hits

juni 2017

Godt å komme hjem!

Det var veldig deilig å få komme hjem igjen! Jeg ser frem til en rolig kveld på sofaen. Etter å ha delt hus med mange mennesker en hel uke, så er det faktisk veldig deilig å bare være oss fire igjen. Det er jo det vi er vant til. Så jeg regner ikke med at noen av oss er særlig sosiale i kveld. Det må være lov å roe skikkelig ned nå. Det har vært veldig koselig hos min bror, men jammen var det deilig å komme hjem igjen! Jeg innrømmer veldig raskt at jeg er hjemmekjær, og at det er aller best her hjemme!

Jeg har bodd mange steder. Men dette er plassen hvor jeg har klart å lage et skikkelig hjem. Dette er et sted jeg ikke vil forlate. For her råder kjærlighet. Her er det respekt. Her er det toleranse. I vårt hjem er vi rause med hverandre. Og jeg trives veldig godt i all kjærligheten. Det er den beste smertelindringen som finnes for min del. Jeg bodde her fra første sekund. Jeg fant roen. Det er helt ubeskrivelig deilig å kjenne på.  Jeg trenger ikke lete lenger etter det. Jeg har funnet det hjemmet hvor jeg og mine barn hører til. Med min kjære ektemann som jeg elsker så utrolig høyt.

I kveld skal vi bare nyte fred og ro. Det skal bli deilig å ligge i sin egen seng, på vårt eget soverom. Ingenting er som å komme hjem! Det er deilig. Det er trygt. Ha en strålende fredagskveld!

Vi blogges!

Snart klar for hjemreise!

Denne uken har gått veldig fort unna. Men nå er det på tide å komme seg hjemover igjen til vårt kjære Mandal. Det skal bli deilig å komme hjem til eget hus og hjem. Jeg lengter egentlig alltid hjem igjen etter veldig kort tid borte. Sånn er jeg bare. Men det har vært veldig fine dager her i Egersund. Jeg har klart meg veldig fint. Det er jeg veldig glad for. Jeg er takknemlig for alle jeg har fått besøke mens jeg har vært her. Det er godt å vite at man har noen venner her også. Det er veldig viktig for meg.

Det blir litt å pakke når alle har vært borte en ukes tid. Men heldigvis har jeg min kjære mann her, og han er veldig flink til å få orden på ting. Så jeg skal sitte på mens han kjører oss hjem i dag. Jeg ser frem til å ha noen dager hjemme nå. Det blir en ganske rolig helg nå, og så har jeg masse avtaler i neste uke. Da er det aller siste innspurt før vi drar på sommerferie på Neset  i campingvognen vår. Jeg trenger disse dagene til å vaske klær, og pakke på nytt. Og da skal det pakkes for tre uker borte!

Jeg gruet meg veldig til å være her denne uken. Men det har gått mye bedre enn jeg forventet. Det forteller meg at jeg er blitt mye sterkere i meg selv. Jeg takler mer, og jeg vet hva jeg trenger for å klare dette. Når jeg tørr å eksponerer meg selv for mine frykter, så overvinner jeg dem litt og litt. Det er jeg veldig stolt over! Jammen går det fremover med meg! Hurra for meg og mine!

Vi blogges!

Lesertallene stiger!

Det er utrolig hyggelig å se at flere mennesker er innom bloggen min jevnlig! Tusen takk til hver enkelt av dere. Det er veldig inspirerende for meg å se at dere leser, og at dere kommer tilbake dag etter dag. Jeg er veldig takknemlig for at dere velger å bruke noen minutter på min blogg! Jeg merker at jeg det gir meg mer inspirasjon, og jeg blir enda tryggere på at bloggen min skal være aktiv. For jeg vet at mange mennesker får hjelp via min blogg, og det varmer hjertet mitt veldig mye. Jeg ønsker så inderlig å hjelpe andre mennesker. Jeg vet hvordan livet kan være. Det inneholder både gode og vonde dager.

Jeg vet at min blogg kanskje er litt vel alvorlig i blant. Jeg velger å være åpen om det aller meste her på bloggen min. For det hjelper meg i min prosess videre i livet. Nå er livet blitt lysere, og jeg skal ta dere med på mange spennende ting fremover. Men der vil komme dager og perioder hvor jeg sliter igjen. For slik er det å være meg. På godt og vondt. Men gjennom bloggen så har jeg kommet mange steg videre. Jeg har noe som er bare mitt eget. Noe som jeg har skapt selv, og som jeg holder liv i på egen hånd. Det er min blogg, og jeg er stolt over den!

Jeg blir veldig glad og takknemlig dersom dere tipser andre om min blogg! For jeg ønsker å nå ut til flere. Jeg har ikke et mål om å bli toppblogger, men det er likevel veldig kjekt å se at tallene vokser litt og litt. Så del svært gjerne innleggene mine, og spre ordet!

Ha en flott fredag!

Vi blogges!

Jeg lengter hjem....

I dag har jeg virkelig kjent på hjemlengsel. Det har blitt noen tårer, og jeg har kjempet med meg selv. For selv om jeg har det bra her, så sier kroppen min ifra om at nå er snart grensen nådd for denne gang. Det skal derfor bli veldig godt å dra hjem til Mandal i morgen ettermiddag. Det blir veldig godt for meg å komme hjem til mitt eget igjen etter en uke her borte. Selv om jeg forsøker å leve som vanlig her, så jobber kroppen min intenst hele tiden. Jeg bruker enormt masse energi på å gjennomføre dagene og besøkene underveis.

En stund i dag hadde jeg enormt lyst til å pakke sakene, og dra hjemover nå. Men jeg vet at det er viktig å holde seg til planen. Gjennomføre det som er planen min denne gangen. Jeg er heldig som treffer mange hyggelige mennesker, og jeg får mange klemmer. Det varmer hjertet mitt. Men jeg trenger å være for meg selv nå. Jeg trenger litt alenetid. Få summet kropp og sjel. Senke skuldrene skikkelig. Sove godt i egen seng. Det skal bli deilig. Jeg gleder meg veldig til å slappe av i min egen stue i morgen kveld.

Det høres sikkert litt rart ut for dere. Men sannheten min er at jeg sliter i blant med fortid og gamle minner. Å eksponere meg selv for dette en hel uke har vært krevende for meg. Jeg kjenner det godt. Men samtidig så er jeg stolt over egen innsats. Jeg har vært på besøk hos flere, og jeg har gjennomført mine oppgaver her på Nodland. Jeg vet at det er viktig for meg å komme videre i mine prosesser. Derfor velger jeg å kjempe. Men må er det snart tid for å hvile. Det skal bli godt.

Vi blogges!

Jeg sender varme tanker....

I dag skal etter planen en ung kvinne opereres i utlandet. Hun kjemper sin livs kamp mot kreft. I dag skal hun gjennom en stor operasjon som kan få store konsekvenser. Det kan går begge veier. Det er vanskelig å tenke på. For jeg har møtt denne kvinnen. Jeg har sett inn i hennes gnistrende øyne. Jeg har sett hvordan hun så iherdig ønsker å få være her på jorden. Hun vil så inderlig gjerne få være mor og kjæreste. Hin vil leve. Hun vil ikke gi opp håpet. Det er så utrolig sterkt å være vitne til.

Jeg kjenner henne ikke så godt. Men vi har pratet litt. Jeg har fått gi henne en klem, Jeg må innrømme at hun har gjort sterkt inntrykk på meg. Jeg kan ikke gjøre annet en å sende mange varme tanker for henne i dag, og fremover. Jeg håper inderlig at hun kommer seg velberget gjennom denne operasjonen. Livet er skjørt. Mange mennesker kjemper en endeløs kamp ,ot kreft og andre sykdommer. Det er tungt for de som står ved disen av. Denne kvinnen har en sterk mann ved sin side, og fantastiske barn. Men det er hardt å være sterk for andre.

Vær med og send gode tanker! Vi vet ikke om det hjelper, men vi kan tro og håpe! Jeg krysser fingrene, og håper inderlig på gode nyheter etter hvert!

Vi blogges!

Takk for de trygge rammene!

Vi har etablert et hjem i Mandal. Vi har fått på plass de trygge rammene. Det var veldig viktig for oss alle sammen. Innenfor de trygge rammene kan vi jobbe oss videre i livet. Sammen kan vi hjelpe hverandre. Vi kan snakke. Vi kan lytte. Vi kan trøste. Vi kan le. Der er klemmer til de som trenger det. Der er stillhet når man ønsker det. Og vi kan ta imot venner og familie. Å skape et trygt hjem har vært vår førsteprioritet. Og alle sammen har fått stor fremgang av å være innenfor disse trygge rammene.

Vi trenger forutsigbarhet. Det er viktig med stabilitet. Masse kjærlighet må alltid være på plass. Struktur og orden er veldig viktig. Da fungerer vi alle sammen aller best. Jeg er veldig glad for at jeg og min mann har hatt samme fokus. Det har båret frukter. Det har gitt oss fremgang. Jeg er helt trygg på at vi skal få en fin fremtid sammen. Hver dag jobber vi oss fremover. Vi bearbeider fortiden, men fokuserer på fremtiden. Og hvis en av oss faller, så får vi hjelp til å reise oss igjen. Det er nær familie. Det er kjærlighet. Det er trygghet.

Takk for de trygge rammene! Takk for at livet gir oss så mye glede og positivitet. Nå er vi endelig i stand til å glede oss over hverdagen vår. Vi klarer å se de små gledene. Og når de tunge stundene kommer, så vet vi at det blir bedre snart. Vi har veldig klare rammer rundt vår hverdag. Det hjelper oss til å holde riktig fokus, og det gir oss bedre dager!

Vi blogges!

Trollpikken vekket Egersundernes engasjement!

Jeg kan ikke unngå å skrive noen linjer om Egersund sin siste turist attraksjon, Trollpikken! For sjelden har noe engasjert trauste eigersunderen som dette opplegget her. Først var det stor stemming da ivrige sjeler fant ut at dette kan bli Egersund sin nye turistmagnet. kloke hoder gav gass, og laget masse blest om dette naturfenomenet. Og jammen fikk de respons. Folk valfartet til attraksjonen, og bilder kom på sosiale medier. Media fant også interesse for dette, og det var knyttet veldig stor spenning til hva som kunne skje etter hvert.

Men plutselig ble det en brå vending. Noen hadde ødelagt vår nye stolthet. Med riktig verktøy så var den nede for telling. Og reaksjonene ble svært sterke. Jeg kan knapt huske at der har vært så raskt og så stort engasjement rundt en slik forbrytelse noen gang. Jeg vil ikke spekulerer i hva som har foregått. Men jeg håper faktisk at det aldri kommer frem hvem som gjorde det. For jeg ville ikke vært i deres sko dersom det kommer frem. De risikerer fengsel. Men de kommer til å bli uglesett av hele byens befolkning. Man kan jo lure på hva som vil være verst?

Nå ruller pengene inn. Trollpikken skal opp å stå igjen! Dette skal ordnes, og det skal gjøres raskt. For det er ikke riktig av vandaler skal få ødelegge noe som kan genere mye positivt til byen. Det skal bli spennende å se hvordan dette går fremover. Men jeg tror ingen av oss hadde trodd at dette skulle ta sånn av. de snakker om det rundt om i verden. Så selv om Trollpikken ligger nede for telling nå, så har den allerede rukket å bli stor!

Vi blogges!

Gratulerer med dagen, Mor!

I dag fyller min Mor 70 år! Gratulerer så mye med dagen! Jeg håper du får en fin dag. Jeg vet at du leser hvert ord som jeg skriver her på bloggen. Så derfor føler jeg det er riktig å gratulere deg her på bloggen min! Vi fikk feiret deg fint på lørdag, men jeg regner med noen stikker innom deg i dag også. Vi kommer også innom i løpet av dagen! Jeg håper at du har en god følelse inni deg. For 70 er jo bare et tall! Det er en milepæl, men du holder deg jo godt! Det er godt å se at du fortsatt holder deg aktiv, og er stadig ute på ulike ting!

Da jeg var liten, så var du hjemmeværende husmor. Det er jeg veldig glad for. Vi fikk være med deg på besøk til naboene. Det er fine minner. Jeg kan enda kjenne lukten fra kjøkkenet ditt. Du bakte så mye god gjærbakst. Jeg tror jeg har arvet bakegleden fra deg! Når vi kjente duften av nybakte boller, så gikk hjemveien veldig lett! Det var måltider til faste tider, og du styrte på kjøkkenet. Vi hadde faste plasser rundt kjøkkenbordet. Jeg var plasser innerst, og storesøster passet på meg.

Jeg husker turene ned til sjøen på Dyrnes. Nistemat var pakket med, og noe god kaffemat. Vi var sammen med mange andre familier fra bygen, Vi fanget krabber, og lekte ved vannkanten. Mange timer med kjekt samhold og lek. Litt sutring da man måtte bære alt med seg hjemover igjen, men det er kjekke minner. Jeg husker så godt det store sommerskjørtet ditt. Det var så stort og langt. Vi brukte det til å skjule oss med når vi skiftet til badetøy på stranden. Det var veldig praktisk, og til og med far lånte det!

Det er veldig godt å kunne tenke over minnene våre. Det er ikke alltid vi er enige i alt i voksen alder. Men kjærligheten er der. Jeg er veldig glad i deg!

Gratulerer med dagen!

Vi blogges!

Jeg har kjøkkentjeneste!

Denne uken som vi er her i Egersund, så hjelper vi min bror med ulike ting. Og mens de andre gjør ulike ting utendørs, så har jeg kjøkkentjeneste. Jeg sørger for å vekke alle sammen, lage frokost, få i dem lunsj og lage middag. Vi har blitt enige om meny, og maten er handlet inn. Jeg får hjelp dersom jeg trenger det, så jeg har det veldig greit med mine oppgaver. I tillegg får jeg egentid, og skal på noen besøk innimellom helt alene. Deilig å få komme ut litt på egenhånd, og være sosial med familie og venner,

Jeg liker å lage mat. Det er veldig kjekt å se at de liker den, og at de er veldig glade for å få det servert av meg. Jeg skal lage litt forskjellig i løpet av uken. Jeg skal også servere min hjemmelagede lasagne en av dagene. Det tror jeg blir en suksess! Det er veldig greit at vi har fordelt oppgavene mellom oss, og at alt fungerer så fint. Vi får unnagjort en del for min bror, og det er fint å hjelpe familien. Jeg har ikke helse til å være med på alt de gjør, så da er det veldig greit å kunne bidra på min måte!

Jeg tror denne uken kommer til å gå fint for oss alle sammen. Det er viktig for meg å klare dette. Jeg vil så gjerne mestre denne situasjonen greit. Ungene trives veldig godt, og jeg slapper av her hos min bror. Jeg oppsøker ikke sentrum så veldig mye. Men jeg føler meg sterk.

Vi blogges!

Ut av komfortsonen!

Det er viktig å gi seg selv utfordringer. I selskapet på lørdag var jeg med i et dansenummer sammen med mine tantebarn. Det er noe av det morsomste jeg har gjort i hele mitt liv. Det var spennende og skummelt på samme tid. Og man måtte legge vekk all sjenanse, og komme seg ut av komfortsonen i litt over to minutter. Vi hadde koreografi til Dancing Queen, Folk lo veldig godt, og vi fikk god applaus etterpå. Dette var et opptrinn som ingen forventet av oss. Vi har aldri gjort slikt før, men jammen var det veldig gøy!

Det var utrolig kjekt å forberede dette. Vi var sammen på fredag kveld, og øvet. Vi lo så vi grein. Jeg er jo stiv som en stokk, og hang etter ungdommen. Men jeg gav gass, og ville ikke gi meg. Selv om kroppen min fikk juling, og jeg hadde en elendig dag på søndag! Noen ganger må man bare kaste seg ut i ting som man ikke vanligvis gjør. Da opplever man å leve på en ny måte! Jeg er veldig glad for at vi gjennomførte denne ideen. Det er veldig kjekt minne for oss alle sammen, og jubilanten koste seg veldig!

Jeg har oppdaget nye sider ved meg selv. Jeg tørr faktisk mye mer enn tidligere. Jeg gir på en måte blaffen, og forsøker meg på det som jeg selv ønsker. For jeg er trygg på meg selv. Jeg var villig til å dumme meg litt ut på lørdag, for man må ha det litt morsomt iblant! Jeg liker å overraske mennesker rundt meg! Vi kan ikke være så stille og rolige alltid. Der må skje litt iblant. Jeg tror vi klarte det fint på lørdag. Vi overrasket. Vi gav gass. Vi leverte!

Vi blogges!  

Utrolig deilig å mestre!

Jeg var veldig nervøs før jeg skulle opptre med piano og sang på lørdag. Men det var en god gjennomgang før jeg skal opptre igjen offentlig til høsten i Mandal. Jeg fikk kjenne på nervene som kommer, og jeg fikk heldigvis oppleve mestring. For det gikk veldig bra. Det er jeg veldig glad for, og veldig stolt over egen innsats. Jeg fikk tatt opp på video, og har studert opptredenen nøye i etterkant. Jeg mestret pianospillingen plettfritt, og sangen gikk også fint. Jeg vet med meg selv at stemmen trenger mye opptrening fortsatt. Men publikum var fornøyd!

Det ble en god opplevelse for meg. Det er viktig med tanke på fremtidige oppdrag. Jeg håper at jeg får bruke mine talent ofte fremover. Det er utrolig kjekt å spille og synge. Jeg merket at jeg klarte å formidle noe til de som hørte på. Jeg fikk veldig mange fine ord etterpå, og det varmet hjertet mitt. Det er godt å kjenne på varme og gode ord. Jeg vet nå at jeg takler dette på en fin måte. Derfor gleder jeg meg veldig til å fortsette fremover med dette prosjektet mitt. Jeg er sikker på at det å kombinere musikk med egne opplevelser og erfaringer, vil være en god måte å formidle mine tanker og meninger.

Når man opptrer på denne måten, så blir det nært og personlig. Man får fokus på tekst og formidling. Jeg merker at jeg liker det veldig godt. For jeg oppnår en kontakt med publikum som jeg setter stor pris på. Jeg gleder meg til å oppleve det igjen. Jeg satser på at det blir flere ganger jeg skal opptre. Det er veldig gledelig for meg. Endelig er jeg i gang med sang igjen, og på min helt egen måte!

Vi blogges!

Det er rart å være her...

Denne uken er vi i Egersund. Det er ganske rart for meg å være her så lenge. Det er til tider veldig vanskelig. Men jammen har vi det koselig også. Det er kjekt å være sammen med familien min. Jeg setter stor pris på hver enkelt av dem. Mine vanskeligheter med å være her, skyldes fortiden min. Kroppen min husker så altfor godt hva som har foregått. Og jeg får noen ganger store problemer med angst og traumer. Jeg forsøker å overbevise kroppen min om at det ikke er farlig for meg å være her. Men jeg må kjempe meg gjennom hver eneste dag.

Når jeg skal til sentrum, så kjemper jeg. Når jeg skal i matbutikken, så kjemper jeg. Når jeg skal sove, så hender det at jeg kjemper. For marerittene kommer så fort når jeg er trigget fra før. Men jeg vet at for hver gang jeg er her, så beseirer jeg litt av angsten min. Små steg om gangen. Det vil bli bedre. Jeg vil alltid ha utfordringer her. Men det skal bli bedre etter hvert. Men jeg må eksponere meg selv for det som kroppen tror er farlig. Jeg må lære hjernen og kroppen min at dette skal gå helt fint.

Når jeg møter dere i byen, så smiler jeg og ser rolig ut. Men inni meg kan det være kaotiske tilstander som jeg kjemper meg gjennom. For jeg vil jo ikke vise dere at jeg har det så vanskelig. Men jeg er veldig glad for alle klemmer og gode ord som dere gir meg! Det betyr veldig mye for meg. Det varmer mitt hjerte, og jeg blir rørt. For dere hjelper meg videre i prosessen min! Jeg vet dette kanskje er vanskelig å forstå, men jeg ønsker åpenhet. Sånn er jeg. Slik lever jeg. Og jeg lever godt.

