hits

mai 2017

Farvel Mai 2017!

Så er mai over i 2017! For en hektisk, men kjekk måned det har vært. Vi har kommet oss gjennom min bursdag, og jammen overlevde jeg å fylle 40 år! Sjelden har jeg feiret en bursdag så mye som denne gangen. Jeg fikk feiret med mine nærmeste, og med gode venninner! Flotte gaver fikk jeg, og jeg er veldig takknemlig for alle gratulasjonene! Det har vært en meget hektisk måned for oss. Vi har feiret 17.mai her i Mandal, og minstemann gikk i korps for første gang. Mamma ble svært rørt!

Vi har vært flere turer i Egersund. Vi har vært i min svogers bursdagsfest, og jeg hadde eget selskap for familie og venner. Det har vært veldig koselig, og vi har møtt familien masse denne måneden. Jeg har vært ganske sliten av all reisingen helg etter helg. Men det har jo gått ganske bra med oss alle sammen. Det var deilig å avslutte måneden med en flott helg i campingvognen på Neset. Denne gangen hadde ikke ungene med seg kamerater, men det gikk veldig fint likevel. De fikk seg en dukkert i Byglandsfjorden, men med 12 grader i vannet så ble det ikke aktuelt for mamma å bade riktig enda!

Jeg er faktisk ganske imponert over at vi har klart å gjennomføre så mye denne måneden. Det har kostet en del krefter for min del, og jeg vet min kjære også er sliten i blant. Men det er kjekt å være sosiale, og det er kjekt å hjelpe familie med dugnad. Jeg merker på ungene at de ønsker seg sommerferie snart, så det er godt juni kommer nå! Takk for at Dere har fulgt meg gjennom mai 2017!

Vi blogges!

Jeg elsker å få besøk!

Jeg gleder meg sånn til i kveld! Da skal jeg få besøk av tre flotte damer som jeg er blitt veldig glad i! Jeg har blitt mer sosial og aktiv i det siste, og jeg inviterte dem hjem til meg. Jeg liker veldig godt å få besøk, og elsker å prate lenge og vel! Det har blitt viktig for meg å slippe meg mer løs. Tørre å være meg selv sammen med gode venner. Det er viktig, og det er befriende for meg! Vi prater om løst og fast. Noe alvor, men masse moro og latter! Det er så utrolig hyggelig. Jeg setter stor pris på nye vennskap!

Jeg har lett for å sitte her hjemme kveld etter kveld. Barna trenger meg her hjemme om kveldene, så jeg har ikke anledning til å dra ut på kveldstid. Men jeg kan jo invitere folk hjem til meg iblant! Jeg har blitt flinkere til å våge. Jeg er ofte veldig redd for å få nei. Men jeg er vet jo at det ikke alltid passer for dem. Slik er det når man jobber og har familie. Ekstra hyggelig er det derfor når det klaffer på kort varsel, og jeg får besøk! Det skal ikke mer til for å glede meg! Det er utrolig hyggelig å være sammen med venninner, og prate om det som faller oss inn der og da!

Det er viktig å være sosial! Det er veldig viktig å ha det moro. Vi trenger latter og humor. Det er viktig å glemme alt det som er vanskelig, og fokuserer på en koselig stund. Jeg skal kose meg så godt jeg bare kan i kveld. For det ligger an til en morsom og kjekke kveld her hjemme med flotte venninner på besøk!

Vi blogges!

Jeg skal på kurs!

I de neste to dagene skal jeg delta på et kurs. Jeg er aktiv i Mental Helse Mandal og Lindesnes. Noen av oss i styret skal derfor delta på kurs angående Kjøkkenpraten. Dette gleder jeg meg veldig til å være med på. Jeg skal fortelle mer om dette på bloggen etter hvert. Det skal bli veldig rart å sitte på skolebenken de neste to dagene, men jeg tror det blir et spennende tema. Jeg er opptatt av å finne gode verktøy som kan hjelpe oss i en hverdag med mange utfordringer. Det er viktig å lære om prosjekter som har hatt god effekt for mennesker med mentale utfordringer.

Jeg brenner for åpenhet. Jeg ønsker at det skal være naturlig å prate om vår mentale helse. Vi er på vei, men har fortsatt en lang vei å gå. Jeg er sikker på at det vil være til god hjelp for mange mennesker dersom åpenheten fikk en større plass. Fordommer og uvitenhet er våre verste fiender. Vi trenger å prate om disse tingene slik at samfunnet blir inkluderende for alle. Vi har alle sammen en mental helse. Og selv de sterkeste kan bli de svakeste. Livet gir oss uante utfordringer, og det er like viktig å ta godt vare på den mentale biten som den fysiske.

Jeg gleder meg til å møte mange nye mennesker i dag! Jeg gleder meg til å høre på en flott kursleder. Det er kjekt å få lov til å delta på slike kurs, og få ny kunnskap. Jeg håper og tror at det vil være til god hjelp for Mental Helse Mandal og Lindesnes. Det er viktig å klare å holde fokus, så jeg skal gjøre mitt aller beste for å holde konsentrasjonen på plass!

Vi blogges!

Deilig å finne seg selv!

Jeg oppdager veldig mange nye ting ved meg selv for tiden. Jeg er i ferd med å finne ut av mange viktige ting. Jeg ser på meg selv med andre øyne, og jeg har innsett en del viktige ting. Jeg vet også veldig mye mer om hvordan jeg liker å være. Jeg tørr å ta tak i de tingene som jeg ønsker å endre. Jeg setter krav til mine omgivelser, og finner den beste løsningen for oss alle sammen. Vi har alle sammen plusser og minuser. Men summen blir veldig positiv. Jeg gleder meg over vår fremgang på mange områder. Det er deilig å kjenne at jeg liker livet mitt mer og mer!

Det er veldig mange prosesser på en gang. Noen ganger blir det litt voldsomt for meg å håndtere alt på en gang. Derfor har jeg utsatt visse ting. Men nå er jeg i gang med viktige prosesser. Det gjør at jeg innser hvordan livet mitt er. Jeg møter meg selv i døren mange ganger. Det er jo ikke det enkleste i verden å finne seg selv i en alder av 40 år, men jeg er på god vei! Heldigvis er humøret med meg, og smilet er alltid på lur. For jeg har grunn til å se lysere på livet nå enn før! Selv om livet mitt er snudd opp ned på grunn av sykdommer og hendelser i livet, så har jeg mange gode opplevelser i vente fremover!

Det er ikke slik at alt er fryd og gammen. Men likevel så vet jeg at dette går fremover. Vi har livet foran oss, og vi skal ha det så godt som overhodet mulig. Det er uansett viktig å holde motet oppe, og kjempe videre! Jeg har lært mange harde lekser opp gjennom årene. Men jeg holder fast på den viktigste av dem alle. Man skal aldri gi opp! For rundt neste sving kommer der nye muligheter, og drømmer kan bli virkelige!

Vi blogges!

Nå skal håret få gro😜

Jeg trenger en forandring. Det er på tide å finne på noe nytt med frisyren min. Det utenkelige skal skje. Jeg skal la håret gro! Nå skal det få vokse ut, og så får vi se hvilken frisyre jeg lander på. Det vil bli en litt rar periode når dette skal få bli langt , men jeg har bestemt meg for å forsøke noe nytt! Jeg aner ikke om jeg klarer å være tålmodig nok. Det blir veldig uvant, men jeg ønsker en forandring. Det blir spennende å se hvordan dette går fremover!

Nå blir det frisøren sin oppgave å veilede meg gjennom denne prosessen fremover. Jeg synes det er ganske gøy å forsøke på noe nytt nå! Men hvordan jeg ender opp, det aner jeg ikke! Kanskje blir det vanskelig, og jeg ender opp med å klippe meg igjen! Jeg håper prosessen fremover blir fin. Jeg stoler veldig på min frisør, og jeg er trygg på at hun gir meg gode råd. Nå skal jeg spare opp lengde på toppen først. Lurer på hvordan det forandrer mitt ansikt.

Jeg har hatt mange rare frisyrer og farger opp gjennom livet. Jeg har ikke planer om å farge håret. Det får eventuelt komme senere. Det viktigste nå er at jeg ønsker en forandring. Så får jeg ta det litt som det kommer underveis. Jeg satser på at det blir fint etterhvert😜

Vi blogges!

Gleder meg til Stedet Aktivitetssenter!

Hver tirsdag samles vi på Stedet Aktivitetssenter i Mandal. Dette er et sted som er åpent for alle, og vi møtes til lunsj og aktiviteter/drøs kl 11-13,30 hver tirsdag. Man kommer og går som man ønsker innenfor det tidspunktet. Dersom man ikke ønsker å delta på de ulike aktivitetene, så er det helt ok å bare sitte  å ta en kopp kaffe eller te. Her er alle velkomne, og stemningen pleier å være inkluderende og god! Jeg trives veldig godt, og vi har plass til enda flere! Jeg pleier å ta med meg hekletøyet, og så ser jeg hva som er av aktivitet når jeg kommer dit. Noen ganger har vi laget ulike ting, Men mange ganger sitter vi og prater om løst og fast. Noen spiller brettspill eller kort.

Det er deilig å komme ut en formiddag. Spise lunsj sammen med noen andre voksne. Lære noe nytt. Lytte til andres erfaringer. Det har vært veldig spennende å bli kjent med mennesker. Siden jeg ikke kjenner så fryktelig mange fra før, så har dette vært veldig positivt for meg. Nå kjenner jeg plutselig flere ansikter i bybildet. Det har vært gode samtaler, og vi har ledd masse underveis. Vi har laget god mat, og vi har hatt male kurs. Det er et sted hvor man kan komme, og bare være seg selv. Det eneste som kreves er at man er rusfri.

Jeg håper at flere finner glede i å besøke Stedet. Inngangen er rett ved Fretex. Det er viktig å ha slike møteplasser i Mandal. Her kan man bli kjent med nye mennesker, og få gode venner. Jeg har lært veldig masse av å delta der, og kommer til å fortsette. Håper vi ses!

Vi blogges!

Viktig med god planlegging!

Dette er nok en uke hvor det til tider er ganske travelt. Jeg skal rekke ganske mange avtaler i løpet av uken, og jeg vet det kommer til å bli slitsomt i lengden. Derfor har jeg bestemt meg for å bruke god tid på å planlegge uken vår så godt som mulig. Det er kort tid før ny helg og ny campingtur. Så det gjelder å holde hus og hjem noenlunde i b ra stand slik at jeg slipper så mye styr før vi skal dra av sted igjen. Jeg har allerede kommet meg gjennom ukeplanen, og sett over alt som skal skje. Jeg har også planlagt måltider og jeg har fått handlet inn alt jeg trenger. Det er viktig å få unnagjort ukeshandel på mandagen. Deilig å slippe å tenke over handlingen flere ganger per uke.

Vi skal komme oss gjennom skole, tannlegebesøk, terapier, treninger, to dager på kurs og legetime. I tillegg til ettermiddagsaktiviteter. Mellom alt dette skal jeg også få vasket masse klær, og pakke til ny campingtur i pinse helgen. Middag skal lages hver eneste dag, og huset skal være ryddig. I tillegg til at jeg må spyle asfalten utenfor med høytrykkspyler, og muligens få vasket terrassen i tillegg. Vi får se hva jeg klarer å få gjort. Det jeg ikke rekker denne uken, får vi ta i neste uke.  Men jeg merker at det er viktig å ta kun en dag om gangen. Hvis ikke fyker stress nivået mitt til nye høyder!

Jeg er i hvert fall helt sikker på at kveldene skal brukes til restitusjon og hvile for min del. Da er jeg nødt til å samle krefter til en ny dag. Jeg håper at din uke ikke er så travel som min. Men jeg håper uansett at dere får en flott uke, og at dere er i fin form! Ta godt vare på deg selv, og de som du har rundt deg! Jeg ønsker dere alle sammen en fabelaktig uke! Håper dere har tid til å stikke innom bloggen min!

Vi blogges!

 

Jeg skal opptre igjen!

Da har jeg fått det bekreftet at jeg skal opptre til høsten med sang/piano og formidling! Jeg er spent og nervøs, men veldig glad. Jeg kommer med nærmere informasjon om tid og sted etter hvert som det blir helt klart. Dette er utrolig spennende for meg, og jeg kjenner det veldig godt i magen. Endelig skal jeg komme i gang igjen med å opptre. Det er mange år siden sist gang. Og nå skal jeg spille til selv. Ingen andre musikere skal være med meg denne gangen. Det blir jeg og pianoet. Det blir veldig nært og rolig. Jeg gleder meg utrolig mye til å sette sammen et program som vil gi publikum noe tilbake.

Nå gjelder det å finne de riktige sangene. Det gjelder å lage et opplegg som fungerer slik som jeg ønsker. Så er det bare å sette seg ned ved pianoet for å øve masse i tiden som kommer. Dette blir så kjekt prosjekt å holde på med. Jeg får fokuserer på noe positivt og meningsfylt. Det varmer hjertet mitt at jeg blir vist tillit. Det setter jeg utrolig stor pris på! Gjennom sangen og musikken ønsker jeg å formidle hvordan jeg kommer meg lettere gjennom en tøff hverdag med musikken som et av mine verktøy.

Jeg håper inderlig at dette blir bare en av mange ganger jeg skal opptre fremover. Jeg håper dette blir en positiv opplevelse for meg og mitt publikum. Jeg er veldig glad for å få denne muligheten til å bidra med mine erfaringer. Jeg er ikke redd for å prate om meg selv. Jeg håper bare at stemmen ikke blir dårlig,. og at mine pianoferdigheter er gode nok. Med riktig innstilling og masse øvelse skal det bli en fin opplevelse for de som kommer for å høre! Jeg gir meg selv nye utfordringer, og jeg er ikke redd for å pushe meg selv ut av komfortsonen! Da opplever man utvikling og fremgang. går jeg på trynet, ja så får jeg reise meg igjen uansett! Jeg skal se frem til dette med masse glede og pågangsmot!

Vi blogges!

Sterkt møte❤️

Jeg ble litt kjent med et nytt menneske for noen dager siden. Det gjorde veldig sterkt inntrykk på meg, og jeg tenker veldig mye på vedkommende. Jeg beundrer styrke. Jeg beundrer pågangsmot. Jeg beundrer evnen til å kjempe selv om alt ser mørkt ut. Jeg så en gnist i øynene som viste meg at denne personen ønsker å leve.

Jeg er så takknemlig for at jeg fikk møte nettopp dette mennesket. For dette mennesket klarte i løpet av få ord å vekke en fascinasjon og medfølelse hos meg . Jeg ble så grepet av dette vakre mennesket. Heldigvis turte jeg å prate. Vi ble litt kjent . Jeg fikk gitt en klem. Hjertet mitt blør for dette menneskets skjebne og utfordring.

Og jeg fikk meg en vekker. For selv om mine dager er både tøffe og smertefulle , så er det ingenting i forhold til det jeg fikk se og oppleve av dette flotte mennesket. Jeg bør ikke klage. For jeg har forhåpentligvis et langt liv i vente. Jeg får se ungene mine vokse opp. Mest sannsynlig så blir jeg gammel. 

Det ble et sterkt møte. Jeg håper vi ses snart igjen. Jeg håper muligheten for å gi en ny klem kommer igjen. For jeg glemmer aldri de øynene. Det blikket som oser av liv og evnen til å kjempe❤️

Deilig søndagskveld❤️

Da er vi kommet til søndag kveld igjen. En ny uke ligget foran oss. For meg blir det en travel, men spennende uke. Nå skal jeg forsøke å nyte en rolig søndagskveld hjemme med prinsene mine. Arbeidsuken er allerede i gang for min kjære, så jeg er alene med ungene igjen. Men det går fint. Vi har hatt en aldeles nydelig helg på campingen.

Nå kommer en uke som er fylt opp med møter og avtaler. Jeg skal delta på kurs to dager, og jeg må få trent litt også. Det er alltid travelt når mye kommer på samme uke. Men vi ser frem til en rolig pinse på campingen. Jeg klarer mye styr i noen dager så lenge jeg vet at tiden for hvile kommer! Det er viktig å legge inn tid til restitusjon innimellom slagene her i huset. Jeg lærer noe nytt angående egne grenser hele tiden . 

Jeg håper dere alle sammen nyter kvelden. Morgendagen kommer tidsnok, så det er lurt å nyte søndagen. Jeg er veldig fornøyd med helgen vår, og sitter med en god følelse her hjemme  i kveld. Det er viktig å se de positive øyeblikkene man har sammen med våre kjære. Ta godt vare på hverandre! Vis kjærlighet og respekt❤️Nyt kvelden!

Vi blogges😍

Det bli en spennende høst!

Jammen er jeg heldig som får nye utfordringer! Det kommer til å bli en spennende høst for min del. Jeg gleder meg til jeg kan fortelle om ting som kommer. Men jeg kan ikke fortelle alt sammen enda! Men jeg vet at det vil bli store utfordringer for meg mentalt og fysisk. Jeg skal ut av komfortsonen, og få nye erfaringer. Det er svært viktig for meg å forsøke å fokusere på alt det positive som skjer i livet til tross for sykdommene mine.

Jeg skal nemlig klare mye gøy selv om jeg er syk. Det gjelder å finne pågangsmot, og bruke min stahet til å oppnå nye mål. Jeg kan med hånden på hjertet si at denne høsten blir spesiell for meg. Jeg skal finne min plass her hjemme, og godta at jeg ikke kan ha en vanlig jobb for øyeblikket. Da er det ekstra kjekt å ha noen utfordringer som er positive, og som var helt utenkelige for min del tidligere!

Jeg gleder meg til jeg kan fortelle. Men jeg ville bare skrive dette innlegget slik at dere kan delta i de positive tingene som skjer😄

Vi blogges❤

Flotte dager på Neset ❤️


Her er vårt ferieparadis på Neset camping! Jeg er så takknemlig og glad for at vi har denne plassen hvor vi kan slappe godt av❤️


Nydelig utsikt over Byglandsfjord ! På sommeren bades det masse i friskt vann! Deilig med så fine badeplasser lett tilgjengelig på campen!


Nå er det over for denne gangen, men vi gleder oss allerede til å nyte pinsen her om få dager!



 

Jeg tørr å prate med folk!



Når jeg har vært på campingen de siste årene, så har jeg stort sett holdt meg på min egen terrasse. Jeg har vært ved vogna hele tiden for å ha trygghet og stabilitet for ungene. Men nå er de mer klar for at mamma går litt rundt på campingen. Sp lenge vi har telefoner med oss, så går det fint.

Dermed fikk jeg en utfordring i fanget. Jeg må tørre å prate med folk! Jeg må våge å ta litt iniativ selv. Det er faktisk ganske utfordrende for meg. Men det er veldig koselig å prate med flotte campingvenner her på Neset! Jeg håper at jeg ikke blir for feig , men våger å bli kjent med nye mennesker her på campingen!

Å slå av en liten prat er viktig! Å møte nye mennesker med åpent sinn, og la ulikheter bli en positiv erfaring i livet. Jeg har bestemt meg for å bli mer sosial på campingen. Jeg skal våge meg mer ned fra egen terrasse, og se mer av campingen! Jeg gleder meg veldig til en lang sommer her på campingen! 

Godt å bare være sammen..

Hver kveld så tenker jeg det sammen. Så godt og deilig at alle er hjemme, og i god behold. Så heldig jeg er som får være mamma til to herlige prinser, og ta godt vare på dem. I helgene når min kjære er hjemme, er følelsen av trygghet og omsorg sterkt tilstede. Jeg er så takknemlig for at kan bo her sammen alle fire. Selv om livet har vært så tøft, så henger vi sammen. Vi hører sammen i denne familien, og vi har det så godt sammen. Takk og lov for at jeg aldri gav opp drømmen om en god fremtid.

Når mine kjære er kommet inn for kvelden, så senker jeg skuldrene og nyter kvelden. Da er de trygt og godt hjemme hos meg. Jeg nyter det. Jeg vet det kommer en dag hvor de er voksne, og flytter hjemmefra. Men jeg skal bruke disse årene godt. til å legge et godt grunnlag for fremtiden deres. Det er vårt mål. Det er det vi jobber for. Jeg er uendelig stolt og glad for barna mine. De er det absolutt beste som jeg har i livet. Som mamma er man stolt, glad og sårbar. Jeg gjør absolutt alt for dem.

Det er ikke en selvfølge at livet går fint. Vi må jobbe for det hver eneste dag. Men den harde jobben gjør at fremtiden skal bli god. Det er det aller viktigste for meg. Jeg kan ikke endre fortiden, men jeg kan sikre fremtiden så godt som overhodet mulig. Det er den aller viktigste oppgaven jeg har. Sammen skal vi hjelpe hverandre gjennom livet. Det er godt å være sammen. Det er deilig å kjenne på kjærligheten og omsorgen vi har for hverandre. Det er familie. Det er kjærlighet.

