hits

mai 2016

Støttekontakter behøves!

Der er en stor mangel på støttekontakter i kommunene rundt omkring! Det burde man kunne gjøre noe med! Særlig i dagens samfunn hvor mange har mistet jobbene sine, og mangler både inntekt og noe fornuftig å gjøre! Å hjelpe ett barn eller en ungdom noen timer i uken, kan være veldig bra for begge parter! Man kan gi ett barn den tryggheten som behøves for at dette barnet skal klare å komme seg på aktiviteter!

Å være støttekontakt er ikke den best betalte jobben. Man får selvfølgelig lønn, men man blir ikke rik på penger. Men man kan derimot gjøre en forskjell! Man kan få verdifull praksis med håndtering av barn med spesielle behov eller utfordringer! For studenter til barne og ungdomsarbeider burde det være en gunstig erfaring å ta med seg! 

Vi har i vår familie hatt stor nytte av støttekontakt. Det gir oss en trygghet på at de små får være aktiv, og samtidig blir det litt avlastning til oss voksne. Kommunen har dessverre ikke mange støttekontakter. Vi blir oppfordret til å lete selv. Derfor velger jeg å skrive litt om dette! Dersom du har noen timer til overs, og er en trygg og rolig person som kan gi ett barn litt omsorg, så ta kontakt med kommunen!

Der er altfor mange barn og ungdom som sliter av ulike årsaker! Sammen kan vi alle bidra litt til at de får det bedre! Jeg håper at dere kanskje setter i gang å tenke litt over det! Kanskje har du en ungdom i huset som kunne hatt en slik jobb? Kanskje du kan tenke deg det selv? I så fall vil du garantert hjelpe noen som sårt trenger en hjelpende hånd!

Å legge forholdene til rette

En av de viktigste oppgavene jeg har, er å legge forholdene til rette for mine kjære. Jeg må hele veien tenke forutsigbarhet og trygghet i alt vi gjør. Jeg må ligge langt foran i planleggingen, slik at det ligger en fast plan og venter på oss. Dersom det blir for mye på sparket, fungerer ikke hverdagen for oss. Jeg er derfor strukturert, og forsøker å planlegge mest mulig.

Jeg har en liten tavle på kjøleskapet. Der skriver jeg middagsmeny. Jeg har vært sløv en stund, og droppet det. Men ser at det var på tide å innføre det igjen. Dermed har alle oversikten over maten, og man slipper spørsmål og mas angående det. Jeg kan da handle inn mat en gang per uke, og det sparer vi på! Det hender jeg må innom og handle grønnsaker i helgen.

Vi har en fast rutine på dagene i uken, og den følger vi så godt som mulig. Faste klokkeslett for innetider og leggetider. Det fungerer bra slik. Jeg forsøker å holde en ok struktur, men ikke helt slavisk. Det hender vi må snu opp ned på ting. Det er ikke alltid like populært! Men det har heldigvis gått rett vei, og alle takler det bedre!

Alle familier må finne sin måte å gjøre ting på. Vi har funnet vår måte. Vi prøver og feiler litt, men jammen har vi det godt! Sammen klarer vi å finne ut hva som fungerer og hva som må endres! Nå gleder vi oss til en sommer uten vekkeklokke! Barna skal få masse kjekke opplevelser i løpet av sommeren, og det er jeg svært takknemlig for! Jeg gleder meg!

 

Usmakelig reklame!

Det er sjelden jeg blir engasjert over reklame. Det hender jeg blir fanget av fengende musikk eller noe morsomt. Ellers bryr jeg meg ikke om det som surrer på tv i bakgrunnen. Men i dag ble jeg tipset om en reklame fra Helsedirektoratet. De vil sette fokus på at folke skal slutte å bruke snus. Det er jo for så vidt en ting å ta fatt i. Men måten det blir gjort på er direkte usmakelig!

https://m.youtube.com/watch?v=m9mVh7QBteY

Reklamen er blitt laget som en babyshower hvor venninner er samlet for å feire sin gravide venninne. De koser seg, og stemningen er god! Etter hvert skal de ha en quiz! Det begynner med sjarmerende spørsmål om hvem barnet kommer til å ligne på. Deretter blir det bare verre. Neste spørsmål er : tenk om barnet må i kuvøse? Så kommer enda verre til slutt: Tenk om barnet blir dødfødt?

Rundt om i Norge sitter det tusenvis av foreldre som har opplevd det verste man kan tenke seg overhodet. De har mistet sitt barn. En slik reklame virker svært opprivende på disse menneskene som allerede har det vondt fra før. Mange foreldre opplever å få premature barn som blir liggende i kuvøse over kort eller lang tid. Mange barn svever mellom liv og død! Det er en periode i livet som ikke er så lett å tenke tilbake på! Det oppleves sårt og vanskelig!

At Helsedirektoratet vil sette ting på spissen for å nå ut med et viktig budskap, er en ting. Men her har de trådt over en grense etter min smak! Jeg forstår ikke hvorfor man må ta med seg de såreste og vondeste opplevelsene foreldre og familie kan oppleve, inn i en reklame! Å vri det til slikt, er direkte usmakelig og provoserende! Jeg forstår godt at de som har opplevd dette reagerer!

Jeg har adoptert mine to barn, og har selv aldri opplevd noe av dette. Men jeg kjenner flotte mennesker som har gått gjennom masse med sine barn. Jeg kjenner også dem som har mistet sine barn. Å få minnene deres opprevet på grunn av en reklame på tv, er direkte unødvendig! Jeg er glad for at jeg ble tipset om dette, og er ikke redd for å si hva jeg mener! Reklamen bør fjernes umiddelbart!

Å jobbe for mindre bruk av snus og nikotin, er viktig. Men vær så snill og tenk litt over de menneskelige sidene ved en reklame før de slippes ut på skjermen! Her oppnår man faktisk å direkte såre ett stort antall mennesker som har mistet det kjæreste de har, eller gått gjennom en vanskelig tid med sine små!

Et takk varmet mitt hjerte

Det hender jeg blir overrasket. Der kom inn ei ung dame på jobb her om dagen, kun for å takke meg for bloggen min! Hun takket meg for at jeg er så personlig på bloggen min. Takket for at jeg turte. Jeg kjenner henne ikke godt, men vi har møttes en gang før. Jeg kjente jeg ble glad. Jeg ble varm i hjertet. Jeg klarte heldigvis å få takket henne også. Det gjorde godt. Jeg blir faktisk rørt når jeg tenker på det.

For noen dager fikk jeg en Personlig melding. Fra en dame som jeg er venn med på Facebook, men som jeg ikke har truffet siden vi var små. Hun takket også for at jeg skriver og deler. Hun sa at hun hadde stor respekt for meg. Det var hyggelig å få en slik melding. Jeg har fått flere før også. Det gjør veldig godt i et ganske sårt hjerte som er i ferd med å heles.

Jeg vet at der også er dem som ikke liker min blogg. Som mener jeg deler altfor mye, og som ikke har samme syn på den saken som meg. Jeg respekterer det. Men for meg er bloggen viktig. Jeg føler for første gang at jeg klarer å få kommunisert! Jeg har alltid fått ros for mine verbale evner, men jeg har ofte skjult meg bak fasaden og "masken" min. Her tørr jeg å vise mine mer sårbare sider. Jeg har funnet en måte som fungerer for meg, og som bringer meg videre i livet!

Jeg er sikker på at min blogg vil bli litt lysere med tiden. Den vil gjenspeile mitt liv slik det er her og nå. Jeg har mine vonde dager, men jeg har også gode dager! Jeg kan ha tunge oppgaver i løpet av dagen som tapper meg for krefter, men så kommer plutselig et lyspunkt når du minst aner det!

Tusen takk for at noen av dere velger å gi meg ros og konstruktive tilbakemeldinger! Jeg skal ærlig innrømme at ros og respekt gjør godt. Takk for at dere støtter meg på veien! Jeg gir virkelig av meg selv i denne bloggen, så det varmer hjertet mitt at noen liker det!

Så godt med kveld nå...

Da var jammen denne dagen snart over. Nå kan jeg senke skuldrene for i dag. Jeg har vært effektiv, og gjennomført nesten alt av dagens planer. Et vondt kne gjorde at treningen måtte hoppes over i dag, men jeg har vært på to viktige møter, handlet inn mat til hele uken, laget middag, hjulpet med lekser, og nå har jeg akkurat kommet hjem fra ettermiddagsvakt på Notabene!

Godt å kjenne at en dag i denne maratonuken snart er over. Jeg skal få barna til ro, og ta ett par telefoner. Deretter skal jeg ligge rett ut på sofaen, og slappe godt av. Det fortjener jeg! I morgen venter solide utfordringer på meg, og jeg trenger all energi jeg kan få! Jeg håper at jeg etter hvert får en natt med god søvn. Det trenger jeg.

Morgendagen blir viktig. Jeg må atter en gang jobbe hardt for å legge alt til rette. Sånn er det å være mamma. Jeg elsker å være mamma, så det skal gå bra! Ønsker dere alle en fortsatt strålende kveld! Takk for gode tanker og positive ord! De kommer godt med!

 

Noen ganger må man tenke nytt

Noen ganger er man tom for ideer. Man klarer ikke å finne på noe lurt. Man går i det vante og trygge, og tørr ikke tenke utenfor boksen. Men noen ganger må man bare tenke nytt. Våge seg ut på nye områder, og forsøke å finne nye løsninger som er til beste for våre kjære! Det kan være utfordrende.

Der er ingen oppskrift på livet. Man må prøve og feile! Noen ganger går alt på skinner, og man lykkes med det meste! Andre ganger går det rett i dass! Noe kan i teorien virke særdeles smart, men i praksis fungerer det slettes ikke! Heldigvis blir man mange ganger positivt overrasket, og opplever at nye ting virkelig hjelper!

For meg har det vært viktig å bryte gamle mønstre, og starte på nytt! Finne nye hobbyer, og interesser! Finne ut hva som ligger inni meg av kvaliteter og egenskaper! Jeg har blitt veldig overrasket over meg selv gjentatte ganger siden jeg flyttet hit. Jeg forsøker stadig nye ting, og utvikler meg videre!

Endelig tørr jeg virkelig å kaste meg uti det! Jeg er ikke så redd for å feile lenger! Jeg har tatt frem mine kreative sider, og trives godt med det! Jeg gleder meg til fortsettelsen, og til å se hva fremtiden vil bringe!

En regntung mandag

Her regner det skikkelig i dag. Regnet har høljet ned siden i natt, og det er vind i tillegg. Det frister ikke i det hele tatt å gå utenfor døren. Men dagen er kommet, og det er ingen vei tilbake! Her gjelder å gjennomføre planlagte avtaler, og komme seg gjennom dagen! Jeg føler meg godt forberedt, men er likevel spent.

Så nå er det mental trening som står på programmet i noen minutter før avtalene starter. Jeg gir meg selv ett par minutter hvor jeg fokuserer på å puste med magen, renske hodet for negative tanker, fokusere på mine sterke sider og være sterk! Komme seg inn i den boblen som gjør at jeg klarer å gjennomføre alt jeg skal.

Når jeg er i boblen min, klarer jeg det aller meste! Da er jeg så inderlig fokusert, og har fokuset på rett sted. Etterpå kan jeg synke sammen, men da er det ferdig. Jeg har heldigvis litt tid før jeg skal på jobb i ettermiddag, så jeg rekker å puste litt ut etterpå! Jeg gleder meg til jobben i ettermiddag! Gøy å hjelpe kunder, og selge masse bøker!

Masse små brikker i ett stort puslespill

Jeg jobber meg gjennom ett stort prosjekt. Prosjektet består i å finne ut av livet mitt. Hva hendte?Hva gjorde jeg? Hvilke valg tok jeg?Hvilke konsekvenser fikk mine valg? Hvorfor valgte jeg slik som jeg gjorde?

Svarene på alle disse spørsmålene har vært vanskelige å finne. Hvert svar er en viktig brikke i mitt eget puslespill. Noen brikker har jeg funnet allerede, men mangler fortsatt noen! Noen av brikkene jeg har funnet passer sammen, og jeg kan danne meg et bilde etter hvert! Det er ikke alltid at det bilde er noe jeg liker. Det kan være at det gjør veldig vondt å se hva som kommer frem.

Når man legger sammen alle brikkene vil det bli et veldig variert og fargerikt bilde. Det vil vise gode perioder i livet mitt, og det vil vise de vonde periodene også. Jeg har allerede funnet mine svar på noen av de viktigste spørsmålene. Det har hjulpet meg til å finne veien videre i livet! Det har vært , og er fortsatt, en veldig krevende jobb å legge dette puslespillet. Men det er viktig for meg.

For meg er det viktig å forstå helheten. Det er viktig for meg å forstå meg selv, og mitt liv frem til i dag. Da er det lettere å stake ut kursen for fremtiden! Det gleder jeg meg virkelig til! Jeg føler meg nemlig sikker på at den vil inneholde masse fine opplevelser for meg og mine kjære!

Uken som kommer

Uken som kommer nå blir fryktelig hektisk. Den blir utfordrende på mange vis. Hver eneste dag skal jeg ha viktige avtaler. Alle disse avtalene krever masse energi, og de krever at jeg holder mine følelser i sjakk. Jeg må holde hodet kaldt, og være svært fokusert på de oppgavene som venter meg hver dag. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke gleder meg så veldig, men vet også at det kommer til å gå bra til slutt!

Så nå legges planen slik opp at jeg rekker å få inn rikelig med trening underveis, slik at jeg får brukt kroppen fysisk! Det er ett viktig virkemiddel for å holde stresset nede, og holde riktig fokus underveis! Jeg kommer til å blogge som jeg pleier, for det er en viktig hjelp for meg i hverdagen min! Det kommer til å bli travelt, men likevel skal jeg klare å komme igjennom alt som venter meg!

Nøkkelen til å lykkes med slike travle perioder, er planlegging. Være strukturert, og ha alt på stell. En god ukeplan hvor alle brikker i puslespillet blir lagt! Så nå skal middager planlegges, handleliste skrives, oppgaveliste skrives! Jeg skal i hvert fall unngå å måtte løpe i butikken hver dag. Jeg går på med friskt mot, og har brukt helgen godt! Masse energi er samlet opp, og jeg er så klar som jeg kan bli! Håper dere sender meg gode tanker, og krysser fingrene for meg! Jeg er klar for å gjøre det som behøves!

Kjøretur Tånes/Harkmark /Tregde



I denne lille kirken på Harkmark skal vi gifte oss i sommer! Vi tok oss Idag en kjøretur til Tånes deretter Harkmark og til Tregde ! Kjekt å se seg litt rundt, og bli litt kjent med andre steder enn bare Mandal sentrum! Masse små veier, flotte hytter og gamle hus! Fin utsikt ut mot havet, og idyllisk skjærgård! 


Deilig å komme seg ut og se litt! Nå er det litt avslapping før vi lager middag! Håper dere nyter søndagen!

 

 

 

Koselig fest i går!

Det var virkelig kjekt å være ute i bursdag i går. Festen var på Risøbank , og det er ett nydelig sted! Vi koste oss med jubilanten, og masse gjester! Koldtbord smakte kjempegodt, desserten og! Vi ble underholdt med taler, fikk lært oss litt Smoi språk, gitar og sang. Fikk også besøk av en artig man kalt Siggen, som underholdt med trekkspill og morsomme historier! Jeg var ekstra heldig, og satt mellom jubilanten og min kjære ved bordet! Ble kjent med hyggelige folk ved bordet, der samtalen gikk lett og ledig! Kvelden gikk veldig fort, og det var godt å få av seg finsko og fintøyet da man kom seg hjem.

Det var deilig å sove litt lenge i dag, da begge barna var på overnatting. Litt uvisst hvilke planer jeg har for dagen, men vi prates nok om en stund! Ønsker dere en god søndag!

Klar for date med min kjære❤️❤️



Da er jeg ferdig med prosjekt kle seg fint! Det ble bukse på meg som vanlig!! Nå skal vi kose oss i 60 års feiring til en god nabo! Skal bli deilig med en lørdagskveld i koselig lag med god mat og forhåpentligvis god stemning! Nå tar jeg bloggfri til i morgen, og skal nyte kvelden med min kjære❤️❤️ Ha en flott lørdagskveld !

Lader batteriene....

Fy søren så deilig det var å få slappe helt av. Jeg nyter lørdagen til fulle, og ligger rett ut på sofaen, musikk på ørene, iPad i hendene, verandadøren på vidt gap så frisk luft kommer inn mens min kjære ser på TV. Barna er ute, og vi sløver skikkelig!! Noen dager trenger man rett og slett bare å lade batteriene! Senke skuldrene, fokusere på det positive, og bare slappe helt av. Det er godt å tillate seg selv slike stunder. 

Det har vært veldig hektisk de siste ukene, og neste uke har jeg viktige avtaler hver eneste dag! Jeg kommer til å trenge masse krefter ! Da gjelder det å finne de tingene som gir energi, og fokusere på dem. Jeg vet hva som trengs for å klare utfordringene som venter på meg. Så derfor blir det både trening og blogging innimellom alle avtalene i uken som kommer! Nå skal jeg snart lete etter fintøyet til festen ikveld, gleder meg veldig til å gå ut med min kjære!

Deilig lørdag!

Endelig fått kommet oss opp av sengen, og fått i oss frokost! Deilig å kunne sove litt utpå, og bare nyte fred og ro! Nå er vi straks klare for å gjøre noen ærender, vi glemte selvfølgelig noe i går! Jeg skal på pysjamas jakt for minstemann som skal på overnatting i kveld! Vi skal ut i kveld i 60 års bursdag, bare oss voksne! Gleder meg til å gå ut med min kjære! Det er lenge siden  sist! Så da er det på med fintøyet i ettermiddag! Blir nok litt stress å bli enig med seg selv om hva man skal ha på seg, men det er typisk meg! Blir alltid kaos når jeg skal i finklær! Trives best i hverdagstøyet jeg!

Det er deilig med helg, og jeg nyter å ha min kjære hjemme! En god armkrok å våkne i! Vi skal ihvertfall nyte helgen sammen før en meget hektisk uke starter! Håper dere har en flott lørdag alle sammen! 

Vanskelig å få vite...

Jeg forstår godt at mine innlegg av og til vekker reaksjoner. Jeg skjønner at det kan være tøft å få mine opplevelser servert rett i fleisen. Jeg mener ikke å såre noen. Jeg ønsker ikke å være vond mot noen. Men jeg er i en prosess . Jeg har lett i alle år etter å finne en mulighet til å få fortelle det jeg ønsker. Endelig har jeg funnet noe som passer for meg. Jeg kan skrive. Jeg klarer endelig å få satt de riktige ordene på plass. Men det gjør vondt. 

Min familie er jeg veldig glad i. Jeg er veldig glad i mine foreldre og søsken. De betyr mye for meg. Jeg forstår at dette er vanskelig for dem å ta innover seg. De har visst om litt, men ikke fått med seg omfanget av mine problemer med mobbing og problemer i oppveksten . Derfor forstår jeg godt at det er vanskelig å få det servert i en blogg . Heldigvis vet jeg at de er glade i meg, og vil meg det beste.

Som barn skjulte jeg mye av følelsene mine. Kommunikasjon var ikke min sterkeste side. Jeg kunne være hissig og sint, men sa ikke klart hva som var galt. Jeg vet jeg forsøkte, men jeg klarte ikke forklare alvoret.  Heldigvis har jeg arvet en styrke som gjør at jeg kommer gjennom alt som skjer. Min prosess fortsetter, og der kommer tøffe tak. Men jeg er hver dag ett steg nærmere målet om en god fremtid.

En hvil på sofaen og en kinder hjelper!

Så er helgen kommet! Jeg ligger rett ut på sofaen, og nyter en kindersjokolade med god samvittighet . Kroppen streiker etter en dag på jobb, men jeg er klar igjen om litt. Nå gleder jeg meg veldig til en helg sammen med min kjære og barna! Snart blir det mat handel, og så blir det fredagstacoen ! Skal bli deilig å bare roe ned i kveld, og nyte følelsen av helg! I morgen skal vi voksne ut i bursdagsselskap , det blir kjekt å lufte seg litt!

Jeg håper alle sammen gleder seg til helgen, og at dere får noen flotte dager med hvilepuls! Jeg skal ihvertfall nyte min helg uansett vær.  Gi deg selv litt tid til å puste ut, og vær gode mot hverandre . Prates senere!!

Ser de deg?

En av de vanskeligste følelsene for meg i min oppvekst og barndom, var følelsen av å ikke bli sett. Jeg følte ingen så meg akkurat som jeg var. Jeg følte meg nesten usynlig, selv om jeg var både stor og tung. Særlig på skolen følte jeg det slik, og på fritidsaktiviteter. Jeg husker jeg gikk rundt med en følelse av at ingen så akkurat meg!