Vi blogges!

Vi må prate enkelt!

Når jeg skal delta på arrangementer og styremøter, så møter jeg ofte et veldig vanskelig fagspråk. Der florerer av fremmedord, og fagbeskrivelser som jeg ikke forstår noe av! Det kan til tider være litt frustrerende for meg og mange andre. For noen ganger skjønner vi faktisk ikke innkallelsen en gang, eller hva vi egentlig skal prate om på det aktuelle møtet. Da er det viktig å snakke enkelt og forståelig. Jeg er ikke redd for å be om det. For jeg er verken psykolog eller jurist. Jeg er en vanlig dame med vanlig utdannelse og erfaring. Det er ikke alt jeg kan.

Jeg har stor tro på at dersom vi forenkler språket vårt, så vil flere mennesker forstå og bli interessert i det vi driver med. Når vi skal spre kunnskap til den vanlige mannen i gaten, så kan vi ikke forvente at disse kan fagspråk. Vi som er aktive i frivillig arbeid har ulike erfaringer og utdannelser. Vi er veldig forskjellige, og har ulik bakgrunn. Men vi jobber likevel  mot et felles mål. Vi ønsker å ivareta en trygg og god hverdag for våre medlemmer og medmennesker. Da holder det å praten enkelt. Kalle en spade for en spade.

Jeg tror at det er viktig å tørre si fra om slike ting. For jeg ønsker virkelig å forstå. Jeg har et stort ønske om å bidra i diskusjoner. Men da må jeg vite hva jeg skal prate om. Jeg må ha nok kunnskap og kjennskap til det aktuelle temaet som dukker opp. Jeg ser på meg selv som ganske oppegående og reflektert, men jeg er ikke noe god verken på fagspråk eller fremmedord. Jeg snakker rett fra levra. Selvfølgelig med litt filter, men jeg er enkel i språket mitt. Det er meg. Slik kommer jeg til å fortsette å være. For jeg er meg.

Vi blogges!

Jeg må ha oversikt!

Det blir veldig viktig for meg å ha orden og system i mine oppgaver fremover. Etter ferien skal jeg i gang med mange oppgaver og avtaler. Da må jeg ha stålkontroll på hva som skjer, og hvor jeg skal. Jeg må også legge inn nok tid til familie og hvile. Det er viktig å tenke på egen helse midt oppi dette opplegget som jeg har gående. Det som er viktig for meg nå, det er å planlegge veldig godt. Jeg har derfor brukt en del tid på å kartlegge hvilke oppgaver jeg kommer til å ha, og hvilke tidspunkt som er aktuelle.

Jeg har allerede satt av tid til trening i kalenderen. For jeg vet at det er jeg nødt til å prioritere. Hvis jeg ikke kommer skikkelig i gang med treningen etter ferien, så blir kropp og helse dårlig. Det ønsker jeg ikke. Så det er viktig for meg. Jeg forsøker å planlegge datoer for styremøter ut året. Da kan jeg styre det litt hvilke dager som allerede er opptatt. Jeg må ha tungen beint i munnen, og ha kontroll på hva som skjer rundt meg. Jeg hater når det blir kaos. Derfor legger jeg allerede nå en del planer for høsten 2017.

Jeg har lært meg å ligge i forkant. For da har jeg en viss kontroll, og jeg klarer å prestere optimalt. Jeg er veldig spent på alle oppgavene som venter fremover. Jeg kommer nok til å ha dager som er tøffe, men jeg gleder meg veldig over alle vervene jeg har fått. Jeg føler meg verdifull, og som en ressurs. Det er veldig deilig. Men det følger med et ansvar som jeg tar på alvor. Det er veldig viktig for meg å gjøre en god jobb. Men mest av alt så gleder jeg meg veldig, og jeg tror det blir en veldig spennende høst!

Vi blogges!

Jeg tåler mye mer💪

For noen dager siden var jeg i et møte. Det gjaldt mitt privatliv. Der ble det ganske amper stemning, og jeg ble kalt for ei "hesterau"! Utrolig nok så klarte jeg å beholde roen. Jeg ble bare oppgitt. Men jeg har tenkt endel på det i etterkant. For jeg er stolt over måten jeg taklet det på. Jeg gav ikke den responsen som vedkommende ønsket seg. 

Jeg har møtt mange skjellsord i livet mitt. I altfor mange år var det helt dagligdags å få høre skjellsord mot meg. Selvfølgelig har det satt dype spor. Men jeg er blitt hardhudet på visse ting. Jeg lar det ikke slippe inn. For jeg har laget min egen forsvarsmur, og jeg beskytter meg selv mot de menneskene som ikke vil meg vel.

Jeg har tok et valg for snart 5 år siden. Jeg ville ikke ha det vondt lenger. I samme øyeblikk tok jeg kontrollen selv. Det er hardt å svelge for den som mistet kontrollen i samme øyeblikk. Men jeg er fast bestemt på at det er over. Jeg lever nå i kjærlighet og respekt. Det er det som skal fylle min hverdag nå! 

Jeg verner om barna mine!

Det har vært en debatt i ulike medier angående hvordan bloggere og andre utleverer sine barn på internett. Jeg har nå hatt blogg i nesten 1,5 år. Jeg har alltid hatt klare regler for hvordan min blogg skal være. Ett punkt som er helt bestemt, er at jeg ikke poster bilder av mine barn her på bloggen. Jeg er utrolig stolt av mine barn, og mammarollen er veldig viktig for meg. Men jeg ønsker ikke at barna mine skal florere på internett. Der ønsker jeg å skjerme dem mest mulig. Jeg skriver rett som det er om mammarollen. Men bilder kommer altså ikke her.

Det er opp til hver enkelt menneske velge. Jeg har stor sans for åpenhet, men mener likevel at barn bør skjermes mer enn det som er tilfelle. Jeg har derfor lagt meg på min egen linje der. Sammen med min mann satte jeg de reglene med en gang. For min blogg skal ikke være et utstillingsvindu for mine barn, og de skal ikke være klikkmagneter. Jeg forstår at mange skulle ønske vi postet bilder, men det er viktig for meg at ungene blir skjermet. Når de blir voksne så skal de slippe å se seg selv overalt på internett.

Jeg elsker mine barn. De er det aller mest verdifulle jeg har. Å være mamma er den viktigste oppgaven i livet mitt. Da må jeg følge hjertet mitt, og beskytte dem der jeg mener det er nødvendig!

Vi blogges!

Jeg elsker å kjenne på gleden!

Jeg har oppdaget en viktig ting. Gleden er så mye større nå enn den var før. Når jeg opplever glede så er det en mye sterkere følelse enn tidligere. Jeg blir så uendelig mye gladere nå. Jeg gleder meg over veldig mange ting i livet mitt. For når man har vært i den mørkeste kjelleren, så er det så uendelig deilig å komme ut i lyset igjen. Alt blir så mye sterkere, og mer intenst. Gleden blir sterk, og den fyller på en måte hele meg. Jeg blir veldig mye gladere, og jeg tørr å vise det til folk rundt meg.

Det er godt å kjenne på gleden. Det er deilig å ha gode dager. Da samler man opp så mye energi til de vonde dagene. Jeg vet at veldig mange mennesker kjemper med depresjoner hver eneste dag. Mange kommer seg ikke opp av sengen, eller ut av huset. Det er trist at mange mennesker har det slik. Men vi må erkjenne at det faktisk skjer. Det er godt å vite at man kan komme seg ut av det vonde. Men det krever at samfunnet ser disse menneskene, og gir dem støtte, terapi og oppmuntring.

Jeg er glad for at jeg tok imot hjelp. Selv om det har vært veldig tøffe dager, så kommer det nå lettere dager. Jeg har lært meg til å nyte gleden mens den er der. Suge litt på karamellen. Gi meg selv lov til å nyte. Senke skuldrene ned, og bare være til. Kanskje bare noen minutter om gangen, men de er viktige. For jeg ønsker ikke å oppleve en ny periode i mørket. Jeg forsøker å finne glede i de små øyeblikkene. Da samler jeg opp den positive energien som hjelper meg gjennom de mørke dagene!

Forsøk å nyte de små øyeblikkene! Da opplever du plutselig mange gleder hver dag!

Vi blogges!

Dagen derpå...

I dag er jeg sliten, men fornøyd. Kvelden i går gikk veldig fint. Så da kan vi slappe av med god samvittighet i dag. Jeg skal ikke gjøre mer enn det jeg må i dag. For nå er jeg utladet og sliten. Det er veldig typisk for min helse. Når jeg har pushet meg gjennom ting, så kommer der en reaksjon de neste dagene. Da blir jeg veldig sliten. Det er litt deilig at vi ikke skal hjem i dag selv om det er søndag. Vi skal nemlig være her i neste uke, så det er ganske rart å tenke på. Men vi satser på å få noen fine dager sammen med familien min.

Det er alltid godt når store tilstelninger er overstått. Da kan man senke skuldrene igjen, og slappe av. Det er veldig godt å vite at det er gjort. Nå kan vi nyte sommeren, og fokusere på ferie. Det er alltid deilig å ha ferie. Jeg har ikke lagt så veldig mange planer disse dagene, men satser på å møte noen kjente i løpet av uken. Regner med å treffe søster og foreldre en del denne uken. Ungene liker å henge med kompiser, så det blir nok en del kjøring frem og tilbake. Men det er helt ok for oss. Vi liker at de er sosiale, og får holde kontakten med vennene sine!

Jeg ønsker dere alle sammen en flott søndag! Bruk den godt, og nyt dagen sammen med venner og familie! Vis gjerne at du er en god venn! Ta kontakt med noen som sitter alene, og be dem med på noe kjekt!

Vi blogges!

Klar for fest!

Da er vi straks klare for å sette i gang mor sin 70 årsdagsfeiring! Vi gleder oss til å være sammen med over 60 gjester. Det blir nok god stemning. Vi er alle sammen striglet i finstasen, og klar for å sette i gang denne kvelden. Vi håper at gjestene blir fornøyde med vårt opplegg, og at jubilanten selv er i strålende humør! Nå skal vi fokuserer på mor, og gi henne en fin feiring i kveld. Det vet jeg at hun gleder seg veldig til. Håper vi innfrir hennes forventninger. Jeg er klar for å ta fatt på mine oppgaver, og håper at alt klaffer fint!

Så da ønsker jeg dere alle sammen en fin lørdagskveld! Ta godt vare på hverandre, og vær gode mot hverandre! Jeg skal forsøke gjennomføre denne kvelden etter beste evne. Jeg kjenner det i magen, men jeg vet at dette må bare gå fint. Jeg skal ikke være pysete, men går til kvelden med forhåpning om å lykkes med mine oppgaver! Jeg satser på en flott kveld sammen med mange venner og familie. Ha en strålende kveld!

Vi blogges!

Jeg gir blaffen i "sommerkroppen"!

I år har jeg bestemt meg. Jeg skal ikke bry meg om den såkalte sommerkroppen. For min kropp er den samme både sommer som vinter. Jeg har bestemt meg for å slutte å snakke ned min egen kropp. For jeg er nødt til å være glad i min egen kropp. Det er nemlig den jeg har. Jeg må være glad i alle mine kurver og strekkmerker. Det nytter ikke å stresse så veldig med det. Jeg misbruker bare min egen energi, og jeg jeg blir deprimert av å mislike min egen kropp. Jeg kan ikke forsøke å rømme fra noe som er mitt eget!

Jeg har brukt altfor mye energi på å hate meg selv i tidligere år. Mye fordi jeg både som barn og voksen har fått høre hvor stygg og feit jeg er. Det har satt sine spor som aldri viskes helt bort. Men jeg nekter ¨å la meg styre av slike negative tanker og holdninger. Jeg har bestemt meg for å gå i bikini, og bade ute. Jeg skal kunne bruke sommerkjoler, og ikke skjemmes over egen kropp. Jeg kan bruke shorts og singlet akkurat som alle andre mennesker rundt meg. For jeg er jammen meg slett ikke verst. Jeg er fyldig, men jeg er sannelig lekker på mitt vis!

Denne sommeren skal jeg nyte. Da må jeg også være snill mot meg selv. For jeg skal være meg selv med stolthet og glede. Jeg er nemlig ikke så aller verst! Og jeg har en mann som elsker meg akkurat slik som jeg er. Jeg trenger ikke stresse. Jeg trener fordi min helsetilstand tilsier at jeg må det. Men ikke for å bli en sylfide. Jeg ønsker å være et godt forbilde for andre mennesker som har noen kilo mer enn det som er "normalen". Vi skal nyte sommeren, få farge på huden og slappe av i solen!

Bikinien skal brukes! Det er ett av de vanskeligste tingene jeg må komme over. Så da satser jeg på fint vær på campingen i sommer. For jeg skal nemlig både bade og sole meg uten å skjemmes!

Vi blogges!

Jeg er spent!

Jeg kjenner i hele kroppen at dette blir en spennende dag. Det er en del forberedelser som må på plass, og jeg vet at det kommer til å bli litt travelt. Og alt må være klart til mor sin fest nå i kveld. Det kommer nok til å gå fint, men jeg er nervøs. Vi skal få alt på plass, og jeg må ha litt tid til å fokuserer på mine oppgaver. Det er viktig for meg at dette går greit. Jeg satser på at ungene holder meg aktiv i hele dag, og at vi ikke rekker å grue oss så veldig. Det får bare bli som det blir. Det skal bli godt når alt er unnagjort!

Noen ganger må man bare gi blaffen, og kaste seg uti ting. Derfor forsøker jeg nå å ikke tenke så veldig mye, men fokuserer på det som er mine oppgaver. Det blir nok en bra fest. Vi gleder oss til god mat og god stemning. Bloggen kommer som vanlig, men jeg må endre litt på tidspunktet. for jeg skal legge bort telefonen under selskapet. Det føler jeg er riktig av meg å gjøre. Jeg håper at vi klarer å kose oss med de siste forberedelsene, og at smilet alltid er på lur! Med god stemning jages sommerfuglene vekk!

Jeg ønsker dere alle sammen en strålende lørdag! Vi blogges!

Jeg vil så gjerne være TØFF!

Jeg liker ikke når jeg føler meg svak. Hver gang jeg drar tilbake til Egersund, så føler jeg meg ganske redd og svak. Jeg hater den følelsen. For jeg vil så gjerne være tøff. Jeg vil så gjerne være modig. Jeg vil så gjerne fikse alt som skjer rundt meg til enhver tid. Men kroppen min husker alle farene. Kroppen min husker alt det vonde, og varsler fare. Den sier meg at du bør ikke være her. Det er vanskelig å bekjempe denne frykten og angsten. Men jeg velger å kjempe imot. For jeg vet innerst inne at jeg er borte fra det vonde nå.

Derfor pakker jeg baggen, og besøker min familie. For jeg lar ikke min redsel og angst vinne over livet mitt og fremtiden min. Men jeg merker at det er hardt å være tøff. Det er hardt å nå sine mål. Men jeg opplever mestring stort sett hver gang jeg gjennomfører en slik tur. Det er jeg stolt over. Når jeg møter alle gjestene i selskapet i morgen, så har jeg ingen grunn til å skjemmes. Jeg skal forøke å rette ryggen. Være meg selv, og stole på meg selv. For jeg vet at jeg kan klare det. Men jeg må være villig til å kjempe. Jeg må overbevise kroppen min om at det er helt trygt for meg å være der.

Jeg vil ikke være svak. Jeg vil være sterk. Men den som våger å innrømme at man er svak, er faktisk den som er sterkest. For jeg skjemmes ikke over min egen mentale helse lenger. Jeg har opplevd masse smertefullt i livet mitt. Men jeg er her, og jeg er i full gang med et godt liv i Mandal. Jeg har kjempet meg gjennom så mange utfordringer, og skal klare dette også. Men det er lov å føle seg både redd og usikker i blant. Men akkurat i morgen kveld skal jeg være sterk. For jeg nekter å være svak!

Vi blogges!

Siste finpuss på festprogrammet!

Nå gjelder det å samle trådene, og få alt på plass til mor sin fest i morgen kveld. Det skal bli kjekt å treffe mine søsken, og være sammen med alle mine tantebarn. Vi har fordelt litt oppgaver, og i kveld skal vi få alt på stell. Der er alltid noe som må ordnes i siste liten, og vi skal ha noen tester på ulike ting. Dette blir nok kjekt. Vi kommer garantert til å flire godt mens vi holder på. Her skal humøret være på plass, og vi skal jobbe godt sammen. Nå håper jeg bare at alt stemmer, og at vi får til en kjekk kveld i morgen for mor og alle gjestene.

Det blir uansett kjekt å være sammen med familien. Det er jo gøy å gjøre noe sammen med mor sine barnebarn. Her skal alle sammen være med å bidra for at kvelden blir så fin som mulig. Jeg har litt sommerfugler i magen, men jeg satser på at dette skal gå bra. Det er jo viktig å ha litt underholdning når såpass mange mennesker skal være på fest sammen. Vi må ha god stemning i lokalet. Det pleier vi å fikse ganske greit. Så nå ser jeg frem til å få kontrollen på alt sammen, og virkelig kose meg med forberedelsene.

Jeg satser på at dette ordner seg greit. Så må jeg forsøke å samle mer krefter til i morgen. Jeg vet at den kommer til å inneholde mange inntrykk, og følelser. Jeg håper bare så inderlig at min helse holder gjennom dagen og kvelden.

Vi blogges!

Pakkingen er i full gang!

I dag er det full gass med pakking. Vi skal av sted til Egersund, og være der en hel uke. Det betyr at der må pakkes ned en del klær til alle sammen, og den oppgaven faller på mamma. Det gjelder å ha full kontroll på klesvasken, og ha alt tilgjengelig. For guttene mine vet veldig godt hva de vil bruke av klær. Da må mamma ha dem klare til å putte i baggen. Jeg er nokså strukturert når det kommer til pakking. Det har jo blitt gjort en del ganger før. Men jeg tenker alltid at jeg må ha med mer enn jeg trenger. Slik er jeg bare, og jeg trenger å ha kontrollen.

Jeg liker også at huset er ryddig og ok når vi drar. Jeg klarer ikke tanken på å komme hjem til kaos. Så jeg passer ekstra godt på at der er rimelig ryddig før jeg drar bort noen dager. Det er alltid deilig å komme hjem til ryddig hus etter en ferie. Jeg satser på at vi får fine dager i Egersund, og vi håper på litt sommervær. Men vi vet aldri, så jeg pakker med litt av hvert til alle sammen. Vi skal bo hos min kjære bror, så vi har vaskemaskin tilgjengelig. Jeg håper inderlig at vi kan være mye ute i fint vær.

Kanskje våger vi oss til en badeplass dersom været er fint. Jeg skal forsøke å komme meg gjennom dagene på best mulig måte. Det blir første gangen jeg skal forsøke å være så lenge i Egersund siden jeg flyttet. Det kommer til å bli en prøvelse for min mentale helse. Det er derfor viktig å se dagene an, og reise hjem tidligere dersom det blir for vanskelig. Men jeg satser på at det blir fine dager sammen med familien. Litt dugnad skal også gjøres i løpet av uken, så min kjære har alltid nok å gjøre samme hvor vi er på ferie!

Vi blogges!

Jeg gruer meg litt!

I helgen skal vi ha stort selskap for min mor. Hun fyller 70 år, og har invitert en del venner og familie til selskap. Det er veldig mange mennesker på en gang, og jeg merker at jeg gruer meg. Det er flotte folk som jeg kjenner fra før. Men jeg er likevel litt usikker på hvordan dette blir for min egen del. Jeg har ikke snakket med mange av dem på veldig lenge, og det er litt vanskelig for meg noen ganger. Men jeg vet også at det er masse varme og kjærlighet i rommet. Jeg burde ikke være så engstelig. Men sliter man med angst, så sliter man med angst.