Vi blogges!

Jeg må bli glad i kroppen min!

Det nærmer seg sommer. Det er badesesong. Det er nok en gang på tide å finne frem bikini og badetøy. Vel jeg har ikke badet ute de siste to årene. Jeg skjemmes egentlig. For jeg elsker egentlig å bade. Men de siste årene har jeg vært så feig. Jeg har brukt revmatismen som unnskyldning for ikke å bade. Jeg har klaget på at det vil bli så kaldt, og at jeg ikke vil ha godt av det. Men sannheten er heller den at jeg vil ikke kle av meg. Jeg vil ikke bruke verken bikini eller badetøy. Jeg liker ikke å vise kroppen min.

Jeg vet at det er både dumt og feil av meg, Jeg fikk kjøpt meg ny bikini i fjor. Den ble brukt en time på terrassen her hjemme når ungene var på skolen, og mannen på jobb. Det var det hele. Ikke en tur på stranden i det hele tatt. Aldri på badetur. Jeg stod på sidelinjen og passet på barna, men badet aldri. Ungene forstod ingenting. Fordi mamma pleide alltid å bade før. Nå var det plutselig helt slutt. Jeg gremmes. For jeg lot min egen skam vinne over slike kjekke ting. Det er jeg direkte flau over å innrømme.

Men jeg har bestemt meg for å overvinne dette denne sommeren. Jeg skal ta på bikini. Jeg skal gå på badetur. Jeg skal bade. For jeg kan ikke fortsette med slike tanker og holdninger til egen kropp og utseende. Det blir ikke enkelt, men jeg er nødt til å ta tak i det. 2 år uten bading holder lenge. Jeg må kose meg med ungene mens de fortsatt er med oss på campingen. Jeg må vise dem at jeg er like fin og fri som alle andre. Det sitter veldig langt inne å skrive om dette, men jeg tror ikke jeg er den eneste som kvier meg for dette. Derfor skriver jeg. Derfor blottlegger jeg meg slik.

Jeg håper at Dere heier på meg! Jeg håper at Dere forstår meg. Jeg skal forsøke å endre på disse dumme tingene i løpet av denne sommeren! Vi blogges!

La meg være MEG!

Det er mange ting som virkelig kan frustrere meg veldig. Vi havner veldig lett i forskjellige kategorier. Det kan gjelde alt fra kroppsfasong til helseplager. Jeg er overvektig. Jeg er Plus size. Jeg har PTSD(post traumatisk stress lidelse). Jeg er sykemeldt. Dermed havner jeg fort i kategorier som jeg ikke liker i det hele tatt. Jeg vil bare være MEG! Hvorfor må jeg være noe annet? Selv om jeg har noen kilo for mye på kroppen min, så forteller ikke det noe om hvordan jeg er som person! Må jeg i blant handle klær som er Plus size, så betyr ikke det noe verdens ting for andre mennesker!

Jeg er verken gal eller mentalt tilbakestående selv om jeg har en psykisk diagnose. Fordommer gjør at mange mennesker tror jeg er skikkelig psykisk på bærtur. Det er ikke tilfelle. Jeg er faktisk svært oppegående som menneske, men jeg har noen utfordringer i hverdagen min. Det gjør meg skikkelig frustrert at uvitenhet og fordommer plasserer meg i en slags kategori som gjør meg sykere enn jeg faktisk er! Selv nå i 2017 er uvitenhet en hovedgrunn til at mange ikke forstår hvem vi faktisk er, og hva vi kan få til.

Jeg er en "Naver". sykemeldt og på vei til å bli ufør. Snart sykemeldt i ett år. Når folk ser meg på gaten, så er det ikke alltid slik at de ser hvordan min helsesituasjon er. Når folk spør hva jeg jobber med, så blir jeg ofte flau når jeg må innrømme at jeg ikke jobber. Jeg er kun 40 år gammel, og er ikke i stand til å være i jobb for øyeblikket. Jeg merker at jeg ofte straks begynner å fortelle mer detaljert om hvorfor jeg er sykemeldt. Rett og slett fordi jeg ikke vil at de skal tro jeg er lat. Jeg burde holdt munn. De har ikke rett på å vite hva jeg feiler. Men jeg klarer liksom ikke å unngå å fortelle. For jeg vil de skal forstå. Jeg er så redd for hva de tenker. 

Hvorfor føler jeg det slik? Hvorfor er jeg så veldig redd for hvordan andre oppfatter meg? Jeg vet jo at jeg ikke går hjemme uten grunn. Jeg kjenner jo på alle smertene hver eneste dag. Jeg sliter meg gjennom angst og panikkanfall. Jeg kryper opp av sengen, og går som en gammel dame den første halvtimen fordi muskler og ledd ikke vil samarbeide med meg! Jeg vet jo veldig godt at jeg havner på sofaen helt utslitt etter kun en halvtime med huslige gjøremål! Men det vet ikke naboen. Det er jeg som kjenner det på min kropp!

Jeg vil at dere skal like meg akkurat slik som jeg er. Jeg vil at mine venner skal like Wenche. Med alle plusser og minuser. Som et helt menneske. Det er det jeg ønsker meg. Bare la meg få være MEG! Vi blogges!

Deilig på Neset!

Det var utrolig deilig å ha noen dager her på Neset igjen! Vi har så godt av å komme oss vekk litt hjemmefra. Det har vært en altfor travel vår. Ukene har flydd av sted, og jeg har ikke klart å henge helt med. Sykdommen som herjet med meg hele påsken, var vanskelig å riste av seg. Særlig lungene fikk altfor hard medfart, og er enda ikke helt i orden. Dermed så har tempoet blitt litt vel hardt for meg. Her på Neset klarer jeg å slappe helt av. Jeg senker skuldrene helt ned, og er bare mamma og kjæreste.

Neset camping er en veldig viktig plass for meg og familien min. Vi har vært her i ganske mange år. Nå koser vi oss veldig sammen med både familie og venner her på campingen. Det er stille og fredelig, og veldig god stemning. Der trenger ikke skje så veldig mye for min del. Rolige dager med masse fritid er viktigst for meg når jeg er her. Spise ute på terrassen i solskinn er deilig. Være sosial, og drøse med gode venner er viktig. Her har vi ikke så veldig fast timeplan, men litt struktur er likevel viktig for oss.

Nå skal vi kose oss i kveld, og ta det rolig. Det har vært en innholdsrik dag, og nå er det på tide med tv og sofa kos. Jeg ønsker dere alle sammen en flott fredags kveld! Nyt den sammen med familie og venner!

Vi blogges! 

Viktig å sortere!

I løpet av livet opplever man mange ulike ting. Det fører til at vi opplever ulike hendelser med ulike følelser. I blant kan det bli nokså kaotisk inni hjernen vår. Særlig hvis man opplever mange ting som ikke er så veldig gode. Da blir det fort mange tanker som kolliderer, og som kan lage kaos inni oss. Det har jeg tatt tak i for min egen del. Det har vært veldig viktig å sorterer tanker og følelser. Hvor hører de hjemme? Det har vært viktig å skille fortid og fremtid. Legge ting i riktig skuff. Det har vært krevende, men veldig viktig. Jeg er så glad for at jeg fikk tatt tak i alle disse utfordringene!

Jeg bruker ofte bildet som er slik at livet mitt ser ut som en diger kommode men hundrevis av skuffer. Når det blir kaos i skuffene klarer man ikke å få lukket dem igjen. Men når man rydder og sorterer i hver enkelt skuffe, så blir det stadig flere som man kan lukke igjen. Nå er min kommode veldig mye bedre enn før. Livet har begynt å falle mer på plass. Det er ikke så veldig mange skuffer som fortsatt er åpne, og det er deilig å kjenne på. Det har vært en veldig hard jobb, men lettelsen er veldig stor når man lukker igjen skuffen.

Det er viktig å rydde opp i livet sitt. Jeg hadde fullstendig kaos, men er nå i ferd med å få ting på stell. Det føles utrolig deilig, og jeg er veldig lettet og glad. Jeg har endelig en god følelse angående fremtiden vår. Det ble litt annerledes enn jeg hadde tenkt, men jeg har bestemt meg for å gjøre så godt som jeg kan. Livet har satt spor i kroppen min, og jeg klarer ikke leve så aktivt som jeg ønsker. Men jeg har så mye kjærlighet og varme rundt meg. Vi har det så godt. Det veier opp for mange ting som ikke lenger er mulig å gjennomføre.

Vi blogges!

Det tar tid å fikse "toppetasjen"!

Dersom man sliter med fysisk sykdom, så er det ofte ganske synlig for andre mennesker. Kanskje man sliter med å gå på vanlig måte. Det hender man har sår eller merker på huden som viser at man har smerter. Men når man sliter med mentale utfordringer, så er det ikke så ofte at det synes. Det er jo for så vidt fint det. Men av og til skulle jeg ønske at folk kunne forstå bedre hva jeg og andre sliter med. For det kan ta veldig lang tid å fikse slike utfordringer. Noen av oss blir tilslutt friske, mens andre må leve med det resten av livet.

Jeg har derfor valgt åpenhet. For ved å skrive og prate om min mentale helse, så er jeg med å fjerne tabu omkring mental helse. Jeg er et reflektert og voksent menneske. Selv om jeg har en diagnose, så er jeg likevel fullt oppegående menneske. Jeg må ta mine forhåndsregler, og det er ikke alt jeg takler. Men likevel fungerer jeg fint i samfunnet vårt. Men jeg ønsker forståelse og respekt. Jeg vil at vi som sliter med mentale utfordringer skal føle oss like mye verd som resten av befolkningen.

Det tar tid å fikse mentale utfordringer. Det er ikke slik at man kan sette eksakt tidsperspektiv på når vi blir friske. Vi kan liksom ikke gipse hjernen vår. Det er viktig å få faglig hjelp, og ta den tiden man trenger. Jeg håper inderlig at min åpenhet kan hjelpe andre mennesker. Jeg håper at min åpenhet får dere til å forstå hvordan livet er med mentale utfordringer. Vi er vanlige mennesker, som trenger hjelp til å sorterer tanker og følelser. Det gjør oss ikke til dårlige mennesker. Vi er faktisk veldig sterke som våger å ta tak i utfordringene våre!

Jeg ba ikke om å få disse utfordringene i mitt liv. Noen dager er jeg både sint og bitter. Men det hjelper ikke. Jeg forsøker isteden å finne den beste veien videre i livet mitt. Jeg må snu det vonde til noe positivt. Derfor bruker jeg mine verktøy for å ha et godt liv sammen med mine kjære! For jeg vil vise at verden går videre. Jeg er her, og jeg har et godt liv!

Bloggen er blitt lysere❤️

Det var en periode hvor min blogg var både mørk og trist . Det var rett og slett fordi jeg gikk gjennom en vanskelig tid, og benyttet bloggen som terapi. Jeg skriver veldig ærlig til dere på godt og vondt. Jeg forteller om gode og dårlige dager. Men jeg håper at dere merker at jeg har det bedre nå!

Bloggen min kommer til å vise hverdagen min i tanker og ord. Jeg vil helst dele mye med dere, og jeg jobber med egen selvtillit angående bilder. Bloggen blir forhåpentligvis mer lys nå enn før. Det er jo deilig å nyte de gode øyeblikkene sammen med dere!

Livet er en berg og dalbane. Det snur fort. Men solen skinner mye mer enn før. Jeg er blitt mye roligere og har det bra. Selvtillit må jobbes med jevnt og trutt hele livet. Men jeg utstråler mye mer positivitet og trygghet nå. Vi jobber oss gjennom hver eneste dag. Vi forsøker å gripe de mulighetene som dukker opp underveis i livet!

Takk for at Dere henger med her på bloggen min! Takk for alle oppmuntringer! Det varmer hjertet mitt! Langsiktig jobbing gir fremgang i mitt liv!

Fint å hjelpe hverandre!

Når vi er på campingplassen, så er ofte min kjære mann opptatt med å hjelpe gode naboer. Han er en skikkelig arbeidskar som liker å bygge og lage det fint rundt seg. Så derfor forsøker vi også å hjelpe til når andre skal lage i stand sin plass på campingen. Det er koselig å være sammen med andre her på campingen. Det blir sosialt, og det er koselig å se at andre får det slik de ønsker å ha det der de skal bo. Vi er jo godt etablerte på campingen, så det er ikke så veldig mye vedlikehold som behøves hos oss selv.

Som regel er det mannen min som hjelper. Jeg har oftest styr på ungene i mens. Men nå skal jeg også være med litt mer. Ungene trenger ikke tilsyn hele tiden lenger, så jeg kan lure meg litt vekk fra vår terrasse også. Det er kjekt å forsøke hjelpe litt. Da får jeg jo også være sammen med min kjære. Jeg synes det er helt i orden at han hjelper til. Men noen ganger blir jeg litt gretten, -det skal jeg innrømme. For jeg blir veldig sliten i perioder, og da vil jeg jo gjerne at han avlaster litt på det jeg styrer med. Vi finner alltid en løsning, og humøret er på plass!

Denne helgen blir det litt dugnad, og litt hvile. Vi skal ta oss tid til å kose oss også. *Håper været blir bra, og at vi kan kose oss med grillmat på terrassen vår. Det nærmer seg jo sommeren med stormskritt. Jeg gleder meg til noen late uker her i sommerferien. Det skal bli deilig for både store og små. Vi nyter å være her. Det er deilig å ha dette stedet. Håper alle sammen har en nydelig dag! Vi blogges!

Jeg elsker følelsen av mestring!

Noen ganger blir jeg veldig glad. Jeg blir så lykkelig når jeg kjenner at jeg mestrer nye ting. Jeg blir glad for at jeg våger å prøve. Det er så deilig å oppnå noe når man må jobbe en stund før man klarer det. Jeg gleder meg over at livet smiler litt tilbake til meg. De små øyeblikkene hvor jeg glemmer alt det vonde og vanskelige. De øyeblikkene er magiske. Jeg elsker dem. Jeg trenger dem jevnlig. for jeg havner så lett inn i mørke tanker igjen. Da må jeg bruke det jeg har lært. Da er det ekstra viktig å huske på de små øyeblikkene hvor alt stemmer.

Jeg bruker en del tid på musikk for øyeblikket. I en periode har jeg hørt masse på en helt spesiell sang som betyr masse for meg personlig. Jeg har aldri verken spilt eller forsøkt å synge den selv. Men i dag klarte jeg å finne noter og tekst på internett. Jeg satte meg ved pianoet, og jammen fikk jeg det til. Den følelsen av mestring og formidling varmer hjertet mitt, og jeg vet den kommer til å bli likt av publikum dersom jeg noen gang opptrer. Å kunne sette seg ned ved pianoet, og bare få formidlet ut det som betyr aller mest. For en følelse av mestring og glede!

Plutselig åpner det seg nye veier som man kan gå. Jeg liker det. Jeg er glad for at jeg som voksen ikke har glemt gleden ved å mestre noe nytt i livet. For meg er det noe av det viktigste jeg gir til meg selv i hverdagen. Jeg bygger meg selv opp til å bli et helt menneske. Bit for bit i puslespillet finner sin rette plass. Det danner seg et spennende bilde etter hvert som tiden går. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Vi blogges!

Endelig følte jeg meg vel!

Jeg var i selskap i helgen. Og som vanlig hadde jeg store kvaler på forhånd angående klær. For jeg er ikke noe glad i finkjoler. Det endte med at jeg faktisk gikk på shopping. Jeg kjøpte meg drakt. Bukse og blazer. Jeg hadde aldri trodd at jeg ville finne noe som passet, eller som jeg likte. Men jeg har aldri følt meg mer vel noensinne i et fint antrekk. Det stemte helt for meg. Plutselig likte å kle meg opp. Jeg brukte faktisk en gammel bluse som jeg hadde hatt i skapet mitt i mange år. Det var en veldig annerledes stil enn tidligere, men jammen likte jeg endelig meg selv!

Det var så deilig å ha på de klærne hele kvelden. Jeg slappet av, og stresset ikke med noen ting angående antrekket hele kvelden. Det har aldri skjedd før. Jeg har alltid slitt med altfor stramme strømpebukser, eller følt meg tykk og rund i kjoler. Nå kunne jeg bare kose meg, og jeg var stråkende fornøyd med valget mitt. Min kjære mann likte det også, og vi er helt enige om at dette nok var mer min stil. Nå skal jeg etter hvert se meg om etter flere drakter i andre farger. For jeg digget å gå i det. Endelig et antrekk som jeg trives i.

Det er nok en mer maskulin stil enn jeg har hatt før. Men det passet jeg skikkelig godt. Nå har jeg en drakt som jeg kan bruke i mange ulike arenaer. Det er ikke noe problem å skifte ut topper, Jeg gleder meg til å kle meg opp igjen ved neste anledning. Det var en deilig løsning for min del! Jeg trivdes godt med en slik stil, og føler jeg har knekt en kode på hvordan jeg liker å kle meg fremover! Det gjør meg glad!

Vi blogges!

Bloggen min motiverer andre!

Det gjør sterkt inntrykk på meg når andre mennesker forteller meg at min blogg motiverer dem. Jeg får mange gode klemmer, og mange gode ord. Det setter jeg utrolig stor pris på. Når de forteller om hvordan min blogg har motivert dem, så blir jeg varm i hjertet mitt. For det er godt å kjenne at man gjør en liten forskjell for andre mennesker. Når noen kommer i gang med fysisk aktivitet, eller tørr å innse at man trenger hjelp. Når noen faktisk oppdager nye sider ved livet og seg selv. Det er sterkt. Det er veldig koselig. Det gir meg energi og lyst til å fortsette å skrive.

For noen dager lurer jeg jo på om det er vits i å fortsette. Men jeg ser at jeg har en fast leserskare som følger meg. Og selv om den ikke er så utrolig stor, så er jeg veldig glad for hver enkelt leser. Det er viktig for meg å være ærlig på bloggen min. Noen liker det, og noen liker det ikke. Slik er livet. Men det varmer hjertet mitt når jeg møter Dere. Når jeg får direkte tilbakemeldinger om at bloggen min hjelper Dere videre i livet. Jeg er ydmyk og takknemlig for slike tilbakemeldinger. Takk for at Dere forteller meg det! Jeg setter utrolig stor pris på alle tilbakemeldingene som kommer min vei!

Jeg er ikke noe annet en vanlig dame som har levd livet mitt. Jeg har dessverre opplevd veldig store utfordringer i livet. Men ved å bruke bloggen min som et verktøy, så har jeg kommet meg videre. Det er derfor en bonus å få lov til å hjelpe andre mennesker samtidig. For vi er ikke alene. Hver enkelt av oss har våre egne utfordringer. Da er det stor støtte i å hjelpe hverandre videre! Ved å være åpen om mine mentale og fysiske utfordringer, så er jeg med på å vise ansikt.Jeg er glad for å hjelpe!

Vi blogges!

Tur til Neset Camping!

Nå skal vi ha noen fine dager på Neset camping i Byglandsfjord. Det har vært mange turer til Egersund i det siste, men nå skal vi være litt i campingvognen vår. Deilig med en fridag i morgen, og langhelg. Barna har skolefri på fredag, så da blir det en liten mini ferie på Neset. Det gleder jeg meg veldig til. Det er så ubeskrivelig deilig å få være der i fred og ro. Vi håper på brukbart vær. Siden jeg lå syk hele påsken, så håper jeg nå å få nyte disse dagene til fulle! Det er et deilig sted å være, og skuldrene mine synker langt ned med en gang vi er fremme.

Det er viktig å ha slike steder hvor man virkelig kan slappe av. Vi kan hjelper hverandre på campingen med dugnad, men likevel ha det veldig koselig og morsomt. Jeg er svært heldig som har familien min også på sammen campingplass, og det er alltid kjekt de gangene vi er der samtidig. Denne helgen er ikke alle på plass, men vi skal kose oss likevel. Satser på fine dager med grillmat og fine stunder sammen med mine kjære! Jeg gleder meg veldig. Vi trenger noen dager i sammen. De siste ukene har flydd av sted. Nå må vi ha det litt rolig rundt oss.

Så jeg tar med hekletøyet, og håper på fine dager. Det er alltid ganske kaotisk når man skal pakke seg av sted, men det er verd alt sammen når man kommer seg opp. Da er det liksom helt ok. Vi kommer til å kose oss sammen, det er jeg sikker på! Jeg er glad og takknemlig for at vi har dette stedet å reise til. Det har gitt oss mange minner. Og det var på campingen jeg traff min kjære mann også. Neset camping har betydd masse for oss!