Jeg hadde noen få, men gode venner i skoletiden. De er jeg veldig glad for at jeg hadde. Men resten av gjengen ble jeg aldri kjent med på en ordentlig måte. Jeg gikk på grendeskole de 3 første årene, og der kjente alle hverandre. Ikke så rart kanskje, da vi var kun 5 i klassen! Men da vi ble flyttet opp på skolen i sentrum, forsvant jeg helt. Overgangen taklet jeg ikke i det hele tatt.

Jeg var en flink jente. Jeg var skoleflink. Ingen skulle i hvert fall få kalle meg dum, for det var jeg ikke! Jeg gjorde leksene mine, pugget glosene og gjorde mitt beste! Det skulle i hvert fall ikke bli sagt at jeg var både teit og feit! Så jeg pugget, og gjorde mitt beste for å imponere! Det er jeg glad for, det er ikke dumt å kunne litt av hvert!

Mange ganger følte jeg meg nesten helt usynlig. Jeg var der, men følte meg helt oversett. Ikke en del av gjengen. Ikke en del av det som skjedde. Bare en tilskuer som ikke betydde noe som helst. Jeg tenkte ofte at ingen hadde merket det visst jeg ikke kom. Det er ikke sikkert at andre opplevde det slik. Men det var mine følelser. De var sterke. De var vanskelige. De ville ikke gi slipp.

Å bli sett handler ikke om å være kulest! Det handler om at man faktisk ser den gutten eller jenta som forsøker å finne sin plass. Som forsøker å finne den tryggheten som gjør at man tør å vise seg litt mer frem! Da jeg var ferdig med ungdomsskolen, dro jeg på folkehøyskole i Stavanger ett år! Jeg gikk på musikklinjen! Jeg nøt hvert øyeblikk! plutselig fikk jeg mange nye venner, og året gikk kjempefort! Jeg var sosial, og opplevde virkelig å bli sett. Da jeg kom tilbake til hjembyen, og startet på videregående smalt det igjen. Jeg ble stille og innesluttet, fant meg ikke til rette i det hele tatt. Karakterene mine var ikke så veldig gode, og jeg mistrivdes veldig.

Neste skoleår som fulgte valgte jeg Lundehaugen videregående skole, og Butikkfag. Endelig fant jeg min plass. I en klasse hvor jeg ikke kjente noen, gled jeg rett inn og blomstret opp! Karakterene gikk til topps, og jeg koste meg skikkelig! Vi hadde ett flott klassemiljø, og jeg nøt hver dag! Jeg følte meg fri, og jeg følte meg sett som den jenta jeg var!

Jeg valgte i mange år å jobbe andre steder enn i hjembyen min. Jeg klarte ikke tanken på å jobbe der. Selvtilliten min var altfor lav til å takle det i flere år. Jeg likte meg veldig godt på Hillevåg og Bryne. Men tilslutt valgte jeg å komme hjem, og jobbe i butikk der. Det var fryktelig tøffe år for meg! Privatlivet gikk ikke bra, og jeg slet veldig med å henge sammen!

Derfor er jeg ekstra glad for å ha flyttet. Jeg trenger å være ett annet sted. Egersund er ikke plassen for meg. Jeg har familien min der, og dem er jeg veldig glad i. Men utenom det, er jeg helt ferdig med byen. Slik føles det i hvert fall nå. Livet mitt er bra nå, og jeg gleder meg over fremtiden. Selv om jeg ikke kjenner mange her, føler jeg meg likevel hjemme! Jeg har fått ned skuldrene, og trenger ikke å bli sett av så mange! For de som er rundt meg, de ser meg slik jeg er og det holder for meg! Blir du sett??

Tusen takk for støtte!

God morgen kjære venner der ute! Håper dere er klare for en ny dag med nye muligheter! Fredag er alltid digg, da er helgen rett rundt hjørnet for oss alle sammen! Det skal bli godt å slappe av i helgen sammen med familien! Jeg skal jobbe i dag, så da går dagen ekstra fort! Gleder meg til å treffe kundene på Notabene i dag!

Tusen hjertelig takk for støtten jeg fikk etter innlegget om mine opplevelser i korpset i min barndom. Det varmer hjertet mitt at flere kommenterte på face book! Det var ikke så lett å verken skrive eller publiserer akkurat det innlegget, men jeg angrer ikke i det hele tatt. Det er engang sånn at min barndom har mange slike episoder som er vonde for meg. Men jeg har klart å reise meg, og kommer meg videre!

Jeg er utrolig takknemlig for at dere leser bloggen min! Takk for at jeg får ha denne kanalen til å få ut det jeg ønsker! Det er viktig for meg å skrive, og det er ett av mine verktøy som hjelper meg igjennom min prosess for å komme sterk videre i livet! Jeg er glad for hver enkelt av dere som leser, og gleder meg til fortsettelsen! Ha en flott fredag!

Terapi hjelper!

Å gå i terapi er ikke et nederlag! Å gå i terapi er ikke flaut for meg! Jeg er åpen om det, og tenker at det er viktig! Mange mennesker rundt oss tar imot terapi! Mennesker i alle slags jobber, men all slags bakgrunn! Man er ikke et svakt menneske dersom man velger å gå i terapi. Man velger å aktivt gjøre noen grep for at livet skal være bedre, og enklere å håndtere! Det skal man respektere, og ikke se ned på! Det skal ikke være et minus, men et pluss!

Men de aller færreste tør innrømme at de faktisk velger å gå i terapi. Fortsatt er det ganske så tabubelagt for de fleste! Man er ikke "koko" i hodet selv om man trenger å prate med noen! Det er viktig å forstå! Å ha en plass hvor man kan snakke helt uten filter, og bare tømme ut alt man bærer på, er faktisk veldig godt! Det kan være tøft der og da, men det hjelper så veldig for min del! Det er begrenset hvor masse man kan prate med de nærmeste om. Da er det godt å ha ett sted hvor alt kan få komme ut!

Vi mennesker er ikke laget av stein. Vi er laget med følelser. Vi kommer med masse bagasje gjennom livene våre, og den kan være tung å bære. Noen av oss har en tung ryggsekk, andre en lettere! Alle sammen skal bære sin sekk på sine skuldre. Å få lov til å ta ut litt av det som ligger i sekken, og kanskje pakke den på nytt, gjør det lettere! Veien videre blir ikke fullt så tung for de aller fleste!

Åpenhet er alltid vanskelig. Noen mener man bør holde alt for seg selv, og i hvert fall ikke innrømme at man tar i mot hjelp. Jeg respekterer dem. Jeg håper at de også respekterer min holdning til dette temaet. Min vei videre består i å være åpen om visse ting, og bevare andre ting helt privat! Det valget tar jeg helt selv. Jeg har bestemt meg for at jeg vil ha en fin fremtid, og da tar jeg de grepene som behøves for å få det til!

Jeg kjenner at jeg er på rett vei! Det er deilig å kjenne på! Jeg har tatt rette valg, og gleder meg til fortsettelsen! Veien videre blir ikke uten fartsdumper, men jeg er på riktig vei! Jeg håper at du som leser også er det! Hvis ikke, så er det ikke et nederlag med litt hjelp på veien!

Sommer!

Sommeren er en vidunderlig tid.

Solen den varmer, og gjør meg så blid!

Varmen som sprer seg i kropp og i sinn

gleder mitt hjerte, jeg føler meg fin!

 

Fuglene kvitrer , og blomstene gror.

Se så fint det blir på vår jord!

Tenk at hver sommer så spirer alt frem.

Naturen omfavner oss, gir oss en klem!

 

Barføtt i skoene vandrer jeg glad.

Tynnere tøy i skapet jeg tar!

Solen får varme meg, det gjør meg glad!

Fargen i ansiktet blir muligens rosa!

 

Sommeren skal nytes, det er sikkert og visst!

Bading i ferskvann må også til!

Grillmaten nytes i festlig lag.

Familie og venner sitter gjerne i lag!

 

Nyt denne sommeren før den er forbi.

Tiden går fort, livet suser av sted.

Gi din familie en sommer med minner.

Det er flott å ta mange bilder!

 

Korpsmusikk vekker gamle vonde minner

 Det har nettopp vært 17.mai. Alle barna går i toget, og korpsmusikken råder i gatene. Hvert eneste år siden jeg var liten, vekker korpsmusikken opp vonde sår. Vonde minner som jeg aller helst ville glemme, og skyvet vekk så godt som mulig. Helt til nå i år. Nå er det nok. Jeg er lei av  at det skal gjøre vondt bare jeg hører lyden av ett korps. Jeg er drittlei av at den vonde følelsen av ydmykelse skal dukke opp bare jeg hører ett tromme slag. Jeg bestemte meg for å ta det frem, bearbeide og prate om det, bli ferdig med det!

I barndommen gikk jeg i ett korps i 6 år. Jeg gikk 2 år av glede, og de siste 4 årene nesten av tvang. Jeg ville slutte, men mine foreldre ønsket at jeg skulle fortsette. Så jeg fortsatte. Det jeg forteller nå, er ikke lett å dele. Men det er bare en historie av mange fra min barndom som gjør vondt. Jeg forteller det ikke for å gjøre noen andre vondt. Jeg ønsker ikke å såre noen, men det er viktig for meg. Jeg håper dere forstår at det er en del av en lang prosess for meg.

Vi skulle øve på å marsjere i takt. Rundt og rundt det gamle slaktehuset i Egersund. Jeg spilte skarptromme. Det var tungt for et overvektig barn å bære den trommen. Vi øvde på å marsjere i svinger, holde takten uansett. Rundt og rundt. Jeg kjente plutselig på at jeg måtte så veldig på toalettet. Jeg kan enda huske panikken min som ble større og større. Jeg visste det var lenge igjen av øvelsen. Jeg turte ikke be om å få gå tilbake på toalettet. Det var for flaut. Til slutt ble det så vanskelig å holde seg, at i det musikken stoppet, gikk jeg ut av korpset og stilte meg langs murveggen. Jeg fiklet med skoen. Korpset stoppet opp, og de voksne kom og lurte på hva som var galt. Jeg mumlet noe om stein i skoen, og forsøkte å komme unna med det. Da sa den kuleste gutten i korpset høyt:åååhh...jeg må tisse, jeg må på do!!! Han latet som det var meg som snakket, og alle begynte å le! I samme øyeblikk som latteren runget, tisset jeg på meg langs murveggen. Jeg hadde på meg en mørk grønn cordfløyelsbukse. Ingen så det. Ydmyket og gjennomvåt gikk jeg tilbake i korpset, fullførte øvelsen. Sa ikke et eneste ord.

For meg var ydmykelsen et faktum. Jeg glemmer det aldri. Hver gang jeg hører en tromme, vekkes de til minne igjen. Flere episoder hendte gjennom de årene, og jeg følte meg mobbet flere ganger. Den dagen jeg fikk levert inn trommen og uniformen var en lettelsens dag for meg. Jeg er ganske sikker på at verken dirigenter eller andre voksne ledere oppfattet det jeg opplevde. Jeg er ikke bitter på dem. Jeg håper bare at dagens barn aldri opplever lignende situasjoner. Jeg håper at barn blir sett på en måte som gjør at det er trygt nok å spørre de voksne om en toalettpause hvis det trengs. Jeg var ikke trygg nok til det. Jeg var ett barn, og kan ikke lastes for det.

Jeg vet at dette kanskje ikke blir så godt mottatt. Men jeg velger å være åpen, så får det gå som det går!

 

Klar for en travel dag!

Da er vi jammen i gang med torsdagen også! Denne uken fyker av sted i full fart kjenner jeg! Stiv og støl etter trening denne uken, men det er bare godt å bli minnet på at man har brukt kroppen til noe fornuftig! Solen skinner, og der er god temperatur utenfor! Terrasse døren er åpen, og frisk luft strømmer inn i stuen! Fuglekvitter høres i bakgrunnen, og det er en god morgen! Oppvaskmaskinen er i gang, vaskemaskinen er i gang, klær er tatt inn fra snoren, og nyvaskede klær hengt ut til tørk! Føler meg som den husmoren gitt!

I dag blir det nemlig travelt opplegg! Jeg skal først i terapi, og deretter ha ett viktig møte. Så må middagen lages i en fart, før jeg skal på jobb i ettermiddag! Regner med at jeg er godt utslitt når kvelden kommer! Men slike dager er egentlig veldig ok! De går fort, og man får utrettet masse fornuftig! Jeg blir effektiv, og rekker masse på kort tid! Smellen kommer i kveld, men da er det hvile uansett!

Jeg har en god følelse for denne dagen! Jeg håper din følelse for din dag er like god! Jeg ønsker dere alle sammen en flott torsdag, uansett hvilke planer dere har for dagen! Ta godt vare på dere selv, og nyt de gode øyeblikkene! Det nærmer seg helg, og sommeren er rett rundt hjørnet for oss alle sammen! Vi snakkes!

Fremtiden

Det er viktig å tenke fremover! Hva har man lyst til å oppleve? Hva har man lyst til å oppnå i livet sitt? Hvilke mål setter du deg for fremtiden? Tørr du satse? Hva har du lyst til å jobbe med? Er det på tide med en ny retning? Er drømmene dine oppnåelige? Tørr du snakke høyt om drømmene dine, eller holder du dem kun for deg selv?

Jeg har mine drømmer om fremtiden. Jeg har mine tanker og ønsker om hvordan fremtiden til meg og mine nærmeste skal være. Jeg vet godt at ikke alle drømmene blir til virkelighet, men det er sunt å drømme! Ved å holde fokuset fremover, kan man lettere legge vonde ting bak seg! Jeg drømmer om en hverdag hvor gamle ting ikke lager så mye oppstyr! Jeg håper og tror at vi kommer dit en dag. Det er en drøm jeg aldri gir slipp på!

Jeg trives veldig godt i min nåværende jobb! Men jeg har også drømmer om å gjøre noe litt annerledes i tillegg. Jeg ønsker å bruke mine erfaringer til hjelp for andre. Akkurat hvordan, og eventuelt når, vet jeg ikke enda! Jeg ønsker å jobbe mot mobbing! Jeg ønsker å fronte fysisk aktivitet som medisin for både fysiske, men også psykiske plager! Jeg har allerede fått tilbakemeldinger på at min historie hjelper andre!

Det er uansett bare fint å våge å tenke litt stort. Våge å si at man vil være til nytte for andre. Ved å fortelle min historie om mobbing i barndommen, blir jeg ett ansikt for alle dem som sliter med slike opplevelser. Det er jeg glad for at jeg tørr! Altfor mange barn og unge blir mobbet den dag i dag. Fokuset må være å stoppe det! Vi må hjelpe dem til å forstå hva det gjør med ett menneske, og hvor store konsekvensene kan bli!

Noen av dere tenker kanskje hvorfor tror jeg at jeg kan hjelpe. Sannheten er den at når en virkelig person står foran en forsamling, og deler sin historie, så berører det på en annerledes måte enn at læreren prater om det. Det gjør som oftest større inntrykk på dem som hører på. Vi får bare se om det blir aktuelt en gang i fremtiden. Men en av mine drømmer er altså å hjelpe andre!

Jeg kommer alltid til å ha drømmer. Noen drømmer prater jeg aldri til andre om. De vil jeg bare ha for meg selv. Ingen av oss vet hva som venter oss i fremtiden, men vi kan gjøre den så god som mulig for oss selv! Ikke gjem drømmene bort! Ta dem frem innimellom, og se om noe kan bli virkelighet!

Å bearbeide er hard jobbing

Det er hard jobbing å bearbeide vonde minner. Man river av skorpene på sårene, og må la det renses og få gro på nytt. Forhåpentligvis vil det gro bedre, og til slutt bli ett arr som man ikke legger så veldig merke til at man har. Men veien dit er lang, og den er til tider svært smertefull. Når man deltar i terapi, og bearbeider hver sin bagasje, så blir man sårbar og til tider tom for krefter. Denne våren har vært utrolig tøff, men samtidig svært viktig.

Etter hvert skal sommeren komme, solen skal få varme oss, og vi skal få det litt roligere! Det blir pause på alle avtaler en stund, og jeg kjenner det skal bli godt. Det er snart på tide å få litt hvile mellom slagene. Det er kjempeviktig å komme til bunns i vonde ting, men det er også viktig å leve videre! Det skal bli godt å ha fullt fokus på veien videre! Man har lenge jobbet i motbakke, men tenk hvor flott utsikten blir når man endelig kommer til toppen av bakken!

Jeg er takknemlig for all hjelpen vi har fått, og at man kan få hjelp til å komme videre i livet sitt. Det fortjener vi alle sammen! Jeg vet at veien videre også vil innebære smertefulle perioder, men vi står sterkere nå enn før! Nå vet vi mer om hvorfor vi reagerer som vi gjør, og hva som trengs for å snu det til en god fremtid! Det blir spennende å se hva som venter på oss i fremtiden!  

Overrasket over hva jeg klarer!

Nå sitter jeg her nydusjet etter en knallhard treningsøkt i Furulunden! Vi hadde gruppetrening med Irene Skuland Reilev som instruktør! Jeg var lemster i kroppen etter trening i går, så jeg var en smule skeptisk til min innsats i dag! Men jammen fikk vi kjørt oss kraftig, og jeg hang faktisk godt med! Så utrolig deilig følelse å klare det sammen som de andre!

Etter en god oppvarming fikk vi dagens program! Vi skulle ha intervaller på 2 minutter der vi varierte mellom kondisjonsøvelse og en styrkeøvelse med 10 repetisjoner. Null pause på 2 minutter! Deretter 1 minutt pause før ny økt med kondisjon og styrkeøvelse i 2 minutter! Vi gjorde dette 10 ganger!! Kondisjonsøvelsene varierte mellom løp opp og ned i sandstranden, eller bakkeintervall! Av styrkeøvelser hadde vi armhevinger, strak planke, dips, ro øvelse i slynge!

Jeg skal innrømme med en gang at det var kjempe hardt! Men det var så deilig! Og det var så befriende følelse å se at jeg faktisk kunne klare å være med hele timen på slikt hardkjør! Jeg hadde noen bittesmå pauser, men fullførte med glans! Tidligere har jeg måtte ta mange flere pauser enn de andre, og ikke klart å løpe så mye. Nå er jeg i løping, særlig i bakker!

Nå ble dette veldig masse ros om meg selv! Men det synes jeg faktisk at jeg fortjener! Jeg gir meg selv ett klapp på skulderen, og er veldig godt fornøyd med dagens innsats!

En vindfull morgen på Sørlandet

Jeg kunne både høre og kjenne vinden utenfor før jeg stod opp i dag! Føltes som høst! Men det får bare være. Det bærer straks av sted på utendørs trening i Furulunden! Det skal bli deilig, selv om kroppen er støl etter treningen i går! Sitter og tvinger ned litt skyr med havregryn til frokost! Straks klar til å komme meg avgårde!

Satser på at alle dere får en flott onsdag! Jeg ønsker dere i hvert fall alt godt, og håper dere legger inn noen minutter med fysisk aktivitet i løpet av en travel dag! Jeg tar mine minutter allerede nå på morgenen, og liker det aller best! Resten av dagen går med til tøffe avtaler i dag, så jeg trenger all den energien jeg kan få!

Jeg kommer sterkere tilbake med innlegg i løpet av dagen! Ha en strålende onsdag!

 

At det skal være så vanskelig å spise Skyr....

Noen ganger blir jeg helt matt av meg selv. Jeg forsøker å leve nokså sunt, og ha ett visst fokus på mitt kosthold. Jeg trener jo ganske mye, så det ville jo være dumt å spolere effekten ved å ha et dårlig kosthold. Såpass skjønner jeg jo selv! Så jeg forsøker å spise ok mat, og ikke for store porsjoner om gangen!

Så er det dette evige problemet mitt, nemlig mellom måltider! Jeg sliter fælt med å finne noen gode alternativer. Jeg har masse sterke allergier, så jeg må være veldig forsiktig. Energibarer kan jeg ikke ha, all slags nøtter er livsfarlig for meg! En del frukt har kryssallergi med nøtter, så der forsvinner en del alternativer også!

Jeg simpelthen hater yoghurt, det har jeg aldri likt. Men nå har jeg bestemt meg å spise Skyr! Jeg har funnet to smaker som jeg kan ha, men at det skal være så vanskelig å få ned en skyr! Jeg må vase meg selv vekk, enten med å prate med folk samtidig, eller gjøre noe annet som tar fokuset vekk fra det jeg gjør! Banan er jeg heller ikke noe særlig glad i , men det går ned i blant!

Jeg blir rett og slett litt frustrert på meg selv! Så nå tar jeg meg selv i nakken, og forsøker å finne sunne alternativer til meg selv! Tenker jeg får Google litt, og se hva som dukker opp! Kanskje jeg finner noe lettvint som jeg kan ha! Gode tips mottas med takk! Se det ja, sånn nå er skyren spist opp! Jammen godt bloggen hjelper meg til å få i meg mat også.......