Jeg skal være med i underholdningen. Det i seg selv er ganske utfordrende. Men jeg skal gjøre så godt jeg bare kan. For det er riktig å stille opp for mine foreldre. Jeg håper bare at min form holder seg fin hele kvelden. At jeg ikke blir for stresset eller urolig underveis. Det er viktig for meg å klare meg fint i slike anledninger. Så jeg skal ha en positiv innstilling, og forhåpentligvis ha en fin kveld sammen med mange kjente og familie. Jeg skulle ønske at jeg ikke gruet meg. Men jeg gjør det. Det er det som er så dumt med å slite med angst. Man vet aldri når den dukker opp.

Jeg skal gjøre det jeg har planlagt, og gjøre mitt aller beste. Så får jeg heller være veldig sliten og utladet etterpå. Det viktigste må være at mor får en fin feiring. Det skal vi nok få til. Jeg krysser fingrene, og håper at jeg takler stresset som kommer mot meg denne helgen!

Vi blogges!

Vi tar nye steg dag for dag!

Det er godt over 2 år siden vi flyttet ned hit til Mandal. Jeg har ikke angret et eneste sekund. For det har vært så utrolig godt å komme seg hit ned. Vi har fått oss venner, både barna og jeg. Vi har funnet roen her hjemme, og vi tar nye steg hver eneste dag. Vi er nødt til å jobbe veldig hardt for at det skal bli fremgang. Men vi er tålmodige, og vi jobber hver eneste dag. for det er verd å kjempe for. Jeg ser fremgang hos oss alle sammen. Vi har ulike ting som vi må jobbe en del med, og alt går ikke på skinner. Men vi går sammen mot målet vårt. En trygg og god fremtid sammen her i Mandal.

Noen ganger møter vi på lange motbakker. De kan være veldig harde å komme på toppen av. Men vi klarer det. Det gjelder å ta små steg om gangen. Ikke løpe for fort. For da mister man pusten. Her gjelder det å tenke langsiktig når vi gjør denne jobben. For ingenting fikses over natten for noen av oss. Jeg er veldig glad for at jeg turte å stole på min magefølelse. Det var så riktig å flytte. Det var det eneste som ville gi oss ro og stabilitet til å jobbe oss gjennom vår bagasje. Det er fryktelig harde stunder i blant, men jammen er det masser latter og glede også!

Jeg gleder meg over alle de gode øyeblikkene. De dagene hvor vi koser oss, og ler sammen. Alle gangene jeg får høre fra mine barn at de elsker sin mamma og stefar. Det er så godt for oss. Jeg er derfor veldig positiv med tanke på årene som kommer. Vi skal fortsette å gjøre den jobben som behøves for å få alle sammen gjennom alt det vanskelige. Da kommer vi dit vi ønsker. Da oppnår vi det som er målet vårt. Vi skal alle sammen ha det godt i hverdagen vår!

Vi blogges!

Siste skoledag!

Endelig er siste skoledagen kommet! Begge guttene er så klare for ferie. De er nå ferdige med 8. og 4. trinn. Det går jammen veldig fort i svingene her nå. Det kommer til å bli en utfordring med 8 uker sommerferie, men samtidig så fortjener de det begge to. De har gjort sitt beste hele skoleåret, og det har vært oppturer og nedturer underveis. Men nå skal vi legge dette skoleåret bak oss, og glede oss over en deilig sommerferie sammen. Jeg er veldig klar for å slippe de tidlige morgenene hver eneste ukedag.

Jeg håper at siste skoledag blir en fin opplevelse for dem. Det er på tide å virkelig tenke på alt det kjekke sommeren skal inneholde. Vi gleder oss til å ta en ferieuke i Egersund, og så skal vi være i campingvognen på Neset Camping. Det kommer til å bli veldig fint å være sammen. Jeg har det litt vanskelig med tanke på en hel uke i Egersund, men jeg skal forsøke å gjøre mitt beste nok en gang. Jeg må en liten tur hjemover midt i uken da jeg har en viktig legetime hos lungespesialist i Kristiansand.

Vi drar av sted allerede i morgen, så nå gjelder det å komme skikkelig i gang med pakkingen. Det blir litt når vi skal være borte litt over en uke. Og på lørdag skal mor feire sin 70 årsdag, så finklær må også pakkes med i bagasjen. Men ungene mine skal få nyte denne ettermiddagen uten for mye mas fra mamma. De skal få nyte at ferien starter i dag!

Vi blogges!

Hvilke kleskoder gjelder?

Det skjer jo veldig mye nå for tiden. Plutselig skal jeg delta på møter og utvalg. Jeg regner med at det blir en travel høst. Men jeg forsøker å være så godt forberedt som mulig til alle utfordringene. Jeg har også lurt veldig på hvilke kleskoder som gjelder på slike steder. Jeg har litt lite erfaring på det planet, så dette blir jo interessant. For jeg vil at folk skal ta meg på alvor, men ikke mene at jeg er sånn helt på trynet i klesveien. Jeg vil jo gi et godt inntrykk. Så jeg forsøker meg på en enkel, og ganske klassisk stil. En slags blanding av formelt og enkelt.

Jeg får bare prøve og feile litt. Men det viktigste er at jeg føler meg vel, og er trygg på meg selv. Da klarer jeg det aller meste. Jeg forsøker å finne gode basisplagg som man kan style på mange måter. Da kan man variere mye, og slippe å ha en helt ny garderobe. Jeg er glad for at jeg begynte på en endring i min klesstil for noen måneder siden. Så overgangen ble ikke så stor. Jeg får dessuten veldig god hjelp i butikken som jeg bruker. Jeg har funnet mange fine plagg, og jeg kan kombinere det aller meste.

Det er viktig å føle seg riktig kledd. Jeg trenger den sikkerheten i meg selv. Jeg må føle meg fin, og samtidig komfortabel. Jeg liker å bevege meg, så det må være rom for å puste. Det er faktisk veldig kjekt å bytte garderobe. Selv om jeg tar litt og litt om gangen, så skjer der en endring i mitt klesskap. Og jeg liker det jeg har kjøpt. Det er mer klassisk stil over det, men jeg føler meg faktisk veldig fin! Det er deilig! Da tørr jeg å prate foran andre mennesker, og være trygg på meg selv!

Vi blogges!

"Klarer du virkelig dette?"

Jeg har fått mange reaksjoner etter at det kom ut at jeg ble Fylkesleder i Mental Helse Vest Agder. Jeg har fått utrolig mange gode ord, og fine kommentarer. Det er jeg veldig takknemlig for. Tusen takk. Men jeg har også fått en del tvilende reaksjoner. Jeg har fått spørsmålet: "Klarer du virkelig dette? Jeg har noen ganger blitt litt trist av det spørsmålet. Men jeg forstår det på sammen tid. For ja, jeg er syk. Jeg har flere diagnoser som gir meg fysiske smerter daglig, og jeg har Post Traumatisk Stress Lidelse.

Men jeg ser ikke på meg selv som kun en pasient. Jeg ser på meg selv som en ressurs med masse bruker erfaring. Det er en verdifull ressurs for samfunnet. Jeg blir ikke friskere av å sitte hjemme og kun se i veggen, Jeg trenger å få være til nytte for andre mennesker. Da hjelper jeg i tillegg meg selv til å bli friskere. For ved å benytte sine erfaringer til å hjelpe andre mennesker, så vokser man som menneske. Jeg blir ikke bare et offer eller en pasient. Jeg er et menneske som kan hjelpe andre mennesker videre i livet, og jeg kan fortelle politikere om hvordan hverdagen vår egentlig er.

Jeg vil være til hjelp. Så ikke tro at jeg ikke klarer dette. For jeg vet at dette brenner jeg for, og dette vil jeg jobbe med. Jeg har full støtte her hjemme, og jeg er veldig klar for å bidra for Mental Helse Vest Agder! Takk til alle dere som har tro på meg! Takk til alle dere som ser på meg som en ressurs! Det gjør så godt for min mentale helse, og det utvikler meg i riktig retning! Det er så deilig å få bruke sine kunnskaper på en fornuftig og konstruktiv måte! Jeg er sterk selv om jeg er syk!

Vi blogges!

Gruer meg til fysioterapi!

I dag skal jeg begynne i fysioterapi. Min kropp er svært smertefull og anspent. Jeg gruer meg derfor veldig til å begynne med fysioterapi. For jeg vet at det kommer til å være smertefullt for meg. Min kropp har gått i anspent modus i så mange år, og musklene mine er stramme og stive. Jeg vet at det kommer til å gjøre veldig vondt når disse skal mykes opp. Vi skal også forsøke å få knærne mine bedre. Jeg sliter med artrose i begge knær, og de brenner innvendig etter trening. Men jeg er nødt til å være i fysisk aktivitet. Jeg håper jo at det vil hjelpe litt med behandling, men jeg er veldig nervøs og spent.

Jeg får bite tennene sammen. Tenke at det vil bli bedre på lang sikt. Jeg er veldig spent på hvordan kroppen min vil reagere i etterkant av behandlingen. Jeg er forberedt på at revmatismen kan sparke kraftig fra seg i de nærmeste dagene. Vi får bare vente og se! Jeg har lovet fastlegen at jeg skal forsøke dette, så får vi se hva som blir utfallet. Men det hadde vært veldig deilig dersom kroppen min blir bedre! Man kan jo aldri gi opp håpet om å bli bedre! Jeg skal som alltid stille opp, og forsøke å være så positiv som overhodet mulig!

Det er uansett greit å komme i gang om morgenen, og få det unnagjort! Så har jeg ledig tid til andre ting resten av dagen. Vi er allerede kommet til onsdag, denne uken flyr fort av sted! Det er ikke mange dager til vi drar til Egersund på ferie! Det er på tide å begynne å pakke litt også!

Vi blogges!

Utladet, men fornøyd!

Det er en sliten dame som ligger på sofaen nå i kveld! Men jeg er veldig fornøyd og glad. For jeg har hatt en spennende dag, og der ble mange inntrykk. Jeg har fått brynt meg på mange nye ord og ny informasjon. Jeg har møtt mange spennende mennesker, og jeg har gjort mitt aller beste. Det var veldig rart å være av sted på møte, og det var veldig interessant, Jeg fikk veldig mye ny informasjon, og dette må jeg jobbe videre med. Men det var veldig godt å komme hjem. Få senket skuldrene ned, og få lande kropp og sjel!

Jeg merket at det var lenge siden jeg har deltatt i et såpass formelt møte. Jeg har brukt min erfaring så godt som mulig. Jeg har bidratt etter beste evne. Men jeg lyttet aller mest. For det er så mye å lære. Jeg er veldig glad for at jeg hadde muligheten til å delta. Nå skal jeg bruke kvelden til å bearbeide alle inntrykkene. Jeg håper at hodet mitt kobler ut til natten. Jeg trenger en god natt med søvn nå. Jeg er veldig stolt over meg selv, og at jeg taklet det så fint i dag. Det er alltid spennende å hilse på så mange mennesker.

Nå skal kvelden nytes med sofa, tv og musikk. Jeg skal kun gjøre det som jeg har lyst til. Det fortjener jeg nå. Det er en glad dame som ligger på sofaen i kveld. En dame som endelig føler at livet har blitt spennende på en god måte! Jammen har jeg det godt!

Vi blogges!

Sammen er vi sterke!

Jeg har ofte følt meg alene i verden. Tenkt at ingen har det slik som meg. Lurt på om jeg var den eneste i verden som måtte leve med angst og depresjoner. Fryktet at ingen andre forstod meg, eller ville forstå meg. Lettelsen var derfor veldig stor da jeg oppdaget at det var ikke slik. Veldig mange mennesker hadde opplevd slike ting som meg. Mange mennesker slet med de sammen tingene, og kunne forstå meg akkurat slik som jeg er. Det var så utrolig godt å kjenne at sammen var vi så mye sterkere!

Det hjelper å snakke sammen. Det hjelper å ha en møteplass hvor man kan prate med andre mennesker. Jeg har opplevd en enrom fremgang i eget liv etter at jeg våget å prate om min angst. For ved å prate om det, så har jeg gjort angsten mindre farlig. det er ikke like skummelt som før. Jeg vet at den finnes, og at den forsvinner igjen. Og jeg kan snakke med andre mennesker som vet hvordan det kjennes i kroppen når angsten kommer på besøk. Det er verdifullt for meg. Og noen ganger lytter jeg kun til andre. Jeg trenger ikke alltid fortelle om meg selv. For de setningene som kommer fra andres munn, beskriver også mitt liv.

Da jeg valgt å bli medlem av Mental Helse, så var jeg litt redd. For jeg ante ikke hva jeg ville møte. Men jeg ble overrasket på en veldig positiv måte. Det har vært veldig bra for meg. Jeg har møtt mange flotte mennesker. Jeg vet at mange sliter, men likevel kommer de frem og deltar. Det er så viktig å være der for hverandre. Gi hverandre en klem, eller en klapp på skulderen. Gi hverandre oppmuntring og trøst. Gi veiledning om profesjonell hjelp. For vi er ikke psykologer. Men vi er medmennesker som skal bry oss om hverandre! Da blir Norge et varmt land selv om været skifter!

Vi blogges!

Jeg skal på Dialogmøte med Fylkesmannen!

I dag skal jeg delta på et Dialogmøte som Fylkesmannen i Aust og Vest Agder har invitert brukerorganisasjonene til. Jeg skal for første gang representere Mental Helse Vest Agder. Dette er på en måte mitt første oppdrag som Fylkesleder. Dette blir veldig spennende, og jeg håper det blir en fin opplevelse for meg. Det er et program som er tettpakket, og det blir mange nye ord. Men jeg gleder meg veldig til å gjøre en innsats for Mental Helse Vest Agder! Jeg gleder meg også til å møte alle representantene fra de ulike brukerorganisasjonene. Det er en glimrende mulighet til å møte mange sentrale personer.

Jeg er veldig spent. For dette er jo en ny arena for meg. Men jeg skal gjøre så godt jeg kan, og jeg gleder meg veldig til å lære mye om hvilke systemer vi har i vårt samfunn. Det skal bli interessant å få høre mer om brukernes erfaringer på godt og vondt. Jeg satser på at dette blir en kjempebra dag, og at jeg kommer meg helskinnet gjennom alle inntrykkene jeg får. Det er ganske utrolig at jeg nå er i denne posisjonen, og at jeg skal jobbe så aktivt for Mental Helse! Gøy og spennende på samme tid!

Det blir nok noen timer med litt sommerfugler i magen før jeg drar av sted. Men dette skal gå så fint! Jeg er i hvert fall veldig klar for å komme i gang med arbeidet. Nå gjelder det å være seg selv, og stole på at min kunnskap og erfaring hjelper meg i samtaler med så mange flotte mennesker!

Vi blogges!

 

Avtalebok i boks!

Det begynner å bli litt av hvert som jeg skal holde kontrollen på i eget liv. Derfor er det veldig viktig å være ryddig og organisert. Jeg fant ut at jeg måtte få tak i en skikkelig avtalebok. En kalender med god plass til å skrive notater og avtaler i. For når jeg nå skal delta og ulike møter her og der, så blir det en del informasjon som jeg må holde orden på. Det blir viktig å huske hvor man skal, og når man skal dit! Og ikke minst notere ned riktig adresse slik at jeg faktisk finner frem til riktig sted! Jeg er glad jeg fant meg en bok allerede nå i helgen!

Så nå må jeg ha en god mulighet til å holde orden på alt sammen. Jeg har allerede skrevet inn det jeg vet foreløpig, og også mine faste ting som skjer hver uke. Barnas aktiviteter er også på plass, så jeg unngår krasj i tidspunkt. Det er ikke alltid like enkelt å sjonglere alt på en gang, men det skal gå bra. Det handler om god planlegging. Jeg forsøker å finne løsninger som passer for hele familien, og da hjelper det å skrive alt på en plass. Jeg har jo kalender på mobilen, men der er det ikke så god plass til alle detaljene hver dag,

Jeg liker å ha et bra system. Da finner jeg ro, og bruker ikke unødvendig energi. Men litt ekstra fokus på logistikk og løsninger, så klarer jeg det meste. Det er deilig å ha litt å holde på med fremover!

Jeg ønsker dere alle en fin kveld!

Vi blogges!

Tenk at min blogg hjelper andre!

Jeg har fått mange tilbakemeldinger mens jeg har hatt bloggen min. Jeg har fått ros og positive kommentarer. Det er veldig hyggelig. Men det som rører meg aller mest, det er når mennesker forteller meg at min blogg har hjulpet dem til å få hjelp for egen mentale helse! Når jeg får vite at min blogg gir dem et håp om bedring, da blir jeg meget rørt. For det er så viktig for meg at andre mennesker også får den hjelpen som de trenger. Vår mentale helse er kjempeviktig. Dersom vi sliter, så skal vi få hjelp. Men vi må selv innse at det er lurt å finne denne hjelpen.

Min blogg er åpen og ærlig. Jeg deler nok mer av mine oppturer og nedturer enn mange andre. Det er blitt en viktig kanal for mine egne tanker og følelser. Jeg er ikke mer enn et menneske. Og jeg bærer på en ryggsekk som inneholder vanskelige traumer og opplevelser. Jeg er så heldig at jeg fikk mot nok til å få hjelp. Jeg vil så gjerne at alle som sliter skal få det bedre. Men vi trenger at noen prater om det i samfunnet vårt. Vi må tørre å snakke om de vanskelige emnene også. Ikke feie dem under teppet.

Det varmer hjertet mitt at mine lesere velger å ta imot hjelp. Jeg føler at jeg kanskje gjør en liten forskjell for noen andre. Det betyr veldig mye for meg. For jeg føler at noen har tatt til seg mitt budskap. Små steg videre kan gi et godt liv til slutt. Ved å innse at man faktisk trenger noen å prate med, så har man tatt et viktig steg. Det er jeg glad for. Da er man i gang med en prosess som kan gi gode resultater på sikt!

Vi blogges!

Sommerfugler i magen!

Det har skjedd masse den siste tiden. Jeg er så glad og fornøyd med hvordan livet mitt skrider frem for øyeblikket. Jeg må likevel innrømme at sommerfuglene flyr ganske godt i magen min. For jeg skal jo nå ta fatt på mange nye utfordringer fremover, og det krever at jeg er i så god form som jeg kan klare. Jeg skal lese meg opp på mange saker, og jeg skal bli godt kjent med mange mennesker rundt i fylket. Det vil kreve en innsats fra meg, og jeg merker at jeg er spent på hvordan dette vil utarte seg fremover!

Men det er uten tvil en god spenning å ha i kroppen. Jeg gruer meg ikke. Men det er helt naturlig at jeg er spent på hvordan dette vil være. For det er lenge siden jeg har hatt lederansvar, og jeg kjenner på en glede over å få tillit! Det er mye som skal gjøres, og jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang, Jeg skal i ilden allerede i morgen. Da skal jeg representere Mental Helse i Kristiansand. Så her går det unna i svingene! Så jeg tenker på kleskode, og hvordan jeg skal møte resten av deltagerne!

Det er veldig kjekt for meg å få nye oppgaver! Jeg er virkelig takknemlig for at denne muligheten kom min vei akkurat nå. Jeg er så glad for at jeg virkelig tørr å gjøre dette!

Vi blogges!

Jeg forsøker å gå med rak rygg!

Noen ganger må jeg virkelig kjempe med meg selv. Det hender jeg føler meg veldig liten og svak. Når jeg møter på mennesker som ikke møter blikket mitt. Når jeg møter mennesker som sender meg hatefulle blikk. Da må jeg jobbe veldig hardt for å holde ryggen rak! Men jeg jobber meg gjennom det gang på gang. For jeg har bestemt meg for at livet mitt skal være bra. Jeg skal ikke krype for mennesker som ikke vil meg noe bra. Det er bedre for meg å klare å gå med rak rygg rett forbi. Og bevisst ha nesen peket oppover i det jeg går forbi.