Vi blogges!

Det er lov å bli sint og redd!

Så smalt det igjen. Denne gangen på en konsert hvor uskyldige unge mennesker koste seg med sin favoritt musikk. Plutselig ble en kjekk og minnerik konsert omgjort til et terrorangrep. Foreldre har mistet sine barn, og barn har mistet sine foreldre. Mange av ungdommene var der alene, og ble løpende alene utenfor med alvorlige skader, og sår i sjelen som aldri vil gro skikkelig. Det er tragisk. Det er smertefullt. Det er hjerteskjærende for oss alle sammen. For selv om angrepet ikke skjedde i vårt eget land, så angriper det vår frihet til å leve et vanlig liv.

Eksperter og politikere uttalte nok en gang sin medfølelse, og budskapet om at vi må fortsette å leve som før. For terroristene skal ikke få lov til å vinne. Jeg forstår at det er et viktig budskap. Men jammen er det ikke lett å gjennomføre i praksis. For jeg innrømmer det glatt. Jeg er blitt redd. Jeg er blitt livredd for at noe slikt skal skje mot mine barn eller mine kjære. Hvor er vi egentlig trygge? skal barna få lov til å dra av sted på konserter fremover? Skal vi oppsøke store folkemengder? Jeg er sikker på at det kommer tilbake til vårt lille land igjen en gang. Vi slipper ikke unna.

Det provoserer meg faktisk litt av det forventes at man skal leve som før. For jeg ønsker ikke å havne i samme situasjon som mange familier er i akkurat nå. Bunnløs sorg og fortvilelse. Mange klamrer seg til et håp om at deres barn blir funnet i live. Men altfor mange mennesker sitter i dag med en uendelig sorg. De har mistet sine kjære. Hvorfor kan ikke uskyldige ungdommer få lov til å nyte en konsert uten å være i livsfare? Denne gangen gikk terroristen for et ufattelig og grusomt mål. Å ta livet av flest mulig av ungdommene som feiret livet og musikken!

Jeg blir rasende. Jeg blir så sint at jeg nesten ikke finner ord. For det er så uendelig hjerteløst og skremmende. Jeg vet at det ikke nytter å gjemme oss bort i en krok. Vi må leve videre. Men jeg er sint fordi min trygghet forsvinner! Verden blir bare skumlere og skumlere for hver dag som går. Det finnes ikke lenger grenser for hvor de kan angripe oss. De tar fra oss friheten vår. De tar fra oss gleden ved å kunne bevege oss fritt. Jeg tror ikke at jeg er den eneste som blir redd. Og da oppnår jo de det som de ønsker. Det liker jeg heller ikke. Så jeg går ut. Jeg fortsetter livet. Jeg låser oss ikke inne.

Men jeg føler meg ikke trygg lenger. Ingenting er sikkert lenger. En fare som vi ikke kan kontrollere fullt ut finnes i samfunnet vårt. Mennesker som ønsker å drepe. Mennesker som ikke lenger tenker slikt som et vanlig menneske.  De finnes der ute, og det skremmer meg skikkelig. Jeg er livredd for at mine barn skal bli deres ofre. For verden har blitt slik at man faktisk ikke kan vite hva morgendagen bringer. Alt vi kan gjøre er å leve. Det viktigste vi kan gjøre er å trosse denne redselen så godt vi kan.

Men jeg kommer til å være ekstra forsiktig. For jeg er glad i familien min, og jeg er glad i livet mitt.

Jeg overvinner frykten!

Jeg merker at jeg stadig klarer mer og mer. Det er utrolig godt å merke at jeg stadig blir sterkere. For jeg tørr mer og mer. Jeg er med på flere ting. Noen ganger har jeg en del kvaler på forhånd, men så klarer jeg det likevel. Det er deilig. Det er fortsatt ting som jeg ikke makter. Men det blir heldigvis færre av dem etter hvert som tiden går. Jeg forsøker derfor å holde fokuset på de positive tingene. Da får jeg energi og overskudd til å fortsette på alle mine prosesser. Jeg vet at det er enda en lang vei å gå. Men nå er der ikke bare motbakker hele tiden.

Jeg har brukt en del år på mine prosesser allerede. Det har vært fryktelig vondt og slitsomt i perioder. Derfor er gleden desto større når ting ser ut til å ordne seg etter hvert. Jeg blir fylt med takknemlighet. Jeg kjenner at jeg endelig klarer å se litt lysere på fremtiden vår. Det er jeg veldig glad for. Vi trenger å se fremover, og finne de positive øyeblikkene i vår hverdag. Da samler vi krefter til de vonde dagene som kommer i blant. Jeg skal alltid kjempe for en god hverdag for oss alle sammen.

Det enste virkemiddelet som nytter, er å møte det vonde for å overvinne det med godhet. Jeg vet at selv om det kan være fryktelig vanskelig, så bør jeg forsøke å overvinne de tingene som jeg frykter aller mest. Gradvis blir jeg sterkere. Det er jeg glad og stolt over!

Vi blogges!

Musikk er terapi!

Når jeg lytter til musikk, så blir jeg roligere. Når jeg spiller piano, så roer jeg meg ned. Når jeg mestrer å synge og spille selv, så glemmer jeg tid og sted. Det er ubeskrivelig deilig for meg å oppleve. For jeg lever med tankekjør. Og iblant er det derfor viktig å finne de verktøyene som hjelper meg til å ta en pause. Musikk er et slikt verktøy. Det har fulgt meg i mange år. Det har en beroligende effekt på mine følelser. Jeg kan få slappe av. Jeg kan få ut tårer. Jeg kan sovne. Jeg kan glemme alt det vonde som herjer med meg innvendig.

For min mentale helse har det vært helt avgjørende å bruke musikk. Jeg trenger de pausene som jeg kan få i min hverdag. Det er jeg ikke alene om. Jeg vet at veldig mange mennesker har gode erfaringer med musikk som terapi. Det har hjulpet mange til å komme i kontakt med egne følelser. Man kan få formidle det man bærer på inni seg selv. Ved å lytte kommer man i kontakt med noe dypere i seg selv. Musikk setter i gang prosesser. Både gode og vonde prosesser. Men for meg har det veldig god effekt.

Jeg kommer til å benytte musikk fremover i stor grad. Jeg vil kombinere min formidlingstrang med musikk. Jeg drømmer om å opptre igjen. Men jeg må være helt trygg på egne valg og ferdigheter. Musikken gir meg en selvtillit som jeg sårt trenger. Når jeg er i ett med musikken, så er jeg ikke redd for noen ting. Da bare er jeg til. Da lever jeg. Da svever jeg litt. Da oppnår jeg en følelse av trygghet og mestring som er viktig for min prosess. Jeg styrer skuten selv, og jeg formidler det jeg ønsker på egen hånd.

Det er ikke alle som verken kan eller vil synge. Men ved å lytte, så kan man få god effekt av musikk. Ta deg en stille stund med den musikken som du liker. Fokuser på musikk og pust. Glem alt annet rundt deg. Det er verd det.

Vi blogges!

Sliten, men fornøyd!

I dag har jeg vært veldig sliten. Det var en fin helg, men den kostet mange krefter. Jeg er derfor skikkelig sliten i hele kroppen og hodet. Det har vært en rolig dag. Jeg har ikke pushet kroppen min. Det var på tide med en pust i bakken. Jeg gjennomførte en helg i Egersund, og var i stort selskap lørdag kveld. Det gikk bra, men jeg brukte veldig masse energi på å komme meg gjennom det. Jeg vet at slike begivenheter vil koste masse energi å gjennomføre. Men familien er veldig viktig for meg, og jeg ønsker ikke å være feig. Det gikk heldigvis veldig fint.

Men i dag kom reaksjonen. En veldig sliten kropp, og jeg orker ikke så mye. Det nytter ikke å kjempe så mye imot det i dag. Jeg bevilget meg derfor en rolig dag. Det er det som jeg har måtte lære de siste årene. Når jeg blir så utslitt, så må jeg innse at kroppen trenger hvile. Jeg hadde planlagt sykkeltur i dag. Den får jeg ta en annen dag. Akkurat i dag var det godt å kunne roe ned kropp og sjel. Skrive litt. Hvile litt. Rydde litt. Handle inn litt mat. Slike hverdagslige ting som likevel krever masse energi når man er sliten.

Jeg tror dette er noe av det jeg liker aller minst ved det å være revmatisk syk. Å bli så fryktelig sliten. Den følelsen av å ikke orke noen verdens ting. Å sovne i stolen med mobilen i hånden et kvarter etter ungene har dratt på skolen. Når øynene bare vil gli igjen, og ingenting fungerer. Det liker jeg ikke. Det gjør meg litt trist. Men jeg er fornøyd med egen innsats i helgen. Det var viktig å gjennomføre. Så får heller denne dagen gå med til restitusjon. Sånn er min hverdag. Gir jeg gass i to dager, så kommer smellen etterpå.

Vi blogges!

Jeg blir så fort på gråten....

Det er rart hvordan man kan produsere tårer. De siste årene har jeg felt så mange tårer. Det har vært både av smerte, men også av lykke. Jeg er blitt veldig emosjonell. Jeg er blitt veldig sensitiv, og tar veldig fort til tårene. Det er sikkert egentlig en god ting. Men jeg skjemmes litt iblant. For det er vanskelig å holde tårene tilbake i mange ulike settinger. Det har tatt tid å godta akkurat dette. Jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal håndtere det egentlig. For jeg liker ikke å slippe tårene løs overalt heller.

Jeg kan gråte fordi jeg blir veldig stolt eller glad. Jeg kan gråte fordi jeg har smerter som aldri slutter. Jeg kan gråte fordi jeg ser en fremgang som jeg har lengtet etter. Noen ganger gråter jeg fordi jeg rett og slett er mentalt sliten. Det er lov å gråte. Jeg vet det er en helt naturlig ting. Men likevel sliter jeg med å godta at jeg er blitt ekstra følsom etter de siste årenes kamp. Men kampen har satt sine spor. Det må jeg bare erkjenne. At man er sensitiv, er helt naturlig etter alle påkjenningene jeg har vært gjennom i livet mitt.

Jeg vet at det kan gjøre godt etter at man har fått gråte. Men det er ofte en vond vei dit. Jeg forsøker å se positivt på det faktumet at jeg har følelser. Det hjelper meg til å være et godt menneske. Og jeg tror det egentlig er en god egenskap. Jeg forsøker å se så positivt på det som jeg kan. Følelser er ofte både uhåndterbare og vanskelige. Men de er med på å forme oss som mennesker. Livet er ikke en dans på rose. Det er viktig å lette på trykket i blant. Det har hjulpet meg gjennom alle utfordringene til nå i livet mitt!

Vi blogges!

Jammen klarer jeg å bli bedre!

Det er mange ganger i livet mitt jeg har hatt lyst til å gi opp. Men jeg har aldri tillat meg selv å gjøre det. Fordi jeg har to barn og en ektemann som jeg elsker over alt på denne jord. Jeg har en familie som jeg er veldig glad i. Men jeg har mange ganger vært i tvil på om jeg virkelig kunne komme meg videre i livet på en bra måte. For det har vært så mange mørke stunder. Det har vært så mye å komme seg gjennom. Jeg er enda ikke ferdig med alle prosessene. Men en vesentlig ting har endret seg. Jeg vet at jeg kommer til å lykkes!

Nå er jeg faktisk i stand til å se den fremgangen som er kommet. Jeg er i ferd med å se litt lenger frem i livet mitt. Jeg har så smått begynt å drømme meg litt bort i egne tanker og ideer. Jeg har mange ting som jeg ønsker å oppleve i livet mitt. Det føler jeg meg mye tryggere på nå. Med tiden til hjelp skal jeg få oppleve mange gode øyeblikk i livet. Det er ubeskrivelig deilig å kjenne på den følelsen. For jeg har virkelig hatt mine tvil i lange perioder. Jeg har måtte snu på hver eneste stein. Bytte ut nesten hele livet mitt. Starte helt på nytt igjen.

Det viser at det går an! Det er fullt mulig å komme seg på beina igjen. Man kan oppleve de verste ting, men likevel lande på beina til slutt. Det er jeg stolt over at jeg klarer. Min hverdag er i ferd med å bli bedre! Sakte men sikkert går jeg gjennom prosessene som fører meg til en sterk og god fremtid. Jeg kommer til å snuble underveis. Det blir flere utfordringer underveis. Men jeg vet med meg selv at jeg skal komme meg helskinnet gjennom! Det er en god følelse å ha i hjertet mitt!

Vi blogges!

Jeg vil kombinere min sang og WeLG Foredrag!

Jeg har den siste tiden tenkt veldig masse på en konkret ide. Jeg ønsker å formidle mine erfaringer og tanker. Jeg ønsker å få bruke mine evner på best mulig måte. Jeg har tatt opp igjen mine musikalske evner. Jeg er i ferd med å finne igjen min store glede og terapi i sang og musikk. Jeg ønsker å kunne kombinere mine verktøy på en fornuftig og god måte. Jeg har derfor en ide som jeg ønsker Deres synspunkt på. Jeg har lyst å lage et opplegg hvor jeg kombinerer det å fortelle min historie samtidig som jeg opptrer med sang/piano. En slags konsert med små innlegg mellom hver sang.

Jeg ser for meg en setting med meg og pianoet. En rolig stemning hvor jeg forteller om mitt liv, og hvordan de ulike sangene har hjulpet meg videre i livet. Jeg lurer på om ikke det kunne blitt en fin kveld både for meg og de som hører på. Jeg er i ferd med å forsøke å finne steder som kan tenke seg å ha meg på besøk! Ta svært gjerne kontakt dersom dette er interessant for deg! Jeg håper å få til noe i løpet av høsten her i Mandal. Det kjennes ut som en spennende prosess å være i.

Jeg elsker å synge. Jeg liker å prate om egne veivalg og erfaringer. Musikken har hjulpet meg gjennom de hardeste periodene av livet mitt. Når jeg sitter ved pianoet mitt, så finner jeg en ro som jeg har lengtet etter. Jeg tror at dette kanskje er min beste mulighet til å få formidlet det jeg ønsker til Dere! Musikk berører de aller fleste mennesker. De berører følelser og tanker. Jeg vet fra tidligere konserter at mennesker har fått utbytte av å høre på meg. Det har jeg lyst til å oppleve igjen.

Kanskje forblir dette også bare en ide/drøm. Men jeg skal jobbe videre med den fremover. Nå tørr jeg lufte denne ideen høyt for Dere! Gi meg gjerne en kommentar på Facebook, eller send meg en privat melding. Jeg håper dette kan bli noe som folk liker, og som hjelper andre på sin ferd gjennom livet!

Vi blogges!

Jeg har blitt flinkere!

Jeg sitter ved pianoet mitt nesten hver eneste dag. Jeg spiller og synger her hjemme så ofte jeg har ork og mulighet. Det gir meg veldig mye ro. Jeg får dempet den konstante uroen som jobber inni meg. Jeg glemmer tid og sted. Jeg får ut følelser og tanker. Jeg gleder meg over å stadig bli flinkere på pianospillingen. Jeg lærer meg nye akkorder via internett, og gir meg ikke før de sitter i fingrene mine. Det er veldig gøy å merke fremgangen. Jeg blir stadig tryggere på meg selv. Det er godt å kunne spille selv til sangen min. Jeg styrer alt selv. Det blir en sammenheng mellom sangen og musikken. Jeg glemmer både tid og sted!

Helt siden jeg var liten jente drømte jeg om å kunne spille piano. Det ble ikke noe av før jeg kom på Solborg Folkehøyskole. Der fik jeg noen pianotimer, og jeg likte det veldig godt. Men så ble det ikke så veldig mye mer brukt i årene som kom. Jeg håper at jeg kan få kose meg med pianoet i mange år fremover. Det er utrolig kjekt å få det til selv. Nå føler jeg meg bra ved pianoet. Jeg er så glad for at jeg valgte denne gaven til bursdagen min. Det var på tide å sette denne drømmen ut i virkelighet!

Nå gjelder det å overbevise meg selv om at jeg er flink nok til å kunne opptre etter hvert. Det er en nervepirrende prosess. Jeg vet ikke hvor lang tid den tar. Men jeg vet at jeg på et tidspunkt blir klar. Jeg får prøve og feile litt. Jeg spiller og synger veldig rolig. Så det blir i så fall en veldig rolig opptreden. Men jeg tror det kan bli fint. Jeg tror jeg kan få det til. Jeg tror jeg skal mestre det. For jeg har lyst til å tørre! Jeg har lyst til å nå ut til andre. Men det handler om riktig tid og sted. Men det skjer nok en gang.

Vi blogges!

Det er ikke alt som kan fikses!

Gjennom livet mitt har jeg tatt en del vanskelig valg. Og disse valgene har ført med seg store endringer i livet mitt. Mennesker har forsvunnet ut av livet mitt, og nye har heldigvis kommet inn i livet mitt. Jeg har tatt tøffe konfrontasjoner når det har vært nødvendig. Det har selvfølgelig satt dype spor i meg. Og det er en del skader som ikke kan fikses. Man får ikke muligheten til å reparere alt som er blitt ødelagt. Det må jeg bare godta som en del av denne opprydningen i livet mitt. For en person som ikke liker uvennskap, så er det tøft å takle.

Men jeg er likevel veldig glad for at jeg tok mine valg. Jeg kom meg videre. Det har kostet uendelig mange tårer. Men jeg har likevel fått oppleve en ny hverdag som jeg er utrolig takknemlig for å leve i. Det som jeg ikke kan fikse, må jeg legge bak meg. Det som jeg kan få til å fungere, må jeg jobbe videre med. Og gjennom disse utfordringene så opplever jeg et nytt liv. Det er mange år med mye smerte som jeg legger bak meg. Det tar tid å heles etter slike hendelser. Men jeg er på riktig vei videre i livet.

Når man bryter opp, og starter på nytt, så skjer det mye rart. Mange av tingene er utelukkende positive. Men jeg har virkelig fått kjenne på hvor vanskelig det er når mennesker ikke forstår. Jeg vet heldigvis at jeg gjorde riktig. Det har jeg aldri angret på i det hele tatt. Livet har vist meg gode og vonde sider. Nå skal jeg fokusere på det som gjør meg godt. De menneskene som er glad i meg, får blir med videre på ferden! Jeg orker ikke mer smerte. Jeg vil videre! Takk for at Du følger meg på denne reisen!

Vi blogges!

Se et annet menneske!

Jeg har de siste månedene blitt kjent med mange nye mennesker. Noen har jeg blitt bedre kjent med enn andre. Noen har blitt mine venner. Det er jeg utrolig glad for. Når man ser et annet menneske, så kan man få så mye tilbake! For mange sliter med ensomhet. Der er så mange sjeler der ute som bor alene, og som nesten ikke har et nettverk i det hele tatt. Og når disse menneskene endelig blir sett av deg, så gir de så mye varme tilbake til deg! Jeg har fått meg en skikkelig vekker. For jeg har sett hvor mye det betyr for mennesker å endelig bli sett!

Vi trenger ikke gjøre så veldig mye. Men det handler om vennlighet og imøtekommenhet. Det handler om å si hei, og gi et smil! Inviter med deg noen på en kaffekopp! For det hender ofte at disse menneskene har lyst til å delta på et arrangement, men klarer ikke tanken på å møte opp alene. Inviter dem med, og tilby deg å møte dem utenfor. Det kan faktisk være nok til at vedkommende tørr å delta på et sosialt arrangement, og kan få nye venner og bekjente. Jeg har nettopp erfart at noe så enkelt faktisk fungerer, og det hjelper dem.

Når jeg blir kjent med nye venner, så får jeg alltid noen nye tanker. For vi er så ulike. Men ved å gi litt av seg selv, så får man så uendelig mye tilbake. Jeg er veldig takknemlig for mine nye vennskap! Jeg er sikker på at jeg vil oppleve mange flotte stunder sammen med dem i årene som kommer! Det gjør meg glad, og jeg føler meg sett! Jeg virker nok veldig utadvendt og sosial. Men sannheten er at jeg også er redd og usikker blant nye mennesker. Jeg har jobbet masse med å tørre invitere folk hjem til meg. Men så opplever jeg så flotte kvelder når jeg får besøk! Vi trenger å se hverandre!

Vi blogges!

Mestring gir meg glede!

Mestring er blitt en kjært verktøy for meg i hverdagen. Hver gang jeg mestrer en oppgave eller en utfordring, så gir jeg min selvtillit muligheten til å vokse. Det er veldig viktig for meg. For jeg har slitt med manglende selvtillit i alle år. Og jeg ønsker å bli kvitt det problemet. Jeg er nødt til å gi meg selv mange gode opplevelser. Når jeg opplever en situasjon som jeg mestrer, så blir jeg veldig glad og humøret stiger. Deprimerende tanker blir svakere hver eneste gang. Jeg trenger å ha fokuset på det positive. Jeg må finne de gledene i livet som gir meg energi.