Kjære Rune Andersen!

Jeg klarer ikke å glemme din sterke historie til deg og dine søsken! Å se deg stå på tv, og formidle din sterke historie til hele landet, var utrolig sterkt! Reportasjen som ble vist da du besøkte ditt hjemsted som liten, fikk det til å knyte seg i magen min! Å se hvor du og dine søsken gjemte dere, gjorde sterkt inntrykk på meg og resten av gjengen i stuen. Det var tydelig at det var vondt for deg, men du maktet å stå i situasjonen! Det viser hvilken styrke du har!

Vi er vant til å le godt av dine parodier, og humoristiske klipp! Det kommer jeg fortsatt til å gjøre! Det er utrolig hva du klarer å få til på scenen! At du er så profesjonell at du kort tid før historien din skal fortelles for hele Norge, står på scenen og leverer humor på høyt plan er helt utrolig! Jeg har stor respekt for deg, du imponerer veldig! Du viser din sårbarhet og innerste følelser til oss! Da tårene kom hos deg, så man hvor tøft og inderlig vanskelig dette var for deg! Du har båret på en blytung ryggsekk hele livet! Ved å prate åpent om det, blir den sekken kanskje litt lettere å bære med seg videre i livet!

Takk for at du henvendte deg til alle barna der ute, og sa klart i fra om at det aldri er deres feil hvis de opplever vold! Det er det viktigste i verden, det er ikke deres skyld! Ved å bli minnet på akkurat det , kan man starte prosesser med å få alle disse barna rundt om i landet videre i livene sine! Du når ut til veldig mange mennesker, og du har et kjent ansikt! Det betyr mye at en kjendis klarer å fortelle om slike vonde opplevelser!

Jeg håper inderlig at du og dine søsken klarer å ta imot all den varme og omsorg som kommer fra hele landet i disse dager! Jeg håper dere får all den hjelpen dere trenger for å komme dere videre i deres prosesser fremover! Du har virkelig tatt ett stort steg, og det var viktig! Den verste bøygen er unnagjort! Lykke til videre, vi skal heie deg frem! Gleder meg til du er på scenen igjen, senker skuldrene og koser deg!

Forberedelser til bryllup!

Det dukker stadig opp små ting som må fikses før den store dagen senere i sommer! Kjolen er i boks, og jeg har fått kjøpt meg flotte sko! Skoene er nydelige, men jeg må øve meg på å gå med hæler! Akkurat nå er det litt som å gå på stylter! Skoene er litt store, så det må justeres med litt såler. Compeed plaster er allerede handlet inn, slik at man unngår gnagsår på den store dagen!

Det gjenstår også å velge ut salmer til vielsen. Det synes jeg er vanskelig! Gode tips mottas med takk. Vi må få laget programmer til kirken, og se hvor kreative vi klarer å være! Blomstene er valgt, men ikke bestilt riktig enda! Her må det telles over hvor mye vi trenger, slik at ingenting blir glemt! Brudebuketten har jeg allerede valgt, og den blir nydelig!

Jeg er glad for at jeg har overlatt ansvaret for pyntingen av festbordet til min kjære storesøster! Hun elsker å holde på med slikt, så det valget var enkelt for min del! Jeg har valgt farger, og hun fikser resten! Jeg er heldig, og har familie og venner som baker kaker til den store dagen! Diverse allergier gjør at vi må være helt sikre på hva som er inni kakene! Da er det best å lage dem hjemme! Bare jeg får sjokoladekake, så er jeg reddet!

Frisør er bestilt, og hun fikser også sminken denne dagen! Gleder meg veldig til å se hvor vakker jeg faktisk kommer til å bli! Jeg skal ikke være veldig jålete, men litt sminke er bra! Måneder med trening har gitt resultater, så det blir deilig å være prinsesse for en dag!

Når kommer folk til å skjønne alvoret?

Jeg er en av mange  som er nødt til å jobbe hardt for å få en god fremtid for meg og min familie! Jeg må hver dag yte litt ekstra slik at hverdagen går så bra som mulig for oss alle! Det er til tider veldig slitsomt, og krever masse energi hver eneste dag! Forutsigbarhet og trygghet er de to viktigste faktorene som må være på plass for oss alle sammen!

Jeg møter stadig på mennesker som ikke forstår alvoret! Mange tusen familier i vårt lille land, trenger hjelp fra offentlige etater for å klare seg bra gjennom hverdagen! Vi vil aller helst klare oss helt selv, men av ulike grunner må vi ha andre med oss for å greie det. Stort sett møter man vennlighet og hjelpsomhet. Men det hender rett som det er at man møter mennesker som rett og slett ikke skjønner alvoret i situasjonen.

Man kan stille seg mange spørsmål om hvorfor samfunnet vårt er slik! Hva må til for at folk skjønner alvoret? Man må brette ut sjela si, for at man skal ha en sjanse til å få den hjelpen man trenger! Det florerer det historier om i dette landet! Noen ganger hjelper ikke det heller egentlig. Systemer og lovverk kommer i veien, og man kan ikke få gjort så mye i praksis! Det er nok på tide med en debatt om hvordan lover og systemer skal være! Særlig overfor de små som skal vokse opp, og bli gode voksne etter oss!

Det finnes absolutt mange flotte folk som vil hjelpe! Jeg har møtt mange av dem, og er glad for hver enkelt! Mye kan ordnes og fikses, bare man er villig til å se etter løsninger og kanskje tenke litt utradisjonelt av og til! Mennesker som hjelper oss til å holde fokus, og holder motet oppe! De er gull verd! Jeg møter heldigvis flere av den sorten, og det er jeg sjeleglad for! Jeg bretter opp ermene, og kjemper videre hver eneste dag! De gode øyeblikkene er verd alt slitet!

Frustrert og utrolig sliten....



Noen dager så går det rett vest. Man møter på motgang, og problemstillinger man skulle ønske ikke eksisterte! Humøret faller, og kreftene tar på ett vis slutt. Tårene kommer raskt, og man klarer ikke helt å slutte! Det ble en slik dag i dag. Det er godt at jeg vet der kommer en ny dag i morgen som sikkert er litt bedre!

Jeg bruker all min tid på å hjelpe mine nærmeste. Jeg drar på møter overalt, og jobber iherdig for å sikre mine kjære en god fremtid! Det kommer jeg alltid til å prioriterer! Det er til tider veldig slitsomt, men helt nødvendig! Derfor blir det ekstra vanskelig når ting ikke løser seg slik man skulle ønske.

Heldigvis har jeg en indre stahet som ikke tar slutt! Jeg kommer til å fortsette å kjempe for mine nærmeste! På en ettermiddag som dette, varmet det ekstra godt når en person med ett stort hjerte kom på døra med en blomst, og ett kort hvor det stod: Kjære Wenche! Du er ei god mamma! Ta vare på deg selv!

 

Hvorfor må alle være så perfekte?

Jeg har ofte lurt på hvorfor det er så fryktelig viktig for alle å være så veldig perfekte! Hvorfor sliter menn og kvinner seg helt ut fordi alt må være så veldig på stell til enhver tid? Man skal ha gode jobber, solid inntekt, fine biler, stort hus, barn, hund, være godt trent, helst ikke ha noen kilo for mye! Det forventes at hus og hage skal være tipp topp, og man skal sjonglere familielivet inn i en hverdag med full jobb og materiell fokus!

Det er ikke rart mange oss går på noen solide smeller i løpet av livet! Vi kjemper for å holde hodet over vannet! Men hvem er det vi kjemper for? Er det for oss selv, eller er det for at ingen skal ha noe å ta oss på? Har vi blitt så opptatt av fasade, at vi glemmer hva livet egentlig handler om? Det har utviklet seg til et fryktelig press i vårt samfunn. Det forventes at vi skal henge med! Interiøret skal være nytt og trendy, man skal følge med på motene, og ikke henge etter!

Jeg klarer rett og slett ikke å henge med på det kjøret! Jeg lever i ett enkelt hjem, med inventar og møbler som ikke fornyes så ofte! Her er det ikke siste mote verken på interiør eller klær! Men vi har det fint likevel! Vi har selvsagt lyst på noe nytt iblant, men vi lever godt med det vi har! Jeg har tatt et valg sammen med min kjære! Vi vil heller fokusere på livets nære ting, og ikke jage fasade og rikdom. Kjærlighet og omsorg er verd mye mer enn all verdens materielle goder!

Vi må ikke vurdere hverandre ut i fra materiell rikdom og flotte fasader! Jeg vil heller bruke tid på å bli kjent med menneskene! Gir heller en varm klem, og bry meg om hvordan man egentlig har det! Det perfekte er ikke det viktigste for meg,! Å være seg selv, og gjøre sitt beste holder i massevis for meg!

En rolig mandags formiddag

Så kom mandagen med et solid brak! Etter en natt med lite søvn, var det tungt å komme seg i gang i morges for store og små! Men hverdagen er her, og man er jo nødt til å fungere som best man kan! Vaskemaskinen er i full gang, klær er hengt ut på snoren, frokost spist og roen har senket seg igjen!

Det var deilig å åpne opp verandadøren, og kjenne på god temperatur! Regnet er borte, og en frisk duft av sommer slår imot meg! Jeg hører fuglene kvitrer utenfor, og et solstreif kommer inn vinduet ved bordet her jeg sitter! Deilig å slippe inn frisk luft i huset, og nyte stillheten litt! Elsker denne årstiden, og gleder meg til sommeren virkelig kommer!

I dag skal jeg pusle her hjemme, og forsøke meg på litt husarbeid! Må også putte inn litt trening etter hvert. Satser på en fin dag, og at energien kommer for fullt! Ønsker dere en flott dag!

Hver dag er en sjelden gave!

Å ta fatt på en helt ny dag, er en stor gave! Det er en ny mulighet i livet vårt! Vi starter med blanke ark, og vet ikke sikkert hva den vil bringe! Vi kan fylle den med kjekke ting! Vi kan bringe litt alvor inn i dagen når det behøves! Vi kan sette av litt tid til andre enn oss selv! Vi velger helt selv hva vi putter inn i dagen vår! En fin blanding av skjemt og alvor er det som regel!

Vi skal lære oss å ta bedre vare på de gode dagene! Jeg har i hvert fall lært at det er viktig! Å bære med seg de gode dagene, hjelper oss gjennom de vonde dagene! Gi deg selv tid til å nyte litt av  øyeblikket! Gi deg selv et lite pusterom slik at du faktisk rekker å kjenne litt på følelsene som dagen bringer!

Livet mitt har inneholdt en del smertefulle dager. Dager hvor jeg ikke helt har visst hvordan jeg skulle komme meg gjennom. Men da er det godt å vite at denne dagen kommer aldri igjen. Neste dag kan umulig bli lik denne. Så etter en grusom dag, kommer det mest sannsynlig en bedre dag! Det har hjulpet meg gjennom mine mørkeste perioder! Det kan gå smått fremover, men det går riktig vei!

Vær glad for at du våkner opp til en ny dag! Du er heldig! Gjør det beste du kan for at dagen blir fin! Og husk at dersom den er fæl, så kommer det en bedre dag i morgen!

Du min lille skjøre blomst...

Jeg vil så inderlig gjerne få hjelpe deg. Jeg vil så inderlig gjerne ta bort alt det vonde fra deg. Jeg vil så inderlig gjerne at du skal finne ro i sjelen. Mitt hjerte verker når jeg ser du sliter. Jeg har lyst å bære alt det vonde på mine skuldre. Jeg vil at du skal slippe! Jeg vil heller slite litt ekstra, bare du slipper! La meg få overta alt det vonde, gi det fra deg her hos meg.

Du min lille skjøre blomst, jeg vil så gjerne se deg skinne! Se deg stå å skinne midt i solens klare stråle! Se på smilet ditt som brer seg i ditt skjønne lille ansikt! Se at skuldrene er senket ned, og ingenting bekymrer deg! Jeg vil gi deg plass til å vokse! La deg utforske ditt liv! La deg se hva livet bringer, gi deg kjærlighet og fred! Jeg vil alltid stå rett bak deg, gi deg støtte, ro og fred! Som jeg gleder meg til dagen, da du virkelig har fred!

Jeg vil alltid være hos deg! Være kjærlig, varm og nær! Jeg vil alltid ha en åpen favn, selv om du vil klare alt selv. Vi skal sammen gå den veien, som vil føre oss til glede, håp, kjærlighet og fred! I mitt hjerte vil du alltid ha en stor og egen plass! Der skal du min lille skjøre blomst, alltid vite du har plass!

Søndagsfreden senker seg!

Så var det faktisk søndag kveld. Helgen har forsvunnet kjempefort. Det er jo sånn når man fyller den med kjekke aktiviteter! Hverdagen venter, og en ny uke står klar for oss alle sammen. Den skal fylles opp meg skole for barna, aktiviteter, viktige avtaler og trening! Noe for enhver smak, det er i hvert fall sikkert og visst!

Søndagskveldene er en litt blandet glede. Man nyter siste rest av helgen, men hverdagen er veldig nærme! Jeg forsøker å samle mest mulig krefter til uken som kommer, og lader opp med teppe, strikketøy og kanskje litt tv. Litt forberedelser til uken, men ellers stille og rolig! Det har vært veldig koselig med besøk, men er også litt godt med en kveld alene nå før uken starter opp for fullt!

Jeg håper dere har hatt en fik helg! Jeg håper at dere har fått fylt opp batteriene, og virkelig hatt muligheten til å kose dere! Det er godt å kunne gjøre litt av hvert, og ikke alltid måtte yte på jobben! Jeg ønsker alle sammen en god søndagskveld, og håper alle får en nydelig uke!

Besøk hos GGH Kunst&Design😜







Da min søster er kjempeglad i smykker og pynt, var det på sin plass å ta en tur til Gro Gahre Hægeland , og se på hennes utvalg av smykker og ørepynt! Kjempeflotte varer som hun lager! 



 

Sterk TV aksjon Stine Sofie Stiftelse!

I går kveld ble vi sittende foran tv skjermen, og følge med på TV2 sin aksjon for Stine Sofie stiftelsen i Grimstad. Det var sterkt. Det var nært. Av personlige grunner veldig følelsesmessig aktiverende. Jeg er glad for at jeg fikk sett sendingen. Det gjorde stort inntrykk på meg og gjengen i sofaen. Helt flott at der endelig var et tv program med ordentlig mening i på en lørdagskveld!

Å få høre en del av Rune Andersen sin historie gjorde sterkt inntrykk! Å se en av landets aller beste komikere åpenlyst gråte på tv, var helt utrolig berørende og sterkt. Å se på nært hold hvordan en tung ryggsekk med vonde opplevelser fra barndom, henger igjen på ham var sterkt. Men utrolig flott at han velger å dele sin historie, og at han så tydelig snakket til barna om at det aldri var deres feil! Her i stuen var vi på gråten, og det gjorde sterkt inntrykk på oss alle sammen!

Senteret i Grimstad har blitt ett fantastisk fristed som barna kommer til å elske å besøke! Det kommer til å hjelpe hundrevis av barn i løpet av hvert år! Å se omvisningen til Ada i går, var spennende! At de virkelig har klart å få dette til, står det respekt av! Lek og moro skal være i fokus. Lek og moro er viktige faktorer som trengs for å reparere et traumatisert sinn. Mestring er kjempeviktig, og det vil de ha stort fokus på!

2200 personer ble faddere i går under tv sendingen. Jeg er sikker på at det vil bli enda flere. Over 4 millioner kroner kom også inn til stiftelsen underveis! Det er midler som kommer til å bli brukt på det viktigste i verden, nemlig veien videre for barn som har opplevd vonde og smertefulle ting. Det gjør godt i hjertet å vite at så mange vil hjelpe dem som trenger det mest! Å gi voldsuttsatte barn en god fremtid, er kjempeviktig! Jeg er glad for at jeg så på tv i går kveld. Selv om jeg ble sterkt berørt, var det viktig og riktig å følge med!

Ny bryllupsdato klar!

Da kan vi endelig forkynne at vi har alt klart til vårt bryllup! Bryllupet blir lørdag 23.juli! Vi gleder oss veldig til den store dagen sammen med familie og venner! Det blir en dag hvor kjærligheten skal feires! Vi satser på flott sommervær denne dagen! Jeg kan nesten ikke vente på at dagen skal komme!

Vi var heldige, og fikk byttet rundt på absolutt alt i full fart! Dessverre er det noen få gjester som ikke kan komme. Det er trist, men vi har valgt å få gjennomført bryllupet slik at ferien vår kan gå som planlagt med barna! Vi fikk samme lokale, og det var veldig greit å slippe stress i forbindelse med datoendringen!

Nå skal ukene som kommer brukes til siste finjusteringer. Jeg gleder meg til å ha på drømmekjolen min! Jeg skal trene ekstra godt i sommer, slik at jeg blir ekstra fin! Nå skal vi bare glede oss over dette, og legge bak oss alt vondt. Hurra for kjærligheten !

Shopping i Kristiansand

Regnvær stopper ikke meg og min søster i å ha en kjempekoselig shoppingtur til Kristiansand sentrum! Her har vi løpt fra butikk til butikk i øsende regn! Humøret er på topp, og nå er det på tide med litt mat! 

Vi koser oss med masse prat, og titter på alt mulig! Skal bli godt å sitte ned litt, og få litt mat! Håper dere koser dere, og nyter lørdagen! Det gjør ihvertfall vi!

Til Ada Sofie Austegard

I dag er en dag med masse vonde minner for deg og din familie! For 16 år siden ble det mest grufulle en kunne tenke seg, deres virkelighet! Dere mistet deres uerstattelige datter i Baneheia! Etter noen døgn med leteaksjon og uvisse brast alle håp om en lykkelig slutt. Dere ble nødt til å dra hjem uten datteren deres! Den dagen sørget hele Norge sammen med dere! Selv om vi kun kjenner på en liten brøkdel av de følelsene dere bar på, så kjente vi alle på smerten. At to små uskyldige jenter skulle frarøves livet på en så grusom måte, er helt ubeskrivelig vondt.

Mange tenkte nok at dette må ta knekken fullstendig på nærmeste familie. Hvem hadde trodd at du skulle finne styrke til å jobbe videre for voldsutsatte barn i så mange år etterpå! At du valgte å vie livet ditt til å snu alt det vonde til noe konstruktivt og positivt for andre! Det står det respekt av! Du har kjempet og sloss for pårørendes rettigheter, for strengere straffer og for at barn skal bli tatt på alvor! Viktige temaer står du og dine ansatte i spissen for å få ordnet opp i !

Du kunne valgt å gjemme deg bak en lukket dør, og bare sørget! Ingen hadde klandret deg. Isedenfor valgte du å ta opp kampen! En kamp som er beintøff, og som har kostet deg masse tårer! Men også en kamp som har gitt masse positivt og varme opplevelser for deg! Jeg så deg på God Morgen Norge på TV 2 19.mai. Så sterk og så utrolig fattet! Så brennende engasjert for alt det dere jobber for! Som du lyste opp da du snakket om det nye senteret som dere åpner! Det er helt fantastisk at dere har klart å få det til! Takket være deg og dine ansattes innsats kan dere hjelpe hundrevis av barn og deres familier fremover!

Din datter er dessverre borte for alltid. Men hun lever videre i den jobben du gjør! Du er ett stort forbilde for meg og mange andre! Du har vist en styrke og ett pågangsmot som er helt utrolig! Vi har mye å lære av den måten du har taklet sorgen og sinnet på! Det går an å snu noe veldig smertefullt over til å ende i noe bra! Det har jeg lært, og tenkt å ta fatt i selv også! Tusen takk for at du fortsatt jobber for at alle barn skal ha det trygt og godt! Takk for at du vil gi så mange barn ett pusterom, og ett fristed fra alt det vonde! For 16 år siden fikk du ett mareritt i fanget! I dag, 16 år etterpå, blir drømmen om et eget senter for voldsutsatte barn og deres familie en realitet! En bedre måte å hedre din datters minne på, finner i hvert fall ikke jeg!

Tusen takk!

En koselig helg med besøk!

Endelig er helgen er her! En helg jeg har gledet meg til lenge! Planene ble lagt for veldig lenge siden! Jeg gav nemlig min storesøster en "søstrehelg" i Mandal som julegave i 2015! Endelig har vi fått det til å klaffe, og i kveld kommer hun på besøk her hos meg! Hun blir her helt til søndag, og vi skal kose oss sammen!

Jeg er utrolig glad i mine søsken! De betyr veldig masse for meg, og jeg vil at de skal ha det bra! Mye knuffing og uenigheter som barn var det jo innimellom, men kjærligheten har alltid vært stor! Som barn var jeg og min søster veldig ulike, og jeg var nok en ganske irriterende lillesøster til tider! Men som voksne har vi funnet tonen, og hjelper hverandre i tykt og tynt!