Det høres kanskje litt voldsomt ut. Jeg er ikke så veldig kjepphøy. Men jeg er nødt til å vise meg selv at ingen mennesker eier meg lenger. Jeg er meg selv på godt og vondt. Jeg er blid, omsorgsfull og åpen. Jeg har ikke noe å skjemmes over. Men der vil alltid være mennesker som ikke mener det sammen som meg. Slik er det når man har en tung ryggsekk på ryggen resten av livet. Men jeg har bestemt meg for å bære denne ryggsekken med så oppreist rygg som jeg kan klare. For noen ganger er den fryktelig tung.

Livet er en prøvelse for oss alle sammen. Noen dager er gode, mens andre er vanskelige. Jeg skal være ærlig på at noen dager forandres mine dager fra god til vond i løpet av sekunder. Da gjelder det å raskt fine frem motet og selvtilliten! Få ryggen rak, og puste med magen! Da klarer jeg å gå videre, og jeg er stolt!

Vi blogges! 

Jeg finner roen ved pianoet!

De siste månedene har jeg vært veldig opptatt av musikk og sang. Jeg har brukt mange timer ved pianoet mitt hjemme i stuen. Der finner jeg en egen ro. Jeg faller inn i musikkens verden, og glemmer alt det som bekymrer meg. Jeg finner fred, og jeg får brukt musikk som en viktig terapi. Jeg forsvinner inn i toner og tekst. Jeg teller takter og jeg fokuserer på helt andre ting enn jeg vanligvis gjør. Mitt hode får et pusterom som er svært etterlengtet. For meg så er slike friminutt veldig etterlengtet. Jeg trenger disse verktøyene som kan stagge triggerne og tankekjøret inni hodet mitt.

Når jeg spiller, så blir jeg liksom ett med musikken. Jeg koser meg veldig, og jeg utfordrer meg selv stadig vekk. Jeg forsøker meg på nye sanger og stiler. Jeg blir tryggere på meg selv. Jeg er i ferd med å trene opp igjen min sangstemme. Den har fått seg en trøkk etter år med vanskeligheter og astmamedisin. Så jeg må trene meg opp igjen. Jeg er på god vei, men det varierer veldig. Så jeg håper det blir mer stabilt med tiden. Men det gjelder å skynde seg langsomt. Steg for steg. Bevare gleden og tryggheten i musikken.

Det er veldig rart å tenke på at jeg nå spiller piano. Jeg lærte kun noen få akkorder da jeg var 16 år gammel. Utrolig nok så husker jeg dem, og jeg lærer meg fort nye akkorder via internett. Det er deilig å lære seg musikk. Jeg føler meg flinkere for hver dag. Jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen. Dette har vært veldig viktig for min fremgang de siste månedene. Jeg har fått et verktøy som jeg virkelig liker å bruke. Det har stor effekt på min mentale helse, og gjennom mestring gir det meg ny styrke!

Vi blogges!

Vi må SE hverandre!

Jeg er et menneske som forteller åpent om mine gode og dårlige dager. Da blir det veldig synlig for dere når jeg skriver om det her på bloggen min. Men det er ikke så mange som tørr å være åpne om disse tingene. Og da er det mange som sliter uten at vi ser det. For vi tenker ikke over at kanskje naboen har det vanskelig. Vi har så veldig lett for å kun tenke over det vi faktisk ser med øyet vårt. Hvis noen har skadet en arm, eller bruker krykker, så skjønner vi at vedkommende sliter. Men hva med alle dem som opplever smerte som ikke synes?

Jeg har både revmatiske diagnoser, og psykisk diagnose. Når jeg har store fysiske smerter, så kan folk merke lett at jeg har det vanskelig, Men dersom jeg sliter med angst en dag, så står jeg ikke og roper det ut for dere. Men jeg tror at vi kan klare å SE hverandre bedre likevel. Men det krever at vi er åpne for å se hverandre. Og vi må også la oss bli sett. For det kan være trøst og hjelp i å erkjenne at man sliter. Det kan være veldig god smertelindring å få den klemmen, eller de gode ordene i en tung hverdag!

Hvis jeg sitter lenge stille på et møte, så får jeg problemer når jeg reiser meg igjen. For da har kroppen min stivnet, og det er både smertefullt og vanskelig å komme seg i bevegelse igjen. Da får jeg ofte kommentarer, og oppløftende ord. Men jeg har kanskje hatt en kamp mot angsten under hele møtet, og ingen merker noen ting. For jeg vil ikke vise det. Jeg holder på fasaden. Jeg vil ikke vise mitt "svakeste" punkt til alle og enhver. Men hvorfor skal jeg skjemmes over det? Hvorfor skal ikke jeg få like mye gode ord og trøst for de utfordringene?

Det handler om å VÅGE å bli SETT! Det handler om at vi ikke må være så veldig redde for reaksjonene! Jeg opplever gang på gang at mennesker kommer til meg, og forteller meg at jeg er så utrolig tøff som innrømmer på bloggen min at jeg sliter. Det forteller meg at veldig mange ikke tørr. Det synes jeg er trist. For vi lever i et samfunn hvor det skal være lov å slite mentalt. Derfor vil jeg jobbe videre for Mental Helse. Jeg vil fjerne fordommer og uvitenhet. Jeg vil spre kunnskap slik at flere mennesker kan SE hverandre!

Vi blogges!

Jeg koser meg på mitt "kontor"!

Det er veldig deilig å ha en helt egen plass hvor jeg kan jobbe med bloggen og mine verv. Jeg er så glad for at min kjære mann laget en egen kontorpult til meg i gangen. Her kan jeg sitte å jobbe, men likevel være tilgjengelig for min familie. Det er veldig greit å ha pc og papirer på en plass. Da slipper jeg å føle at jeg er i veien for noen andre her hjemme. Jeg kan skrive på bloggen, eller jobbe med ulike saker til fremtidige møter. Det er veldig viktig for meg å ha en plass som jeg kan bestemme over. Jeg får ha mitt system akkurat her.

Jeg bruker plassen min veldig ofte. Jeg kan sitte her lenge om gangen dersom jeg er i den rette stemningen for å skrive. Jeg liker å skriv e litt i bolker. Gjerne flere ganger i løpet av en dag. Noen dager har jeg så travelt program, og da rekker jeg ikke å skrive så mye. Men alt ligger så lett tilgjengelig, så jeg rekker ofte å skrive et innlegg eller to i løpet av veldig kort tid. Dermed får jeg jobbet meg fremover i publiseringsplanen min, og det skaper ro inni meg! Jeg liker å ha planlagt bloggen min veldig godt.

Når jeg fikk denne plassen, så merket jeg en lettelse. For nå er jeg ikke midt i stuen lenger og skriver. Her ute forstyrrer jeg ikke noen mår de ser på tv eller hviler. Jeg kan jobbe uten at mine øyne blir fanget av tv eller andre ting. Det blir liksom fullt fokus mens jeg jobber, og så kan jeg slappe av ellers. Det fungerer fint for meg å jobbe på den måten. På gode dager skriver jeg en del, men på vonde dager må jeg ta fri eller kun skrive litt. Men uansett så er jeg veldig begeistret for mitt lille sted ute i gangen!

Vi blogges!

Ny favorittbutikk!

Jeg har tidligere fortalt dere om at jeg forsøker å finne en mer voksen stil når det kommer til klær. Jeg har jobbet ganske grundig med dette de siste månedene. Jeg har  sett i mange butikker, og jeg har forsøkt å finne en enkel og fin stil til meg selv. Jeg er i ferd med å finne den. Jeg hadde aldri trodd at Vivikes ville bli en av mine favoritt butikker, men det er det blitt. Jeg er ikke så veldig begeistret for mønster, men de har masse klær med fint snitt som passer til meg. Jeg har kjøpt to sett med bukse og jakke. Det er til bruk i litt mer formelle anledninger og selskap. Jeg er veldig glad i begge draktene. Jakkene er romslige nok, og det er viktig for meg som trekker mye over ryggen. Jeg ble også veldig fornøyd med å komme inn i en størrelse mindre enn forventet. Buksene er akkurat høye nok i livet til at jeg får skjult magen som er til bry stadig vekk!

Jeg var også heldig å finne jeans som virkelig passet meg veldig fint. Da ble jeg så glad. For det er ikke så veldig lett å finne jeans som er i riktig passform og vask. Jeg kommer til å bruke denne jeansen i både uformelle og litt mer formelle settinger fremover. For jeg kan kombinere den med blazere og fine bluser/topper! Jeg merker godt at jeg er blitt mer sikker på hva jeg ønsker å ha på meg. Min sans for mote som jeg hadde da jeg drev klesbutikk, har definitivt begynt å komme tilbake igjen! Jeg håper det blir mye fint fremover, og det er ikke alt som er like dyrt heller!

Dette innlegget er ikke sponset. Men jeg synes det er kjekt å fortelle dere litt om hva jeg liker, og hvor jeg finner min stil. Det har til tider vært veldig vanskelig for meg. Men jeg har fått se at min kropp kan bli veldig fin i riktig snitt og fasong. Det er viktig å føle seg velkledd og fin når man skal på møter og arrangement. Jeg vil også bli tatt på alvor, og da kan jeg ikke komme kledd som en fjortis akkurat! Da får hettegenseren bli brukt her hjemme og på campingen fremover! Jeg håper at denne jeg bevarer denne roen når det kommer til klær og stil. Det er deilig å kunne være fornøyd når man ser seg selv i speilet!

Vi blogges!

Vi må komme i gang!

Det nytter ikke å sløve lenge i sengen denne lørdagen! Jeg er allerede i gang med dagen, og snart for å levere minstemann på korpsfestival. De skal ut å marsjere, og spille litt i sentrum nå på formiddagen. Vi skal i gang med å vaske huset utvendig, så der er nok av arbeidsoppgaver i dag. Det gjelder å få gjort mest mulig. Vi har leid lift slik at min kjære kommer opp i høyden. Dit skal ikke jeg! Jeg holder meg på trygt bakkenivå! Men jeg skal skure noen vegger jeg også. Her gjelder det å sette i gang med friskt mot!

Det blir litt oppstykket da jeg må få hjem minstemann også innimellom. Litt mat må vi også få i oss. Jeg regner med at vi er skikkelig slitne i kveld. Men da er vi jo kommet godt i gang med oppgavene, og det er en god følelse. Vi ønsker å ta sommerferie med god samvittighet. Da må hus og hjem være i orden først. Det er viktig for oss. Vi liker å ha det ordentlig rundt oss på tomten vår. Det er godt med en skikkelig handy mann som kan tingene. Jeg er ikke så veldig vant med utearbeid, men nå liker jeg det mye bedre en før!

Jeg ønsker dere alle sammen en flott lørdag! Ta godt vare på hverandre, og gjør noe koselig for deg selv eller andre. Vi blogges som vanlig senere! Nå må jeg jobbe!

 

Tusen takk!

Jeg vil veldig gjerne få si tusen takk for alle gratulasjonene, og gode ord! Jeg er veldig glad for alle tilbakemeldinger som jeg får. Det betyr veldig mye for meg! Jeg er så glad og takknemlig for den tilliten som har blitt gitt meg, og jeg gleder meg veldig til å ta fatt på vervet. Det er jammen deilig å leve! Jeg kjenner på en god følelse i kroppen min, og jeg gleder meg veldig til å få jobbe for Mental Helse Vest Agder! Jeg er veldig glad for den fine gjengen som er i styret allerede, og der er masse kunnskap som jeg kan få lære!

Nå ser jeg frem til en rolig kveld her hjemme med mann og barn! Fredag kveld er alltid deilig, og så godt når alle er hjemme. Jeg skal mekke sammen den vanlige fredagstacoen, og det er alltid deilig! Denne uken har flydd av sted, og jeg kjenner det er godt med helg nå. Vi skal jobbe masse i helgen, og det er i tillegg korpsfestival her i Mandal for minstemann. Så da må jeg bruke litt tid på å følge ham i det som skjer. Der skal være både marsjering og konserter. I tillegg skal de være sosiale på lørdagskvelden sammen med de andre deltagerne. Håper han kommer til å kose seg!

Denne helgen skal hele huset vaskes på utsiden. Det er litt av en jobb, men min mann er veldig flink på slike oppgaver. Han delegerer ansvar, og jeg får mine oppgaver som jeg mestrer. Det er en god løsning! Denne damen kan brukes til så mangt!

Vi blogges!

Det er helt utrolig!

Det er en merkelig følelse i kroppen min i dag. Jeg er glad og stolt for alt som skjer med meg. Men det er veldig merkelig også. for jeg har kjempet så inderlig hardt i så mange år nå. Og det har vært helt umenneskelig til tider. Men jeg har kjempet meg gjennom det. Jeg har fortsatt mange utfordringer igjen, men jeg er likevel på et helt annet sted i livet mitt nå. Og det er utrolig deilig å kjenne på. Jeg vet at jeg kommer til å møte mange utfordringer som vil kreve mye av meg. Men jeg vet også at jeg sitter med en erfaring som vil hjelpe meg til å gjøre de riktige tingene fremover.

Jeg er veldig takknemlig. For jeg tar ingenting for gitt her i livet. Jeg vet at man må kjempe for seg selv og sin familie. Jeg vet hvor hjelpeløs man kan føle seg i møte med systemer og lovverk. Jeg har kjent det veldig på min egen kropp og sjel. Det er utrolig mye som krever energi når man må starte livet sitt på nytt. Og jeg har mange ganger fryktet at jeg ikke ville komme i mål. Jeg er veldig glad for min stahet, og for min indre motor som stadig pusher meg videre i livet mitt. Selv på de tøffeste dagene har jeg aldri tillatt meg selv å gi opp.

Jeg er glad i livet. Jeg er glad i den hverdagen som jeg lever i akkurat nå. Selv om revmatiske smerter i perioder gjør meg mye vondt, og den mentale helsen setter meg på prøve. For jeg vet at livet går fremover. Hver dag løser vi små floker. Jeg føler meg veldig trygg på at det som kommer mot meg i fremover, det skal jeg jammen meg klare fint! For jeg har endelig en grunnmur som er trygg og sikker. Jeg vet hvilke grunnlag jeg har i bunnen. Jeg har bygget stein for stein på nytt.

I dag har jeg en god følelse! Det er veldig deilig!

Vi blogges!

Utladet, men lykkelig😍

Tusen takk for alle fine ord etter at jeg slapp ut nyheten om mitt verv som Fylkesleder i Mental Helse Vest Agder. Da jeg kom hjem i går kveld så var kroppen full av adrenalin . I løpet av natten har jeg sovet litt, men våknet opp og føler meg ganske mørbanket i kroppen. Men jeg er veldig glad. Dette blir en rolig dag. Inntrykkene skal få sige inn, og jeg skal ta godt vare på meg selv. Jeg må ta det rolig i dag, og det er viktig for meg å få bearbeidet alle inntrykkene fra i går!

Jeg håper at alle sammen får en flott fredag! Solen skinner, og det er nydelig vær ute! Jeg ser virkelig fram til en fin dag og helg! Jeg er klar for korpshelg, og vi skal vaske huset utvendig! Nok å gjøre for store og små! Det gjelder å samle krefter! 

Vi blogges!

Jeg er Fylkesleder i Mental Helse Vest Agder!

I ettermiddag ble jeg valgt til Fylkesleder i Mental Helse Vest Agder! Jeg er utrolig ydmyk og takknemlig for den store tilliten som jeg har blitt gitt med dette vervet. Jeg håper inderlig at jeg kan innfri forventningene, og gjøre en solid jobb for alle våre medlemmer i Vest Agder! Jeg er veldig rørt, og jeg kjenner på mange følelser. Det er veldig stort for meg å få en slik oppgave. Jeg så ikke den komme akkurat nå. Men når forespørselen kom, så ble jeg veldig overrasket og glad. Det er helt utrolig hvordan livet byr på ulike utfordringer!

Dette er en oppgave som krever mye av meg. Derfor ble jeg nødt til å tenke veldig nøye over om det var mulig for meg å ta denne oppgaven nå. Jeg pratet masse med min kjære mann og barna mine. Jeg fikk også gode råd fra mennesker som jeg stoler på. For jeg har virkelig vurdert dette veldig nøye. For jeg ønsker å gjøre mitt aller beste. Men mest av alt så er jeg mamma og ektefelle. Hverdagen her hjemme er viktig. Heldigvis så var vi veldig enige om at det kunne la seg gjøre. Så jeg har ryddet litt i mine gjøremål, og laget plass til dette vervet!

I denne jobben blir mine tyngste opplevelser min beste ressurs. Jeg har kjent på kroppen hvordan det er å oppleve mentale utfordringer i dagens samfunn. Jeg har fått kjenne på fordommer og uvitenhet. Jeg har opplevd hvordan terapi og sykehusopphold kan hjelpe oss videre i livet. Jeg har bygget meg opp igjen gjennom mange år. Nå blir alt det vonde snudd om til et erfaringsgrunnlag som jeg kan bruke i mitt arbeid for Mental Helse Vest Agder. I tillegg får jeg igjen ta i bruk mine evner som leder, og jeg får mange utfordringer fremover!

Jeg gleder meg til å jobbe sammen med gjengen i styret, og med lokalforeningene! Jeg gleder meg til å møte mange mennesker med mange historier. Jeg ønsker å jobbe veldig aktivt for åpenhet rundt vår mentale helse. Jeg vil jobbe for å øke kunnskapen i samfunnet vårt, og fjerne fordommer rundt vår mentale helse! Det er viktig for meg å fortsette med min åpenhet, og erfaringsutveksling. Jeg kommer til å lære utrolig mye gjennom dette vervet. Det kommer til å bli både utfordrende og tøft i perioder. Men jeg er veldig sikker på at det var riktig å tørre si ja til denne utfordringen nå!

Dette blir veldig spennende for meg! Jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang med arbeidet. Nå skal jeg sammen med styret skaffe meg oversikt over hvilke arbeidsoppgaver som må tas først! Jeg gleder meg til å diskutere mental helse i ulike råd og utvalg. Jeg kommer til å bli pushet ut av komfortsonen mange ganger! Men jeg er utrolig stolt over å få sjansen! Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få en slik mulighet. Det er derfor med stor takknemlighet jeg går til dette arbeidet.

Da jeg tuslet deprimert og utslitt inn på Dalane DPS i januar 2014, så tenkte jeg ikke at livet mitt kunne gi meg en slik utfordring i 2017! Men det viser at alt er mulig. Men man må være villig til å ta kampen for eget liv! Jeg er stolt over meg selv. Det tørr jeg faktisk si. Jeg er veldig glad for at jeg får oppleve alt det gode livet byr på!

Tusen takk for tilliten!

Vi blogges!

Du er verdifull!

Jeg vil gjerne fortelle en ting til akkurat DEG! Jeg vil gjerne fortelle deg at DU er verdifull! Du har en egen plass her på jorden, og du er fantastisk på din egen måte. Du har dine evner og talent. Du har dine egne egenskaper som gjør deg til den personen du er. Verden trenger akkurat deg! Hver enkelt av oss er viktige mennesker på denne jorden. Selv om vi altfor ofte føler oss alene og svake, så er vi viktige! For der finnes ingen som er akkurat slik som deg! Jeg håper du husker på dette selv om hverdagen kan være grå!

Jeg vil gjerne si til deg at du er viktig! Vi trenger mangfoldet i samfunnet vårt. Vi trenger de som stikker hodet sitt frem. Men vi trenger også de som ønsker å leve for seg selv. Vi trenger mennesker som er forskjellige. Vi lever i en verden hvor hver enkelt menneske har en egen plan. Men du er faktisk like viktig som alle andre. Man trenger ikke titler eller status for å være elsket. Men du må aller først elske deg selv. Vi må akseptere oss selv, og finne tryggheten i oss selv. Jeg vet at mange mennesker strever veldig i sin hverdag. Det er lov å si det høyt. Det er lov å ønske seg noe annet.

Jeg vet bare en ting. Du er verdifull! Du er et menneske som har sin egen utstråling og personlighet. Ta godt vare på deg selv! Vær klar over at du er viktig! Vi trenger alle sammen! Vi trenger mangfoldet! Vi trenger DEG!

Vi blogges!

Det kribler i kroppen!

