr så mye for meg å kunne oppfylle mine egne drømmer!

Vi blogges!

Jeg planlegger konserter!

Jeg har tatt en ganske stor avgjørelse. Jeg skal i gang med å ha egne konserter! Det er veldig spennende og skummelt på samme tid. Jeg ønsker å gjennomføre en intimkonsert i Mandal, og en konsert i Egersund lørdag 7.april kl 19 i Egersund Arena. Jeg har fått veldig mange fine tilbakemeldinger på dette i Egersund tidligere, og velger derfor å satse på et større lokale der enn her i Mandal. Men jeg skal gjennomføre begge konsertene med kun meg og piano. Det blir nært, og personlige tolkninger av kjente og litt ukjente sanger. Jeg gleder meg som et lite barn, og har mange tanker i hodet mitt om hvordan dette kommer til å gå! Men jeg føler meg trygg nok på egne ferdigheter, og vet at stemmen min er god nok.

Jeg er heldig som har denne gaven. Å drive med sang og musikk er veldig viktig for meg. Det har hjulpet meg gjennom krisene, og usikkerheten. Jeg vet at min fremførelse trigger noe i andre mennesker, og at det vanligvis blir godt likt. Jeg håper inderlig at der vil komme mange mennesker på konsertene mine. Det blir ganske rart dersom radene er tomme. Jeg følger magefølelsen min, og velger  å satse litt på dette fremover. Jeg har gått med disse tankene en hel stund uten å si så mye til noen. For det har vært en prosess inni meg. Det er rart å skulle dra tilbake til Egersund. Men det er der mesteparten av mitt publikum er. Så da velger jeg å dra dit for å ha konsert. Jeg kommer tilbake med dato når jeg vet hvor det blir!

Jeg gleder meg også veldig til å ha en intimkonsert her i Mandal. Dato kommer om ikke lenge. Jeg planlegger også å ha julekonsert her i Mandal. Vi får se om det kan bli aktuelt med julekonsert i Egersund også dersom oppmøtet er stort ved første konserten i vår. Dette blir veldig spennende å jobbe seg frem mot. Så nå blir det en del timer foran pianoet her hjemme. Det skal finpusses og læres. Jeg skal velge sangene med omhu, og forsøke å lage en skikkelig fin og variert konsert. Dette blir en utfordring!

Vi blogges!

Hvorfor er jeg så redd....

Noen dager kan jeg kjenne på en intens redsel. Jeg kan se for meg ulike scenarioer som virkelig ikke bør skje i fremtiden. Jeg kan bli engstelig for barna mine, eller at der skal skje noe med min kjære ektemann. Jeg er livredd for at noe galt skal skje med de som jeg er aller mest glad i. Det er nok naturlig at man kan kjenne på det i blant. Men jeg kan få angst av det. Det blir liksom litt vel voldsomt dersom jeg allerede er trigget av noe fra før. Det handler nok også om at jeg er veldig avhengig av min kjære ektemann. Selv om jeg er selvstendig på noen områder, så er han egentlig klippen i livet mitt. Det har så utrolig mye å bety for meg at han har det bra. Vi har snart vært kjærester i hele fem år. Det har skjedd så mye på disse årene, men kjærligheten er like sterkt den dag i dag. 

Jeg sliter mest med dette på vinterstid. Da er jeg generelt litt deprimert, og jeg blir redd for at noe skal skje med ham på vinterføret. Min ektemann er nemlig lastebilsjåfør, og er hjemmefra i ukedagene. Det er godt å vite at han er veldig forsiktig, og at han er en dyktig sjåfør. Men noen ganger blir jeg engstelig og redd. Da er det godt at telefonen ikke er langt unna, og jeg kan høre stemmen hans. Vi snakker sammen flere ganger hver eneste dag når han er på jobb. Det er faktisk viktig for oss begge to. Jeg elsker når han kommer hjem i helgene. Da er jeg ganske klengete for å si et sånn. Den favnen er så deilig og trygg å være i. Jeg elsker ham rett og slett. Det er jeg så glad for. 

Jeg forsøker å stagge denne redselen. Jeg kan ikke la det ødelegge meg. Jeg har det veldig fint her, og slik skal det være i fremtiden også. Jeg må våge å stole på en god fremtid for oss alle sammen. Vi har hatt nok motgang i livet, så nå fortjener vi noen gode år. Det er ikke godt å vite sikkert, men det er viktig å holde seg optimistisk med tanke på fremtiden! Jeg må bare kontrollere tankene mine litt bedre, og ikke se fanden på høylys dag!

Vi blogges!

Jeg har mye å lære!

Jeg har kommet meg i gang med ulike kurs for å høyne kunnskapen om det å drive et eget firma. Jeg kan ikke så veldig mye om disse tingene fra før, så det blir en ganske bratt læringskurve for min del. Men nå har jeg deltatt på et kurs med Skatteetaten her på Næringshagen i Mandal. Om få dager skal jeg delta på et kurs på Eva senteret i Kristiansand. Det er veldig mange ting som jeg må sette meg mer inn i etter hvert. Heldigvis er det ikke så mye med en gang, men det er bedre å ha kontrollen allerede nå. Jeg kommer til å bruke ekstern hjelp til regnskap og slike ting. Det er ikke alt jeg kommer til å klare selv. Jeg vil helst fokusere på å lage gode foredrag, og også forberede konserter.

Det er spennende tider for meg! Jeg gleder meg over de mulighetene som dukker opp i livet mitt. Jeg forsøker å være positiv, og ikke være så engstelig for alt. Det er mange ting som kan løse seg etter hvert som tiden går. Det tar tid å etablere et solid firma, og det er en stor test for min tålmodighet. Nå skal jeg bruke tiden så fornuftig som mulig. Det kan bli travle tider etter hvert, og da må jeg være forberedt. Det er godt at jeg har venninner som holder motet oppe sammen med meg. Den støtten jeg får fra dem og min kjære mann er så viktig for meg. Det er egentlig helt vilt hvordan livet utvikler seg. Jeg hadde ikke trodd dette for noen år siden.

Men jeg kan visst jeg vil! Det er utrolig hva man kan få til dersom man er litt vågal, og har pågangsmot. Jeg har ikke så veldig mange sperrer, og det kommer ganske godt med når man skal på en scene. Jeg elsker å stå der dersom jeg har kontroll på innholdet. Da er det faktisk veldig kjekt, spennende og givende å stå på en scene foran mange mennesker. Det er viktig for meg å fokusere på noen få ting fremover, og gjøre de så bra som overhodet mulig. Jeg tror dette kan bli en veldig spennende reise!

Vi blogges!

Så utrolig deilig å komme seg hjem!

Da har jeg endelig kommet meg hjem igjen etter fem dager i Oslo! Det har vært spennende dager, og jeg har lært veldig mye underveis. Det har vært interessante diskusjoner, og viktige temaer som er tatt opp i dagslyset disse dagene. Jeg har blitt enda bedre kjent med de andre fylkeslagslederne, og de som jobber sentralt i Mental Helse i Oslo. Jeg har klart å kose meg veldig underveis, og det har vært en fin opplevelse for meg. Jeg har kjent på sommerfugler i magen mer enn en gang underveis, men det er bare sunt for meg. Jeg har heldigvis fått kjenne på mestringsfølelse, og det er jo bare helt magisk! Det er utrolig viktig for meg å kunne takle slike utfordringer som dette her.

Det var veldig deilig å komme hjem til mann og barn igjen! Jeg har savnet både små og store disse dagene. Det blir rart når eldstemann drar på skiskole i morgen, og min kjære ektemann drar på jobb igjen. Da er vi bare to igjen her i noen dager. Men det kan være litt godt også. Jeg må trekke pusten min litt nå kjenner jeg. Det er viktig å lande etter en slik påkjenning som dette har vært. Jeg har på en måte vært ekstremt pålogget i mange dager, og hodet har fått kjørt seg. Det er ikke bare å sitte på møter i mange timer hver dag. Jeg kjenner det godt i kroppen min. Men nå skal jeg senke skuldrene ned, og bare være sammen med familien min i kveld. Vi skal kose oss, og spise god mat. Jeg er så glad for å være sammen med dem igjen. 

Jeg er veldig glad for å komme hjem! Jeg har hatt en fin tur, men hjemme er desidert beste plassen for meg. Slik skal det jo også være. Man er veldig heldig som har et godt hjem å komme til etter en slik reise. Jeg logger derfor meg selv av resten av kvelden, og skal prioritere mine aller nærmeste! Ha en fin kveld alle sammen!

Vi blogges!

Jeg deler mine drømmer med Dere!

Det er deilig å endelig ha nok overskudd til å kunne jage egne drømmer! Det er en befriende følelse å kjenne på gleden ved å jobbe mot et konkret mål. Jeg tenkte at jeg kunne dele noen av mine drømmer med Dere i dag! Jeg har ikke satt en spesifikk tidsfrist på disse drømmene, for det stresser meg altfor mye. Men jeg føler meg likevel litt vågal som deler dette med Dere nå:

WeLG Foredrag

Jeg ønsker å få firmaet synligjort i Norge, og kanskje i Sverige og Danmark etter hvert som tiden jobber med meg. Jeg har som målsetting å kunne delvis leve av inntekter dra WeLG Foredrag. Jeg ønsker å jobbe med foredrag og online nettkurs. Jeg vil kombinere foredrag og musikk. Jeg føler at det er et spesielt konsept når jeg kombinerer disse to tingene, og at jeg virkelig når ut til mennesker på denne måten.

Ferdigstille egen bok

Jeg skriver en bok som er en blanding av selvbiografi og mestringsbok. Jeg har hatt en del pauser underveis i skrivingen fordi dette trigger meg  veldig mye. Det er derfor veldig usikkert  når boken blir ferdig. Jeg har ikke noen konkret avtale om utgivelse enda, men noen forlag er interessert. Det er hardt arbeid som ligger foran meg på dette prosjektet, så jeg velger å bruke god tid på dette arbeidet.

Konserter

Jeg skal ha konsert i Egersund! Jeg ønsker å holde en intimkonsert og en julekonsert i 2018! Dette gleder jeg meg veldig til, og jeg håper med tiden å kunne gjøre dette oftere. Jeg er mer frigjort siden jeg nå spiller piano selv. Kanskje våger jeg å holde konserter andre steder enn i Mandal og Egersund etter hvert? Det er lov å drømme!!

Gi ut plate

Dette er en drøm som jeg har hatt siden jeg var liten jente. Tenk så stas det ville være å ha gitt ut en egen plate med de sangene som betyr aller mest for meg! Jeg føler at dette ligger langt fremme i tid. Men en gang skal jeg ha økonomi nok til å kunne gjennomføre det! Hadde Dere likt det???

Reise sammen med familien

Jeg har veldig lyst til å vise ungene flere land. Det er derfor en drøm å kunne ta dem med på ferie til utlandet en gang. Jeg har egentlig lyst å komme meg ned til varmere strøk, men vi får se hva som kommer først!

Selvfølgelig ønsker jeg mest av alt at familien min skal ha det bra, og at min helse blir bedre på sikt. Men nå har Dere fått ta del i mine drømmer for fremtiden. Jeg gleder meg til å se hva som blir oppfylt!

Vi blogges!

Jeg snakker åpent og ærlig!

Jeg skriver her på bloggen uten maske. Jeg holder foredrag uten maske. Det er viktig for meg å kunne formidle åpent og ærlig. Jeg snakker ikke om alt, men jeg snakker sant om det jeg prater om eller skriver om. Jeg har valgt å gi Dere et innblikk i mitt liv. Både som mamma, ektefelle, blogger, foredragsholder og som pasient. For jeg lever med mange ulike fysiske diagnoser, og med Post Traumatisk Stress lidelse. Jeg ser ikke noe poeng i å late som om alt er ok til enhver tid. Det er nemlig ikke slik i mitt liv. Jeg har mine nedturer som er tunge og vanskelige. Da velger jeg å erkjenne det. Det ser jeg på som en styrke. Det hjelper meg nemlig til å bli enda sterkere igjen. Det handler om å ta en dag om gangen. Bestige et lite fjell om gangen. Ikke gape over alt på en gang, og tro at man er uovervinnelig til enhver tid. For sannheten er en helt annen for alle sammen. 

Vi opplever gode og vonde perioder i livet. Jeg deler det med Dere både fra bloggen og fra scenen. Jeg ønsker å snakke om de tingene som andre ikke våger å prate om. De såre øyeblikkene i livet hvor man ikke vet hvilket bein man skal stå på. Jeg vil prate om min vei opp fra grumset og elendigheten. Jeg vet at veldig mange mennesker lever slik som jeg gjorde før. De har det veldig kjipt og vanskelig i sitt liv. Men de våger ikke snakke. De tenker at det skjer kun med dem, og ingen andre. Jeg vil vise dem at det ikke er sannheten. Vi er her. Vi er faktisk altfor mange som har opplevd slike mareritt. Men få snakker om det. Jeg skjønner det, men jeg klarer ikke å være en passiv tilskuer til dette lenger. Derfor går jeg å scenen, og prater om livet mitt. Jeg prater om de tingene som har reddet meg, og som har gitt meg det livet jeg lever nå.

Jeg verner om de vondeste tingen. Det er viktig for oss å ha noe for oss selv. Men jeg forteller nok til at Dere skjønner alvoret i min situasjon. Jeg har valgt å følge hjertet mitt. Jeg vil hjelpe andre mennesker videre i livet. Det er mitt kall som jeg akter å følge. Jeg har fått en ryggsekk som jeg skal bruke fornuftig å årene som kommer. Jeg gleder meg til å få komme rundt, og møte mennesker ansikt til ansikt!

Vi blogges!

Hvorfor har jeg startet opp WeLG Foredrag?

Jeg jobber så mye som mulig for å få WeLG Foredrag enda mer synlig. Det er utrolig viktig for meg å få dette til. Jeg har startet opp WeLG Foredrag fordi jeg ønsker å snakke åpent om psykisk helse. Jeg vil gi andre mennesker et håp i sin hverdag. Jeg ønsker så inderlig å kunne gi mine verktøy til andre som opplever en vond periode i livet sitt. For jeg har vært gjennom veldig vanskelig ting, og har klart å reise meg igjen. Det har vært en innholdsrik og lærerik reise de siste årene. Jeg har vært så langt nede, men likevel klart å karre meg på beina igjen. Jeg blir sterkere og tryggere for hver dag som går. Noen ganger er det vanskelig å se fremskrittene, men så er de der likevel. Jeg kunne ikke se for meg en fremtid kun som hjemmeværende og uføretrygdet. Jeg er helt nødt til å kunne jobbe litt. Men det må være i eget tempo, og med egen formidling.

Jeg ønsker å gjøre en forskjell. Jeg har et veldig sterkt engasjement når det kommer til psykisk helse. Det er min hjertesak, og jeg kommer alltid til å føle meg berørt av det. Jeg er heldig, og klarer meg veldig bra nå. Det gjør meg i stand til å satse på WeLG Foredrag. Jeg er utrolig glad for den støtten som både NAV og Næringshagen har gitt meg. De har tro på meg og firmaet mitt. Det gjør meg veldig stolt og glad. Det er veldig viktig for meg å holde denne drømmen i live. Der skjer spennende ting hele tiden. Jeg har en indre motivasjon som ikke stopper opp når det kommer til dette. Det kan noen ganger føles at det tar for lang tid. Men jeg må jobbe hardt med egen tålmodighet fremover. Det vil ta tid, men det skal bli en bra løsning for meg på sikt. Jeg jobber for en langsiktig løsning. Det er dette jeg vil jobbe med i fremtiden.

Jeg har opplevd mobbing og psykisk vold. Det har gitt meg traumer som jeg må jobbe meg gjennom. Store deler av livet er for meg et svart kapittel på mange måter. Det ble derfor veldig avgjørende for meg å kunne snu det vonde til noe konstruktivt. Og jeg vil vise barna mine at mamma klarer seg alltid! De skal få se at de har en mamma som er frisk nok til å kunne bidra på sin egen måte for samfunnet. Jeg er ekstremt heldig som har en familie som støtter opp om mine ideer og prosjekter. Jeg har en ektemann som støtter meg, og ønsker at jeg skal få ting til. Det hadde ikke vært mulig uten ham. Jeg ser virkelig frem til å kunne jobbe aktivt med WeLG Foredrag i årene som kommer nå! Jeg er på god vei mot noe stort!

Vi blogges!

Hvorfor begynte jeg å blogge?

Det er ganske mange som lurer på hvorfor jeg begynte med bloggen. Tenkte derfor jeg kunne skrive et innlegg om dette temaet. Da jeg flyttet ned til Mandal, så merket jeg mer enn noen gang at jeg hadde ulike mentale utfordringer. Gamle minner og traumer var vanskelige å håndtere. Etter hvert som jeg ble trygg, så kom mer og mer frem i lyset. Jeg merket at kroppen min reagerte sterkt, og hodet mitt jobbet veldig mye og intenst. Det var vanskelig å håndtere tankekjøret som til stadighet kom inni meg. Jeg tok da dette opp med min terapeut. Hun foreslo at jeg kunne skrive dagbok. Men jeg kjente på en trang til å kunne fortelle andre om hvordan min hverdag var. Jeg ville gi andre muligheten til å bli kjent med meg. Akkurat slik som jeg er på godt og vondt. Jeg følte at det var helt meningsløst å skrive uten at noen skulle lese det. Jeg ønsket nok å få forståelse for meg selv.

Men terapeuten var jo ganske skeptisk til akkurat denne løsningen i starten. Vi diskuterte det en del. Det endte med at vi ble enige om noen kjøreregler. Det samme skjedde hjemme, og jeg ble enig med min kjære ektemann om visse regler. Det er jeg veldig glad for at vi tenkte gjennom allerede da. Det har vært enklere for meg, for da var grensene allerede satt på forhånd. Vi var enige om å verne barna fra eksponering her på bloggen. Bilder og navn var uaktuelt å ha her inne. For oss har det vært veldig viktig, og ikke minst riktig. Jeg skal ikke moralisere andre bloggere, men etterlyser et sterkere fokus på barnas rettigheter om personvern. Barna har allerede takket meg for at vi gjør det slik. Man blottlegger mye i en slik blogg som jeg har. Det medfører visse konsekvenser som er viktig å tenke over. Jeg skriver åpent om min mentale helse, og det skal ikke gå utover dem.

Det var spennende og skummelt å starte opp med bloggen. Hva ville folk si til meg? Ville noen komme til å lese den? Kom der sterke reaksjoner? Der kom lesere, og der kom reaksjoner ganske kjapt. Heldigvis kom der mange fine tilbakemeldinger som oppveiet for de vonde kommentarene. Men jeg ble etter kort tid nødt til å stenge kommentarfeltet på bloggen. Det er fortsatt stengt, og slik kommer det til å være fremover også. Jeg makter ikke å bruke energi på alle nett trollene som finnes der ute. min Facebook profil er åpne for alle, så der kan man kommentere det man ville ønske. Heldigvis opplever jeg veldig lite hets nå. Det er deilig  kjenne på. Jeg er kritisk nok selv, så jeg har ikke behov for å bli trykket ned av fremmede mennesker som ikke vil meg vel. Jeg blogget hver dag i nesten et år. Så tok jeg en måned med pause. Bloggen var i ferd med å spise meg opp innvendig.

Jeg ble nødt til å ta noen valg. Jeg måtte endre blogg rutinene mine for å kunne fortsette med blogg. Jeg begynte derfor med faste tider, og en publiseringsplan. Det betyr at jeg stort sett alltid har innlegg liggende klar til publisering noen dager frem  i tid. Rett og slett for å unngå stress. Da kan jeg skrive når jeg har behov for å skrive. Ikke kun fordi jeg bare må ha ut et innlegg på bloggen min. Da ble det mye bedre for meg. Jeg postet veldig lenge tre innlegg til dagen, men det ble for mye. Nå har jeg landet på to innlegg hver eneste dag, og til faste tider. Det er forutsigbart for meg og mine lesere. Slik kommer det til å fortsette i tiden fremover. Bloggen er min kanal ut i det offentlige rommet. Det er her jeg kan poste det som jeg selv ønsker å formidle. Det har vært en døråpner til mange spennende ting.

Jeg ønsker å ha bloggen veldig lenge. Jeg kan ikke se for meg å slutte helt med den. Jeg har en fast leserskare som ikke er så stor, men den er trofast. Jeg får så mange tilbakemeldinger på at bloggen hjelper andre mennesker i sin hverdag. Det betyr så utrolig mye for meg. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Vi blogges!

Ny dag med nye muligheter!

Da er en ny dag her, og den er full av nye muligheter for oss alle sammen! Jeg hadde en veldig koselig kveld i går. Det var virkelig en fin opplevelse som jeg er takknemlig for ha vært med å. Nå skal vi få i oss frokost, og så skal vi komme oss til et annet hotell ute på Gardermoen. Der skal vi gjennomføre årets første Ledermøte i Mental Helse. Vi skal jobbe oss gjennom mange spennende saker denne helgen, og vi starter opp rett etter lunsj. Så nå er det å pakke tingene med seg til neste bosted. Det er egentlig veldig greit at vi skal nærmere flyplassen. Da blir det ikke så stress når vi skal reise hjemover på søndag ettermiddag. Jeg er nok en sliten dame da . 

Jeg gleder meg til denne dagen. Det er fortsatt krefter i denne kroppen. Jeg har en god følelse i kroppen min, og jeg er klar for en del møter i timene fremover. Men deilig med litt rolig morgen i dag. Det er viktig å få i seg en solid frokost nå. Jeg merker at det er ekstra viktig med nok mat og væske på slike dager som dette her. Vi bruker faktisk veldig mye energi når vi sitter slik som dette her. Hodet skal være på hele tiden, og jeg ønsker å få best mulig utbytte av disse dagene. Da kan jeg ikke sluntre med mat og drikke. Den feilen skal jeg ikke gjøre igjen. Jeg må også ha med meg litt brus, for det blir jo rene detox kuren dersom jeg ikke har pepsi max tilgjengelig hele helgen!

Jeg er klar for denne dagen! Jeg håper at Du også har en fin dag. Bruk den godt, og skap gode øyeblikk! Det er snart helg, og den må dere nyte så godt som mulig! Jeg blogger som vanlig hele helgen! Nyt dagen !

Vi blogges!

Dette er en stor opplevelse for meg!

Dette har vært en veldig kjekk dag! Jammen meg er jeg heldig som får være med på en slik konferanse her i Oslo. Det er veldig lærerikt og spennende for meg. Jeg suger til meg ny kunnskap , og gleder meg veldig over å være sammen med så hyggelige mennesker. Det er veldig deilig å kjenne at jeg faktisk koser meg skikkelig på denne turen her. Det betyr veldig mye for meg personlig å mestre en slik situasjon. Det gjør meg trygg på at jeg er på riktig vei i livet mitt. Det har vært veldig spennende å høre på de ulike foredragsholderne i dag. Jeg har hatt full fokus på dette i dag, og hodet har vært med hele dagen! Jeg merker at kroppen er litt sliten, så det ble en liten strekk før middag!

Så nå er det altså klart for den store festmiddagen! Jeg er ferdig pyntet, og vi gleder oss til en hyggelig kveld. Det er veldig koselig å oppleve dette sammen med gode venner fra Vest Agder. Jeg kjenner på en stolthet over å kunne få representere Mental Helse Vest Agder i en slik anledning som dette faktisk er. Jeg har kjent på mange følelser i løpet av  dagen. Det har vært mange tanker, og nye ideer kommer plutselig frem i lyset. Vi blir bedre kjent med andre mennesker, og vi deler samme interesse for psykisk helse. Det føles som å komme hjem på en måte. For det er virkelig en sak som ligger hjertet mitt veldig nært. Det føles godt å kunne være en del av dette arbeidet.

Jeg skal nyte denne kvelden! Jeg gleder meg veldig, og føler meg klar for en helaften. Vi satser på at det blir nydelig mat, og god underholdning underveis. Det er alltid spennende å se hvem man skal sitte sammen med. Det er uansett bare hyggelige mennesker her, så det kommer nok til å gå veldig fint! Jeg logger av for kvelden, så snakkes vi i morgen tidlig! Jeg skal nyte denne kvelden!

Og forresten, gratulerer med kvinnedagen!

Vi blogges!

Hvem er jeg?

Jeg har endret meg veldig mye den siste tiden. Aller mest på utsiden, men også på innsiden. Jeg har mange prosesser som skjer samtidig. Dere kan merke de som skjer på utsiden aller enklest. Rett og slett fordi jeg har endret meg veldig med hår og sminke. Men de tingene som skjer på innsiden er ikke så enkelt for andre å merke. Da må dere kjenne meg ganske godt. Jeg har hatt veldig mange tanker i hodet mitt. Jeg er så glad for det gode livet som jeg lever nå. Jeg nyter det så godt som jeg bare kan. Men samtidig så pågår det litt av hvert på innsiden. For jeg må lære meg selv å kjenne på nytt. Det er så mange ting som er helt annerledes enn tidligere. Jeg lever liksom i en helt ny verden rent privat. Det er utelukkende positive endringer. Men det er likevel en rar følelse iblant. Og midt i dette skal finne meg selv som en voksen kvinne.

Jeg henger nemlig litt etter sånn rent aldersmessig. Jeg har på mange måter "mistet" en del år av livet mitt. Plutselig sitter jeg her, og er 40 år gammel. Ungene vokser til, og vi har konfirmant i huset. Jeg er ikke lenger i vanlig jobb. Jeg er ikke frisk. Det er mange ting som man må venne seg til. Men så har jeg mange prosjekter som opptar meg! Jeg har valgt å jage etter drømmene mine. alle disse brikkene skal på finne sin plass inni meg. Det trenger jeg litt tid på merker jeg. Det er en prosess som tar sin tid, og det nytter ikke å jage opp tempoet. Jeg må henge med så godt som jeg bare kan. Det er kanskje vanskelig å forstå for andre om som ikke har opplevd det. Men jeg må finne meg selv atter en gang. Livet er en reise som vi ikke aner omfanget av. Det er veldig godt å kjenne at man setter seg til ro. Jeg er der jeg vil og skal være.

Det vil roe seg enda mer etter hvert som tiden jobber med meg. Jeg har hatt en veldig stor utvikling de siste årene. Det er ikke så rart at jeg ikke helt henger med i svingene. For når jeg tenker over hvordan livet har endret seg til det bedre, så blir jeg ydmyk og takknemlig. Jeg er omringet av kjærlighet, trygghet or respekt. Det er magisk i seg selv. Det gir meg trygghet til å jobbe videre med meg selv. Både på innsiden og på utsiden!

Vi blogges!

Jeg er i Oslo!

Da er jeg kommet meg vel frem til hovedstaden. Vi har kommet oss på hotellet, og snart er det på tide med middag. Jeg er veldig stolt over meg selv når det kommer til å takle denne reisen. Det har gått veldig fint så langt, og jeg koser meg virkelig. Nå gleder jeg meg over å ha en liten "husmorferie" selv om jeg skal representere for Mental Helse. Det er så deilig å mestre slike situasjoner! Det viser meg at jeg er i stand til å klare veldig mange ting nå. Jeg har blitt tryggere i meg selv, og det har åpnet dører for meg. Jeg har mange opplevelser i vente de nærmeste dagene. Det blir en spennende dag i morgen når vi skal feire 40 års jubileumskonferanse for Mental Helse her i Oslo! Jeg ser virkelig frem til hele programmet i morgen! 

Jeg planla å legge meg ganske tidlig i kveld. Men vi får se hvordan det blir. Jeg skal nemlig på middag med en venninne som bor i Oslo! Det er jo hyggelig å prate sammen med alle de andre som også er kommet allerede. Men jeg tror det er lurest å hvile mye, for morgendagen blir veldig lang og hektisk. Jeg forbereder meg så godt som jeg kan, og legger frem alt av klær allerede nå i kveld. Så trenger jeg ikke lure på det i morgen tidlig. Det blir frokost veldig tidlig, og vi skal være klare til registrering allerede kl. 08.30. Erna Solberg kommer for å åpne konferansen vår, og det blir jo stas! Så blir det ulike foredrag gjennom dagen, og paneldebatt til slutt.

Jeg er veldig heldig som får være med på dette! Jeg gleder meg, og har en god følelse i kroppen min. Jeg satser på at det fortsetter de neste dagene. Det kommer til å koste en del krefter. Men jeg kan slappe av i neste uke. Det gjelder å nyte litt av de godene livet byr på også! Jeg skal senke skuldrene mine, og virkelig forsøke å kose meg skikkelig disse dagene jeg er her! Jeg ønsker Dere alle sammen en flott kveld!

Vi blogges!

Jeg skal reise!

I dag er det tid for avreise til Oslo for denne damen her! Da er der alltid sommerfugler i magen. Jeg er alltid spent på hva som venter meg når jeg drar på slike turer. Jeg er nok litt for lite reisevant. Det merker jeg ganske godt. Kofferten er stappet full med alt fra finklær, vanlige antrekk, kosmetikk og sminke, sko og pc. Det er ikke så veldig enkelt å skulle pakke for en festmiddag, tre andre middager, en konferansedag og tre møtedager. Jeg blir ganske tullete av slike ting, og pakker alltid med meg altfor mye. Det er godt at jeg har fin klær som ikke bruker så stor plass. Men for et styr jeg lager dette til å bli! Jeg er jo blitt ganske tullete når det kommer til toalettsaker. Det er ikke bare en toalettveske for å si det sånn!

Jeg skal reise sammen med en fin gjeng, og vi skal møtes på Kjevik tidlig ettermiddag. Jeg er alltid spent på flyreisen, og er ikke sånn helt komfortabel med det. Jeg kjenner på en uro inni meg, men det pleier å gå veldig fint når jeg bare kommer i gang med turen. Jeg får heldigvis tid til en rolig formiddag sammen med mine foreldre før jeg drar herfra. Det har vært ganske mange baller i luften de siste dagene. Jeg tror jeg kommer til å lande når jeg kommer på hotellet i kveld. vi har ikke program før i morgen tidlig. Det er derfor kun middag og hvile som er på programmet mitt i kveld. Det er nemlig veldig viktig at jeg får hvilt nok i mellom alle øktene de neste dagene. Jeg har lært fra forrige gang. Hvert minutt jeg får til å strekke ut kroppen skal brukes fornuftig!

Dette kommer nok til å bli en kjekk tur! Jeg gleder meg over de mulighetene som jeg faktisk får ved å være engasjert i frivillig arbeid. Jeg gleder meg veldig til å møte hele gjengen igjen.  Det er så flotte mennesker som er aktive i Mental Helse! Det er kjekt nå når jeg kjenner noen fra før, og vi kan slappe av sammen om kveldene. Jeg ser virkelig frem til denne turen!

Vi blogges!

En travel dag er snart over!

Dette har vært en veldig innholdsrik dag for meg. Jeg har nemlig vært i Kristiansand på inspirasjonsseminar med Verdensdagen for psykisk helse. Det var et veldig spennende og kjekt kurs å være med på. Vi fikk gode innspill til årets tema som er : Raushet! Det er viktig for meg å delta på slike seminarer som dette. Jeg lærer veldig mye nytt og spennende. Jeg blir kjent med mange mennesker, og utvider nettverket mitt. Jeg deltok på vegne av Mental Helse her i Mandal, og jeg sitter i komiteen som utarbeider program for Verdensdagen her i kommunene. Det er et spennende arbeid, og et viktig tema som tas opp. Timene gikk veldig kjapt, og jeg måtte skynde meg hjemover etterpå. Mine foreldre har kommet hit for å ta vare på ungene når jeg drar til Oslo i morgen. Så det er kjekt å kunne tilbringe litt tid sammen med dem også.

Men jeg hadde flere avtaler i dag. Vi har hatt fylkesstyremøte i Mental Helse Vest Agder her i Mandal i ettermiddag. Det passet veldig bra for meg at vi hadde det her på Orrelunden denne gangen. Så var det ikke så lang vei hjem for meg denne gangen. Nå skal jeg bruke resten av kvelden sammen med mine foreldre. Jeg må også pakke ferdig de siste tingene som jeg skal ha med meg på tur i morgen. Jeg reiser ikke før utpå dagen, så jeg får være litt sammen med foreldrene mine i morgen også. Det er veldig koselig for meg å ha dem her. Jeg kan da slappe av, og vite at der er voksne hjemme som tar vare på barn og hus. Jeg er svært heldig som har denne hjelpen. Ellers kunne jeg ikke kommet meg av sted, da min kjære mann er av sted på jobben sin. Det er ikke alltid like enkelt å få kabalen til å gå opp. Men nå har vi en fin løsning for disse dagene her.

Det har vært en veldig travel dag, og jeg kjenner det på kroppen min. Det er derfor viktig for meg å slappe mest mulig av i kveld. Jeg må roe ned tempoet litt, for nå kommer det noen hektiske dager resten av uken. Jeg er veldig spent på hvordan kroppen min reagerer på alt som skjer. Men jeg skal passe godt på meg selv. Jeg skal spise godt, og holde meg god og varm. Nå skal jeg nyte kvelden sammen med mine foreldre. Ha en fin kveld!