Det handler ikke om å bli best i verden. Men det handler om helt enkle ting i hverdagen. Og når man setter fokuset på mestring, så får man mange positive opplevelser i hverdagen. Jeg har luket vekk de tingene som ikke hjelper meg. De bruker jeg minst mulig tid på. Jeg fokuserer på det som gjør meg godt. De tingene som får frem smilet, og tryggheten jeg trenger. Jeg har stor tro på mestring som et verktøy mot mentale lidelser. For vår mentale helse er så uendelig viktig. Vi møtes av så mange krav i samfunnet hver eneste dag. Det er fort gjort å føle seg mislykket! Nå kan jeg bli veldig glad dersom jeg lykkes med en god middag. Eller jeg opplever å mestre en ny sang ved pianoet mitt. Det skal ikke så mye til. Jeg har fokuset på at jeg skal gi meg selv oppgaver som jeg klarer å løse. Noen ganger må jeg jobbe litt ekstra før det ordner seg. Da blir gleden bare enda større når mestringen inntreffer! Hva du trenger for å oppleve mestring, det må du tenke over selv! Men ikke legg listen så fryktelig høyt. For det er de gode øyeblikkene i hverdagen som vil gradvis bygge deg sterkere. De dagene hvor alt er trist og svart, har det for min del blitt færre av. Det er jeg så glad for.

Positive opplevelser gir energi! Glede og smil gjør dagen så uendelig mye lettere. Jeg håper at Dere kanskje kan forstå hvordan jeg tenker. Jeg håper at Dere opplever gode øyeblikk i deres hverdag. Ta godt vare på de øyeblikkene!

Vi blogges!

Jeg må senke kravene til meg selv!

Som så mange andre så liker jeg ikke å måtte innse at kreftene og kroppen ikke strekker til. Det har vært vanskelig å måtte innse det. Selv helt dagligdagse oppgaver blir vanskelige å gjennomføre for meg. Det har vært en stor prosess å innse at man ikke lenger har muligheten til å klare alt sammen selv. Jeg har blitt nødt til å velge løsninger som frigjør meg fra en del oppgaver. Det er ikke så enkelt for meg å godta, men jeg forsøker å se så positivt på livet som mulig. Det viktigste for meg er å være en aktiv og oppegående mamma og ektefelle. Så får resten komme etter hvert.

Det nytter ikke å presse seg helt til bunns. Det har vært viktig å finne ut hvordan jeg skal ha det i hverdagen. For det er viktig for meg å fungere mest mulig normalt. Jeg ser at jeg har fått visse begrensninger, men det gjelder å finne en vei som likevel er spennende og god. Det skal jeg finne. Men jeg merker at det krever ganske masse tålmodighet for min del. Jeg trenger virkelig å godta min egen situasjon, og gjøre det aller beste utav dagene mine. Jeg har endelig innsett at visse ting må jeg overlate til andre.

Det er litt godt å endelig klare å gi slipp. For jeg har kjempet lenge, og vil være så uendelig sterk. Men for å klare mine utfordringer, så må jeg lytte til kroppen min. Det nytter ikke å bare gi gass. Noen ganger må man bremse litt, og se hvordan man kan løse situasjonen best mulig. Jeg håper at jeg etter hvert slutter å ha dårlig samvittighet for de tingene jeg ikke lenger klarer. For jeg er fortsatt et menneske med mange kvaliteter. Selv om kroppen hangler, og jeg ikke orker så mye som før. Jeg er likevel Wenche. Det må jeg ikke glemme!

Vi blogges!

Viktig å oppleve motstand i livet!

Der finnes ingen mennesker som går gjennom livet uten å møte på motstand. Slik er det bare. Og faktisk så mener jeg at det er utrolig viktig. For gjennom de vanskeligste prosessene lærer man utrolig mye. Man opparbeider seg ulike erfaringer som virkelig er med på å forme deg som menneske. Det har stor betydning for resten av livet ditt. Jeg har lært utrolig mye på grunn av alt det smertefulle og vonde jeg har vært gjennom. Jeg unner absolutt ingen å gå gjennom det samme. Men likevel må jeg si at jeg er takknemlig for den erfaringen jeg nå kan bruke til å hjelpe andre mennesker.

Man kan nemlig ikke bare se det negative i den motstanden man opplever. Alle opplevelser har et snev av fornuftig lærdom i seg. Men veldig ofte ser man det ikke før det har gått en stund siden det skjedde. Jeg er en helt annen dame nå enn jeg var før smellen kom. Jeg har lært hva som bor i meg av styrker og svakheter. Jeg vet nå at jeg tåler ufattelig masse av mentale påkjenninger. Jeg står fortsatt oppreist. Det hender jeg faller sammen som et korthus. Men jeg reiser meg alltid opp igjen.

Når man opplever motstand, fylles vårt liv med verdifull erfaring. Det er viktig å ta vare på den informasjonen. For det vil hjelpe deg når neste utfordring dukker opp. Jeg vet at jeg har verktøy liggende som gjør at jeg kommer meg gjennom en ny depresjon. Det vil fortsatt være tungt og smertefullt. Men jeg kan likevel komme meg raskere til hektene igjen fordi jeg vet hva jeg må gjøre. Jeg har erfart. Jeg har lært hva som vil hjelpe meg gjennom det. For meg er det verdifull erfaring som jeg ønsker å videreformidle til andre.

Jeg har blitt et bedre menneske. Jeg har endret syn på mange ting gjennom disse prosessene jeg har vært gjennom. Jeg har fortsatt en vei å gå. Men jeg vet at jeg lever fortsatt. Jeg er her. Jeg fungerer. Jeg lever et trygt og godt familieliv med mann og barn. Jeg overlevde. Jeg har en fremtid. Det er jeg glad for. Motstand gjør mennesker sterkere enn man tror!

Vi blogges!

Når har man egentlig lykkes i livet?

Hva er det egentlig som avgjør om man har lykkes i livet? Er det materielle goder og høye lønninger? Er det flotte eiendommer og hytte ved sjøen eller på fjellet? Eller er det en fasade utad som til enhver gir oss andre inntrykk av at alt er på stell? Jeg tror det ikke finnes et fasit svar på dette spørsmålet. Men jeg tror det er viktig å tenke litt over det en gang i blant. For der finnes uendelig mange fallgruver som man kan gå i underveis i livet. Hvor legger man fokuset i livet? Blir karriere jaget altfor stort og gjennomtrengende? Glemmer man de egentlige verdiene som fines i livene våre?

Jeg hadde en periode i livet mitt hvor alt handlet om jobb. Jeg gav full gass, og ville på død og liv få en flott karriere. Jeg skulle bevise for hele verden at jeg var veldig flink. Og jeg håpet at det i lengden ville føre til en sikker og god økonomi. På mange måter så skjemmes jeg i dag over denne perioden. For jeg glemte så mye annet som var viktigere. Men det var jeg som var hovedforsørger, og det ble et press jeg ikke maktet å holde styr på underveis. Jeg skulle veldig gjerne ha hatt en jobb i dag. Men kroppen min streiker fullstendig. Jeg har måtte finne andre måter hvor jeg kan føle meg verdifull.

For meg handler den største lykken i livet om familie. Om mine to deilige sønner som jeg elsker over alt på denne jord. På min kjære mann som jeg elsker. Om det å få være noenlunde frisk, og i mulighet til å være sosial. Å oppleve at fysisk aktivitet faktisk hjelper meg gjennom en hard hverdag. Jeg har mange utfordringer i min hverdag. Men jeg trenger ikke økonomisk velstand for å være god nok i livet. For meg handler det om helt andre ting. Jeg har lært en beinhard lekse i livet mitt. Familien kommer først. Da lykkes jeg i mine øyne med livet.

Vi blogges!

Tannlegeskrekken er borte!

I dag har jeg time hos tannlegen. For noen år siden ville jeg hatt en søvnløs natt, og jeg ville vært hele morgenen på toalettet. For jeg var i mange år helt satt ut av tannlegeskrekk. Nå er jeg nesten helt kurert. Jeg gruer meg ikke på samme måten som før. Jeg kjenner det litt i magen , men jeg har ikke problemer med å gjennomføre avtalen. Det er fordi min tannlege er fantastisk. Jeg er ikke redd for å frem snakke min tannlege. For Irene Kleven er helt fantastisk! Hun har hjulpet meg gjennom mange tøffe tak.

Jeg skal fortelle deg hvorfor jeg ikke er redd lenger. For det første så var jeg dønn ærlig mot min tannlege, og hun respekterte min redsel. Hun tok min skrekk på alvor. Steg for steg gikk vi gjennom alt jeg skulle gjøre. Hun har taklet å måtte vente mens min angst fikk slippe taket. Hun har tørket tårer når redselen tok overhånd helt plutselig midt i en behandling. Når angsten tok tak, og jeg måtte finne tilbake til pusteankeret mitt. Jeg har kommet meg gjennom behandlinger av mange hull, og jeg har til og med kommet meg gjennom tanntrekking.

Hele tiden har Irene vært rolig og positiv. Null stress, og ingenting klaging. Hun kjefter aldri. Det er jeg så takknemlig for. For jeg trengte å få fikset tennene mine, og er glad for at min kjære visste om Irene. Så i dag skal jeg gå rett inn, og sette meg i stolen. For jeg stoler på min tannlege. Tenk at det går an å komme over en slik skrekk. Det er flott å tenke på. Og jeg er stolt over det jeg klarer i dag! PS innlegget er ikke sponset!!!

Vi blogges!

Jeg drømmer om naturopplevelser!

Jeg skulle så gjerne ha opplevd mer av den flotte naturen som er rundt oss i dette vakre landet. Jeg har veldig lyst til å se så mye mer av Norge. Jeg elsker Vestlandet. Der har min kjære vist meg mange nydelige steder. Jeg drømmer om å komme meg nordover. Jeg har lyst å oppleve hele kysten opp mot Nordkapp. Det er en stor drøm for meg, og min kjære deler den drømmen med meg. Han har vært litt nordover før i jobben sin, men aldri på ferie. Vi håper å oppleve det sammen når barna har blitt større.

Jeg drømmer om å gå på fjellet. Jeg har lyst å nå flere topper. Jeg elsker fossefall. Når jeg får komme ut i slike omgivelser blir jeg nesten helt euforisk av glede og adrenalin. Jeg elsker å oppleve norsk natur . Jeg har kjempet meg opp til Gaustatoppen. En hard, men utrolig kjekk opplevelse for oss. Vi trosset våre fysiske begrensninger, og kom oss til toppen. Det glemmer jeg aldri. En nydelig utsikt over store deler av landet vårt. Nydelig solskinn, og strålende vær. Selv om hele kroppen verket i flere dager etterpå, så var det virkelig verd det.

Det handler ikke om å nå de vanskeligste toppene. Jeg vet jeg må ta hensyn til kroppen min. Men det er likevel viktig å gi seg selv muligheten til å oppleve naturen. Fysisk aktivitet er bare bra for oss alle sammen. Men jeg må nok begrense meg litt. Jeg forstår det. Men jeg gir ikke opp drømmen om å oppleve nye ting. Jeg og min kjære kommer nok til å forsøke oss på nye eventyr etter hvert.  Tiden vil vise hva vi makter å få til. Det mangler ikke på viljestyrke, det er helt sikkert.

Vi blogges!

Jeg går med strak rygg!

Det hender jeg møter på mennesker som tidligere var en del av mitt liv. Og det som ofte skjer, er at de snur seg vekk og vil ikke se meg i øynene. Dette er voksne mennesker, og jeg synes det er feigt. Men det er opp til hver enkelt hvordan man møter andre mennesker. Jeg har bestemt meg for å leve livet mitt med verdigheten i behold, og er ikke villig til å gjemme meg vekk. Jeg går videre, og jeg forsøker å gå med rak rygg. For jeg har ingen grunn til å verken skjemmes eller føle meg liten.

Selvfølgelig gjør det vondt. Det er veldig vanskelig å takle i blant. Men jeg har bestemt meg. Jeg vil leve slik et vanlig liv her i Mandal. Jeg vil gå på kiosken eller butikken uten å bekymre meg for hvem jeg møter på min vei. Dersom andre mennesker ikke klarer å se meg i øynene, så er det faktisk de som har det aller verst. Det er synd. Det er trist. Men det er ikke mitt valg. Hvert menneske bestemmer selv sin egen oppførsel. Det får heller være slik. Jeg klarer meg veldig fint. Jeg er faktisk veldig stolt over hver gang jeg takler et slikt tilfelle på gaten her hjemme i Mandal,

Jeg er nødt til å mestre slike opplevelser. For det er faktisk noe jeg opplever til stadighet. Min fortid er slik at jeg inne kan unnslippe det i perioder. Men jeg kan lære meg å mestre det. Jeg greide det denne gangen uten noen tårer. Jeg fullførte planen min, og lot det ikke ødelegge dagen min. Det betyr masse for meg. Små seire over egen angst. Det er viktig. Det er mestring i praksis. Jeg er faktisk veldig stolt over min egen fremgang! Endelig føler jeg meg sterkere!

Vi blogges!

Ukene flyr avsted!

Jeg tok en liten titt på kalenderen for å se på planene våre fremover. Det er helt utrolig hvor fort ukene flyr av sted for øyeblikket! Vi har planer for mange helger fremover, og plutselig kommer sommerferien rett i fleisen på oss! Vi har veldig mye som skal gjøres her hjemme også før sommeren, så jeg kjenner på stresset som kommer krypende mot meg. Men vi kan ikke gjøre annet en å ta en uke om gangen. Planlegge godt hver eneste uke slik at tryggheten og forutsigbarheten er tilstede i stor grad. Da kommer vi oss nok velberget gjennom det aller meste som skjer.

Mye av det som skjer er kjekt. Så det skal nok bli mange gode øyeblikk. Men inni mellom alt dette skal jeg også ta vare på mine barn, mann  og meg selv. Det er veldig viktig at vi finner en rytme som passer for oss. Det har blitt veldig mange turer til Egersund, og vi skal ha to til før sommeren. I tillegg må vi få brukt campingvognen på Neset Camping en del fremover også. Da flyr helgene fort av sted. Vips så er sommeren her for fullt. Jeg sliter med å henge helt med. For der er noe hele tiden, og jeg kjenner på meg selv at det blir heftige perioder. Så da må jeg legge inn tid til hvile og restitusjon pluss trening. Da kommer jeg meg gjennom det som måtte komme. Det er veldig bra at jeg er sta og sterk. For med vilje kommer man langt. Denne våren har likevel vært i overkant travel selv for meg. Det må jeg nok innrømme. Jeg "glemmer" av og til at jeg ikke er i stand til å klare et slikt tempo. Så henger jeg med, og så blir det noen ganger vel mye. Jeg tar i hvert fall og planlegger så godt jeg kan. Jeg putter inn litt egentid og hvile mellom slagene. Vi blogges!

Store og små er slitne....

Da er vi kommet oss velberget gjennom denne nasjonaldagen også. Vi er alle sammen veldig slitne etter en dag med mange inntrykk. Det skal bli veldig godt med en kveld på sofaen nå.  Det er viktig å komme fort til ro i kveld da skolen venter i morgen tidlig. det er nemlig ikke fridag i morgen selv om man kunne trenge det etter en slik dag. Det er veldig deilig å være ferdig med denne dagen. Jeg er alltid ganske stresset og urolig foran en slik dag. Men vi er godt fornøyde med dagen, og tar kvelden med stor ro.

Jeg håper at Dere også har hatt en flott dag sammen med familie og venner. Det er alltid hyggelig å være sammen med sine nærmeste en slik dag. Det viktigste for meg er at barna koser seg denne dagen, og er fornøyde med feiringen selv. Det blir alltid masse god mat, og kvoten med is og brus er overfylt i dag! Slik skal det være på 17.mai! Nå er det ro og frem her i heimen, og det skal nytes. Godt å ha min kjære hjemme i kveld. Føles nesten som en fredag, men uken er ikke over enda.

Nå får jeg rette fokuset mot en ny helg hvor vi skal av sted. Så klesvasken venter, og bagger skal pakkes atter en gang. Men ikke nå. Nå skal jeg ta livet helt med ro. Det fortjener jeg.

Vi blogges!

God følelse å hjelpe andre mennesker!

Det er en utrolig deilig følelse som sprer seg i kroppen min når jeg får vite at min blogg hjelper et annet menneske. Det gjør veldig inntrykk på meg når jeg får slike tilbakemeldinger, og gode klemmer. Da får jeg en bekreftelse på at jeg når ut til mennesker som trenger det. For bloggen handler ikke bare kun om meg og mitt liv. Jeg vet så altfor godt at mange mennesker der ute sliter med mye av de sammen tingene som jeg gjør. Og at mine tanker og ord kan hjelpe andre i deres prosesser, er svært rørende å tenke på for min del.

Jeg trenger å få ut mine tanker og følelser. Derfor har jeg valgt å skrive på min egen blogg. Det er ikke alltid like enkelt å dele alt sammen med dere. Det koster for meg iblant. Men jeg føler likevel at det er riktig for meg. Jeg kommer steg for steg videre. Mine innlegg er min versjon av livet. Noen vil kjenne seg igjen. Noen nekter å kjenne seg igjen. For noen er det fjernt. Men det handler om at vi er alle sammen ulike mennesker. Og vi har hvert vårt liv som vi skal komme oss velberget gjennom. Ingen er like, men vi kan ha opplevd lignende situasjoner.

Det er ikke en konkurranse om hvem som har hatt det verst. Jeg føler det blir feil å sammenligne vonde opplevelser. For vi har våre grenser, og vi tåler ting ulikt. Det viktigste vi kan gjøre er å gi hverandre forståelse og omsorg. Respektere hverandre for den vi er. Være rause, og imøtekommende mot de menneskene som er gode mot oss. Og søke avstand fra de menneskene som ikke ønsker oss godt. Det kan være umenneskelig tøft i perioder, men det er viktig å ta vare på seg selv.

Når jeg formidler mine tanker og følelser, så gjør jeg det ikke for å bli sett på som en slags helgen eller supermenneske. Men jeg har valgt å være ærlig mot meg selv, og dele det jeg føler er riktig å dele fra min hverdag. Tydeligvis betyr det mye for andre å lese mine erfaringer og tanker. Det er jeg takknemlig og glad for. For jeg ønsker å hjelpe andre til en bedre hverdag. Kanskje kan man bli litt bedre kjent med egne følelser når man leser om andre. Takk for at dere prater til meg, og oppmuntrer meg!

Vi blogges!

Gratulerer med dagen!

Så er nasjonaldagen her igjen! Gratulerer med dagen alle sammen! Vi er nok en gang heldige som kan leve i et fritt land, og feire vår egen nasjonaldag. Dagen feires med norske flagg, tog, korpsmusikk og barn som synger nasjonalsangen! I år har vi korpsgutt for aler første gang. Det blir nok rørende for mor når prinsen kommer marsjerende med Mandal Guttekorps. Det gjelder å ikke gråte så veldig mye, he he! Jeg blir veldig sentimental når ungene mine gjør slike ting, så jeg forbereder meg på en del følelser.

Etter barnetog blir det leker på skolen. Der pleier det å være masse folk som samles, og kjekke aktiviteter for ungene våre. Jeg tenker jeg deltar der en stund før jeg trekker meg tilbake. Så er det noen rolige timer for oss, før jeg må ned for å se borgertoget sammen med ungene mine. Da tenker jeg at vi alle sammen er rimelig slitne, og det er best å komme seg hjem på sofaen. Jeg er spent på hvor lenge min kropp holder ut en slik dag. Det blir mye ståing og gåing. Godt jeg har sikret meg veldig gode sko. Her kommer komfort før skjønnhet og mote!

Jeg håper alle sammen får en strålende dag sammen med venner og familie! Nyt dagen, og la barna spise masse iskrem for en gang skyld. Det er et år til neste gang, så mine får kose seg i dag. Det er barnas dag. Ta godt vare på deg selv, og kos deg med dine nærmeste! Vi er jo heldige, og kan kose oss en slik dag i hele landet vårt!

Vi blogges!

Er jeg klar for morgendagen?