Det skjer så mye for tiden. Det kribler i kroppen min. Jeg er så glad for at jeg opplever så mye spennende og positivt i livet mitt. Det er svært etterlengtet. Jeg er full av sommerfugler i magen min akkurat nå. Slik er det når jeg skal litt ut av min egen komfortsone. Jeg gleder meg, men jeg er også utrolig spent. For jeg har noen ganger en tendens til å virkelig få meg selv ut av komfortsonen. Men det har jeg sannelig bare godt av! Jeg vet at jeg kommer til å mestre situasjonen som kommer, men jeg kjenner på en spenning og mange følelser.

Jeg gir meg selv et klapp på skulderen i dag. For jeg fortjener det. Og jeg er veldig glad for at livet inneholder slike gode dager. Det gir meg energi til å holde ut når livet er mørkt. Jeg er klar for et viktig møte, og drar av sted om få timer. Det blir kjekt og spennende på samme tid. Men jeg tror  alt ordner seg på en veldig fin måte! Jeg er klar for å komme meg av sted. Jeg liker ikke å vente når jeg er såpass spent i kroppen min. Men det gjelder å tøyle kropp og sinn litt i noen timer. I kveld skal jeg slappe av igjen.

Håper dere sender meg gode tanker! Jeg er i strålende humør, og jeg nyter dagen! Jeg gleder meg til å møte mange mennesker som ønsker det samme som meg! Jeg gleder meg til jeg kan fortelle alt sammen til Dere!

Vi blogges!

Travel dag!

I dag går det jammen meg i ett kjør! Jeg drar straks av sted til Kristiansand, og har en avtale for minstemann på sykehuset. Ikke noe alvorlig, men kun en samtale . Men det er jammen meg litt stress å komme seg av sted så tidlig om morgenen. Så skal jeg hjemover igjen rett etterpå. Dagen fortsetter med ulike gjøremål, og ungene skal på ulike aktiviteter. I tillegg skal jeg av sted igjen til Kristiansand i ettermiddag på et viktig møte. Denne dagen kommer virkelig til å fly av sted, og jeg trenger all den energien jeg kan få tak i for å komme vel i havn i dag. Sommerfuglene flyr i magen min i dag, for det er en spesiell dag for meg! Forteller mer om det i morgen!

På slike dager er mat en utfordring. Jeg trenger energi, og er nødt til å spise nok. Men når jeg stresser slik som i dag, så blir det fort litt tullete med hele spisingen for min del. Jeg forsøker å skjerpe meg, men det er vanskelig. For når alt skal skje på sammen dagen, så blir det fort litt mer kaotisk i hjemmet. Men jeg er veldig klar for denne dagen, og jeg gleder meg veldig til ting som skal skje. Jeg satser veldig på at dette kommer til å gå helt fint. Jeg skal ha rikelig med væske, og forsøke å huske å spise litt.

Jeg blogger som normalt selv om det er veldig travelt for meg i dag. Det er da det er godt å ligge i forkant med bloggen! Håper dere alle sammen får en kjempefin dag! gleder meg til å fortelle dere masse om alt som skjer! Men noen ganger må jeg holde ting litt hemmelig en stund. Men der kommer detaljer snart!

Vi blogges!

Når en dør lukkes. åpnes en ny!

Noen ganger må man avslutte ting før man ønsker det. Slik er det for meg. Jeg skulle veldig gjerne jobbet i butikk i veldig mange år til. Men jeg har måtte innse at min helse ikke tillater det lenger. Jeg måtte kaste inn håndkleet på den arenaen. Jeg har vært veldig lei meg fordi jeg virkelig koste meg når jeg jobbet i butikk. Men der er en tid for alt. Og nå skal jeg bruke mine ressurser på andre områder. Og det er jeg veldig glad for. Jeg er glad for at jeg kan være en ressurs for andre mennesker i ulike organisasjoner og lokalforeninger.

For når en dør lukkes, så åpnes der en ny! Der er alltid muligheter dersom man velger å se dem! Jeg er så glad for at jeg valgte å engasjere meg. På den måten fikk jeg igjen følelsen av at jeg bidrar til samfunnet. Jeg er ikke bare en byrde. Jeg har faktisk muligheten til å bruke meg selv som en ressurs for andre mennesker. Jeg vet at jeg har mange ting som jeg ikke klarer lenger, og det var deprimerende tanker. Men det har snudd seg til håp. For nå vet jeg at jeg kan bidra. Jeg kan gjøre en jobb som er viktig!

Mulighetene er der for oss alle sammen! Men noen ganger må vi lete litt før vi finner dem. Vi må jobbe oss videre, og være klar for nye utfordringer. Da er det viktig å våge selv om man er litt nervøs. Det er viktig å tørre, gi seg selv litt utfordringer. Jeg liker det veldig godt. Det gir meg en følelse av mestring, og at jeg fortsatt har kvaliteter som jeg kan bruke. Det har hjulpet meg videre i livet. Når jeg engasjerte meg, så ble der et nytt innhold i livet mitt. Men jeg måtte selv ta steget, og komme i gang. Jeg er så glad for at jeg valgte riktig!

Vi blogges!

Jeg ble flau!

Sist gang jeg var på Neset, så fikk jeg litt tid for meg selv på terrassen. Jeg fant frem hekletøyet, og fant ut at jeg ville se om jeg kunne finne en god podcast å lytte til. Jeg satte i gang, og jeg fant litt av hvert kan man si. Faktisk så ble det så ille at jeg måtte skru av. Rett og slett fordi jeg ble veldig flau over det disse damene snakket om. Vel er jeg både ærlig og rett frem i mitt språk. Men dette gikk faktisk langt over mine grenser for å si det slik. Jeg ble så flau, og var livredd for at andre hadde hørt på dette i nærheten av min vogn.

Jeg fant fort ut at jeg måtte skifte til en annen podcast. Det gikk straks mye bedre, og jeg kunne nyte denne fristunden for meg selv. Jeg fikk meg faktisk noen gode latterstunder også. Det var veldig greit å bli underholdt på denne måten. Jeg kunne sitte i godstolen i solen, og bare nyte underholdningen. For jeg tenker nemlig at alt trenger ikke være så drøyt. Man trenger ikke "rølpe" så veldig. Jeg forstår en del av poengene i den første podcasten, men det ble altfor vulgært og ufint for min del.

Jeg er ikke så prippen, men jeg ble direkte flau! for man trenger ikke snakke om kjønnsorganer og rumpe hull for å være populær i mine øyne. Da vil jeg heller ha humor på en helt annen måte. Det kan gå for langt, og jeg er glad for at jeg fant bedre alternativer. Slik er min smak, og jeg godtar at andre liker noe annet. Men jeg rødmet der jeg satt. Det skal litt til for at det skjer med denne damen....

Klar for fysioterapi!

I dag gruer jeg meg veldig. For jeg skal ha første time med fysioterapi. Jeg skal få hjelp til å styrke mine knær, og jeg skal få behandlet mine anspente muskler i hele kroppen. Jeg vet det kommer til å være smertefullt. For jeg får vondt bare mannen min kiler meg litt. Men det forteller meg også at det faktisk er nødvendig å ta tak i dette nå. For jeg kan ikke fortsette slik. Kroppen trenger virkelig behandling. Jeg håper bare at jeg holder ut smertene som kommer underveis og etterpå. Men jeg er nødt til å komme i gang!

Jeg vet jeg må ta vare på kroppen min. Men jeg liker ikke tanken på smerter. Det er bare slik det er. Jeg vet at man ofte først må lide litt før det blir bedre på lang sikt. Men jeg sliter med å godta smerter. I tillegg så er det vanskelig at et fremmed menneske skal berøre kroppen min. Jeg vet jo at det ikke er farlig på noen måte, men jeg kvier meg likevel. Men nå har jeg vært på venteliste så lenge, så det gjelder å komme i gang når de hadde ledig time til meg. Det er nok lurt å bare komme i gang med hele prosessen!

Jeg trenger en kropp som fungerer så godt som mulig. Og jeg vet at med det stress nivået jeg har hatt innimellom, så er kroppen min mildt sagt stram og betent. Så nå gjelder det å finne ut hvordan dette kan hjelpe meg videre i hverdagen. Jeg skal bite tennene sammen, og få kommet meg gjennom dette også. Det blir spennende å se hvilke øvelser jeg skal ha for å styrke mine knær. De trenger jeg hjelp til, for jeg sliter med mye smerter i begge to. Jeg håper bare at jeg ikke blir altfor dårlig etter denne behandlingen, for jeg har viktige avtaler denne uken!

Vi blogges!

Du velger selv!

Hvordan møter du livet? Vet du at det kun du som velger hvordan livet ditt skal være? Vi er nemlig i stand til å velge selv. Det er ikke alle valg som er enkle å ta. Noen er faktisk veldig innviklede og utfordrende. Noen ganger velger man riktig. Men andre ganger velger man feil. I mange tilfeller vet man ikke at det er feil før man har holdt på en tid. Det er viktig å kunne snu på ting. Våge å velge på nytt. Starte om igjen. For det må vi alle sammen i løpet av livet. Der finnes ingen mennesker som ikke har tatt noen feil valg.

Det som er så fint, det er at vi får nye sjanser! Det går faktisk an å starte på nytt. Jeg vet det, for jeg har erfart det i eget liv. Jeg måtte nullstille absolutt alt, og komme meg videre i livet. Men jeg er stolt over å ha klart det. For jeg kunne valgt å bare gi helt opp. Men livet inneholder så mye glede! Jeg ønsket å få oppleve den mange ganger til. Jeg vet at det krever masse av oss. Men vi velger selv hvordan vi vil leve. Vi vil møte på motgang i blant, men det gjør oss faktisk veldig mye sterkere.

Det kommer til å røyne på i blant. Det er slik livet er. Men de øyeblikkene hvor livet smiler, det veier opp for alt det vonde. Jeg håper du ser at der finnes et valg. Du har alltid en mulighet til å komme deg videre i livet. Noen ganger tar det veldig lang tid å se fruktene av den jobben man gjør. Men gleden blir desto større den dagen da livet smiler tilbake til deg igjen! Jeg forteller om mitt liv for å gi håp til andre! Selv om alt ser veldig mørkt ut i lange perioder, så er der muligheter for oss alle sammen! Men vi må velge å kjempe!

Vi blogges!

Jeg må ikke stresse!

Det sier seg selv at  bloggen min tar litt tid. Så lenge jeg publiserer 3 innlegg hver eneste dag, så krever det en del av meg. Men jeg liker det veldig godt, og har et ønske om å fortsette slik. Men jeg må ikke stresse med bloggen min. For da mister jeg gleden ved å skrive. Det gjelder å være i forkant. Jeg forsøker å være strukturert, og følger en publiseringsplan som jeg har laget selv. Jeg forsøker å skrevet ferdig innleggene for flere dager i forkant. Da er det så mye lettere å skrive nye når jeg føler for det.

Jeg hadde kommet veldig langt før påske. Da lå jeg langt foran, og hadde hele roen. Men så kom sykdomsperioden med et smell, og jeg hadde ikke muligheten til å skrive. Jeg orket ingenting. Så da forsvant forspranget mitt. Nå jobber jeg med å få laget innlegg, slik at stressnivået mitt synker. Da fungerer nemlig både jeg og bloggen best! Jeg publiserer jo også spontane innlegg i blant, men stort sett så er det planlagt en tid i forkant. Slik passer det meg best å jobbe. Jeg kommer til å få travle perioder fremover, så bloggen må være godt planlagt.

Heldigvis liker jeg å organisere. Jeg har blitt mye flinkere på den biten. Jeg kjenner meg selv veldig godt, og vet hvordan jeg bør legge opp min hverdag slik at den fungerer bra. Det er viktig å lære seg det. For da unngår man slike feller som kan skape problemer. Jeg vet at så lenge jeg liker å skrive, så fortsetter jeg. Så lenge det er god terapi for meg selv, så ser jeg ikke noen grunn til å stoppe nå. Jeg tror nemlig at bloggen kan føre meg videre til nye utfordringer! Det liker jeg veldig godt.

Vi blogges!

Jeg er heldig!

Når man opplever veldig tunge perioder i sitt eget liv, vå lærer man veldig mye om livet. Det setter ting i et annet perspektiv. Jeg føler meg veldig heldig. For selv om det har vært så utrolig tøft i perioder, så har livet gitt meg noen veldig verdifulle gaver. Jeg har blitt mamma til verdens beste prinser. Jeg har fått oppleve en kjærlighet til min mann nå i voksen alder som er helt utrolig. Jeg er så utrolig glad for at livet inneholder mange sider. Det har gitt meg så mange erfaringer som jeg kan bruke videre i livet mitt.

Det kan ikke nytte å se kun svart på livet sitt. For det inneholder mange nyanser. Selv m veldig mange år gikk skeis, så nytter det ikke å styre for mye med det. Det vil kun spise opp energien min på en negativ måte. Jeg forsøker derfor etter beste evne å se positivt på mitt eget liv. Det er viktig for meg å snu det vonde til noe positivt. Det betyr ikke at jeg liker det som har vært, men jeg orker ikke bruke så mye negativ energi. Da kommer jeg ikke fremover. Jeg vil ikke at fortiden skal ødelegge fremtiden min.

Jeg velger derfor å lære av fortiden. Jeg vil bruke mine erfaringer til å hjelpe andre mennesker som opplever vanskeligheter i sine liv. Jeg vil jobbe for en åpenhet og respekt mot de som sliter i sin hverdag. Samfunnet vårt må få den kunnskapen som behøves for å inkludere alle sammen i hverdagen! Da er vi nødt til å fortelle. Da er vi nødt til å dele våre erfaringer på godt og vondt. Når alle tier, skjer der ingen forandring. Jeg tier ikke. Jeg snakker. Ikke for å fremheve det smertefulle. Men for å vise at der finnes en mulighet til å komme videre i livet!

Vi blogges!

Masse tanker i hodet mitt!

I disse dager er det en del ting som skjer. Og det påvirker hjernen min ganske masse. Jeg tenker veldig mye, og det er mange ting som må jobbes med. Jeg har det veldig bra, men jeg jobber med mange forskjellige ting på en gang. Da blir det fort litt mye i toppetasjen på en gang. Det gjelder å få sortert litt, og få lagt på plass disse tankene etter hvert som dagene kommer. Men det er heldigvis gode tanker. Jeg går med en spenning i kroppen min, og det påvirker meg en del akkurat denne uken her.

Men så lenge det er positivt, så gjør det ikke så mye. Men det blir litt lite soving. Jeg blir liggende våken, og funderer masse. Slik er det når der kommer veldig uventede utfordringer min vei. Jeg skal fortelle mer om noen dager. Jeg skal bruke litt tid på å fordøye ting for meg selv først. Det er viktig å få brikkene på plass i hodet mitt. Jeg er utrolig glad for alt som skjer rundt meg akkurat nå. Men det er også mange ting som jeg må fordøye, og tenke grundig over. Det er viktig å ha tungen beint i munnen fremover!

Men jeg er veldig heldig som får oppleve gode dager. Det varmer hjertet mitt at livet tar slike vendinger som dette her. Det viser meg at livet mitt på ingen måte er over. Jeg har veldig mye å gi, og jeg kan være en ressurs selv om jeg er syk. Det gir meg energi til å brette opp ermene, og jobbe videre for det jeg tror på! Jeg er veldig glad for at mulighetene kommer min vei, og at jeg våger å forsøke nye ting. Dette begynner virkelig å bli et liv som jeg liker veldig godt!

Vi Blogges!

Vi har konfirmant neste år!

Plutselig kom det i posten. Invitasjon til konfirmantundervisning for min eldste prins. Det var en rar følelse for mamma. Jeg visste det jo, men likevel var det en rar følelse å få det hjem i posten. Min lille gutt skal konfirmeres neste høst! Det er helt utrolig hvordan årene flyr av sted, og jeg henger med så godt jeg bare kan. Jeg gleder meg veldig til å se min kjære sønn bli konfirmert. Det er stor stas. Men det er veldig rart å se hvor fort han vokser. Og jeg vet at han fortjener det aller beste jeg kan gi ham i livet.

Jeg husker den enorme gleden da telefonen fra Verdens Barn kom, og jeg fikk vite at jeg skulle bli mamma til akkurat ham. En kjærlighet så stor eksploderte inni meg. Jeg var mamma allerede da. Jeg husker når det første bildet kom i posten. Jeg husker hentereisen, og alle inntrykkene vi fikk i hjemlandet hans. Følelsen i hjertet mitt da jeg fikk ham for godt er ikke mulig å beskrive med ord. Og jeg var så heldig å få en deilig gutt noen år senere også som gjorde familien komplett. Det er de viktigste øyeblikkene i mitt liv.

Nå vokser de altså til, og første mann er konfirmant i 2018. Det er utrolig spennende å være mamma til prinsene mine. Det er den aller viktigste oppgaven jeg har i livet mitt. Og den varer livet ut. Jeg og min kjære er så heldige som får oppleve livet sammen med disse to guttene. Nå skal vi bruke det neste året på å forberede oss til en flott konfirmasjon! Jeg gleder meg til å følge ham i denne prosessen. Det blir nok emosjonelt for oss voksne, men det er ikke farlig å vise følelser! Vi gleder oss!

Vi blogges!

Jeg har mye å lære!

Selv om jeg er voksen, så har jeg enormt masse å lære! der skjer så mye rundt oss, og samfunnet forandrer seg veldig raskt. Det er ikke alltid like enkelt å henge med i svingene! Jeg merker godt at det er lenge siden jeg satt på skolebenken. Det har blitt mange år med altfor masse jobbing, og så stoppet det plutselig opp med ett smell. De siste årene har jeg vært veldig opptatt av egen helse og min familie. Det har vært veldig nødvendig av mange grunner. Men jeg erkjenner glatt at jeg har gått glipp av viktige saker underveis.

Men det har jeg endret på den siste tiden. Jeg leser mer nyheter, og følger mer med på hva som skjer rundt oss. Det er liksom mer plass til slike ting nå. Jeg har interesse og overskudd til å være samfunnsaktiv igjen. Det er deilig å være engasjert, og kjenne at man har en stemme i det offentlige rom. Det er utfordrende og spennende for meg. Jeg er veldig takknemlig for at jeg får muligheten til å være så aktiv. Det er deilig å kunne ha energi til å bruke på ting utenfor hjemmet i blant. Selv om familien er viktigst!

Ved å være nysgjerrig og lærevillig, så utvider man horisonten betraktelig. Plutselig åpner det seg nye veier i livet, og man får med seg masse lærdom underveis. Det er utrolig spennende for meg. Jeg gleder meg over nye bekjentskap og vennskap. Det er viktig å lære av hverandres erfaringer og tanker. Når man spiller med andre, så blir det flere toner. Man finner flere årsaker og forklaringer. Det er veldig kjekt å lære om livet!

Vi blogges!

"Du stråler sånn"

Jeg har fått veldig mange hyggelige kommentarer i det siste. Jeg har fått gode klemmer, og mange fine ord. Venner og bekjente som sier til meg at jeg ser så godt ut! Det er veldig hyggelig med slike fine tilbakemeldinger! For jeg har det veldig fint for tiden, og jeg nyter det virkelig så godt jeg bare kan. Det er veldig godt med gode perioder. Stunder hvor jeg føler jeg fungerer bra over en periode er viktig. For jeg kjenner kroppen min, og vet at der kommer til å bli nye motbakker etter en stund. Nettopp derfor er det kjekt å se at folk legger merke til at jeg har det fint!

Det er godt med en periode hvor smertene ikke er for ille. Jeg kan ærlig si at det har vært en stor overgang å måtte innse at jeg har kroniske sykdommer som aldri forsvinner igjen. Men jeg vet også at jeg kan ha gode perioder slik som nå. Derfor gleder jeg meg ekstra over de dagene hvor smertene ikke er så overskyggende i hverdagen. Jeg forsøker å få gjort en del ting, og jeg forsøker å bare nyte innimellom. For man faller altfor lett for fristelsen til å kjøre på for å få unna ting mens man er i god form. Det straffer seg som regel.

