hits

august 2017

En sterk kveld❤️

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få forklare mine følelser akkurat her jeg ligger. Det nærmer seg midnatt, og jeg forsøker å lande. Adrenalinet har herjet med kroppen min i flere timer. Men det gjør ingenting! For jeg har hatt en sterk kveld . Jeg ligger her med en god følelse i kropp og sjel. For jeg fikk lov til å formidle fra hjertet mitt. Jeg fikk kjenne på masse varme fra publikum underveis . Det gjorde meg trygg. Jeg nådde frem.

Takk for alle flotte ord! Takk for de varme klemmene både før og etter min opptreden. Tusen takk for applaus og heiarop! Og stående applaus setter meg ut😜😁da kom tårene må jeg innrømme! For jeg gir av meg selv. Det koster krefter, men det er verd det. 

Jeg tror det blir lite søvn selv om jeg er veldig sliten . Men jeg er lettet og glad. Dette vil jeg holde på med fremover!

Jeg er klar!

Nå er det ikke lenge til jeg skal opptre! Derfor velger jeg å publisere dette innlegget litt tidligere enn jeg vanligvis gjør. Jeg er fortsatt rolig, men sommerfuglene er kommet i magen min! Jeg kjenner at dette betyr masse for min egen del. Jeg ønsker å mestre dette. For da er jeg trygg på at jeg kan fortsette med dette fremover. Jeg kommer til å gjøre mitt aller beste for at publikum skal få en fin musikk stund sammen med meg! Jeg vet at jeg er i gang med noe som hjertet mitt ønsker sterkt. Så følelsene må jeg forsøke å ha kontroll på. Det kommer nok til å bli en søvnløs natt etterpå når adrenalinet skal ut av kroppen min i kveld. Men det gjør ingenting. For meg er det verd det dersom det blir likt av de som lytter på meg.

Jeg gleder meg veldig, og føler meg veldig klar. Så derfor håper jeg at mange kommer for å høre på. Nå skal jeg finpusse litt på utseendet mitt, få på meg finklærne. Jeg har en god følelse i kroppen min i dag. Det er så deilig og spennende å få slike utfordringer som krever litt ekstra av meg. Jeg får muligheten til å pushe meg selv ut av komfortsonen. Jeg skal by på meg selv, og jeg skal være ærlig om livet mitt. Det krever sitt, men jeg vet at det er det som når frem til folk. Jeg snakker med hjertet, og jeg verner om det som må vernes om. Jeg har klare tanker om hva som er riktig å prate om. Dette er godt forberedt fra min side. Jeg drømmer om en fin stemning og varme i lokalet. 

Jeg håper at publikum kommer med et åpent sinn. Jeg håper at De ønsker å få noe til ettertanke. Jeg kommer til å sende ut mine tanker og følelser gjennom sang og musikk. Det pleier å treffe. Jeg håper inderlig at det skjer i kveld! Takk for at Dere heier på meg!

Vi blogges!

Det ytre gjenspeilet mitt indre!

Jeg har endret på mitt utseende. Jeg har sluttet å farge håret, og nå har jeg latt håret få begynne å gro. Jeg har endret stil. Rett og slett fordi jeg ville at mitt ytre skulle gjenspeile mitt indre. Jeg har nemlig brukt hårsveis og utseende til å lage litt uro. Jeg har opp gjennom årene hatt både hanekam og diverse hårsveiser. Jeg kjørte på med knall rød pannelugg i veldig mange år. Det var min protest mot alt her i verden. Jeg hadde behov for den tøffe fasaden. Masken som ingen kunne ta fra meg. Den herdet meg mot livet. Jeg virket tøff og rampete. Jeg var i en konstant krig med meg selv innvendig. Det var kaos. Det var uro som preget meg. Men jeg skulle være beinhard.

Jeg har ikke kaos rundt meg lenger. Jeg har en ro som jeg ikke har hatt før. Og jeg kjente på at en forandring måtte til. først kuttet jeg ut hårfargen. Det roet litt ned på utseendet. Men jeg merket nå for noen måneder siden at jeg ikke ville fortsette å se det samme i speilet hver morgen. Det minnet meg for masse om tidligere kamper. Nå føler jeg at jeg har roet meg ned noen hakk. Jeg vet ikke hva som blir min sveis. Om det blir halvlangt eller langt. Alt jeg vet at jeg er i endring. Og det føles veldig godt inni meg. Jeg er en ny Wenche på innsiden også. Det har tatt lang tid, og jeg er fortsatt på denne reisen. Men jeg er i ferd med å finne et menneske inni der som jeg liker. Jeg kjenner endelig på en kjærlighet til meg selv. 

Jeg endrer meg fordi jeg selv ønsker det. Det er ikke noe som andre bestemmer. Jeg trenger å finne meg selv, og jeg er på veldig god vei. Det er ikke en kopi av noen som helst. Det er meg. På ekte. Kun Wenche. Akkurat slik som jeg er!