Så er det kvelden 16.mai. Kvelden da alt vi trenger til morgendagen må være ferdig. Alt av klær er planlagt, og ligger klart. Jeg forsøker å stresse minst mulig. For det smitter så fort over på de små. Derfor er det nå en rolig stemning i huset vårt. Jeg håper at en spent liten korpsgutt faller i søvn tidlig i kveld. Han trenger kreftene sine til i morgen. Jeg vet at mange sommerfugler flyr inni magen hans. Og jeg skal innrømme at mamma er også spent på hvordan dette kommer til å utarte seg i morgen. Der kommer nok en tåre i øyekroken når han passerer oss med korpset.

Det som jeg har lært fra tidligere år, er at planlegging er veldig viktig. Vi planlegger logistikk, og hvordan vi skal komme oss gjennom de ulike punktene på programmet. Vi har lært av feil som er blitt gjort før. Jeg er heldigvis veldig rolig på at dette skal gå fint. Vi klarer oss alltid, og tar en rolig feiring i trygge omgivelser. Jeg husker så altfor godt hvordan mor stresset disse dagene. Jeg forsøker å unngå akkurat det her hjemme. Jeg skal derfor nyte en fin kveld her hjemme sammen med min kjære.

Morgendagen kommer. Det skal nok gå bra. Vi hjelper hverandre gjennom alle utfordringene som dukker opp underveis. Det er viktig å kose seg. Det blir nok masse is og brus på samtlige. Nå gil jeg bare senke skuldrene, og nyte kvelden. Vi er så klare som vi kan bli til 17. mai 2017! Vi blogges!

Ikke alle barn gleder seg til 17.mai!

Rundt om i de tusen hjem finnes der mange barn som gleder seg veldig til i morgen. De gleder seg til å feire 17.mai sammen med familie og venner. Fin klær skal tas på, og is og brusk skal det bli nok av! Men der finnes også noen barn som ikke gleder seg til denne dagen. Kanskje fordi de ikke har fått nye klær da foreldrene ikke hadde nok penger til det i år? Eller kanskje gruer de seg veldig for de vet at den dagen kommer mamma eller pappa til å drikke alkohol, og bli farlige! Sannheten er at mange barn er livredde for slike høytidsdager! Det er så uendelig trist. Og jeg lurer på om vi SER disse barna?

Noen barn sliter veldig på en slik dag. Angst og uro preger dem fra morgen til kveld. Det er ikke alle som takler all bråket og uroen i barnetoget. Det blir mange tusen blikk som rettes mot et lite barnesinn. Jeg håper at vi ser disse barna. Jeg håper at vi kan bli mer observante på at disse barna finnes rundt oss. For dem er det kanskje en veldig vanskelig og skummel dag! Vi må våge å se andre enn bare oss selv. Vi må våge å bry oss om våre medmennesker. Jeg vet at jeg både gruer og gleder meg til denne dagen. Men jeg er en voksen dame, og vet hvilke verktøy jeg skal bruke for å mestre denne dagen.

Et lite barn vet ikke hvordan de skal komme seg gjennom redselen og angsten helt alene. Vi må la dem få en hånd å holde i hvis de ønsker det. Vi bør bry oss om hvor de er, og hvem de skal være sammen med. Vi må vise at vi har omtanke og forståelse for at enkelte dager ikke alltid er like enkle å komme gjennom. For noen barn er 17.mai den verste dagen i året! Vi liker ikke å tenke over det. For det skal jo være barnas festdag! Men det er faktisk en realitet for veldig mange barn. Store høytidsdager er ikke et høydepunkt.

Så vi skal ikke bare se de barna som koser seg på 17. mai. Vi skal ha et ekstra blikk på de som faktisk ikke har det så lett. De som virkelig gruer seg til å gå i tog. De som trenger å få være med trygge voksne selv om de egentlig er store nok til å gå på egenhånd rundt i folkemengdene. Vi skal gi dem trygghet og omsorg. Vi skal være der. Jeg vet hvordan det er. Jeg har aldri likt 17.mai som barn. Og jeg gjør mitt beste for at mine barn skal føle seg trygge i en slik kaotisk dag,

Vi blogges!

 

Vondt når jeg ikke strekker til!

Det er ikke alltid like enkelt å være syk. Å leve med flere kroniske lidelser i hverdagen byr på visse utfordringer. Vanlige gjøremål blir ofte helt umulige å få gjennomført. Og de gangene man presser seg gjennom det, så ender jeg på sofaen og er utslitt i lang tid etterpå. Noen ganger klarer å godta at situasjonen er slik for meg. Andre dager er det bare vondt og leit. For jeg vil så inderlig gjerne gjennomføre alt selv. Men kroppen min streiker rett som det er, og det er fryktelig frustrerende. Jeg klarer litt, men må ha lange pauser.

Å be om hjelp er ikke det kjekkeste i verden. Men noen ganger er man nødt til å finne gode løsninger som kan hjelpe oss. Det handler om å finne løsninger i fellesskap. Jeg snakker heldigvis åpent og ærlig med min kjære om disse tingene. Han er både hjelpsom og forståelsesfull. Med full jobb for ham i ukene, så er det begrenset hva han klarer å få gjennomført i helgene sammen med meg. Vi har valgt noen løsninger som passer for oss. det er det som er viktigst. vi må få det til å fungere for oss i hverdagen. Vi er på god vei.

Jeg er i ferd med å innse mine begrensinger. Jeg utnytter de ressursene som jeg tross alt har i behold. Det gir meg en følelse a mestring selv om jeg har måttet si avkall på visse ting. Hverdagen vår skal være best mulig for oss alle. Barna trenger en mamma som ikke er totalt utslitt. Det er derfor ekstra viktig å beholde energi nok til dem. Det er det aller viktigste for meg. Mann og barn betyr alt. Da firer jeg heller  litt på kravene jeg setter til meg selv.

Vi blogges!

Noen ganger gir jeg blaffen!

Jeg gjør av og til ting som man ikke forventer at jeg skal gjøre. Det hender at jeg gir blaffen i alt, og bare finner på noen uskyldige sprell. Men det går veldig lenge mellom hver gang jeg tørr. Men jeg tror at det er viktig, For man kan ikke alltid være like alvorlige og sindige. Det er viktig å pushe seg selv ut av komfortsonen jevnt og trutt. Også på ting som gjør at man virkelig må bryte egne grenser for egen del. Livet har vært tungt og vanskelig over veldig lang tid. Derfor er det ekstra viktig å unne seg noen kjekke ting innimellom.

Det er ikke lenge til min mor skal feire stor dag. Og vi har planene klare. De er hemmelige. Men jeg kan røpe at vi tror det blir både morsomt og sikkert litt flaut. Men nå skal det bli moro å gjøre noen sprell. Det gjelder bare at helsen spiller på mitt lag den kvelden slik at jeg kan bidra med mine sprell. Vi er en hel gjeng som har planene klare. Det blir artig hvis alt går i boks! Det som er viktigst av alt, er å ikke være så veldig selvhøytidelig til enhver tid. Man må av og til by på andre sider av seg selv.

Jeg vet at jeg nok kommer til å grue meg litt. Men alt er uskyldig moro. Så vi skal nok få det kjekt alle sammen. Halve moroa er jo å planlegge dette helt i skjul. Mor gav oss ansvaret for festen, så da får hun ta det som kommer! Men alt er tenkt ut i kjærlighet. Gleder meg til videre planlegging fremover. Dette blir artig!

Vi blogges!

Jåleri fra morgen til kveld!

Jeg er en dame som ikke bruker mye tid eller penger på eget utseende. Jeg bruker svært lite sminke og kremer. Jeg har hatt min tid i ungdommen hvor jeg smurte brunkrem i hele ansiktet, og knallblå øyenskygge på øynene mine. Jeg så ikke ut. Og jeg husker også en periode hvor jeg hadde fått lære hvordan jeg skulle legge på mange kremer og sminke i mange lag. For meg ble det altfor kunstig og innviklet. Heldigvis hadde jeg nok fornuft til å slutte. Det passet ikke for meg. Selv om jeg sliter med eget utseende og selvtillit, så orker jeg ikke å bruke masse sminke.

Jeg blir litt skremt når jeg hører foreldre fortelle om hvordan unge jenter bruker timevis på å lære seg hvordan man kan sminke seg. De sitter foran pc og ser på Youtube. De lærer at man bør styre med minst 20 ulike ting før man kan gå ut døren, og være fornøyd med eget utseende. Det er litt trist. Selvfølgelig er det opp til hver enkelt. Jeg kan ikke si at alle er fæle med sminke. For det er ikke sant. Men jeg tenker mye på hvordan vi er som mennesker. Må vi være perfekt sminket for å være gode nok i dagens samfunn? Må unge jenter henge seg på denne trenden for å bli godtatt?

For meg kommer skjønnhet innenfra. Det kan jo være pent med litt sminke, men ikke overdriv så veldig! Og det er viktigere å lære jentene at man ikke trenger å alltid være sparklet for å være god nok! Naturlig skjønnhet bør bli mer verdsatt. Det er godt å se at der nå er ulike kampanjer som fronter sminkefrie dager! Jeg slår et slag for naturlig skjønnhet, og bruker minimalt med sminke. Det er mitt valg! Jeg håper at flere tenker som meg i blant! Huden kan ha godt av litt luft til tider!

Vi blogges!

Jeg trenger kjærligheten ❤️

For min del er kjærlighet et av de viktigste tingene i livet. Å vite at man er elsket, gir en ro og trygghet som nesten ikke går an å forklare. Jeg er en selvstendig dame på mange måter. Jeg er sterk, og kommer meg gjennom utfordringer. Men jeg er samtidig veldig avhengig av min kjære mann. Å vite at han holder sammen med meg, betyr så mye. For jeg elsker hans ro og trygge væremåte. Han beholder stort sett alltid roen.

Ekte kjærlighet tåler avstand. Han er på jobb, og jeg er hjemme alene i ukene. Det går fint. Men helgene er viktige for oss begge to. Vi trenger å være tilstede for hverandre. Min fremgang har kommet fordi jeg lever trygt og godt med masse omsorg rundt meg.

Når hodet ikke helt henger med...

Jeg var nylig i en klesbutikk for å finne meg fint tøy. Jeg skulle forsøke å finne klær som passer min fasong og forhåpentligvis min alder også. Som vanlig så sleit jeg veldig. Men jeg møtte på flotte selgere i butikken. Den ene damen var 62, men 42 i hodet! Da måtte jeg le! Så herlig å treffe noen som forstod hva jeg jobber med. For i mitt hode er jeg nemlig ikke helt 40. På noen områder altså. Og det gjenspeiler seg veldig i min smak av mote og trender. Men det som var så deilig, det var at de fikk meg til å slappe av.

Jeg havnet inni prøverom, og det hater jeg vanligvis som pesten. Men jeg fikk mange topper som jeg skulle prøve. Noen valgte jeg bort umiddelbart. Etter en stund var jeg så trygg på selgerne at jeg bare gav dem et blikk, så visste de om plagget var aktuelt eller ikke. Etter en stund endte jeg faktisk opp med to topper. Og jeg hadde aldri trodd at jeg ville like noe slikt. Men jammen fikk jeg det til. Det var faktisk veldig koselig å være i denne butikken. Jeg drar definitivt tilbake selv om de kjører en voksen stil.

Men det var deilig å kunne være seg selv i en slik setting. Det var lov å si nei. Det var lov å ha sine egne meninger. Og jeg pushet meg selv ut av komfortsonen min. Nå gjelder det bare å bruke dem her hjemme. Det var også deilig å se at jeg enkelt kom inn i vanlige størrelser på tøy. Det var deilig å erkjenne at jeg kan finne topper i slike butikker også. Hadde de hatt dressjakke i min størrelse, så tror jeg jammen den hadde kommet med meg hjem også! Hjelp, jeg lurer på hvordan dette ender til slutt!

Vi blogges!

På tide å dra hjemover!

Da er bilen pakket igjen, og vi er klare for å dra hjemover etter en hyggelig helg i Egersund. Nå gleder jeg meg veldig til å komme meg hjem igjen til det herlige Sørlandet. Jeg ser frem til en stille og rolig kveld hjemme på sofaen når bilen er pakket ut. Det blir alltid litt styr når man er på tur, så lettelsen er stor når man er ferdig. Jeg blir alltid veldig utladet etter en helg hjemmefra. så nå må batteriene lades på denne damen før en ny uke begynner i morgen. Vi satser på at hjemturen og fint.

Det er ikke mer en 2 timer å kjøre, Det er en ganske ok avstand for meg å kjøre bil selv. Jeg blir litt stiv i kroppen, og ganske sliten. 2 timer er liksom den intervallet jeg klarer når jeg må jobbe med noe spesielt. Da er liksom kreftene oppbrukt. Men etter litt hvile, så er jeg klar igjen til ny dyst. Når vi drar på lengre turer, så liker jeg aller best at min kjære mann kjører. Jeg elsker nemlig å sitte på, og se på naturen. Jeg er glad for at det ikke er mer en 2 timer til Egersund. For plutselig blir noen jeg er glad i syke, og jeg kommer meg fort hjem til dem.

Heldigvis så er jeg i grei form nå, og klar for å dra hjemover. Satser på at formen holder seg noenlunde bra. Det blir nok en biltur på oss neste helg, så nå får vi god trening. Det skal bli godt når ting roer seg litt ned etter hvert. Helgen har vært fin, og jeg er takknemlig og fornøyd! Nå reiser vi hjem!

Vi blogges!

Jeg tok livet tilbake!

Jeg var i ferd med å la hele livet mitt rakne. Da jeg valgte å bli alene i 2012, måtte jeg starte livet helt på nytt. Jeg hadde aldri stått alene på egne bein noen gang. Det var på tide å få livet mitt tilbake igjen. Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli så tøft og vanskelig. Men jeg var helt nødt til å foreta endringer i livet mitt. Jeg bestemte meg for å ta tak i de problemene som vi hadde med oss. Jeg startet en beintøff reise. Heldigvis vet vi ikke hva som venter på oss rundt neste sving. Men jeg tok en dag om gangen.

Underveis har jeg både bedt om hjelp, og tatt imot hjelp, Jeg har lagt alt annet til side, og fokusert på mine barn og mitt liv. Det er jeg veldig glad for. Nå kan jeg nemlig se at det har kommet fremgang. Jeg vet at det var verd alt slitet og alle tårene. Jeg har fokusert på å lage trygghet og stabilitet. Forutsigbarhet i alle ledd. Jeg måtte erkjenne, og godta situasjonen. Dermed kunne jeg legge listen slik vi trengte å ha den. Jeg måtte godta at vi ikke lenger kunne gjøre det slik som før. Alt måtte være nøye planlagt, og det var ikke rom for utskeielser.

Det var viktig å vite hva vi skulle gjøre hver dag. Det var viktig å ha en middagsmeny, og holde den. Hadde jeg lovet pølser til middag, ja så måtte det bli pølser den dagen. Dersom noe gikk skeis, ble det masse uro i lang tid. Men selv om det har vært slitsomt, så har det båret frukter på lang sikt. Nå er vi alle sammen mer stabile og trygge. Vi jobber oss gjennom hverdagen på en rolig og trygg måte. Jeg holder kontrollen på ting, og forsøker å slippe taket når det er best å  gjøre det. For prinsene mine må få utvikle seg litt på egenhånd også. Med en løvemamma i bakgrunnen som alltid ønsker å passe på.

Det har gått snart 5 år siden jeg tok valget. Jeg har ikke angret en eneste dag. For det var riktig og viktig. Livet som ventet på meg gav meg mange overraskelser underveis. Blant annet en kjæreste som jeg elsker så høyt. Tenk at jeg skulle få oppleve kjærlighet. Det har vært den viktigste støttespilleren av alle. Jeg har hatt en trygg favn å søke trøst og styrke hos. Nå er jeg endelig i stand til å kunne gi mer tilbake. Det er det største man kan få. Trygghet, kjærlighet og respekt. Det ble et godt liv til slutt!

Vi blogges!

Alt klart til bursdagsfest!

Da er alt sammen klart for en trivelig kveld sammen med familie og venner! Det har vært en travel dag, men nå er alt klart. Jeg gleder meg til gjestene kommer snart. Det blir forhåpentligvis en hyggelig kveld med masse latter og god mat! det er i hvert fall målet mitt. Jeg har kommet meg greit gjennom dagen. Det har vært litt jobbing, men det gjør ikke så mye. Nå er alt klart, og jeg kan senke skuldrene mine. Nå skal jeg nyte kvelden sammen med mange som jeg er glad i. Det er viktig å roe ned nå.

Så nå tar jeg kvelden borte fra blogg og internett! Håper Dere får en trivelig lørdag! Jeg satser på at kvelden blir kjekk og trivelig. Det er kjekt å feire seg selv litt av og til. Det er lenge siden sist. Jeg gleder meg til mat og kaker! I kveld skal jeg forsøke å bare kose meg, og glemme alt annet.

 Vi blogges igjen i morgen!  

Her skal det feires!

I kveld skal jeg feire min bursdag sammen med familie og nære venner. Det gleder jeg meg veldig til. Så dette blir en dag hvor jeg skal forberede til fest, og lage masse god mat. Vi skal være 18 stykker rundt bordet, så det blir en livlig kveld! Jeg gleder meg veldig, og håper at alle gjestene kommer til å trives her i selskapet mitt. Vanligvis feirer jeg ikke så veldig mye, men siden det faktisk er 40 år så ble det en markering her i Egersund. Det er godt at jeg får litt hjelp, for det blir en travel dag.

Nå skal bordet dekkes, og alt skal klargjøres i tur og orden. Jeg har valgt å lage taco, da det er min favorittmat. Det blir en del jobb, men det får jeg tåle. vi skal kose oss. Det er det viktigste med denne kvelden. Jeg gleder meg veldig til å være omgitt av min kjære familie, og gode venner. Det er viktig for meg å treffe dem. Veldig kjekt at de kunne komme hit i kveld. Det setter jeg stor pris på. Så nå skal jeg foreta innkjøp, og da er det godt å ha med min kjære mann. Det bli litt å bære, og da trenger jeg litt hjelp.

Jeg er veldig takknemlig for at dette lot seg ordne. Nå ser jeg frem til selskapet i kveld, og håper den blir vellykket for oss alle sammen! Jeg satser veldig på at gjestene kommer med masse godt humør! Da bør stemningen bli veldig god! Travel dag i dag, så vi snakkes igjen senere! Vi blogges!

Hvorfor er det så vanskelig å besøke familien?

Jeg vet at mange sikkert lurer på hvorfor jeg synes det er vanskelig å besøke familien min i Egersund. Det handler først og fremst ikke om familien min. Det handler om byen. Egersund. Jeg har opplevd veldig mye vondt i denne byen både som barn og som voksen. Det husker kroppen min veldig godt. Kroppen min setter seg selv i alarmberedskap med en gang jeg nærmer meg byen. For selv om jeg vet med meg selv at jeg skal ha det koselig, så minner kroppen meg på at her er det ikke trygt for deg å være.

Hver gang jeg er i Egersund, så kommer gamle minner frem i hodet mitt. Det kan være setninger som har blitt sagt, eller traumer som jeg har opplevd. Jeg sliter med nattesøvnen, og det blir fort veldig mye følelser. Men stort sett klarer jeg meg greit. For jeg jobber med å overbevise min kropp om at nå er det ikke farlig lenger for meg. Jeg er alltid omgitt av nær familie når jeg er her. Jeg går ikke alene i butikker hvis ikke jeg må. Det handler om at jeg trenger trygghet og stabilitet rundt meg.

For hver gang jeg gjennomfører et vellykket besøk, så blir ting bedre! Derfor er det viktig at jeg utsetter meg selv for dette. Jeg trenger å gi kroppen min gode erfaringer. Det er den eneste måte å jage vekk de vonde erfaringene. Jeg jobber med dette, men det er en lang prosess. Følelsen av utrygghet kommer når jeg nærmer meg Ualand, og den forsvinner ikke før jeg kommer dit på tilbaketuren til Mandal. Slik er det bare. I den nærmeste fremtid skal jeg delta i selskaper, og møte mange mennesker. Det blir svært krevende for meg.

Men jeg nekter å gi meg! For jeg er glad i min familie, og ønsker å besøke dem jevnlig. Da må jeg faktisk ta denne kampen også. Det krever veldig mye energi. Men jeg håper at det blir bedre etter hvert som årene går. Denne prosessen kommer til å ta veldig lang tid. Sånn er det bare. Jeg må bare godta at slik er faktisk livet mitt. Jeg håper dere forstår. For dette er vanskelig og sårt. Men jeg velger å skrive om det. For jeg vil at dere skal forstå mer om hva det innebærer å leve med traumer i hverdagen.

Det er kjekt med gode klemmer når jeg treffer Dere! Det setter jeg stor pris på! Jeg håper at Dere ikke blir redde for å prate til meg. For jeg biter ikke! Så lenge vi er romslige og gode mot hverandre, så er det bare koselig med en liten prat eller et nikk!  Vi blogges!