Vi blogges!

Jeg elsker de gode dagene!

Jeg har kjent på mange følelser i livet mitt. Det har vært en berg og dalbane. Men nå er det viktigere enn noen gang å glede seg over de gode dagene. Jeg er så glad hver gang de gode periodene kommer. Da har jeg masse energi, og enormt med pågangsmot. Ingenting føles umulig, og jeg kjører på etter beste evne. Det er liksom en flyt som fører meg gjennom dagene. Det er helt magisk når de dagene plutselig kommer min vei. Jeg setter enormt pris på det nå. For jeg vet hvordan det er å ha det tungt og vanskelig med seg selv. Når man har kjent på begge deler, så blir gleden så mye større enn tidligere. Jeg har en helt annen gnist nå enn tidligere. Livet gikk liksom bare  i sin egen rytme, og jeg hang med så godt som jeg kunne. Nå lever jeg. Nå kjenner jeg etter.

Det er riktig av meg å nyte disse dagene. Men jeg må noen ganger bremse meg selv litt. For jeg har en tendens til å sette i gang litt for mye på en gang. Det er heldigvis bedring på den fronten, så nå er det mer stabilt her hos meg. Men det er så deilig å føles seg sterk iblant! Jeg kjenner på en lettelse, og merker at det gjør noe med meg. Jeg vil ikke bare være et menneske som har mange diagnoser, og ikke kan fungere i vanlig jobb. Jeg ønsker å bidra på min egen måte. Det føles riktig for meg. Heldigvis er mine nærmeste enige i denne vurderingen, og lar meg holde på med mitt. Jeg har lært meg til å nyte de gode øyeblikkene i hverdagen. De dagene hvor alt stemmer, og jeg har overskudd. Når jeg mestrer noe nytt, og virkelig kjenner at jeg lever her og nå.

Min form svinger. Det er slik det er å leve med kroniske sykdommer og psykiske utfordringer. Det er derfor ekstra viktig å sette pris på det som er godt i livet. Det er mange ting som kan være utfordrende for oss i hverdagen. Men dersom vi er oppmerksomme på de gode øyeblikkene, så blir dagene lysere for oss alle sammen! Det handler om å være bevisst. Ta seg tid til å nyte. Ikke alltid jage etter det som ligger foran. Bare være her og nå. Puste med magen, og se oss omkring. Vi er som regel alltid omringet av kjærlighet.

Vi blogges!

Jeg skal ha konsert i Egersund Arena!!!

Da kan jeg endelig avsløre en veldig stor begivenhet for meg! Jeg skal ha konsert i Egersund Arena lørdag 7.april kl19.00! Billettene ligger snart ute til forhåndssalg hos Vatne Bokhandel i Egersund. Billettene koster 200kr! Jeg har selv leid arenaen, og det er mitt eget arrangement! Dette er helt utrolig spennende, og ganske skummelt også! Men jeg er så stolt og glad for at jeg nå virkelig våger å satse på musikken. Jeg har alltid drømt om å være en artist som holder egne konserter, og nå skal drømmen min bli til virkelighet! Det blir en nær og personlig konsert. Det blir jeg og flygelet. Alene på scenen. Kun med min stemme som skal fylle hele salen. Og jeg skal spille alle sangene selv.

Dette er nok det villeste jeg noen gang har satt i gang på egen hånd! Men jeg har full støtte her hjemme, og nå stoler jeg på at Dere møter opp for å heie meg gjennom det! Forrige gang jeg hadde konsert i arenaen, så kom der over 400 betalende mennesker! Klarer vi det samme nå, eller klarer vi enda bedre? Arenaen har plass til 600 mennesker, så dette kan bli veldig spennende! Jeg kjenner at det kribler fra hodet til tærne akkurat nå. Dette er så stort, og så utrolig nervepirrende for meg personlig. Det vil varme hjertet mitt enormt dersom billettene blir solgt raskt unna. Da slipper jeg å bekymre meg for den økonomiske biten. Jeg har virkelig kjent det i magen. Det har på en måte vært vanskelig å ha nok tro på seg selv til å kunne gjennomføre dette. Men nå er jeg klar! Dette skal bli en stor opplevelse for både meg og Dere!

Jeg kunne valgt et mindre lokale, men jeg simpelthen elsker å opptre i Egersund Arena! Det er det som føles riktig for meg, og da velger jeg å satse. Jeg håper nå at alle som har mulighet, velger å komme på konserten min! Det betyr enormt mye for meg å kjenne på den varmen og støtten som jeg får av Dere. Det er ikke så mye jeg husker fra den forrige konserten, men jeg kan enda kjenne på den varme stemningen som var i det lokalet underveis i konserten. Jeg drømmer om at det samme skal skje også denne gangen. Dette er en veldig stor milepæl for meg! Nå krysser jeg fingre og tær for at Dere kjøper billetter! Jeg gleder meg!

Vi blogges!

Kan Du hjelp meg videre?

Reklame for eget firma:

Jeg har et stort ønske om å hjelpe andre mennesker gjennom formidling og musikk. Jeg er derfor frimodig. Jeg håper at noen av Dere kan tenke å hjelpe meg videre! Kanskje kjenner du noen som kan ha bruke for WeLG Foredrag sine tjenester? Da håper jeg virkelig at Du vil tipse dem om meg og mitt firma! Jeg er så takknemlig for alle som vil hjelpe meg. Det er utfordrende å komme inn på et marked som allerede er fullt av dyktige mennesker. Men jeg er sikker på at WeLG Foredrag har livets rett, og det har jeg heldigvis full støtte for både hos NAV og Næringshagen. Jeg er veldig klar for å komme meg videre med foredragene. Jeg vet med sikkerhet av vennskap og nettverk er viktige kanaler. Derfor ber jeg her om deres hjelp.

WeLG Foredrag tilbyr personlige og sterke foredrag om psykisk helse og mestring. Jeg bruker ofte musikk i foredragene mine. Jeg har viktige temaer å snakke om. Jeg deler mine personlige erfaringer innenfor mobbing, psykisk vold, mangel på selvtillit og selvrespekt og alvorlig livskrise. Men jeg formilder aller mest håp og verktøy for å komme seg videre i livet! Jeg snakker veldig mye om hvordan fysisk aktivitet, musikk, kreativitet og åpenhet har hjulpet meg gjennom alle de vanskelige årene. Jeg har kjent det selv på egen kropp. Jeg brenner for åpenhet og raushet. Jeg formidler på min egen måte. Det handler ikke om stakkars meg, men heller om hvordan livet har blitt helt annerledes!

Jeg besøker svært gjerne bedrifter, skoler, attføringsbedrifter og organisasjoner. Jeg er heldigvis vant med å stå på scene, så det gjør meg ikke redd. Men jeg kjenner heller på en mestring og glede over muligheten til å dele gode verktøy med  Dere! Livet kan snus fra det vonde til det gode. Men man må være villig til å gjøre en jobb for å komme dit. Mange steiner må snus, og valg må tas. Men når man tar i bruk riktige verktøy, så vil man oppnå VEKST! Ta gjerne kontakt på welgforedrag@gmail.com ! Les også mer på www.welgforedrag.com . Der finner man også mitt eget nettkurs : Hvordan få Post Traumatisk Vekst! Der får du tilgang til 18 videoer for kun 350kr! 

Jeg gleder meg til å høre fra Dere! Tusen takk til alle som deler, og tipser nettverket sitt om WeLG Foredrag!

vi blogges

Livet har blitt roligere!

Det er deilig å kunne registrere at livet har roet seg mange hakk. Det har de siste årene vært en veldig hektisk aktivitet for å få alle sammen på riktig vei igjen. Jeg har løpt på utallige møter, og slukket mange branner. Det har vært ekstremt krevende perioder for oss alle sammen. Men nå er det heldigvis en ny hverdag. Det går så mye enklere på mange måter. Jeg har fortsatt en jobb her hjemme som er veldig viktig. Vi trenger alle sammen trygghet og forutsigbarhet for å ha en fin hverdag. Men vi er i en annen balanse nå enn tidligere. Det er mer rom for en vanlig hverdag. Det er veldig godt å tenke på. Å se barna sine vokse opp, er en magisk reise. Jeg er svært glad for at vi nå ser fruktene av en jobben vi har gjort. Det er en stolt mamma som skriver disse linjene.

Jeg og ungene startet jo helt på nytt da vi flyttet hit. Men nå har vi bodd i Mandal i 3 år. Mye har endret seg på disse årene. Sammen med min kjære ektemann så er familien vår komplett. Vi fire holder sammen, og vi har det fint her. Det er ikke en selvfølge å oppleve det. Livet har lært meg mange ting. Jeg vet at det er mange som er i samme situasjon som vi var i. Det er derfor veldig deilig å kunne spre håp om en bedre hverdag til andre. For vi har virkelig fått en mye bedre hverdag nå. Så lenge vi holder på våre rutiner og grenser, så fungerer vår hverdag veldig greit. Det er viktig at jeg holder fortet hjemme, og det er vår hovedprioritet. Alt annet får komme etterpå. Familien min er det aller viktigste i livet mitt. Det betyr absolutt alt.

Jeg har latt Dere være med på deler av denne reisen her på bloggen min. Det er viktig for meg holde en del ting helt privat. Derfor poster jeg aldri bilder av barna mine her på bloggen. De blir heller ikke nevnt med navn. Det er slik vi ønsker å ha det. Det fungerer fint for oss. Jeg er så glad for at vi satte de grensene veldig tidlig. Da har jeg god samvittighet når jeg skriver bloggen min. Det er greit for oss at jeg skriver om mammarollen. Men resten forblir privat. Det er i alle fall veldig kjekt å kunne si til dere alle sammen at vi har det bra!

Vi blogges!

Ingen er så nydelig som Du!

Jeg kjente det i hele meg. Når Tone Damli sang til Tor Endresen på Hver Gang Vi Møtes, så trigget det følelser inni meg. For budskapet i den sangen er så nydelig og sterk. Jeg har hørt på denne sangen siden jeg var liten jente. For jeg var så fan av denne bergenseren at det danket ut alle amerikanske popidoler. Jeg så Lollipop på tv sammen med mine foreldre i flere år. Jeg var med å show. Det var liksom ikke måte på hvor flinke de var til å skape god stemning. Jeg fikk en kassett med hvor denne sangen var. Jeg hørte på den dag etter dag. Jeg kan fortsatt teksten på de fleste sangene. Det er rart hvordan noe setter seg fast i hjernen. Derfor gledet jeg meg storveis over at Tor Endresen skulle være med på dette i år. 

Jeg elsker norsk musikk. Teksten treffer meg så direkte. Jeg forstår alt, og det ligger der som en bunnsolid bagasje. Jeg har hørt så utrolig mye på norsk musikk i hele oppveksten min. Det var kun de kassettene som jeg fikk. Det gikk i Tor Endresen, Sigvart Dagsland, Bjørn Eidsvåg, Karoline Krüger og Sissel Kyrkjebø. Så var det jo også mye Oslo Gospel Choir og Reflex. Vi lyttet jo en del til kristne sanger hjemme hos oss. Jeg hørte alltid på musikk når jeg skulle sove om kveldene. Allerede da var musikk et verktøy som hjalp meg gjennom en vanskelig hverdag. Jeg hadde få venner, og mange ting var svært vanskelige. Da var det deilig å tenke seg vekk i musikken. Jeg hadde mange drømmer om å stå på scenen selv. Jeg kunne øve og øve på sang når jeg var alene hjemme.

Det er veldig rart å tenke tilbake på dette nå. Nå ser jeg nemlig hele mønsteret i livet mitt. Musikk har alltid vært viktig i livet mitt. Det har roet meg ned til å kunne sove selv om hjertet mitt hadde det vanskelig. Jeg kom meg gjennom veldig mange vonde ting. Det var en flukt inn i noe som var lettere og gladere. Jeg er glad for at musikken kom til meg så tidlig. Jeg skal aldri legge den vekk igjen. Det er altfor viktig for meg. På en eller annen måte kommer musikken alltid til å være en del av min hverdag og mitt yrke. Drømmen om en egen plate lever fortsatt. Kanskje oppnår jeg det en gang! Livet har lært meg til å aldri gi opp drømmene mine!

Vi blogges!

Sminken "skrur" meg på!

Man kan si mye og mangt om bruken av sminke. Jeg merker at det gjør noe meg mentalt. Det er faktisk slik at jeg på en rar måte "skrus"på når sminken kommer å plass! Jeg vet at det er både positivt og negativt. Man skal jo ikke trenger sminke som en maske i hverdagen. Men så kan jeg ikke unngå å merke at det hjelper meg. Jeg blir mer selvsikker, og jeg føler meg finere. Det gir meg en liten krykke. Jeg merker at det virkelig setter hodet mitt i gang. De dagene hvor jeg går her hjemme uten sminke, blir ofte mer daffe og ikke så produktive. Men så har jeg de dagene hvor jeg steller meg. Som oftest produserer jeg mer innhold til blogg og firma disse dagene. Det er rart hvordan slike ting kan påvirke oss. Men jeg forsøker å ikke bli avhengig av sminken, og kjører ofte sminkefrie dager og helger. For jeg vil ikke slukes inn i en verden der jeg trenger en maske for å delta!

Vi har ikke vondt av å pynte oss i hverdagen. Min frykt er vel heller den at jeg vil være sterk i meg selv. Jeg liker ikke tanken på at slike ytre ting skal være så viktig. Det gjelder å finne en fin balanse på disse tingene i hverdagen. Jeg trenger ikke løpe rundt som en jåledukke med falske vipper og trutmunn. Jeg vil jo gjerne at folk skal ta meg seriøst. Jeg tror at det fungerer bra slik som jeg gjør nå. Det er ikke nødvendig å ta det mer ut enn dette. Jeg trives med å pynte meg litt i hverdagen. Det er en ny verden for meg. Jeg har sminket meg i perioder før også, men aldri på samme måte om nå. Nå har jeg satt meg mer inn i hvordan man gjør det. Jeg koser meg mer med det, og ser på det som egenpleie og velvære. Det er viktig å unne seg litt av alt her i livet. Men jeg vil veldig gjerne være glad i den naturlige meg. Det jobber jeg med.

Jeg tror ikke at jeg kan konkludere med det ene eller det andre her. Jeg må heller ha fokuset på å bevare den indre meg, og være glad i den naturlige meg. Ikke stresse dersom jeg poster et bilde hvor kvisene eller munnsåret viser. For det er en naturlig del av hverdagen. Vi er vanlige mennesker, og ikke noen dukker. Det fine er at vi kan leke litt, og pleie oss litt. Men likevel elske det som er ekte og naturlig!

Vi blogges!

Skal jeg våge å bruke sko med høye heler??

Så er de tankene kommet inni hodet mitt. De tankene som jeg aldri trodde ville komme til meg. Jeg vurderer seriøst å kjøpe meg sko med høye heler! Du ler kanskje, og tenker at det ikke er noen stor avgjørelse. Men for meg så er det faktisk det. For jeg har aldri vært fortrolig med det. Det har liksom ikke vært så veldig naturlig for meg å bruke det. Men jeg har gjort det noen ganger, og da har jeg følt meg rank og fin. Føttene mine klarer ikke så veldig lenge om gangen, så det kommer uansett til å være begrenset bruk av det. Jeg har ett par sko med hæler, men de er glitrende og i sølv. De kjøpte jeg inn til bryllupet i 2016. Jeg kan bruke dem til noen antrekk, men jeg trenger noen svarte som jeg kan bruke til hva som helst av finklær. Det er bare så utrolig vanskelig å innse at jeg skal bruke det! Hva i huleste er det som skjer med meg egentlig? Dette er så ulike den gamle meg så jeg sliter med å forstå dette helt. Har jeg virkelig blitt en slik moteriktig kvinne som skal ha alt på stell?

Svaret er nok egentlig ja. Jeg tenker så ufattelig mye mer på hvordan jeg kler meg, og hvordan jeg ser ut. Jeg tenker på små detaljer som sminke og negler. Jeg tenker og ser for meg ulike typer antrekk mens jeg ligger på sofaen eller jobber på kjøkkenet. Dette er nesten skremmende, men på en ganske morsom måte. for jeg kjenner ikke meg selv igjen. Jeg har vel aldri styrt så veldig som jeg plutselig gjør nå. Men samtidig så elsker jeg kosedagene hvor ingenting matcher, og jeg driter i alt som heter sminke. Jeg tror at jeg fortsatt har en fin balanse på de tingene, men jeg merker at nye ting sniker seg inn i livet mitt. slik som høye hæler på sko. Veldig rart hvordan man kan forandre seg gitt! Det viktigste er at innsiden fortsatt henger med, og at jeg har mine verdier i livet. Det har jeg!

Så hva tenker dere? Skal denne damen anskaffe seg noen sko som liksom topper hele antrekket? Svarte eller nude? Det er ikke lenge siden jeg skjønte at nude faktisk er en fargekode.....her har jeg en vei å gå!

Vi blogges!

Musikk gjør livet lettere!

Musikk er en veldig viktig del av livet mitt! Jeg lytter til musikk flere ganger hver eneste dag. Musikken gjør meg lettere til sinns, og roer meg ned mentalt. Jeg kan synge med, og bare glemme alt annet som er vanskelig for meg der og da. Jeg bruker som regel alltid musikk til å roe meg ned etter et panikkangstanfall her hjemme. Det har en svært beroligende effekt på meg. Jeg elsker å ha dette som et solid verktøy i min hverdag. Da er jeg nemlig i stand til å komme meg raskt på beina igjen når livet er vanskelig. Jeg har merket meg at ting går generelt veldig mye lettere dersom jeg lytter til musikk samtidig. Når jeg skal jobbe lenge på kjøkkenet, så er musikken på. Når jeg blogger, så er musikken på i bakgrunnen. Jeg elsker å lytte til musikk når jeg kjører bil. I hvert fall dersom jeg er alene i bilen, og skal kjøre et stykke. Da synger jeg ofte av full hals, og humøret er på topp!

Musikken blir bare mer og mer viktig for meg. Jeg kjenner at det har blitt en veldig stor del av livet mitt igjen. Jeg spiller piano, og jeg synger selv. Det hender at jeg legger ut videoer med musikk, og det blir alltid godt mottatt. Det er veldig kjekt å se at dere liker musikken min. Jeg vet at musikk er helende for veldig mange mennesker, og at det er en unik måte å nå mennesker på. Musikk trigger frem følelser i oss alle sammen. Vi har ulik smak når det kommer til musikk. Men stort sett alle har musikk i livet sitt. Jeg har funnet min måte å bruke musikken på. Det gir meg gode følelser, og det trenger jeg påfyll av i min hverdag. Jeg føler meg privilegert som har utøve musikk selv. Jeg har mange drømmer når det kommer til min egen musikk, men er usikker på når de kan realiseres. Jeg vet med sikkerhet at det kommer konserter fremover, og det gleder jeg meg veldig til!

Musikk gjør meg glad! Men det hender også at det trigger frem tårer. Det er helt ok, og egentlig bare sunt for oss. Jeg kjemper ofte for å stanse tårer, men forsøker å endre meg på det. Det er som regel helt ok å slippe ut noen tårer iblant. Jeg kjenner meg ofte lettere til sinns etterpå. Musikken rører hjertene våre på en egen måte. Det er nesten vanskelig å beskrive. Jeg kjenner at det virkelig hjelper meg. Det trenger ikke være mer enn musikk på hodetelefoner på sofaen i noen minutter. Så er hodet mitt restartet, og jeg kan klare så uendelig mye mer. Små verktøy som gjør en meget stor forskjell i livet mitt! Det liker jeg!

Vi blogges!

Mine egne forventninger kveler meg!

Jeg vil så inderlig gjerne få til alt som jeg drømmer om. Jeg har så mange tanker og ideer som jeg vil realisere. Jeg har så altfor høye forventninger til meg selv. De kveler meg iblant. Jeg får liksom ikke puste skikkelig. Det blir iblant vanskelig å godta meg selv, og min helsetilstand. Jeg blir så frustrert når jeg ikke makter alt det jeg ønsker. Da kan tungsinnet komme veldig kjapt, og hardt. det handler om mine egne tanker om meg selv. Jeg forventer så utrolig mye av meg selv hele tiden. Det er liksom ikke måte på hva jeg skal klare å gjennomføre i beste stil. Her skal man ikke gi seg på noe vis. Det er en rovdrift som ikke kan fortsette på samme måte fremover. Jeg må ta bedre vare på meg selv.

Jeg kan ikke oppnå alt i løpet av en uke eller to. Jeg er helt nødt til å innvilge meg selv lang tid. Mine prosesser er ikke noe kvikk fiks. Det vil ta tid å komme seg gjennom alt sammen. Men da vil jeg stå sterkere enn noen gang! Det er godt å tenke på. Jeg kommer alltid til å være en person som vil oppnå noe. Men jeg må ikke stresse livet av meg på veien dit. En dag om gangen. Et prosjekt om gangen. Det høres så enkelt ut, men det er veldig vanskelig for meg. Jeg har alltid hundre ting på en gang. Det takler hodet og kroppen veldig dårlig. At jeg innser dette selv nå, er et godt stykke på veien. Men jeg må virkelig holde meg selv i ørene fremover. Fokusere på det som er viktigst her og nå. Jobbe meg gjennom det.

Der kommer smeller etter dette. Jeg kjenner meg selv så godt, så det vet jeg. Men jeg vet også at der kommer veldig gode dager. Jeg kommer til å oppleve mye med WeLG Foredrag i årene som kommer. Det handler aller mest om tålmodig jobbing fra min side. Steg for steg videre. Ikke løpe fort av sted for å rekke mest mulig på kortest mulig tid. Jeg må la meg selv få puste skikkelig. Da er jeg nemlig i min beste form, og kan gjøre en forskjell for andre mennesker!

Vi blogges!

Det er deilig å skrive!

De dagene hvor fingrene bare flyr over tastaturet, er så herlige! Når man ikke trenger å tenke så veldig mye over hva man skal skrive om. Ordene bare kommer av seg selv, og tiden flyr av sted. Slike dager er veldig gode å ha. Særlig når man har hatt skrivesperre noen dager. For ja det hender at jeg ikke vet helt hva jeg skal skrive på bloggen min. Jeg har vært gjennom en tung periode, og da er det ikke alltid at hjernen min vil mer. Jeg blir så utrolig sliten iblant. Men nå er jeg heldigvis bedre igjen, og da kommer også ordene lettere. Jeg kan skrive når jeg er glad og når jeg er trist. Noen ganger er det faktisk kun skrivingen som hjelper meg gjennom dagen. Det handler om muligheten til å tømme hodet sitt. Det er ikke alltid like enkelt å snakke med folk om alt. Da er det enklere å kunne skrive litt ned på bloggen.

Jeg hadde ikke trodd at bloggen skulle bety så mye for meg. Men den er veldig viktig. Jeg kan nesten ikke forklare det heller. Det er liksom min egen plass. Mitt fristed. Et kreativt verksted hvor jeg bestemmer alt innhold selv. Det er ingen andre som slipper til her. Det er veldig deilig å ha et slikt sted. Jeg ønsker derfor ikke å la det bli en reklameblogg. Jeg har ikke inngått noen avtaler med noen eksterne. Det er ikke gjennom bloggen jeg ønsker å tjene penger. Men jeg vet også at bloggen er en døråpner for WeLG Foredrag. Det er jeg veldig glad for. Jeg ønsker at denne blogge skal handle om dypere ting. Jeg vil skrive om livet mitt. Vise litt av hvordan livet er for meg akkurat her og nå. Med svært lite filter, men likevel en distanse til det helt private. For jeg velger å ikke dele alt med dere her heller. Jeg må ha noe for meg selv.

Jeg er veldig opptatt av å finne verktøy som gir meg vekst! For jeg ønsker meg en enda bedre hverdag. Det er små ting som virkelig kan gjøre en forskjell for meg personlig. Det kan snu en dag fra vond til god. Når jeg finner disse verktøyene, så deler jeg det med Dere! Rett og slett fordi jeg ønsker å hjelpe andre mennesker. Altfor mange unge og gamle sliter med sin mentale helse. Sammen kan vi hjelpe hverandre gjennom en tøff hverdag. Jeg bruker ord som et verktøy. Jeg håper at det kan hjelpe deg!

Vi blogges!

Jeg skal snart til Oslo!

Det nærmer seg tid for neste tur til Oslo med Mental Helse! Det er alltid spennende å delta å ledermøter og konferanser. Jeg møter veldig mange hyggelige mennesker. Det er mange ting som vi diskuterer, og jeg lærer veldig mye av erfarne ledere. Jeg er jo ganske ny fortsatt, men er blitt varmere i trøya siden sist gang. Jeg håper derfor at angsten min ikke lager så mye trøbbel som sist gang. Jeg skal faktisk være hjemmefra i hele 5 dager denne gangen. Da er det godt at mine foreldre kan stille opp for oss her hjemme. Det er jeg så takknemlig for. Jeg skal av sted 7.mars, og det nærmer seg virkelig nå. Jeg er i gang med å forberede pakkingen. Det blir jo noen antrekk når man skal ha 40 årskonferanse med festmiddag pluss ledermøtet i helgen. 

Jeg vurderer ulike antrekk, og det er ikke så enkelt å velge riktig. Men jeg satser på at det blir en kjekk tur. Jeg gleder meg veldig til denne turen, og føler meg egentlig klar for det nå. Det er lenge å være vekke fra ungene mine. Men jeg har stor tro på at opplegget vårt vil fungere fint her hjemme. Jeg har mange ting som må ordnes i dagene før jeg drar. Eldstemann skal av sted dagen etter jeg kommer hjem, så det er viktig å ha det på stell før jeg drar. Det kan ikke nytte å begynne på pakkingen sent søndag kveld. Da er jeg nok rimelig utslitt etter reising og mange dager vekke. Heldigvis er jeg og min kjære mann godt i gang med planlegging. Vi skal bruke kommende helg på å forberede alt sammen. Det kommer til å gå så fint. Jeg er optimist! Jeg gleder meg også til å se igjen mine foreldre når de kommer ned hit.

Dette blir den første av fem reiser til Østlandet for Mental Helse dette året. Det ser ut til at 2018 kan bli et veldig spennende år med mange muligheter. Jeg gleder meg til å være med på disse arrangementene fremover. Det er viktig å møte de andre jevnlig, og utveksle tanker og erfaringer. De neste dagene går med til å forberede alt sammen, og hodet mitt går gjennom garderoben min om igjen og om igjen! Dette kommer til å bli en fin tur! 

Vi blogges!

Farvel Februar 2018!

Denne måneden har faktisk føltes veldig lang! Det har vært  veldig mye kulde og snø. Det har ikke vært så mange fine dager. Det påvirker helsen min når det er så kaldt, men det er ikke noe man kan gjøre med akkurat det. Jeg har hatt en måned med oppturer og nedturer. Helsen har vært vanskelig, men er heldigvis på bedringens vei nå. Jeg har kommet meg i gang med fysisk aktivitet igjen. Det er viktig for meg å prioritere dette fremover. Jeg har begynt på Klinikken, og jeg har gått på turer sammen med venninner. Jeg har også kommet meg så vidt i gang på Linedance igjen på mandager!

Jeg har prioritert venner de siste ukene. Det har vært mange kjekke stunder sammen både ute og inne. Jeg har deltatt på Knokkelpils. Jeg har vært med på årsmøter, og vært på besøk hjemme hos venninner. Det er utrolig kjekt å være sosial sammen med gode venner. Det gjør meg så utrolig kjekt. Jeg merker på meg selv at jeg slipper dem mer og mer inn i livet mitt. Jeg er ikke så redd lenger. Det er en god følelse for meg. Det har nemlig vært en prosess som ikke var så enkel å komme seg gjennom. Men nå føler jeg som en del av en god gjeng, og der slapper jeg veldig av. Det lover i hvert fall veldig godt for fremtiden her i Mandal.

Det har vært OL, og det trigget dessverre frem en del gamle traumer hos meg. Dermed har det blitt en del jobbing med egen fortid disse ukene også. Jeg har kommet meg gjennom det, og klarte til slutt å se litt mer på OL. Men det viser meg at der fortsatt ligger mange smertefulle minner på lur etter min fortid. Jeg må rett og slett bare ta det som det kommer fremover. Når jeg merker at det blir vanskelig, så må jeg jobbe meg gjennom det. Jeg vil bli friskere, og da kan jeg ikke bare overse det som kommer mot meg.

Ungene har hatt vinterferie, og den tilbragte vi her hjemme. De hadde en fin uke med ulike aktiviteter. Det er alltid deilig for ungene å få ferie. Jeg sliter litt når alle rutinene blir borte, men det går seg raskt til igjen. De fikk et pusterom fra skolen, og det satte de veldig stor pris på. Alt i alt så har denne måneden også gått ganske greit. Jeg håper at min kropp fortsetter å bli bedre. Nå gleder vi oss til det lysner mer og mer!

Vi blogges!

Jeg gjør så godt jeg kan!

Det er mange ting som skjer på en gang. Jeg skal jobbe så målrettet som jeg bare kan med WeLG Foredrag. Men samtidig har jeg verv som jeg vil opprettholde så godt som jeg bare kan. Det er ikke så enkelt å kombinere dette med en helse som svinger veldig. Den ene dagen kan jeg klare veldig mye, mens neste dag kan være veldig tung. Når jeg har avtaler eller oppdrag, så er jeg veldig fokusert og klar. Det betyr veldig mye for meg at innsatsen min er bra, og at folk liker det de får av meg. Jeg forsøker å være en profesjonell foredragsholder, og det tar jeg veldig alvorlig. Jeg vil også ta godt vare på den store tilliten  som er vist meg både i Mental Helse og Revmatikerforeningen.

Jeg gjør så godt jeg kan. Men noen ganger føler jeg ikke at det er godt nok. Der er alltid noe som kunne vært bedre. Men slik er det jo for alle sammen, og det er greit at vi ikke mestrer alt på en gang. Jeg føler meg likevel litt matt iblant. Jeg setter høye krav til meg selv, og det skaper iblant mye styr inni meg. Jeg må rett og slett skjerpe meg litt på dette området. Jeg må ikke bruke opp energien min på å tenke og fundere. Det handler om å ta en oppgave om gangen, og gjennomføre den etter beste evne. Mer kan ikke noen forlange av meg. Jeg er min verste kritiker. Og det er slitsomt å hele tiden snakke seg selv både opp og ned. Jeg har en del jobb å gjøre på akkurat dette området.

Jeg har mange jern i ilden, og det er veldig kjekt. Jeg hadde liksom et halvt år i 2017 hvor jeg sa ja til absolutt alt som fantes. Det har gitt meg mange vennskap og gode opplevelser. Men det har også gitt meg forpliktelser som kan være vanskelige å mestre til enhver tid. Jeg er kun ett menneske, men har egentlig oppgaver nok til flere en kun meg. Nå er jeg mer forsiktig, og sier ikke ja til alt lenger. Men jeg er veldig klar på at WeLG Foredrag skal prioriteres høyt fremover. Jeg gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg. Jeg vet hva som jeg må jobbe med selv. Det vil på sikt gi meg mer overskudd til å håndtere de oppdragene som kommer min vei! Jeg gleder meg!

Vi blogges!

Hvorfor er vi så redde for å erkjenne at vi sliter?

Jeg har vært åpen om min mentale helse i ganske lang tid nå. Jeg ser ikke på det som noe unaturlig eller rart. Men jeg merker jo at andre mennesker tenker og mener det. Det er liksom ikke stuerent å åpent snakke om sin egen mentale helse. Man skal holde ting for seg selv, eller innenfor husets fire vegger. Det er liksom helt rart at jeg våger å skrive om dette på bloggen min. Men hva er det som er så veldig farlig? Jeg lever jo et vanlig liv selv om jeg erkjenner at jeg lever med Post Traumatisk Stress lidelse i min hverdag! Jeg er verken skrullete eller rar. Jeg har sterke følelser. Og jeg blir trigget av vonde traumer som fortiden har påført meg. Det er ikke verre eller mer skummelt enn det. Jeg kan oppleve panikkangst, men jeg overlever hver eneste gang. Det er ikke slik at jeg er så veldig merkelig eller vågal. Jeg er bare meg på godt og vondt.

Jeg kunne latet som om at alt gikk så knirkefritt i livet mitt. Ny mann og nytt bosted. Jeg hadde ikke behøvd å si noen ting til noen. Jeg kunne valgt å leve med en maske på meg hver eneste dag. Det gidder jeg rett og slett ikke gjøre lenger. Det er faktisk veldig befriende å bare si det som det er. Jeg har en psykisk lidelse. Men jeg er fortsatt meg. Et vanlig menneske med en litt annerledes fortid enn andre. Det er det som er forskjellen. Jeg har med meg mine ting, og du bærer på dine ting. Vi har alle sammen opplevd vanskelige perioder i livet. Den som påstår at livet alltid har vært fantastisk, er ikke ærlig mot seg selv. Vi er nemlig utstyrt med noe som heter følelser, og de svinger for oss alle sammen. Vi har en mental helse, og den skal vi ta vare på. Men trenger vi å gjemme den langt vekk? Må vi alltid skjule hvordan livet egentlig er?