Jeg vet at det er viktig å forbli positiv selv om smertene kommer tilbake. Jeg er mer klar over hvordan kroppen min fungerer nå, og vet at sommeren skal jeg nyte! Det gjelder å samle masse energi og positivitet til høsten og vinteren! Tusen takk til alle som gir meg så flotte kommentarer! Vit at det varmer hjertet mitt veldig, og jeg setter stor pris på dere alle sammen!

Vi blogges!

Si Ja til nye utfordringer!

Når jeg får en forespørsel om ulike verv eller oppgaver, så tenker jeg meg nøye om. For det er viktig å være ærlig mot seg selv, og forstå hvor egne grenser er. Men jeg er også opptatt av at man skal tørre å satse på seg selv! Dersom man føler at man kan mestre situasjonen, så er det et veldig godt utgangspunkt. Og jeg har gitt meg selv den vanen at jeg drøfter ting med meg selv først, og så involverer jeg mine nærmeste etterpå. For det er viktig å kjenne seg selv. Tørre å kjenne etter hva du egentlig føler. Før noen andre påvirker deg, bør du ha tenkt over saken nøye alene!

Det er selvfølgelig lurt å drøfte slike ting med sine nærmeste. Det gjør jeg også. Men jeg har funnet ut at det er viktig å tenke over sine egne meninger og følelser. Hva har egentlig jeg lyst til? Hva trenger jeg for å få dette til? Kan jeg kombinere dette med resten av mitt liv? Vil hverdagen fungere? Jeg har lært meg at man trenger en del svar før man vet hva som er riktig å gjøre. Jeg har noen ganger også involvert mennesker utenfor familien som jeg kjenner veldig godt, og som jeg stoler på. Mennesker som gir meg konkrete og ærlige tilbakemeldinger. Som tørr å gi meg utfordrende spørsmål. Det har vært veldig nyttig for meg.

Men det er viktig å føle magefølelsen! Får du en forespørsel, så tenk nøye over situasjonen før du gir ditt svar! Jeg har sagt Ja en del ganger, og det har vært riktig. For min del av det vært berikende. Jeg har møtt mange mennesker, og fått et nytt nettverk etter hvert. Men jeg har også sagt Nei til ting. For det er ikke alltid riktig. Og da skal man være helt ærlig på det, og si nei med god samvittighet. Vi mestrer nemlig ikke alt her i verden, og kanskje akkurat den oppgaven skal gå til noen andre.

Men jeg vet med sikkerhet at det viktig å tørre si JA!

Vi blogges!

Livet inspirerer meg!

De siste måneden har det skjedd masse bra for meg. Jeg har funnet ut mase om meg selv på godt og vondt. Det har likevel hjulpet meg til å finne mange brikker i mitt eget puslespill. Jeg har derfor blitt mye roligere, og jeg kjenner meg selv på en helt annen måte enn før. Det er utrolig hvordan livet endrer seg etter hvert som dagene kommer og går. Jeg har så utrolig mye positivt i livet mitt. Og jeg kjenner at det gjør så utrolig godt for meg. For jeg må fortsatt jobbe med veldig tøffe saker innimellom. Og da er det viktig å kunne se på de positive tingene i livet som gir meg energi!

Der ligger masse spennende foran meg. Det er mange ganger slik at jeg ikke helt forstår hvordan livet bringer meg til nye muligheter. Selv om jeg har en lang liste med sykdommer, så er jeg ikke ferdig. Jeg kan fortsatt være en stor ressurs. Det er så utrolig deilig å kjenne på. For jeg har vært så trist og lei meg. Trodd at jeg ikke kunne bidra mer. Og så plutselig åpner det seg nye dører og muligheter. Det gjør meg veldig glad! Jeg vet at jeg kommer til å presses ut av min komfortsone rett som det er. Men det har jeg bare godt av!

Det er deilig å kjenne at man lever! Det er godt å kjenne at man blir satt pris på! Jeg gleder meg over alt som skjer, og håper jeg snart kan fortelle dere alt sammen! Ha en nydelig søndag!

Vi blogges!

Jeg elsker å skrive!

Jeg har innsett at det å skrive har blitt en veldig viktig del av meg. Jeg trenger denne muligheten til å formulerer mine egne tanker og følelser. På denne måten har jeg faktisk lært veldig masse om meg selv. Det bor visst mye mer inni meg enn jeg  var klar over selv. Men når tryggheten nå har kommet mer og mer på plass, så åpnes det opp nye rom i meg. Jeg får slippet frem mine evner, og jeg tørr å vise det til andre mennesker. Jeg er så utrolig glad for at jeg valgte å ha bloggen. Den tar tid, men jammen hjelper den meg mye.

Jeg vet ikke alltid hvor alle ordene kommer i fra. De bare kommer frem når jeg sitter ved maskinen min. Jeg merker bare at der kommer masse ord fra hjerne og hjerte, og fingrene flyr ofte over tastaturet. Det er bare slik for meg. Jeg har ikke noen god forklaring på hvorfor det er blitt slik. For jeg var ikke så flink i norsk egentlig. Men jeg har alltid likt å skrive via et tastatur. Det fascinerte meg allerede på ungdomsskolen. Jeg fikk god fart i fingrene når vi lærte maskinskriving på skolen i valgfag.

Denne bloggen er ikke så veldig stor. Men jeg har 200-300 sidevisninger hver eneste dag. Det er jeg faktisk veldig stolt over. For jeg har en blogg som faktisk betyr noe for andre. Om det er for kun et menneske, så gjør det ikke noe. Så lenge jeg kan hjelpe eller inspirere andre mennesker, så er det viktigst for meg personlig. Det er jo stas hvis flere oppdager bloggen min etter hvert, men jeg har god tid. Jeg stresser ikke med å bli så veldig populær. Min blogg er mitt sted til å lufte tanker og følelser. Til å gi dere et innblikk i hvordan min hverdag er.

Jeg har valgt å skriv e ærlig om oppturer og nedturer. Det er ikke like enkelt alltid, men jeg holder masse privat også. For jeg er nødt til å beskytte meg selv og min familie også. Men når man lever men en ryggsekk som inneholder vanskelige og vonde ting, så gjelder det å finne den riktige måten å bære den videre på. For livet mitt er ikke over. Jeg har forhåpentligvis et langt liv foran meg. Og jeg skal gjøre mitt ytterste for at det skal bli veldig fint.

Vi blogges!

Styggen på ryggen!

Det kan være veldig vanskelig å leve med angst. Vi er veldig mange mennesker som lever med angst. Jeg er så heldig at jeg er på bedringens vei. Jeg sliter ikke så mye som før. Men jevnt og trutt kommer der dager og øyeblikk hvor Styggen på ryggen dukker opp. Det er ikke hyggelig. Jeg liker det ikke, og jeg forsøker å jage ham vekk. Men jammen kommer han tilbake. Den er vanskelig å bli kvitt. Men jeg jobber med ulike strategier som gjør at besøkene ikke blir så veldig ofte lenger. Det er jeg veldig glad for.

Det er viktig at angst blir tatt på alvor. For det er vanskelig å leve en normal hverdag dersom angsten blir for sterk, Jeg er glad for at jeg tørr være åpen om det. For allerede da jager jeg angsten litt bort. Jeg avvæpner den litt. Den blir ikke så skummel for meg, og mine nærmeste. Når jeg forklarer hva som skjer, så forstår mine omgivelser bedre hva som skjer. Jeg håper at flere tørr å prate om angsten. For da gjør vi den mindre skummel, og vi gir hverandre støtte og oppmuntring. Vi er like viktige alle sammen. Angsten ser ikke på titler eller fasader. Angsten kan ramme alle.

Vår mentale helse er veldig viktig. Når den skranter, så sliter du med mange ting i livet ditt. Det er derfor veldig viktig å kjenne igjen Styggen på ryggen! Be om hjelp til å bli kvitt ham. Tørre å snakke om det. Våge å være sårbar. Slippe til fagfolk som kan gi deg de verktøyene som du trenger for å få en fin hverdag! Det er derfor jeg forteller åpent om min angst. For jeg ønsker å hjelpe andre mennesker. Jeg kan ikke bare se negativt på det. Da blir det for vanskelig å leve med. Men jeg vet at angst er en del av mitt liv. Men jeg bestemmer selv om jeg lar det få ødelegge livet mitt.

Jeg vil leve et godt liv! Så derfor jager jeg vekk Styggen på ryggen!

Vi blogges!

I dag skal det jobbes!

Da er vi kommet til lørdag, og vi er klare for å jobbe masse her hjemme. Været bestemmer litt hva som blir gjort først. Men vi har en rekke med oppgaver som må gjennomføres. det er bare å komme seg i gang med dagens oppgaver. Jeg regner med å bli skikkelig våt, og skitten underveis! Det kan jeg ikke bry meg noe om. For i dag tenker jeg ikke på hvordan jeg ser ut. Her skal det jobbes, og jeg gleder meg til vi kan stryke ut noen oppgaver på listen vår i kveld! Det er godt å vite at vi skal slappe av på sofaen i kveld!

Det er kjekt å jobbe ute sammen med min kjære. Jeg er ikke så veldig vant med slike gjøremål. Jeg var aldri med min far ute, og heller ikke i voksenlivet har jeg vært aktiv. Men nå har min kjære bestemt seg for å lære meg masse nytt, og det er veldig artig å mestre nye ting. Jeg blir jo dessverre fort sliten, så mine oppgaver må være passe store. Det gjelder å ikke gå helt i kjelleren fysisk eller mentalt. Men så lenge vi har pauser, og oppmuntrer hverandre, så går det alltid bra med oss. Vi jobber godt i team, og det er så kjekt!

Jeg liker faktisk å være med ute! Det er viktig å ta del i de oppgavene som kommer når man eier hus og tomt. Jeg føler meg delaktig i det når jeg hjelper ham. Han er veldig flink til å hjelpe meg inne, så det skulle bare mangle at jeg stiller opp for å hjelpe ham ute. Vi ønsker at det skal se bra it både ute og inne, så da må der jobbes jevnt og trutt. Vi gleder oss til vi kommer i mål! Da kan vi nyte sommeren!

Vi blogges!

Kjærligheten gjør meg sterk!

Det er godt å vite at man er elsket. Det er en trygghet som gir meg ro og frem. Jeg vet at jeg har en som elsker akkurat meg. Med alle mine egenskaper og mangler. Som jeg alltid kan snakke med, og få trøst hos. Som jeg kan gi trøst og kjærlighet til. Som jeg kan hjelpe videre i hverdagen. Det har gjort mye med meg. Det å endelig kjenne på ekte kjærlighet mellom to mennesker. Som passer sammen. Jeg har en å dele min hverdag sammen med. Som kan lytte, og dele. Som kan le sammen med meg. Som kan gråte sammen med meg. Som kan leve sammen med meg.

For meg har det vært stort å oppleve. Jeg har endelig funnet den som jeg passer sammen med. Jeg vet at jeg hører til her. Jeg har kommet hjem. Jeg elsker å bo her. Jeg har funnet en ro som jeg aldri før har kjent på. Det har gitt meg muligheten til å rydde skikkelig opp i gammelt rot. Blanke ark, og nye muligheter. Sammen med de jeg elsker aller mest i hele verden. Mine barn og min kjære mann. Det er en stor takknemlighet som fyller hjertet mitt. For jeg vet ærlig talt ikke hvor vi hadde vært uten ham.

Det er lov å snakke høyt om kjærlighet! Det er lov å vise at man har det fint. Ingenting er perfekt, men vi kommer oss gjennom hverdagen sammen. Vi har våre utfordringer, og de kan være tøffe. Men vi står sammen. Vi jobber mot et felles mål. Det er jeg veldig glad for. Jeg er så trygg på at fremtiden her i Mandal skal være lys! For kjærligheten har gjort meg sterk!

Vi blogges!

Psykisk helse må læres på skolen!

I flere år har jeg vært i veldig mange møter med skolevesenet og helsevesenet  for å hjelpe oss videre i livet. Da har jeg merket meg en spesiell ting. Både lærere og elever må lære mer om psykisk helse på et tidlig tidspunkt. Da vi vi spre kunnskapen som er svært nødvendig. Jeg vil ha bort uvitenhet og fordommer når det kommer til vår psykiske helse, og da må vi inn i tidlig alder. Barn trenger kunnskap. De trenger at lærerne er skolert i psykisk helse på en bedre måte enn de er i dag. Veldig mange barn sitter på skolebenken, og sliter med traumer. Det gjør hverdagen både utrygg og vanskelig for dem. De trenger lærere som har riktig utdannelse innenfor traumebasert omsorgsforståelse. Det vokser ikke på trær. Lærerne trenger veldig ofte veiledning fra faginstanser, og det er veldig knapt med ressurser.

Lærerne er ikke psykologer. Det er ikke hovedoppgaven deres. Men jammen må veldig mange elever har hjelp fra sine lærere for å komme seg skoledagen mentalt. Der er så enormt mange inntrykk og triggere i løpet av en skoledag. Veldig mage barn mistrives veldig fordi de ikke er trygge nok. Vi hører ofte om foreldre som er dypt fortvilet fordi deres barn ikke blir godt nok ivaretatt. Jeg har opplevd masse positivt med skolene, men også hatt veldig mange kamper. Som foreldre kan vi ikke gi oss når vi kjemper for det barnet vårt trenger.

Jeg skulle ønske at barna fikk et eget fag på skolen. Psykisk helse burde vært obligatorisk. Jeg vet at der er under planlegging og diskusjoner. Men jeg er utålmodig. Det bør komme på plass! Veldig mange mennesker kan unngå mentale lidelser dersom de forstår seg selv bedre. Dersom det blir naturlig å snakke om psykisk helse allerede på barneskolen, så vil det ikke være så vanskelig tema når man blir eldre. Jeg håper inderlig at jeg kan være med å påvirke de som sitter med makten. For jeg vet at det er veldig viktig.

Vi blogges!

Pusteankeret hjelper meg!

Rett før jeg dro fra Egersund, så fullførte jeg et kurs ved Dalane DPS. Det var et Mindfullness kurs som gikk over  30 ganger. Jeg var svært skeptisk til dette i starten, men det utviklet seg til å bli noe av det aller beste jeg har gjort i hele mitt liv. Rett og slett fordi kurset hjalp meg til å akseptere meg selv og livet mitt. Jeg fikk hjelp til å sortere ulike følelser, og jeg fikk hjelp til å finne mitt pusteanker. Det har virkelig vært til veldig stor hjelp i min hverdag de siste årene. Dersom livet blir vanskelig, og angsten banker på døren, så må jeg lete frem mitt pusteanker. Da blir jeg roligere, og kommer meg velberget gjennom ulike situasjoner.

Før var jeg alltid hysterisk når jeg skulle ta en blodprøve. Jeg ble alltid veldig redd og fryktelig svimmel. Nå er jeg veldig fokusert på at jeg skal være rolig. Jeg informerer alltid sykepleieren om min redsel, og hvordan vi bør gjøre det. Jeg får litt tid til å lukke øynene, og finne mitt pusteanker. Da sier jeg i fra, og blodprøven tas uten problemer. Jeg har fått masse ros for hvordan jeg klarer å bli rolig i en slik situasjon som jeg overhodet ikke liker å være i. Det høres kanskje rart ut, men det hjelper for meg!

Jeg bruker også musikk som en beroligende faktor. Jeg kan legge meg på sofaen, ta på øreklokker og fokusere kun på pust og musikk. Da finner jeg som regel alltid tilbake til roen inni meg. Jeg er så glad for at jeg har funnet verktøy som hjelper meg gjennom min hverdag. Det gjør at jeg ser så mye lysere på livet mitt. Jeg vet at jeg kan komme meg gjennom de ulike utfordringene, og at mine verktøy alltid er tilgjengelige. Jeg håper dere også finner de verktøyene som hjelper. For alle sammen kan ha behov for en pause, og finne seg selv igjen.

Vi blogges!

Viktig å ha fridager!

I dag skal jeg ikke på noen viktige avtaler. Jeg skal kun trene, ellers har jeg dagen ledig til hus og hjem. Jeg har mulighet til å få gjort ting som jeg lenge har utsatt. Huset er allerede rent og ryddig, så det tenker jeg ikke på. Det er deilig å ha slike dager. Jeg bestemmer selv hvordan jeg vil gripe denne dagen. Det har jeg veldig godt av. Det er viktig å kunne nyte slike stunder i blant. Jeg vet at jeg kan styre dagen etter eget ønske og form. Da blir det enten gjort veldig mye, eller veldig lite. Men jeg satser veldig på at dette blir en kjempegod dag!

Det nærmer seg helg, og jeg gleder meg til en helg er hjemme. Vi skal jobbe med ulike oppgaver ute. Det er viktig for oss å få gjort en del her hjemme disse to helgene som kommer nå. Det nærmer seg sommerferie, og vi skal ha ferie både i Egersund og på Neset. Dermed er det best å få gjort mest mulig ferdig nå. Vi ønsker å ta ferie med god samvittighet, Det er veldig viktig å samle krefter til en travel høst. Jeg satser på å hjelpe min kjære mest mulig, og håper at formen min fortsetter å være så god.

Jeg håper at du også gleder deg til helgen! Gjør ditt beste for at dagen blir fin for akkurat deg! Vær god mot deg selv, og dine nærmeste! Jeg sender dere alle sammen varme tanker, og håper fredagsfølelsen er god! Jeg blogger som vanlig hele helgen!

Vi blogges!

Ingen av oss har fasiten!

Noe av det som jeg liker aller minst med mennesker, det er våres evne til å dømme andre. Det faktum at vi ofte tenker at vi vet best, og alle andre må ha feil. Det er ingen av oss som sitter med fasiten. Vi vet egentlig ingenting. For hver enkelt menneske har sin egen oppfatning. Og ingen mennesker er helt like. Dermed finnes det utallige versjoner om hva og hvordan. Likevel går vi gang på gang i den fellen at vi dømmer andre nord og ned. Mange ganger tror jeg ikke vi tenker over det. Vi bare bestemmer oss for hva vi mener, og så bryr si oss ikke om hva andre tenker.

Jeg vet jo at det er sånn vi er som mennesker. Vi har positive egenskaper, og vi har negative egenskaper. Men jeg skulle ønske vi kunne bli flinkere til å respektere hverandre. For vi er faktisk bare forskjellige. Det nytter ikke å forsøke å forme alle til en kloning av deg selv. Jeg forsøker å respektere mine medmennesker, men jeg feiler jeg også. For jeg faller for fristelsen til å dømme. Men det er ikke min jobb. Jeg har derfor forsøkt å feie for min egen dør først. Få orden på mine ting. Ikke legge fokuset på hva andre mener eller tenker.

Jeg vet at mennesker jeg kjenner skulle ønske jeg gjorde ting annerledes. Men det kan ikke de verken bestemme eller forvente. For jeg er et menneske med egen vilje. Akkurat som alle andre. Og jeg velger å leve livet mitt på min måte. Jeg vil gjerne at folke respekterer det. For jeg har valgt å la min energi bli brukt på eget liv og egen familie. Det er de faktorene som jeg kan ha en viss kontroll på. Det nytter ikke å bruke opp energien på det andre mennesker velger å gjøre. Det tapper altfor masse energi. Jeg kommer ingen vei med å gjøre det.

Jeg fokuserer på mine nærmeste. Og det gir resultater. Livet har blitt veldig godt å leve. Nå kan jeg velge å hjelpe andre. Men jeg kan må møte mine medmennesker med respekt, og la dem få ha sin integritet og mening. Jeg skal ikke påtvinge andre min fasit. For den er faktisk bare min.

Vi blogges!

Jeg lar meg ikke stoppe!

Min liste over helseproblemer er blitt ganske så lang de siste årene. Det begynner å bli en del diagnoser som jeg må forholde meg til. Det kan til tider være veldig krevende for meg og mine nærmeste. Men jeg er fast bestemt på at det ikke skal stoppe meg fra å leve et godt liv. Jeg kan ikke ha vanlig jobb, men jeg kan bidra med mange andre ting. Jeg har de siste månedene funnet ulike måter som jeg kan bruke mine ressurser på. Det gjør veldig godt for kropp og sjel. Jeg blir vist tillit, og jeg er godtatt slik som jeg er akkurat nå!