Helgen skal brukes til masse kos og prat! Regner med litt shopping også! Hovedmålet er bare å være sammen! Ha tid til å prate, og bare være oss. Det blir godt! God mat skal spises, og verdensproblemer løses! Det er godt å kunne sette av litt tid til nærmeste familie iblant! Vi liker begge to å ta det rolig, så de store sprettene blir det ikke!

Blogginnlegg kommer som vanlig gjennom helgen! Jeg elsker å skrive, så det er bare gøy! Jeg håper dere alle sammen får en flott helg! Bruk litt tid sammen med dem du er glad i! Det er gull verd! Jeg skal i hvert fall nyte helgen, og kose meg med min kjære storesøster, og min familie!

Når noen elsker deg...

Hva gjør det deg at noen elsker deg? Hva skjer inni kroppen din når du merker at noen bryr seg om akkurat deg? Blir du glad? Blir du litt redd? Tørr du ta imot kjærligheten som kommer din vei? Klarer du å se hvorfor noen blir ekstra glad i deg? Våger du å ta sjansen?

Jeg opplevde en veldig sterk følelse av redsel, men også glede! Jeg var usikker på om det virkelig kunne stemme at min kjære ville ha akkurat meg! Ville han virkelig bli bedre kjent med meg? Hvorfor likte han meg? Hvorfor skulle jeg plutselig stole på ham? Samtidig ble jeg glad! Jeg ble varm inni meg, og visste egentlig veldig fort at dette var riktig! Jo mer vi pratet sammen, jo mer trygg ble jeg på at det var riktig! Vi kunne prate sammen om absolutt alt, og han stod trofast ved min side!

Å bli elsket, gjorde meg trygg. Jeg fikk den roen jeg behøvde i livet mitt. Jeg var ikke alene. Jeg slapp å gå gjennom livet mitt helt alene. Plutselig var det en trygg person som jeg kunne støtte meg til! Det er jeg ubeskrivelig takknemlig og glad for! Å bli holdt rundt, trøstet, oppmuntret i en tøff hverdag gjør underverk! Det går begge veier! Vi støtter hverandre!

Å bli elsket gjør meg hel! Jeg føler meg verdsatt og respektert! Det er godt at ha noen som står oss ekstra nære! Det unner jeg alle! Det trenger ikke bare være kjæreste, men nær familie som virkelig støtter opp og bryr seg om deg! Å kunne ta imot kjærlighet er en kunst. Å la andre mennesker få slippe til i vårt aller innerste, er ikke alltid like lett. Men ved å åpne for noe av det aller fineste i livet, blir man rikere!

Personlige rekorder!



Det var utrolig deilig å komme seg ut i frisk luft i Furulunden etter å ha sittet i  møte 1,5time! Tungt stoff ble diskutert, følelsene var sterkt aktivert. Å da bli møtt med det flotte smilet til Irene Skuland Reilev, er bare helt fantastisk! En god klem, og sprudlende klar til å pushe meg gjennom en deilig PT time! Det er verd hver eneste krone for meg!

I dag har jeg slått mine egne rekorder! Jeg har jogget 2 kilometer i strekk. 2000 meter har jeg løpt! Jeg som aldri har fikset løping overhodet! Jeg har aldri løpt så langt. Det gikk ikke fort, men jeg løp! Jeg jogget i hele 21 minutter uten stopp! Min forrige rekord var 10 minutter, så den ble ordentlig smadret! Det er en ubeskrivelig god følelse av mestring! Jeg vet at jeg kommer til å klare enda mer etter hvert! Kroppen takler det, og jeg er mentalt klar for å sette nye personlige rekorder fremover!

Jeg kjenner at det gjorde underverker på humøret mitt! Jeg har en kjempegod følelse i kropp og sjel! Det er så deilig å endelig kunne mestre fysiske utfordringer! Jeg føler meg så mye lettere og nettere i kroppen! Dette ble en deilig start på helgen! For dere som er superspreke, er ikke 2 km langt. Men for meg er det virkelig ett langt stykke! Og jeg greide det helt fint! La til og med inn en sluttspurt siste 300 meterne! Jeg er på full fart fremover!! Og jeg er superstolt!!

Viktig å forberede seg!

Som så mange ganger før, skal jeg i dag ha en viktig avtale. Det innebærer at jeg må bruke masse tid på å forberede meg. Jeg har begynt å notere ned det jeg skal prate om, slik at jeg ikke glemmer vesentlige ting! Det er viktig å huske alt når man først har fått en avtale med travle personer. Hvis jeg ikke har lapp. glemmer jeg fort halvparten.

Å forberede seg til en avtale er ikke bare praktiske ting. Jeg forbereder meg også mentalt på den oppgaven som venter meg. Jeg gruer meg ikke, men er likevel litt spent på hva som kommer ut av dagens avtale. Jeg stiller godt forberedt, og det føles godt! Når man har fått noens tid, så føler jeg det er viktig å bruke den fornuftig. Å få gjort mest mulig på en effektiv og konstruktiv måte.

Jeg merker at jeg tar i bruk egenskaper som jeg har brukt i jobb tidligere. Det å snakke for seg selv, presentere problemsstillinger. Jeg har argumentene mine klare, og er ikke redd for å prate om til tider ganske vanskelige tema. Jeg får masse skryt for måten jeg opptrer på møtene, og det gjør godt. Jeg gjør alt jeg kan for å sikre en god fremtid, og da er det kjekt når man får ros.

Jeg tror kanskje jeg har arvet litt av min fars politiske argumentasjon evner. Mine foreldre har vært aktive i ulike styrer og foreninger, og er vant til å prate for seg. Noe av det har jeg tydeligvis arvet, og det er en god ting å kunne. Jeg har også vært ganske aktiv tidligere, og er ikke så redd av meg. Det har virkelig hjulpet meg i møte med ulike etater de siste årene. Jeg tørr å stå for det jeg mener, og er ikke redd for å bli engasjert!

Så nå gjenstår det kun litt mat i magen, så er jeg klar for å sette i gang! Det skal bli godt å få det unnagjort! Skal bli godt å løpe ut følelsene etterpå på PT time med Irene Skuland Reilev! Regnet høljer ned, men det stopper ikke meg fra en god treningsøkt ute! Vi prates senere!

Oppsummering 2 mnd!

Så har jammen bloggen min eksistert i to måneder allerede! Det har gått kjempefort! Dagene flyr av sted, og jeg elsker å skrive! Det er ikke alltid jeg er like kreativ, men slik er det jo for alle. Andre dager kan jeg skrive innlegg etter innlegg. Jeg skriver når jeg føler for det, og lagrer innleggene til senere anledninger. Hverdagen er jo iblant ganske travel, så da er det fint å ha noe liggende klart i arkivet!

Jeg har på disse to månedene hatt over 25 000 sidevisninger på bloggen min! Det er helt utrolig! Jeg er veldig takknemlig for den gode mottakelsen jeg har fått! Tusen takk for alle flotte tilbakemeldinger jeg har fått! Det rører meg inn i hjerteroten! Tenk at så mange velger å lese akkurat mine innlegg! Samtidig gjør det meg ydmyk, og bevisst på hva jeg velger å skrive! Jeg tenker grundig over hva jeg ønsker å dele, og hva som forblir privat!

Jeg gleder meg veldig til fortsettelsen! Bloggen er kommet for å bli, så får vi vente og se hva fremtiden vil bringe! Jeg har lyst til å nå ut til enda flere, så jeg er utrolig takknemlig for alle dere som deler mine innlegg! Fortsett med å dele, og tips gjerne dine venner og bekjente om min blogg! Kom gjerne med tips om hva dere ønsker jeg skal skrive om!

Livet er litt av en reise! Kjekt at dere vil være med meg på turen! Nå gleder jeg meg til sommeren kommer for fullt, og den skal nytes! Tusen takk for at du leser min blogg! Jeg håper du blir med videre!

Taushet er farlig!

Hvis det er noe jeg virkelig har lært de siste årene, så er det viktigheten av å kunne prate om ting! Å velge tausheten kan være direkte farlig for ett menneske. Å bære absolutt alt inni seg helt alene, er skadelig over tid! Det er selvfølgelig vanskelig å prate om alt, men det hjelper på lang sikt. Å bare feie ting under teppet, har aldri vært en god løsning! Til slutt blir det for fullt.

Man skal selvfølgelig velge helt selv hvor åpne man vil være! Det passer ikke for alle å skrive en blogg. Jeg skjønner at folk kanskje synes jeg er vel åpen. Men jeg velger min vei, og dere velger deres vei! Når man velger å prate om et problem, plukkes det på en måte i små biter, og så kan man bygge det sammen igjen på en litt annen måte etterpå. Problemet er der kanskje enda, men ikke like stort og vondt.

En av grunnene til at jeg skriver her på bloggen, er at jeg vil hjelpe andre. Jeg vil vise at selv om livet har vært vanskelig, så kan man komme videre og få det godt! Å velge åpenhet fremfor taushet har vært viktig for meg i veien videre! Jeg holder masse utenfor bloggen, fordi det er bare mitt. Slik vil det alltid være. Men å prate om følelser er ikke farlig. Jeg er ikke redd for å dele av mine følelser, for jeg er ett vanlig menneske som er på vei videre i livet! Der vil komme solide oppturer og nedturer! Det blir spennende å se fremover hva livet vil bringe!

Her hjemme prater vi sammen om både gode og vonde opplevelser. Sammen hjelper vi hverandre videre! Det er viktig for meg å ha det slik. Her skal det være takhøyde nok til å kunne si det man mener og tenker på! Noen ganger kan det være veldig sårt og vondt, men som oftest er det glede og smil! Det er godt å både le og gråte sammen! Vi vil alle møte på utfordringer i livet, og vi velger selv hvordan vi vil håndtere dem! En fasit hjelper ikke for alle. Finn din egen måte å fikse dem på! Men å tie dem i hjel er ikke noe sjakktrekk!

Følelser til besvær!

Det er ikke alltid like greit å være ett følelsesmenneske. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne skjule meg bedre. Det frister av og tl å bare kunne stenge av alt sammen. Slippe å være redd for å bryte sammen, slippe å alltid få de iriirterendes tårene, slippe å ha kort lunte. Ikke måtte ta høyde for at panikken kan komme når som helst! Slippe å tenke på at alarmen i hjernen min plutselig kan sette i gang, og kroppen lever sitt eget liv.

Men jeg kan ikke endre meg på det punktet. Jeg må la følelsene få komme ut og frem. Selvfølgelig har jeg en viss kontroll, men jeg blir sterkt engasjert og beveget. Jeg kan gråte av musikk eller en rørende filmsnutt. Jeg kan få latterkick av humorklipp på youtube. Det er slike følelser som gjør meg til et menneske. Noen mennesker har følelsene kun inni seg, andre har dem mer utenpå.

Tårer kommer ikke bare når man er trist! Jeg kan bli veldig rørt over barnas innsats på skoleavslutning, eller når mine nærmeste sier de elsker meg! Å kjenne på varmen fra mine nærmeste gjør at følelsene veller frem! Livet har lært meg at jeg må være takknemlig for at jeg kan kjenne på følelsene. Det er det som gjør at man finner veien videre! Man jobber aktivt med de utfordringene som kommer underveis, og så går man videre! Å felle noen tårer underveis, eller være litt sint til tider, er faktisk ganske sunt!

Idrettens uskyld er borte!

Hele livet mitt har jeg likt å se sport på TV. Jeg har sittet i sofaen, og sett på sport hver helg sammen med min far i oppveksten. I voksen alder har jeg sett masse ulike sportsbegivenheter, og vært ivrig tilskuer! Jeg har ropt og skreket til stemmen tok slutt. Jeg har vært en dårlig taper, og kjempe sur hvis det ikke gikk Norges vei! Gode minner har det blitt. Jeg tenkte aldri på at vinneren kanskje ikke var ren....

Vi har alle våre helter. Slik er det for alle nasjoner. Jeg har alltid digget skilandslaget for damer og menn. Håndball for kvinner har jeg digget siden første medaljen ble tatt for mange år siden! Jeg heiet på Vegard Ulvang , Bjørn Dæhli, Thomas Alsgaard. Jeg ble sur hvis Smirnof eller en svenske vant! Nå er det dagens helter som gjelder. Å se skijentene gjøre det så innmari bra, har vært en fryd!

For meg har idrettsutøverne alltid vært forbilder. Mennesker som har trent masse, holder seg i kjempegod fysisk form, og presterer så utrolig bra! Før var det aldri en eneste baktanke når det ble kåret en vinner! Den uskylden er borte. Nå kommer det stadig frem avsløringer om dop og juks. Jeg velger å tro at våre norske helter er rene. Det er muligens noe naivt i denne verdenen vi lever i, men jeg tror og håper de har vunnet på ærlig og redelig vis!

Jeg blir trist når jeg hører at mange medaljevinnere fra tidligere mesterskap nå har blitt tatt. Det ødelegger for idretten at så mange velger å dope seg! Skal man alltid måtte ha en liten tanke i bakhodet at vinneren kanskje ikke er vinneren likevel?? Jeg er glad for at jukserne blir tatt. Men sitter likevel igjen med en følelse av å ha blitt lurt. Det blir jo ikke det samme for de som nå plutselig rykker frem i køen, og vinner medaljene!

Idrett skal være gøy! Idretten skal være ren og rettferdig! Vi skal feire vinneren, og gi oppmuntring til de som taper! Jeg vet at jeg må innse at idretten ikke lenger er ren, og det er bra det blir oppdaget! Men jeg har lyst å bevare den entusiasmen jeg alltid har hatt! Jeg vil feire en vinner uten automatisk tenke at de kanskje er dopet! Jeg applauderer alle der ute som vier livene sine til idretten, og lar oss få ta del i deres triumfer og nederlag! Det har gitt meg mange gleder opp igjennom årene! Det er det jeg har lyst å tenke på når jeg tenker på OL,EM eller VM! Ikke på hvem som blir tatt for doping om fem/seks år.......

Jeg har forandret meg

Av og til kjenner jeg nesten ikke meg selv igjen. Livet mitt har blitt snudd opp ned. Jeg har gjort mange store endringer i livet mitt de siste årene. Endringer som har vært helt nødvendige for å få et liv slik som jeg ønsker. Jeg har endret meg på innsiden. Jeg er blitt ett menneske som er helt. Det er så ubeskrivelig deilig å kjenne på. Det handler selvfølgelig litt om de menneskene jeg omgås, men den største endringen har jeg gjort på innsiden hos meg selv.

Det er godt å kjenne at jeg er trygg på meg selv, og de valgene jeg tar. Jeg tar livet mitt på alvor, og velger utfra hva som er best for meg og mine nærmeste. Nå er jeg der jeg vil være, for å kunne legge mine planer for en god fremtid. Det kjennes godt! Sammen med min kjære skal jeg legge til rette for en god fremtid. Jeg gleder meg veldig til å se hva den innebærer på godt og vondt!

Endelig er jeg roligere inni meg. Det har vært en lang reise. Jeg tørr nå å gjøre nye ting. Jeg kaster meg ut i nye prosjekter, og jeg gleder meg over de små tingene i hverdagen! Jeg har jo dårlige dager som alle andre, men det blir færre og færre av dem. Nå gleder jeg meg over å se fremover! Plutselig synes jeg det er kjekt å pusle i hagen. Jeg liker meg på kjøkkenet. Jeg finner glede og energi i trening! Jeg lever mer i nuet, og tar dag for dag!

Ved å flytte hit til Mandal, fikk jeg den avstanden jeg trengte for å finne ro og fred. Det har gjort så godt! Jeg er ubeskrivelig glad for at jeg fant kjærligheten, og at den førte meg hit! Her koser jeg meg, tusler rundt i sentrum, blir kjent med nye mennesker! Jeg koser meg på jobb, og generelt mye tryggere! Skuldrene har falt litt mer ned, og jeg stortrives her! Jeg tok en sjanse ved å flytte oss hit, men jeg angrer absolutt ikke!

Jeg har sluttet å farge håret mitt rødt og svart. Jeg har ikke behov for å demonstrere lengre! Det har vært en viktig del av min endring. Jeg følte for å roe ned mitt ytre. Jeg ønsket ikke lengre å være så utradisjonell. Kanskje vanskelig for andre å forstå, men det var godt å roe ned på det området også. Jeg er trygg på meg selv, og behøver ikke det skjoldet! En prosess som jeg er glad jeg fullførte! Dersom jeg farger håret igjen senere, blir det i vesentlig roligere former! Jeg føler meg vel, det er det som betyr noe.

Selv om jeg har forandret meg mye, så er jeg jo fortsatt meg! Men en roligere og tryggere utgave av meg selv! Jeg er fortsatt utadvendt, selv om jeg verner mer om meg selv! Treffer du meg, er det ikke sikkert at du merker så mye forskjell. Men jeg kjenner forskjellen på meg selv. Og det føles utrolig godt!

Dagen derpå....

Det var ikke lett for verken store eller små å komme seg i gang i morges! Utslitte etter en dag med mange inntrykk og masse styr. Jeg skulle egentlig starte dagen med trening, men våknet opp med hovne og smertefulle føtter. Da er det rekonvalesens som gjelder, og så får jeg klinke til med en solid PT time på fredag!

Jeg fikk sendt mine håpefulle til skolen. Godt at det er kort uke nå. Snart skal jeg av sted til en viktig avtale. Gleder meg til sommeren kommer, og det blir roligere. Jeg ser så frem til sommeren i år! Gleder meg til barna får skolefri, og vi kan nyte dagene sammen. Jeg skal jobbe en del i sommer, men vi får likevel masse tid sammen!

Jeg håper dere har en fin dag alle sammen! Jeg kommer innom med flere innlegg i løpet av dagen! Jeg er veldig takknemlig for alle dere som leser bloggen min, og som deler for meg! Jeg håper å nå ut til enda flere, så jeg er takknemlig dersom dere tipser venner og bekjente om bloggen min! Jeg har blitt så godt mottatt, og gleder meg til fortsettelsen!

Akkurat passe

Som jeg har nevnt tidligere på bloggen, har jeg alltid vært overvektig. I hvert fall store deler av livet mitt. Jeg har virkelig fått kjenne på kropp og sjel hva det gjør med ett menneske! Jeg kan kjenne igjen følelsen av å være så tung at man nesten ikke orket å bevege seg. Så tung at man ikke orket trapper, men brukte heis så ofte som mulig. Selvfølelsen var på ett minimum, og man ville helst bare gjemme seg vekk. Men det er ganske vanskelig når man er stor...

Når jeg ser unge jenter som sliter med overvekt, blir jeg ganske trist. Jeg kjenner meg sånn igjen. Jeg tenker på hvordan det påvirket mitt sinn. Jeg håper så inderlig at de som sliter med disse problemstillingene kan få riktig hjelp. At der finnes ett nettverk som kan trø til. Slik fantes ikke i min tid. Vi var innom hos helsesøster ett par ganger, men ingen kalte meg inn til noe ekstra kontroll eller samtale.

Jeg har selvfølgelig fått god hjelp av trenerne mine underveis i min livsstilsendring. Men den store jobben har jeg gjort selv. Den største jobben gjøres nemlig på innsiden. Jeg måtte erkjenne mange utfordringer før jeg kunne ta ordentlig tak i det. Det er faktisk sånn at på mine vondeste dager, ser jeg fortsatt speilbildet mitt fra det jeg var stor. Da følger ikke hjernen med, og jeg føler meg like stor. Det tar lang tid før slikt forsvinner helt. Jeg er på veldig god vei, så jeg er heldigvis optimist!

Man må komme inn til roten av problemet, for å kunne endre på tilværelsene. Jeg brukte mat som trøst helt ifra jeg var liten jente. Jeg spiste for å døyve alt som var vondt og vanskelig. Det er en farlig vei å gå. Nå er jeg veldig bevisst på akkurat det. Selv om dagene iblant er vonde og tøffe, bruker jeg ikke mat som trøst. Jeg spiser helt normalt. Jeg koser meg iblant, men ikke som trøstespising! Ingen spurte meg i oppveksten om hvorfor jeg spiste hele tiden. Det blir litt som Jeppe på berget. Alle så at Jeppe drakk, men ingen spurte hvorfor han drakk. Alle så at jeg spiste, men ingen spurte meg hvorfor jeg spiste!

Jeg forteller ikke dette for å legge skylden på andre! Jeg er glad i min familie, og har alltid følt på en kjærlighet fra dem. Men jeg slet mye mer enn de visste om. Jeg slet mye mer enn noen visste om. I voksen alder har jeg kommet til bunns i dette selv, ved hjelp av gode samtalepartnere. Det har gjort meg veldig bevisst på hvorfor jeg har opplevd ulike ting i livet.