Man trenger ikke gjøre som meg. Jeg skjønner veldig godt at det ikke er naturlig for alle å skrive om det på internett. Men for meg er bloggen en kanal og en terapi. Den er blitt et veldig viktig verktøy for meg, og den skal fortsette å være her. Jeg har ikke så veldig mange lesere for tiden, men det er helt ok. Jeg vil være meg selv her, og da får heller folk la være å lese den. Når jeg gikk ut med nettkurset mitt, så forsvant der en del lesere. Kanskje kom jeg litt for nærme noen såre punkt? Jeg vet ikke. Men jeg har bestemt meg for hvilken vei jeg skal gå, og er takknemlig for de som velger å være med meg her. Jeg har ikke valgt den enkleste løsningen. Men det er den som fungerer best for meg og mitt liv. Andre bloggere får ta seg av reklame av ditt og datt.

Jeg vet at min åpenhet hjelper andre mennesker. Det får jeg så mange sterke tilbakemeldinger på. Det forteller meg at vi trenger en blogg som dette, og vi trenger at noen våger å snakke høyt om mental helse. Jeg er ikke redd. Det er helt naturlig for meg å dele av mine erfaringer og verktøy. Slik er jeg faktisk skrudd sammen, og det er jeg glad for! Det gir meg nemlig muligheter som jeg ikke ante eksisterte. Nå kan jeg faktisk ha det som et levebrød etter hvert. Det liker jeg å ha i tankene mine når det røyner litt på. Jeg er i ferd med å skape noe godt ut av det vonde. Det føles herlig og befriende!

Vi blogges!

Tenker Du for mye?

Jeg vet at veldig mange mennesker tenker altfor mye i hverdagen. Jeg er en av dem. Det svirrer så uendelig mange tanker inni hodet mitt. Det kan være veldig vanskelig å komme frem til en konklusjon på ting. For der er veldig mange faktorer som skal vurderes underveis. Jeg kan fundere over ting i ukesvis. Mens andre avgjørelser tas spontant. Jeg vet ikke helt hva som er best. for man får ulike resultater uansett hva man gjør. Jeg skulle av og til ønske at mitt hode kunne kobles helt ut. Jeg lever med tankekjør, og det krever masse energi. Men noen dager er verre en andre. 

Tenker du for mye? Er det vanskelig å ta en avgjørelse? Jeg har kjent dette på kroppen min hele livet. Jeg har alltid hatt mange ting i hodet samtidig. Noen ganger blir det for mye, og jeg kommer ikke videre. Da må jeg koble helt ut, og begynne på nytt igjen. Det er veldig mange som har det slik. Vi skal vurdere hver eneste situasjon som kan dukke opp. Jeg trenger forutsigbarhet, og kan derfor i noen perioder vurdere alt mellom himmel og jord. For det gjelder å kartlegge mest mulig på forhånd. Jeg vil liksom være forberedt på alt som kommer mot meg. 

Men slik kan man ikke ha det hver dag. Man må kunne takle at der skjer uventede ting. Jeg er blitt mye flinkere på det etter hvert som tryggheten i meg selv kom tilbake. Det var godt å kunne kjenne på det igjen. Jeg kan fortsatt bli vippet av pinnen, men det skal en del til for at det skjer. Jeg klarer meg veldig godt, og det er så utrolig deilig. Jeg tenker fortsatt veldig mye. Men ved hjelp av ulike verktøy så klarer jeg å regulere meg ned. Det har blitt en treningssak. Det kan dere også gjøre. Det er nemlig viktig å la hjernen koble ut iblant. 

Finn dine ting som gir ro. Jeg bruker kreativitet, musikk og fysisk aktivitet. Det er kanskje andre ting som hjelper for deg. Men det er viktig å ta tak i det. For det er deilig å kunne slappe av uten tankekjør iblant!

Vi blogges!

Deilig å føle seg ganske fin!

Jeg har endret frisyre, og det var ikke så enkelt som jeg hadde trodd. Jeg ble plutselig veldig usikker på hvem denne kvinnen i speilet egentlig var. Jeg følte meg mye eldre med en gang, og det sliter jeg jo litt med. Men så var det disse krøllene da. De skapte litt uro hos meg, og jeg har lurt på om dette kommer til å fungere for meg. Men nå har jeg gitt det noen dager, og jeg begynner å falle til ro med det. Faktisk så liker jeg det ganske så godt etter hvert. Når jeg fikk ordnet meg, og sminken kom på plass så føltes det mye bedre. Det er rart hvordan slike endringer kan gjøre meg så usikker på meg selv. Det skal liksom ikke så veldig mye til før jeg kjenner på en sterk usikkerhet rundt mitt eget utseende.

Det henger sammen med fortiden. Nå har jeg det veldig fint. Og da jeg klagde til min kjære mann over at jeg så eldre ut, fikk jeg klar beskjed. Han mente at det var på tide å innse at jeg ikke lenger er i tyveårene! Men så lenge han er fornøyd, så skal jeg ikke uroe meg for mye. Det har vært mange blikk i speilet denne helgen. Jeg har liksom gransket meg selv, og forsøkt å finne meg selv. For det er ikke så enkelt å skifte sveis etter over 15 år med samme frisyre. Det er liksom en veldig stor ting for meg da. Og jeg tror mange kvinner kan kjenne seg igjen i dette. Det er ikke bare jeg som sliter med eget selvbilde. Jeg leter alltid etter skikkelig fotfeste. Jeg har stort behov for egen trygghet. 

Men så må jeg si at det blir ganske så bra etter hvert! Jeg gleder meg over utviklingen min. Det kommer til å ta tid før jeg finner helt roen med alt som skjer. Men det føles likevel riktig å endre på ting. Det er liksom en del av mine prosesser. Jeg er sikker på at dette er meningen. Det er på tide å skifte litt på stilen og utseende. Man går videre i livet, og må ikke henge seg fast i en tidsalder som ikke er riktig. Jeg finner meg selv litt etter litt. Det er viktig for meg!

Vi blogges!

Tilbake til en vanlig hverdag!

Da er vinterferien over for denne gangen, og den normale rytmen er i gang igjen. Det er egentlig det aller beste for min del. Da har man den vanlige strukturen, og jeg har noen timer til rådighet på dagtid til å gjøre mine ting. Jeg elsker ungene mine, men det er ikke alltid jeg får gjort så mye når det er ferietider. Men nå er det virkelig godt å komme i gang med de vanlige rutinene igjen, og jobbe som vanlig. Det innebærer trening, blogging, husarbeid og litt velvære. Det er mange ting som skal gjennomføres dersom alt skal stemme. Jeg trenger jo litt hvile innimellom alt sammen. Det er travle dager, og jeg forsøker å lage meg en plan som skal fungere for oss alle sammen.

Hverdagen er den beste. Det er sikkert de aller fleste enige i. Og så setter man ekstra pris på de feriene som dukker opp underveis. Jeg føler meg klar for en etterlengtet vår, men det ser ut til at det drøyer litt. Det kan jeg ikke få gjort noe med. Men jeg skal uansett nyte frisk luft denne uken. Det er viktig med både trening og fysisk aktivitet. Litt av hvert for å holde denne kroppen så frisk som mulig. Hodet mitt trenger det aller mest faktisk. Jeg kjenner på hele meg at det er viktig med vedlikehold av hele meg. Det skal så lite til før jeg får meg en trøkk. Så jeg må bli enda sterkere i meg selv. Det krever hard jobbing over lang tid. Jeg kan ikke fikse dette veldig raskt. Men jeg må altså fokusere på dette fremover.

Jeg føler meg klar til å komme i gang! Denne uken skal jeg rekke en del ting. Jeg skal også ha en dag med kurs. Det blir en veldig spennende dag. Jeg gleder meg til å gjennomføre det!'

Vi blogges!

Å leve med angst er slitsomt!

Jeg lever med angst i min hverdag. Det er ganske slitsomt. Noen dager merker jeg nesten ikke noe til det. Andre dager kan jeg våkne med angsten i magen. Det er da det er vanskelig å leve med angsten. For den setter seg noen ganger fast i systemet. Det kan være vanskelig å bli kvitt den igjen. Jeg kan gå med det i lang tid. Som regel blir det så vanskelig til slutt at jeg må gråte en skvett, og vare kapitulere litt. Men så går det sakte med sikkert over. Jeg har gode perioder og vonde perioder. Nå har jeg hatt en litt tung periode, og det liker jeg ikke noe særlig. For det suger krefter fra meg. Jeg trenger de kreftene til andre ting. Men jeg kjemper meg videre, og der kommer bedre tider.

De gode periodene er så herlige! Når jeg kan stå på, og virkelig føle meg helt på topp. Det gir meg påfyll til de vonde dagene mine. Jeg har behov for å gjøre fornuftige ting for samfunnet. Jeg vil ikke bare være en pasient. Jeg vil jobbe meg gjennom de vanskelige tingene. Da kan jeg bidra bedre på min egen måte. Men det er godt å se at jeg fungerer bedre og bedre. Det kommer seg sakte men sikkert. Jeg har mer selvtillit, og vet at ting ordner seg etter hvert. Jeg får ikke panikk lenger når de vonde dagene kommer. Jeg vet at det vil snu igjen. Det handler om å bruke de verktøyene som jeg har. Dersom jeg slurver, så tar det lenger til å bli bedre igjen.

Folk som ikke har angst, sliter med å forstå hvor slitsomt det faktisk er. Mange tror at vi bare later som at vi er syke eller slitne. Men det trenger ikke å være tilfelle. Jeg kaster ikke inn håndkleet uten at det er helt nødvendig. For jeg vil bidra på samme måte som alle andre. Jeg liker ikke når sykdommen gjør at det må settes på pause. Jeg tar kampen gang på gang. Angsten skal ikke få ta overhånd over hverdagen min. Jeg har så mange verktøy som vil hjelpe meg, og det er jeg veldig glad for. Det gjør nemlig at jeg kan jobbe meg videre! 

Vi blogges!

Sier Du STOPP?

Jeg har mange erfaringer som jeg ikke unner noen andre. Det handler om en fortid som var vond og vanskelig. Jeg var i en tilstand som medførte at jeg lot meg selv bli brukt om igjen og om igjen. Jeg lot meg selv bli tilsnakket på en måte som ikke hører hjemme noe sted. Det var liksom bare slik livet var. Jeg tillot det, for jeg var ikke vant med noe annet. Det er skremmende å tenke over i dag. For jeg hadde aldri godtatt noe lignende i dag. Jeg hadde sagt STOPP! Når jeg endelig klarte å gjøre det , så var det en stor seier. Det var vondt og vanskelig, men helt nødvendig.

Jeg vet at mange kvinner og menn har det slik som jeg hadde det. Det gjør meg så trist og fortvilet. Det er derfor viktig for meg å si til alle sammen at det er viktig å si STOPP! Man skal ikke godta alt det vonde som skjer! Jeg vil ikke gå mer i detalj om egne opplevelser her. Men jeg vil så inderlig gjerne gi et håp til dere som sliter. Det finnes en bedre hverdag! Jeg har virkelig kjempet for å komme dit jeg er i dag. Det har kostet meg mange tårer og vonde stunder. Men jammen meg har jeg nå et veldig godt liv. Det har gitt resultater, og jeg lever i dag omringet av respekt og kjærlighet. 

Du bestemmer selv over din egen kropp! Du skal ikke tillate ydmykelser og trakassering! Husk at DU er sjefen over eget liv. Ingen andre skal overstyre deg inn i retning som du selv ikke ønsker. Det handler om din egen rett til å bestemme over livet. Jeg har fått en helt ny verden. Mine meninger betyr faktisk noe, og jeg opplever å bli hørt. Det har gjort at mange sår har grodd. Jeg sliter fortsatt med noen minner. Men hverdagen min er veldig fin. Det har vært verd å kjempe seg gjennom alt sammen. Jeg vil derfor spre et HÅP til de som har det vanskelig. Det er mulig å komme seg videre. Men du må selv ta steget!

Vi blogges!. 

Livet inneholder så mye!

Det er ganske rart å tenke på hvordan dette livet mitt har blitt. Jeg er så heldig som har fått begynne på nytt igjen her i Mandal. Mange år har nå gått siden livet mitt var i ruiner. Jeg har reist meg opp igjen, og jeg kjemper meg videre i livet. Det handler om å ta en dag om gangen. Forsøke å bygge meg enda sterkere, og takle det som kommer mot meg. Jeg har det veldig godt, og det gjenspeiler hverdagen min nå. Men det er mange ting som skjer, og jeg kjenner iblant på litt for lite energi. Det er så viktig for meg å finne den gode balansen i livet. Det handler om å være i aktivitet, men likevel opparbeide seg et overskudd. Akkurat nå føles kroppen veldig min sliten. Jeg har vært litt demotivert, men jeg skal komme meg i gang igjen.

Jeg trenger de vanlige rutinene mine. Nå skal jeg fokusere på alt det som er bra i livet. Det gjør meg nemlig veldig stolt og glad. For man setter større pris på de positive tingene når livet har vært vanskelig. Jeg må nå få meg en oversikt over alt som skjer fremover, og ta skikkelig tak i meg selv. Det er mange som vil ha en bit av meg. Jeg må ikke rives i små biter. Jeg vil heller fokusere på litt færre ting, og være mer tilstede akkurat der. Nå er det veldig mye som skjer, og jeg sliter med å henge helt med overalt. Noen ganger må man ta en pust i bakken, og virkelig se seg rundt. Jeg har nok litt vel mye som foregår samtidig. Jeg ser at der med tiden må skje en endring på akkurat den biten. Kroppen min tillater ikke å ha det slik i lengen.

Jeg er likevel veldig glad i livet mitt! Jeg har mange ting som jeg gleder meg over i hverdagen. Jeg har nye vennskap, og en flott familie. Det er mye glede. Det er deilig når man kan le og gråte sammen. Jeg har funnet mennesker som virkelig er med på å bygge meg opp. Det setter jeg stor pris på. Selv om det er travelt å være engasjert, så har det gitt meg vennskap som jeg virkelig er glad for. Når man byr på seg selv, så kommer man i prat med mange mennesker. Det har satt i gang prosesser som fører meg videre i livet. Jeg lærer veldig mye, og jeg utvikler meg i en god retning. Så selv om jeg kjenner på en slitasje, så er jeg likevel glad. Men jeg må puste litt nå.

Vi blogges!

Jeg vil så mye!

Det er ikke så enkelt å ha en slik motivasjon som jeg har. Det er selvfølgelig veldig bra å være motivert, men det kan bli vanskelig i blant. Jeg vil så inderlig gjerne klare alt, og aller helst skulle jeg fikset alt for lenge siden. Jeg er så fryktelig utålmodig, og det føles veldig vanskelig iblant. Når jeg tar meg sammen, så klarer jeg å se at det er mye som er på gang. Men som regel er jeg alltid på jakt etter å nå en ny milepæl. Det er vanskelig å innse at ting tar tid. Da svinger selvtilliten min veldig, og jeg kan bli usikker på meg selv. Det hender at jeg tenker dette er bare tull. Men så vet jeg jo at det er ikke noe tull. Jeg har en drøm som jobber seg fremover for hver dag som går. Men jeg ser det ikke alltid. Jeg tenker kun på hvordan det egentlig burde ha vært. Jeg vil alltid fremover. Noen ganger mister jeg litt av det håpet som er så viktig å ha.

Her om dagen ville jeg bare skrinlegge alt sammen. Kaste inn håndkleet, og si nok er nok. Men så nekter hjertet mitt å tenke slik. Og fornuften forteller meg at jeg er på riktig vei. En dag om gangen. Sakte men sikkert vil der komme resultater. Jeg har jaget vekk de tankene nå. Jeg forsøker å fokusere på alle de gode tingene som er i emning. Men det kommer til å ta tid. Jeg må lære meg å være mer tålmodig. Jeg kan ikke hoppe over alle disse tingene som kommer først. Jeg må legge et grunnlag som er veldig solid. Da er jeg enda mer klar når det virkelig kommer mange henvendelser til meg. Jeg har bare et så aktivt følelsesliv, og det jager meg litt rundt iblant. Det er så lett å gå i den fellen. Men jeg er så glad for at jeg ikke gir meg. Det er ikke et alternativ for meg.

Venninnene mine heier på meg, og hjelper meg til å holde motet mitt på plass! Det er jeg så glad for, og jeg trenger den støtten som de gir meg. Når man skal skape noe som er helt eget og nytt, så vil jeg virkelig ikke miste motet underveis. Jeg har allerede kommet så langt. Det er ikke et alternativ å gi seg nå. Jeg gleder meg til å se hvordan dette ender!

Vi blogges!

Jeg har naturlige krøller!

Jammen skal man få seg noen overraskelser i hverdagen! Jeg hadde frisørtime i dag, og skulle bare stusse håret noen millimeter. Jeg gjør det for å forsikre meg om at håret er friskt og sterkt mens det vokser ut til å bli enda lenger. Jeg ønsker meg nemlig å ha et flott hår. Jeg har merket at jeg har naturlig fall i håret mitt. Men i dag fikk jeg for alvor se at jeg har naturlige krøller! Det var veldig rart å få midtskill og masse krøller. Jeg pleier alltid føne håret mitt, så jeg er ikke vant med å ha krøller. Men i dag droppet vi føneren, og vipps så kom der frem en del krøller. Jeg måtte se meg noen ganger i speilet før jeg landet ned på at dette kan bli veldig bra. Men jeg kan fortsatt variere på frisyren, og fikse det slik som jeg pleier å gjøre. Forandring fryder, men noen ganger trenger jeg litt tid til å venne meg til tanken.

Jeg har hatt veldig kort hår i over 15 år. Så det er unektelig enda litt rart å ha såpass langt hår nå. Men jeg liker det veldig godt, og gleder meg skikkelig til å se hvordan det blir når jeg har fått enda lenger hår. Jeg er veldig klar for å pynte meg fremover. Det gjør godt å pynte seg litt, selv om jeg ofte koser meg i koseplagg. Vi må alle sammen finne det som passer hver enkelt. Det som er ok for meg, trenger ikke være noe for deg. Jeg er i ferd med å finne mine egne veier på alt dette. Det er spennende og skummelt på samme tid. For jeg bruker mye mer tid på dette nå enn tidligere. Jeg passer bedre på meg selv. Det er noe som gjør meg godt, og som smitter over på andre ting. Jeg blir mer selvsikker. Det jobbes intenst på innsiden og utsiden. Nå finner jeg glede i mange nye ting. Jeg tenker mer på farger og stil. Jeg vil bare føle meg fin.

Denne bloggen er ikke en skjønnhetsblogg på noe som helst vis. Men den gjenspeiler meg og mitt liv. Nå er jeg i en prosess som medfører endringer. Det er mange brikker som skal på plass. Og jeg har funnet en måte å gjøre det på som fungerer fint for meg. Så får heller morgenstellet ta litt lenger tid. Jeg håper at dette blir bra fremover. Jeg gleder meg i hvert fall til å følge utviklingen selv!

Vi blogges!

Jeg har blitt mer feminin❤️

Det er rart å se på bildene fra det siste året. Jeg har forandret meg utrolig mye. Jeg har blitt mer opptatt av hvordan jeg ser ut. Jeg sparer til langt hår. Jeg bruker sminke nesten hver dag. Jeg bruker mer tid på å velge antrekk. Jeg følger med på moter og trender. Jeg har store øredobber og hatt. Jeg merker at jeg har endret meg. Men heldigvis så liker jeg det. Jeg trives med å ha det slik. Det er kjekt å utforske det litt, og forsøke nye stiler. Det handler om trygghet i meg selv. Jeg føler meg mye mer feminin, og på plass i egen kropp. 

Jeg har levd med sjikane. Grove ord om min kropp og utseende. Det har ødelagt veldig mye inni meg.  Men jeg er endelig i ferd med å innse at der er en vakker kvinne i speilet. Selv om der er noen kilo for mye her og der. Og dobbelthaka forsvinner absolutt aldri. Jeg føler endelig at jeg tillater meg selv å føle meg fin. Jeg våger mer enn før. Jeg kan tenke på hvilket antrekk jeg skal bruke i flere dager . Og noen ganger må jeg manne meg skikkelig opp for å våge å være meg selv.  Men forskjellen nå er at jeg trosser de vonde tankene. Jeg våger.

Det føles deilig. Jeg trives bedre med meg selv. Og jeg utstråler en indre trygghet som ikke fantes før. Nå vil jeg ha noen gode år. Jeg har lyst til å oppleve nye ting. Det er ikke snakk om å slutte å håpe. Så lenge jeg våger , så vil ting skje. Da skal jeg føle meg trygg både på innsiden og utsiden! 

Vi blogges!

Jeg er så glad i mine venner ❤️

Jeg har vært sammen med venninner i formiddag. Flere timer med koselig prat, og deilig kake. Jeg ble sittende med en varm og god følelse i kroppen min. Å være inkludert blant flere gjør så godt. Å senke ned skuldrene, og bare prate om skjemt og alvor. Være trygg på de som er rundt meg. Ikke bekymre seg for noe underveis. Bare nyte det faktum at man sitter der omringer av nære venner. Og jeg har flere venner som ikke var tilstede i dag. Jeg er så utrolig heldig. Jeg setter så stor pris på det. For jeg vet at det ikke er en selvfølge

 

 

Å kunne prate om alt er viktig. Når man opplever at vennskap utvikler seg mer og mer positivt , så blir jeg utrolig glad. Ting faller mer og mer på plass i livet mitt. Jeg har engasjert meg, og det har gitt meg så mye. Jeg tenker at de vennskap som bygges opp med nærhet og åpenhet, har store muligheter til å bli sterke og varige. Vi er voksne mennesker som har erfaringer på godt og vondt. Og vi våger å dele med de som står oss nær . Jeg kjente i dag at kroppen slappet helt av. Det føltes godt å endelig kunne nyte et slikt treff uten nerver eller angst.

Jeg skal prioritere vennene mine! De gir meg påfyll av positiv energi. Vi kan både le og gråte. Jeg har startet opp på nytt. Tre år i Mandal har gått fort. Bå nyter jeg det mer og mer! 

Vi blogges!

Er det kun GULL som gjelder?

Det er OL i disse dager. Og vi nordmenn er kjepphøye, og veldig glade for medaljeoversikten. For vi har tatt veldig mange medaljer, og er med rette stolte over våre idrettsutøvere. Men jeg har lagt merke til en ting, og det provoserer meg ganske kraftig. For dersom våre kjære idrettshelter får sølv eller bronse, så har de liksom feilet! Det skal ikke være lekende lett å ta et OL gull. Over hele verden drømmer idrettsutøvere om den gjeveste medaljen. Vi har ikke noe mer rett på den enn andre land. Det handler om at den som virkelig har dagen, tar den gjeveste medaljen hjem til seg. Vi skal være veldig stolte over alle medaljene som kommer til Norge. Det er tross alt snakk om OL sølv eller bronse! Jeg jubler selvsagt dersom vi vinner gull. Men jeg applauderer også når vi blir andre eller tredje.

Tenk på det forventningspresset som våre idrettshelter lever med hver eneste dag. Hele Norge forventer at de skal levere sitt aller beste akkurat der og da. Jeg er så imponert over den innsatsen som de faktisk legger ned hver eneste dag. De trener noe helt utrolig, og setter alt annet til side. Det er mange ting som må legges vekk for på kunne satse for fullt. De trenger ros og oppmuntring. Når det står i avisene at de mislykkes fordi det ble sølv og ikke gull, ja da har vi faktisk blitt for kravstore. Det er ikke bare Norge som avler flotte idrettshelter. Noen ganger er faktisk andre bedre enn oss, og da skal det applauderes for dem. Vi skal ikke forvente at vi kan leke oss til gullet! Jeg blir faktisk veldig rørt når jeg ser ekte idrettsglede, og unner andre også å oppleve det å vinne!

Jeg heier på Norge, og er glad i idrett. Det er mange som jeg ønsker skal vinne for oss. Men jeg tenker at de gjør sitt aller beste der og da. De kan ikke gjøre mer, og vi kan ikke forvente noe mer. De gangene det holder helt inn, ja da er det magisk! Men vi skal huske på at de fortjener hyllest uansett. De vier flere år av livet sitt for å representere for Norge. Det fortjener stor respekt og annerkjennelse. De har gitt meg mange gleder foran tv skjermen i løpet av livet mitt! Tusen takk!

Vi blogges!

Jeg er sliten før alt starter!

Denne vinteren har virkelig tæret på meg både fysisk og psykisk. Jeg kan ikke lyve. Kroppen min føles veldig sliten for tiden. Det er ikke det beste utgangspunktet før alt sammen setter i gang utover våren. Jeg forsøker derfor å gjøre de riktige tingene for helsen min. Jeg kan ikke jage vekk verken revmatiske sykdommer, ei heller mine mentale utfordringer. Det handler aller mest om å finne en balanse som er mulig å leve med. Jeg kjenner at kroppen min trenger masse hvile for øyeblikket, og det lar jeg den få. Jeg presser meg ikke mer enn det som er nødvendig, og innvilger meg litt mer hvile enn tidligere. Men jeg må likevel holde meg i nok aktivitet slik at kroppen min ikke stivner til igjen. Det er en litt vanskelig vei å gå, men jeg kommer meg gjennom det. Men der er mange ting som spiller inn på formen min for tiden.

Jeg ble veldig glad da jeg fikk lov av NAV å satse på WeLG Foredrag. Men samtidig så satte der i gang prosesser inni meg som er vanskelige. For da kjente jeg plutselig på et press og en forventning fra andre enn meg selv. Jeg har fått 12 måneder på meg, og det føles faktisk litt kvelende på meg for øyeblikket. Nå må jeg jobbe meg gjennom det, og forsøke å legge en plan som ikke tar knekken på meg. Jeg merket nemlig at det ble litt vanskelig å være meg plutselig. Det føles liksom som en eksamen som varer altfor lenge. Men jeg skal heller glede meg over muligheten, og så får jeg jobbe videre i det tempoet som føles riktig for meg. Det er jo ikke meningen at jeg skal bli sykere fordi jeg har fått denne muligheten. Men jeg legger automatisk press på meg selv. Det må jeg jobbe med altså, for jeg makter ikke å ha et så stort press på meg selv.

Her gjelder det å ta en dag om gangen. Jobbe med de prosjektene som allerede er i gang. Gjøre meg sterkere før en veldig travel høst kommer mot meg. Det handler om å planlegge godt. Det er ekstra viktig å at jeg passer på meg selv i tiden som kommer. For jeg kjenner at jeg er skjørere enn jeg setter pris på. Der kommer mange utfordringer fremover, og jeg ønsker så inderlig å gjøre mitt aller beste. Men da må hodet og kroppen fungere best mulig. Jeg forsøker å ufarliggjøre det hele for meg selv. Det handler ikke om å bli best i hele verden. Men heller om å skape et grunnlag som jeg kan bygge videre på i årene som kommer. Det er spennende, men samtidig veldig skummelt. Jeg kjenner på en rar følelse som ikke helt vil slippe taket. Jeg må rett og slett komme i gang på min egen måte, og fortsette slik jeg har gjort allerede.

Noen ganger er muligheter skummelt. Jeg kjenner skikkelig på det denne gangen. For jeg vil ikke skuffe meg selv, eller de som har troen på meg. Men jeg kan ikke trylle. Jeg må ta steg for steg. Jeg er bare et menneske. Det er naturlig å kjenne på litt redsel iblant. Det gjør meg sterkere på sikt!

Vi blogges! 

Hvorfor er psykisk sykdom så skummelt?

Veldig mange mennesker lever med en psykisk diagnose. Det er egentlig sjelden at man hører noe om det, eller at noen forteller om det. For veldig mange mennesker lever med sin diagnose i skjul. Selvfølgelig er det mange som ikke ønsker å dele sin private sykdom, og det respekterer jeg. Men jeg vet at mange tier stille fordi de er redd for andres reaksjon. Hvordan vil de reagere på jobben min? Hva kommer familien min til å si? Kommer de til å skjemmes over meg? Mister jeg vennene mine? Blir jeg bedt på den neste festen? Er jeg fortsatt med i gjengen?

Jeg har tenkt på alle disse tingene selv. Jeg har vært både engstelig og redd. For det er ikke så enkelt å snakke om psykisk helse. Det er forbundet med så mange fordommer og negative tanker. Man hører liksom kun om de skrekk eksemplene som virkelig sliter veldig. Jeg blir så lei meg når jeg tenker på det. For veldig mange av oss er ikke verken farlige, eller til problem for noen. Men vi lever med en ryggsekk som vi ikke kan løpe fra. Livet har gitt oss litt juling. Mange ganger er det faktisk ikke vår egen feil en gang. Men vi må tåle støyten for det som andre har påført oss. Da blir det veldig sårt når man mister alt på grunn av sin psykiske helse. Jeg har selv mistet mange i løpet av min prosess.

Jeg forsøker å minske frykten og usikkerheten ved å spre kunnskap. For jeg mener oppriktig at vi mennesker trenger mer åpenhet og kunnskap om psykisk helse. Vi vet altfor lite om hvordan vi skal oppføre oss rundt mennesker som har en psykisk diagnose. Jeg har selv slitt med det å stole på nye vennskap. Men heldigvis har min åpenhet gjort det slik av mine nye venner forstår. De har gitt meg tid. Det har vært veldig viktig for meg. Men nå vet jeg at de vennskapene jeg har, ja de er ekte. Det er en stor glede i livet mitt. Og det er faktisk med på å gjøre meg sterkere og friskere! Tenk så flott av vennskap er helende. Jeg kommer til å fortsette med min åpenhet. Det er nemlig min hjertesak!

Vi blogges! 

Vi har bodd her i 3 år!

I dag er det faktisk akkurat 3 år siden jeg og ungene flyttet hit til Mandal! Det er en av de aller viktigste avgjørelsene jeg har tatt i livet mitt. Det er godt på kunne si at det var en riktig avgjørelse. Ungene trives godt, og har mange venner her. Jeg stortrives, og opplever fremgang og nye vennskap. Det er virkelig godt på bo her. Jeg har virkelig klart å finne et hjem som jeg trives i. Sammen med min kjære ektemann så jobber vi oss fremover. Det har vært en prosess, og vi har jammen meg hatt stor fremgang. Det er viktig å glede seg over de gode tingene i livet. Jeg har ikke angret en eneste gang på avgjørelsen om å flytte hit. Jeg kjente med en gang at det ville være den riktige løsningen for oss.

Disse årene har virkelig gått fort! Det har skjedd så mye, og vi har opplevd oppturer og nedturer sammen. Men i dag vet jeg at vi er på riktig vei. Jeg har jobbet veldig mye med meg selv i disse årene. Det har vært veldig mange ting som måtte forandres på. Jeg har også jobbet med å ta i mot kjærlighet og trygghet. For her kan jeg være sikker på at alt er rolig og trygt. Det betyr veldig mye for meg og mine barn. Jeg har også fått en partner som jeg kan kommunisere med om absolutt alt. Det er deilig å kunne snakke sammen om alt som både gleder og tynger. Livet inneholder en del utfordringer, og det er utrolig deilig å være to om det. Vi jobber veldig godt sammen. Det er så utrolig herlig å kjenne på den kjærligheten som han gir meg i hverdagen.

Jeg er optimist med tanke på fremtiden! Jeg gleder meg til dagene som kommer. Vi skal jobbe oss gjennom alt det som skjer. Jeg vet at det vil være dager som er vanskeligere enn andre. Men jeg er rolig og trygg på at det skal bli bra. Vi har begynt på et liv her i Mandal som skal vare evig. Jeg er sikker på at det var riktig. Jeg er så takknemlig for at kjærligheten brakte meg hit!

Vi blogges!

Blir jeg noengang tålmodig?

Det er ikke alltid like enkelt å være rolig og tålmodig. La tiden jobbe med meg. Se resultatene etter hvert som tiden går. Jeg vil aller helst ha resultater der og da. Jeg er ekstremt utålmodig. Den motoren som går og går inni meg er ekstremt vanskelig å håndtere i perioder. Jeg sliter med å se de gode resultatene som faktisk allerede er kommet på plass til WeLG Foredrag og meg selv. Jeg vil alltid videre fremover. Nesten uansett hvordan formen min egentlig er. Jeg sliter fælt med å holde tempoet nede på et forsvarlig nivå. Det er nesten umulig å skru helt av. Det er noe som jeg virkelig må jobbe med fremover. For dette kommer til å bli veldig bra til slutt. Da nytter det ikke å være sliten før man har begynt på jobben. Jeg skulle iblant virkelig ønsket at jeg var mer tålmodig av meg.