Jeg vet at mitt liv kommer til å inneholde en del fysiske smerter og utfordringer. Men hvorfor skal jeg gi opp mine drømmer av den grunn? Jeg skal forhåpentligvis leve i mange år, og jeg vil oppnå så mye som mulig. Jeg vil leve et aktivt liv som gir meg energi og pågangsmot. Man kan ikke legge seg ned, og bare sture seg gjennom livet. Jeg har fått mange utfordringer som har vært nådeløse og tøffe. Men jeg har kjempet meg gjennom dem. Gang på gang. Det viser at jeg har guts og vilje til å nå mine mål.

Det er selvfølgelig dager og stunder hvor alt er vanskelig og smertefullt. Men jeg har heldigvis veldig mye å være glad for i livet mitt. Jeg har to herlige sønner, og en kjærlig ektemann. Jeg har et trygt og godt liv her i Mandal. Jeg har gode leger og terapeuter som hjelper meg videre i livet. Tenk på alt som jeg kommer til å oppleve fremover! Guttene vokser til, og jeg skal følge dem hver dag. Jeg er heldig som har muligheten til å hjelpe dem videre i livet. Og jeg er svært glad for at så mange mennesker viser meg sin tillit, og gir meg muligheten til å hjelpe andre!

Vi blogges!

Hva lager du til middag?

Jeg begynner å bli skikkelig matlei! Det er ikke alltid like enkelt å finne gode middagsretter. Samtidig som ungene skal like det, så skal det også være enkelt å lage. Jeg forsøker også å holde meg til en budsjett, og ikke bruke en formue på mat hver uke. Nå trenger jeg virkelig nye middagstips! Skriv gjerne inn en kommentar på Facebook hvis du har en genial matrett! Vi har jo våre allergier å ta hensyn til, så det blir litt snevert i matveien. Jeg kan innrømme at det blir altfor mye av de samme rettene uke etter uke. Da blir vi matleie alle sammen!

Jeg forsøker å lage mat som smaker godt, og som er greit å kunne varme opp. For det er greit å kunne varme opp matrester igjen til lunsj eller kvelds neste dag. Jeg er nok litt vel opptatt av at ting ikke skal ta for lang tid å lage. Jeg liker når det er lettvint, men likevel sunt og godt. Det er ikke alltid at det faller i smak her hjemme. Vi koser oss innimellom, men jeg er opptatt av at middagen skal være hovedmåltidet i familiens kosthold. Derfor liker jeg at ungene spiser godt til dette måltidet sammen med meg.

Nå håper jeg på ideer til nye matretter fra Dere! Håper vi kan gi hverandre litt tips. Vi trenger alle sammen å forsøke nye retter i blant, og det er fullt lov å feile! Jeg skal søke litt på internett, og forsøke meg på nye nytt!

Vi blogges! 

Jeg er klar for sofaen!

Puh, da er denne dagen over! Jeg har kommet meg gjennom en meget travel dag, og er veldig klar for en kveld på sofaen. Nå skal det ikke gjøres mer enn det som er helt nødvendig. Det er hviletid for denne damen nå! Jeg skal samle krefter til morgendagen som også inneholder mange avtaler og gjøremål! Nå for tiden er det mye som skal gjøres, så jeg passer veldig godt på å få hvilt innimellom. Jeg har kost meg i dag, så det har vært en fin dag. Nå gjelder det bare å lande ned etter en hektisk dag. Senke skuldrene ned, og få hvilt seg skikkelig.

Det er veldig viktig å hvile. Særlig da jeg faktisk fikk info fra legen om at revmatologen hadde konstatert at jeg også har fatigue. Det betyr at jeg blir veldig sliten i perioder, og trenger hvile. Jeg liker ikke å få slike diagnoser, men samtidig så forklarer det meg en hel del. Da vet jeg hvorfor jeg må hvile litt mer en andre damer på min alder. Jeg er ikke sterkt angrepet av dette, men jeg må ta hensyn til det jevnlig. Jeg skal fint klare å leve med dette også. Det er bare slik det er for meg. Nå har jeg så mange diagnoser etter hvert, så jeg klarer fint denne også!

For jeg er likevel blid og optimistisk! Jeg er inni i en god periode, så dette stopper meg ikke! Jeg vet hva som må tik for å fungere i min hverdag, og jeg gjør det. Dermed kan jeg ha det bra, og få gjort masse spennende likevel! Det gjelder å finne det positive i alt man gjør! Ikke gi seg. Sofaen er blitt min ladestasjon! Jeg har så mange mekanismer som skal fungere på en gang, så dermed tappes batteriet fortere hos meg! Men jeg lades kjapt opp igjen, og er klar til en ny utfordring!

Vi blogges!

Klar for FFO sin sommerfest!

I ettermiddag skal jeg delta på FFO Mandal sin årlige sommerfest. Jeg har aldri deltatt på dette arrangementet før, men gleder meg veldig til å treffe mange kjekke mennesker! Vi får håper at været ikke blir helt ille. Det blir veldig spennende å delta for aller første gang. Jeg ble nylig valgt inn som styremedlem, så det er viktig for meg å bli kjent med våre medlemmer. Jeg ønsker å hjelpe til så godt jeg kan med mine ressurser og erfaringer. Det vil ta litt tid å finne sin plass, men jeg er sikker på at det blir et spennende arbeid. Jeg gleder meg over tilliten som jeg har fått!

Jeg håper at der kommer masse mennesker på denne festen! Det er en flott mulighet å få treffe andre medlemmer. Vi kan kose oss, og likevel utveksle erfaringer underveis. Jeg håper at det blir god stemning, og at alle blir fornøyde med arrangementet. Jeg skal i hvert fall stille med åpent sinn, og hjelpe til der jeg kan. Jeg håper å bli kjent med mange nye mennesker, og samtidig treffe på kjente ansikter! Dette er spennende tider for meg. Jeg møter på så mange nye utfordringer i min hverdag.

Heldigvis er jeg i ok form, så jeg regner med at dette går veldig fint. Jeg gleder meg til å være utendørs i noen timer. det er alltid godt med frisk luft. Nå kommer der sommeravslutninger i fleng fremover, så det gjelder å henge med i svingene! Dette blir nok veldig koselig å være med på!

Vi blogges!

Viktige oppgaver venter på meg!

Det ser ut til at jeg virkelig er i gang med å få en god hverdag. Jeg kjenner meg selv veldig godt nå, og leser kroppen min bedre enn før. Det betyr at jeg får lagt inn mer hvile slik at jeg opparbeider meg energi til å mestre ulike oppgaver. Jeg gleder meg til å fortelle mer om dette etter hvert som tiden kommer. Det er veldig kjekt å føle seg verdsatt som en ressurs, og jeg er veldig takknemlig for alle de jeg møter på min vei. Jeg har fått møte mange mennesker i løpet av våren etter at jeg engasjerte meg i frivillig arbeid.

Nå skal jeg bruke sommeren så godt som mulig. Jeg skal samle krefter, og finne en god ro i meg selv før jeg starter på en høst med mange utfordringer. Det er veldig givende for meg å vite at jeg betyr noe. Jeg føler meg som en ressurs, og ikke bar en person med sykdommer. Det har vært veldig viktig for meg å finne denne balansen mellom det å kunne delta men likevel ta hensyn til egen helse. Jeg kommer nok fortsatt til å gå på små smeller innimellom. Men jeg kjenner meg selv veldig godt. Jeg vet hvor skoen trykker. Jeg vet når jeg må legge inn en pause eller to.

Jeg gleder meg veldig til å skrive om alle planene her på bloggen! Det kommer etter hvert. Alt til sin tid! Nå skal jeg glede meg over det som skjer, og den gode følelsen som jeg har inni meg. Endelig kan jeg smile litt, og føle at jeg betyr noe for andre. Jeg liker det veldig godt, og jeg er veldig takknemlig for de mulighetene som dukker opp i mitt liv!

Vi blogges!

Hvem var jeg egentlig?

De siste årene har vært en hard reise. Livet skulle bygges opp igjen etter å ha blitt knust i tusen små biter. Det har vært veldig mange stunder hvor jeg virkelig har tenkt at dette blir aldri bra igjen. Det har vært mange ganger jeg har slengt ting i veggen i sinne og frustrasjon. Jeg har både skreket og grått. Jeg har sunket sammen som en vaskeklut på gulvet i frustrasjon og avmakt. For jeg var ikke meg selv lenger. Hvem var jeg egentlig? Hvilken person hadde jeg blitt? Hvar jeg bare en ting som alle kunne trå på?

Brikke for brikke har blitt pusset og vasket. Hver eneste bit har blitt plassert på nytt. Funnet sin plass. Lagt et nytt bilde. Gitt meg en ny mulighet. Jeg har kastet vekk de bitene om ikke lenger passet inn i mitt bilde. Det har vært både smertefullt og vanskelig. Men det har vært helt nødvendig. For jeg var nødt til å bygge en helt ny plattform i livet mitt. Jeg måtte finne ut hvordan jeg kunne stå stødig uansett hva som skjedde. Heldigvis gav jeg ikke opp. År med terapi og jevnlige samtaler har hjulpet meg til her jeg er i dag.

Jeg er ikke slik jeg var. Jeg har forandret meg veldig mye. Kanskje både utvendig og innvendig. For jeg har hatt behov for å finne meg selv på nytt. Det har vært en leteaksjon inni meg selv. Jeg har søkt etter mine grunnverdier og egne holdninger. Jeg har avsluttet noen kapitler, og begynt på en ny historie. Med blanke ark og fargestifter til. Jeg er i ferd med å finne den Wenche som jeg ønsker å være. Med alle plusser og minuser. Med alle sykdommer og diagnoser. Med all den humor ,og svart humor som behøves for å ha en fin hverdag! jeg er i ferd med å finne hele meg!

Jeg er ikke i mål. Det er vi egentlig aldri! Men jeg føler meg i stand til nye utfordringer. Jeg føler meg veldig klar til å starte livet litt på nytt. Det har vært mange vonde stunder. Men nå kjenner jeg meg selv på en helt annen måte enn før. Det føles veldig godt! Og jeg er stolt over egen innsats, og over egen fremgang!

Vi blogges!

Jeg nyter øyeblikkene!

Den siste tiden har vært ganske god. Jeg har fått igjen litt mer bevegelighet i kroppen fordi sommeren er her. Det har vært veldig deilig å føle seg litt mer mobil. Det er ikke fullt så smertefullt nå om dagen. Det hjelper veldig på humør og på energien. Jeg føler at jeg lever et mer ok liv når smertene ikke er så veldig sterke hele tiden. Det er viktig å nyte disse periodene på en god måte. Lære seg å nyte de små øyeblikkene hvor man føler seg mer frisk enn syk. Det har blitt veldig viktig for meg å ta godt vare på disse stundene. For jeg vet så altfor godt at kroppen min ikke blir frisk. Jeg må lære meg å leve med disse sykdommene som jeg nå har fått. Dermed må jeg balansere livet mitt så godt som mulig.

Sommeren gir meg påfyll av energi og livsmot! Jeg elsker å se på naturen rundt meg som blomstrer og er full av liv. Solen som skinner og varmer kroppen min. Den varme vinden som gir meg friskhet og livsglede! Det er ubeskrivelig hvordan disse tingene har blitt så mye mer viktige for meg de siste årene. Jeg setter så uendelig stor pris på gode perioder. Da er jeg plutselig mer meg selv. Så får jeg heller samle opp både livsmot og energi til å komme meg gjennom en ny høst og vinter etter hvert. Det kommer til å gå bra!

Hver årstid har sin egen sjarm. Men kroppen min liker det som skjer nå. Derfor skal jeg nyte sommeren skikkelig i år. Jeg skal være masse utendørs. Jeg skal være sammen med familien min, og kose meg. Vi skal ha mange uker på campingplassen. Der skal vi roe helt ned, og bare være sammen. Jeg nyter de øyeblikkene!

Vi blogges!

Jeg må rydde!

Da er det skjedd atter en gang. Min garderobe er skikkelig rotete og overfylt! Jeg har ikke så veldig stor plass til eget tøy, så jeg må stadig sortere og fikse i hyllene mine. Nå er jeg nødt til å gjøre litt endringer atter en gang. For nå er det blitt kaos igjen. Jeg ser at jeg må bli flinkere til å ha klær hengende i skapet. Jeg skal derfor få tak i slike smale kleshengere som tar minimalt med plass i skapet. Da kan jeg få bedre plass, og sortere etter farger. Jeg vet jo at det er min egen feil at rotet oppstår, så da må jeg jammen få ordnet det selv også.

Det kan hende jeg stjeler litt plass i minstemann sitt klesskap. Han har ikke så mye tøy som henger. Så der tenker jeg at noen ytterjakker kan få henge i sommer. Men det jeg savner er et skikkelig system slik at jeg finner klærne, og at jeg får en oversikt over hva jeg egentlig har i skapet mitt. Når jeg fant frem sommerklærne så ble det litt for trangt i skapet rett og slett. Jeg er ikke så flink til å legge vekk i sesonger utenom det som er helt klart vintertøy. Men jeg gleder meg til å få orden på dette også!

Garderoben min er i ferd med å endre seg. Jeg merker at jeg er i ferd med å finne mer ut av hva jeg liker å gå i. Det har blitt ett klarere skille på hva som er hjemme klær, og hva man bruker når man skal ut på noe. Det er viktig å finne en stil som jeg liker, og som gjenspeiler meg selv og min personlighet. Jeg er i ganske god form for tiden, så det er kjekt å få gjort litt av hvert. Men det blir i mitt eget tempo. Jeg vet så altfor godt at kreftene fort kan ta slutt. Så nå jobber jeg når jeg har overskudd, og hviler når det  behøves innimellom oppgavene.

Vi blogges!

En deilig pinse er over❤️



Da var det på tide å komme seg hjemover igjen. Vi har hatt fine dager i campingvognen. Det har vært veldig deilig med fri noen dager her. Været har vært litt skiftende, men greit nok. Det viktigste har vært å ta livet med ro, spise god mat og være sosial. Litt dugnad har det også blitt. Alt i alt så ble det en fin pinse!

Nå kommer en travel uke, så det gjelder å planlegge veldig godt. De dagene går så utrolig fort for tiden. Men formen er ganske fin. Jeg gleder  meg til ukene som kommer nå. Masse spennende skjer i livet mitt! Jeg er så glad for at ting ordner seg fint for oss. 

Det er kjekt med langhelger. Det har vært deilig med fri. Vi har hatt god stemning, og alt har gått bra! Da kan vi starte en ny uke med godt mot! Jeg ser lyst på livet for tiden! Det trenger jeg å fortsette med! Alt ordner seg for snille jenter! 

Vi blogges❤️

All in eller ingenting😜

Jeg er på en måte litt merkelig. For med meg er det enten eller. Jeg tar enten skikkelig sats, og går "all in", eller så blir det ingenting. Gang på gang så opplever jeg det slik. Men likevel smiler jeg. For det er bare slik jeg er. Min personlighet er satt sammen på denne måten. Det betyr ikke at jeg alltid liker det. Men jeg er vant med å leve på den måten i min hverdag. Det har blitt tydeligere for meg nå i voksen alder.

Når man mottar behandling så blir man mer kjent med seg selv. Det er på godt og vondt. Men jeg synes det er ganske fascinerende. For nå forstår jeg endelig meg selv. Jeg vet hvorfor jeg tenker slik som jeg gjør. Det har lært meg å godta meg selv, og det er en lang prosess som jeg ikke er kommet helt i mål med enda. Men jeg er på god vei. Å lære om seg selv og egne grenser har vært vanskelig og godt på samme tid.

Jeg har møtt meg selv i døren mange ganger. Jeg har fått mer innsikt i eget liv og historie. Jeg er kommet så mye lengre enn jeg våget å håpe på. Jeg føler endelig at livet mitt er på rett kjøl! 

Vi blogges!

Når ble det så ille?

Vår verden er ikke slik som vi ønsker den skal være. Onde krefter forsøker å spre ondskap og uro. Uskyldige mennesker blir såret og drept. Noen onde menneskers gjerninger får fatale konsekvenser rundt om i verden. Ingenting føles helt trygt lenger. Verden er forandret. Selv om vi kjemper i mot med alt vi har, så slår de plutselig til igjen. Nådeløst. Smertefullt. Uten å nøle. Barbariske handlinger.

Verdens uskyld er borte. Vi må se oss over skulderen. Være på vakt. Det gjør meg trist og urolig. Når smeller det neste gang? For vi vet alle sammen at der kommer nye angrep. Selv om vi kjemper i mot. Ondskapen finnes, og de har slått rot mange steder i verden. Et fåtall av personer ødelegger for så mange andre. 

Det eneste vi kan gjøre, det er å LEVE! Vi kan vise  kjærlighet og omsorg not hverandre. Vise at kjærlighet er sterkere enn ondskap! For vi kan jo ikke miste håpet. Vi må forsøke å leve. Det er så vanskelig. Men det er nødvendig. For det onde kan ikke få overtaket på oss! Den seieren får de ikke! 

Jeg klarer meg godt❤️

Jeg er veldig takknemlig. Livet mitt er i ferd med å komme på plass igjen. Jeg får flere brikker på plass i mitt puslespill. Hver dag jobber jeg meg fremover. Jeg vet at jeg står stødigere nå enn før. Mine vonde opplevelser har gitt meg verdifull erfaring. Jeg vet at jeg kommer til å få bruk for den erfaringen i fremtiden. For jeg har et stort ønske om å hjelpe andre mennesker som er i lignende situasjoner! 

For noen år siden var alt mørkt. Jeg vandret rundt uten mål og mening. Jeg eksisterte bare. Jeg hadde ikke kontakt med meg selv. Jeg forsøkte å overbevise verden om at jeg fikset livet. Men sannheten var en helt annen. Det er veldig deilig å nå kunne være seg selv på godt og vondt! Det er ikke viktigst å være flinkest. Men det er viktig å være ekte og ærlig. 

Det har vært mange tunge skritt å gå. Men jeg vet også at hvert skritt har vært veldig viktig. For det har ført meg hit. Til en trygg og god fremtid. Til et liv hvor jeg er en ressurs. Til en hverdag hvor min erfaring kan brukes til hjelp for andre mennesker. Det gjør meg stolt. Det gjør meg glad. Og jeg har funnet en trygghet som gjør meg i stand til å mestre store utfordringer i livet mitt!

Jeg vet at det nytter ikke å gi opp! Samme hvor langt nede man er, så er det alltid en trapp opp igjen. Det gjelder å ta små steg oppover igjen! Litt og litt om gangen! Livet blir lysere! Hverdagen blir bedre! Fremtiden blir lysere! Langsiktig arbeid for eget liv gir resultater! 

Vi blogges❤️

Rolig dag på Neset❤️

Det er veldig deilig å være her på Neset! Vi har ikke så veldig flott vær denne helgen, men vi koser oss likevel. Jeg bruker tiden på å skrive litt, hekle litt og ta livet med ro! Deilig å roe helt ned etter en uke med mange avtaler og gjøremål. Jeg vet at det blir travelt i noen uker fremover, men så kommer endelig sommerferien. Det skal bli veldig godt. Men det gjelder å nyte de minuttene som man har til rådighet.

Jeg har ofte litt trøbbel med å roe helt ned. Det blir fort mange tanker som sviver i hodet mitt. Men nå har jeg innvilget meg denne helgen med ro og fred. De to neste helgene skal vi være hjemme, og få unnagjort mest mulig av oppgavene som venter der. 

Jeg håper at Dere har en flott søndag, og at dere nyter pinsen! Ta godt vare på deg selv, og gi deg selv gode øyeblikk! Husk at det viktigste er å ta godt vare på egen kropp og sjel❤️Jeg gleder meg over å få ha disse dagene med mann og barn på Neset. Vi koser oss, og nyter tiden vi har sammen. Vi griller selv om det er gråvær! Vi vet hvordan vi kan skape gode øyeblikk! 