Nå føler jeg meg så mye lettere, både i kropp og sinn. Jeg er absolutt ingen sylfide, men er akkurat passe. Jeg kommer til å fortsette med trening, og da forandrer kroppen seg gradvis. Det er helt fint, jeg har faktisk god tid. Nå kan jeg leke med barna, gå i trapper, sykle, jogge og gå! Jeg kan løfte blikket, og puste lettere! Det er deilig å kjenne på! Jeg håper bare så inderlig at andre som sliter der ute, kanskje kan finne litt hjelp i meg. Det går an å endre livet sitt, men man må være villig til å ordne opp på innsiden før man kan fikse utsiden!

 

Hovne føtter og solbrent ansikt...

Så sitter jeg her i stuen. To føtter som er hovne etter en lang dag på feiring av nasjonaldagen. Ett solbrent ansikt etter en nydelig dag med sol og vind. Øyne som klør og nese som renner fordi pollen er i full gang, og jeg har vært ute hele dagen! Barna er slitne, og det var godt å komme hjem! Det skal bli deilig med noen timer på sofaen etter en slik dag!

Barna har gått i barnetog, og vi har vært på Frøysland skole. Der var det leker for barna, og kiosksalg. Kjekt for ungene å kose seg med masse is, brus og pølser. Svigermors lapskaus etterpå var deilig! Det er utrolig hvor mye barna klarer å spise en slik dag! Deilig med flott vær i år, siden det regnet i fjor!

Nå skal det bare roes ned her i heimen. Jeg ser frem til en kveld i fred og ro. Satser på at noen timers hvile, en pizza til kvelds, og tidlig i seng for store og små! I morgen begynner hverdagen igjen etter flere dagers skolefri! Det blir en kort uke, før det blir helg igjen! Håper virkelig alle har kost seg i dag!

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med dagen alle sammen! Håper alle får en flott 17.mai! Her er ungene levert til barnetoget, og hu mamma har endelig fått i seg frokost ! Nå bærer det ned å se på toget og våre håpefulle ! Vi prates etterhvert !

Grønne fingre



I dag har jeg gjort noe jeg egentlig ikke kan! Jeg har plantet blomster i fire krukker i Hagen! Kjempegøy å  se hvor fint det ble! Jeg koste meg mye mer enn forventet! Vekk med gammel jord , oppi med plante og ny jord , og så vanning til slutt! Jeg ble faktisk veldig ivrig! Så nå gjelder det å passe godt på dem fremover!



 

Petter Uteligger

De siste dagene har jeg sett hele serien Petter Uteligger. Jeg skal innrømme at jeg har kviet meg litt for å se den. Det høres teit ut, men jeg har bevisst holdt tilbake, fordi jeg har vært sikker på at det ville berøre meg sterkt å se serien. Jeg har lest masse flott omtale om serien, og jeg innrømmer med en gang at jeg ble imponert! Det skulle ikke mange minuttene til, før jeg visste at jeg kom til å ville se alle episodene.

Det er imponerende at Petter velger som han gjør. Å dra fra sine kjære rett før jul for å bo på gata uten penger eller bosted, er det ikke mange som hadde gjort! Tårene mine trillet allerede i første episode, når han tar farvel med sine kjære, og drar inn mot Oslo. Det er sterkt gjort! Jeg synes det er utrolig modig gjort. Lengre ut av egen komfortsone går det nesten ikke an å komme!

Jeg har alltid vært fryktelig skeptisk til de menneskene som sitter på gaten og tigger. Jeg er blant dem som bare går forbi. Jeg fikk vondt i magen når jeg så på tv. Jeg ble sint på meg selv, og tenkte på hvor dårlig jeg har vært til å se disse menneskene. Jeg har aldri vurdert en gang å kjøpe en burger til en av de som sitter der. Hvorfor har jeg aldri brydd meg noe særlig?

Sannheten er vel at jeg alltid har vært ganske redd dem. Redd for dop og nåler. Full av fordommer har jeg i hvert fall vært. Petter Uteligger fikk meg virkelig til å tenke. Jeg er nok ikke den som kommer til å hjelpe alle tiggerne jeg ser, men kanskje noen i hvert fall. Jeg vet i hvert fall at jeg ønsker å ha andre tanker om dem. Se dem mer som et menneske. I hvert fall si hei!

I serien får vi møte flere herlige personligheter! Mennesker som dessverre kom på ville veier i tidlig alder, og som er tydelig preget av ett hardt liv. Men det som slo meg var at de er stort sett blide. De hjalp hverandre, og tok imot Petter på en utrolig god måte. De delte på det bittelille som de fikk. Det var helt naturlig for dem! Det var sterkt å se!

Det var utrolig skremmende å så hvordan dopet tok fullstendig overhånd. Å se ett menneske forandre seg så raskt, er vondt. Jeg skjønner godt at Petter ble redd. Jeg håper ungdommer som ser serien, skjønner hvor farlig dop er! Det er tragiske skjebner overalt, og vi velger som regel å ikke se dem. Jeg er veldig glad for at jeg endelig har sett serien. Det gjorde noe med meg! Jeg er utrolig glad for at Petter Uteligger vant Gullruten i helgen! Det var virkelig fortjent! Serien har vist oss en virkelighet som vi aller helst ikke vil se. Men den er der! En tv-serie som har ett nært og dypt innhold er ikke dagligdags lenger!

Å se Petter ta til tårene i helgen, viser oss hvor mye det betyr for ham å få vist Norge virkeligheten! Han er blitt glad i de menneskene han møtte på gata, og har beholdt kontakten med dem! Det viser hvilket flott medmenneske han er! Han var ikke ute etter berømmelse, men å sette fokus på de svakeste i samfunnet vårt! Det står det respekt av!

Du er unik!

Tenk på det at du er helt unik! Absolutt ingen andre er akkurat sånn som deg! Der finnes ingen som er slik som deg! Du har dine helt egne spesialiteter og evner! Ingen andre kan måle seg med akkurat deg! Du er unik! Det er fantastisk, ingen kan ta ifra oss akkurat det! Vi er alle sammen forskjellige, og lever ulike liv!

Ingen andre vet hvordan du egentlig er, og hvordan du tenker. Vi har hvert vårt fokus, og interesser. Sammen skal vi leve i dette samfunnet, og vi skal ha det godt. Vi skal yte litt av oss selv til andre, for sammen blir vi et flott samfunn. Selv om vi er ulike, så er vi heldigvis skapt slik at vi liker å dele. Vi gjør hverandre rikere!

Jeg håper at du er glad i deg selv! Jeg håper at du ser deg selv! Jeg håper at du gir deg selv muligheten til å blomstre! Vi har alle muligheter foran oss. Vi kan velge å ta imot de, eller ikke. Gi deg selv sjansen til å lykkes! Gjør deg selv glad! Ikke la deg stanse av andre! Ikke la deg kneble av andre.

Jeg er takknemlig for at jeg endelig klarer så se at jeg også er unik! Jeg har faktisk mine talent og evner. Nå velger jeg å bruke dem. Jeg gir meg selv muligheten til å gjøre det jeg ønsker. Det er godt å kjenne at jeg tørr å leve slik jeg ønsker! Jeg gleder meg til fremtiden, og jeg er sikker på at jeg skal få oppleve masse godt fremover!

Det nærmer seg 17.mai!

Da vi var små, var 17.mai nesten den viktigste dagen i året! Alle fikk nye sommerklær og sko til den store dagen! Det var is, brus og pølser hele dagen! Vi koste oss sammen med familie og venner i byen nesten hele dagen! Vi gikk i tog, det var kjempeviktig! Vi hadde øvd med skolen i evigheter på alle sangene, og kunne nasjonalsangen på rams!

Jeg gikk mange år i korps, og spilte skarptromme! Det var tungt, og masse styr! Jeg var grytidlig oppe, og på med uniform og vonde sko. Så var det spilling i barnetog og gudstjeneste. En friperiode, før det var borgertog! Jeg var totalt utslitt etterpå, og hadde som oftest gnagsår på begge bein! Jeg var alltid veldig lettet når det var over!

I mange år var vi alltid hos farmor, og spiste hennes hjemmelagede kjøttkaker. Stuen var full av tanter og onkler , søskenbarn! Farmor sin middag var alltid så deilig! Til og med makaronien smakte helt magisk, og ingen har klart å lage det til likt etter hennes bortgang! Vi satt overalt, og det var til tiden ikke plass til alle rundt bordet. Men vi fikk det til likevel! Gode minner fra barndommen!

Vi forsøker å gi våre barn gode opplevelser på 17.mai. Men det er liksom ikke det samme som før. Her blir det barnetog, og aktiviteter på skolen! Forhåpentligvis masse is, pølser og brus på begge to! Jeg håper likevel at de etter hvert forstår mer av hvorfor vi faktisk feirer 17.mai! Vi er heldige som lever i ett fritt land, og kan feire vår nasjonaldag med stolthet og glede!

Elsker fremgang!

Jeg sitter her nydusjet etter en deilig treningstur i Furulunden! Jeg har gjennomført nok en tur på 6,3 km i verdens vakreste naturperle! Jeg elsker Furulunden, det er ett deilig fristed! Jeg merket i dag at formen er kommet seg mange hakk! Jeg klarer å holde en mye jevnere og høyere fart enn tidligere! Jeg småløper opp alle bakkene for ekstra trening! Jeg får opp pulsen skikkelig i de hardeste bakkene! Jeg stopper ikke på toppene, men fortsetter i rask gå tempo mens pulsen synker litt igjen! Før måtte jeg stoppe helt opp dersom jeg hadde løpt noen meter!

Det er ubeskrivelig deilig å kjenne fremgang i treningen min! Jeg blir både glad og stolt! Kroppen fortsetter å forandre seg, og jeg føler meg lettere og nettere i kroppen! Pusten er blitt mye bedre, og det fungerer bra selv i pollensesongen! Jeg gikk faktisk og smilte litt i dag, musikk på ørene og hilste på masse folk underveis! Jeg koste meg  når jeg kjente hvor lett det gikk! Jeg er veldig glad for at min kjære gav meg ett solid spark bak, og fikk meg ut på tur. Jeg hadde nemlig sagt i går at jeg skulle, men våknet i dag med lite motivasjon. Da er det godt med ett kjærlig puff!

Fremgang gjør noe med ett menneske! Selvtilliten øker, og jeg får lyst til å klare enda mer! Jeg har troen på at jeg skal nå mine mål! Første mål er å være en strålende vakker brud i sommer! Det klarer jeg fint å få til! Deretter skal jeg sette meg nye mål sammen med Irene Skuland Reilev! Vi må ha noen "hårete" mål til neste sommer! Jeg gleder meg!

Sommerfølelsen gjør meg glad!

Det er så deilig ute nå! Pollen herjer, jeg nyser og klør i øynene, men det stopper meg ikke fra å nyte livet utendørs! Solen skinner, litt vind som ikke er iskald lenger. Blomstene er nydelige, og det spirer og gror overalt! Å kunne rusle bort til butikken i capribukser barføtt i skoene, er deilig!

Jeg besøkte kollegaer i en barnehage tidligere i uken. Så deilig å se ungene kose seg ute, og slippe masse tøy! De strålte om kapp med solen! Jeg traff noen av dem på tur, kjekt å se at ungene husker at jeg har jobbet som vikar hos dem. Ungene forandrer seg fort, og de var så blide og fornøyde i dag!

Solen gjør meg så glad! Jeg merker at jeg har lengtet etter sol og varme! Å trene utendørs uten å måtte kle seg i flere lag med tøy var herlig! Jeg gleder meg til å nyte månedene som kommer nå! Jeg håper vi får nyte masse sol fremover, det gjør godt for kropp og sjel! Kanskje klarer jeg i år å komme meg ut i vannet! I fjor sommer pinglet jeg fullstendig ut, og badet ikke ute en eneste gang!

Vi får satse på at vi alle sammen får en deilig sommer! Gleder meg til å dele den med dere!

Intime grenser

Veldig mange unge gutter og jenter sliter med å sette grenser. De føler seg presset til å gjøre/være med på ting de ikke ønsker. Det er alvorlig. Vi må tørre å diskutere dette med våre håpefulle.

Alle har sine egne intime grenser. Det er individuelt. Det er en menneskerett å ha sine egne intime grenser. De har ingen lov å bryte. De skal respekteres. Kvinner og menn skal respektere hverandres grenser, og det er alltid lov å si NEI! Ett NEI skal respekteres! Det er uten diskusjon!

Når man opplever at intime grenser blir brutt, gjør det fryktelig vondt. Det er skadelig for ditt eget selvbilde! Man blir forvandlet fra et menneske til en å være en bruksgjenstand som andre forsyner seg av. Man mister sin egen verdi. Sakte men sikkert forsvinner man bort. Man visner bort som en blomst som ikke mottar næring.

I dagens samfunn er det ekstra viktig å sette grenser! Grenser for hva som er ok for akkurat deg! Du skal ikke bli presset til noe du ikke vil! Er du sammen med noen som ikke respekterer dine grenser, har jeg bare ett råd: Kom deg bort så fort du kan! Det er bedre å leve alene, enn å bli utsatt for slike opplevelser!

 Jeg er heldig som er i ett trygt og godt forhold med en mann som elsker meg, og som respekterer mine grenser fullt ut! Jeg ønsker det samme for deg der ute! Ved å bli respektert og ivaretatt åpner kropp og sjel opp for det fineste i verden!

 

Små ting blir store!

Å mestre nye ting er en selvtillitsboost! Å klare små ting som man aldri har klart før, er stort! Å stadig mestre nye oppgaver, er kjempespennende! Å bli pushet ut av komfortsonen har i hvert fall jeg bare godt av! Å kaste seg uti det, har vært lærerikt og spennende! Jeg liker å bli litt pushet av folk jeg stoler på! Jeg liker å utforske nye ting i trygge omgivelser!

Jeg blir kjempeglad når jeg oppnår nye perser på treningen! Jeg blir stolt når barna foretrekker min hjemmelagede brune saus istedenfor posesaus! Jeg blir glad når jeg fikser å lage hjemmelaget lapskaus eller kjøttkaker! Små ting som plutselig blir store! Jeg våger å prøve! Jeg våger å feile!

Når man har levd store deler av livet uten selvtillit, så gjør det ekstra godt å våge å være seg selv! Jeg føler meg nysgjerrig på livet, og gleder meg til årene som kommer! Jeg skal våge å ta sjanser, og gi meg selv tillit! Jeg skal bruke mine evner og egenskaper til å oppnå noe bra! Jeg vil hjelpe andre til å se at det går an! Det er deilig å kjenne at jeg tørr!

Tenker du over din egen helse?

Jeg tenkte ikke noe særlig over min egen helse, før i de siste årene. Jeg kjørte på, jobbet hardt og ville oppnå resultater! Jeg tok ikke hensyn til at kroppen skrek etter hvile! Jeg hadde jobber med masse ansvar, og jeg likte det kjempegodt! Jeg er egentlig en ledertype, og trivdes med å jobbe masse. Det var nok ikke det lureste i lengden!

Å lære seg til å ta hensyn til egen helse, har vært en prosess. Nå er jeg mye mer opptatt av å finne en riktig balanse mellom jobb og privatliv. Jeg vil jobbe, men vil også ha overskudd til familie og venner. Akkurat nå passer det bra å ikke ha en jobb med masse ansvar, men med tiden regner jeg med det kan bli aktuelt igjen. Så lenge man trives i jobben sin, og det fungerer på hjemmebane, går det meste bra.

Tenker du på hvordan helsen din er? Tar du hensyn til de signalene kroppen sender til deg? Blir du også fanget i tidsklemma, og kjører deg for hardt? Pass på at du får nok hvile innimellom all jobbingen! Balanse er viktig, da fungerer man best! Vær i forkant, og ta grep før det er for sent, og smellen kommer! Jeg snakker utfra egen erfaring. Jeg stoppet for sent.

Sykemeldinger koster det norske samfunnet enorme summer hvert eneste år. Vi er privilegerte som har så gode ordninger. Men vi kan gjøre vårt for å hindre en del av sykemeldingene. Ved å ha fokus på en god folkehelse, kan vi legge forholdene til rette for befolkningen! Ved å være fysisk aktiv, vil man redusere faren for sykdom. Regelmessig mosjon vil myke opp stive ledd, og hindre overvekt. Vi er mange som har fått merke på egen kropp at det faktisk hjelper!

Istedenfor at legene bare skriver ut resepter på medisiner, burde de kunne ha egne resepter/aktivitetskort hvor man fikk mulighet til varierte trenings og rehabiliteringstilbud. Fysioterapeutene i kommunene har lange ventetider! Kanskje man må tenke på å involvere private aktører i ett samarbeid for å få folk i gang med rehabilitering/trening?? Jeg tror tiden er inne for at man må se etter alternative løsninger! Vi vil ha folk på beina igjen kjapt, og helst ut i jobb. Da må vi legge forholdene til rette for at det skal bli mulig!

Da jeg begynte med regelmessig trening, merket jeg raskt forbedring i egen helse. Ved å trene hos Irene Skuland Reilev, har jeg kommet meg ordentlig i gang med å ta vare på helsen min! Jeg har tenkt å være i jobb i mange år fremover, og da må jeg ta vare på kroppen min! Etter hvert som jeg trente, fikk jeg også mer interesse for kosthold og hva som jeg burde spise. Det har gjort meg lettere, og jeg har en bedre hverdag. Jeg er ikke noen sunnhetsfrik, men er mer bevisst på hva jeg trenger for å fungere best mulig.

Jeg vil være en ressurs for samfunnet vårt, ikke bare en kostnad. Derfor vil jeg være en forkjemper for folkehelsen, og oppmuntre alle til å komme seg opp av sofaen! Jeg tror ikke du vil angre, selv om det kan være hardt! 

Travel fredag!

Denne dagen har bare flydd avgårde! Energien har vært på topp, og humøret godt! Jeg hadde en knallkjekk pt time med Irene Skuland Reilev i dag! Jogget ekstra langt, perset på armhevinger , perset på planke 1minutt og 10 sekunder med ekstra vekt på ryggen!! Superstolt av egen fremgang! Så utrolig deilig å kunne gi gass, og faktisk digge det! Rett hjem etterpå, og fulgte minstemann til tannlegen. Der var det forsinkelser, så det ble hjem og skifte i en brenning for å rekke jobb. Jeg har hatt en kjekk vakt på Notabene! Og utrolig deilig å komme hjem til min kjære, og ferdig middag servert til oss!!  Jeg har det så godt! Nå blir det en rolig kveld, og klar for ny jobbøkt i morgen! Bloggen ble ikke prioritert i dag, men kommet sterkt tilbake!!

God morgen!

Så er det endelig fredag, beste dagen i uken! Langhelgen er rett rundt hjørnet, det regner jeg med blir deilig for dere alle sammen! Jeg har jobbehelg, så det blir litt av hvert for meg. Jeg gleder meg veldig til å jobbe på Notabene! De timene flyr av sted!  Mange kjekke kunder kommer innom i løpet av en vakt!

Det er også tid for ny PT time med Irene Skuland Reilev i dag! Det er alltid kjempegøy og hardt! Skal bli godt å trene bort stølheten etter en knallkjekk trening i Furulunden onsdag. Det er så deilig å trene ute i slikt fint sommervær! Jeg gleder meg til å gi gass, og kjenne svetten sile når jeg løper i vei!

Jeg ønsker dere alle sammen en flott fredag! Håper alle får en god start på helgen! Kos dere!

Kjære Agnete!

I dag heier jeg virkelig på deg, Agnete! Jeg heier på deg fordi du er tøff! Jeg heier på deg fordi du har gitt alle oss som har psykiske utfordringer ett ansikt! Jeg heier på deg fordi du tørr å ta de grepene som gjør at du kan få fullføre drømmen din! I kveld når du entrer scenen, er jeg sikker på at du gir absolutt alt! Jeg håper du får ut alt du har spart opp av energi!

Jeg har vært en ihuga MGP fan i årevis! Hele oppveksten satt jeg benket foran tv, og heiet på Norge! Da Norge vant MGP for første gang internasjonalt, var det på min bursdag! Jeg sang alle låtene, kunne de norske på rams. Sånn er det ikke i dag. Jeg har falt litt fra på den fronten. Men jeg ble i år opptatt mennesket Agnete, ikke bare musikken!

Du er tøff som tør å gå dine egne veier! I et slikt sirkus, klarer du å skjære igjennom, og si hvordan du må ha det for å prestere best mulig! Det står det respekt av! Jeg håper inderlig at du lykkes! Jeg håper at dersom det ikke går din vei, så står du sterk og vet du har gjort ditt beste! Jeg føler du allerede har vunnet! Du har fått oss til å tenke. Du viser at kjendiser også har en mental helse som de må ta hensyn til! Det er ikke bare glitter og glamour, men ekte mennesker med en sjel.