Det er ikke mulig for meg å slutte å tenke. Jeg jobber inni hodet mitt samme hva jeg gjør. Jeg klarer å minske det litt når jeg trener eller er kreativ. Men ellers så jobber hodet mitt veldig mye. Det krever energi, og jeg blir jo sliten. Men sånn er det å leve med en traumatisert hjerne. I tillegg til en haug med ADHD symptomer, så blir det en fin blanding. Jeg skal ikke klage for mye, for den energien har holdt meg på beina i lange tider. Men jeg blir noen ganger litt lei av alle de tankene og ideene som alltid svirrer i hodet mitt. Jeg vil alltid jobbe meg fremover, og finne nye løsninger slik at WeLG Foredrag blir populært. Sånn er det ¨å ha et brennende ønske om å gjøre en forskjell for andre mennesker.

Jeg må lære meg å nyte det som jeg allerede har oppnådd. Men jeg merker at det er vanskelig å tenke slik. For i mitt hode skal jeg alltid videre. Jeg lurer på om det noen gang blir annerledes inni hodet mitt? Skal jeg alltid leve med denne motoren inni meg? Kommer jeg til å takle det i det lange løp, eller blir jeg veldig lei? Tiden vil vise. Men jeg er glad for at min energi holder meg i gang. Jeg skal nemlig få lov til å oppleve mye på grunn av denne tilstanden jeg lever i! Det gjelder å snu det til noe positivt. Jeg har i hvert fall pågangsmot nok! 

Vi blogges!

Jeg unngår ting som trigger meg!

Det er vondt å få angstanfall. Det er faktisk det aller verste jeg vet for tiden. For det setter meg ut av spill, og jeg mister kontrollen over mitt eget følelsesliv.  Det har medført at jeg mange ganger unngår ting som muligens kan trigge meg. Det kan være helt vanlige situasjoner som andre ikke tenker over. Jeg har mine minner, og det kan sette meg ut av spill. Jeg har for eksempel sett veldig lite på OL denne gangen. Jeg vil ikke gå i detaljer, men det å se sport på tv minner meg veldig mye om situasjoner i fortiden min. Dermed lot jeg redselen for å få angstanfall overvinne gleden over å se på ekte idrettsglede. Men jeg fant ut at dette kan ikke fortsette slik. Så i helgen tok jeg meg sammen, og så på OL her hjemme. Faktisk så stod jeg opp kl 07.00 for å se stafetten på søndag. Det gikk veldig fint.

Det handler om redsel for å miste kontrollen. Jeg er kontrollfrik på veldig mange ting. Det gjelder nok aller mest på meg selv. Jeg vil så inderlig gjerne slippe de utbruddene som er så inderlig vonde. Men når jeg verner meg selv fra dem, så blir kroppen min aldri overbevist om at dette er trygt. Jeg må derfor stadig vekk utsette meg selv for disse triggerne, og overbevise kropp og sjel om at det er gode tider nå. Det høres sikkert veldig rart ut. Men det er slik det er å leve med traumer. Man går hele tiden litt på tå hev, og er engstelig for å miste kontrollen. Man vil jo ikke vise alle sammen at angsten tar overhånd. Det føles som et nederlag. Jeg snakker åpent om det, men ønsker jo ikke at andre skal se meg når det herjer som aller verst.

Jeg ønsker å bli så frisk som mulig! Da må jeg jobbe meg gjennom alle de triggerne som finnes der ute. Det kan ikke nytte å gjemme seg vekk for alltid. Noen ganger må jeg skjerme meg selv. For jeg vil jo fungere som mamma og ektefelle. Dessuten kan man ikke overvinne alt på en gang. Det kommer til å ta lang tid. Men jobben må gjøres litt og litt hver dag. Jeg skal ikke gjemme meg vekk. Jeg skal jobbe meg gjennom det som er vanskelig. Det fortjener både jeg og mim familie. Altfor mange år av livet mitt har vært vonde og vanskelige. Nå er det på tide å snu den trenden for godt!

Vi blogges!

Hva holder meg tilbake?

Det hender iblant at jeg holder meg selv tilbake. Jeg våger liksom ikke å gjøre det som jeg selv ønsker. Jeg tar kanskje heller en annen løsning som ikke er fullt så god. Hvorfor gjør jeg det? Svaret er nokså enkelt. Jeg er som alle andre litt redd for hva andre tenker om meg og mitt. Det høres kanskje rart ut siden jeg har både blogg og firma. Men det er faktisk slik at jeg noen ganger velger bort ting fordi jeg er engstelig for andres reaksjoner. Jeg tenker liksom at nå blir det for mye synlighet på meg og mitt. Men så må jeg altså lære meg å slutte med det. For jeg må våge dersom jeg skal oppnå de resultatene som jeg ønsker meg. Da må jeg holde meg synlig hele tiden, og velge det som er riktig for firmaet og meg selv.

Jeg liker å holde livesendinger på Facebook. Men de siste ukene har jeg ikke hatt det. Jeg har rett og slett kviet meg for å gjøre det. For jeg fikk noen tanker om at det ville bli for mye. Men det handler egentlig aller mest om min egen usikkerhet som noen ganger lager krøll i systemet. Jeg har tenkt en del på det de siste dagene. Jeg skal verne om meg selv de dagene jeg trenger det. Men jeg skal ikke droppe livesendinger kun fordi mine negative tanker sier det. Det handler igjen om usikkerhet og varierende selvtillit hos meg. Dersom jeg har lyst, så skal jeg gjøre det. For Dere velger jo helt selv om dere vil se det eller ikke. Det er jeg selv som bestemmer om det skal gjennomføres eller ikke.

Jeg har bestemt meg for at WeLG Foredrag skal frem i lyset! Da kan jeg ikke holde meg selv tilbake på grunn av manglende selvtillit. Så lenge helsen er ok, så kan jeg jobbe med WeLG Foredrag. Så tar jeg det med ro de dagene hvor helsen tilsier det. Jeg kjenner meg selv veldig mye bedre nå. Det er ikke alltid jeg klarer å holde selvtilliten på plass. Men jeg jobber konkret med det for tiden. For jeg har fått en unik sjanse, og den skal ikke ødelegges av gammelt grums!

Vi blogges!

Deilig med sminkefri helg!

 

Denne helgen har jeg slappet godt av her hjemme. Det har vært OL på tv, og koseklær har vært på hele helgen. Jeg har faktisk kun gjort det som har vært helt nødvendig. Det har vært herlig å ha en sminkefri helg! Jeg har latt hele kroppen få slappe av mest mulig, og det har virkelig føltes deilig. Noen ganger må man bare legge alt annet til side, og kun fokusere på familie og hvile. Jeg har blitt mye flinkere til det i det siste. Jeg vet nemlig at jeg trenger kreftene senere, og benytter meg av de frihelgene som jeg får. Vi har kost oss med god mat, og det har vært veldig god stemning her hjemme. Vinterferien er akkurat startet her hos oss. Ungene fryder seg over å slippe skole den kommende uken!

Noen ganger trenger kroppen en pustepause! Jeg er blitt veldig glad i sminke, men merker også at huden trenger hvile iblant. Det er godt å la huden få luft. Jeg innvilger meg derfor sminkefrie dager. Det er veldig bevisst. For jeg vil ikke bli avhengig av sminke for å ha det godt med meg selv. Jeg merket nemlig kjapt at sminke gir en maske som man kan gjemme seg bak. Jeg var innom en butikk i går. Usminket og med en hårsveis som egentlig ikke var særlig fin. Men jeg gav blaffen. Vi skulle kun kjøpe litt lørdagsgodt, og da gadd jeg ikke pynte på fasaden for å gjøre det. Vi trenger å være helt naturlige iblant. Heldigvis elsker mannen meg både med og uten sminke!

Nå kommer en uke med litt annerledes timeplan siden ungene har vinterferie. Men jeg skal holde meg i gang med både trening og aktiviteter. Jeg skal jobbe med WeLG Foredrag, og med Mental Helse. Det er spennende å drive på med begge deler. Jeg ser frem til en fin uke sammen med mine kjære barn! Vi trenger noen pusterom iblant!

Vi blogges!

De sårene som ikke helt vil gro....

Det har gått en del år siden jeg endret livet mitt. Jeg tok noen valg, og handlet ut fra det. Som en maskin som var installert for å gjøre en oppgave. Det var så vanskelig, så jeg måtte sette egne følelser på vent. Ta på autopiloten, og bare gjennomføre alt det som var nødvendig. Skape en ny trygghet rundt oss. Være brannslukker overalt til enhver tid. Alltid være tilstede, og kunne håndtere alle slags følelser. Selv om jeg brøt sammen i blant, så måtte jeg likevel kjempe videre. Til slutt knakk jeg sammen som et korthus. Sammenbruddet var et faktum. Det er nå fire år siden, men på mange måter føles det som i går. For det er fortsatt noen sår som ikke helt vil gro. Det føles i hvert fall slik iblant. 

Jeg har tynne skorper på en del sår. Det medfører at det ikke skal så mye til før det begynner å blø igjen. Men forskjellen nå er at de raskt stopper å blø. For jeg har det som jeg trenger for å stoppe det. Jeg har kjærlighet og trygghet. Jeg har et hjem og en stabilitet. Det er mulig å ta seg raskt inn igjen, og gå videre. Jeg vet at min styrke nå er mye større enn for fire år siden. Men iblant så kan jeg fortsatt føle meg veldig liten og svak. For når de vonde minnene kommer frem i lyset, så blir det så utrolig vondt atter en gang. Det trigges frem av ulike ting som jeg ikke alltid råder over. Jeg må bare godta at kroppen min fortsatt husker så altfor godt. Men jeg er glad for at jeg kan berolige kroppen min, og si at alt er bra nå.

Jeg vet ikke om alle sårene kommer til å gro helt igjen. Det er vanskelig å si helt sikkert. For ulike faktorer spiller inn, og jeg blir stadig påminnet min fortid. Men jeg vet at mine bein står stødig likevel. For jeg står ikke alene. Jeg har en ektemann som støtter og trøster. Jeg har ungene mine. Og så har jeg alle dere som støtter meg, og som heier meg frem! Jeg er heldig. Sårene skal få gro i sitt eget tempo. Det kan ikke nytte å stresse mer med det. For hver dag som går blir jeg sterkere!

Vi blogges!

Jeg har lært meg å ta valg!

Det er en kunst å ta de riktige valgene i livet. Man kan noen ganger virkelig gå på noen skikkelige smeller fordi man tok et feil valg. Jeg har opplevd det i mitt liv. Det er en dyrekjøpt erfaring som virkelig har kostet meg mye i livet. Men samtidig så medførte også dette valget at jeg fikk det vakreste i livet mitt, nemlig mine kjære barn. Alle valg har plusser og minuser. Man er nødt til å velge, og så får man resultatet etter hvert som tiden skrider frem. Det kan være svært skummelt å ta valg som man vet vil gi konsekvenser. Men det er ofte helt nødvendig for å kunne ha en god hverdag. Gjennom livet så har jeg lært meg hva det vil si å velge. For som voksen har man et helt annet erfaringsgrunnlag når man skal foreta valg. Som ung vet man ikke mye om hva det kan innebære. Sånn sett føler jeg det er lettere å ta valg nå enn tidligere i livet.

Jeg bærer på min ryggsekk, og det gjør du også. Det kan være at den inneholder ganske ulike ting, men alle må ta valg. De valgene som vi tar, former livene våre i stor grad. Jeg merker at jeg tenker mer over valgene nå. For jeg vil føle meg så sikker som mulig på at det er riktig for meg og min familie. Man vil liksom ikke gå på trynet enda en gang. Men man må våge å ta noen sjanser også i livet! Slik er det for meg nå. Jeg har fått meg en trygg og stabil hjemmesituasjon, og den betyr alt for meg. Men samtidig så er WeLG Foredrag drømmen min! Det betyr at jeg må våge å ta de sjansene som byr seg fremover. Vi er enige her hjemme om at denne muligheten skal vi ta godt vare på! Jeg ønsker å ha min egen arbeidsplass her hjemme, og reise ut på oppdrag iblant. 

Jeg er trygg på at det er riktig av meg å jobbe med WeLG Foredrag! Så lenge det fungerer her hjemme, og min helse holder seg stabil. Vi er på en måte sammen om dette selv om det er jeg som gjør jobben. Det er kjekt å våge! Men jeg innrømmer glatt at det også er skummelt og usikkert. Men jeg har tatt et valg. Jeg skal gjøre det jeg kan for å oppnå mine drømmer. Det føles veldig godt. 

Vi blogges!

Jeg kastet nesten datamaskinen i veggen!

Jeg har bestemt meg for å ta i bruk litt mer profesjonelle løsninger når det kommer til firmaet, og salg av online nettkurs. Jeg måtte dermed logge meg inn på et nytt program, og få overført mitt nettkurs dit. Jeg er ikke noen ekspert på pc, og det skulle bli noen timer med mye frustrasjon og irritasjon. Jeg er jo ikke akkurat utstyrt med så veldig stor tålmodighet, så det var rett før hele datamaskinen fikk seg en tur i veggen! Jeg rev meg i håret, freste og var skikkelig sint på meg selv og min udugelighet. Jeg følte meg så inderlig dum der jeg knotet i vei på maskinen. Jeg satt med mobilen, og så på instruksjonsvideo om igjen og om igjen. Det som var aller mest utfordrende var at alt er på engelsk. Både på skjermen på instruksjonsvideoene. Dermed måtte jeg konsentrere meg veldig for å henge med i svingene på det som ble sagt. 

Jeg var fryktelig nær å gi opp. Jeg gikk fra pulten et par ganger, og måtte roe meg ned. Men slike ting ligger og verker på meg. For det koster penger å bruke en slik plattform, og da vil jeg jo klare å bruke den. Etter mange timer fikk jeg faktisk knekket noen koder. Så møtte jeg på et nytt problem. Men etter noen timer til med sinne og irritasjon, så var der betalingsløsning også på plass. Da jeg til slutt var ferdig, så begynte jobben med å kunne markedsføre den nye løsningen. Jeg var egentlig helt utslitt. Men nå ligger nettkurset mitt på den nye plattformen min. Linken finner Dere på www.welgforedrag.com ! Jeg har sjelden vært så glad for å bli ferdig med et prosjekt som denne gangen. Underveis sendte jeg en melding til en som jeg vet bruker denne plattformen. Vedkommende svarte at hun hadde gått et eget kurs for å få dette til. Så da er jeg jammen meg fornøyd med å ha fått mitt kurs ut på egenhånd!

Nå håper jeg inderlig at det virker! Så blir det spennende å se hvordan det blir mottatt. Det blir nå mer privat å ta dette kurset enn i en Facebook gruppe. Jeg ser at psykisk helse er en privat sak, og at slike kurs bør selges via en plattform som ivaretar personhensynet. Jeg er veldig stolt over egen innsats, og datamaskinen er fortsatt like hel!

Vi blogges!

Jeg er tryggere på meg selv!

Når jeg skal skrive om trygghet og selvtillit, så må jeg alltid tenke meg om først. Rett og slett fordi det er et tema som jeg ikke alltid er like fortrolig med selv. For jeg har kjent på mye usikkerhet i livet. Jeg har forsøkt å virke veldig selvsikker og trygg. Men på innsiden har det veldig ofte vært kaos. Men jeg er blitt mye tryggere på meg selv de siste årene. Særlig etter at jeg kom vekk fra hjembyen min. For her kan jeg være meg selv på en annen måte. Det er ikke noe gammelt som henger ved meg her. Jeg klarer mer å legge det vekk. Og jeg har fått så mange gode venner som gjør meg glad og trygg. Kjærligheten fra mine aller nærmeste gir meg den stabiliteten som jeg virkelig trenger i livet. Jeg tenker av og til at jeg er altfor avhengig av min kjære ektemann. Jeg elsker ham så inderlig, og han gir meg så mye ro og trygghet.

Men jeg må være trygg i meg selv. Uten å alltid måtte ha en annen i ryggen. Jeg er stødigere i meg selv, og jeg kjenner jo at ting glir lettere for min del. Når jeg holder foredrag, så føler jeg meg sterk! Hvis jeg representerer Mental Helse på konferanser, så føler jeg at det er en viktig oppgave som jeg har fått. Min stemme betyr faktisk noe i samfunnet. Jeg er så glad for at jeg endelig våger å ta plass! Det føles nemlig veldig riktig for min del, og jeg skal gjøre mitt aller beste for å bli enda sterkere i meg selv. Det handler om å ivareta min egen fysiske og psykiske helse. Da blir jeg tryggere for hver dag som går. Når jeg ramler sammen som et korthus, så tar det ikke så lang tid før jeg klarer å stå på beina igjen. Jeg vet hva som må til for å kunne makte det jeg ønsker. Jeg brenner for drømmen min. Den skal ingen få ta i fra meg.

Jeg må alltid jobbe med dette. Det kommer alltid til å svinge i større eller mindre grad. Jeg setter stor pris på alle de gode dagene som kommer min vei. Jeg suger på de gode karamellene litt ekstra, og nyter alle høydepunkt i hverdagen. Det gir meg nemlig styrke og energi til å reise meg igjen de gangene jeg faller.

Vi blogges!

Deilig å bli tatt på alvor!

Det er mange følelser inni meg for tiden. Jeg er gladere nå enn for bare få uker siden. Jeg er bedre i kroppen min etter å ha kommet i gang med trening. Men mest av alt så kjenner jeg faktisk på en følelse av stolthet. For noen ganger må det faktisk være tillat å tenke over sin egen reise. Livet har sannelig inneholdt mange ting. Og for kun få år siden trodde jeg at det meste var over for godt. Jeg hadde ikke tro på at noe ville føles bra igjen. Jeg bar på en sorg som tynget meg ned i knestående. Men jeg har brukt disse årene godt. Det har vært veldig vondt og vanskelig mange ganger. Og jeg strever fortsatt med mange ting som hjemsøker meg. Men så har jeg ikke gitt opp. Jeg har hatt drømmen om en god fremtid. Jeg har en herlig ektemann som støtter meg, og hjelper meg med å oppnå mine drømmer.

Nå ligger det 12 måneder foran meg som kommer til å avgjøre ganske mye i livet mitt. I hvert fall når det kommer til mitt fremtidige yrkesliv. Jeg har fått en unik mulighet til å jobbe med WeLG Foredrag. Min lille drøm skal ikke bare være en drøm. Jeg skal gjøre det jeg kan for å skape resultater. Det var så utrolig godt å se at jeg ble tatt på fullt alvor. Jeg har fått en rapport fra Næringshagen som sier at WeLG Foredrag har stort potensiale og livets rett. De mener at jeg kan skape et selvstendig livsgrunnlag på mitt firma. Det var sterke ord. Jeg er i ferd med å skape noe helt selv. Jeg har lest disse ordene i rapporten veldig mange ganger nå. De smaker godt, og det skaper sommerfugler i magen min. Jeg har fått en bekreftelse på at dette er liv laga! Det gjør meg veldig stolt, og jeg kjenner på en mestringsfølelse!

Nå håper jeg inderlig at jeg finner en fin balanse. For jeg må ta hensyn til helsen min. Mine sykdommer forsvinner ikke selv om jeg har fått denne muligheten. Der vil alltid være faktorer som jeg må ta hensyn til i hverdagen min. Men likevel er det lov å satse på seg selv og eget firma. Jeg er stolt, og jeg våger å erkjenne det. For jammen meg krever det hardt og engasjerende innsats for å skape resultater!

Vi blogges!

Jeg må jage vekk Janteloven!

Jeg er synlig på blogg og sosiale medier. Jeg holder foredrag, og er veldig aktiv på internett. Mange mennesker har sett ansiktet mitt et sted, eller lest noe som jeg har lagt ut. Da kan det ikke nytte å gjemme seg vekk. Jeg må jage vekk alt som heter Jantelov, og jobbe målrettet mot det som er mitt mål! Jeg kan ikke la meg styre av andres negativitet eller sjalusi. Det er viktig for meg å kunne bidra for samfunnet på min egen måte. Det medfører synlighet. Jeg kan noen ganger bli trist når andre mennesker misforstår mine intensjoner. Jeg har et brennende ønske om å kunne hjelpe andre mennesker. Da må jeg bruke mine kunnskaper og erfaringer på best mulig måte. 

Jeg har valgt å gi WeLG Foredrag en skikkelig sjanse! Det skal ikke være Janteloven som skal ødelegge for min sjanse. Jeg vet at mine foredrag og kurs kan hjelpe mennesker som sliter. Da er det min drøm å kunne jobbe aktivt med dette det neste året. Jeg er heldig som har fått muligheten til dette selv om jeg er syk. Jeg har ikke kommet til ro med tanken om å kun være hjemme. Jeg trenger dette firmaet. Det blir et veldig spennende år dette. Jeg må trø ut av komfortsonen på mange måter. Jeg må gi av meg selv, og jeg må velge riktige arenaer. Jeg håper inderlig at Dere kan være med å hjelpe meg videre på denne reisen. Det er kjekt, spennende og skummelt på samme tid.

Jeg må tåle å stå i stormer! Der vil garantert komme reaksjoner underveis. Da må jeg være sikker i meg selv, og stå for de valgene som jeg tar underveis. Jeg føler meg glad og heldig som får muligheten. Det føles veldig godt at noen har tro på meg og WeLG Foredrag!

Vi blogges!

Hva vil jeg?

Jeg er nødt til å tenke over en del ting fremover. Hvordan ønsker jeg å ha det i tiden som kommer nå? Hva skal jeg ha aller størst fokus på? Hvordan skal jeg prioritere tiden min? Jeg vet svarene på noen av spørsmålene.  Familien og min helse kommer aller først. Jeg har også tatt på meg verv som skal gjennomføres på en god måte. Men WeLG Foredrag må være i fokus de neste 12 månedene. Det er jeg forpliktet til å utvikle etter beste evne. Det er mange ting på en gang, og jeg må lage meg en struktur som fungerer for mine del her hjemme. Jeg er heldig som har kontor hjemme, men det krever likevel at jeg er ekstra strukturert. For jeg kan ikke jobbe hele tiden. Det har ikke helsen min godt av. Jeg må innvilge meg fristunder, og masse tid til trening i hverdagen min.

Men jeg skal få ting til!  Jeg har et veldig sterkt ønske om å kunne få WeLG Foredrag kjent og brukt. Det kommer til å ta tid, men jeg skal bruke tiden min godt. Det vil gi resultater. Jeg skal være synlig, og gi av meg selv. Så får jeg finne en dagsrytme som fungerer for oss alle sammen. Jeg er nemlig ikke interessert i at verken jeg eller familien skal lide. Det er derfor viktig at jeg legger en god plan. Jeg er nemlig ganske flink til å følge konkrete planer, og jobbe mot konkrete mål. Det gir meg resultater som gir vekst! Nå er vi kommet så langt av WeLG Foredrag faktisk har blitt et firma som jeg skal ha som levebrød de neste årene. Jeg vil ikke ha en annen jobb enn akkurat den!

Det er så utrolig spennende og viktig for meg!  Jeg har hatt en ide om å kunne bruke fortiden min til noe konstruktivt, og det er endelig slik at det faktisk blir en realitet. Jeg skal bruke det neste året godt, og jobbe så effektivt som mulig. Jeg føler meg trygg på at det er dette som er riktig for meg å holde på med. Så det skal virkelig bli spennende å se hvordan jeg ligger an om 12 måneder!

Vi blogges!

Jeg har hatt møte med Næringshagen i Mandal!

Nå skjer det en del ting som er viktige og veldig spennende for meg. Jeg har i dag vært på møte hos Næringshagen i Mandal. De skulle møte meg, og vurdere WeLG Foredrag sin næringsfaglige verdi. Det i seg selv er både spennende og skummelt på samme tid for meg. Jeg var spent på dette møtet, og det var viktig for meg å være rolig og klar. Jeg var nødt til å få denne avklaringen fordi NAV ønsker å gi meg 12 måneder hvor jeg kan arbeide med firmaet mitt samtidig som jeg får arbeidsavklaringspenger fra dem. Det er slik når jeg er syk, men likevel ønsker å ha mitt eget firma. Det blir nå opp til meg å vise om firmaet har livets rett. Det er mange ting som jeg ønsker å få til. Men nå må jeg ta det rolig og i riktig tempo. Det er lett å gjøre ting for raskt, men det er ingen tjent med.

Det var veldig lærerikt og interessant å være i et slikt  møte. Jeg fikk konkrete råd og anbefalinger som jeg tar med meg i det videre arbeidet. Men jeg må aller mest våge å pris sette meg selv riktig i forhold til den jobben som jeg gjør, og antall timer som går med til forberedelser og restitusjon etterpå. Dette har vært en vanskelig ting for meg. Men nå velger jeg ta anbefalingene på alvor, og våger derfor å be om lønn som er i samsvar med jobben jeg faktisk gjør. Det blir også stort fokus på sosiale medier og synlighet. Nå er det virkelig viktig for meg å ta de riktige stegene slik at jeg kan dokumentere om et år at WeLG Foredrag har livets rett! Tenk at jeg virkelig har ett firma som NAV og Næringshagen virkelig har tro på! Det gir meg så enormt med glede og energi! Jeg har gjort en stor jobb allerede, og det skal gi resultater på sikt.

Nå blir det noen kurs etter hvert som skal styrke min kompetanse når det kommer til forretninger og daglig drift. Det skal bli spennende å lære mer om slike emner. Jeg føler meg ikke kun som en pasient lenger, og har fått et fornyet håp om å kunne være i en jobb. Det er veldig kjekt å få ros for den jobben som jeg faktisk allerede har gjort! Det har vært mange tanker iblant, og noen ganger undrer man seg om det virkelig kommer til å fungere for meg. Men så kommer disse dagene hvor man opplever annerkjennelse og oppmuntring. Det gjør meg både stolt og veldig glad! Jeg har snudd noe vondt til noe konstruktivt, og jeg har WeLG Foredrag som min lille baby som skal vokse seg større med tiden!

Vi blogges! 

Sliter naboen?

Kjenner du naboen din? i dag er det faktisk et spørsmål som mange svarer nei på. Jeg kjenner ikke så mange av mine naboer. Når vi vokste opp kjente alle sammen alle. Vi besøkte hverandre, og snakket sammen daglig. Slik er det ikke lenger. Faktisk så kan naboen gå gjennom en stor krise uten at noen som helst vet om det. For noen er det helt ok. Men for andre er det ensomt og vanskelig. For veldig mange mennesker velger å tie stille om det vonde. Det som er vanskelig, holder vi for oss selv. Jeg vet veldig godt at jeg er mer åpen enn mange andre. Men jeg skulle så inderlig ønsket at samfunnet var hakket mer inkluderende og trygt. For vi trenger faktisk hverandre. Det er godt å ha en skulder å gråte på. Men veldig mange sitter helt alene i eget hus. De går ikke ut engang. Eller så tar de på seg masken når de er ute i det offentlige rommet.

Jeg sa ikke noe særlig jeg heller. Jeg forsøkte veldig lenge å skjule alt for absolutt alle. Men til slutt så sprakk det skikkelig. Jeg kunne ikke holde meg sammen lenger. Det raknet totalt. Jeg fikk mange spørsmål om hvorfor jeg ikke hadde sagt ifra til noen. Men det var ikke så enkelt. Jeg sa kanskje noe, men så ble det på en måte ikke tatt så seriøst. Og da fant jeg ut at det var best å tie stille. Slik lever jeg ikke lenger. Jeg tok et kraftig oppgjør med meg selv. Jeg gikk gjennom hele livet mitt, og fant årsakene til mine utfordringer. Jeg tok konkrete valg, og det har vært veldig viktig for meg. Men naboene mine ante ikke en eneste ting mens det stod på. For jeg latet som ingenting.

50% av befolkningen møter på psykiske utfordringer i løpet av livet. Det betyr at du garantert kjenner veldig mange som sliter i stor eller mindre grad. Men ser vi dem? Ser noen deg? Har vi muligheten til å snakke med noen om det som er vanskelig? Jeg vet at det er vanskelig å ta ned masken. Men jeg har ikke angret en eneste dag. For jeg ønsket å leve et godt liv. Jeg trengte en stor forandring i livet mitt. Nå snakker jeg litt for de som ikke tør snakke. Jeg er synlig for dem som ikke våger å bli sett. For vi finnes der ute. Kanskje er det naboen din som sliter akkurat nå. 

Vi blogges!

Fra 200 til 9500 på en måned!

Jeg hadde aldri trodd at det var mulig. Men i løpet av en måned så har jeg gått fra 200 til utrolige 9500 kontakter på Linkedln! Og tallet øker hver eneste dag. Så et er garantert enda høyere når du leser dette innlegget. Jeg satte i gang en egenlaget kampanje med markedsføring og kontaktforespørsler. Det har fått helt utrolige resultater. Når jeg poster et innlegg på min profil, så blir det lest av 5000 i løpet av et døgn! Det er en unik måte å få markedsført WeLG Foredrag på, og det er gratis. Men jeg har lagt ned mange timer på denne kampanjen. Jeg har jobbet mens jeg har ligget på sofaen med ryggtrøbbel. Jeg har virkelig fått veldig mange fine kommentarer, og engasjementet er stort. Det lover godt for fremtiden.

Jeg skriver ikke dette for å skryte av meg selv. Men det må være lov å være både fornøyd og litt stolt over egen innsats. Det er så utrolig viktig for meg å kunne jobbe med min egen drøm. Det virker som jeg har knekket en liten kode på sosiale medier. Det gir meg mange muligheter, og det er en spennende tid for meg og firmaet mitt. Det er viktig for meg at dette går i riktig tempo. Jeg skal holde beina godt plantet på jorden underveis i denne prosessen. Jeg merker at det gjør meg glad å se slik respons i markedet. Jeg har noe viktig å komme med, og det ser virkelig ut til at mange mennesker finner det interessant. Jeg gleder meg veldig til å se hvordan dette utvikler seg. Potensialet er veldig stort!

Jeg har mine sykdommer og mine skader. Men jammen meg klarer jeg mye likevel. Det er godt å se at jeg kan skape resultater og engasjement. Jeg har min egen drøm. Kanskje kommer den til å bli til virkelighet. Jeg vet  at det kommer til å kreve en del av meg fremover. Men det er så utrolig givende arbeid. Jeg får masse støtte av mennesker som jeg faktisk ikke kjenner. Det viser meg at min historie trigger andre mennesker. Det kan gi meg nye muligheter til å nå ut med mitt budskap! Jeg håper inderlig at dere unner meg dette!

Vi blogges!

 

 

Kommentaren som fikk meg til å gråte...

Det hender at jeg blir helt satt ut. Jeg lå på sofaen her en dag. I koseklærne og uten sminke. En såkalt hviledag. Ingen avtaler som jeg skulle rekke. Bare være hjemme og dulle med småting. Jeg var sliten, men i godt humør. Som vanlig så var jeg innom på sosiale medier mens jeg lå på sofaen. Jeg valgte å skrive et innlegg på Linkedln. Jeg postet et bilde, og skrev om at vi bloggere også er mennesker som har følelser. Det handlet om nett troll, og hvorfor jeg velger å ha lukket kommentarfelt her på bloggen min. Jeg fikk mange visninger med en gang, og en hel gjeng gav meg flotte kommentarer. Jeg svarte alle sammen, og var veldig glad for tilbakemeldingene som jeg fikk.  Så kom der plutselig en kommentar fra en person som jeg kjenner fra lang tid tilbake. Faktisk fra min aller første arbeidsplass. Jeg visste at vi hadde blitt kontakter på Linkedln, men forventet ikke å høre fra vedkommende. Så skrev han følgende melding under innlegget mitt:

"Når et lys tennes i et mørkt rom skjer det noe fantastisk. Du er et slikt lys, Wenche! Jeg heier på deg!"

Tårene mine bare kom. Jeg ble helt satt ut. Det var så ubeskrivelig fint å få den kommentaren akkurat der og da. Fra et menneske som jeg virkelig ikke forventet det fra. Alle kunne lese det, og jeg fikk sagt takk. Det er sjelden at ros kommer helt inn til meg. For jeg har liksom en gard oppe som beskytter meg til enhver tid. Men denne kommentaren gikk rett inn i hjertet mitt der og da. Jeg lot tårene få trille nedover kinnene mine. Ikke av tristhet. Men av takknemlighet. For jeg har opplevd så mye motgang i livet mitt. Da kan slike utsagn faktisk bety veldig mye i en hard hverdag. Det er mange ganger jeg lurer på om jeg kommer til å nå mine mål noen gang. Jeg glemmer faktisk det jeg har klart å oppnå allerede. For jeg vil så mye mer. Men der fikk jeg plutselig en bekreftelse på at jeg betyr noe for andre mennesker. 

Disse ordene skal jeg ta med meg videre! Sammen med alle de andre flotte kommentarene som dere skriver til meg. Dere skal vite at det betyr faktisk veldig mye for meg. Det motiverer meg veldig til å fortsette å jage drømmen min. Det er godt å kjenne at man betyr noe. Det føles enda mer riktig å jobbe videre med mine drømmer! Tusen takk!

Vi blogges!

Hvorfor "pakker" jeg det inn?