Vi blogges❤️

Tanker etter kurs!

Jeg deltok på kurs to dager denne uken. Det handlet om Kjøkkenpraten. Det har vært to veldig kjekke dager, og jeg koste meg sammen med deltakerne. Det var en varm og inkluderende stemning blant alle deltakerne og foredragsholderen. Vi fikk komme med egne erfaringer underveis, og jeg lærte utrolig masse av å lytte til de andre deltakerne. I dette rommet satt der enormt masse ressurser. Mennesker med masse erfaring på godt og vondt. Mennesker som har et ønske om å hjelpe andre videre i hverdagen. Mennesker som ønsker å sette søkelyset på psykisk helse.

Det er lenge siden jeg har hatt så mye utbytte av et kurs. Jeg datt ikke vekk, og var engasjert i begge dagene. Det ble mye å tenke på. Det ble en del utfordringer som vi må ta tak i. Nå gleder jeg meg til praksis delen av kurset skal gjennomføres. Det blir enormt lærerikt for meg å være delaktig i en slik Kjøkkenprat. Nå er i hvert fall kursbeviset på plass, og jeg kan være med å lede et slikt opplegg. Det er godt å tenke på. Mange utfordringer har blitt løst ved et kjøkkenbord. Jeg likte veldig godt den uformelle tonen vi hadde på kurset. Man turte å snakke selv om vi var en del mennesker i samme rom.

Jeg ble litt kjent med flotte mennesker. Jeg gleder meg til vi ses igjen etter hvert. Det er viktig å lære av hverandres erfaringer underveis. Da kan vi sammen finne de beste løsningene på utfordringer som dukker opp.

Vi blogges!

Når man ikke er i forkant.....

Hjemme hos oss må vi alltid ligge i forkant. Det må være struktur og orden. Vi må vite masse om det som skal skje, og ha så god kontroll som mulig. Da fungerer vi bra. Da kan vi leve slik som vi ønsker. Men noen ganger blir det vanskelig. For selv om jeg tenker slik, så er det ikke alltid andre gjør det. Og da blir det fort veldig kaotisk når trygge rammer plutselig forsvinner. Det er faktisk veldig vanskelig for oss når det skjer.

Da kommer uroen. Da kommer triggerne frem. Da kommer utageringen. Da forlater kapteinen skuten sin. Toleransevinduet blir veldig smalt. For de små blir alt så veldig stort og vanskelig. Da er det heftige timer. Da presses følelsene til det ytterste. Da kommer ofte tårene.

Heldigvis har jeg erfaring. Jeg vet hva som må gjøres. Og jeg gjør det. Men samtidig så er mine følelser også aktivert. Jeg vil så inderlig gjerne ta bort det vonde. Heldigvis holder vi ut. Heldigvis kommer vi oss gjennom disse hendelsene. Nye erfaringer blir lagt inn i minnet. Og jeg må igjen ordne opp i alt som skjer. Finne løsninger. Sette trygge rammer på nytt igjen. Skape ro og trygghet. 

Min viktigste jobb er å være mamma❤️

Viktig å se fremover!

Det er deilig å våge å tenke litt mer fremover. Våge å tenke litt på hvordan fremtiden vil bli for oss fire. Det har vært både riktig og viktig å få ryddet unna gamle utfordringer, men nå er jeg i ferd med å se mer fremover enn bakover! Det har vært noen veldig harde år, og jeg har felt mange tårer underveis. Men endelig er jeg kommet så langt at jeg vet det kommer til å bli en god fremtid for oss. Jeg ser fremgang, selv om stegene i blant er veldig små! Jeg kjenner på en glede og takknemlighet for at vi får hjelp og visdom nok til å hjelpe hverandre fremover!

Det er viktig å drømme litt! Det gjør godt å tenke positivt om fremtiden. Det som ligger bak oss kan vi ikke endre. Men det som ligger foran kan vi være med å bestemme over. Jeg er sikker på at dersom vi fortsetter vårt langsiktige arbeid slik som nå, så vil det gå bra for oss alle sammen. Vi kommer til å jobbe beinhardt i perioder, men vi kommer oss fremover. Det er godt å kjenne på den tryggheten jeg endelig har. For jeg vet vi er sterke nok. Sammen får vi oss gjennom det som skjer rundt oss.

Jeg håper at det vises på meg. For jeg er inne i en god periode på mange områder. Jeg føler meg bedre enn på lenge. Jeg vet at jeg skal lagre på disse gode følelsene som jeg har nå. De skal hjelpe meg når jeg sliter i blant. Livet kommer aldri kun til å være bra. Vi møter garantert på motgang. Men da skal vi brette opp ermene, og kjempe videre! For det fortjener vi alle sammen!

Vi blogges!

Å snu det vonde til noe positivt!

For meg har det blitt veldig viktig å formidle at jeg ønsker å bruke min bagasje til noe positivt videre i livet. Ved å være åpen om mine erfaringer på godt og vondt, så gir jeg andre mennesker håp og en bekreftelse på at livet går videre. Jeg blir stadig minnet om at jeg er en ressurs. Jeg får tilbakemeldinger på at min formidling hjelper andre. Det varmer hjertet mitt, og jeg føler med  verdifull. Det hjelper meg, og det motiverer meg til å være aktiv i arbeidet for vår mentale helse. Jeg er helt sikker på at det har vært veldig viktig for meg å snu tankesettet mitt. For jeg måtte slutte å tenke så negativt om min egen situasjon.

Ja, jeg har kroniske og revmatiske lidelser som ikke forsvinner. Ja, jeg har mentale utfordringer som jeg må fortsette å jobbe med. Men livet er ikke lenger så mørkt og trist. Jeg klarer å se på meg selv som en ressurs, og jeg ser at i frivillig arbeid så klarer jeg å utrett ting. Det har vært veldig viktig for å meg. Jeg vil ikke bare være en byrde for samfunnet. Jeg vil bidra med noe tilbake til samfunnet. Selv om jeg ikke klarer å være i en vanlig jobb for øyeblikket, så kan jeg fremdeles bidra i samfunnet vårt. Jeg har lov å ha en viktig stemme i det offentlige rommet.

Jeg vet at åpenhet hjelper! Jeg vet at dersom man møter mennesker med respekt og forståelse, så kan man løse mange utfordringer. Fra et brukerperspektiv kan man hjelpe hverandre videre. Jeg har kjent visse ting rett på kroppen min. Det gir meg en erfaring. Jeg kan kjenne meg igjen det mange opplever som veldig vanskelig. Jeg kan på en måte forstå, selv om hvert tilfelle er unikt og eget. Det hjelper å lytte eller prate med mennesker som har opplevd noenlunde det samme som deg selv. Man utveksler erfaringer på godt og vondt.

Derfor engasjerer jeg meg. Derfor velger jeg å skrive blogg. Jeg mener det er viktig. Samtidig som jeg hjelper andre, hjelper jeg meg selv videre i livet!

Vi blogges!

Klar for pinse på Neset!

Da er vi kommet oss vel frem til Neset Camping atter en gang. Det er alltid like deilig å komme seg på plass her i vårt paradis. Jeg er veldig glad for å være her, og jeg gleder meg til rolige dager sammen med min familie, og gode naboer på campingen! Nå skal jeg forsøke å roe meg ned etter en veldig hektisk uke, og passe på å få nok hvile! Det blir også litt dugnad slik at ting bli i orden hos andre også. Vi er så heldige at vi har alt ferdig. Det er så deilig å komme hit, og bare låse opp døren til vår lille "hytte"!

Jeg ønsker meg en rolig pinse. Jeg håper at jeg klarer å senke skuldrene ned, og bare ta alt med ro. Det trenger kroppen min. Jeg kjenner at det har gått vel travelt for seg denne uken. Det er vanskelig å henge med i svingene. Jeg gleder meg til roligere perioder som kommer snart. Nå skal vi kose oss med god mat, og være litt sosiale innimellom. Jeg satser på at sofaen blir flittig brukt på kveldstid til tv og avslapping. Jeg føler ikke behov for å være så veldig aktiv på noen måte akkurat i kveld.

Jeg vil derfor ønske dere en god og fredelig fredags kveld! Jeg håper at alle sammen har det fint, og at dere har fine planer for pinsen! skap gode øyeblikk sammen med de som du er glad i! Vær rause og gi kjærlighet! Gi deg selv noen pusterom! Nyt fritiden, eller ha lykke til på jobb! Jeg er takknemlig for å starte helgen på en fredelig måte med mine kjære rundt meg!

Vi blogges!

Når mat blir et problem...

Jeg overspiste i altfor mange år. Jeg klarte ikke å få kommunisert mine følelser, og jeg døyvet uroen ved å spise feil og altfor masse. Det har jeg fortalt om før her på bloggen min. Heldigvis klarte jeg å stoppe dette mønsteret. Jeg fikk hjelp av fastlege, og jeg gikk ned i vekt. Men jeg innrømmer glatt at mat fortsatt er et problem. Nettopp fordi mat og følelser henger sammen for min del. Det som er annerledes nå, det er at jeg må forsøke å spise mer riktig og ofte. For jeg hopper over måltider jevnt og trutt. Der kommer en stemme inni meg som forteller meg at jeg klarer meg uten mat en stund til. Og da jeg er ganske redd for å legge på meg igjen, så spiser jeg jo ikke enorme mengder lenger.

Jeg vet at jeg har et problem. Jeg liker ikke å verken snakke eller skrive om det. Men jeg vet jeg har det, og jeg jobber med det hele tiden. For jeg havner veldig lett i feil mønster. Jeg lar være å spise når jeg er alene. Jeg kan kjenne på en sultfølelse, og likevel ikke gidde spise noe som helst. Det er feil, og jeg er fullstendig klar over at jeg må jobbe mer intenst med denne utfordringen i livet mitt. Det er så mye annet som er på plass. Men akkurat dette er liksom noe som jeg ikke får til å forsvinne. Det kommer tilbake veldig fort og sterkt. Særlig i ukedagene blir det feil for min del. Jeg passer godt på at ungene spiser, men det er liksom ikke så farlig med meg.

Heldigvis tar jeg imot terapi. Det har blitt mer og mer kjent at de ulike spiseforstyrrelsene som finnes henger ofte sammen med psykiske utfordringer. Det krever en annerledes behandling, og systemet er i endring. Der er hjelp å få. Jeg er på ingen måte tynn eller i stor fare. Men jeg må likevel jobbe langsiktig med dette for  å unngå at det utvikler seg til noe større og farligere. Jeg har selv redusert min kroppsvekt med en betydelig mengde i løpet av 17 år. Nå er jeg ikke så veldig overvektig lenger. Jeg har ikke slankeoperert, men brukt langsiktige mål og jobbet iherdig med å snu om til sunnere livsstil.

Her om dagen så jeg en reportasje på tv2 med ei herlig dame fra min hjemby. Jeg kjenner ikke vedkommende personlig. Men jeg ble dypt imponert over hennes åpenhet og refleksjon rundt dette temaet. Og jeg ble så glad for å høre at fagfolk tar disse problemene på alvor. Det fikk meg til å tenke over egen situasjon nok en gang, og noen brikker falt på plass i mitt puslespill. For jeg kjente veldig masse igjen i eget liv. Det ble sterkt for meg å se. Jeg er så glad for at dette blir tatt opp som emne på tv. Det er viktig, og det rammer veldig mange mennesker.

Heldigvis er det hjelp å få der ute! Men det er viktig å erkjenne over for seg selv hva som faktisk foregår. Det har tatt veldig lang tid for meg å forstå sammenhengen i alt som har skjedd i mitt eget liv. Men gjennom årevis med terapi har jeg kommet meg gjennom mange prosesser. Jeg er som dere forstår ikke helt ferdige med akkurat denne prosessen som kommer til mat og overvekt. Jeg har sluttet med overspising, men kuttet ut å spise nok mat. Det blir en av mine største oppgaver å endre på dette mønsteret fremover.

Håper dere heier på meg!

Vi blogges!

Uka har flydd avsted!

Denne uken har liksom bare forsvunnet. Det har gått skikkelig i ett kjør, og jeg har fått unnagjort masse ting. Det er veldig deilig at det er fredag, og pinse helg. Det betyr ny tur til Neset, og vi gleder oss veldig til å komme oss av sted. Men før den tid må jeg komme meg gjennom både trening og legetime. Det er viktige ting som jeg må få unnagjort før pinsen kan komme. Men det skal nok gå bra! Jeg har hatt fin form hele uken, så det skal gå greit å komme seg gjennom dette i dag.

Jeg håper at dere også har en flott fredag! Det er ikke så veldig lenge til helgefreden setter inn. En siste innspurt nå, så er vi klare for langhelg og god stemning. Det blir nok en fin helg sammen med gode venner og familie. Jeg satser på at denne dagen går like fort som resten av uken har gjort til nå. Jeg er i full gang med pakkingen, og det meste er på stell. Da kan dagen bare komme., og jeg holder koken. Så kan jeg ligge på ladning på campingplassen de neste dagene med ekstra god samvittighet.

Nå må jeg komme meg av sted til trening! gleder meg til å møte en herlig gjeng på Kanelstranda! Nå er det ikke mulig å sluntre unna heller. Det er viktig å få trent skikkelig før man tar helg med en god følelse i kroppen! Ta godt vare på deg selv gjennom dagen, og forsøk å puste litt innimellom! Det er ikke lenge til helg!

Vi blogges!

Får jeg "kalde føtter"?

Om få måneder skal jeg sitte foran mennesker ved et piano. Jeg skal synge. Jeg skal fortelle. Jeg skal dele erfaringer fra livet mitt. Jeg skal formidle tanker og følelser gjennom musikken. Ingen andre enn meg selv skal opptre akkurat da. Det er bare meg. Er jeg helt gal? Kommer jeg til å få "kalde føtter"? Hvordan kommer jeg til å reagere? Blir det en skikkelig fin stund, eller driter jeg meg skikkelig ut? Mange tanker har svirret gjennom hodet mitt siden dette ble bestemt. Men jeg er heldigvis veldig sikker.

Jeg gruer meg ikke. Jeg gleder meg. Jeg er selvfølgelig veldig spent. Men det er helt naturlig, og det skal man være. Men aller mest kjenner jeg på en glede og takknemlighet. Det har vært en drøm å få et eget piano hjem, og faktisk mestre å spille til min egen sang. Tenk at jeg skal få gjøre dette foran et publikum. Det er en stor ære for meg. Jeg er så glad for at livet gir meg slike opplevelser. Muligheter til å gjennomføre ting som for ikke lenge siden var helt utenkelige. Det viser for meg selv at jeg er i ferd med å bli mye mer frisk.

Jeg må faktisk klype meg selv litt i armen. For selv om dette ikke er verdens største scene, så er det en begynnelse på noe. Kanskje på noe lite. Men også kanskje på noe større. For meg er det uansett stort. Når man har opplevd så store nedturer, blir gledene man opplever så uendelig mye større! Jeg er takknemlig for at jeg har fått så masse god hjelp på veien av både min kjære, familie, venner og fagfolk. Det viser meg en vei videre. Jeg vet jeg kan bidra med ting selv om jeg er syk. Jeg har erfaringer og ressurser selv om jeg er syk.

Vi blogges!

Jeg må komme i gang!

De siste tiden har jeg vært altfor lite i fysisk aktivitet. Den berømte dørstokken har blitt veldig høy, og motivasjonen har vært ganske fraværende. Det er ikke bra for meg verken fysisk eller mentalt. Jeg er nødt til å komme meg i gang igjen. Det kan ikke nytte å bare daffe rundt på denne måten. Jeg trenger få brukt kroppen jevnlig. Jeg har stort sett trent kun 1-2 ganger per uke nå. Det er bedre enn ingenting, men jeg er avhengig av mye mer for å fungere optimalt. Det er jeg nødt til å finne ut hvordan jeg skal løse.

Jeg kan ikke vente til motivasjonen skal komme på egenhånd. Jeg blir nødt til å tvinge meg selv i gang igjen. For jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet motivasjonen og treningsgleden kommer tilbake når jeg bare får kommet i gang. Denne uken gjør kurs at jeg ikke får deltatt på de treningene jeg pleier å gå på.  Dermed må jeg snu på planen, og finne andre tidspunkt å trene på. Det nytter ikke å bare avlyse alt sammen. Da henger ikke kropp og sjel med i det som skjer. Jeg har så mye som skjer som er positivt fremover, så jeg må ha en kropp som fungerer.

En av de viktigste årsakene til at treningen har stoppet opp, er mangel på ledig tid. Det har vært altfor mange møter og avtaler på dagtid. Dermed har jeg ikke prioritert riktig. Jeg må bruke litt tid kun på meg selv, og det har jeg egentlig glemt ut. Det er mitt ansvar, og jeg må selv fikse opp i denne utfordringen. Men jeg har mye spennende å se frem til fremover, så jeg skal komme meg ordentlig i gang igjen. Jeg trenger å være i så god form som mulig til høsten. Det er derfor på tide å starte opp igjen så raskt som mulig.

Som dere skjønner så er det fort gjort å havne i feil spor. Det gjelder for oss alle sammen! Så nå må kroppen settes i riktig gir igjen, og tas godt vare på! Jeg skal nemlig klare alle de utfordringene som venter høsten 2017!

Vi blogges!

Velkommen Juni 2017!

Endelig er vi kommet til juni 2017! Sommeren er her, og den skal virkelig nytes! Jeg elsker sommermånedene! Det er så herlig med god temperatur og masse solskinn. Været vil jo variere en del, men likevel er det jo sommer. Jeg gleder meg over mange ting som skjer her hjemme. Det nærmer seg sommerferie med stormskritt! Det liker både store og små. Jeg forstår godt at ungene gleder seg til skoleferie. Men det blir jammen meg utfordrende nok med 8 uker ferie uten den vanlige strukturen i hverdagen!

Pinsen skal vi ha på Neset camping! vi gleder oss til nok en fin helg på campingplassen med familie og venner. Vi håper på brukbart sommervær. Men vi har det koselig uansett. Vi har det godt og varmt inne også dersom været slår seg vrang. Med tv og internett på plass kan man komme seg fint gjennom noen gråværsdager også. Brettspill har vi også på plass, og masse god mat. Det blir helt sikkert veldig fint for oss alle sammen. Litt dugnad skal det også bli tid til. Viktig å hjelpe andre med å få det like fint og komfortabelt som oss selv!

Men juni betyr også enden jobbing her hjemme. Vi har en del planer utendørs som må gjennomføres før sommerferien starter for fullt. Så det blir to helger hjemme med masse jobbing. Vasking av hus utvendig står på agendaen, og det blir nok slitsomt. Men det må gjøres, og vi går sammen om å få det til. Det skal også vaskes litt mer utenfor og terrassen gjenstår enda. viktig å få slike ting på stell før vi drar på sommerferie. Jeg har blitt ganske god på å hjelpe til utendørs. Med god tålmodighet har min kjære lært meg masse om hvordan man holder ting i orden. Det er faktisk veldig kjekt å kunne hjelpe ham utenfor. Vi er et godt team!

Min kjære mor fyller 70 år denne måneden, og vi skal til Egersund for å holde stort selskap for henne i slutten av måneden. Og i den forbindelse skal vi forsøke å ha en hel uke i Egersund. Det blir veldig rart å være der så lenge, og jeg er meget usikker på min egen reaksjon. Men min kjære mann skal hjelpe min bror med dugnad, så da blir jeg og ungene også igjen den uken. Håper på kjempefint sommervær, og at vi kan kose oss de dagene sammen med familie og kompiser!

Som dere skjønner så blir denne måneden også travel! Der skal også skvises inn styremøter og sommeravslutninger underveis. Men jeg regner med at med nok hvile innimellom så kommer vi oss gjennom dette også! Og det er jo ikke lenge til vi kan slappe av, og bare nyte sommeren!

Vi blogges!