På vei til Egersund!

Så er vi atter en gang på vei til Egersund. Denne helgen skal jeg feire min bursdagen min på etterskudd sammen med familie og venner. Det blir kjekt å samles. Men nå gjelder det å komme seg dit på en trygg og god måte. Bilen er ferdig pakket, og vi er klare for avreise straks. Det er godt å komme i gang med turen så tidlig som mulig. Der er alltid masse trafikk på en fredag ettermiddag. Men stemningen i bilen er god, og vi er klare for å besøke storebror igjen. Vi er så heldige som får bo hos ham når vi er i Egersund.

Denne gangen har jeg bestemt meg for å ikke gå på shopping på lørdag. Jeg orker rett og slett ikke den påkjenningen før selskapet lørdag kveld. Det koster for masse krefter å gjennomføre en bytur. Det høres sikkert rart ut for dere, men slik er det bare. Jeg må mobilisere masse energi for å klare en tur gjennom sentrum. Jeg skjemmes ikke over mine valg, og mitt liv. Men jeg orker ikke å ha vonde opplevelser denne helgen. Jeg skal heller forberede selskap. Det gleder jeg meg til. Jeg må noen ganger velge hva jeg vil bruke mine krefter til. Denne gangen velger jeg bort byturen.

Slik er det nemlig å være meg. Jeg er nødt til å prioritere. For de gangene jeg opplever vonde ting, så blir følelsene veldig sterke. Det tapper meg for energi. Nå skal jeg kose meg, og lage masse god mat til gjestene som kommer lørdag kveld. Det skal bli godt å komme frem, og få en rolig fredagskveld med familien. Så samler jeg krefter til morgendagen!

Vi blogges!

Når mye skjer på en gang!

Denne uken har det virkelig gått i et kjapt tempo. fredagen er allerede kommet, og dagen er fylt opp med ulike avtaler. I tillegg skal jeg pakke, og få oss av sted til Egersund i ettermiddag. dermed har jeg veldig mange ting i hodet mitt på sammen tid. Det kan fort bli litt problematisk for meg. Men jeg må bare komme meg gjennom det. Jeg er som dere vet ikke i arbeid. Det går dessverre mot uføre, i hvert fall i en periode. Det er en vanskelig prosess, og jeg kvier meg for det. Men jeg må gjennom denne prosessen også.

Det er ikke alltid like enkelt med mange prosesser på en gang. Dagen i dag er en blanding av ulike ting som setter følelser i sving. Heldigvis skal jeg innom terapeuten også i dag før jeg drar på tur. Kan være godt å få noen ord med henne innimellom alt som skjer rundt meg. Jeg håper at dagen blir fin etter hvert som timene går. Det viktigste er å gjennomføre. Så får vi komme oss av sted når vi er klare. Mer kan jeg ikke få gjort. Det gjelder å legge ting bak seg, og puste ut når denne dagen er over.

Så jeg får bare komme i gang med dagen! Jeg håper at Dere har en fin fredag! Det nærmer seg helg med stormskritt! Det er godt å tenke på. Ta godt vare på deg selv, og dine nærmeste. Det er den viktigste oppgaven vi har. Dager kommer, og dager går. Men det er viktigst at kjærligheten består! Vi blogges!

Løvemoren kom frem!

Det hender jeg må kjempe litt ekstra. Det hender jeg virkelig må ta tak i viktige utfordringer. Og det hender jeg blir skikkelig sint og kvass. I går måtte Løve mamma frem igjen for å ordne opp! Hva som skjedde helt nøyaktig vil jeg ikke dele her. Det forblir privat. Men jeg ble skikkelig fortvilet og veldig sint. Det fikk de forskjellige involverte høre. For jeg nøler ikke. Når jeg oppdager at jeg som mamma må ordne opp i vanskelige ting, så gir jeg gass uansett hvor sliten jeg er. For jeg firer ikke når det kommer til de kjæreste jeg har i livet mitt.

Jeg er ikke nådig dersom jeg føler det er nødvendig å slå i bordet. Og denne gangen ble jeg skikkelig sint og frustrert. Det ble heldigvis mottatt på en god måte. Og jeg kommer ikke til å slippe taket før alt er på plass. Det er min plikt å hjelpe til. Og det firer jeg aldri på. Jeg snakker med etater, og involverer alt det som behøves for å få ting på stell. Sånn er det bare. Jeg er en Løve mamma. Og det er jeg stolt over å være. Livet går opp og ned for både små og store. Det er helt naturlig å hjelpe til når det behøves.

De som kjenner meg privat vet at jeg har krutt. Jeg kan bli veldig sinna. Men det kommer alltid av en viktig årsak. Og i dette tilfellet hadde jeg ingen tvil om hva som var riktig å gjøre. Derfor slo jeg skikkelig i bordet. Jeg er glad for at jeg gjorde akkurat det. Nok en gang er jeg i kampen for de som jeg elsker aller mest. Det er ingenting som er viktigere akkurat nå. Jeg er mamma. Det kommer først.

Vi blogges!

Pianoet gir meg mye glede!

Jeg var så heldig at jeg fikk elektrisk piano i gave til min 40 årsdag. Det er jeg utrolig takknemlig for. Det gir meg veldig masse glede. Og jeg får en utrolig følelse av mestring og kreativitet. Jeg finner liksom min egen ro når jeg spiller og synger her hjemme. Til og med ungene liker at jeg holder på med dette på kveldstid. De blir rolige. De liker å høre at mamma spiller og synger i stuen. Det rører meg dypt inni hjerteroten at mine barn finner ro i mammas stemme. Selv blir jeg også veldig rolig og avbalansert når jeg driver på med musikken.

Dessverre så er sangstemmen min ikke i så veldig god form for øyeblikket. Null sang og astmaplager i flere år har gjort at stemmebåndene er svært ujevne. Derfor må jeg nå øve opp sangstemmen igjen før jeg eventuelt tør å opptre igjen offentlig. Jeg drømmer om å spille selv til min sang, men vet enda ikke om jeg tørr å gjøre det. Det krever mye øvelse, og jeg må finne roen for å mestre det slik jeg ønsker. Men jeg i gang, og for øyeblikket synger jeg flere ganger daglig. I en stressende hverdag så gir det meg en balanse og ro.

Det er noe eget å akkompagnere seg selv. Jeg styrer liksom alt sammen, og pianoet og meg lever sammen på en rar måte. Jeg liker det veldig godt. Jeg synger jo rolige sanger, så det blir tid til å fokusere på tekst underveis. Det er viktig for meg. Jeg håper at jeg klarer å opptre igjen snart. For musikken er et verktøy jeg ønsker å bruke aktivt. Jeg får gode tilbakemeldinger på musikken jeg har lagt ut på WeLG foredrag sin egen Youtube kanal. Det blir spennende å se hvor trygg jeg blir etter hvert.

Vi blogges!

Bloggen er viktig for meg!

Det er jammen meg blitt mange blogginnlegg på meg i løpet av min periode som blogger. Jeg skriver veldig ofte. Jeg poster 3 innlegg hver dag. Det er mye, og ikke mange bloggere orker det. Jeg gjør det fordi jeg er strukturert nok til å planlegge innleggene over tid. Jeg hadde ikke hatt mulighet til å gjøre det dersom jeg skrev alt samme dag som det postes. Det hender jeg skriver helt spontane innlegg, men stort sett er det planlagt i god tid. Jeg er veldig opptatt av at bloggen skal gi meg energi. Bloggen skal ikke være et stress. Det er utrolig viktig. Bloggen er en del av min terapi, og jeg kommer til å fortsette med den. for jeg liker å skrive, og jeg er svært takknemlig for alle som leser mine innlegg!

Det har blitt en viktig prosess å skrive ned mine tanker og følelser. Jeg får tømt hodet mitt, og jeg slipper alt kaoset inni hodet mitt. For jeg har altfor mange tanker inni hodet på samme tid. Tankekjør er slitsomt, og skriving hjelper meg til å regulere trykket. Gjennom bloggen har jeg fått formidlet mange ting som jeg ikke har maktet å fortelle verbalt. Det gav meg et mot til å få ut mine opplevelser og erfaringer. Jeg får stadig tilbakemeldinger på at min åpenhet hjelper andre. Det er stort for meg, og jeg er glad for alle tilbakemeldingene som har kommet min vei!

Jeg tar bloggen min på alvor. For meg er det jo en slags jobb. Men jeg styrer skuten helt selv. Det er deilig å kunne skrive når jeg ønsker det, og la vær hvis ikke jeg føler for det. Det er det som er viktig. Å kjenne etter på kroppen om det er på tide å skrive. For det kan ikke nytte å sette seg ned for å skrive hvis kropp og hjerne ikke henger med. Jeg har heldigvis blitt godt kjent med egen helse, og kjenner det på kroppen når det er lurt å skrive litt. Tusen takk for at Dere henger med på min ferd!

Vi blogges!

Trygghet gir rom for å blomstre!

Det er utrolig deilig å føle seg trygg. Det er godt å våkne opp i et hjem hvor jeg alltid trives. Jeg tusler rundt her hjemme, og nyter å være her. Det er trygt og godt. Jeg har endelig funnet meg til rette på en ordentlig måte. Så langt det går an for meg å finne ro. Jeg nyter å være her i Mandal. Jeg tusler rundt på amfiet eller i sentrum uten å tenke så mye. Jeg skanner ikke omgivelsene. Jeg koser meg ute blant folk, og er sosial igjen. Jeg tørr å la mennesker komme inntil meg igjen. Selv om jeg til tider går på noen smeller, så er jeg likevel trygg nok til å forsøke igjen.

Her på Sørlandet slapper jeg av på en helt annen måte enn jeg gjorde før. Jeg sliter enda med indre uro, men det skyldes helt andre faktorer i livet. Hjemmet mitt har blitt en solid og trygg havn hvor jeg slapper av og finner styrke til nye dager. Det er en vidunderlig følelse for meg. Å kunne si til barna mine at her skal vi bo. Her skal vi være. Dere trenger ikke frykte at vi skal flytte på oss noe mer. For her har små og store det veldig godt. Jeg er glad for at jeg er i stand til å nyte en slik ro nå.

Når man bryter opp fra hjemstedet sitt, så tar man en stor sjanse. Det vet jeg. Men jeg var sikker på at jeg valgte riktig denne gangen. Vi valgte riktig tidspunkt, og vi kom oss helskinnet gjennom alle forandringene. Barna har fått venner, og jeg er også i ferd med å få et lite nettverk rundt meg. Det var veldig viktig å flytte vekk fra alt det vonde og vanskelige. Vi trengte fysisk avstand. Samtidig er det nærme nok til en dagstur på besøk. Jeg er så uendelig takknemlig for at min kjære inviterte oss hit. Det var akkurat det vi trengte!

Vi blogges!

Sterkt intervju av Eva på Lindmo!

Jeg så på Lindmo i helgen. Der fikk vi møte Eva Weel Skram som fortalte om hvordan hun hadde blitt mobbet på skolen, og utviklet bulimi. En flott og kjent artist som stråler av selvtillit og varme i dag. Ei jente som har kjempet i 10 år med bulimi fordi mobbing ble en del av hennes oppvekst. Hun ble kalt feit, selv om hun ikke var feit! Hun ble alltid valgt sist, og nådeløst utstøtt! Jeg så hun kjempet mot tårene mens hun fortalte oss sin historie. Det var sterkt. Det gjorde sterkt inntrykk på meg, og jeg strigråt.

Eva har sin historie. Jeg har min. Tusenvis av andre mennesker har sin historie med mobbing. Vi har alle hver vår historie som ikke er lik. Men det som er felles, det er at mobbing får store konsekvenser for våre liv.  Mobbing setter dype spor, og det kan ta mange år å komme over en enkelt setning. Det viser hvor nådeløs mobbing er. Det viser hvor uendelig farlig mobbing er. Og vi som har kjempet oss gjennom det, vet at vi ikke unner noen andre barn å oppleve det samme som oss.

Det er viktig for oss at Eva snakker offentlig. Det er viktig at kjente mennesker viser oss at de bare er mennesker de også. Jeg ble veldig berørt av dette intervjuet. For jeg kjente meg så inderlig igjen i altfor mye av det hun sa. Jeg håper at mange fikk opp øynene av det hun fortalte. Det står stor respekt av hennes åpenhet. For bak hver artist er det et vanlig menneske med følelser og sjel. Et vakkert menneske som har kjempet seg gjennom dype daler. Et menneske som synger så skjørt og vakkert for oss.

Takk, Eva!

Endelig litt stolt av meg selv!

Det farer mange tanker innom hodet mitt i løpet av en vanlig dag. Og det er veldig ofte tanker som omhandler mine nærmeste, og som inneholder utfordringer. Men jeg har den siste tiden innsett at jeg har all grunn til å være stolt over egen innsats de siste årene. For jammen har jeg kommet over mange utfordringer i livet de siste årene. Jeg har måttet fatte veldig vanskelige beslutninger både for meg selv om mine nærmeste. Det har vært svært tøft og vanskelig i perioder. Men nå er jeg i ferd med å se resultatet av iherdig jobbing.

Vi er ikke i mål enda. Men vi er jammen meg på god vei. Og det føles utrolig godt. Jeg gleder meg over alle fremskritt som vi kan se rundt oss. Det er viktig å ta vare på de gode øyeblikkene. De hverdagslige hendelsene som gjør at jeg vet vi har kommet videre på mange områder. Det gjør meg så utrolig glad og lettet. For da har jeg et stort håp om at de tingene som gjenstår også kan løse seg etter hvert. Vi må fortsette å jobbe både store og små. Men jeg ser at det hjelper. Da er det lettere å brette opp ermene, og fortsette ferden fremover.

Så jeg er stolt over egen innsats. Jeg vet at jeg har gjort alt jeg kan for å få oss fremover. Det kommer jeg til å fortsette med i all fremtid. For det er det viktigste jeg kan gjøre, og det eneste som er riktig! Gjennom hardt arbeid hver eneste dag skapes den tryggheten og stabiliteten som behøves for å komme fremover i våre prosesser. Jeg gleder meg over de fremskrittene som blir gjort. Det har jeg all rett til. Livet har sannelig vært tøft, men jeg er faktisk tøffere! Vi blogges!

Styremedlem i FFO Mandal!

Det er veldig hyggelig at jeg har blitt vist tillit her i Mandal. Gjennom mitt engasjement for Mandal og Omegn Revmatikerforening ble jeg spurt om å være styremedlem i FFO Mandal. Det takket jeg ja til. FFO står for Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, og en er paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke. Jeg skal være med å jobbe for interessepolitiske saker som berører funksjonshemmede og kronisk syke. Dette blir et spennende oppdrag, og jeg er takknemlig for å bli en del av styret.

Det er mange saker å sette seg inn i. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med organisasjonen, og styrets medlemmer. Det er viktig å formidle funksjonshemmedes og kronisk syke sine behov i dagens samfunn. Vi må ivareta en god hverdag for alle sammen. Jeg håper på å lære masse interessant gjennom dette arbeidet. Jeg forsøker å bruke min erfaring, og mine ressurser på en god måte for FFO Mandal. Det blir spennende fremover!  Jeg håper at jeg kan gjøre en god innsats!

Nå har jeg med i 3 ulike styrer. Nå setter jeg derfor på bremsen, og sier ikke ja til flere styreverv. Jeg er nødt til å passe på meg selv fremover. Det er utrolig hyggelig at mine erfaringer ses på som en ressurs. Men jeg er fortsatt i behandling, og må derfor ta godt vare på egen helse både fysisk og mentalt. Men jeg er glad og takknemlig for disse utfordringene som jeg vet kommer i forbindelse med mine verv fremover! Masse spennende er allerede planlagt!

Vi blogges! 

Små steg er tryggeste veien!

Når man er gjennom mange prosesser, så er det viktig å ta små steg om gangen. For dersom man bare tar sats, så er det ikke alltid like enkelt å lande trygt. Jeg har derfor valgt å ta steg for steg i et tempo som gjør meg trygg på færre tilbakefall. For jeg ønsker meg en solid og sterk grunnmur som holder meg oppe resten av livet. Jeg har derfor tatt ulike grep. Jeg har valgt å ta imot terapi. Jeg har tatt tak i ulike traumer og problemstillinger i et rolig tempo. For jeg har et behov for å bearbeide ting ferdig før man jager på et nytt.

Det har tatt mange år. Og det vil fortsatt ta mange flere år. For jeg er ikke ferdig. Egentlig blir jeg nok aldri helt ferdig heller. Men jeg har nå kommet til et punkt hvor jeg virkelig ser og kjenner at livet er i ferd med å bli bedre på mange måter. Og jeg vet at de smellene som kommer fremover, de skal jeg klare å komme meg gjennom. For jeg er sterk. Jeg er modig. Jeg tørr å møte sannheten selv om den svir noe helt forferdelig. Det har vært utrolig mange tårer underveis. Og det kommer til å fortsette.

Jeg kan ikke velge fortiden min. Men jeg kan velge fremtiden min. Og jeg vil ha en lys og god fremtid sammen med mine nærmeste. Jeg vil oppleve alt det gode som livet har å by på! Derfor har jeg en drivkraft inni meg som ikke slutter. Jeg vil kjenne at livet er godt også for meg! Det vil bli masse spennende som kommer min vei! Jeg må være villig til å prøve og feile underveis. Men jeg er sterk nok til å reise meg igjen. Det har jeg bevist for meg selv i mange år allerede. Jeg gleder meg veldig til å se hva livet har å by på!

Vi blogges!

Nytter ikke å våkne opp til rotete hus!

Her om dagen så hadde jeg en dårlig kveld. Jeg var kjempesliten, og humøret var ikke så bra. Så jeg orket ikke å få orden på verken kjøkken eller klesvasken før jeg la meg. Det var et veldig dumt trekk. For snakk om å få en dårlig morgen dagen etterpå. Jeg ble så stresset, og var skikkelig sur. Det var skikkelig demotiverende å måtte starte dagen med full opprydding. Men jeg oppdaget fort at mitt elendige humør endret seg etter hvert som hjemmet mitt ble ryddig og i orden.

Etter en intens halvtime med jobbing, så var alt i orden igjen. Jeg kunne senke pulsen, og begynne på dagen min. Det lærte jeg av. Jeg tar heller en liten ryddesjau før jeg legger meg. Det fungerer mye bedre, og er heldigvis det jeg vanligvis gjør. Det var ikke noe sjakktrekk å snu opp ned på den vanen. Det er helt sikkert. For snakk om å bli en sur megge! Prinsene mine var rimelig oppgitte over sin mor. Godt vi fikk pratet fint om det etterpå, og jeg fikk sagt ordnet opp med dem.

Som liten jente var jeg et skikkelig rotehue. Og det tok lang tid i voksen aldre før jeg fikk ordentlige rutiner på ting. Men jeg er nå helt avhengig av å leve i et normalt ryddig hjem. Jeg trenger å vite hvor ting ligger, og vi har laget fine systemer. Det har hjulpet meg veldig. Jeg trives utrolig godt i hjemmet vårt. Det er deilig å endelig føle seg hjemme. Her hører jeg til, og her skal jeg kose meg fremover! Det har gitt meg en ro og stabilitet som hjelper meg til å bli så frisk som mulig mentalt.

Det er viktig å holde hjemmet i orden. Jeg trenger ikke siste mote, eller du kuleste møblene. Men jeg trenger praktiske løsninger, og masse hjertevarme. Det har vi fått til her hos oss. Og da kommer også smilet og fremgangen. Det er jeg veldig glad for!

Vi blogges!

Gleder meg til besøk!

Jeg har invitert hjem noen gode venninner til meg i kveld! Et aldri så lite dameselskap i forbindelse med min bursdag! Jeg gleder meg veldig, og ble så glad da gjestene ville komme til meg. Jeg sliter med selvtilliten når det gjelder å invitere folk hjem, så det var en stor glede for meg å oppleve at de ble glade for invitasjon. Så nå skal jeg lage i stand til et koselig selskap her hjemme i kveld. Jeg gleder meg veldig til de kommer, og er sikker på at det blir god stemning her i huset!

Jeg er så lykkelig, og ser virkelig frem til dette! For det betyr så mye for meg at jeg har fått meg nye venninner her i Mandal. Det har vært en prosess, men jeg er i ferd med å bli mye tryggere på meg selv igjen. Det føles veldig godt, og jeg er så glad for at min utvikling er så positiv. Det blir forhåpentligvis en kveld med masse god mat, gode samtaler og mye latter! Det er en munter gjeng som jeg har samlet! Dette blir spennende for meg! Jeg er glad i å være sosial, så brikkene er i ferd med å falle på plass i livet mitt igjen!