Det er lett å se at du brenner for musikken din! Du har ett scenetalent som er vilt og vakkert! Bruk det til å få ut energien din! Strål på scenen, og ta hele verden med storm! Jeg heier på deg!

Vennlig hilsen MGP fan

Å prate om vonde ting hjelper!

De som kjenner meg vet at jeg er en person som liker å prate. Jeg er sosial og utadvendt. Jeg er glad i mennesker, og liker å bli kjent med nye personer! Allikevel har det vært vanskelig å prate om de vonde tingene i livet mitt. Jeg holdt dem altfor lenge for meg selv. Forsøkte å gjemme dem bort, og bare glemme at de fantes der. Jeg kunne kanskje innrømme til noen at jeg hadde det vanskelig, men valgte helt bevisst å ikke fortelle til andre om hvor ille det egentlig var i livet mitt.

Det gjør vondt å prate om vonde ting. Det er ikke til å legge skjul på. Det bringer frem gamle minner, og kan gi oss tunge dager akkurat når det står på. Men gjennom å tørre å prate om det, finner man veien ut til et mye bedre liv. Å snakke om vonde minner er viktig for å bearbeide dem ordentlig. Ta det frem, sortere tanker og følelser, for å plassere dem i riktig skuff, og gå videre!

Jeg er glad for at jeg tørr å prate! Jeg er glad for at jeg våger å innrømme hva som har skjedd i livet mitt. På den måten klarer jeg å komme meg videre, og få det livet jeg alltid har ønsket meg! Jeg har masse bagasje som jeg gjerne skulle vært foruten. Men den er nå engang der. Jeg har funnet ut at den blir altfor tung å bære med seg , hvis jeg ikke sorterer den. Jeg får god hjelp til å sortere, og sette riktig merkelapp på hver enkelt. Jeg mer på hele meg at det hjelper!

Jeg håper at min åpenhet kan hjelpe alle dere som sliter med slike ting! Jeg vil så gjerne at dere skal få oppleve at det vil bli bedre! Vi snubler og vi faller innimellom, men vi kommer oss gjennom det på vår måte! Vi tar våre steg i vårt tempo! Veien kan virke veldig lang å gå, men vi går riktig vei. Jeg vil forsøke å snu alt det vonde i livet mitt, til å bli noe jeg kan bruke! Jeg vil fortelle min historie , for at dere kan kjenne dere igjen. Dere er ikke alene!

Ved å gi fagfolk innblikk i et enkelt menneskes liv, kan de se hva som trengs for å få dette mennesket videre i livet. Hva som har fungert, og hva som jeg savner! Jeg vil jobbe for at helsevesenet og kommunene skal være forberedt til å hjelpe slike som meg. Mandal kommune har vært veldig flinke til nå, og det er godt å kjenne på. Jeg kjenner innerst i hjertet mitt at jeg brenner for dette! Fremtiden vil vise hva jeg får til, men jeg har ideer!

Så var jeg plutselig i gang igjen!

I går kveld var jeg på Drodlemøte angående folkehelse i Mandal kommune! Vi var en solid gjeng som møtte opp. og temaet var spennende for oss alle! Takk til de som tok initiativ til dette møtet, det var virkelig kjekt å høre hvor mange som brenner for dette temaet! I utgangspunktet gikk jeg dit for å støtte Revmatikerforeningen som jeg er medlem i, men også for meg selv som privatperson! Dette er et viktig tema for meg! Fysisk aktivitet er nøkkelen for at jeg klarer meg godt i hverdagen!

I utgangspunktet gikk jeg dit for å høre. Jeg har tidligere vært aktiv i ulike råd og foreninger, og vært engasjert. Det har ligget brakk noen år. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli så aktiv som jeg ble i går. Plutselig hadde jeg hånden oppe, og tok ordet i den relativt store forsamlingen flere ganger! Jeg pratet om Trening på resept, og jeg hadde ett innlegg hvor jeg tok opp mental helse og fokus på trening som medisin i den forbindelse. Jeg fikk masse god respons på innleggene mine underveis, og etterpå!

Det kom opp mange gode forslag til veien videre! Mandal kommune har mye frivillig arbeid innen folkehelse! Nå gjelder å få kommunikasjonen mellom alle instansene bedre, og jobbe sammen med kommunen for ulike tiltak. Mye spennende på gang fremover. Vi opprettet en slags komite som skal jobbe videre med disse ideene sammen med kommunen. Der ble jeg med! Så nå er plutselig jeg aktiv igjen! Litt skummelt, men jeg gleder meg veldig til å være med videre i denne prosessen sammen med flotte mennesker!

Det er godt å ha litt fokus på andre ting enn kun familien. Men jeg må faktisk sparke meg selv i leggen, og lurer på om det virkelig stemmer at jeg faktisk jobber for fysisk aktivitet etter min tidligere negative erfaring med disse tingene! Tenk at jeg har kommet så langt, at jeg vil bruke litt av min tid på akkurat det emnet! Jeg har gått en lang vei, men er faktisk stolt over meg selv! Håper at mine erfaringer og tanker kan være til inspirasjon for andre! Dette blir spennende og gøy!!

At en liten sjokolade kan hjelpe så mye....

Jeg har en svakhet. Jeg er altfor glad i kindersjokolade. Jeg elsker den sjokoladen. Godt er det, for min alvorlige nøtteallergi hindrer meg i å spise andre sjokolader. Men det er dumt at jeg liker den så godt! Noen dager klarer jeg meg helt uten den. Andre dager føler jeg den skriker på meg i den røde godteriboksen i hyllen på rommet....

Vi har altså laget oss en ganske stor, rød godteri boks i hyllen på rommet. Vi kan ikke ha snop og chips på kjøkkenet. Da forsvinner det! Jeg er ikke den verste sniken i huset, men jeg blir fristet jeg også. Derfor passer det godt at boksen står litt høyt, og at den er rød! Hvis jeg går og forsyner meg midt i uken, får jeg vond samvittighet!

Kindersjokoladen er heldigvis ikke så stor. Jeg deler den opp i passe biter, og lar en og en bit smelte i munnen! Koser meg med ettersmaken før jeg tar neste bit. Jeg vet å nyte en kindersjokolade! For jeg vet at jeg ikke skal ha de midt i uken! Treneren min flirer litt hvis jeg kaller det å sprekke dersom jeg har hatt to kindersjokolader i løpet av en uke! Jeg spiser jo ikke en hel melkesjokoladeplate, eller en pose chips. Men jeg forsøker å være disiplinert, og kose meg i helgene....

Det er godt med sjokolade! Det er lov å nyte av og til! Jeg er ikke helt helsefrik, så slapp av! Men det skader ikke med litt selvdisiplin heller....

Livets reise!

Livet er en spennende reise,

vi vet aldri hvor den oss tar!

Nye steder, folk å møte.

Nye inntrykk dag for dag.

 

Jeg er glad jeg ikke visste

alt som livet innebar.

Møt hver dag med nye sjanser,

allting ender stort sett bra!

 

Livet har så mange sider,

ikke alt er like lett.

Men når allting rundt meg spretter,

ser jeg sommeren igjen!

 

Jeg skal varme meg i solen,

la den tine kropp og sjel!

Slik at jeg mitt sinn kan åpne,

slippe kjærligheten frem!

 

Husk at hver en dag du våkner,

har du en ny mulighet fått!

Bruk den, ta imot det gode!

Da blir livet ganske flott!

 

Er jeg tøff nok?

Jeg har kjempet lenge. Jeg har kjempet hardt. Jeg har tatt i bruk mine innerste krefter for å komme dit jeg er i dag! Men jeg må bli enda sterkere! Jeg må bli enda tøffere! Jeg må finne det jeg trenger dypt inni meg for å klare alt som kommer av prøvelser fremover. Jeg må være sterk og tøff for mine nærmeste! Er jeg tøff nok?

Svaret er faktisk JA! Jeg er tøff nok! Jeg har de styrkene og kvalitetene som behøves for å stå stødig i de stormene som kommer! Jeg har tatt imot veiledning, og bruker det effektivt for å bli tøffere! Jeg pusher meg selv ut av komfortsonen, slik at jeg opplever mestring av nye situasjoner! Jeg utvider horisonten min, og oppdager nye sider ved meg selv!  Jeg opplever endelig å ha den selvtilliten som behøves for å nå mine mål!

Jeg er tøff nok til å kreve det som trengs av andre! Jeg er faktisk tøff nok til å sette ord på hva vi behøver! Jeg er tøff nok til å ta imot hjelp. Jeg er tøff nok til å innrømme at vi faktisk kan trenge hjelp! Jeg er tøff, men jeg er likevel ett menneske! Jeg er ett menneske som endelig klarer å leve slik jeg selv vil! Ett menneske som har følelsene utenpå. Som tørr å vise sine sårbare sider, og allikevel føle seg sterk!

De små tingene i hverdagen!

Det er de små tingene i hverdagen som betyr noe. En kjærlig klem før ungene drar på skolen, eller ett kyss fra min kjære før han drar på jobb! Blide unger som leker med venner! Å møte på en bekjent som smiler og hilser! En koselig telefon fra venninne eller familie! Fornøyde barn ved middagsbordet! En god treningsøkt, og deretter en dusj!

Jeg er glad for at jeg finner glede i helt vanlige ting. At jeg ikke trenger å lete etter lykken! Jeg blir glad når de rundt meg har det godt! Jeg blir varm i hjertet når jeg ser hvordan vi trives sammen som familie! Jeg håper jeg aldri slutter å glede meg over de små tingene i hverdagen! Det er viktig for meg å lære videre! Man trenger ikke mye, for å ha det best! Materielle ting er selvfølgelig kjekke å ha, men de betyr ikke alt!

Å overraske ungene med is til dessert på en hverdag, eller plutselig ha tid til litt ekstra koselig kveldsmat midt i uken. Det er hverdagslykke for meg! Det trenger ikke være så veldig fancy, men å lage gode situasjoner sammen med mine nærmeste gir meg masse! Gi deg selv tid til å glede deg over de små tingene i hverdagen! Da får du plutselig mye mer lykke i livet ditt!

Du har blitt så mye mindre!!

De siste månedenes økning i treningsmengde har begynt å vises på kroppen. Det er en deilig følelse, det skal jeg innrømme. Jeg ville jo bli mindre, så det er jo stas. Men det handler ikke lenger om kg for meg. Jeg ble rasende på badevekten, og så deprimert hver gang jeg gikk på den. Til slutt ble jeg og treneren min enige om å slutte å gå på den vekta så ofte. Vi ville heller fokusere på cm, og bedre helse!

Jeg har mistet mange cm, og det vises på kroppen. Det vises på klærne. Det vises på hele meg! Jeg føler meg bedre, og mer vel tilpass med egen kropp. Det er lettere å klare hverdagen, og jeg er blitt merkbart sterkere! Jeg har mistet noen kg, men ikke så mange. Akkurat det går sakte, selv om cm forsvinner! Jeg er veldig godt fornøyd med fremgangen min! Jeg oppdager stadig nye ting som jeg mestrer, og jeg pushes ut av komfortsonen!

Det jeg merker aller mest, er holdningen min! Jeg har rettet meg opp, og ser ikke ned i bakken! Jeg har fått mer tro på meg selv, og gjemmer meg ikke bort! Det betyr mye mer enn kg for meg! Jeg er blitt mer oppreist og rakrygget! Jeg er stolt over alt jeg faktisk klarer å få til! Jeg løper opp bratte motbakker! Jeg jogger flere minutter i strekk! Jeg klarer flere styrkeøvelser enn før!

Men det som er aller viktigst er at jeg er blitt en mye bedre venn med meg selv!

Drodlemøte om folkehelse i Mandal!

Onsdag 11.mai kl 18.30-20.30 i Turnhallen inviteres det til åpent drodlemøte for å skape en felles plattform for å fronte folkehelse og for å jobbe opp mot kommune og helsevesen! Dette må jeg bare skrive litt om. Rett og slett fordi jeg digger ideen! Jeg digger at vi sammen kan finne frem til ulike ideer som gjør at menneskene i Mandal kan få ett enda bedre og mer tilrettelagt tilbud angående fysisk aktivitet. Det er et kjempeviktig tema!

Jeg har tidligere skrevet ett innlegg Trening på resept? som fikk mye respons her på bloggen. Jeg brenner for at fysisk aktivitet skal brukes som et aktivt virkemiddel istedenfor bare tabletter. Jeg brenner for at vi som har behov for tilrettelagt trening for å fungere, skal få støtte til dette. Jeg ønsker å vise dere at trening faktisk hjelper! Vi som sliter med revmatisme, kroniske sykdommer, astma, overvekt. Vi trenger faktisk at noen hjelper oss underveis. De aller færreste har nok selvdisiplin til å klare alt på egenhånd!

Mange pasienter går i dag hjemme, de har for mye smerter til å klare jobb og hverdag. Der skjer ikke mirakler over natten dersom man begynner med trening, men det kommer til å hjelpe. På sikt vil man få det bedre både fysisk, psykisk og sosialt! Jeg kjenner det på min egen helse hver eneste dag! Jeg klarer fortsatt å jobbe, takket være trening! Legger jeg ned treningen. stivner jeg i hele kroppen min, pusten blir verre, psyken blir vanskeligere å takle. Fortiden min blir verre å takle. Ved å trene kommer jeg meg ut i frisk luft, jeg får treffe andre mennesker, være sosial, bygge nettverk, kroppen fungerer mye bedre. Følelser holdes mer i sjakk, og jeg fungerer i hverdagen!

I vårt samfunn er det viktig å finne muligheter som gjør at flere kan jobbe, og fungere! Vi må satse på å tilby aktiviteter til barn og unge som innebærer noe annet enn disco og gaming! Ungdommer som faller ut av skolesystemet må fanges opp, og ivaretas! Voksne og eldre må få sine muligheter til tilpasset trening! Det vil selvfølgelig ha sine kostnader, men det vil være verdt det i lengden! Politikere må få møte enkeltmennesker, se hva det vil si å klare å fungere med mye smerter! De må få se at det faktisk hjelper! Vi må tørre å stille opp, og si at vi trenger denne innsatsen fra kommunen!

Jeg håper jeg får mulighet til å komme på møtet i morgen kveld. Jeg er ikke ekspert, og sitter ikke på alle løsningene. Men jeg er villig til å være et ansikt for dem som har kjent på kropp og sjel at det hjelper! Jeg vet at trening og fysisk aktivitet hjelper! Det må vi spre til andre også! Sammen kan vi oppnå masse spennende!!

En travel formiddag!

I dag har jeg fått gjort mye fornuftig! Jeg fikk kommet meg ned igjen til kirkekontoret, og vielsen er endelig booket! Jeg har blitt møtt helt topp der nede, og de har gjort alt de kan for å hjelpe oss i denne situasjonen! Så bar det av sted på trening sammen med gjengen fra Revmatikerforeningen! Luksus å trene sammen med en så herlig gjeng i strålende solskinn og varme! Deilig å løpe opp bratt bakke, føltes så deilig å bare få ut gruff og irritasjon! Styrkeøvelser ble unnagjort, og planken fremkaller både det ene og det andre ordet.....

Deretter bar det videre for å spikre enda flere detaljer! Matleveransen ble byttet dato på, og frisøren ble avbestilt og booket på nytt! Heldigvis hadde ikke frisøren tatt ferie!! Mitt eneste "problem" er at min kjære trener har ferie, så jeg må kjempe meg igjennom de siste ukene med trening alene! Men det skal jeg jammen klare, for jeg skal være ekstra flott som brud! Det har jeg bestemt meg for, så da blir det sånn!!

Solen skinner, og det er en deilig dag her i Mandal! Det føles så godt å endelig smile litt igjen, og senke skuldrene etter en beintøff periode! Jeg har enda litt bearbeiding å gjøre med egne følelser i forbindelse med utsettelsen av bryllupet, men kampviljen er kommet sterkt tilbake! Denne hendelsen føyer seg inn i en rekke av smertefulle opplevelser i mitt liv, og de må bearbeides og sorteres, før de pakkes vekk. Jeg er i hvert fall i gang med å bearbeide og sortere, så går det en stund før jeg kan pakke det helt bort!

Jeg har i hvert fall tenkt å kose meg med de gode følelsene i dag, og nyte ettermiddagen her hjemme! Dørene er åpne, og sommerluften sprer seg i huset! Deilig! Husk å nyte øyeblikket!

Endelig en deilig morgen!

Det var så deilig å endelig våkne opp, og faktisk ha lyst til å begynne på dagen! At det var greit å tenke på at dagen var i gang, og at jeg skal fungere greit igjen! Jeg la merke til det flotte været, og solskinnet som varmer inn i stuen! Jeg kjente at det var deilig å komme i gang! Jeg har en del oppgaver å få gjort i løpet av dagen, og det skal gå fint! Ungene kom seg av sted på aktivitetsdag.

Jeg kjenner på en stor lettelse i kropp og sjel. Å få satt en ny dato gjorde underverk på min situasjon. Nå er det fullt fokus på å få alle detaljer til å klaffe, og vi er allerede godt i gang! Jeg skal på trening i formiddag, og det gleder jeg meg til! Skal bli deilig å få løpe litt, og bygge muskler!

Jeg håper alle der ute har en fin dag! Jeg håper at dere kan nyte dagen, og ta imot alle utfordringene som dukker opp underveis! Jeg vet at jeg kommer til å svinge i humøret, men har bestemt meg for å ha en god dag! Vi prates senere!

En tung bør

Jeg går og bærer på en byrde.

En byrde som er tung og svær.

En fortid som smerter mitt hjerte,

og de som jeg har aller kjær!

 

Den byrden skal jeg legge fra meg.

Gå videre uten tung sekk.

Jeg oppover bakker vil flyve,

langs strendene løpe i vei!

 

Vi kan ikke bære alt med oss,

da blir veien vår altfor lang.

Legg fra deg alt vondt her i livet,

Se fremover, gi deg en sjans!

 

Gi hjertet ditt tid til å heles,

la kroppen få hente seg inn!

Først da kan du livet få nyte,

og gleden din kan slippe fram!

 

 

Så går livet fremover igjen!

Det var deilig å kjenne at noen viktige brikker i livet mitt falt på plass i dag. Å få tryggheten tilbake på at vi får feire kjærligheten slik vi ønsker det. At ting ordner seg etter hvert. At ingen kan stoppe oss, er godt å kjenne på! Jeg kjenner innerst i hjertet mitt at jeg nå skal klare å gå fremover i livet mitt!

Såre følelser ligger enda på lur, og jeg skal ikke ha mye før tårene kommer. Men likevel er det ikke fullt så vondt. Jeg føler jeg har seiret over bitterhet og fortid! Jeg kjenner på all varme og omsorg som vi har fått i den siste uken, og det gjør veldig godt for min del i prosessen videre! Alle meldinger som har kommet, har blitt lest! Kun 1 negativ kommentar er kommet, og den ble raskt sablet ned av venner og familie!

Jeg har lært mye den siste uken. Jeg har lært enda en gang at jeg har en fortid som er så tung å bære, at jeg må la den ligge! Jeg må ha fokus på veien fremover! Jeg må være en kjæreste og mamma som står sterkt på begge beina! Der kommer flere stormer i kjølvannet av denne, og da trenger jeg alle krefter som finnes! Jeg har lært at min kropp slår full alarm når faren truer, og at det må jeg ta hensyn til. Jeg har lov til å være svak, men kommer enda sterkere tilbake!

En hel del detaljer gjenstår å få i orden fremover! Men nå har vi fokus på å finne gode løsninger for alle involverte! Det skal vi klare! Mandal kirkekontor var fantastiske da jeg kom dit i dag, og skal ha skryt for sin velvilje og hjelpsomhet! Jeg hadde masse følelser og forhåpninger knyttet til bryllupet vårt i forkant av sist ukes dramatikk. Nå er de blitt enda sterkere, og jeg kan nesten ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til å få feire vår kjærlighet!

Det blir bryllup i sommer!!

Så har jeg løpt på kontorer i formiddag! Har fått stilt spørsmål, og fått mange svar! Mange regler å forholde seg til! Men ble møtt på en vennlig og forståelsesfull måte!  Det viktigste er resultatet! Det blir bryllup i løpet av sommeren!!! Datoen holder vi for oss selv til alt er helt klappet og klart! Men kjærligheten seirer over hatet! Vi skal få gjennomført vår drøm akkurat som vi ønsket det! Nå er jeg veldig sliten, så litt tid på sofaen skal jeg innvilge meg ! Takk for all støtte og omsorg dere har vist oss! Nå skal vi få alt i boks slik vi ønsket det! Ingen kan hindre oss nå!!

Kjærligheten vår er sterk!