Jeg forteller ikke dere alt. Verken her på bloggen eller i foredrag. Jeg verner om det som jeg ønsker å ha privat. Jeg sier noe, men så "pakker" jeg det samtidig litt inn. For meg så er det viktig å ha en egen arena som er privat. Hvor jeg kan snakke om de opplevelsene jeg har hatt uten at det spres overalt. Det er kun for å beskytte meg selv og mine aller nærmeste. Det handler ikke om å verne andre personer. Jeg ønsker å ha noe for meg selv. Det er ikke alt som trenger å fortelles i detalj. Man kan forstå alvoret i en situasjon uten ha alt  midt i ansiktet. For meg er det riktig å gjøre det slik. For i min historie finnes der andre mennesker som jeg elsker over alt på denne jord. De fortjener at vi snakker om ting hjemme, og ikke på internett. Men åpenhet er likevel veldig viktig. For mitt liv er forandret. Jeg må hver eneste dag leve med ettervirkninger etter min fortid. Det skinner igjennom at livet har vært vanskelig.

Åpenhet kan brukes i porsjoner. Man kan dele det som man føler er viktig og riktig. Men likevel sette tydelige grenser. Jeg har vært veldig bevisst på akkurat det. Jeg ønsker ikke at mine aller nærmeste skal lide på grunn av min åpenhet. Men vi snakker sammen, og alle her hjemme vet hva jeg snakker om. Jeg mener at det er viktig å snakke sammen om åpenhet. Hvor skal grensene gå? Hva er riktig å ha for seg selv? Er det ok å dele visse ting, eller skal man la det bli privat? Mine grenser for åpenhet er nok annerledes enn mange andres. Men vi vokser oss sterkere for hver dag som går. Vi har utviklet oss i riktig retning samtidig som jeg har vært åpen. Vi har ikke tatt skade av det. Vi har faktisk heller fjernet noen murer som ville vært vanskelige for oss å møte. Jeg respekterer at ikke alle deler det samme synet som meg. Det er helt ok. Men jeg forventer respekt tilbake også. For jeg ønsker kun det beste for meg og min familie.

Livet har inneholdt mange episoder som vi vil ha for oss selv. Men vi deler villig av glede og håp! Jeg er i en posisjon nå til å nå ut til veldig mange mennesker med mine tanker og erfaringer. Jeg kan spre håp til andre mennesker som sliter slik som meg. Da føler jeg at åpenheten min har vært viktig og riktig. Jeg verner om mine nærmeste. Det er ikke noe som betyr mer i hele verden. Men jeg skal samtidig være et forbilde. Vise at man kan reise seg igjen, og faktisk kjempe seg videre i livet! 

Vi blogges!

Selvtilliten kommer og går!

Noen dager er jeg uovervinnelig! Da er alt på riktig plass i livet mitt, og jeg føler meg stinn av pågangsmot og energi. Det er deilige dager som jeg virkelig unner alle å ha. De dagene hvor selvtilliten er på plass, og jeg er ikke redd for noe som helst. Jeg kan pøse på med det jeg ønsker å drive med, og jeg er ikke redd for hva som blir sagt bak min rygg. De dagene er gode. Men livet består ikke av bare slike dager. Faktisk så er det ikke så mange av de dagene. For min selvtillit kommer og går. Den er ikke så stabil som den burde være. Jeg kan føle meg veldig fin og flott det ene øyeblikket, for så å gremmes over meg selv i det neste. Det handler om hvordan vonde setninger og traumer fortsatt jobber inni hodet mitt. Når de negative opplevelsene i livet mitt minner meg på at jeg ikke er verd noen verdens ting. Da renner alt liksom ut i sanden. Og jeg føler meg plutselig veldig liten og maktesløs. 

Så jager jeg vekk de vonde tankene. Fokuserer på de verktøyene som gir meg mestring og fremgang. Så jobber jeg meg oppover igjen atter en gang. Det er en evig kamp som ikke tar slutt. Men det er en vesentlig forskjell nå. Jeg kommer meg raskere tilbake i god form igjen. For jeg vet veldig godt hva som kommer til å hjelpe meg. Så lenge jeg bruker mine verktøy, så vil jeg bli i bedre form relativt raskt. Men jeg kan ikke stoppe opp. I det øyeblikket hjernen min tror at jeg er frisk, så er det ekstra viktig å fortsette med verktøyene. Så slipper man å falle sammen som et korthus rundt neste sving. Jeg kan virke veldig sterk og modig. Men det er ikke alltid slik på innsiden. Jeg jobber beinhardt med meg selv. Det kommer ikke lett. Men det er lettere enn før, og det er jeg veldig glad for! Det er nemlig det som gjør det mulig for meg å fortsette med formidling.

Jeg føler meg sterk når jeg holder foredrag. Det gir meg en god følelse i kroppen min. det er krevende, men det gir meg enormt mye. Jeg er veldig takknemlig for at det er mulig å gjennomføre. Det er drømmen min. Jeg vet ikke hvordan dette kommer til å ende. Men jeg vet at det er det som jeg vil drive meg i livet mitt. Selv om det koster meg både krefter, tårer og nattesøvn i perioder. Når jeg står der foran publikum, så er jeg ikke et offer lenger! Det er viktig for meg.

Vi blogges!

 

Hvorfor vil jeg alltid mer enn jeg klarer?

Det er ikke så veldig enkelt å være en såkalt flink pike i dagens samfunn. Jeg er veldig ivrig og til tider ganske impulsiv. Det medfører en del ekstra belastninger som jeg egentlig ikke trenger. Men jeg vil så inderlig gjerne få til ting. Jeg har nesten alltid for store ambisjoner. Noen ganger blir jeg faktisk ganske matt av meg selv. For det henger jo ikke alltid sammen på den måten som jeg skulle ønske. Jeg sliter med helsen min. Men jeg nekter å gi opp. Det er til og med vanskelig for meg å ha en hel hviledag. Det er akkurat som om det ikke er lov for meg å gjøre det. Men kroppen min trenger de pausene som den kan få. Jeg er jo ikke i vanlig jobb på grunn av min helsetilstand. Så da bør jeg jo egentlig ikke legge et slikt press på meg selv lenger.

Men jeg klarer ikke å stoppe hodet mitt. Det jobber konstant med nye ideer og tanker. Det er ikke noe som dere andre kan gjøre noe med. Ansvaret for det ligger hos meg selv. Men jeg hadde ikke vært så oppegående som mennesker dersom jeg kun hadde lagt meg ned. Disse tankene og ideene er med på å holde meg aktiv i hverdagen min. Selv om jeg ikke kan være tilstede på en vanlig jobb, så forsøker jeg å være så aktiv som mulig på egenhånd. Men noen ganger går det litt vel langt, og jeg kjenner ikke helt mine egne grenser. Jeg holder på å lære meg dem. For jeg ønsker ikke å gå på så mange smeller verken fysisk eller psykisk fremover i livet. Da må jeg kjenne meg selv godt nok til å ta de pausene som behøves.

Jeg har et stort behov for å kunne prestere. Jeg må liksom kunne være noe jeg også. Jeg vil ikke tenke på meg selv som kun en pasient. For der bor mer i meg enn kun det. Jeg har en kropp som bærer preg av min fortid. Belastningene har satt seg i kroppen min. Det er ikke så lett å komme seg unna det. Men jeg kan fortsatt snakke og skrive. Jeg kan være tilstede i blant, og formidle mine tanker og erfaringer. Jeg bruker de kanalene som jeg kan. Det er mange ting som kan fikses hjemmefra. Noen ganger også fra sofaen. Det handler om en indre motivasjon som ingen kan ta i fra meg! Den driver meg videre selv på de dagene hvor kroppen streiker. Når jeg må være hjemme, og egentlig bare hvile. 

Da kan jeg likevel bidra i samfunnet via internett. Jeg trenger ikke alltid å være på farten. Jeg kan gjøre mye av jobben hjemmefra i fremtiden. Det er det som er min beste løsning fremover. Jeg kan dra ut på oppdrag, men basen må være her hjemme. Der hvor jeg er trygg. Da kommer kreativiteten skikkelig frem, ordene finner veien til tastaturet. Det er en god løsning, men det kan være vanskelig å koble helt av. Det må jeg jobbe videre med. Vet ikke om jeg noen gang blir flink nok til akkurat det. Men det er i mine tanker sammen med alt det andre!

Vi blogges!

En lettere kropp gir et lettere sinn!

Jeg har alltid slitt med overvekt. Jeg har tidligere vært veldig stor. På et tidspunkt var det farlig for min helse. Jeg har gradvis kommet meg ned i en ganske normal vekt. Men jeg er fortsatt litt for tung i forhold til visse standarder. Men jeg tenker ikke så veldig mye på vekten lenger. Jeg kommer inn i vanlige størrelser, og gleder meg stort over det. Jeg kan delta på fysiske aktiviteter selv om kroppen verker med revmatiske smerter. Det hadde jeg ikke klart dersom overvekten hadde fortsatt. Men det som jeg merker aller mest, det skjer på innsiden. For jeg har merket meg at en lettere kropp har gitt meg et lettere sinn! Jeg makter å komme meg fremover. Jeg våger så mye mer! Jeg er ikke så misfornøyd med mitt eget speilbilde lenger. Det handler ikke om antall kilo. Det handler om å elske seg selv akkurat slik som man er.

Jeg blir aldri en liten snelle. Jeg har en kraftig kroppsbygning, og det må jeg bare godta. Men jeg lever sunnere enn før, og passer litt mer på å spise riktig. Det er ikke en sunnhetsfrik som skriver denne bloggen. Jeg koser meg sikkert altfor mye med både feil mat og godteri. Men jeg har likevel kommet meg i en kropp som kan fungere. Det er det som er viktig for meg. Jeg vil være en så aktiv mamma og ektefelle som mulig! Jeg vil være med å bidra hjemme både ute og inne. Det er ikke noe kjekt å kun være den som ligger på sofaen. Når kroppen iblant slår seg vrang, så lengter jeg med en gang til å kunne være aktiv igjen. Det gir meg pågangsmot til å trene atter en gang. Jeg nekter at kroppen skal forfalle, og jobbe mot meg.

Jeg prater veldig lite om min vektreduksjon. Jeg er stolt over at jeg har klart å få det til helt på egen hånd uten operasjon. Men jeg velger å snakke om trøstespising. Jeg vet nemlig at det er roten til mye overvekt. Det er derfor et viktig tema for både voksne og barn. Jeg brukte mat som trøst i hele min oppvekst, og deler av voksenlivet. Det har jeg slitt med i mange år etterpå. Men det var først når jeg ble klar over sammenhengene, at jeg virkelig klarte å jobbe meg gjennom dette på en god måte. For det handlet ikke om å holde seg til strenge dietter for min del. Det handlet om å forstå hvordan jeg har brukt mat for å regulere tanker og følelser. Det har jeg virkelig jobbet hardt for å komme ut av. 

Jeg kan enda gå på en liten smell. Men da merker jeg det veldig raskt, og kommer meg fort ut igjen. Jeg vil ikke tilbake til det livet igjen. Jeg har så mange andre ting som jeg vil oppleve! Jeg vil ta vare på kroppen min, og være tilstede i livet her og nå¨. Jeg vil jobbe meg gjennom følelser uten å ty til den "enkle" trøsten! Jeg skal ikke stå på en pidestall. Det er veldig individuelt  når det kommer til vektreduksjon. Men jeg er glad for at jeg tok tak i problemet. Det var sammensatt. Det handlet ikke bare om maten. Det handlet like mye om følelser. Om å kontrollere hverdagen. 

Vi blogges!

Jeg vil være raus!

Jeg har alltid vært et menneske som har gitt mye av meg selv til andre. Til og med når livet mitt var på det aller verste, så gav jeg av meg selv til andre. Jeg stod på helt til kroppen sa stopp. Jeg har vært helt nede for telling. Men jeg har likevel valgt å være raus. For raushet varmer. Det sprer glede og kjærlighet. Jeg vil veldig gjerne være en varm og inkluderende person. Jeg ønsker å være et medmenneske som virkelig bryr seg om andre. Det er derfor veldig viktig for meg å kunne bidra for andre mennesker. Jeg kunne valgt å kun fokusere på meg selv og mine nærmeste. Men jeg har valgt å tenke litt annerledes på det. For jeg merker at det gir meg så mye. Jeg blir et bedre menneske når jeg vier kjærlighet og omsorg til andre mennesker. Og jeg velger å vise mine barn at selv de vondeste ting kan snus til noe konstruktivt.

Jeg deler mye av meg selv. Men jeg verner likevel om en del ting. Jeg forteller ikke alle detaljer verken i blogg eller foredrag. For jeg ønsker å ha noe helt privat. Men jeg deler raust av mine tanker og erfaringer. Jeg vet at veldig mange mennesker der ute sliter på samme måte som meg. Jeg kjenner i hjertet mitt at jeg kan bidra. Da ville det være helt feil å stenge ned disse tankene inni meg selv. Når jeg deler av mine erfaringer, så vokser jeg selv. Jeg løfter meg selv opp fra grumset. Det er en tung prosess som tar lang tid. Men jeg er i gang, og jeg reiser meg igjen når jeg faller sammen. Noen dager tar jeg en pause. Jeg verner kun om det nærmeste. Andre dager er jeg sterk nok til å kunne bidra offentlig. Det gir livet en dypere mening. Jeg lar ikke det vonde få ha overtaket på meg. Jeg tar styringen selv, og formidler det som jeg selv ønsker.

Raushet er så utrolig viktig i 2018! Jeg vil jobbe videre på min egen måte. Jeg er ikke nok ikke så kynisk som andre grundere kanskje er iblant. Jeg vil så inderlig gjerne se tilbake på en reise som har vær raus og varm. Jeg ønsker å hjelpe andre som sliter. Vise at der finnes håp. Det er det som er viktigst for meg.

Vi blogges!

Nye muligheter åpner seg!

Jeg har tatt det rolig en stund. Jeg måtte ha en liten pause, og virkelig ta fatt i kropp og helse. Det skal jeg fortsette med fremover. Men jeg har likevel vært aktiv på sosiale medier som vanlig. Jeg har brukt masse tid på å jobbe med profilen min på Linkedln. Det har gitt resultater, og jeg har fått veldig mange følgere der. Det er et viktig sted å være i forhold til WeLG Foredrag. Jeg har delt en del innlegg og markedsført firmaet mitt mens jeg har vært på sofaen her hjemme. Noen vil si at det ikke er så lurt, men jeg sliter jo veldig med å skru av alt. Jeg har et hode som alltid jobber med ulike ting. Sånn er jeg bare skrudd sammen. Men jeg har tatt det med ro, og det har vært godt.

Nå blir jeg kontaktet av spennende mennesker som ønsker å bli bedre kjent med meg og firmaet mitt! Det er også slik at noen er svært interessert i å samarbeide med meg. Jeg hadde aldri innbilt meg at mitt lille firma skulle bli aktuelt utenfor landets grenser. Men nå er det altså slik at jeg har blitt kontaktet av svensker og dansker. Jeg vet ikke hva som vil komme ut av dette sånn helt konkret. Men det er spennende samtaler, og vi har felles interesser. Jeg er faktisk ganske satt ut. Det skjer jo litt sånn plutselig. Men psykisk helse er ikke noe som kun er aktuelt i vårt lille land. Det er noe som tydeligvis engasjerer mange mennesker. Jeg hadde ikke tenkt skikkelig over hvilke muligheter som faktisk finnes for mitt firma. Nå må jeg bruke god tid på å legge en god plan for fremtiden. 

Akkurat nå er helsen min aller viktigst! Jeg skal trene meg i bedre form igjen, og jeg skal ikke stoppe igjen. Så er det viktig for meg at familien min har det bra. Så får vi se hva som skjer med lille meg. Jeg vet ikke. Det er spennende og skummelt på samme tid. Kanskje på tide å skaffe seg et pass i det minste.....

Vi blogges!

Gleder meg til Knokkelpils!

Nå i kveld skal jeg være med på Knokkelpils sammen med Mandal og omegn Revmatikerforening! Vi samles på Smoi, og koser oss med mat og drikke etter eget ønske. Det handler om å være sosial. Møte andre mennesker som lever med revmatiske sykdommer. Knytte nye kontakter og vennskap. Det har vært veldig kjekt de forrige gangene, så jeg gleder meg veldig til å være med. Det er en herlig gjeng som møtes. Vi har masse latter og humor. Jeg koser meg skikkelig, og har fått noen nye og gode venner her. Det er deilig å kjenne på! Når man velger å være med i ulike foreninger så møter man mennesker. Det er godt å kunne prate med noen som virkelig kjenner seg igjen i din egen helsesituasjon. Men vi snakker ikke mye sykdom. Det er heller masse humor som råder ved bordet!

Så nå er har jeg kledd meg for en jentekveld, og gleder meg over å være sammen med denne fine gjengen! Jeg føler meg veldig avslappet når jeg er sammen med denne gjengen her. Det er viktig for meg å kunne senke ned skuldrene iblant. Bare være meg selv, og kose meg sammen med venner. Jeg har knyttet nye vennskap de siste årene, og det er så utrolig viktig for meg. Jeg kan ikke få sagt det ofte nok. Å vite at man har venner som oppriktig bryr seg, er gull verd. Jeg er heldig som har fått en ny mulighet her i Mandal. Og det viser også at dersom man gir av seg selv, så får man mye tilbake igjen! Jeg er en glad dame som skal ut i kveld. Jeg gleder meg til det. 

Jeg håper at Du også får en fin fredag! Jeg unner alle en fin helg, og håper at alle har det fint. Skap gode øyeblikk, og vær raus med dine medmennesker. Da kan man få unike vennskap som betyr alt! 

Vi blogges!

Er det lov å like Sophie Elise?

I dag skal jeg skrive et innlegg som jeg ikke hadde trodd ville skje. Men jeg føler for å skrive litt om Sophie Elise. Bloggeren som man enten elsker eller hater. Som får pes for sitt fokus på utseende og plastiske operasjoner samtidig som hun er en viktig stemme på andre områder. Jeg skal ærlig innrømme at jeg også i perioder blir rimelig matt på alle de lettkledde bildene, og hvordan denne jenta fremstiller seg selv. Men så må vi aldri glemme at denne jenta er et menneske akkurat slik som deg og meg. Som har sin egen historie, og sin egen ryggsekk å bære. Når jeg blir usikker på et kjent menneske, så velger jeg ofte å lese litt mer om vedkommende. Gå litt mer inn i dybden. For det bor så mye i mennesker som vi ikke alltid ser i media. Jeg ble nysgjerrig. Så jeg la meg på sofaen, og så på Sophie Elises verden på tv2 sumo. Og jeg tenkte at jeg skulle legge til side alle fordommer og ulikheter mellom oss.

For vi er ekstremt forskjellige. Jeg kjenner henne ikke i det hele tatt. Men vi har likevel to ting til felles. Vi har begge en blogg, og vi vet begge hva depresjon egentlig er. Når jeg ser at et annet menneske offentlig snakker om sin psykiske helse, så merker jeg at det berører meg. Det koster nemlig mye å snakke offentlig om sin egen psykiske helse. Hun er i starten på sitt liv som voksen. Jeg har noen flere år på baken. Hun er ung, nett og har stort fokus på kropp og utseende. Jeg går her med min kropp, og ønsker ikke å vise den frem til noen.  Men jeg vet at når man velger å være åpen, så vil det sette sitt preg på deg som person. Jeg ville derfor se mer, og kanskje forstå henne bedre ved å se på hennes verden.

Jeg ble berørt. For i denne serien fikk jeg se en annen jente. En jente som forsøker å finne sin egen vei gjennom livet. Som er livredd for å skuffe noen med sine tanker og meninger. Som knekker sammen foran kameraet når sjikanen kommer rett i ansiktet på henne. Hun forteller om mobbing i flere år, og hvordan det gjør henne svært usikker på hennes kropp og utseende. Det gjør inntrykk når hennes alle beste venner våger å ta diskusjonen med henne, og fortelle hva de tenker og bekymrer seg over. Men det er da hun lar oss få se den ekte jenta bak all kirurgi og Botox. Den jenta som er sårbar og preget av det som har skjedd tidligere i livet. Slike ting gjør inntrykk på meg som person og medmenneske. For jeg ønsker ikke å dømme andre mennesker. Men så er det akkurat det jeg har gjort når det kommer til toppbloggeren Sophie Elise. Og det er jeg ikke noe stolt over å måtte erkjenne.

Hun vet at hun har et stort ansvar. Tid tider så spiser det henne opp innvendig. Når hun må ha 100 likes på et bilde på Instagram i løpet av et minutt for å være fornøyd. Da ser man hvor mye presset er på henne. Og hun legger ikke skylden på noen andre enn seg selv. For hun har valgt denne veien selv. Men jeg føler at vi dømmer henne altfor hardt mange ganger. Jenta er i starten av tyveårene. Jeg skulle inderlig ønske at hun var så sterk inni seg selv at hun ikke behøvde Botox og plastiske operasjoner for å føle seg god eller fin nok. Men den jobben må hun gjøre selv på innsiden. Og til syvende og sist er det hennes eget valg. Det er hennes kropp. Men jo mer vi kritiserer og dømmer, jo mer blir trangen for å bli enda bedre eller mer perfekt. Samfunnet er med på å gjøre presset enda større. Vi må ikke glemme at der ligger alltid en historie bak. Hendelser og episoder som former livene våre. Sophie Elise har helt klart sin ryggsekk som hun tar med seg i hverdagen. Vi trenger ikke å legge flere mursteiner i hennes sekk!

Så vil der helt klart komme blogginnlegg og lettkledde bilder som jeg ikke liker. Men det er ikke noe vits i å mislike et menneske for det. Jeg vil heller gi henne raushet og kjærlighet. For jeg har lyst å verdsette det mennesket som hun faktisk er. Hun har gode venner, og en familie som alltid er der. Jeg fikk et annet inntrykk av rosabloggeren. Jeg så en jente som har bein i nesen, som forsøker å finne sin vei i livet. Men som også sliter med sine personlige ting. Som har en selvtillit som svinger mer enn vi aner. Jeg har tenkt å ønske henne alt godt. Selv om noen sikkert mener det er tullete av meg. Jeg liker mennesker. Jeg ville se mennesket bak rosabloggeren. Jeg fant et menneske som jeg faktisk likte. 

Vi blogges!

Fredag = tur !

Da er vi endelig kommet til fredag, og det betyr tur i Furulunden med gode venninner! Det er en deilig avslutning på uken, og en god start på helgen! Jeg ser virkelig frem til å komme meg ut i naturen! Når vi snakker i vei, så glemmer man at man er i fysisk aktivitet.  Jeg skal ta bilder, og forsøke å ta en rolig tur. Nå har jeg trent masse innendørs denne uken, så da er det ekstra deilig med en fin tur sammen med gode venner! Furulunden er veldig viktig for meg. Jeg trenger dette stedet for å kunne få balanse i livet mitt! Når jeg er utendørs så stimuleres hjernen på en helt annen måte. Jeg får store mengder av frisk luft, og jeg får se naturen på nært hold. Som regel møter vi på både rådyr og ekorn på vår ferd gjennom skogen. Det er bare helt magisk! Jeg gleder meg til å treffe vennene mine igjen. De betyr veldig mye for meg, og det er godt med turselskap!

Tiden flyr når man er ute sammen med andre. Jeg elsker å kombinere det å være sosial sammen med fysisk aktivitet. Da får man liksom flere ting oppfylt på en gang. Jeg er glad i en god samtale, og masse latter! Vi har som regel alltid noen gode historier på lur, og latteren sitter løst mellom oss. Det er så godt å kunne ha det slik. Jeg er oppriktig glad for å kunne ha slike vennskap. Vi pusher hverandre med på tur, og det er et av ukens store høydepunkt for min del! Jeg er nok litt vel sosial av meg, og er nok kanskje litt for mye hjemme alene. Det kan derfor bli en vel snakkesalig frue som slipper seg løs sammen med venninnene i skogen! Men vi er rause mot hverandre, og lar alle få komme til ordet. Vi kan løse små og store utfordringer. Det kan være veldig nyttig å lytte til andres erfaringer og råd. Det har i hvert fall blitt veldig viktig for meg!

Jeg har gledet meg hele uken til å komme meg ut på tur igjen! Så nå skal jeg ut uansett vær! Det gjelder å kle seg godt, og holde seg i aktivitet. Vinteren er lang og tung, men slike turer gir et viktig lysglimt i min hverdag! Jeg skal prioritere slike turer høyt fremover. Rett og slett fordi jeg merker at det gjør meg veldig godt. Vi kan selv ta mange grep for å få en bedre hverdag. Men vi må ha kunnskap om hva som fungerer, og vi må våge å prøve selv!

Vi blogges!

Jeg vil bli en enda bedre formidler!

Jeg elsker å formidle mine tanker og erfaringer med Dere! Jeg har valgt åpenhet, og det gir meg mange muligheter og opplevelser. Jeg ønsker å bli enda flinkere i min formidling. Jeg har fått veldig gode tilbakemeldinger på mine foredrag til nå, men jeg har alltid mer som jeg kan lære. Jeg la derfor ut et innlegg på Linkedln der jeg ba om gode tips fra andre foredragsholdere i mitt nettverk. Jeg fikk veldig mange svar, og jeg lærte veldig mye. Det var for meg en helt gratis lærdom som jeg fikk via sosiale medier. Det rant inn med kommentarer, linker til videoer og tilbud om kurs. Det er viktig at vi bruker de kanalene som finnes for å komme oss videre i livet. Jeg fikk i løpet at noen timer flere tusen visninger på mitt innlegg, og veldig gode svar. Jeg passet på å kommentere alle svarene, og dermed fikk jeg også en tettere kommunikasjon med de som gav meg gode råd. Det er det som er bra med nettverk. Vi kan gjøre hverandre klokere, og lære av hverandres erfaringer på godt og vondt! Jeg ser på Linkedln som en unik læringsplattform i fremtiden.

Det handler om viljen til å dele kunnskaper med andre mennesker! Å være rause mot andre mennesker som ønsker å komme seg videre i livet. Jeg er svært glad for alle de gode tipsene som jeg fikk raskt og effektivt. Det tok ikke lang tid før folk engasjerte seg, og virkelig fikk i gang en god dialog. Jeg liker slike situasjoner der man deler tips med andre. Jeg føler meg privilegert som allerede har veldig mange medlemmer i mitt nettverk. Det er tydelig at psykisk helse engasjerer mange mennesker. Jeg har fått mange tilbakemeldinger, og jeg er glad for all støtte som blir gitt meg. Det er ikke alltid like enkelt å holde motet oppe når det kommer til forretninger, men jeg skal være tålmodig. Det er tydelig at jeg gjør en del riktig. Dermed vil nok også resultatene komme etter hvert. Men det er veldig kjekt å kunne lære enda mer om formidling! Det er en bransje som har mange ressurser. Det er jo mange som vil ha litt av kaken. Men jeg skal fortsette mitt arbeid, og det vil bli bra til slutt!

Man lærer så lenge man lever. Det er en viktig lekse å huske. Man kan ikke på noe tidspunkt tenkte at man er utlært. Da har man et problem. Jeg forsøker å tenke på de gode mulighetene som ligger i ny kunnskap. Det åpner som regel nye dører, og det kommer også til å gjøre meg sterkere som menneske! Jeg har pågangsmot, og jeg har en fortid som har gitt meg mange erfaringer. Jeg skal gjøre mitt ytterste for å formidle dette på en enkel, men treffende måte. Jeg gleder meg til å jobbe videre med WeLG Foredrag!

Vi blogges!

Jeg elsker å trene!

Da er jeg kommet meg i gang med trening på Klinikken (ikke sponset) her i Mandal! Det var veldig godt å endelig komme seg i gang med fysisk aktivitet igjen. Etter å ha først hatt en liten behandling inne hos kiropraktoren på tirsdag, så bar det ut i treningsalen for å få laget en eget treningsprogram som jeg skal følge fremover. Hovedmålet nå er å få i gang en bedre blodsirkulasjon i kroppen min. For øyeblikket er det veldig dårlig, og det medfører mye stivhet og smerte i kroppen min. Jeg merket med en gang at det var godt å komme i gang på elipsemaskinen. Det høres kanskje rart ut, men jeg kommer inn i et eget modus når jeg trener. Det skjedde denne gangen også. Jeg merker hvordan tankekjøret mitt forsvinner vekk, og jeg kan fokusere på bevegelser og pust.

Jeg ble positivt overasket over min kondisjon. Jeg er ikke den raskeste, men jeg klarte helt fint å være i gang på elipsemaskinen i over tjue minutter i greit tempo. Så fikk jeg et program med 6 ulike øvelser som jeg skal gjøre 3*12 repetisjoner på. Så skal jeg roe ned med enten sykling eller elipsemaskinen.  Det er noe som er helt overkommelig for meg. Jeg gleder meg faktisk veldig til å gjøre det igjen. Det kommer til å hjelpe meg gjennom hverdagen, og det har mange effekter. Jeg blir i bedre form både fysisk og psykisk. Det blir noen timer med andre tanker i hodet mitt. Jeg har kjent på smerter de siste ukene som jeg virkelig ikke ønsker å ha fremover. Så lenge trening kan holde dette i sjakk, så skal jeg virkelig jobbe med dette i hverdagen min. Det handler om å prioritere tid til egen helse. Det er faktisk veldig viktig for meg!

Jeg følte meg både trygg og ivaretatt. Jeg fikk en ro som jeg ikke har kjent på mange treningsstudioer. Jeg hadde det slik på Puls i Egersund før jeg dro fra Egersund. Nå håper jeg virkelig at jeg kan ha det bra på Klinikken fremover, og virkelig få en bedre kropp igjen! Det er viktig for meg å være positiv. Jeg kan ikke la tungsinnet få vinne over entusiasme og håp! Det kommer til å bli dager hvor jeg egentlig ikke vil trene. Men da må jeg minne meg selv på hva som blir resultatet dersom jeg ikke trener. Da tror jeg at det blir et enkelt valg. Jeg ønsker ikke å leve et liv i store smerter! 

Vi blogges!

Jeg elsker Hver Gang Vi Møtes!

Det er deilige tider for meg nå! Endelig er vi i full gang med mitt favorittprogram på tv. Jeg simpelthen elsker Hver Gang Vi Møtes på TV2! Jeg har sett alle sesongene så utrolig mange ganger. Nå er vi kommet skikkelig i gang med årets sesong, og jeg nyter hvert eneste program. Jeg elsker å få vite mer om kjente og kjære artister. Det fenger meg veldig, og jeg blir bergtatt av alle de versjonene som blir laget av musikken. Jeg er så heldig at jeg kan se programmene om igjen via Apple tv og tv2 sumo her hjemme. Så jeg koser meg med alle episodene hver enste kveld nesten. Det kan summe i bakgrunnen, og jeg koser meg virkelig. Jeg har alltid likt norske artister, og i dette programmet blir vi så godt kjent med menneskene bak musikken. Det er veldig interessant for meg. 

Jeg kjenner ikke alltid til alle artistene som er med. Men i løpet av sesongen får jeg alltid nye favoritter. Det er spennende å oppleve forskjellige musikksjangre. Artistene som er med er så ulike, og det lager et stort spenn. Så nå koser jeg meg endelig foran skjermen igjen. Jeg har gått litt lei alle de konseptene der det blir krangling og uenigheter. I dette programmet er det et positivt fokus på alle sammen, og de hedrer hverandre. Det er noe som sprer glede og gode følelser! Jeg har allerede fått meg noen nye favorittlåter som jeg synger på selv her hjemme. Musikk er veldig viktig for meg, og det er derfor et program som virkelig hjelper meg til å senke skuldrene og slappe av i godstolen! Her er liksom noe for enhver smak. De byr på et veldig stort spekter av  musikk, og de tolker jo ulikt. Man vet egentlig aldri hva som kommer.

Jeg skal kose meg fremover! Hver lørdag er det nytt program. Så ser jeg det i reprise i uka etter behov og ønske. Det passer meg så bra! Endelig kan jeg slappe av foran skjermen igjen. Jeg har mine egne grunner til å være glad for akkurat det. Det er nemlig mange brikker som skal på plass i mitt puslespill. Musikk hjelper meg videre!

Vi blogges!

 

Er regler til for å brytes?

Regler blir satt for å sikre en stabil situasjon. Der er regler overalt i samfunnet vårt, og det er helt riktig. Vi trenger regler. Noen ganger føles det likevel som om at reglene er til for å brytes. Enten så finner man seg ikke i de reglene som er laget, og velger å bryte dem av den grunn. Mens andre ganger oppfattes reglene så talentløse at de brytes av nesten alle. Men hvordan ville samfunnet blitt dersom alle ga blaffen i reglene? Der ville garantert rådet et kaos uten sidestykke. For når alle mennesker skal bestemme selv, så blir det automatisk konflikter i mellom dem. Vi er nemlig skapt ulike, og har våre egne personligheter som skaper utfordringer for andre.