Så nå legger jeg vekk alt av sosiale medier for i kveld, og koser meg med besøk! Ha en flott kveld alle sammen! Vi blogges!

De deilige dagene!

Det er så herlig når man har deilige dager, og man virkelig kjenner at man lever godt! Jeg er så heldig å få stadig flere av dem. For livet går fremover sakte men sikkert. Jeg gleder meg stort over bedre tider, og at man kan kjenne på gleden over livet. Det hender jo at jeg faller litt sammen iblant, men jeg reiser meg fort opp igjen. for disse dagene hvor alt stemmer, de er så magiske og vidunderlige. Når jeg klarer å skyve de vonde tankene langt nok bort. Da kjenner jeg at livet faktisk er veldig bra å leve. Det setter jeg så uendelig pris på!

Gleden og takknemligheten blir sterkere når man tidligere har kjempet hardt for å komme seg gjennom dagene. Det setter ting i perspektiv. Jeg blir så ekstra glad de dagene hvor jeg kjenner denne følelsen i kroppen. Det sprer seg en varme i hjertet mitt, og jeg forsøker å nyte disse øyeblikkene. Jeg gjemmer dem i hjertet mitt, og tar dem frem på vonde dager. Jeg ser fremgang, og jeg kjenner på en lettelse og glede over det. For det er virkelig beintøffe dager innimellom. Nå er jeg endelig i stand til å nyte litt av det gode som livet har å by på.

Denne årstiden gjør meg virkelig godt. Jeg nyter følelsen av en lys årstid. Disse månedene skal jeg nyte, og forsøke å samle overskudd til høst og vinter. Som revmatiker var det en veldig tøff høst og vinter med masse værskifter. Det gir masse smerter. Så da er det ekstra deilig når dagene blir varmere og lysere! Det er godt å kunne dele min fremgang sammen med Dere! For jeg trenger å nyte de gode øyeblikkene! De skal gi meg den styrken som jeg trenger når livet igjen gir meg harde prøvelser.

Vi blogges!

Travel uke!

Denne uken gjelder det å holde tungen rett i munnen. Jeg har veldig mange ting på ukeplanen, og jeg må ta en dag om gangen. Det er en del kjekke ting, og noen kjedelige ting. Summen av det gjør at jeg må jobbe med å holde meg i form nok til å klare det. Det blir både gode og vonde opplevelser. Sånn er livet. Jeg forsøker å ikke ha så mye på samme uke, men denne gangen hopet det seg opp. Så nå forsøker jeg å fordele energi utover uken, og gi meg god tid til å hvile når jeg kan. Det blir veldig viktig å innvilge seg noen pustepauser på sofaen denne uken.

Heldigvis er jeg strukturert, og har god oversikt. Så jeg kan planlegge enkel middager, og gjøre dagene så smidige som mulig for oss alle sammen. I dag skal jeg også rekke en tur til Kristiansand. Så da går der med litt tid til kjøring. Men nå må jeg bare komme i gang, og få unnagjort ukeshandelen slik at alt av mat finnes her hjemme allerede i dag. Det kan ikke nytte å måtte løpe i butikken hele tiden. Jeg håper bare at jeg klarer å bevare roen mest mulig. Stress er ikke noe bra, for da forsvinner energien min som dugg for solen.

Jeg håper at Dere også får en fin uke. Kjekt hvis Dere stikker innom bloggen min jevnlig, og tipser flere om at den finnes! Jeg blir veldig glad for å få flere lesere! Tusen takk til alle sammen som leser mine innlegg! Ta godt vare på hverandre, og gi plass til hvile innimellom slagene! Jeg ønsker Dere alle sammen en kjempefin mandag! En ny uke er allerede i gang! Vips, så er det helg igjen. Bare vent og se!

Vi blogges!

Jeg ønsker meg gode år!

Det har sannelig ikke skortet på utfordringer i livet mitt til nå. Og jeg føler meg ganske sikker på at der vil dukke opp flere underveis på min reise gjennom livet. Men nå satser jeg på at mye av det som kommer er positivt. For jeg har hatt min del av vonde øyeblikk, og vil ikke slite så mye lenger. Jeg tenker faktisk at nå kan det bare bli bedre. Å komme seg velberget gjennom 30 årene viste seg å være beintøft. Men jammen kom jeg meg gjennom, og er fortsatt klar for nye utfordringer. Derfor føler jeg sikker på at de neste årene kommer til å gi meg solide oppturer!

Jeg ser allerede at mange ting går riktig vei. Det gjelder å stabilisere hele familien fremover slik at vi kan nyte dagene som kommer. Vi har fått mange verktøy som vi kan bruke i hverdagen, og de er viktige. Jeg tror ikke på noen enkle og raske løsninger. Men jeg tror på at vi skal jobbe oss gjennom de utfordringene som dukker opp underveis. Det har stormet rundt oss før, og likevel er vi her og vi er sterke i oss selv. Jeg er klar for å nyte livet mitt mer enn før. Jeg håper og tror på en god hverdag. Ved å finne glede og oppmuntring i de små tingene i hverdagen, så vil vi lykkes!

Det er godt å tørre være optimist! Men jeg hadde ikke klart meg uten de positive tankene mine. For jeg er faktisk i stand til å se fremover i større grad enn tidligere. Bedringsprosessen er lang, men det går riktig vei for oss alle sammen. Det er godt å kunne se at verktøyene hjelper. Selv om vi ikke er i mål, så er vi på riktig vei fremover. Det krever hardt arbeid og masse fokus. Men det er så deilig å kjenne på de gode stundene som det stadig blir flere av. Det nytter ikke å gi opp! Samme hvor sliten jeg er, eller hvor mye smerter jeg har. Jeg kan ikke gi meg, og jeg vil ikke gi meg! Vi blogges!

40+ blogg😜



Det var rart å våkne opp på bursdagen min. Jeg hadde plutselig havnet i 40+ kategorien blant bloggerne i Norge. Det finnes ikke flere kategorier i alder. Jeg har havnet i blant de eldste bloggerne i landet vårt. Det føltes veldig rart. Men jeg vet jo veldig godt at det er der jeg hører hjemme.

Min blogg er en voksen blogg. Den er litt hjerte sår i blant , men dere får følge meg i min hverdag. Jeg skriver mest om tanker, følelser og erfaringer. Dere får høre litt om mine gjøremål og opplevelser. Men jeg orker ikke å dele alt jeg skal med dere.

Jeg trives veldig godt med å blogge. Det har vært til stor hjelp. Nå er jeg i ferd med å få det bedre på mange måter. Men smerter fysisk og mentalt er endel av min hverdag. Det må jeg leve med så godt som mulig.

Jeg er altså i den eldste alderskategorien. Og der håper jeg å klatre litt på listene. Jeg ønsker at bloggen skal vokse, så det er veldig fint hvis Dere tipset venner om min blogg, eller deler mine innlegg! Det blir jeg veldig glad for!

Jeg poster lite bilder. Det handler utelukkende om egen selvtillit som må jobbes med. Jeg forsøker å oppmuntre meg selv til å våge publisere bilder av meg selv. Men det er en prosess som er litt vanskelig. Det vil komme mer bilder. Jeg må trene opp mine egne tanker om eget utseende. Det er et av de viktigste utfordringene jeg må ta fremover.

Jeg har likevel en god følelse inni meg. For jeg har tro på at der kommer mange gode dager fremover.  Sommeren ligger foran oss, og det er lyse dager. Jeg er positiv, og jeg gleder meg til veien videre! Håper Dere henger med❤

Vi blogges😍

Jeg elsker søndags morgener!

Søndag er den morgenen hvor vi tillater oss å sove lenge. Bare sløve, og ikke stresse med noe før senere på dagen. Vi trenger å kunne sove ut litt av og til. Det elsker jeg. Å slippe den vekkeklokken som kimer konstant. Som jeg alltid setter på slumre, og må stadig stoppe. Hver søndag er vi bare å ta livet med ro fra morgenen av. Så er det en sen frokost, før resten av dagen blir bestemt.  Noen ganger gjør vi ting hjemme. Noen ganger kommer jeg meg på tur. Men vi forsøker å ikke stresse noe denne dagen. For vi trenger å ta det litt rolig. Denne søndagen er jeg og guttene alene hjemme, så da tar vi det helt med ro. Jeg håer jeg får meg selv ut på tur etter hvert i dag. Jeg trenger å få beveget kroppen min litt. Det var viktig for meg å slappe godt av denne helgen. Det blir så travelt fremover, og da må jeg ha litt energi i kropp og sjel.

Jeg håper at Dere også har muligheten til å ha en rolig søndag! Ta godt vare på hverandre, og vær rause. Kanskje stikker du innom noen venner på en kaffe? Eller så er det på tide å besøke foreldrene dine? Har du lyst, så inviter gjerne noen på besøk! Gjør det som føles riktig for deg og dine kjære. Det skal jeg. Det blir en rolig dag. Jeg gleder meg til min kjære kommer hjem i ettermiddag. Blir deilig å se ham igjen før vi starter på en ny uke. Nyt dagen sammen med noen du er glad i! Spre litt kjærlighet og omsorg til dine kjære! Det blir alltid tatt godt imot!

Vi blogges!

Det er viktig å trekke pusten...

Det nytter ikke for meg å ha altfor tett program. Jeg er nødt til å legge inn tid i ukeplanen til avslapping og fysisk aktivitet. Dersom jeg ikke prioriterer dette, så blir det bare kaos inni hodet mitt. Jeg blir fryktelig stresset, og veldig utilpass. Det har derfor blitt veldig viktig å kunne slappe helt av innimellom. Ha noen stunder hvor man kan trekke pusten, og bare være til i øyeblikket. Det kan godt hende at jeg hekler eller lytter til musikk i disse pausene. Men jeg klarer likevel å roe meg ned, og få de pusterommene som jeg trenger i løpet av en travel hverdag.

Vi har ikke godt av å stadig stresse av sted. Jeg vet jo selv hvordan det er i hverdagen. Men skole og jobb har de fleste det veldig travelt. Og så er det alle aktivitetene på ettermiddagstid. Det er stadig noe å henge fingrene i. Men jeg har måttet senke tempoet veldig. Jeg jobber ikke lenger på grunn av helsen, men jeg har nok å gjøre i huset og med barna. Samtidig skal jeg delta på masse møter og terapitimer. Det er faktisk ganske travelt i perioder for meg. Og da er det lett å gå på en smell igjen. For min kropp og mitt hode orker ikke for mye stress over tid.

Det har vært vanskelig å erkjenne at man ikke orker alt. Det har blitt en del tårer og frustrasjon. For jeg vil jo klare alt. Jeg vil jo være like aktiv som tidligere, og jobbe som de fleste andre. Men nå er det ikke slik at det er mulig å gjennomføre. Mine helseplager er altfor store til å klare det. Derfor er det viktig for meg å beholde roen mest mulig. Ved å gi meg selv tid og rom til å slappe av, så kommer vi oss godt gjennom hverdagen. Det er tross alt det viktigste for hele familien. Jeg er glad for at jeg har innsett situasjonen, og at jeg forsøker å finne en god balanse.

Vi blogges!

Skjulte skatter i klesskapet!

Jeg tar rett som det er og rydder i mitt klesskap. Det er fordi jeg fort mister oversikten, og det blir kaotisk i skuffer og skap. Da blir jeg irritert når jeg skal finne klær, og velger alltid de samme klærne. Og denne gangen må jeg også innrømme at jeg fant noen skjulte skatter i mitt klesskap. For man mister veldig fort oversikten over hva man egentlig har liggende på lur. Jeg fant noen skatter som jeg gleder meg til å ta i bruk. I dag tok jeg en svart genser som jeg aldri har brukt før. Den forsvant liksom mellom topper og kjoler i mitt skap. Men jammen var den digg å ha på seg!

Det kan være veldig lurt å ta en skikkelig ryddesjau iblant. Jeg er ikke flink med symaskin, så det blir ikke  at jeg fikser eller syr om klær. Det hadde vært gøy å kunne sy egne klær. Men jeg har aldri blitt fortrolig med symaskin. Men det er godt å kunne finne mange ulike farger og stoffer i klesskapet. Da har man liksom noe å velge i uansett hvilket humør man er i denne dagen. Jeg fant også skinnjakkene mine. De blir nesten aldri brukt, men de er råtøffe. Det gjelder å finne den rette dagen hvor selvtilliten er høy nok til å kunne bruke dem!

For hos meg handler det mye om selvtillit. Om å klare finne sin egen stil, og være trygg på seg selv. Jeg er nok blitt ganske feig. For jeg var mer vågal tidligere både i hårfarge og stil. Men jeg har bestemt meg for å være meg selv, og jobbe meg videre. Jeg får bruke litt av hvert, og bli tryggere på meg selv underveis i prosessen. Jeg vet at det er opp til meg selv, og ingen andre. Derfor har jeg lyst til å kose meg, og ikke stresse. Nå har jeg begynt å like å gå i klesbutikker igjen. Det er et stort fremskritt for meg personlig.

Jeg jobbet i klesbransjen i noen år. Det var veldig spennende og lærerikt. Da hang jeg med på trendene fordi det fulgte med jobben min. Men etter den perioden har jeg liksom ikke passet på min egen stil. Livet ble så altfor hardt, og jeg glemte ut meg selv og min egen identitet. Det har tatt lang tid å finne meg selv igjen. Men jeg er endelig på god vei til et godt liv og en god fremtid. Så jeg skal ta frem alle skattene fra klesskapet, og pynte meg litt mer fremover!

Vi blogges!

 

Vanskelig for folk å forstå!

Det kan ofte være svært vanskelig for andre å forstå hvor vanskelig livet mitt har vært i lange perioder. Det er fordi jeg ikke kan fortelle alt til absolutt alle. Jeg er nødt til å holde visse deler privat. Og når man ikke kjenner til hele historien, så kan man fort tenke annerledes enn det som er fakta i saken. Jeg har flere ganger opplevd at mennesker mener jeg bruker altfor lang tid på å komme meg videre i livet mitt. Men jeg må ta alt sammen i mitt eget tempo. Og det er fremdeles slik at jeg har behov for støtte og hjelp for å kunne leve et fint liv videre.

Jeg skjemmes ikke over å gå i terapi. Det er et verktøy som ofte blir uglesett. For man skal jo klare livet selv. Og jeg har det jo så godt nå. Men sannheten er at jeg trenger fortsatt hjelp. Mine sår er ikke ferdige med å gro enda. Og noen av dem vil alltid bare ha en tynn skorpe. For det er alvorlig. Det er derfor ganske frustrerende når man ikke kan forklare alt i detalj. Da ville nok flere forstått sammenhengen. Men min åpenhet her på bloggen har gitt meg muligheten til å forklare litt av min hverdag, og mine prosesser.

Terapi hjelper, og jeg kommer meg stadig fremover i alle prosessene. Men det gjenstår en del arbeid. Det er jeg villig til å få gjort. For jeg ønsker å bli ferdig så godt som det er mulig. Livet mitt fremover skal inneholde gode opplevelser og masse kjærlighet. Det vil hjelpe meg til å komme velberget gjennom alle disse utfordringene som møter meg i min hverdag. Jeg håper at Dere forstår hvorfor jeg ikke kan dele alt med Dere. Jeg må verne om meg selv og mine nærmeste. Det er det aller viktigste for min egen del.

Jeg vet at jeg kommer til å bli enda sterkere. For hver dag som går blir jeg enda bedre i stand til å oppleve livet. Det er jeg veldig glad for, og jeg kommer aldri til å gi meg! Livet er altfor spennende til å gå glipp av!

Vi blogges!

Kunsten å slappe av...

Endelig kan jeg si at jeg klarer å slappe av foran tv alene. Det har vært en veldig lang prosess. Av personlige årsaker har jeg hatt et veldig anstrengt forhold til det å selv bestemme over tv. Jeg valgte i mange år å se kun på nettbrettet mitt, for da var jeg ikke til bry for andre. Nå har jeg kommet meg gjennom denne prosessen, og jeg ser en del mer på tv. Det var faktisk en veldig vanskelig prosess, men jeg er så glad for at jeg har gått gjennom den nå. Jeg må stadig ta meg sammen, og ikke falle tilbake i gamle mønster igjen. Min kjære er en super motivator for meg, og hjelper meg gjennom alle disse prosessene.

Nå kan jeg faktisk kose meg foran tv. Jeg kan se på tv, og ikke føle meg utilpass. Det har vært mange følelser knyttet til denne prosessen, og det har vært vanskelig. Jeg turte ikke å ta plass. For mine personlige erfaringer sa til meg at det var farlig å gjøre det. Men her i hjemmet vårt er det ikke noe som er farlig. Her går det rolig for seg. Det har tatt tid å lære. Men jeg er på veldig god vei. Det går fremover, og min kjære mann er så tålmodig. Det er jeg uendelig glad og takknemlig for.

Så i kveld gleder jeg meg til en rolig tv kveld alene i stuen. Jeg skal kose meg med Senkveld, og forhåpentligvis få meg en god latter. Dersom jeg ikke finner noe på tv , så benytter jeg meg av Apple TV. Da kan jeg kose meg med mange programmer og serier som jeg så tidligere. Det blir en avslappende kveld, og jeg nyter det!

Vi blogges!

Når man kjenner det godt i magen...

Jeg har tatt tak i en problemstilling som har fulgt meg gjennom hele livet. Og jeg er nå i gang med å finne ut hvordan ting henger sammen i livet mitt. Det kjenner jeg skikkelig i magen min. På en måte så ønsker jeg svar, På en annen måte ikke. Livet blir jo det samme uansett hvordan resultatet blir. Men likevel så er jeg ikke helt sikker på hvordan jeg kommer til å reagere på utfallet. Men jeg er fast bestemt på å gjennomføre dette nå. For jeg trenger alle bitene i puslespillet mitt. Og kanskje er jeg i ferd med å finne en viktig brikke som det er viktig å få på plass.

Jeg er stolt fordi jeg endelig tørr prate om tingene, og ta skikkelig tak i mine utfordringer. Da vet jeg at jeg kommer videre, selv om mange følelser er i sving i perioder. Jeg er vant med å kjempe meg videre etter oppturer og nedturer. De neste ukene og månedene får jeg kanskje noen svar som kan hjelpe meg videre. Det er målet mitt. Få tak i de verktøyene som jeg trenger for å leve godt i fremtiden sammen med mine nærmeste. Det har vært mange tunge stunder med masse tanker. Men nå er jeg i gang igjen med å nøste opp skikkelige knuter.

Jeg lærer veldig masse om meg selv på godt og vondt. Jeg forstår meg selv på en annen måte enn før. Det er viktig i seg selv. Å kjenne sine egne tankemønstre, og egenskaper er viktig. Man må kjenne sine styrker og svakheter for å finne veien videre fremover. Og jeg vet med meg selv at jeg kommer meg helskinnet gjennom det aller meste. Jeg skal klare denne prosessen også. Jeg manner meg opp, og forsøker å gjennomføre det som jeg får beskjed om. Selv om dette føles ganske skummelt, så vil det nok ende godt. Når jeg er klar, så deler jeg mer med Dere!

Vi blogges!

Rolig helg her hjemme!

Denne helgen skal jeg og mine barn være hjemme alene. Min kjære skal av sted på dugnad. Så da bestemte jeg meg for å bli hjemme denne helgen. Jeg blir veldig fort sliten og stresset av å dra av sted i helgene, så da valgte jeg hjemme helg nå. De to neste helgene skal vi nemlig av sted på tur igjen, og da blir jeg nok ganske stresset. Så nå ser jeg frem til en helg her hjemme. Jeg håper jo på brukbart vær, for det er deilig å være utendørs! Men litt luft må jeg ha uansett vær. Jeg må få gått meg litt tur i løpet av helgen.

Det er jammen deilig med de helgene hvor man kan ta ting som det kommer. Det er viktig å legge inn noen slike helger av og til. For akkurat nå går ukene unna i en fart, og der er masse avtaler som må gjennomføres for min del. Hele denne måneden er stappfull med ulike ting, så det gjelder å trekke pusten godt iblant. Jeg satser på litt baking denne helgen, så er det unnagjort. Jeg må få bakt glutenfrie sukkerbrød, og det blir første gang jeg forsøker alene. Men nå gjelder det å ikke gi opp dersom den blir mislykket. Da forsøker vi bare igjen!

Jeg kommer til å savne min kjære. Jeg er jo vant med at han kommer hjem hver fredag. Men av og til må han også hjelpe andre, og da lar jeg ham få fred. Så blir det ekstra hyggelig å se ham igjen når han kommer innom her hjemme. Jeg har funnet roen her i hjemmet vårt, og klarer meg fint på egenhånd. Jeg skal kose meg sammen med prinsene mine, og bare nyte en fin helg sammen med de! Vi blogges!