Kjærligheten vår er så god og sterk. Den holder oss oppe når alle andre ting går i mot oss. Vi støtter hverandre på de gode dagene, og reiser hverandre opp på de vonde dagene. Når den ene er nede, trøster den andre. Vi har en kjærlighet som innebærer mye gjensidig respekt. Vi har begge opplevd ting i livet. Det gjør at respekt for hverandre er meget viktig i vårt forhold. Vi gjør vårt beste for at den andre parten skal ha det fint.

Jeg vet ikke hvordan det hadde gått med meg gjennom disse årene av mitt liv hvis jeg ikke hadde hatt kjærligheten. Mange drømmer om den vakre prinsen som kommer ridende på en hvit hest! Min prins viste seg å bo i nærmeste nabovogn på campingplassen, og hesten var byttet ut med en trailer! En arbeidskar som er tvers igjennom snill og god!

Vi gjør hverandre sterkere! Vi er ærlige overfor hverandre, og har ikke filter. Takk og lov at vi fant ut at vi passet sammen! Jeg føler virkelig at han reddet meg! Han har hjulpet meg igjennom alle kampene de siste årene, og står stødig i stormen sammen med meg! Han beskytter meg, og verner om meg! Det er så deilig!

Jeg gleder meg til fremtiden sammen med min prins! Selv om vi stadig støter på utfordringer, står vi sterke sammen! Vår kjærlighet er bunnsolid! Det klarer ingen å få ødelegge!

Å snu tankene!

Da jeg endelig kom meg opp av sengen i formiddag, var jeg skikkelig sur, trist og ville bare gråte. Nok en dag med vonde følelser, og tungsinn. Det er ikke kjekt å starte dagen slik i det hele tatt. Mine nærmeste forsøker å få meg på rett spor igjen, og fokuserer på løsninger og problemstillinger. Jeg ble frustrert da mine følelser ikke så lett vil slippe taket i meg. Jeg glefset i fra meg, og var ikke noe blid. Heldigvis har jeg en kjæreste som vet hva som hjelper for meg.

Han fikk meg til å ta på treningstøy, og komme meg ned til Furulunden alene. Ut å gå deg en tur, det hjelper; var beskjeden fra min kjære! Jeg skal innrømme at jeg var ikke særlig lysten på det, selv om været er strålende. Men med musikk på ørene og solbriller på, kom jeg meg i gang på treningsløypen min! Flere ganger underveis ville gråten og angsten ta overhånd, men jeg pustet dypt i magen, og pushet meg selv videre! Da jeg nådde enden på ruten min, hadde jeg gått 6 km!

Det viktigste i dag var ikke selve treningen. Det viktigste var jobben med å snu tankene mine! Min kjæreste og mine barn fortjener at jeg tar meg sammen, og fungerer! Jeg elsker dem over alt på denne jord! Det siste de trenger er å ha en mamma eller kjæreste som ikke fungerer! Jeg er nødt til å ta meg grundig sammen, og begynne å lete etter løsninger!

Underveis på turen min i dag hørte jeg blant annet på Admiral P sine låter. Holde hodet kaldt, og Skakke gi opp ,de gav meg et push i riktig retning! Det er akkurat det jeg må gjøre nå! Jeg må holde hodet kaldt, og fokusere på løsninger! Jeg må i hvert fall ikke gi opp! Selv om jeg enda har sterke følelser som gjør vondt, skal jeg klare å få gjort det som er nødvendig for å løse våre utfordringer!

I morgen blir en spennende dag hvor jeg skal forsøke å få løst alle disse utfordringene! Jeg  vet jeg må jobbe knallhardt med meg selv for å klare det! Men det skal jeg jammen meg klare! For jeg skal nemlig få oppfylt min store drøm for meg og mine kjære!

Vet du svaret på alt?

Det hender man møter mennesker som helt bestemt mener de vet alt! De vet hva som bør gjøres! De vet hvem som bør styre landet! De vet hva vi bør spise for å leve lenge! Og de vet aller best hvordan alle andre skal og bør leve livet sitt!

Slike mennesker sliter jeg med å forholde meg til. De irriterer meg grenseløst! Mennesker som tror at de vet hva som er best for meg, uten å egentlig kjenne meg! Mennesker som forsøker å styre livet mitt. De forsøker jeg å holde meg unna.

Jeg er kaptein på min egen skute. Det betyr at jeg styrer livet mitt selv. Men av og til trenger jo selv kapteiner hjelp for å kunne legge skipet til kai. Man trenger en los. Jeg trenger også hjelp iblant. Så jeg tar imot hjelp når jeg trenger det! Men jeg står ved roret selv! Jeg tar imot veiledning, men velger selv hvilken kurs jeg tar!

Å ta styringen i eget liv er kjempeviktig! Å stole på seg selv slik at man kan lose seg selv fremover! Våg å ta styringen! Våg å be om hjelp hvis du trenger det underveis!

 

Urettferdig

Visse perioder i livet mitt har jeg virkelig lurt på hvorfor det skjer vonde ting hele tiden med meg eller mine kjære! Hva er det som gjør at smertefulle opplevelser kommer til de samme personene om igjen og om igjen. Hvorfor kan man ikke få fred til å leve livet sitt! Hvorfor må livet hele tiden vikle oss inn i vonde situasjoner? Hvorfor må vi hele tiden grave frem vår innerste styrke, for å klare livet?

Jeg vil ikke at absolutt alt skal gå på skinner til enhver tid. Vi har selvfølgelig godt av å kjenne på livets utfordringer en gang i blant! Men det føles urettferdig at det aldri skal ta slutt! Jeg blir fortvilet over at de jeg er glad i , må igjennom så mye vondt! Jeg liker ikke når de får så mye å streve med!

Vi må som alle andre ta det som kommer! Jeg forsøker å godta det! Vi hjelper hverandre, og det gjør godt! Sammen klarer vi livet!

Takknemlig!

Jeg er takknemlig for alt det gode i livet mitt. Jeg er takknemlig for at jeg har fått en ny start! Jeg er takknemlig for at jeg har truffet mitt livs kjærlighet! Jeg har så takknemlig for at jeg har familie som støtter meg og mine nærmeste! Jeg er takknemlig for at jeg får lov til å kjenne på all varmen som familie, venner og bekjent gir meg og min kjære!

Jeg er takknemlig for at jeg kan velge selv hvordan jeg vil leve! Jeg er takknemlig for at jeg er sterk! Jeg er takknemlig for at jeg er født med en indre stahet, som har reddet meg i alle år! Jeg er takknemlig for at jeg har møtt mennesker som er glad i meg akkurat slik jeg er. Jeg er takknemlig for at jeg har fått ett nytt bosted hvor jeg kan senke skuldrene, og ikke tenke så mye. Jeg er takknemlig for at jeg faktisk klarer å oppnå resultater innen fysisk aktivitet!

Jeg er takknemlig for all den støtte og hjelp jeg får fra Mandal kommune. Jeg er takknemlig for all hjelp som blir gitt mine barn. Jeg er takknemlig for alle vennene vi har fått her i Mandal! Jeg er takknemlig for den kjekke jobben min! Takknemlig for at jeg fikk tillit.

Jeg er glad for at jeg er i stand til å kjenne på det å være takknemlig selv når stormen herjer! For jeg er på vei til en periode i livet mitt hvor ting skal gå min vei!

Det går opp og ned!

I går kveld var jeg helt utladet. Jeg var tom. Jeg hadde sterke følelser som herjet i kropp og sjel. Jeg brukte masse energi på å formulere innlegget riktig. Jeg ville si det på min måte. Jeg ville at dere skulle forstå hvordan livet vårt er for tiden. Samtidig ville jeg ikke være for krass heller. Jeg ville ikke synke for dypt inn i følelsene.

Det var ikke lett å komme seg i seng. Meldingene tikket inn hos meg og min kjære. Vi setter pris på alle de gode meldingene som har kommet. Vi har dessverre ikke krefter til å svare så mye på alle meldingene, men alle er lest. Jeg klarte å sove noen timer, men så var tankekjøret i gang igjen. Jeg fikk ikke sove, men orket ikke å stå opp. Det var hardt å komme seg opp, og ta fatt på en ny dag.

Det er vanskelig for meg å klare å snu rundt i hodet mitt. Å legge følelsene til side, og bare tenke praktisk. Mange sier at de blir berørt av dette. Dere kjenner på en mikrodel av de mengdene følelser jeg har for øyeblikket. Det er godt at dere deler min frustrasjon. Men for meg stikker det umenneskelig dypt.

Men jeg kjemper imot angsten og fortvilelsen. Jeg skal i gang rett over helgen men å løpe rundt på kontorer for å fikse ny dato. Jeg klarte å gjennomføre en ok trening i dag. En seier for meg når følelsene herjer. Jeg fungerer så der, men vanskelig å fokusere og huske på alt. Hjernen vil ikke helt henge med.

Heldigvis hjelper vi hverandre, og litt galgenhumor er allerede begynt å florere blant oss to her hjemme. Viktigste for meg er at vi har en solid kjærlighet! Det kan ingen ta fra oss!

Hjelper å gå ut frustrasjon 🏃


Finnes ikke bedre medisin mot frustrasjon og tristhet enn å ha PT time med Irene Skuland Reilev! På med treningstøy og joggesko, og fikk en time med rask gåtur i Furulunden , styrkeøvelser og uttøying! Kom meg opp bakken til flott utsikt!



 

Takk for all støtte og omsorg!

I dette innlegget vil jeg ganske enkelt få takke for all omsorgen dere viser oss! Takk for at dere gir meg støtte på facebook. Takk for at dere gir meg gode ønsker! Det betyr uendelig mye for meg!

Det så godt å kjenne på støtten fra min kjære! Han står ved min side, selv om dette også er tøft for ham. Familiene våre støtter og hjelper oss! Jeg er så uendelig glad for deres omsorg og støtte! Sammen klarer vi å komme oss på beina igjen når vi faller!

Vi har snudd hver stein for å finne en løsning på dette problemet, men vi må rett og slett finne en ny dato. Mange av dere viser deres medfølelse, og det varmer hjertene våres! Jeg forsøker å komme meg opp igjen, og videre. Men mine følelser er så sterke, det gjør så fryktelig vondt. Det vil ta tid for meg å komme videre etter dette.

Ta godt vare på hverandre! Gi hverandre omsorg! Tusen takk for at dere heier på meg og mine kjære!

Bryllupet vårt må utsettes!

I dag må jeg skrive ett innlegg som jeg aldri hadde trodd skulle komme. Endelig skulle jeg, min kjære og mine barn , vår familie, få feire vår kjærlighet! Bryllupsdatoen vår, 4.juni 2016, ble satt for lenge siden. Barna har vært så glade, vi har vært så glade, og hele familien vår har støttet oss. Vi skulle få legge alt det vonde bak oss, og kun feire vår kjærlighet!

Alt er planlagt. Kirke er bestilt, lokaler leid, ringer inngravert, kjole og klær er klar, alle gjestene kunne komme til denne datoen! Alt var i skjønneste orden. Helt frem til mandag denne uken. Da fikk jeg vite fra skatteetaten at siden det var mindre enn 2 år siden jeg ble offisielt skilt, så måtte min xmann signere ett dokument for at jeg skulle få lov til å gifte meg. Etter 17.juni 2016 kam han ikke stoppe oss. Jeg fikk en vond magefølelse med en gang.

Både familiemedlemmer og venner av meg har forsøkt å få ham til å signere. Vårt brudd var sårt, smertefullt og konfliktfylt. Min xmann er dessverre så full av bitterhet og hat, at han har valgt å ikke signere papiret. Dermed får ikke vi gjennomføre bryllupet vårt som planlagt! Jeg har blitt ydmyket og trakassert hele mitt voksne liv av denne mannen. Han benyttet sin siste mulighet til å bruke makt over meg.

Det er ikke naturlig for meg å henge ut andre mennesker. Men nå er min grense nådd! Jeg lar meg ikke bli behandlet på denne måten! Dette sårer ikke bare meg! Det sårer og smerter min kjæreste, som har valgt å leve livet sitt sammen med meg! Som elsker meg så høyt at han tåler å stå i stormen med meg! Det sårer barna mine! Det sårer våre familier! Mine foreldre støtter meg fullt og helt i avgjørelsen om å skrive dette her!

Når ett bryllup plutselig blir utsatt, begynner folk å prate! Denne gangen kan de i hvert fall prate om sannheten! Jeg og min kjære elsker hverandre! Vi kommer til å finne en ny dato så raskt som mulig! Vårt forhold er ikke i fare! Sammen skal vi ta vare på barna. Vi skal komme oss gjennom denne stormen også! Sammen med familiene våre, kommer vi til å snu hver stein for å løse dette på best mulig måte!

Jeg ber om forståelse for at vi har vanskelige dager akkurat nå. Jeg har nå kjempet siden høsten 2012 med å komme videre i livet! Min xmann fortjener ikke spalteplass på min blogg, så der vil ikke bli flere innlegg angående ham. Jeg ber også om at eventuelle negative reaksjoner blir rettet til meg, og ikke min familie som bor i samme by som min xmann. Upassende kommentarer på bloggen vil bli slettet.

Hvor går egentlig grensene for voksne mennesker? Når går det for langt? Når er det på tide å legge fortiden bak seg, og ikke la bitterhet og hat få vinne over sunn fornuft? Når er det nok? Når skal man få lov til å gå videre i livet?

Jeg fatter ikke hvordan enkelte mennesker kan bli så utrolig fulle av hat og bitterhet, at de gjør alt de kan for å få hevn. Selv om det til syvende og sist går aller mest utover dem selv! Det er faktisk skadelig for den som sitter og skaper kvalm. Ikke bare for den som blir utsatt for det.

Det gjør meg bare ufattelig trist. Det er tragisk at det kan ende slik. At man ikke unner andre å komme videre i livene sine. At man graver seg ned i gammel dritt, og ikke slipper taket i det gamle. Det er en menneskerett å få leve videre! Det er lov å starte på ett nytt liv! De menneskene man forlater på sin vei, har ikke lov til å holde deg igjen!

Jeg er blant dem som har måttet kjempe hardt for å komme løs fra fortiden. En fortid som har vært nådeløs og smertefull. Jeg kjemper den dag i dag! Jeg kommer aldri til å gi meg! Jeg har fått en ny mulighet, og den har jeg tenkt å benytte meg av! Ingen fra fortiden skal noen gang få klare å stoppe meg fra å leve livet mitt! Ett liv jeg selv styrer! Ett liv fylt med kjærlighet og respekt! Et liv fylt med mennesker som gir meg kjærlighet og varme! Som elsker meg akkurat slik jeg er!

Å skrive er terapi

Når jeg skriver, rensker jeg hodet mitt. Jeg får formulert tanker og inntrykk som svirrer rundt i hodet mitt. Jeg forstår bedre hva som skjer. Jeg skjønner plutselig mye mer om meg selv når jeg leser det jeg har skrevet. Jeg leser alltid nøye gjennom før jeg publiserer, for å være helt sikker på at jeg vil la det komme ut.

Jeg er et ærlig menneske. Jeg sier det som det er. Men holder likevel mye for meg selv. Jeg vet at det til tider er sterkt å lese mine innlegg. Særlig for mine nærmeste familie. Jeg forstår at noen reagerer på det, og at det fremkaller reaksjoner hos dem iblant. Derfor er det ekstra godt å kjenne at de støtter meg.

Familien min har visst om mine utfordringer. Men de har aldri fått de beskrevet så i detalj. De har egentlig aldri helt visst omfanget av det. Selv om jeg holder detaljene tilbake, så forstår de bedre hva jeg har gått gjennom, og hvor jeg er i dag! Det er faktisk lettere å kommunisere det frem skriftlig.

Jeg velger å blogge fordi jeg vil vise verden at man kan komme seg videre i livet uansett hva som skjer! Jeg vil vise at jeg har det bra! Jeg vil vise verden at jeg kan! Jeg vil vise verden at jeg mestrer ting! Jeg vil være ett ansikt for alle de menneskene som har opplevd lignende, og som ikke tør å gi seg selv ett godt liv! Det er nemlig fullt mulig å komme seg videre i livet! Men det kreves en stor innsats! Som dere ser går det fortsatt opp og ned for meg, men jeg er på rett vei!

Når angsten kommer krypende....

Noen dager kommer angsten krypende frem fra sitt skjulested. Den åler seg frem som en stille slange, og fester plutselig grepet. Den strammer til, slik at du føler pusten forsvinner. Du blir lamslått, og klarer ingenting. En iskald følelse sprer seg i kroppen. Noe annet enn deg selv tar kontrollen ett øyeblikk.

Andre dager holder angsten seg langt borte. Du husker nesten ikke selv at den faktisk eksisterer! Du lever livet ditt helt normalt, og fikser livet akkurat som alle andre. Du jobber, er sosial, trener. Lever akkurat som alle andre. Ingen kan se på deg at du av og til får besøk av angsten. Du prater løst og ledig med mennesker, er smilende og glad.

Slik er det å leve med Post traumatisk stress. Slik er det å kjempe hver dag for å overvinne gamle traumer. Slik er det for meg. Jeg kan virke tøff og modig. Være utadvendt og blid! Men de dagene /øyeblikkene angsten kommer på besøk, da er det tøft.

Jeg er heldig. Jeg har aller flest gode dager! Jeg er i jobb, og mestrer det helt fint! Det blir færre og færre dager som er vanskelige. Men dere skal vite at mennesker som meg, de finnes overalt. Mennesker som hver dag må kjempe litt ekstra for å få lov til å ha ett godt liv! Derfor er jeg åpen om det. Jeg er et like godt menneske som alle andre, selv om jeg innrømmer at angsten kommer på besøk! Men det viktigste for meg er at angsten kommer bare på besøk, den får ikke lov å bo hos meg!

På blomstershopping😍





Jeg har nettopp vært på blomstershopping! Så deilig med frisk luft og nye impulser! Vi besøkte Hageland i Mandal! Flotte farger og masse fine blomster! 





Så nå blir der blomster på terrassen og ekte blomster i vinduet! Så får vi se hvor lenge de  varer...

 

Så kom der en motbakke...

Så kom der en ordentlig motbakke i livet mitt igjen! En motbakke som kjennes bratt og ganske vanskelig å komme til toppen av! En motbakke som jeg ikke så skulle komme, men som plutselig kom rett i ansiktet mitt. Den er ikke lett å komme over.

Men jeg er i gang med forsere den. Jeg kommer til å klare det. Uansett hvor mange tårer som kreves, eller hvor mange søvnløse netter som kommer på grunn av den. Jeg skal komme over den, og jeg skal stå på toppen og se en flott utsikt! En fremtid som ingen kan ødelegge for meg!

Jeg kjenner på hele meg at det krever mye energi å klare denne hindringen som har dukket opp. Jeg kjenner at jeg sliter med masse følelser. Men det jeg kjenner aller mest, er en indre stahet som ingen kan ta ifra meg. Jeg fortjener mye bedre enn det som skjer i livet mitt akkurat nå. Jeg er sterk nok til å kjempe imot det. Selv om det krever hele meg fra innerst til ytterst!

Jeg har en familie som verner om meg og mine kjære. Jeg får støtte og omsorg fra familie og venner. Jeg er ikke blitt syk. Men det har dukket opp problemer som henger sammen med min fortid. Men det skal ikke få knekke meg!

Bryr du deg om hva andre tenker?

Mange ganger lurer jeg på hva andre måtte tenke om meg? Synes de jeg er helt på bærtur? Synes de jeg er dum? Mener de at jeg burde gjøre ting annerledes? Mener de at jeg kler meg feil? Mener de at jeg er for tykk?

Hodet mitt fylles lett opp av negative tanker om meg selv! Det er mye lettere å tro at mennesker snakker vondt om meg, enn at de skryter av meg! Jeg forventer sjelden å få ros! Jeg regner liksom med at folk har en annen oppfatning enn det de egentlig har! Jeg er liksom klar til å ta imot negative meninger!

Slik tenkte jeg også da jeg startet bloggen min! Jeg var helt sikker på at jeg kom til å få mye pes. Jeg var sikker på at nett trollene vil komme raskt og brutalt. Jeg vet de finnes der ute! Men det jeg ikke forventet har skjedd. Jeg har fått mye ros! Jeg har fått personlige meldinger fra flotte mennesker som takker for at jeg skriver!

Jeg har i mange år vært på scenen som solosanger! Jeg liker det kjempegodt! Det er en deilig følelse å stå på scenen, og formidle noe til publikum! Helt til applausen kommer. Da blir jeg helt satt ut, og vil aller helst synke ned i ett stort hull! Å ta imot applaus har alltid vært tøft for meg. Jeg er selvfølgelig evig takknemlig for applausen, men jeg blir så berørt at det stopper litt opp for meg! Det blir på en måte mer positivt enn jeg klarer å ta imot.