Her hjemme har vi våre regler. Noen ganger brytes de. Da blir kan jeg bli veldig frustrert og oppgitt. Men jeg har vokst opp selv en gang. Jeg kan huske hvordan jeg alltid svarte mine foreldre midt imot. Jeg var ikke enkel. Så jeg forsøker å møte mine håpefulle på en rettferdig måte. Men regler må vi ha. Det er sånn livet er. Noen ganger føler man seg som en hauk. Som vakter over ungene sine, og vil beskytte dem for alle farer som finnes der ute. Men så er det på tide å la dem bli mer selvstendige. Livet må erfares og oppleves. Det er da man lever. Jeg er en hønemor og kontrollfrik. Jeg vet det så altfor godt. Men jeg forsøker å gi dem rom til å puste. Til å vokse og utforske livet sitt.

Jeg kan nok oppfattes som streng. Men jeg er egentlig bare overfylt med en kjærlighet. Jeg er så inderlig redd for at noe galt skal skje. Jeg vil så veldig gjerne gjøre hverdagen trygg og forutsigbar. Men samtidig så må jeg senke garden litt ned iblant. Innse at barna mine klarer seg fint. Det kommer til å gå bra. Men jeg kommer alltid til å passe på. Være her, og lage de grensene som er nødvendige mens de vokser opp. Det er det som er å være mamma. Jeg likte ikke regler da jeg var liten. Men som voksen har jeg skjønt at man trenger dem. Det handler aller mest om hvordan man håndterer situasjonene når reglene brytes. Det er de viktigste samtalene som lager erfaringer for livet.  Jeg håper at jeg består den mamma testen. Jeg gjør mitt beste.

Vi blogges!

Jeg vil finne min egen stil!

Det er ikke så enkelt å bli en voksen dame. Som skal ha en såkalt voksen stil. Jeg sliter litt. Helt ærlig så er det faktisk veldig vanskelig. Jeg kjemper enda mot joggebukser og hettegensere i butikken. De vil liksom bare være med meg hjem. Men jeg stritter imot. Jeg skal ikke tilbake til en slags forvokst ungdomsstil. Jeg er faktisk 40 år gammel, og har ulike verv. Jeg må ha klær som passer inn dit jeg skal. Men jeg tenker likevel at det må være lov å friske det litt til! Jeg trenger nemlig at det er litt futt og fart. Sterke farger, sminke og ørepynt. Det er liksom litt mer sprell med meg enn andre. Jeg har kanskje en personlighet som må ut gjennom stilen min også. Det kan ikke bare være traust og klassisk. Huff, jeg er en skikkelig virrete på dette området. Jeg gjør iblant noen  stunt som er litt annerledes. Store øredobber er jeg faktisk veldig glad i. Men så er det noen ganger jeg demper meg litt ned for å ikke skille meg mye ut.

Jeg har begynt med leppestift. Men jeg har enda ikke våget å ha røde lepper. Men gjett om jeg har lyst! Det føles bare litt vågalt på en rar måte. Men nå er det ikke noe som skal holde meg tilbake. I visse settinger kan jeg tillate meg å være litt mer vågal. Så da skal man ikke se bort fra at det kommer en snelle med røde lepper, store øredobber og et moteriktig hodeplagg på neste jentekveld! I slite settinger må det være lov å gi litt gass! Så toner jeg meg selv ned i andre anledninger. Jeg vil jo bli tatt på alvor når jeg representerer. Heldigvis så har jeg en garderobe som rommer begge deler. Jeg kan være meg selv. Det er det som er meningen. Man skal kunne vise ulike sider av seg selv. Det er viktig for meg å kunne slippe ut personligheten min. Jeg kan ikke være noe annet en det jeg er.

Jeg tror dette vil være noe som stadig endres! Det er liksom en prosess som pågår samtidig som jeg jobber med det mentale. Jeg er en voksen dame som bestemmer selv!

Vi blogges!

Sårbarhet byr på utfordringer!

Jeg er veldig sårbar. Det betyr ikke at jeg er svak. Men det betyr heller at følelser og opplevelser blir veldig sterke for meg. Det kan være veldig utfordrende for meg å takle. Og også for de som står meg nærmest. Jeg kan oppfatte ting veldig feil. Det skal ikke mye til før jeg tar det negativt. Det er et resultat av fortiden min. Når man har vært vant til å være den som får skylden, så henger det i for nesten alltid. Jeg jobber veldig mye med meg selv på dette området. For jeg må jo kunne takle tilbakemeldinger av alle slag. Det er ikke et eneste menneske som er uten feil. Heller ikke jeg er det. Noen ganger er det riktig at det blir påpekt, og da må jeg ikke ramle sammen av den grunn. Det er blitt en bedring, men jeg er ikke i mål enda. Jeg jobber meg fremover.

Det er kjedelig å være så sårbar! Det er til tider skikkelig teit og vanskelig. Jeg blir mange ganger veldig trist fordi jeg ikke ønsker å reagere så sterkt som jeg gjør. Jeg vil takle alt slik som alle andre gjør. Jeg vil være sterk og handlekraftig. Ikke svak og pinglete. Men så er det disse minnene som til stadighet ødelegger for meg. Jeg blir styrt av traumer som ikke vil slippe taket i meg riktig enda. Men jeg er i en prosess, og det kommer til å bli enda bedre etter litt tid. Det er det som er vanskelig for meg. At alt sammen skal ta sånn tid. Jeg vil så inderlig gjerne bli kvitt traumene med en eneste gang. En gang for alle. Jeg ønsker ikke å bære dem med meg lenger. Hadde det bare vært så enkelt å bli kvitt dette.

Folk sier at jeg må legge ting bak meg, og gå videre. Tro meg, det er ikke noe annet jeg ønsker enn akkurat det! For å ha disse traumene hengende over hodet mitt hver eneste dag er ikke noe som jeg unner noen andre. Men det er ikke så enkelt. Det kommer til å ta lang tid. Det er faktisk over 5 år siden jeg fikk til en viktig endring i livet mitt. Og nå lever jeg veldig trygt og godt. Men hele kroppen min husker ting så altfor godt. Det er ikke min vilje som styrer det. Jeg har kommet langt, og jeg makter mye. Det skal bli enda bedre etter som tiden går. For jeg vil fremover! Jeg vil glemme det som har vært. Jeg vil nyte det livet som jeg har nå! Jeg skulle ønske at flere faktisk hadde skjønt at det ikke er jeg som tviholder på gamle minner. Det er gamle minner som tviholder på meg. Mot min vilje. 

Jeg kommer meg mer og mer løs. Hver dag er en ny mulighet til å skape gode minner. Det skal til slutt få jage vekk alt det som er vanskelig. Jeg vet ikke om jeg noen gang blir helt frisk. Men jeg skal bli bedre. Det er ikke noe alternativ for meg. Jeg vil leve et veldig godt liv sammen med mine kjære. 

Vi blogges!

Jeg valgte riktig!

Jeg har hatt noen uker nå med mange tanker om egen fremtid. Når tungsinn og smerter tar overhånd, så trigger det frem mange tanker og følelser. Jeg må liksom ta stilling til en del ting som jeg ikke liker så godt å tenke over. Jeg må erkjenne overfor meg selv at min kropp ikke er frisk. Det er liksom ikke alltid at hodet og kroppen henger sammen slik som det burde gjøre. Men denne gangen ble jeg ikke bare full av smerter fysisk i kroppen min. Jeg ble også motløs og veldig trist. Det er en ting som jeg ikke vil ha mye av fremover. Det var derfor helt nødvendig å endre på noe slik at kursen kunne snus til en bedre retning. Å kutte ut et blogginnlegg per dag har vært en riktig avgjørelse for meg. Nå føles ikke bloggen uoverkommelig lenger. Jeg la et altfor sterkt press på meg selv. Jeg skulle liksom være mer produktiv enn alle andre. Det gikk ikke lenger. Nå er bloggen igjen blitt en behagelig del av meg. Det er deilig å kjenne igjen den følelsen!

Jeg har også prioritert helsen min sterkere! Jeg har tatt imot behandling, og skal fortsette med det fremover. Jeg skal i gang med tilrettelagt trening i morgen, og det ser jeg frem til. Formen er stigende selv om jeg fortsatt sliter med smerter i korsrygg og muskler. Jeg har vært flittig til å gå rolige turer sammen med gode venner. Det har vært veldig deilig, og kjempebra for min mentale helse. Jeg har vært ute i solskinn og kuldegrader. Det har vært flotte naturopplevelser. Det er noe som virkelig stimulerer hjernen min til å tenke lysere. Jeg kan ikke si at depresjonen er over. Det er vanskeligere enn som så. Men det er lys i tunnelen. Jeg har fått litt mer gnist igjen. Det skal ikke få stoppe meg. Men denne gangen har jeg virkelig vært i kjelleren en tur. Det skremmer meg litt. Jeg liker ikke at visse ting trigger meg så voldsomt. Men slik er livet.

Jeg vil veldig gjerne lykkes med det som er mine drømmer! Da må jeg være villig til å jobbe langsiktig. Det er heldigvis ikke slik at alt avgjøres i løpet av en uke. Så jeg kan komme meg gjennom dette, og samtidig være i aktivitet. Selv om jeg er fortsatt litt redusert i formen, så skal det komme seg enda mer etter hvert. Jeg er aktiv på sosiale medier, og holder liv i alle drømmene mine! Jeg gleder meg til å se hvordan dette blir fremover!

Vi blogges!

Hvorfor er vi stygge mot andre på Internett?

Jeg har hatt bloggen min ganske lenge. Det gikk ikke lang tid før jeg måtte stenge kommentarfeltet mitt. Det ble for mye hets og vonde kommentarer. Mennesker uttalte seg om meg på en ondskapsfull måte. Jeg måtte velge å enten stenge kommentarfeltet, eller å legge ned hele bloggen . Jeg valgte å ha blogg uten åpent kommentarfelt. Det ble en lettelse for meg. Jeg er voksen, men ble likevel berørt av det som jeg leste om meg. I dag vet vi at nett trollene opererer med stor styrke. De angriper unge mennesker for å tøffe seg . Det er trist.

Det et viktig at ungene våre lærer om nettvett veldig tidlig. Vi har snakket masse om dette her hjemme. Jeg er opptatt av vanlig høflighet og folkeskikk. Jeg forsøker å forklare hvorfor dette er viktig. Heldigvis har skolen også opplegg for dette temaet. Jeg blir opprørt når jeg leser om hvordan nett troll angriper andre mennesker. Det er så stygt og utrolig smålig. Det er mye som  blir skrevet som aldrig ville blitt sagt. Jeg opplevde selv at en person kom tilbake gang på gang. Selv om jeg blokkerte , så dukket vedkommende opp på nytt igjen. Og det utviklet seg til å bli både skremmende og utrygt. Da stengte jeg. Jeg vet ikke hvem dette var. Men det er over.

Jeg har en offentlig profil på Facebook. Der kan alle kommentere , men må jo da vise navn. Det har ikke vært noe stort problem. Og dersom noen skriver noe stygt eller dumt, så kommer flere av mine lesere på banen og støtter meg. Det roer seg fort ned. Jeg er glad for at jeg valgte denne løsningen. Nett troll skal ikke få ødelegge min hverdag. Jeg har hatt nok tyn i mitt liv. Jeg tillater ikke det mer!

Vi blogges!

 

Naturen gir meg ro!

 

Jeg har vært mye ute de siste dagene. Jeg har lagt vekk stress og oppgaver. Fokusert på å ta vare på kroppen min. Slappe av, og gå turer ute i Furulunden. Det er god medisin for hele meg. Jeg kjenner at det hjelper meg. Solen jager vekk tungsinnet. Jeg har hatt med meg gode venninner på turene, og vi har snakket om masse rart! Jeg vet veldig godt at min rekonvalesens komner til å ta lang tid. Men jeg føler at jeg er på riktig spor. Jeg har tatt tak i situasjonen min. Jeg vil gjøre mye mer i livet mitt. Da må jeg passe mye bedre på kroppen min. 

Frisk luft renser virkelig hjernen! Jeg har møtt på masse mennesker ute. Vi har sett på fugler og ekorn. Vi har sett på istapper og vann . Solen har varmet ansiktet, og kulda har gitt meg røde kinn. Jeg har brukt kroppen på en mild måte. Jeg har nok en gang fått bevis på at fysisk aktivitet er et godt verktøy for å minske depresjon og stabilisere psyken. Det er viktig for meg å bruke de verktøyene som har hjulpet meg tidligere. Nå skjønner jeg også mer av hvordan jeg har tøyet strikken. Kroppen min klarer ikke for hard trening. Jeg må derfor ta mer hensyn til mine revmatiske sykdommer fremover.

Heldigvis lærer vi hele livet! Jeg gleder meg til kroppen blir bedre. Jeg har mange ting som jeg vil jobbe videre med. Det er fullt mulig å få til. Men jeg må la helsen og familien komme aller først. Jeg er ikke den enkleste pasienten. Jeg er så utålmodig. Men denne prosessen kommer til å ta tid! Jeg håper inderlig at jeg nå kan finne en god plan for fremtiden. 

Vi blogges!

Ingen vet hva morgendagen bringer❤️

Livet er en spennende reise. Noen ganger mister jeg pusten. For opplevelsene og følelsene blir så altfor sterke. Til tider så har jeg lurt på om det virkelig kommer til å bli bedre. Jeg har ledd og grått. Jeg har kjent på stolthet og svik. Jeg har opplevd glede og sorg. Det har vært en skikkelig berg og dalbane. Mange bratte motbakker som har tatt lang tid å gå. Det er det som er livet. Man vet ikke hva som møter en. Vi må ta det der og da. Komme oss gjennom det. Finne neste veikryss, og foreta valg. Forsøke å finne en retning som gir fremgang.

Jeg har hatt mye motgang i livet. Men det har gjort meg sterk. Jeg tåler harde stormer. Jeg vet hva som har skjedd, og har lært på den brutale måten. Selv om jeg faller sammen iblant, så vet jeg at det kommer til å bli bedre tider atter en gang. For det ordner seg alltid. Man kommer seg opp igjen. Livet fortsetter, og jeg henger med så godt jeg bare kan.  Jeg velger å se på mine erfaringer som en ressurs. For jeg vet at veldig mange mennesker sliter akkurat slik som jeg gjorde. Det er godt å kunne gi dem et håp. 

Jeg har forhåpentligvis god tid på meg. Veien blir til mens man går. Jeg føler meg trygg på at det vil bli bedre. For jeg er trygg og elsket. Jeg har fått en base som holdet meg i balanse. Med mennesker som er glad i meg, og som vil meg vel. Det er en gave som jeg er evig takknemlig for. Det er godt at vi ikke vet alt på forhånd. Livet har gitt meg mange smeller. Men det har også gitt meg muligheten til å bli mamma. Jeg har fått oppleve kjærligheten i voksen alder. Det er spennende å leve. 

Vi blogges!

Bloggen min er ekte!

For øyeblikket er det en heftig krangel blant toppbloggere i Norge. Jeg skjønner veldig godt at mange tenker negativt om blogg og bloggere. Det har blitt veldig mye fokus på overfladiske ting. En slags betalt reklameplass for alt som dyrker det kroppspresset vi blir utsatt for. Unge kvinner som ikke tenker helt over hvilket forbilde kan faktisk er. Jeg blir skremt over hvilket materialistisk fokus som råder i bloggmiljøet. Men slik er det når mulighetene kommer til unge mennesker. En tykk lommebok frister, og holdningene drukner litt i fristende pengesummer for en annonse eller to.

Jeg har en liten blogg. Jeg tjener ikke penger på bloggen min. Jeg har hele tiden vært veldig opptatt av at bloggen min skal være ekte. Jeg vil fokusere på det som virkelig betyr noe for meg. Jeg er glad i sminke, men bloggen trenger ikke bli et utsalg for sminke. Jeg er glad i klær, men trenger ikke å fortelle hvor dere skal kjøpe klær.  Jeg har behov for å skrive om helt andre ting. Jeg vil være en seriøs blogger. Som vil gjøre en forskjell. Jeg vil ikke være en del av det kaoset som råder blant bloggerne. Jeg trenger ikke det kjendis hysteriet. 

Jeg har nok valgt feil dersom jeg ønsker popularitet. Jeg er glad for de valgene som jeg tok fra første dag. Jeg er takknemlig for hver leser. Dersom bloggen min en dag blir større, så ønsker jeg likevel å være på min måte. Jeg utleverer nære tanker og erfaringer. Men jeg verner likevel om min familie. Som voksen blogger så tenker jeg mer over det jeg skriver. Veldig mange unge bloggere har ikke de sperrene. Det er skummelt. Det skaper et inntrykk av bloggere som ikke er bra. Vi må alle ta ansvar for det vi skriver. Sånn er livet. Vi bestemmer selv. Jeg har tatt mine valg, og det står jeg for.

Vi blogges!

Furulunden er magisk!

Jeg er så glad i Furulunden! Det er en nydelig del av Mandal! På fredag var jeg på tur der i to timer sammen med en god venninne. Vi fikk kost oss med masse prat , og vi tok en haug med bilder! Det er så utrolig deilig med slike dager hvor været er nydelig! Da viser Furulunden seg frem fra sin aller beste side! Det er en ladestasjon for både kropp og sjel! Vi hadde noen gode timer sammen. Jeg gleder meg over å kunne dele bilder med Dere fra den flotte turen vår ! Håper det kan være til glede og inspirasjon for andre! Å komme seg ut i naturen er gull verd for min del! Det gir meg så utrolig mye energi! På slike dager nyter jeg det å være ute!

Vi kom oss bort til et sted hvor fuglene og ekornene har sin egen matstasjon. Det var helt magisk. Der krydde av ekorn som løp og klatret overalt. Vi kunne stå få meter fra dem, og virkelig nyte livet i skogen. Jeg ble helt fascinert og glad. Det er så nydelige dyr. Vi fikk tart endel bilder uten at de reagerte på oss. En flott opplevelse for meg!

Jeg gleder meg allerede til neste tur! Jeh håper det blir allerede i dag! Det er godt for ryggen og kroppen min. Så blir jeg glad i tillegg! Ha en fin lørdag!

Vi blogges!

Endelig fredag!

 

Denne uken har vært veldig lang! Når man ikke klarer å gjøre så mye, så er dagene veldig lange. Men jeg kommer meg mer og mer i gang. Det går sakte fremover med meg. Jeg smiler selv om smertene fortsatt er store. Jeg har nemlig ikke mistet motet mitt denne gangen! Det kommer til å gå bra med meg, og jeg er i trygge hender. Flotte fagfolk som virkelig forstår, og som hjelper meg trygt videre. Det er godt å kunne kjenne på det. Jeg føler meg ivaretatt på en veldig god måte, og det gjør meg optimistisk. Jeg trenger denne kroppen her. Den skal bære meg videre i livet. Alt henger sammen. Jeg må jobbe med meg selv fremover. Men det er jeg jo vant til. Det er ikke noen ting som kommer av seg selv i livet mitt! Her må der til stadighet kjempes for fremdrift og rettferdighet! Sånn er livet.

Det skal bli deilig med helg! Jeg ser alltid frem til å få min kjære mann hjem fra jobb. Da er jeg enda mer trygg og rolig her hjemme. Han er en vidunderlig støtte for meg. Vi hjelper hverandre gjennom alt som vi møter på. Det er godt å kunne ha en helg med få planer. Jeg skal bruke helgen på å gå tur i Furulunden. Jeg ser frem til å komme meg ut i frisk luft. Det trenger jeg virkelig å få gjort nå. Jeg skal også ta bilder som jeg skal bruke i bloggen min og på sosiale medier. Det er mange motiver å finne i naturen. Så slipper dere å se ansiktet mitt overalt! Det kan jo være godt med litt variasjon på bildefronten. Men jeg må faktisk skjerpe meg litt. For jeg tar meg nemlig ikke tid til å ta bilder når jeg går tur. Jeg haster jo veldig av sted hver eneste gang. Det skal det bli slutt på. Nå skal jeg nyte øyeblikkene så godt som mulig!

Jeg ønsker Deg en nydelig helg! Jeg håper at Du får en fin helg sammen med de som du er glad i. Gi deg selv gode øyeblikk i hverdagen, og spre raushet og kjærlighet! Da kommer der faktisk veldig mye godt tilbake igjen til Deg! Kos deg!

Vi blogges!

Skuldrene må senkes ned!

Det er rart hvordan man plutselig kan legge merke til ting man gjør med kroppen uten å tenke? Jeg merket her om dagen at jeg til og med hever skuldrene mine mens jeg ligger på sofaen! Skulle ikke tro det var mulig. Men joda, jeg får det faktisk til. Det er ikke rart at kroppen min virkelig streiker for tiden. Jeg må få senket ned de skuldrene noen hakk. Som dere sikkert skjønner så har min kropp sagt i fra til meg på en veldig tydelig måte de siste dagene, og det bærer bloggen også preg av. Men det skal ikke bare handle om dette fremover. Men de siste dagene har vært heftige, og kroppen har satt meg litt ut av spill. Hodet mitt jobber likevel på høygir. Jeg forsøker å skru det også av, men det er veldig vanskelig å få til.

Jeg liker ikke når jeg ikke kan gjøre det som jeg pleier. Når jeg må ta hensyn til at smertene er for sterke. Å avlyse ting er ikke min greie egentlig. Men denne gangen hadde jeg ikke noe valg. Det var bråstopp. Jeg tåler mye vondt, men slike smerter som dette makter jeg ikke å bekjempe. Det overlater jeg til fagfolk, og så må jeg for en gang skyld virkelig høre på det som blir sagt til meg. Jeg kan ikke bare kjøre mitt eget løp lenger. Jeg må lytte til erfarne mennesker som vil meg vel. Kroppen har vært mitt skjold. Den har holdt meg stort sett oppegående uansett hvordan innsiden har hatt det. De siste årene har den virkelig tatt støyten for det som innsiden ikke maktet å takle.

Når jeg nå har jobbet veldig med innsiden, så har kroppen måtte ta det som kommer. Jeg har ikke hatt fokus på riktig plass de siste årene, og få svi for det nå. Jeg skal bli bedre, og bloggen kommer til å bli lysere igjen. Men det kommer til å ta litt tid. Heldigvis har jeg noen rolige uker foran meg. Jeg kan fokusere på det som er aller viktigst for meg nå. Nemlig min egen kropp og helse. Den må jeg ha opp en del hakk nå. Jeg vet med sikkerhet at der kommer flere stormer etter hvert som tiden går. Da må jeg tåle det som kommer mot meg både fysisk og psykisk. Jeg skal dit. Det skal gå fremover. Jeg er klar til å hjelpe denne kroppen videre. Jeg er jo tross alt veldig glad i den. Sånn innerst inne.

Vi blogges!

Når skal jeg lære?

Det har skjedd meg mange ganger før. Jeg har blitt oppslukt av helt andre ting enn det som virkelig er godt for meg. Jeg blir helt oppslukt av Flink Pike genet, og tar ikke hensyn til min egen kropp eller helse. Det er på tide med en selvransakelse atter en gang. For jeg kan ikke holde på slikt fremover. Jeg kan ikke jage meg selv inn i et hjørne gang etter gang. Det er alltid kroppen min som får unngjelde. Det er liksom ikke så veldig farlig med den. Jeg kan kjenne på smerter, men så jager jeg vekk de tankene så raskt som jeg kan. Så fortsetter jeg å presse meg selv fremover. For jeg blir helt gal av tanken på å ikke kunne bidra med mitt. Det blir en runddans som ikke er heldig for meg. 

Jeg vet det så inderlig godt. Jeg er ikke frisk. Men så er det utrolig vanskelig å finne den balansen mellom aktivitet og hvile. Nå har jeg fått en karamell igjen. Jeg verker som besatt i hele kroppen, og det er ikke noe lett for meg. Det påvirker psyken min, og jeg strammer hele meg. Jeg vil så inderlig gjerne fungere slik som dere andre. Men jeg er ikke i stand til å takle det presset som jeg har hatt nå. Det er på tide å skjønne alvoret i situasjonen min. Jeg kan ikke fortsette med dette. Jeg har tenkt  veldig mye de siste dagene. Jeg må finne en løsning som kan fungere for både kropp og sjel. Det kommer til å bli prøving og feiling. Men jeg skal snu på prioriteringene mine. Jeg må sette fysisk aktivitet først av alt utenom familien. 

Dersom jeg skal makte å holde liv i drømmene mine, så må jeg ha en kropp som klarer å være med meg! Jeg må være i så pass mye aktivitet og behandling at kroppen min tåler at jeg holder foredrag og er med i frivillig arbeid. Jeg må legge inn masse tid til hvile. Det er bare sånn livet mitt faktisk er. Jeg må fungere fint her hjemme aller først. Det er det som er viktigst. Så kan jeg stikke ut på oppdrag innimellom, og finne stor glede i det! Jeg elsker å jobbe med WeLG Foredrag. Det skal ikke noen få ta i fra meg. Men jeg må ta vare på meg selv på en mye bedre måte enn tidligere! Da kommer jeg til å fungere aller best både privat og på oppdrag!

Vi blogges!

Velkommen Februar 2018!

Det er alltid deilig å komme i gang med en ny måned! Februar føles alltid mye kortere enn januar, og da nærmer vi oss plutselig bedre tider. Jeg skal forsøke å komme meg gjennom denne måneden så godt som mulig. Jeg ser frem til å få gjennomført noen årsmøter i frivillig arbeid. Så da blir det skriving av årsberetninger og handlingsplaner. Det blir valg, men jeg er ikke på valg i år. Jeg sitter et år til i alle verv som jeg innehar per dags dato. Men det blir spennende å se hvordan styrene blir satt sammen fremover. Jeg er klar for å jobbe videre i frivillig arbeid, men må ta litt mer hensyn til min egen kropp og helse. Jeg er i hvert fall glad for at jeg er aktiv i de ulike organisasjonene. Det har gitt meg mange vennskap som jeg setter stor pris på. 

Jeg håper på en del gode treff med mine venninner denne måneden her. Det hjelper alltid på humøret. Jeg føler meg glad når jeg er sammen med mine venner. Det flytter fokuset bort fra det som er vanskelig i livet mitt. Jeg skal være fysisk aktiv fremover. Jeg skal gå mange turer, og jeg skal gå til behandlinger. Nå er hovedfokuset mitt på å bedre egen helse. Jeg trenger å komme mer i vater med egen kropp. Da er det prioriteringene som blir viktige fremover. Jeg går stadig nedover i vekt, og blir dermed mer aktiv også. Kroppen min er i endring. Det er ikke alt som jeg liker , men noe er jo ok. Jeg føler kanskje at kroppen min bli mer og mer revmatisk plaget, og leddene er vonde. Men jeg skal fokusere på positive ting, og trene meg bedre. Det kommer til å hjelpe meg videre i livet.

Jeg har endret litt på rutinene på bloggen, og det føles veldig riktig. Det er en lettelse å ikke måtte produsere like mye som før. Da kom skrivegleden tilbake igjen til meg. Det var riktig å redusere antall innlegg per dag. Jeg trenger ikke å kreve så utrolig mye av meg selv fremover. Dette er mer enn godt nok! Jeg tror denne måneden kommer til å bli bra! Jeg skal i hvert fall gjøre mitt aller beste fremover! Takk for at Dere følger meg her på bloggen min!

Vi blogges!

Farvel Januar 2018!

Så var endelig denne måneden over. Det har vært en utrolig lang måned. Januar er alltid litt vanskelig å komme seg gjennom. Men denne gangen har det vært mange tunge stunder, og en smertefull kropp. Jeg kan ikke si annet enn at jeg håper på bedre dager i de månedene som kommer fremover. Men vi har kommet oss i gang med et nytt år. Det er full fart med aktiviteter og konfirmasjonsundervisning. Ukene kommer og går. Jeg er dessverre blitt veldig sliten. For øyeblikket er livet smertefullt både psykisk og fysisk. Men jeg velger å tenke optimistisk. Det er ikke snakk om å gi opp på noen som helst måte. Men jeg må gi kroppen min mer hvile og bedre behandling. 

Jeg har tatt litt telling. Jeg innrømmer det glatt. Dette ble i hardeste laget selv for meg. Nå har jeg tatt grep, og er klar for å jobbe meg gjennom dette. Det er lys i tunnelen. Det kommer til å gå veldig bra. Men jeg er nødt til å ta bedre vare på min egen kropp. Jeg har fokusert veldig mye på psyken. Men den fysiske biten har tatt støyten. Nå er kroppen min i ulage, og det er sterke smerter både natt og dag. Men det er hjelp å få, og jeg er allerede i gang. Jeg skal gjøre mitt aller beste for å komme mer tilbake etter hvert. Men jeg holder liv i blogg og firma. Det er viktig for meg å holde meg i litt aktivitet. Men jeg har avlyst en del ting denne gangen. For jeg må ta meg selv på alvor, og passe bedre på meg selv. 

Jeg er ikke glad i smerter. Det er vanskelig for meg å komme meg gjennom dagene når smertene herjer slik som nå. Men heldigvis er jeg utrustet med masse pågangsmot. Det kommer til å bli bedre om en stund, og dette er ikke farlig. Jeg skal bli i bedre form igjen når behandlingene virker bedre. Men jeg må ta det mer med ro. Ikke ha tusen millioner prosjekter på samme tid. Jeg skal holde mine forpliktelser, men ha foten litt på bremsepedalen fremover. Heldigvis er livet forhåpentligvis langt. Jeg regner med at jeg har god tid. Det kommer bedre tider. Jeg gleder meg til det!

Vi blogges!

Hvorfor orker jeg?

Det finnes dager hvor jeg ikke helt skjønner alt jeg driver med. Når smertene herjer både fysisk og psykisk. Når man er så trøtt og sliten at man ikke vil noen verdens ting. Hva er det som likevel driver meg videre i hverdagen min? Jeg har tenkt endel på det. For selv om det er tøffe tider, så fortsetter jeg selv om det blir i redusert tempo . Jeg klarer rett og slett ikke å gi opp drømmene mine. De er en viktig drivkraft i livet mitt. Jeg ønsker å skape noe helt eget. Jeg vil vise ungene mine at livet går videre, og at mamma er sterk. Jeg vil bidra mer økonomisk her hjemme. Være mer med å dra lasset sammen med min kjære ektemann.

Den som gir seg er en dritt! Det er et utsagn som for meg er både godt og vondt. Jeg presser meg selv for hardt, og går på smeller i blant . Men de dagene hvor alt går greit, er magiske. Når jeg merker at jeg betyr noe for andre mennesker. Når jeg er sterkere enn det vonde som jeg har opplevd. Når jeg kjemper imot tungsinnet, og faktisk har gode dager. Når jeg får latterkrampe sammen med venninner. Når min kjære ektemann holder meg trygt i sine armer. Jeg kan ikke gå glipp av det. Jeg må være tilstede i livet mitt med hud og hår. Med hele meg. 

Jeg må kjempe videre. Jeg vet at der kommer bedre tider. Jeg velger å være optimist. Det fortjener familien min og vennene mine. Men mest av alt så fortjener jeg det selv. Livet er jammen meg en stor utfordring. Men ingen skal kunne si at jeg gav opp!

Vi blogges!

Helsen kommer først!

Så fikk jeg det bekreftet hos kiropraktor i går. Kroppen min er ikje en kropp. Den er granitt! Jeg har en dønn stiv kropp med svært betente muskler. Hver eneste berøring er vondt. Jeg har latt kroppen min ta støyten i alle år. Den psykiske smerten har satt seg fysisk i kroppen min. Det et ikke rart at jeg har kjent på mye smerter de siste månedene. Nå må jeg innse at denne kroppen trenger behandling både fysisk og psykisk. Jeg er kun 40 år, men kroppen min er steinhard. Jeg hadde en fantastisk flink kiropraktor i går, og jeg skal fortsette med behandlinger fremover i tillegg til trening. Jeg har bestemt meg for å ta dette på alvor. Jeg kan ikke leve med en slik kropp. Mine revmatiske lidelser vil alltid være en del av meg. Men jeg må nå ta imot all den hjelp som jeg kan få.  Jeg er på beina, og jeg smiler selv om smertene herjer med meg!

Det er viktig for meg å kunne fungere i hverdagen. Jeg vil være en aktiv mamma og ektefelle. Nå skal jeg prioritere helsen min sterkere. Det betyr ikke at jeg slutter med alt annet. Men det skal prioriteres høyere. Jeg må ta grep før det smeller. Det er nok noen vonde behandlinger som venter på meg fremover. Men det skal bli bedre etterhvert som tiden går. Nå er det ny time i morgen hos kiropraktor. Så skal vi lage en plan for de neste ukene. Det vil bli tøffe tak, men jeg er nødt til å ta imot hjelp. 

Nye rutiner på bloggen min!

Som dere sikkert har forstått på innleggene mine, så er det noen perioder som er tyngre enn andre. Jeg lever med rekke kroniske sykdommer. Og så er det disse traumene som herjer med meg iblant. Jeg er likevel aktiv med blogg, WeLG Foredrag og frivillig arbeid. Men kreftene strekker ikke til. Jeg har blitt nødt til å ta en evaluering. Jeg ønsker ikke å slutte med noen av de tingene som jeg gjør. Men jeg er nødt til å ta mer hensyn til kroppen min. Så jeg må derfor ta noen grep. Jeg må frigjøre tid til fysisk aktivitet og hvile.