TUSEN TAKK!

Jeg vil svært gjerne få takke alle sammen som har sendt meg gratulasjoner i løpet av dagen! Jeg er ydmyk og glad for alle som har tenkt på meg i dag! Jeg har hatt en flott dag her hjemme. Jeg har spist god mat sammen med prinsene mine, og vi har kost oss med dessert! Jeg er veldig glad for at jeg fikk en så fin bursdag, og kvelden skal være her hjemme. Jeg har virkelig fått kjenne på masse kjærlighet fra Dere i dag, og det gjør meg veldig rørt i hjertet mitt. Det er stas med bursdag, det må jeg nok innrømme!

Alle gode ønsker og gratulasjoner tar jeg godt vare på i hjertet mitt! Fantastisk at så mange har omsorg for meg! Det skal jeg ta med meg i hjertet mitt! For det er godt å kjenne på all den godheten som har kommet min vei i løpet av dagen! Nå tar jeg fri resten av kvelden! Ville bare si TUSEN HJERTELIG TAKK!

Vi blogges!

Kanskje det er nå livet virkelig starter for meg?

Jeg er positiv når det kommer til fremtiden. Jeg tror på en god fremtid for meg og mine kjære. For jeg v et at uansett hva som dukker opp, så er står vi sterke sammen, og klarer oss gjennom det som skjer. Jeg gleder meg over nye bekjentskaper og venninner. Jeg gleder meg til å være engasjert i organisasjoner, og møte mange mennesker der. Jeg gleder meg til å presse meg selv ut av komfortsonen med jevne mellomrom. Det har vi bare godt av.  Jeg har kjempet meg gjennom mange år med masse vondt. Nå er det på tide å legge ting bak seg, og virkelig begynne å nyte livet så godt som mulig. For jeg tar ingenting for gitt. Jeg er svært heldig som i dag fyller 40, og lever et trygt og godt liv på Sørlandet!

Jeg ser frem til å kunne fokusere litt mer på det positive nå. For det hjelper oss videre. Jeg gleder meg over sommeren som kommer snart, og som forhåpentligvis gir oss varme dager og fine opplevelser! Det skal bli deilig med god mat, og koselige stunder sammen med familie og venner. Selv om jeg har masse utfordringer i hverdagen, så kan jeg ikke slutte å tenke positivt! Jeg må hjelpe meg selv videre i livet. Og jeg skal forsøke å være mer sosial sammen med mine nye venninner her i Mandal.

Det er rart hvordan livet egentlig er. Selv om jeg egentlig har grunner nok til å grave meg ned, så gjør jeg det ikke. Rett og slett fordi jeg er så glad for det livet jeg har rundt meg. Kjærligheten er sterk, og den gir meg den styrken som jeg trenger for å kjempe meg videre. Jeg vil fortsatt få nedturer. Men jeg skal jammen meg få mange gode stunder også. Livet er godt, tross alt!

Vi blogges!

 

Hurra, jeg er 40 år!

Dette er en merkelig dag. Det er min bursdag. Jeg ble født for 40 år siden! Det er helt rart å tenke at lille jeg altså nå er blitt de magiske 40! Jeg har både gruet og gledet meg til denne dagen. Jeg vet jo at jeg fortsatt bare er meg, men likevel så er det veldig rart å tenke på. Men nå er dagen her, så den må jeg forsøke å bruke til glede og forlystelser! Det blir en litt ekstra god middag med ungene, og vi skal unne oss dessert i dag. Jeg satser på å trene i formiddag sammen med revmatikerne. De er en herlig gjeng å være sammen med!

Det er en rar tanke å ha blitt hele 40 år. Det høres sikkert dumt ut, men det er virkelig rart for meg å tenke på. Jeg vet jo at jeg er en voksen dame, men jeg føler liksom ikke at jeg henger helt med. Det er vel den såkalte 40 års krisen som slår inn! Men jeg skal tenke på alt det gode jeg har i livet mitt, og nyte denne bursdagen slik som jeg pleier å gjøre! Bursdagen skal feires med venninner neste uke, og med familien 13.mai i Egersund. Litt selskap må man jo ha når man fyller de magiske 40!

Så i dag skal jeg ta livet med ro, og forsøke å nyte timene sammen med ungene mine! Jeg er så glad og takknemlig for at livet har blitt så godt. Det gjør meg ekstra glad på bursdagen min. Livet har virkelig utviklet seg i riktig spor etter hvert, og det er viktig å feire! Så hurra for meg!

Vi blogges!

Straks ferdig med 30 årene!

I morgen tidlig når jeg våkner, så er jeg ikke lenger i 30 årene. Jeg fyller faktisk 40. Det er veldig rart å tenke på. For jeg husker godt da jeg skulle bli 30 år, og syntes at det var både skummelt og spennende. Det har vært 10 år med masse følelser. Det har skjedd masse vondt i livet mitt, men jeg klarte også å ta veldig viktige valg. Det er jeg stolt av. Jeg fikk starte på nytt, og jeg har fått et veldig fint liv her i Mandal. Jeg elsker å bo her, og jeg stortrives med mitt nye liv. Det er fortsatt mange utfordringer i vår hverdag, men det går fremover med oss alle sammen.

Jeg har blitt mye bedre kjent med meg selv i løpet av disse årene. Jeg har våget å ta tak i de problemene som etter hvert vokste seg for store å håndtere på egenhånd. Det har vært en berg og dalbane med følelser og utfordringer. Men jammen kan jeg se meg tilbake, og være veldig stolt over alle valgene jeg tok i denne perioden. For jeg valgte riktig. Jeg gav meg og mine nærmeste en ny sjanse til et godt liv. Og jeg lever nå omsluttet av kjærlighet og respekt. Det er så deilig å tenke på. Jeg er helt sikker på at fremtiden her på Sørlandet vil fortsette på en god måte. Vi har et trygt og godt hjem hvor alle trives. Og jeg har fått nye venner som jeg gleder meg til å oppleve masse kjekt sammen med! Jeg velger å tro at de neste årene blir positive og innholdsrike! Så selv om jeg gruer meg litt til å bli 40, så får jeg fokusere på alt det positive og glede meg til fortsettelsen! Det fortjener jeg! Vi blogges!

Takk for de gode klemmene!

I helgen var jeg i min hjemby. Jeg mannet meg opp og gikk på bytur på lørdagen sammen med min mor. Det høres kanskje rart ut, men slike ting gruer jeg meg veldig til. Det er koselig å være sammen med min mor, men jeg er alltid engstelig når jeg går gjennom sentrum. Møter jeg mange kjente? Går det fint å prate med folk? Kommer panikken snikende, eller beholder jeg roen inni meg? Det er alltid en sjanse for meg å ta en tur slik som dette. Med unntak av en episode, så gikk det veldig fint.

Jeg vil gjerne takke for alle de gode og varme klemmene som jeg fikk! Det var så godt, og jeg ble veldig rørt! Takk for alle de fine ordene som jeg fikk. Jeg ble så glad inni meg, og det hjalp meg til å komme gjennom resten av dagen.  For når alt ikke gikk på skinner senere på dagen, så var det utrolig godt å tenke på de gode klemmene, og de fine ordene jeg hadde fått tidligere på dagen! Det hjalp meg til å takle det vonde på en bedre måte etter hvert som kvelden kom. Jeg valgte å holde fokuset på de flotte opplevelsene!

Tusen hjertelig takk alle sammen! Dere er med på å gi meg gode dager. Det er ikke lenge til neste tur til Egersund. Jeg må møte de vanskelige tingene ofte fremover. Håper på gode opplevelser da også! Vi blogges!

Jeg gjemte nistematen!

Det er masse skam forbundet med overvekt og mat. Det fikk jeg erfare som liten jente. Allerede på barneskolen ble jeg mobbet fordi jeg var overvektig. Det var fryktelig vondt for meg. Det er en vesentlig årsak til at mitt spisemønster har vært vanskelig i alle år. Jeg kan huske hvordan jeg gjemte frokosten bak radioen. Jeg orket ikke å spise mat før skolen, fordi jeg gruet meg så enormt til bussturen og skoledagen som ventet. Så dermed gikk jeg på skolen uten å ha spist noe særlig i det hele tatt.

På skolen klarte jeg ikke å spise nistematen som mor hadde sendt med meg. Jeg følte jeg ble tykkere for hvert eneste bit jeg tok. Jeg kjente på en skam inni meg, og var sikker på at spiser jeg nå, så blir jeg enda tykkere og de mobber meg enda mer. Så i lange perioder spiste jeg ikke i løpet av en hel skoledag. Men jeg turte ikke å kaste nistematen i søppelen. Jeg lot den ligge nederst i ranselen, og så la jeg den i kommodeskuffen hjemme på rommet mitt. Etter hvert ble jo det en stinkbombe. Min søster fant ut hva som skjulte seg i kommodeskuffen min gang på gang. 

Jeg har ofte lurt på hvorfor jeg tok nistematen med meg hjem igjen. Jeg ble jo oppdaget etter hvert hjemme. Men jeg fikk fortsatt med nistemat hver eneste dag, og jeg spiste ikke. Dermed overspiste jeg noe enormt med middagsmåltidet hver ettermiddag. Jeg spiste mer middag enn min far. Etterpå orket jeg nesten ingenting. Jeg spiste kveldsmat, men ikke så veldig mye. Det ble helt feil, og det holdt seg slik gjennom hele grunnskolen. Det var først når jeg som voksen begynte å jobbe, at jeg fikk i meg flere måltider.

Jeg forteller ikke dette for å legge skyld på andre. Men jeg forteller det fordi jeg tror barn som vokser opp med mobbing i dag kan gjøre det samme. For det er sårt når man allerede som barn opplever mobbing angående kropp og vekt. Jeg gikk i så mange år og bar på en skam. En skam over mitt eget utseende. En skam over alt det jeg hadde puttet i munnen min. Det er farlig for et menneske å tenke slik. Jeg har heldig vis fått god hjelp med dette nå i voksen alder. Men jeg sliter enda med spisemønsteret mitt i perioder.

Ta en prat med barnet ditt dersom du oppdager at det ikke spiser. Det trenger ikke være så alvorlig som i mitt tilfelle. Men det er verd å sjekke hvorfor barnet ditt ikke klarer å spise med de andre elevene på skolen!

Vi blogges!

Godt å snakke med andre❤

Etterhvert som jeg har involvert meg i ulike organisasjoner , så har jeg merket på meg selv hvor godt det er å prate med andre. Å prate med mennesker som har noen av de samme erfaringene som jeg har. Som kjenner seg igjen i det du beskriver. Det er godt å ikke føle seg alene i verden. Og man opplever at man tross alt er ganske heldig som er sterk og litt tøff.

Det handler like mye om å lytte som å dele. Det handler om å vise andre mennesker respekt for deres opplevelser og tanker. Gjennom gjensidig respekt kan man få mye visdom og livserfaring. Dette gjelder både fysisk og psykisk helse. Det er viktig å kunne ta imot andres historie på en fin måte. 

Åpenhet er viktig. Ved å dele våre erfaringer så sprer vi kunnskap fra eget hjerte og kropp. Vi opplever alle sammen ulike hendelser som setter spor. Når vi deler våre erfaringer, så kan et medmenneske få nyttig hjelp og håp. Gjennom min åpenhet på bloggen har jeg tydeligvis hjulpet andre mennesker. Det får jeg stadig bekreftet. 

Jeg er veldig glad for at jeg nå har et nettverk. Mennesker som jeg har fått bli litt kjent med. Det gir meg påfyll og energi! 

Vi blogges!

De vanskelige samtalene gjør godt!

Noen ganger er det nødvendig å prate om vanskelige ting. I løpet av helgen hadde jeg en slik samtale med mine kjære foreldre. Det ble sterkt og tårevått. Men det var rolig og fredelig. Vi fikk pratet sammen om veldig vanskelige ting. Det kom litt uforberedt på meg, men det gjorde godt i etterkant. Hva praten hadde av innhold, forblir privat mellom oss. Men det var viktig for både dem og meg. 

Det er viktig å tørre prate sammen selv om det er vanskelige emner. Følelsene blir så sterke, og man må sette ord på ting man har båret på altfor lenge alene. Jeg tror at jeg kom noen steg videre i livet mitt etter denne praten. Det er jeg glad for. Og de gode , varme klemmene jeg fikk av mor og far etterpå, de betød veldig mye for meg. Vi har god stemning mellom oss. 

Selv om jeg deler mye, så har det vært lettere å skrive enn å prate. Gjennom bloggen har jeg klart å formidle opplevelser , tanker og følelser . Min familie leser alt. Og dermed forstår de så mye mer hva jeg går gjennom. Jeg er sikker på at bloggen har hjulpet oss til å kunne ha en slik prat sammen. Det var så godt å kunne tørre si det jeg trengte å si.

Vi kommer til å fortsette å prate sammen. For det har vi alle sammen behov for. Da kommer vi oss videre sammen. Det er jeg takknemlig og glad for❤

Løvetannsavisen er gull verd!

I fjor var jeg så heldig å få skrive et innlegg i Løvetanns avisen. Løvetanns avisen er en gratis avis som inneholder informasjonen du trenger om fysisk og psykisk helse, pluss rusomsorg. Løvetanns avisen har egen Facebook side og nettsted. Den sendes ut til over 68000 husstander. Dersom du bor andre steder i landet, så kan du få abonnere på den. Dette er en avis hvor du finner masse informasjon om private og offentlige instanser som hjelper deg innenfor fysisk og psykisk helse, og rus. Det er veldig lett å finne hjelp til det meste i denne avisen.

Løvetanns avisen har faste spalter hver gang. Man lærer en del om traumebasert omsorg. De skriver om mange ulike diagnoser og temaer. Som oftest intervjuer de en kjent person. Mange ganger er der også leserinnlegg. Dette er en arena hvor der er plass til alle, og hvor man kan nå ut til veldig mange mennesker. Jeg fikk en del respons da jeg stod frem med navn og bilde, og skrev om min diagnose, Post Traumatisk Stress Lidelse. Jeg fikk en del meldinger fra ukjente mennesker som takket meg for at jeg gav dem håp om en bedre fremtid.

Dette innlegget er på ingen måte sponset. Men jeg brenner for åpenhet, og for bekjempelse av fordommer rundt psykisk helse og rus. Gjennom avisen har mange mennesker fått hjelp til å finne sitt sted hvor de har fått støtte og hjelp i hverdagen. De har funnet organisasjoner som har aktiviteter og informasjon som kan hjelpe akkurat det mennesket. Det er viktig. Det er ikke alle som vet hvor de skal lete etter hjelp. Jeg har stor respekt for den jobben som gjøres med Løvetanns avisen. Ta en kikk på Facebook hvor alle innleggene legges ut! Vi blogges!

Noen innlegg gjør vondt!

Noen ganger skriver jeg innlegg som setter i gang prosesser i meg selv. Jeg merker ofte at jeg trenger å skrive et innlegg før jeg kan jobbe videre med det temaet det gjelder. I de aller fleste tilfellene hjelper innlegget meg til å komme ordentlig inn i kjernen av problemet eller utfordringen. Det blir veldig tydelig for meg når jeg leser gjennom det jeg har skrevet. Og ofte gir det meg viktige signaler på hva jeg bør jobbe videre med. Bloggen hjelper meg virkelig videre i livet. Men noen ganger gjør det faktisk veldig vondt.

Jeg får virkeligheten midt i fleisen. Det blir nært og virkelig. Jeg blir nødt til å tenke over alt jeg skriver, og det er noe som skjer inni meg. Men jeg er siker på at det er viktig og riktig for meg. Jeg bruker innleggene mine som et verktøy for å komme meg fremover i livet. Da må mange sår lukkes, og mange traumer må bearbeides. Selv om jeg ikke skriver detaljene her, så vet jeg veldig godt hva jeg skriver om. Det får en dypere mening for meg selv. Og jeg vet at det kan være vondt for mine nærmeste å lese noen av innleggene mine.

Men dette er min måte å komme meg gjennom livet på. Det har vært veldig mange år som jeg helst vil glemme. Men bagasjen er med meg om jeg vil eller ikke. Dermed må jeg forsøke å finne en god og trygg vei videre gjennom livet. Heldigvis er jeg på veldig god vei. Men jeg må gjennom de harde utfordringene. Da vil jeg stå sterkere etterpå, og virkelig være klar for det livet byr på! Livet kommer alltid til å bestå av oppturer og nedturer. Men jeg har valgt å gjøre mitt beste for å få en god fremtid! Først litt harde motbakker, så kommer en nydelig utsikt etterpå!

Vi blogges!

Din kropp=DU bestemmer!

Det har vært stort fokus på voldtekt og seksuelle overgrep i mediene den siste tiden. Det har også vært skrevet mye om overgrep som skjer i beruset tilstand, og hvor grensene går. Jeg klarer ikke å lese alt som står. Det har jeg mine årsaker til. Men jeg vil likevel skrive litt her på bloggen om dette temaet. For dette handler om respekt blant oss mennesker. Man skal ikke bruke et annet menneskes kropp uten samtykke. Du bestemmer og din kropp! Ingen andre har rett til å bruke den til egen nytelse uten ditt samtykke!

Dette er ikke et enkelt tema å skrive noe om. For det blir fort veldig vanskelig å skrive noe uten å støte noen. Men jeg mener at det likevel bør være rom for dette temaet. For jeg reagerer veldig på at noen tar seg til rette når det kommer til et annet menneskes kropp. Der finnes kun en sjef over hver kropp. Det er hver enkelt menneske som bestemmer om intim kontakt er ok. Dersom du ikke får et klart JA, så skal du holde deg på avstand. Og dersom noen er så beruset at de ikke er i stand til å ta et fornuftig valg, så skal man la vær.

Det er ikke bare jenter som blir offer for voldtekt og overgrep. Det skjer mot menn også, og det snakkes nesten ikke om. For meg gjelder reglene begge veier. Det er skremmende at så mange overgrep finner sted hvert eneste år. Det er svært traumatisk og skadelig for den som blir utsatt for disse overgrepene. Vi må være veldig tydelige når vi rettleder våre ungdommer i dagens samfunn. Vi må tørre å ta denne praten veldig tidlig. For vi er rollemodeller. Og våre holdninger spres videre via våre egne barn.

Jeg kommer fra et hjem hvor vi ikke pratet om blomsten og bien. Men jeg er likevel opptatt av å lære mine barn hva som er rett og galt. For jeg vil ikke at noe galt skal skje med noen av dem. Som foreldre er det mitt ansvar å veilede, selv om det er pinlig å snakke om. Noen ganger må man ut av komfortsonen for å gjøre det som er riktig. Det handler om respekt mellom mennesker. Vi skal respektere våre egne grenser, og ikke pushe andre til ting de ikke ønsker. Og vi må bli flinkere til å lese de signalene som kommer. Det er kun et JA som er JA!

Vi blogges!

Deilig med fridag!

Da var vi allerede kommet til mai! Det er så deilig å tenke på at sommeren snart er her! Jeg elsker denne årstiden, og mai er en fin måned for meg. Mange helligdager, og jeg har bursdag snart. Det blir en veldig travel måned for oss. Vi har mange planer, og jeg har masse å gjøre her hjemme i ukene som kommer. Det gjelder bare å sortere hva som er viktigst, og hva jeg har krefter til å gjennomføre. Jeg er nødt til å holde meg frisk, så jeg må kjenne etter på formen underveis. Jeg har ikke lyst eller tid til en smell til nå.

Det er deilig med en fridag. Alltid kjekt med en langhelg sammen med mine nærmeste. Ungene elsker jo skolefri, så det er god stemning i hjemmet. Jeg satser på en rolig dag. Vi skal ikke stresse for masse i dag. Men energien bestemmer litt hva vi finner på. Jeg er ikke den som feirer 1.mai noe særlig. Men det er det jo mange som gjør, og jeg respekterer det. Vi hadde ikke noe fokus på den dagen når jeg vokste opp. Jeg merket i hvert fall  ikke noe til det. Men vi liker fridager, det er helt sikkert.

Så nå venter en travel måned. Bursdagsfeiring tar litt av tiden, og så nærmer det seg 17.mai. Vi har korpsgutt, så da må vi få med oss barnetoget. Nå går det kjapt mot sommer, og jeg elsker det. Lyse kvelder, og masse sol. Håper på god varme etter hvert. Det er jo lov til å være optimist med tanke på vær og varmegrader. Min kropp elsker varme, og jeg lever i håpet om en fin sommer. Nå gjelder det å komme seg velberget gjennom mai 2017! Håper dere henger med meg!

Vi blogges!