Jeg har måtte lære meg å si takk! Å klare å ta imot ros på en fin måte! Når mennesker gir meg ros for bloggen, øver jeg meg på å si takk. Jeg forsøker å ikke bli så flau, men rette meg opp i ryggen, og si TAKK!

Hvis du tenker slik som jeg ofte gjør, så har vi en jobb å gjøre! Vi må slutte å tenke så negativt om oss selv! Vekk med janteloven! Husk at det du tror de mener, slettes ikke trenger å være realiteten! Gi deg selv en sjanse! Ha troen på deg selv!

Trening gir livet energi!

Takk og lov for at jeg har oppdaget trening! Jeg er så takknemlig for at jeg ha klart å komme over den store terskelen, og tørr å trene sammen med andre! Jeg blir så mye lettere i kropp og sjel når jeg får trent! Jeg blir i bedre humør! Kroppen får mer energi! Vanskelige tanker holdes borte en stund! Det er så deilig med ett friminutt vekke fra vonde minner og tanker!

Jeg klarer endelig å jogge! Det er så stort for meg! Jeg føler meg så mye lettere i kroppen! Om jeg løper på stranden, eller på stiene i Furulunden, så nyter jeg det! Det er selvfølgelig tungt, men jeg er så glad for at jeg endelig klarer det! Tenk at jeg klarer å løpe! Det gjør meg stolt! Jeg har hatt en enorm fremgang det siste året!

Jeg skjemmes ikke over å innrømme at jeg har mentale utfordringer. Jeg er stolt over at jeg fungerer veldig bra i hverdagen tross en vond fortid. Jeg er stolt over at jeg istedenfor medisiner, klarer meg fint med trening! Når jeg trener, rensker jeg hodet! Jeg gir kroppen positive impulser! Jeg bruker krefter, og blir sliten på en god måte! Det gir meg troen på en god fremtid med god helse!

Jeg er sterk. Sterk i kroppen. Styrkeøvelser gjør jeg veldig bra! Men jeg har blitt sterkere i hodet også! Jeg står enda stødigere når privatlivets stormer herjer! Jeg har fått en rakere holdning, og ser ikke ned i bakken lengre! Jeg er mye mer sikker på meg selv! Det er deilig å endelig tørre å tenke godt om seg selv!

Husk på at du trenger ikke bli en atlet for å lykkes med trening! Finn dine mål, og jobb utfra hva du ønsker å oppnå! Vi trenger fysisk aktivitet, det er viktig for vår fysiske og psykiske helse! Ta deg en luftetur! 30 minutter holder! Kan jeg, så kan du!!

Min dag i dag!

Så er bursdagen min her. Jeg er blitt 39 år gammel. Det er blitt 39 år med mange oppturer og nedturer. Jeg er på beina, og i gang med dagen. I går var jeg nede for telling, men det tillater jeg meg ikke i dag!

Jeg er klar i treningstøyet, og skal starte dagen min på Meir trening i Furulunden om kort tid. Det skal gjøre godt å få ut litt stim av denne kroppen her. Onsdager betyr tøffe avtaler for meg, og det gjelder også i dag. Jeg manner meg opp, og forsøker å ha en positiv innstilling.

Takk for alle gode ord etter innlegget mitt i går kveld. Det varmer meg i hjertet! Takk for støtte og omsorg! Det hjelper meg i gjennom veldig tunge dager for tiden. Ha en fin dag, så prates vi!

Hvordan skal jeg klare det?

Jeg skulle ønske at fortiden ikke gjorde så innmari vondt. Jeg skulle ønske at jeg kunne trykke på en delete knapp, og så var traumene mine borte. Jeg skulle så inderlig ønske at alle flashbackene kunne slutte å komme. Jeg vil ha fred. Jeg vil slutte å bli minnet på alt det vonde. Jeg vil at hjernen min skal gi fred. Jeg vil ikke at alt det vonde skal ta så mye plass i livet mitt.

Noen dager slår fortidens vonde minner meg så hardt i magen at jeg føler pusten forsvinner. Jeg kan synke sammen, og gråte i timevis. Jeg kan være ute av drift. Jeg føler på en stor sorg og smerte over alt det vonde jeg har opplevd. Særlig alt det vonde i voksen alder. Angsten kommer sterk og vond. Noen dager er den overveldende. Noen dager føles det bare helt tomt.

Jeg har vært åpen om dette til omgivelsene i mange år allerede. Det har vært et viktig steg for å komme ut av alt det vonde, og for å fungere godt i hverdagen! Heldigvis er ikke alle dagene like vonde. Jeg får god støtte og hjelp fra familie, og fra det offentlige. Jeg har erfart at åpenhet åpner dører. Åpenhet gir støtte. Åpenhet gir hjelp.

Men åpenhet skremmer også mange. Mange har forsvunnet i løpet av årene. Det er vondt når man åpner seg opp, og menneskene ikke tror på det du forteller. Jeg er glad for at familien min støtter meg. Jeg har en kjæreste som er helt fantastisk. Jeg har to nydelige barn, som trenger en sterk mamma.

Jeg håper jeg ikke skremmer dere når jeg deler dette. Detaljene om mine traumer fra voksen alder, velger jeg å holde for meg selv. Men dere skal vite at bak min "tøffe" fasade, er der en sjel med store sår. Sår som har tynne skorper. Sår som ikke er helt leget. Men de gror! De gror innenfra og ut! Det vil til slutt gjøre meg hel igjen!

Sliten...

Visse dager er jeg så innmari sliten. Jeg våkner liksom aldri til live! Kroppen stritter imot, og vil bare ha hvile! Sofaen skriker etter meg! Jeg har bare lyst til å legge meg ned, lukke øynene og sveve inn i drømmeland! Det kjennes ut som hver muskel i kroppen ikke vil lystre! Batteriet er bare plutselig nesten tomt! 

Jeg tror ikke jeg er den eneste i verden som har slike dager! Og heldigvis fungerer jeg godt i hverdagen! Jeg er i jobb og fysisk aktivitet! Men noen dager sier likevel kroppen ifra! Da er det faktisk ganske viktig å lytte til hva kroppen sier! Det betyr ikke at jeg kaster inn håndkleet, og blir værende på sofaen resten av dagen! Men det betyr at jeg må ta litt mer hensyn til kroppen i en periode! Gi kropp og sjel tid til å ta seg litt inn igjen!

Veldig mange av oss sliter med kroniske sykdommer som gir oss plager ingen andre ser! Vi må kanskje holde ett litt roligere tempo enn andre i hverdagen! Men vi fungerer fint allikevel! Jeg er heldig som klarer fint å jobbe, og være aktiv! Det er ikke sånn for alle. Jeg håper at vi har plass i samfunnet til alle sammen! At vi er rause mot hverandre, og lar folk få ta ting i sitt tempo. Det skal ikke være tabu å innrømme at man må ta det litt roligere enn man egentlig ønsker!

Forsøk å ha i minne at de som ikke klarer å jobbe, mest sannsynlig har en årsak til det. Ikke gå ut ifra at de er late. Noen få personer er direkte unnasluntrere, men mesteparten har en årsak som de ikke kan styre over. Jeg kjenner mange unge mennesker som av helsemessige årsaker går hjemme. De ønsker det ikke, men helsen holder ikke! De opplever ofte å bli uglesett, eller baksnakket! Selv om de ikke har synlige symptomer, så har de  faktisk mye smerter i hverdagen! Ikke døm dem! Vær heller en god venn, og vis dem omtanke!

En evig kamp!

Ganske ofte føles livet mitt som en evig kamp. Jeg er veldig ofte nødt til å ta viktige kamper for at livet skal fungere! Kamper som er lange, smertefulle og som ikke vil ta slutt! Det hender jeg blir ganske motløs, og tom for krefter! Jeg får ofte høre at jeg er tøff. Modig og tøff.

Jeg kjemper for det jeg tror på. Jeg kjemper for de viktigste i livet mitt. Jeg kjemper for at alle rundt meg og meg selv skal ha ett godt liv! Jeg er ikke redd for å kjempe, når det er så viktige årsaker til det. Da gir jeg meg aldri! Jeg kan i perioder bli veldig tappet og sliten, men jeg gir aldri opp! Livet er altfor viktig for meg! Og jeg vet at jeg klarer å få det til!

Det er viktig å kjempe for det du tror på! Man skal kjempe for ett godt liv! Man skal ikke være redd for å si hva man mener! Jeg går igjennom ild for den nærmeste familien min! Jeg bretter opp ermene, og er beredt til å jobbe hardt! For målet er det viktigste! En trygg og god fremtid for meg og mine nærmeste!

Plutselig traff jeg!

I løpet av det siste døgnet har over 3000 mennesker vært innom blogginnlegget mitt angående Jan Thomas og kroppsfokuset. Og det leses stadig av nye mennesker! Jeg visste at når jeg trykket på publiser knappen så var det muligheter for litt respons! Men det ble mye mer enn forventet på veldig kort tid! Det kiler litt i magen, for jeg synes det er veldig mange mennesker!

Fokus på kropp kontra indre selvtillit berører tydeligvis folket! Jeg satte ett skråblikk på det inntrykket jeg fikk av hans tv opptreden. Tydeligvis har mange samme oppfatning som meg! Jeg har fått kommentarer, mest positive og noen få negative! Takker for begge deler!

Jeg er opptatt av at selvtillit skal komme innenfra! Uansett kropp og utseende skal man være trygg på seg selv og sin identitet! Trening er absolutt ett pluss, men ikke basere hele livet på hvordan kroppen ser ut! Jeg er ydmyk over reaksjonen og mottakelsen! Det er stas å føle at man treffer iblant, det skal jeg innrømme! Takk for alle som støtter opp om bloggen min, og deler mine innlegg!

I vårt hjem!

I vårt hjem er det høyt under taket! Her er det plass til mange meninger. Vi kan si hva vi tenker på, og vi forsøker å respektere hverandres synspunkter. Vi kan diskuterer alle mulige ting. Vi kan bli både engasjerte og litt hissige, men vi prater ut om tingene. Vi prater om gode ting. Vi prater om vonde ting. Vi prater om fortiden. Men vi prater aller mest om fremtiden! Vi prater om våre ønsker og drømmer. Vi har samtaler om ting vi ønsker å oppleve sammen i fremtiden! Det er godt tenke fremover sammen med noen!

I vårt hjem rår kjærligheten. Vi elsker hverandre, og viser det. Vi er ikke redd for å vise følelser. På godt og vondt. Vi kan trøste hverandre dersom det er behov for det. Vi kan le sammen! Vi kan være stille sammen, og bare slappe av. Respekten for hverandre er stor. Det er viktig.

I vårt hjem har vi ikke støv på hjernen! Vi lever i ett helt vanlig hjem, hvor det ikke alltid er like skinnende rent! Det synes at vi er fire stykker som bor der! Men så lenge det blir ryddet og vasket jevnlig, så gjør det ingenting!

I vårt hjem har vi det godt. Vi trives, og har funnet roen. Her skal vi bo i mange år! Sammen skal vi ta imot det som kommer av utfordringer! Som en familie! Det er jeg så glad og takknemlig for! Det gjør at jeg gleder meg stort til årene som kommer!

Når ble jeg så kreativ?

Jeg har ofte lurt på hvor mine kreative sider har vært gjemt bort det meste av livet mitt. Jeg var absolutt ikke så veldig flink med håndarbeid på skolen. De oppgavene som resten av gjengen var ferdige med på kort tid, kunne jeg bruke ett halvt år på. På sløyd kom jeg aldri lenger enn ett obligatorisk prosjekt og muligens en flettekurv. Jeg var ikke noe særlig kreativ på skriving heller. Jeg slet fryktelig med å skrive stil hvor vi skulle bruke fantasien! Men ett godt, gammeldags brev, det likte jeg å skrive!

Jeg ble veldig overrasket da jeg de siste årene har oppdaget mine kreative evner. At jeg faktisk klarer det veldig fint! At jeg kan klare å strikke mønster, at jeg kan lage egne kort. Ikke minst at jeg kan blogge! Det føles som jeg har sluppet meg selv fri! Jeg har fjernet masse sperrer på meg selv, og tørr virkelig å være meg selv! Jeg oppdager stadig nye sider ved meg selv! Det kjennes veldig godt! Det er spennende for meg også å bli kjent med disse sidene av meg selv!

Samtidig kjenner jeg på en tristhet. Jeg er trist fordi jeg har holdt dette stengt borte i altfor lang tid av livet mitt. Jeg nærmer meg 40 år, og først nå får personligheten min slippe ordentlig til! Det nytter ikke å dvele for mye ved akkurat det, men jeg må ærlig si at det gjør vondt å tenke på! Jeg burde også fått lov til å slippe frem! Nå er jeg endelig der! Jeg gleder meg veldig til fortsettelsen! Jeg satser på mange gode år, hvor personligheten min skal få fritt spillerom! Mine nærmeste skal få se at jeg har det godt med meg selv og omgivelsene! Det føles godt i hjertet mitt!

Ohlala dette tok jo helt av!!!

Jeg traff tydeligvis med mitt brev til Jan Thomas! Jeg våknet opp til over 1000 klikk på mitt innlegg! Det har aldri skjedd før på min blogg! Jeg kan ikke gjøre annet enn å flire litt! Det er jo moro å se at det jeg skriver fenger! Takk for alle kommentarer, og delinger! Jeg er overveldet. Men jeg var klar over at det kunne skje da jeg publiserte innlegget, og jeg står for hvert ord!

Når det går på kropp, så reagerer folk. Akkurat som jeg gjorde. Og spesielt når det gjelder kjente ansikter som skal være våre rollemodeller! Jeg kjenner at jeg er sjeleglad for at jeg ikke presser min kropp så til det ytterste! Jeg lever godt med kroppen min, selv om det henger litt her og der! 

Ha en flott dag alle sammen! Vi prates senere!

 

Kjære Jan Thomas!

Jeg så deg på tv i helgen. Du var på God kveld Norge på Tv2! Der fikk du vist frem den muskuløse kroppen din til hele Norge! Du fikk flashe alle musklene i den lille kroppen din! Stolt over din sunne livsstil, og flotte kropp! Du fortalte alle oss andre om hvor viktig det var å være så til de grader veltrent for at du skulle kunne reise rundt å gjøre alle oss andre vakre! Du må visst være slik for at du skal kunne drive din business rundt om i verden! Du lever stort sett på brokkoli og kylling! Det var godt for en sjokoladeglad mamma med hengemage og hengepupper å høre at du også spiste sjokolade iblant....

Kjære Jan Thomas, har du helt glemt at selvtilliten kommer innenfra? Har du helt glemt at de aller fleste menn og kvinner liker helt vanlige kropper! Du må for all del trene, men det blir kanskje litt vel mye? I intervjuet ble du spurt av Dorthe Skappel om hvorfor vi reagerer negativt på din kropp! Da sa du at det skyldtes at vi hadde mangel på disiplin! At vi kanskje ville gjort noe lignende, men at vi ikke hadde disiplin til å fikse det! Akkurat der, Jan Thomas, gikk jeg fra å være litt lattermild til å bli provosert!

Jeg har hatt mine vanskelige tider, men har faktisk hatt disiplin nok til å klare meg godt! Jeg har klart helt fint å komme i gang med trening. Jeg kommer alltid til å ha både hengemage, og hengepupper! Vet du hvorfor? Jo, for jeg trenger ikke se ut som en muskelbunt for å ha selvtillit! Jeg trenger ikke leve livet mitt med så strengt regime for å føle meg vellykket! Jeg har fulgt med deg noen år på sidelinjen, Jan Thomas! Du liker tydeligvis trening, og det er helt flott! Men jeg synes faktisk synd på deg dersom du er nødt til å leve slik for å ha det godt med deg selv!

Jeg håper du tenker litt over hvilke signaler du sender til alle kvinner og menn som du møter på din vei! Du er ivrig etter å hjelpe mennesker til å finne sin stil! Det virker som du bryr deg om mennesker, og det er kjempeflott! Men husk at du skal være ett troverdig forbilde for oss.

Hilsen dame,i slutten av 30 årene med hengemage og hengepupper.....

Hvordan får du tid til å blogge??

Jeg har fått en del spørsmål i det siste. Hvordan rekker du å blogge så mye? Hvordan klarer du å skrive så mye? Hvor får du inspirasjonen fra? Er det ikke ett press å alltid levere noe? Er det ett stress å være så ærlig?

Jeg har lagt meg noen faste rutiner. Jeg skriver som regel tre/fire blogginnlegg hver kveld. Da kan jeg publisere dem når jeg vil i løpet av de nærmeste dagene! Jeg er som oftest hjemme om kvelden, og når barna er i seng, så setter jeg meg ved maskinen! Noen ganger har ideene til innleggene kvernet i hodet mitt hele dagen. Da kommer ordene veldig kjapt. Andre ganger må jeg tenke litt mer. Noen av innleggene lager jeg mens jeg er utenfor hjemmet. Greit å bruke telefonen til å skrive innlegg på!

Det hender jeg får konkrete ideer når jeg er ute. Da noterer jeg noen stikkord på telefonen, og skriver hele innlegget når jeg kommer hjem! Jeg har alltid likt å skrive, og det er fint at det kan hjelpe / motivere andre!

Jeg har valgt å ha en ærlig blogg. Jeg er ingen rosablogger. Jeg ønsker å skrive om mine erfaringer, og dele litt av mitt liv! Jeg har støtte fra min kjære, og det er viktig for meg. Jeg tror det er plass til en blogg for "voksne"! Ikke bare fokus på fest og moro, materielle ting og falske vipper! Jeg blir kanskje ikke dem med mest klikk, men jeg vil stå for det jeg skriver!

Jeg har blitt godt mottatt, og det varmer hjertet mitt! Jeg vil svært gjerne nå ut til flere, så kjekt hvis dere tipser vennene deres om min blogg! Tusen takk til alle som hjelper meg å nå ut til flere!

 

Å luke i blomsterbedet!

Jeg skal luke i blomsterbedet vårt. Problemet er bare at jeg er usikker på hva som er blomster og hva som er ugress. Derfor har jeg bedt om hjelp fra en som kan det! Det kan være lurt å lære av noen som har mer kunnskap enn meg, slik at jeg ikke kaster bort det som kan brukes!

De siste årene har jeg luket i mitt privatliv. Jeg har fått fjernet mye ugress. Jeg har fått dratt opp mange røtter som har sittet godt fast. Jeg har fjernet det som hindret meg i å vokse! Jeg har gitt meg selv plass til å vokse! Jeg har gitt meg selv den næringen jeg trengte for å vokse! Jeg har tatt vare på det som jeg ønsket å ha med videre, men noe har fått litt mindre plass.

Heldigvis har jeg ikke gjort dette helt alene. Jeg har fått god hjelp på veien. Hjelp til å ordne i mitt eget blomsterbed. Hjelp til å finne ut hva jeg burde beholde. Hjelp til å finne det som gir meg næring! Hjelp til å få meg til å blomstre!

Jeg gleder meg til å få fine blomsterbed i hagen vår. Det blir en god følelse når alt er ferdig!

Livet er skjørt!

Tankene mine går til alle de som ble berørte av helikopterulykken denne helga. Plutselig er ektefeller/samboere borte for alltid. Barn har mistet sine foreldre. Foreldre har mistet sin sønn eller datter. Noen har mistet sin beste venn. De sitter tilbake med mange spørsmål, og få svar! Det må være helt forferdelig! Det går ikke an å sette seg i deres situasjon fullt og helt. Det må være utrolig tøft og vanskelig!

Pårørende har fått lov å komme sammen i sorgen. Det er bra for dem som ønsker det. Jeg lurer på hva som skjer med familiene når hverdagen kommer! Når de må starte på resten av livet uten den de er glad i! Hva møter dem da? Får de den hjelpen de behøver når sorgen blir for stor? Samfunnet går videre, men hva med dem som er berørt? Når hverdagen blir så tøff at den nesten stopper opp? Kommer naboen på at kanskje de trenger hjelp med en middag?

Mennesker reagerer veldig ulikt på sorg. Noen kommer til å ønske mye hjelp, andre vil helst være for seg selv. Vi må respektere hverandres ønsker. Men de aller fleste mennesker jeg har møtt som er i sorg, takker for at vi bryr oss. Takker for at vi sa hei, hvordan går det? Takker for den klemmen de fikk da jeg møtte dem på butikken en tid etter deres nærmeste gikk bort!

Igjen har vi blitt vist hvor skjørt livet er! Plutselig er mange liv forandret for alltid! Det har skjedd før, og dessverre vil vi oppleve lignende situasjoner igjen! Jeg håper at vi er rause mennesker som bryr oss om hverandre! At vi strekker ut en hånd til de som trenger det! At vi ikke glemmer de berørte når hverdagen kommer! Jeg kjenner ingen personlig som ble berørt i denne ulykken, men sender likevel mine varmeste tanker til dere som sitter tilbake!