Jeg har kommet frem til at jeg vil redusere antall innlegg på bloggen min fra 3 til 2 hver dag. Der kommer nye innlegg kl 08.00 og kl 20.00 hver dag.  Jeg kuttet ut innlegget midt på dagen. Kanskje kommer der noen impulsive innlegg i blant, men ikje lenger fast midt på dagen. Jeg trenger mer fri til å ta vare på egen helse. Det er krevende å publisere innlegg hver eneste dag hele året. Nå vil det bli litt enklere , og det blir litt mindre press på meg selv! Bloggen består ellers akkurat som før!

Jeg håper at Dere vil følge meg videre! Jeg vil veldig gjerne ha en mer stabil helse. Derfor senker jeg litt på mine egne krav i forhold til bloggen . Det er godt nok å publisere to ganger daglig! Jeg forsøker å jobbe mer aktivt med WeLG Foredrag. Da må jeg ha mer overskudd og bedre helse. Jeg finner veien mens jeg går! Jeg gleder meg til fortsettelsen på bloggen , WeLG Foredrag og i frivillig arbeid! 

Vi blogges!

Det nytter ikke å grave seg ned!

Jeg forsøker å tenke positivt i hverdagen. Da glir liksom dagene så mye lettere. Denne uken har jeg vært veldig bestemt på at jeg skal fokusere på det som er bra i livet mitt! Jeg skal gi min energi til det som er bra og konstruktivt , og drite i gammelt skrot! Både jeg og familien min fortjener faktisk å ha det så bra som mulig. Jeg har er ansvar som voksen. Jeg vil vise ungene mine at vi kommer oss gjennom alt som skjer. De skal ikke måtte bekymre seg for om mamma er deprimert eller glad. Jeg prater åpent og ærlig med ungene mine. De vet at humøret svinger litt. Men vi snakker sammen, og ufarliggjør det.

Jeg har heldigvis veldig mye godt i livet mitt! Det er jeg så takknemlig for å oppleve. Det fortjener å få fokuset mitt, og jeg vil se fremover. Livet byr på utfordringer som vi ikke alltid liker. Men det er med på å forme oss som mennesker! Jeg har herlige unger og en god ektemann. Det betyr alt for meg. Vi lever godt sammen. Her i Mandal har vi et trygt og fint hjem. Her hører vi til. Jeg føler meg hjemme her. Det er godt å kjenne på. Det gir meg en ro og forutsigbarhet som er veldig viktig for meg i hverdagen min.

Klarer Du å fokusere på det positive i hverdagen? Eller blir Du slukt opp av gammel dritt? Jeg håper at vi sammen kan holde fokuset mest mulig på fremtiden. Da både håper og tror jeg at hverdagen glir lettere for oss alle sammen! En ny uke er i gang, og jeg er positiv ! Jeg skal minne meg selv på alt det gode hele uken. Når tungsinnet vil komme frem, så skal jeg jage det vennlig bort. Det skal ikke få ta vekk fokuset mitt!

Vi blogges!

Ryggen sviktet.....

Det ble en søndag med mye smerter og ubehag. Korsryggen min har kranglet endel de siste ukene, og nå toppet det seg i går. Så i dag er det avsted til kiropraktor for å løse opp i det som er galt. Dette er helt typisk meg når alt snører seg sammen. Når jeg strammer hvert fiber i kroppen min for å holde meg rakrygget og sterk selv om tungsinnet herjer med meg. Jeg har vært gjennom dette før for noen år siden. Denne gangen har min kjære tatt godt vare på meg, og virkelig gjort alt til det beste for meg. Men nå skal jeg knekkes litt, og så blir det mange turer i Furulunden fremover. Kroppen min sier ifra på sin egen nådeløse måte.

Jeg hater å ha smerter i ryggen. Jeg levde med det da livet var som aller verst. Nå kommer det nok som en reaksjon på den siste tiden med mye kjemping mot depresjon. Jeg ser det, og jeg skal jobbe meg gjennom det. Det blir roligere dager fremover , og fysisk aktivitet skal prioriteres aller først. Dette skal gå seg til igjen. Men det er hardt for tiden. Heldig er jeg som har flotte barn og en kjærlig ektemann som hjelper meg! Min kropp er ikke frisk, og jeg må snart lære at det er sånn. 

Så nå skal det faktisk tas mer hensyn til det faktum at min kropp sier i fra! Jeg må lytte mer til den, og ikke stritte så veldig imot hele tiden. Det ble en helg med masse smerter og ubehag. Men jeg føler meg trygg på at dette fikses ganske greit i løpet av en uke eller to! Jeg skal gå meg i form igjen ute i naturen mens jeg tenker ut nye kurs og foredragstemaer ! Jeg velger å være optimist!

Vi blogges!

Hva tenker Du om deg selv?

Hva tenker Du egentlig om deg selv i hverdagen? Snakker du positivt til deg selv, eller tynger du deg selv ned? Har du tenkt over hvor mye det betyr for din hverdag? Jeg har måttet ta tak i meg selv den siste tiden. For jeg ble påvirket av det som er vondt og vanskelig i livet mitt, og begynte å snakke meg selv nord og ned igjen. Jeg fylte meg selv opp med tungsinn og vonde tanker. Det skaper depresjonstanker og mismot. Slik nekter jeg å ha det fremover. Derfor må jeg aller først tenke over hvordan jeg kan hjelpe meg selv videre i livet. Det er mange ting som jeg kan gjøre annerledes i livet. Men det viktigste er hvordan jeg tenker om meg selv, og hva jeg forteller til meg selv.

Jeg skal ikke late som at jeg kan alt. Men jeg skal likevel passe på å gi meg selv positiv tilbakemeldinger i tiden som kommer. Da unngår jeg å så vonde tanker inni meg selv. Jeg lar ikke det som er vondt få overta livet mitt. Jeg skal bygge meg selv opp atter en gang, og fortsette med de gode tingene i livet mitt. Jeg er faktisk i en veldig god posisjon til å komme videre i livet. Forholdene ligger til rette for det. Men jeg lot ytre ting få ramme meg igjen. Fortiden gav meg et kaldt gufs, og jeg ble revet ned igjen. Det er ikke slik jeg ønsker å ha det.  Så derfor skal jeg jobbe aktivt med mine tanker og følelser. Jeg skal kjøre på med gode opplevelser og fysisk aktivitet. Jeg skal synge og spille musikk. Jeg skal bruke alle mine gode egenskaper for å lage meg en fin dag.

Vi bestemmer faktisk mye selv. Det er helt avgjørende at man tenker over sitt eget liv iblant. Man bør ta en ryddesjau på innsiden også. Noen ganger må man kaste ut gammelt gruff, og heller fylle på med positivitet og glede! Jeg kan ikke styre over fortiden min, eller de som ikke vil meg vel. Jeg må ta imot all den kjærligheten som mange mennesker gir meg i hverdagen sin. Jeg har veldig mange som følger meg i sosiale medier, og som heier meg fremover. Det gjør meg glad, og det hjelper meg i hverdagen min. Jeg får vite at jeg betyr noe for andre mennesker selv om jeg føler meg liten og sliten iblant. Det gjør så godt å få de fine meldingene.  Husk at Du selv må ta styringen i eget liv, og fokusere på alt det som faktisk er veldig bra!

Vi blogges! 

Jeg lader opp til en ny uke!

Helgene går jammen meg fort unna! Nå er det allerede tid for å gjøre seg klart for en ny uke. Jeg skal få ungene på skolen hver eneste dag, få unnagjort en del oppdateringer på blogg og sosiale medier, filme noe video og sende Facebook live. Jeg skal i gang med Linedance etter en altfor lang ferie. Jeg skal ha Kjøkkenpraten, og møte mange gode mennesker i løpet av uken. Det kommer til å gå i ett. Jeg skal gå noen turer, og hvile på sofaen. En salig blanding av aktiviteter og hvile. Slik går dagene. Men jeg skal også øve veldig mye til min Intimkonsert på fredag kveld! Håper inderlig at noen vil komme i Sommerkroveien 9 for å høre på meg da!

Dager kommer og dager går. Men kroniske smertet og masse følelser består. Jeg skal gjøre mitt aller beste for å håndtere begge deler i dagene som kommer. Jeg forsøker å finne igjen til de gode dagene. Det har vært veldig tunge uker den siste tiden. Jeg håper at dette er uken hvor det igjen snur til det gode for min del. Jeg nekter å gi meg over til det vonde. Så derfor har jeg laget meg en plan som jeg skal følge. Det er viktig for meg å være fokusert på alt det som er godt i livet mitt akkurat nå. Jeg skal jobbe videre med WeLG Foredrag. Det gir meg håp om en god fremtid. Selv om jeg jobber i det små, så har jeg en drøm om at det vil vokse seg større etter hvert som tiden går.

Men nå skal jeg nyte kvelden sammen med mine kjære. Det er viktig å ta vare på de stundene vi har sammen. En ny uke skal starte, og det betyr jo også at min kjære mann reiser på jobb igjen. Så da er jeg alene meg guttene mine, og må ta det som kommer i hverdagen på egen hånd. Det kommer til å gå bra, og vi er vant med å ha det slik. Så blir gleden enda større når helgen kommer igjen, og vi samles her hjemme igjen alle fire. Det er deilig å ha en slik god familie rundt seg. Det nyter jeg, og det gjør meg sterk nok til å kjempe meg videre!

Vi blogges!

Hårkaos!!

Akkurat nå er håret mitt verken langt eller kort. Det er i en slik rar periode hvor man egentlig ikke vet hva det er. Det er for kort til å lage en hale, men for langt til å fikse det i en kort frisyre. Det råder derfor litt kaos på hårfronten for tiden. Jeg er litt i villrede på hva som blir fint, og hva som er rart. Men jeg er helt sikker på at jeg vil ha det enda lenger. Håret skal virkelig få lov til å vokse skikkelig ut. Det skal bli langt og flott! Jeg gleder meg veldig til jeg kan style det på en skikkelig fin måte. Jeg er blitt mye mer opptatt av hvordan jeg ser ut. Det er på godt og vondt. Det tar lenger tid på badet hver eneste morgen. Men så føler jeg meg mye bedre. Selvtilliten øker, og jeg føler meg mer feminin. Det har liksom skjedd en endring her i gården. Jeg føler meg mer voksen på et vis. Selv om jeg fortsatt har noen utspring av ungdommelig klesstil.

Jeg forsøker å holde meg så fin som jeg kan. Men merker jo at når tungsinnet kom for fullt, så ble det lite sminke og hårstell på denne damen. Jeg lot meg selv "forfalle" i noen dager. Jeg har jo ikke vondt av sminkefrie dager, men jeg slapp meg selv litt for langt ned i disse dagene. Nå har jeg fokus på å stelle godt med meg selv. Det gjelder også hår og ansikt. Jeg forsøker å hjelpe meg selv over denne kneiken også. Det er jo ikke vits i å la alt sammen skure i vei uten mål og mening. Særlig når jeg virkelig trenger å bygge opp igjen min egen selvtillit og selvfølelse. Da må man ta alle midler i bruk, og pleie godt med seg selv. Jeg skal ikke havne inn i joggebukse perioden igjen! Det er ikke noe som er bra for meg på lang sikt. Jeg trenger å føle meg bedre, og da skal jeg hjelpe meg selv videre i denne prosessen.

Nå håper jeg virkelig at håret mitt kommer til å vokse raskt og fint. Jeg har naturlig farge, og faktisk også litt fall og krøller. Det skal bli spennende å se hvordan dette blir etter hvert. Jeg gleder meg virkelig til å se resultatet om en stund. Jeg må bare være så tålmodig som mulig. Jeg vil kun ha mitt naturlige hår, så det er uaktuelt å jukse seg til lengre hår raskere. Det skal komme naturlig, og i riktig tempo. Det er gøy å ha noe å se frem til! 

Ha en fin søndag!

Så er vi kommet til søndagen. Til hviledagen i uken. Det var i hvert fall slik når vi vokste opp hjemme i Egersund. Da gjorde man ikke noe av arbeid. Det var søndagskole og gudstjeneste. Så var det på tide med en ekstra god middag. Kanskje fikk vi besøk på ettermiddagen, eller så besøkte vi familien. Men mange ganger ble ettermiddagen brukt foran tv og sportssendinger. Det var det beste som jeg visste da jeg vokste opp. En hel dag klistret foran skjermen, og gjerne sammen med min far. Sløve timer, men likevel gode minner for meg. Nå er det litt annerledes på en søndag. Vi kan finne på mye rart på denne dagen. Det er ikke en  dag hvor vi kun slapper av lenger. Men der skjer ikke noe før utpå dagen.

Jeg ser frem til å ha en rolig dag sammen med familien min. Jeg har planer om å få meg en tur i Furulunden i løpet av dagen. Hvis jeg er heldig så får jeg selskap av en eller flere venninner på turen. Men jeg skal klare å komme meg av sted alene også. Jeg trenger fysisk aktivitet nesten hver eneste dag for tiden for å komme ut av depressive tanker. Jeg er derfor veldig bestemt på at dette skal gjennomføres. Det er ikke noe annet som hjelper bedre enn det. Sånn er jeg bare skrudd sammen. Når jeg kommer meg ut i naturen, så friskner jeg til i både kropp og sinn! Jeg går av meg de triste tankene og mismotet. Jeg får påfyll av frisk luft som trigger positivitet og glede. Du bør prøve det samme!

Jeg ønsker Deg en fin søndag! Jeg håper at dagen blir slik som man ønsker den skal bli. Gjør så godt du kan for å få gode øyeblikk i livet ditt. Vær sammen med de som er glad i deg, og som virkelig vil deg vel i livet! Du fortjener kun det gode som kan komme mot deg! Rist av deg det som er tungt og vanskelig. Fokuser på de positive tingene i livet, og bruk kroppen din aktivt. Jeg skal selv forsøke å følge mine egne råd. Et steg om gangen så skal det gå fremover!

Vi blogges!

Når åpenheten min koster mye....

Jeg har valgt å leve åpen og ærlig med min psykiske diagnose. Det er ikke så enkelt som det kanskje virker som. Sannheten er at det er veldig tøft i lange perioder. Jeg kan ikke lukke meg inn i et skall, og bare forsvinne når det stormer rundt meg. Jeg vet veldig godt at det er mitt valg, og jeg står for valget om å være åpen. Men noen ganger svir det langt inni sjelen min. For det er jo engang slik at når man velger det, så er det ikke alltid at vennskap består eller at relasjoner blir ødelagt. Det koster å være åpne og ærlig. Det har sin pris, og jeg har fått kjenne på det den siste tiden. Det gjør meg til tider veldig trist og lei meg. Det kommer fort en del tårer og vonde tanker i hodet mitt.

Men jeg kan ikke leve annerledes. Jeg må få lov til å være meg selv. Så får alle andre også velge sin egen livsvei uten at jeg blander meg inn i det. Vi er forskjellige mennesker alle sammen. Jeg må respektere at noen tenker annerledes enn meg om psykisk helse og åpenhet. Det er helt i orden. Men jeg skulle ønske at jeg kunne fått samme respekten tilbake. Det er ikke alltid det er slik. Jeg har heldigvis veldig mange flere som er med meg enn mot meg. Men det er likevel veldig trist når jeg får informasjon om at jeg er mislikt. Det er vanskelig for meg å tenke på. Da merker jeg virkelig at fortiden min virkelig har kostet meg mye. Men det kan ikke nytte å grave seg ned i mismot. Jeg må bare fokusere på det som er bra i livet mitt, og på de som bryr seg om meg.

Jeg skriver ikke om dette for å få sympati. Jeg vet at man må regne med reaksjoner. Det har jeg sterk nok rygg til å bære. Men jeg har likevel en sjel og et hjerte. Det er vondt å vite at det baksnakkes. Jeg er ikke annet en et menneske, og det går inn på meg samme hva jeg gjør. Det er slik det er. Jeg er ikke laget av stein. Nok en gang forsøker jeg å jage vekk de vonde tankene. Jeg må være sammen med mennesker som er glad i meg, og som vil meg vel. Det kommer til å gjøre meg sterkere atter en gang. Jeg skal gå frustrasjonen av meg ute i naturen. Jeg skal slippe ut de tårene som kommer. Da blir man lettere i sinn etterpå. Jeg vet hva som kommer til å hjelpe meg videre. Det får ta den tiden som det tar. Jeg skal jobbe meg gjennom det på min egen måte. 

Vi blogges!

Sminkefrie dager er digg!

Man trenger ikke alltid være like pyntet. Noen dager er sminkefrie hos meg. Jeg tar helt bevisst en pause fra sminken, og lar huden få puste fritt. Håret kan også være litt vilt iblant, og ikke så veldig stylet. Man trenger de dagene hvor man kun kan sluntre gjennom timene i joggebukse og romslige klær. Jeg trenger i hvert fall disse dagene i blant. Jeg trenger jo noen skikkelige hviledager iblant, og da trenger jeg ikke å fikse meg så veldig mye her hjemme. Det er en befriende følelse. Det hender jeg føler meg litt rar og ustelt. Men så tenker jeg at kroppen har godt av en skikkelig fridag i blant. Heldigvis er vi jo laget slik at vi trenger å puste ut iblant.

Jeg har behov for å koble helt ut. Jeg forsøker så godt jeg kan å bare kutte ut alt. Men så er det noen ting som jeg alltid bare må gjøre likevel. Men sminken kan jeg godt droppe iblant med god samvittighet. Jeg har også merket meg at noe av sminken reagerer jeg på, og de produktene har jeg kuttet helt ut. Jeg forsøker å ta godt vare på meg selv. Da er faktisk hvile og pusterom veldig viktig for meg. Når jeg kun er hjemme, og ikke har noen avtaler, så kan jeg roe meg helt ned. Det er en øvelse for meg også. Man blir så fort oppslukt av alt man skal gjøre. Man skal jo også se veldig flott ut samtidig. Nå har jeg begynt å ta det mer med ro på den fronten.

Jeg anbefaler deg å ta noen sminkefrie dager iblant! Bare sløv litt, og senk skuldrene ned. Jeg vet at jeg er elsket uansett hvordan jeg ser ut. Så kan jeg sminke meg igjen når jeg føler for det. Det er fint med litt variasjon, og det er viktig for huden din. Jeg stresser ikke lenger med det. Jeg sminker meg når jeg vil, og lar vær dersom jeg ikke orker. Det passer meg fint!

Vi blogges!

 

En spennende vår!

Det kommer til å gå fort mot vår for min del. Det er allerede kommet inn en del datoer i kalenderen som er opptatt fremover. Jeg har mye kjekt å se frem til. Jeg kommer til å lære utrolig mye fremover, og oppleve mye som er spennende for meg. Jeg skal ha noen turer til Oslo, og planlegging er allerede i gang her hjemme. Vi må spikre en god løsning her hjemme slik at jeg kan slappe av når jeg er på tur. Det er godt at jeg har en familie som vil stille opp for meg. Jeg skal være borte i 5 dager i strekk den ene gangen. Det kommer til å bli rart å være vekke fra mine nærmeste såpass mange dager. Men jeg satser på at det kommer til å gå bra. Jeg vet at det vil fungere bra hjemme uten meg. Jeg må overlate ansvaret til de som skal være her.

Mental Helse fyller 40 år, og skal feire med konferanse i begynnelsen av mars. Så er Ledermøtet satt opp i dagene etterpå. Så da blir det en blanding av faglig og festligheter disse dagene. Jeg ser virkelig frem til å dra på dette arrangementet. Det er mange gode mennesker som skal snakke til oss. Jeg er sikker på at det kommer til å bli en god opplevelse. Nå kjenner jeg jo flere mennesker der også, så det er ikke så veldig skummelt lenger. Nå blir det egentlig bare kjekt å møte de igjen. Det er godt å kjenne at redselen er sluppet taket på akkurat det. Jeg trenger slike oppturer innimellom alt annet som skjer. Det blir noen dager hvor jeg kan fokusere på meg selv og frivillig arbeid!

Så er det jo også tid for årsmøter alle steder i løpet av våren. Det kommer en del arrangement som jeg skal være med på. Det er alltid spennende med slike årsmøter. Der skal være valg på nye styremedlemmer. Jeg sitter ett år til i alle verv som jeg har nå. Så jeg kan skal være aktiv minst ett år til, så får vi se hvordan helse og privatliv er når vi kommer så langt. Jeg har veldig mange gode opplevelser så langt, og trives veldig godt med frivillig arbeid. Det gjør meg sterkere, og mer selvsikker. Jeg får brukt meg selv som en ressurs. Jeg lærer vanvittig mye, og trenger mer tid på å få inn omfanget av alt sammen. Det blir en spennende vår! Jeg gleder meg veldig!

Vi blogges!

Jeg er ikke sint, men trist!

Når jeg jobber meg gjennom disse periodene hvor tungsinnet har blitt for stort, så blir jeg ofte misforstått. For når smilet mitt forsvinner bort, så ser jeg ofte veldig sint ut. Men det er ikke tilfellet. Jeg er egentlig bare trist. Det er mange ting som jeg ikke kan skrive om her. Jeg er nødt til å bearbeide alt sammen på min egen måte, og i mitt eget tidspunkt. Jeg har mange sår som skal gro. Noen ganger blir rett og slett sorgen litt for stor å håndtere, og jeg må ta meg inn igjen. Heldigvis unngår jeg å havne inn i dype depresjoner fordi jeg vet hvordan jeg skal unngå dette. Og jeg kjemper meg gjennom dagene så godt som mulig.

Men jeg kan se veldig sint ut. Til og med mine nærmeste kan misforstå meg iblant. Men jeg må gang på gang forklare at jeg ikke er sint. Det er bare tristhet som preger meg akkurat nå. Jeg liker aller best å smile til verden. Jeg forsøker så godt som jeg bare kan. Men noen dager klarer jeg det ikke. Jeg fikk en fin melding her om dagen. Vedkommende skrev så fint til meg: Du trenger ikke alltid å smile på bildene! Det var godt å få de ordene fra et menneske som jeg ikke kjenner personlig, men som følger meg i sosiale medier. Jeg vil så inderlig gjerne være så sterk og modig hele tiden. Men det er komplett umulig å alltid smile til verden. Noen ganger har man lov til å være alvorlig i ansiktet.

Jeg snakker åpent om psykisk helse. Det er viktig for meg å kunne dele ting. Jeg er ikke en person som er uten feil og mangler. Det finnes ikke. Jeg forsøker bare å komme meg gjennom livet mitt, og Dere får lov til å bli med meg på min reise. Det er ikke alltid jeg smiler. Noen ganger er jeg bare stille. Mine sår er ikke ferdig grodd. Jeg blir stadig vekk minnet på alt det som gikk så uendelig galt. Men så ser jeg meg omkring. På guttene mine, og på min kjære ektemann. På det fine hjemmet som vi bor i. Jeg har det godt og trygt. Da kommer smilet alltid tilbake igjen. Det kommer gode dager nok en gang til meg igjen. Jeg må bare få lov til å slippe ut litt sorg først.

Vi blogges!

Vi hjelper hverandre!

Jeg har kommet meg ut i frisk luft igjen. Ekstra kjekt er det når man kan gå på tur sammen med gode venner. Jeg har begynt å snakke med mine venner før jeg skal på gåtur. Det er rett og slett enklere for meg å motivere meg selv til fysisk aktivitet dersom man gjør det sammen med andre. Da kan jeg glede meg til gode samtaler samtidig som man beveger seg og får være ute i naturen. Det er balsam for en sår sjel. Nå er jeg rett og slett i en periode som er litt vanskelig, og da velger jeg å bruke de verktøyene som jeg faktisk har. Det er vanskelig til tider, men jeg finner noen triks som gjør det lettere for meg. Så er det jo veldig kjekt å kunne være sammen med venninner midt i uken også.

Vi hjelper hverandre! Det er en veldig positiv ting. Når man kan våge å være litt sårbar sammen med de man bryr seg om. Jeg vet at jeg kan være meg selv. Jeg trenger ikke å pakke inn sannheten. Har jeg det vanskelig, så er det lov å si det høyt. Og det samme kan de gjøre til meg dersom de ønsker det. Nære vennskap tåler slike samtaler. Man må kunne gi og ta. Dele det som er godt og det som er vondt. Da letter man på trykket, og får en fin samtale. Det er noe som jeg setter veldig stor pris på i hverdagen min. Jeg vet at vi kan gjøre hverandre sterkere. Jeg gleder meg til hver eneste gang jeg skal gå tur sammen med noen av mine venner. Det gir hverdagen et løft, og det påvirker meg på en god måte.

Det trenger ikke være så innviklet å hjelpe et annet menneske. For meg holder det at noen orker å være med å gå tur. Da føler jeg at noen gidder å bry seg litt om meg, og har lyst til å være sammen med meg. Så snakker vi i vei mens vi vandrer inni skogen. Da merker man ikke at man faktisk beveger seg ganske langt. Noen ganger glemmer vi oss litt ut, og går lenger enn det vi hadde planer om. Men det ser jeg på som et godt tegn. Det viser at vi ikke fokuserer på annet enn å være tilstede for hverandre i hverdagen! Jeg elsker å ha slike venninner! Det er så utrolig deilig å kjenne på den varmen og omsorgen som kommer mot meg. Jeg er jammen meg heldig!

Vi blogges!

Vi klarer oss godt!

De siste årene har vært en reise som har gitt oss mange erfaringer. Det har vært noen harde stunder, men også veldig mange positive opplevelser! Jeg er glad for at det går fremover med oss alle sammen. Hverdagen kommer og går. Uker flyr av sted, og månedene kommer og går. Jeg føler mange ganger at det går litt vel kjapt i svingene. Det er ganske rart å se hvordan ungene vokser til, og de er blitt så flotte gutter! Jeg kjenner på en stolthet som mødre skal kjenne på. Det er en stor glede å dele hverdagen med mine barn og min kjære ektemann. Jeg har noen harde perioder iblant, men hverdagen min er likevel ganske god. Jeg fokuserer på det som er godt og positivt!

Vi klarer oss fint selv. Det er viktig å kunne stå stødig på egne føtter. Jeg har jobbet veldig mye med stabilitet og forutsigbarhet. Det har vært helt avgjørende for vår fremgang. Det kommer vil til å fortsette med i fremtiden. Det er veldig viktig for meg at alle sammen får en veldig god fremtid. Det er det som vi jobber for hver eneste dag. Vi har et stort ansvar som foreldre. Vi skal hjelpe ungene inn i en verden som er full av utfordringer og fallgruver. Da er det viktig å være godt forberedt på godt og vondt.  Vi har erfaringer med oss i ryggsekken som har satt spor. Men vi er sterkere nå. Det kommer til å gå bra med alle sammen. Det skal jeg jobbe for så lenge jeg lever!

Det er godt å kjenne på fremgang! Når jeg ser tilbake på det som har vært, så kan jeg meg hånden på hjertet si at livet er helt annerledes. Det er en positiv utvikling som gleder oss alle sammen! Jeg skal sammen med min kjære mann gjøre jobben videre slik at fremgangen fortsetter slik som vi ønsker oss!

Vi blogger!

Jeg blir kontaktet av dansker!

Jeg er svært aktiv på Linkedln for tiden, og nettverket mitt vokser hver eneste dag. Jeg har de siste ukene kjørt en kampanje for WeLG Foredrag. Den har fått veldig gode tilbakemeldinger. Jeg regnet egentlig med å få en del norske kontakter, og var veldig fornøyd med det. Men nå har det skjedd en del ting som jeg stusser over. Jeg har fått kontakt med veldig mange dansker og en del svensker! Og jeg har fått en del positive og hyggelige kommentarer og meldinger fra særlig de danskene som har kommet til mitt nettverk. Det er veldig kjekt, og jeg gleder meg over hver enkelt medlem av mitt nettverk. Men det var sannelig litt rart når jeg oppdaget at statsministeren i Danmark ønsket å være med  i mitt nettverk!

Jeg har gått fra 200 følgere til over 4500 i løpet av få uker! Det er helt utrolig! Men så er det tydeligvis interesse for å høre mer om psykisk helse og mestring. Det er veldig kjekt å kunne få så mange kontakter via internett, og muligheten for videre samarbeid er absolutt mulig. Det er uansett en veldig fin markedsføring for WeLG Foredrag. Jeg er veldig glad og stolt over den store responsen. Det gir meg ny energi, og jeg ser at der finnes mennesker som er interessert i mitt arbeid. Jeg er veldig klar for å jobbe videre med dette. Jeg har muligheter som jeg ikke ante eksisterte. Nå er det viktig å beholde roen, og jobbe videre med å bygge et fundament som er stødig og sterkt.

Tallet på følgere øker hver eneste dag. Dette er en spennende reise å være med på. Jeg gleder meg over fremgangen, og det skal gi meg muligheter til oppdrag på sikt. Jeg er spent, og er veldig interessert i å komme meg videre. Jeg håper inderlig at Dere er glade for det som skjer, og at dere heier meg videre!

Vi blogges!

Jeg vandrer videre...

Jeg har hatt mange rare tanker den siste tiden. Det er vanskelig å spå hva som vil skje fremover. Jeg jobber så aktivt som jeg kan med å bygge meg et solid nettverk for WeLG Foredrag. Jeg er aktiv i frivillig arbeid, og kommer til å få mange spennende opplevelser gjennom dette i fremtiden. Det er både gøy, spennende og litt skummelt. Når jeg tenker over hvordan jeg ønsker at fremtiden min skal være, så kommer sommerfuglene i magen min. Jeg ønsker å videreutvikle mine foredrag og nettkurs. Jeg ønsker å jobbe så aktivt som helsen min tillater meg. Det er mange ting som kommer til å bli utfordrende dersom jeg lykkes med mine planer og ønsker. Men jeg har sagt til meg selv at nå er det riktig å forsøke. Man lever bare en gang.

Jeg jobber meg derfor fremover. Selv om det er mye som blir gjort mens jeg ligger på sofaen. Det handler om en indre motivasjon som jeg ikke klarer å legge vekk. Det er godt å kjenne at man er på riktig vei. Men det er en del ting som er litt utfordrende for meg i hverdagen min. Jeg har jo en del sykdommer som setter i gang litt trøbbel iblant. Men jeg nekter å gi opp drømmene mine. Det er faktisk helt avgjørende for meg å kunne jobbe videre med dette. Det blir altfor mye tungsinn dersom jeg ikke kan det. Jeg trenger virkelig å bruke hjernen min på konstruktive oppgaver. Da minsker tungsinnet litt etter litt, og dagene  blir lysere. Så lenge man tar alle følelser på alvor og bearbeider dem underveis, så kommer det til å gå veldig bra!

Så da vandrer jeg videre gjennom hverdagen. Jeg forsøker å gjøre så godt som jeg bare kan. Det er mange ting som jeg kan bruke tiden min på. Men det er WeLG Foredrag som er min drøm. Jeg ønsker å være en ressurs for andre mennesker. Det blir spennende å se fortsettelsen på dette! Det kan bli en veldig spennende reise!

Vi blogges!

Jeg er sårbar!

Jeg merker på meg selv at jeg er sårbar. Det er til tider veldig vanskelig. Jeg skulle inderlig ønske at jeg kunne følt meg sterkere i noen settinger. Det har kommet seg veldig på mange ting, og jeg takler veldig mye mer nå enn tidligere. Men så er det denne sårbarheten som setter meg tilbake iblant. Jeg blir vippet av pinnen. Jeg kan være veldig klar over hva som vil skje, men likevel så reagerer kroppen min veldig sterkt. Slike hendelser liker jeg slettes ikke. Det er noe som jeg må jobbe med fremover. Jeg må lære kroppen min at det er trygt for meg nå. Det er ikke nødvendig å bli vippet av pinnen i disse situasjonene lenger. Jeg skal få hjelp til disse tingene. Det er jeg bare helt nødt til å ta fatt i. Jeg ønsker ikke å ha det slik fremover. Jeg vil veldig gjerne være en sterk dame som klarer det meste. Men jeg er bare et menneske.

Jeg føler meg veldig liten iblant. Noen ganger er det bare som om jeg krymper helt sammen. Særlig når jeg kjenner på hat. Det er så utrolig vanskelig å kjenne på. Jeg forventer ikke at alle mennesker skal være enige med meg. Men det er ikke nødvendig å spre hat og vonde blikk. Det er bare smålig og lite konstruktivt. Men jeg må leve med det. Slik kommer det til å forbli. Jeg lan ikke endre andre mennesker. De har tatt sine egne valg akkurat som meg. Men det gjør meg trist. Jeg kan ikke unngå å kjenne på det. Jeg føler meg likevel ganske maktesløs i forhold til dette. Jeg kan ikke endre fortiden. Nå skal jeg se fremover, og forsøke å komme meg gjennom alt det som skjer rundt meg.  Der skjer veldig mye som er spennende og positivt. Det er viktig at vi fokuserer på det nå.

Det hadde ikke vært greit å leve følelsesløs. Så jeg forsøker å leve et så godt liv som mulig. Det er viktig så se på de gode tingene i livet. Det er det som fører oss videre fremover. Men jeg kommer til å slite iblant. Sånn er jeg bare. 

Vi blogges!

Jeg blir veldig engasjert!

Jeg snakker med hjertet mitt når jeg holder foredrag. Jeg skriver for å lette på tanker og følelser inni meg selv. Jeg blir veldig engasjert i mange saker. Det trigger meg veldig, og jeg klarer ikke å la vær. Jeg føler med veldig mange mennesker fordi jeg har opplevd ting selv i løpet av livet mitt. Jeg vet så altfor godt hvordan det kan føles. Det hjelper meg i egen prosess å bidra for andre mennesker. Da bruker jeg meg selv på en positiv måte, og får veldig masse godt tilbake. Jeg utvikler nye vennskap, og jeg merker at det er veldig viktig for meg. Jeg er blitt tryggere på meg selv, og vet mer hvordan jeg egentlig henger sammen. Det er spennende å være engasjert. Man lærer ufattelig mye når man er åpen for oppleve nye ting.

Jeg kjenner at mange ting trigger meg veldig. Det kan være på godt og vondt. Noen ganger er det utelukkende positivt. Men noen ganger kan det medføre noen smeller. Jeg vet at det er slik jeg henger sammen som menneske. Jeg føler meg likevel sikker på at det er bra for meg. Når man er følelsesmenneske, så blir alt veldig forsterket. Når jeg er trist og motløs, så kan det bli veldig svart. Når jeg er glad og ler, så blir det med hele meg. Det er slik jeg er skrudd sammen som menneske. Jeg har blitt bedre kjent med meg selv de siste årene, og vet mer hvordan jeg skal håndtere følelsene. Det er noen harde motbakker i blant, men så blir utsikten veldig fin når livet smiler!

Jeg liker å være meg selv. Jeg klarer ikke å leve med en maske på lenger. Det er bare ikke mulig for meg å få til. Jeg trenger virkelig å få være meg selv på godt og vondt. Det er ikke meningen å virke vanskelig eller egoistisk. Det er bare slik jeg må ha det for å komme meg videre i livet mitt. Jeg er i ferd med å finne nye veier som jeg skal gå fremover, og det er veldig spennende for meg! Jeg gleder meg til å komme meg fremover i livet!

Vi blogges!

50 000 barn og unge blir mobbet!

Så kom de tallene som vi ikke liker å lese. Men de er så utrolig viktige! 50 000 barn og unge i Norge opplevde mobbing i løpet av 2017! Det er en stor skam at dette er tilfellet. Så kommer alle mørketallene i tillegg fra de som ikke våget å fortelle om mobbingen i undersøkelsene denne gangen heller. De finnes der ute. Vi må ikke være naive. Veldig mange barn og unge velger å ikke fortelle hvordan de har det i hverdagen sin. Men 50 000 barn og unge har vært modige! De har gitt beskjed om at dere hverdag er fylt med mobbing! Jeg får så inderlig vondt langt inn i hjerterota! Det er godt at vi får det servert rett i ansiktet. Barna våre fortjener ikke å ha en slik hverdag.

Jeg blir så trigget. Mine egne traumer fra en barndom som mobbeoffer jager gjennom kroppen min. Jeg husker det så altfor godt. Selv om jeg nå er 40 år gammel, og har flyttet vekk fra min hjemby. Minnene sitter i kroppen min, og det glemmes aldri. Jeg unner ikke noen i hele  verden å ha slike opplevelser med seg i livet. Men så er sannheten slik at det skjer med 50 000 ++ i Norge. Det gjør meg veldig uvel og trist. Jeg kjenner på en maktesløshet. Det er så utrolig vanskelig å vite hva man skal gjøre. Jeg har egne barn, og fokuserer på å lære dem hva som er rett og galt. Jeg skriver om det på bloggen, og jeg prater om det på video. Jeg holder foredrag. For jeg vil ikke bare sitte stille, og håpe at dette problemet bare forsvinner. Det blir for dumt, og for naivt. Jeg har ikke mulighet til å endre hele verden, men jeg kan bruke min stemme til å hjelpe de som sliter i dagens samfunn.

Politikere går nå ut, og fordømmer mobbing. De snakker vel og flott om at dette ikke skal godtas i vårt land. Men sannheten er at alt kommer an på hvor de legger inn ressursene. Det handler om at skolene må ha ressurser som er øremerket sosiallærer i 100% stiling på samtlige skoler! Det handler om ressurser til å ha fokuset på psykisk helse, respekt og høflighet på skolene. Vi må ha retningslinjer som gir handlingsrom for den enkelte skole til å ta de grep som behøves. Man kan ikke bare sitte på baken, og vente på at dette skal gå over av seg selv! Mobbingen forsvinner ikke! Mobbere må få hjelp til å bruke livet sitt på andre ting enn å sjikanere andre mennesker. De som er mobbere sliter som oftest med egne utfordringer, og trenger profesjonell hjelp på ulike områder.

Vi ønsker et inkluderende og varmt samfunn. Da må vi faktisk begynne hos de små. Våre håpefulle som skal bringe dette landet videre. De trenger veiledning. De trenger forbilder. Vi må våge å snakke om det som er vondt og vanskelig. Det skal ikke være 50 000 barn og unge som opplever mobbing! Vi har alle sammen en solid jobb foran oss. Jeg skal ta min del, og håper at Dere tar en del av jobben også!

Vi blogges!

Jeg må jobbe hardt med meg selv!

Jeg har kommet meg i gang med å jobbe meg opp igjen. Det er faktisk ikke så enkelt selv om det er blitt gjort mange ganger før . Men jeg kjenner at det hjelper selv om det går litt sent. Jeg må virkelig jobbe hardt med meg selv denne gangen. Så nå ryddes der i hodet mitt. Jeg vil ha bort de negative tankene . Jeg vil fokusere på alt det positive som skjer i livet mitt om dagen! Jeg har herlige unger og en flott ektemann. Jeg har gode venninner som støtter og oppmuntrer meg. Jeg har WeLG Foredrag og bloggen min. Nettverket mitt vokser, og jeg jobbet med mange prosjekter .

Men likevel kjennes kroppen min tung og sær. Den stritter i mot når jeg vil være aktiv. Det er som om den leter etter unnskyldninger for å holdes i ro på sofaen en stund til. Tungsinnet kommer kjapt dersom noe går litt galt. Det er typiske tegn på depresjon, og jeg liker det slettes ikke. Men jeg har akseptert at det er slik. Da kan jeg begynne på jobben med å snu dette igjen. Jeg bruker mine verktøy, og det vil vinne over det tunge etterhvert. Jeg gleder meg til bedre dager. De kommer snart tilbake til meg igjen. Da skal jeg smile mye, og le mer. 

Jeg er i en fase nå hvor jeg er i aktivitet , og forsøker å ta kontrollen over depresjonssymptomer. Jeg kjenner meg selv veldig godt, og vet hva som må til å for jage dette vekk igjen. Håper Dere heier på meg!

Vi blogges!

Når gråten tar overhånd...

Jeg begynte å gråte. Sånn skikkelig hulking. Jeg slet med å klare å stoppe tårene. Det bare måtte komme ut. Å kjenne på depressive tanker og traumer i hverdagen er vanskelig og sårt. Jeg vil så gjerne takle hverdagen min på en enda bedre måte. For øyeblikket er det ganske vanskelig å være meg. Men jeg er allerede på vei opp igjen. For jeg bruker de verktøyene som jeg  vet hjelper. Men det kommer altså slike stunder hvor jeg bare bryter sammen for meg selv. Jeg er heldig som har gode mennesker rundt meg her hjemme. Det gjør at jeg har masse kjærlighet som bygger meg opp igjen. Jeg vet at det kommer til å gå bedre med tiden. Så lenge jeg gjør de tingene som fungerer for meg. Da kommer jeg meg videre igjen.

Jeg er i gang med de gjøremålene som jeg vanligvis gjør. Jeg skriver blogg, og er ganske aktiv på sosiale medier. Men jeg verner mer om meg selv akkurat nå. For jeg vet at det er viktig for meg å lage tryggere rammer igjen. Det er det som gjør meg stabil og trygg. Jeg har vært veldig opptatt av veldig mange ting. Så har innsiden min blitt litt glemt. Jeg har ikke vært godt nok forberedt på de triggerne som er rundt meg iblant. Dermed ble jeg vippet av  pinnen denne gangen, og jeg fikk meg en smell. Men jeg velger å angripe denne prosessen. For jeg vet så inderlig godt at jeg kommer meg videre igjen. Men den svakheten som jeg kjenner på når jeg hulker som verst, ja den er ikke noe god.

Jeg følte meg lettere i kroppen når gråten stilnet igjen. Det var nok noe som bare måtte få komme ut av meg. Jeg ble veldig sliten, men det gikk greit med meg. Jeg sov godt i min kjæres armer den natten. Det var godt å kjenne at noen passet på meg litt ekstra akkurat da. Så er jeg i gang med en ny uke, og det kjennes bedre ut. Jeg er i gang med det som gir meg påfyll av energi. Jeg skal møte mange flotte mennesker. Det kommer til å bli en bra uke!

Vi blogges!

Gir Du deg selv gode øyeblikk?

Glemmer Du å gi deg selv gode øyeblikk i en travel hverdag? Husker Du på å nyte det gode som skjer i løpet av hverdagen? Jeg har ofte glemt meg selv. Det er så mye som skjer, og jeg må virkelig ha et bedre fokus på egenpleie. Det handler om de små tingene som virkelig kan gi meg gode øyeblikk. Jeg har begynt med det helt enkle. Jeg tar meg noen ekstra minutter i dusjen hver morgen. Jeg bare står der, og lar det varme vannet få massere hodet mitt. Kjenne hvordan vannet masserer nakke og skuldre. Merke at skuldrene senker seg ned dit de bør være. Ikke bare haste gjennom dusjen. Jeg har faktisk tid til å gi meg selv de tre minuttene ekstra med vannmassasje hver morgen. Det gjør faktisk en forskjell på min kropp.

Jeg vet at vi alle sammen har forpliktelser og oppgaver i løpet av en dag. Det skal vi selvfølgelig forsøke å mestre på best mulig måte. Men jeg trenger pusterom iblant. Det hadde nok du også blitt glad for. Jeg håper at Du kan tenke litt over hvilke pusterom som ville passet deg best i ditt liv! Kanskje skal man legge inn mer tid til fysisk aktivitet. Eller så tar man noen minutter med musikk på ørene. Bare senke pulsen ned litt iblant. Det vil gjøre hverdagen bedre for deg. Jeg har valgt å legge inn noen små pauser. For da kommer jeg sterkere tilbake etterpå. Det er ikke alltid like enkelt å få det til. Men de dagene hvor jeg klarer det, så fungerer jeg aller best.

Det er lov å ta en liten pause iblant! Det er faktisk veldig viktig. Hjernen jobber på høygir veldig mange timer hver eneste dag. Vi jobber og sliter det beste vi kan. I mange tilfeller for helt andre enn oss selv. Jeg har lært leksen min. Jeg må ta vare på meg selv, og min egen kropp. Det er mulig å få til. Men man må faktisk  våge å planlegge hviletid. Det fungerer best for meg!

Vi blogges!

Gleder meg til å komme i gang!

Da er vi kommet frem til dagen hvor årets første fylkesstyremøte i Mental Helse Vest Agder skal gjennomføres! Det skal bli godt å komme skikkelig i gang med frivillig arbeid igjen. Det har vært en ganske lang og god ferie nå etter en veldig travel høst. Jeg hadde et stort behov for å kunne koble skikkelig ut en stund. Men nå er det på tide å komme skikkelig i gang, og jeg gleder meg veldig til å treffe alle sammen igjen. Nå skal vi gjennom en spennende vår, og det er mange ting som skal gjennomføres. Jeg er klar for å styre dette på en god måte, og ser virkelig frem til å kunne lære enda mer om psykisk helse.  Jeg brenner virkelig for dette temaet, og det gir meg nødvendig kunnskap til mitt eget arbeid med WeLG Foredrag.

Det er deilig å komme skikkelig i gang med hverdagen. Nå har jeg en del ting som skjer fremover, og da fylles ikke dagene med så veldig mye tungsinn håper jeg. Det pleier å være en god ting for meg å være aktiv. Jeg satser på at det vil hjelper meg ut av denne tunge tiden nå. Jeg skal planlegge godt fremover, og ta godt vare på egen helse. Da kan jeg bidra på en god måte i frivillig arbeid og for familien min her hjemme. Det er litt sånn at jeg glemmer meg selv iblant. Men nå er fokuset på riktig plass, og jeg vet hva som fungerer aller best for meg i min hverdag.

Jeg håper at din hverdag også er god! Det er lov å erkjenne at dagene iblant er vel harde. Jeg vet det så utrolig godt selv. Jeg trenger ikke at noen forteller meg det. Nå har jeg vært gjennom noen tunge uker. Men jeg vet at de gode dagene kommer tilbake til meg snart. Og da skal jeg på ny få lov til å nyte gleden i livet. Det kommer stunder som er vanskelige å takle for oss alle sammen. Men jeg har skjønt at jeg styrer en hel del selv. Nå har jeg gått litt på en smell. Men jeg vet hvordan jeg skal fikse det igjen. Det kommer til å gå bra!

Vi blogges!

Vennskap er gull verd!

Jeg føler meg veldig heldig. Jeg kjenner på en dyp og sterk glede inni meg. For jeg blir gang på gang minnet på at jeg har venninner som er glad i meg, og som bryr seg virkelig om meg. Nå jeg våger vise min sårbarhet, så får jeg så utrolig mye varme tilbake. Å kunne le og gråte sammen er gull verd. Jeg blir så utrolig glad og rørt når et annet menneske forteller meg at de er veldig glade i meg. At de virkelig bryr seg om meg. Det gjør virkelig noe med meg. Jeg merker at jeg våger å være meg selv fullt ut sammen med mine venninner. Det kjennes som en lettelse. Jeg har kjempet meg gjennom tvilen og uroen når det kommer til nye vennskap. Jeg er i ferd med å senke skuldrene ned, og bare nyte det vennskapet som faktisk er tilstede. 

Jeg kan snakke om det som er vanskelig. Jeg kan le så jeg nesten ikke klarer å stoppe igjen. Vi er blitt trygge på hverandre, og da kan man virkelig være seg selv på godt og vondt. Jeg vet at det ikke er en selvfølge å ha slike vennskap. Jeg har mistet mange på min vei gjennom livet. Noen av dem måtte jeg selv velge bort, mens andre gikk sin vei. Det har vært en prosess med mange følelser. Jeg har vært utrolig redd for å møte på avvisning. Men istedenfor så har jeg fått masse kjærlighet og omsorg. Jeg blir vist tillit, og det varmer hjertet mitt. Det er så utrolig godt å kjenne på det. Selv om jeg er en voksen dame, så blir jeg barnslig lykkelig når jeg opplever slike ting.

Jeg har kjent på mange følelser de siste årene. Det har vært veldig mange oppturer og nedturer. Men jeg merker at livet kommer seg videre i en god retning. Selv om jeg for øyeblikket sliter med tungsinn, så vet jeg at det kommer til å bli bedre etter hvert. Jeg har et nettverk som vil meg vel. Jeg kan be om hjelp, og bli tatt på alvor. Det er jeg utrolig takknemlig for. Jeg har mye å være glad for. Og jeg har mange å være glad i!

Frisk luft klarner hjernen min!

Jeg fikk endelig kommet meg i gang med å gå tur igjen! Det var svært vanskelig å komme seg over dørstokkmilen denne gangen her. Det har gått altfor lang tid uten fysisk aktivitet. Det må jeg bare ta konsekvensene av, og komme meg i gang igjen med dette. Nå har jeg kommet meg i gang med turer igjen. Selv om det er vinter og kaldt, så trenger jeg virkelig den friske luften. Naturen gir meg en fred som jeg lengter etter i hverdagen min. Det er ikke noe som kan måle seg med dette. Jeg klarner hodet mitt i løpet av en slik tur. Det handler ikke så veldig mye om trening og hvor fort jeg går. Nå handler det aller mest om å komme seg i gang med gåturer slik at hjernen kan koble av, og jeg kan jage tungsinnet mitt vekk igjen. Jeg vil ikke at depresjonen skal få ta skikkelig tak i meg. Derfor har jeg tatt grep, og bruker mine egne verktøy.

Man må aldri undervurdere hva naturen kan gjøre for vår mentale helse. Det er en oase som ingen kan ta i fra oss. Jeg vet at det er vanskelig å komme seg ut av huset i blant. Men det har en god effekt, og det hjelper på alt sammen. Jeg merker det veldig på meg selv. Jeg tror ikke at jeg er den enste som føler det slik. Men jeg vet at nå skal jeg virkelig ta fatt i den fysiske biten. Jeg må komme skikkelig i gang. Så jeg gleder meg til å komme i gang med min plan. Det er viktig for meg å være trygg på de tingene som jeg skal gjøre. Jeg satser derfor på dans og gåturer. Så får vi se om jeg kan komme meg i gang igjen på treningssenteret igjen. Men der trenger jeg å få laget meg et skikkelig program.

Nå er det fokus på helsen min! Jeg har latt det gå litt på tverke, så da må man brette opp ermene og jobbe på. Det er fullt og helt min egen feil. Jeg har prioritert andre ting, og jaget fysisk aktivitet bakerst i køen. Det er helt feil i forhold til hva jeg trenger i min hverdag. Så nå snur jeg opp ned på min timeplan fremover. Det viktigste er helsen min. Det gjelder både fysisk og psykisk. Jeg gleder meg faktisk til å få denne kroppen i bedre form igjen. 

Vi blogges!

Er min indre motor positiv eller negativ?

Jeg er traumatisert. Og en av de tingene som jeg da må leve med, det er en indre motor som aldri stopper. Den går og går. Uansett om jeg ønsker at det skal slutte eller ikke. Det er ikke jeg som helt styrer over den engang. I blant så er det en pest og plage. Mens andre dager er jeg sjeleglad for at jeg faktisk har en slik motor. Det er ikke enkelt å leve med. Men det positive er at den fører meg fremover i livet. Jeg gir meg ikke. Jeg legger meg ikke bare ned i en depresjon. Jeg jobber meg videre uansett hvordan livet er rundt meg. Det har holdt meg inne i livet. Det har gitt meg et solid spark bak når jeg har hatt behov for det.

Det som er negativt med det, er at jeg sliter med å få ro og fred. Jeg føler hele tiden at jeg må gjøre noe. Det er ikke lov å kun være. Derfor er det ekstra viktig for meg å drive med de tingene som demper denne motoren litt. Jeg har ikke vært så veldig flink med det den siste tiden. Det har blitt altfor lite fysisk aktivitet, og min terapeut har ikke vært tilgjengelig. Det har skapt altfor mye angst i denne kroppen. Jeg blir altfor trigget for tiden. Det gir meg store utfordringer i hverdagen min. Men jeg er likevel aktiv og klar for å ta oppdrag. For oppdrag hjelper meg på en god måte.

Nå må jeg ta en liten forandring i min hverdag. Jeg må i gang med enda bedre rutiner. Det kan ikke fortsette på denne måten her. Det er for mye som strever inni meg for tiden. Så nå skal jeg legge en plan basert på mine tidligere erfaringer. Jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang. Da er det viktig for meg å ta en måte som jeg virkelig kan mestre. Det blir ikke trening hver eneste dag. Men det skal bli mer enn før. Det er det som roer kroppen min. Jeg må ta grep i eget liv.

Vi blogges!

Angsten slår ut magen min!

Det er ikke enkelt å leve med angsten for tiden. Det er faktisk slik at det setter kroppen min på store prøvelser iblant. Jeg har de siste månedene merket meg at magen slår kollbøtte når jeg har de verste dagene med angstanfall. Jeg får kramper og klarer ikke å holde på maten. Men så går det over etter noen timer. Det er ikke noe kjekt, og jeg må ta det på alvor. Jeg forsøker å ta godt vare på meg selv, men det er vanskelig. For når triggerne blir for sterke, så får det følger for min fysiske og psykisk dagsform. Nå er jeg mer bevisst på disse tingene, og skal passe bedre på fremover. Jeg ønsker jo ikke å ha det slik. Men det går i rykk og napp med formen. 

Jeg skal jobbe med dette fremover. Jeg er blitt flinkere til å ha et stabilt og variert kosthold. Spisemønsteret mitt har blitt betraktelig bedre det siste halvåret. Jeg har tatt tak i veldig mange ting. Nå gjenstår det å få litt mer kontroll over disse triggerne som setter meg ut av spill iblant. Det er slitsomme timer når både angst og mage herjer med meg. Jeg vil aller helst unngå flere slike episoder fremover. Nå har jeg skjønt mer hvordan ting henger sammen, og skal forsøke å ta mer kontroll over disse tingene selv. Jeg kommer ikke helt vekk fra alle triggerne. Men jeg kan velge bort noen, og ta det litt mer med ro. Jeg er ikke lysten på å slite med dette fremover.

Det er viktig å lytte til kroppen min. Jeg må ha fokus på stabilitet og trygghet. Jeg må spise ofte og riktig. Det er også på tide med litt mer fysisk aktivitet. Jeg må få bruke kroppen min mer. Det vil roe ned hodet mitt, og tankekjøret blir mindre. Alt henger sammen. Jeg er klar til å ta fatt på en liten redningsaksjon for egen helse. Da vil jeg være sterk nok til å oppnå mine drømmer! Jeg har nok kommet til en vanskelig periode igjen. Jeg kan kjenne det på kropp og sjel. Desto viktigere er det for meg å jobbe aktivt med mine verktøy.  Da blir alt bedre igjen!

Vi blogges!

Mitt liv, og mine valg!

Jeg har tatt noen valg som ikke alle andre ville gjort. Jeg har valgt å være åpen. Det er noe som ikke alle kan tenke seg. Det trigger følelser, og skaper reaksjoner.  Stort sett så får jeg positive reaksjoner. Men det hender at jeg møter på motstand. Det er helt ok. Vi er forskjellige, og jeg vet at mitt valg ikke A4. Heldigvis så er det ikke noe problem så lenge man likevel respektere hverandre. Jeg lever mitt liv, og har tatt mine egne valg. Jeg vet at min måte kanskje ikke er helt vanlig. Men det er det som fungerer for meg. Jeg kan ikke leve med en maske på meg lenger. Jeg må få være meg selv uten filter. Det går ikke å gjemme meg vekk. Jeg trenger å få formidle mine tanker og erfaringer med dere.

Jeg har bestemt meg for min vei videre. Sammen med min kjære ektemann så har vi lagt en plan for vår vei. Det er ikke alt som vi kan vite på forhånd, men vi er enige om de viktigste tingene. Det er helt avgjørende for meg. Livet er spennende, og jeg gleder meg til å se hva som venter på oss. Jeg velger å ha en positiv holdning til livet. Nå er jeg på et godt sted i livet, og det kan bli enda bedre fremover. Jeg sliter med mine ting, men er likevel i bedring. Det går den riktige veien. Men jeg er nødt til å jobbe meg fremover med små skritt. Jeg er villig til å bruke tid på dette. Det er mange valg som er har angret dypt på i mitt liv. Men å flytte hit til Mandal har jeg aldri angret på.

Jeg vet ikke hva som kommer til å skje fremover. Det er ikke sikkert at jeg klarer å oppnå de målene som jeg har. Men jeg skal uansett vite med meg selv at jeg har forsøkt skikkelig. Så får det gå litt som det går. Det er nå det føles riktig å starte på mine egne drømmer. Det kan ingen ta i fra meg. Jeg kjenner meg selv veldig godt etter hvert. Det er riktig å følge magefølelsen min. Jeg håper inderlig at dere vil følge meg videre på denne reisen!

Vi blogges!

 

Hva er det som driver meg?

Jeg gjør mitt aller beste hver dag. Jeg forsøker om igjen og om igjen. Jeg gir meg ikke. Når jeg har bestemt meg for en ting, så skal jeg gjennomføre på best mulig måte. Det er viktig for meg. Blir jeg sliten, så er jeg klar igjen etter en hviledag. Det er ikke snakk om å gi seg. Jeg brenner for psykisk helse. Det betyr veldig mye for meg personlig. Jeg trenger å jobbe med dette. Det skaper en mestringsfølelse, og jeg kjenner at det hjelper meg videre i livet. Det er ikke dermed sagt at alt  går raskt fremover. Dette er en prosess som tar lang tid. Jeg ønsker selvsagt fremgang, men jeg har faktisk veldig god tid. Nå skal jeg først av alt bygge et solid fundament.

Ungene trenger meg her hjemme. Det er begrenset hvor mye jeg kan reise. Så det er helt ok at ting tar litt tid. Nå bygger jeg opp en synlighet, og sprer budskapet mitt mye via internett. Da kan jeg kombinere det med helse og barn. Jeg er klar for å ta oppdrag, men kan ikke ha fulle uker. Det er viktig å ta det forsiktig. Jeg har ikke hastverk. Jeg tror nemlig at jo mer jeg får bygget en solid plattform, jo sterkere er jeg i meg selv når det eventuelt blir etterspørsel. Jeg forbereder meg mentalt, og ser frem til ting kommer enda mer på plass. For en gang skyld forsøker jeg å være mer tålmodig enn tidligere. Her kan jeg ikke bare sprinte fremover. Jeg må ha med meg hele kroppen min , og ikke minst familien min.

Jeg er på mange måter hyperaktiv. Særlig på innsiden. Jeg trenger mange prosjekter, og det gir meg masse energi. Nå er tiden kommet for å gjøre en skikkelig jobb. Ta en plan om gangen, og lage det skikkelig bra. Det vil jeg ha igjen for etter hvert som ting skjer. Jeg gleder meg til å se hvordan alt sammen ender. Det er spennende og skummelt på samme tid. Men jeg er klar til å jage drømmer. Det er herlig å endelig våge det!

Vi blogges!

Får jeg lov til å lykkes?

Jeg har merket meg en ting. I det øyeblikket jeg gikk ut med at jeg skulle selge mitt eget nettkurs, så forsvant ganske mange lesere fra denne bloggen. Det fikk meg til å tenke over en del ting. Er det slik at en del mennesker ikke liker at jeg forsøker å lage min egen arbeidsplass? Unner de meg ikke å lykkes? Eller er det kanskje bare andre ting som spiller inn her. Ikke vet jeg. Men jeg vet at der er reaksjoner på at jeg velger å gjøre slik som jeg gjør. Det er ikke slik at jeg er naiv. Jeg vet at det er en del som tenker annerledes enn meg, og det er helt ok. Men jeg håper likevel at man kan respektere hver andres valg. Jeg har nemlig en raus og god motivasjon for mitt arbeid. Jeg ønsker inderlig gjerne å være til hjelp for andre mennesker som sliter i sin hverdag.

Jeg kunne valgt å bare bli liggende på sofaen, og gitt opp hele arbeidslivet. Men slik er jeg ikke skrudd sammen. Jeg snur faktisk hver enste sten for å finne en løsning som kan fungere for min helse og min familie. Jeg vet at det ikke er mulig å få alle med på min tanke. Sånn er livet. Men det er faktisk mitt liv. Jeg har valgt å satse på mine egne erfaringer og ressurser. Det er ikke dermed sagt at jeg verken kan eller vet alt i denne verden. Men jeg har fått veldig mange positive tilbakemeldinger, og det hjelper meg videre i mitt arbeid. Så får heller bloggen min ha litt færre lesere. Jeg er nemlig trofast mot mitt prosjekt og min drøm. Jeg har valgt å gjøre det jeg selv ønsker nå. Det er på tide!

Jeg vet at der kommer slike utfordringer. Jeg velger ikke alltid den enkleste veien. Men det er min vei, og den føles helt riktig for meg. Jeg takker hver enkelt av dere som fortsatt leser min blogg! Så håper jeg at der kommer flere til etter hvert. Min blogg har sin plass, og sitt formål. Jeg ønsker å spre åpenhet rundt psykisk helse, og det kommer til å koste. Men det er verd det. For jeg hjelper meg selv, og jeg hjelper andre mennesker!

Vi blogges!

Jeg er sårbar, men likevel sterk!

Livet har gitt meg mange smeller. Det har ikke vært enkelt. Heldige meg som har fått orden på det aller meste i livet mitt nå. Det er jeg stolt over! Jeg er sammen med et menneske som elsker meg akkurat slik som jeg er. Men alt som følger med av bagasje og utfordringer. Det gjør meg sterk. Men likevel så sliter jeg iblant. For jeg er så sårbar. Det skal ikke så veldig mye som skal til. Det handler om traumer som ikke forsvinner så fort som jeg skulle ønske. Det er minner som ikke vil viskes helt bort. De hjemsøker meg på natten. Sorgen over alt som gikk galt er enda vanskelig å bære. For jeg må stå i mange kamper alene. Det er min historie, og mitt ansvar. 

Noen gangen smeller det. Det rister i grunnmuren min. Når jeg møter fortiden rett i fleisen, så gjør det fortsatt veldig vondt. Jeg er ikke redd lenger egentlig. Jeg vet at mitt liv er kommet i orden. Men det er bare det at kroppen min husker det fortsatt. Og når det blir for intenst, så tar den over kontrollen en liten stund. Jeg må så ta kampen igjen for å være sterkest. Men det er jeg som vinner til slutt. For jeg er ikke i stand til å ville gi opp! Det handler om en rett til å ha et verdig liv. Jeg vil videre, og jeg vil leve et godt liv sammen med min barn og min kjære ektemann. Det er ikke aktuelt at gammel dritt skal overvinne den gleden som jeg kjenner på!

Jeg fronter psykisk helse. Jeg smiler på bilder, og forsøker å være sterk. Men det koster. Det er ikke alltid så veldig enkelt for meg heller. Men jeg har bestemt meg for å vinne denne kampen her. Jeg skal fortsatt få lov til å være sårbar. Men jeg skal overvinne traumene. De skal ikke få ta over livet mitt. Jeg er helt bestemt på hva jeg vil bruke livet mitt på. Jeg skal drive med formidling. Jeg skal jobbe for åpenhet rundt psykisk helse og mestring. Jeg skal ha min egen blogg og WeLG Foredrag. Det er ikke noen som kan ta det fra meg. Jeg skal jakte drømmene mine. Så når jeg faller, så skal jeg reise meg opp igjen! Det fortjener vi faktisk!

Vi blogges!

Jeg er glad jeg ikke trenger å flørte!

Takk og lov for at jeg er lykkelig gift. For det kan ikke være så enkelt å være flørtende på byen nå til dags. #Metoo har virkelig ristet godt i hele samfunnet, og mange viktige historier har kommet frem. Det er bra. Jeg er for åpenhet. Jeg har selv valgt å være åpen om mitt liv. Men nå mener jeg faktisk at det må være ganske vanskelig å være mann i vårt land. Tenk deg at du skal en tur på byen. Du er singel, og har lyst til å flørte litt med en dame. Men du må vøre veldig forsiktig med hva du sier og gjør. Og aller helst bør både du og dama være edrue slik at historien blir lik. For nå er det veldig fort at det kan gå veldig ille med hele flørtingen. Hvor går grensene for hva som er flørt og hva som er trakassering?

For all del. Jeg vil ikke at noen skal gå over streken. Men jeg føler at det har blitt enda vanskeligere å vite akkurat hvor grensene går? Jeg tror ikke jeg er den eneste som har tenkt på dette den siste tiden. Jeg priser meg lykkelig over å være i et stabilt ekteskap, og at jeg ikke trenger å forholde meg til dette nå. Det er nemlig veldig fort gjort å trø feil for både kvinner og menn. Jeg er for diskusjonen og åpenheten. Men jeg stiller likevel spørsmål om det kanskje har blitt litt vel mye nå? Det hviler et stort ansvar på oss foreldre som skal lære opp våre håpefulle barn. Jeg har tenkt masse på det. For jeg vil at mine barn skal være høflige, og ikke havne i noe trøbbel når de vokser til.

Vi trenger åpenheten. Vi skal ikke godta når det vonde skjer. Det er et veldig viktig tema. Men vi må nesten roe oss litt ned også. For det har blitt veldig vanskelig. Jeg tror det er en usikkerhet blant veldig mange mennesker. Har jeg gått over streken? Har jeg noen gang vært ufin mot noen? Hvordan skal jeg gå frem for å oppnå kontakt med drømmedama? Vi er bare mennesker alle sammen. Jeg tror at #Metoo har vært veldig viktig på mange  måter. Men jeg føler altså at det kanskje er blitt litt mye nå. Vi må la alt få komme på bordet. Det er viktig for alle oss som har vært utsatt for overgrep. Men så tror jeg kanskje at vi skal roe oss litt ned. Vi må ikke bli altfor redde for å såre hverandre!

Vi blogges!