Vi blogges!

Så er dagen kommet!

I dag er det en veldig spennende dag for meg! Jeg skal opptre i kveld i Elvesalen i Buen her i Mandal. Det har vært forberedt en hel stund nå, så jeg er veldig godt forberedt på det som skal skje i kveld. Jeg skal først høre på Stian Olsson som skal prate om musikk og psykiatri. Så skal jeg få sette meg ved flygelet. Jeg skal snakke litt om hvordan musikken er et viktig verktøy for min hverdag med en psykisk diagnose. Jeg gleder meg veldig til å komme i gang. Det er jo litt nerver, men det er en god følelse i kroppen min. Jeg gleder meg bare til å få komme i gang med opplegget mitt. Da kommer det nok til å gå fint. Snubler jeg litt underveis, så får jeg ta det med et smil.

Jeg vet at denne dagen kommer til å virke veldig lang. Men jeg skal gjøre positive ting, og være god mot meg selv. Jeg skal passe på at jeg får god tid til å forberede meg, og jeg skal ned og øve litt i ettermiddag. Få bli vant til flygelet, og stille inn lyd. Det kommer til å bli spennende og kjekt! Jeg vet om noen venninner som har lovet å komme, men håper der dukker opp en del mennesker for å høre på både Stian og meg. Vi har et stort ønske om å få fortelle publikum om musikkens muligheter. Jeg kan ikke tenke meg et liv uten musikken. Jeg trenger min daglige dose av musikk. Det hjelper meg til å regulere følelser som jobber inni meg. Jeg finner en egen ro når jeg lytter til musikk, eller spiller piano og synger.

Jeg gleder meg til kvelden! Dette blir en spennende dag! Jeg håper at timene flyr av sted i dag. Takk for at Dere heier på meg! Jeg trenger gode tanker i dag!

Vi blogges!

Denne høsten kommer til å fly avsted!

Her om dagen gikk jeg gjennom kalendere min fremover. For å si det slik så blir det nok å gjøre denne høsten. Og jeg vet at flere ting skal inn i kalendere underveis. Jeg er likevel ved godt mot. For høsten er fullspekket med kjekke og lærerike opplevelser for min del. Jeg skal få gjøre litt av hvert i tillegg til min jobb som mamma og ektefelle. Jeg er veldig glad for at jeg er flink til å organisere. For jeg har booket inn verdifull tid til trening og hvile mellom slagene. Jeg må passe på at jeg får nok energi og hvile. Da kommer jeg til å få en veldig fin høst. Både med familien og med mine verv! Jeg gleder meg veldig til disse månedene som kommer. Jeg er veldig spent på hvordan kropp og sjel reagerer.

Jeg vet at jeg er syk. Så derfor tar jeg de grepene som må tas for å kunne kombinere det med verv. Jeg er veldig klar over mine egne grenser. Det er viktig for meg å fungere på hjemmebane. Det kommer aller først. Så kan jeg disponere resten på verv og meg selv. Jeg kjenner en stor glede når jeg er engasjert. Derfor kommer jeg til å jobbe aktivt fremover. Jeg gleder meg til å møte mange mennesker, og lære mye nytt. Jeg håper at bloggen kan vise dere hvordan livet mitt er på godt og vondt. Jeg kommer til å involvere dere litt etter hvert som ting kommer frem. Jeg gleder meg til å fortelle det etter hvert.

Jeg skal passe på meg selv! Jeg vet flere av dere er bekymret for meg og mitt engasjement. Jeg kjenner kroppen min veldig godt nå. Jeg vet at jeg må ta hensyn. Så alt er vel gjennomtenkt fra min side. Jeg håper dere unner meg denne gleden over å få være en ressurs på min egen måte! 

Vi blogges!

I morgen skal jeg i ilden!

.I morgen skjer det noe veldig spennende for meg. Jeg skal opptre i Elvesalen. Jeg skal synge og spille piano. Jeg skal prate om hvordan musikken hjelper meg gjennom en hverdag med Post Traumatisk Stress Lidelse. Det blir sterkt og nært. Det blir ekte. Jeg kommer til å gi av meg selv. Jeg gleder meg, og jeg er veldig spent. Jeg gruer meg ikke. Det er jeg glad for. Det bekrefter for meg at det er riktig avgjørelse. Jeg føler meg klar til å opptre offentlig igjen. Jeg er utrolig spent på om der kommer folk for å høre på. Men jeg skal uansett gjøre mitt beste. Jeg kommer til å synge og prate fra hjertet. 

Det er spesielt for meg å komme i gang igjen. Jeg skal spille piano selv. Det er helt nytt for meg. Jeg er veldig glad for at jeg tørr. Det gir meg en frihet til å styre opplegget helt selv. Jeg skal i kveld legge siste finpussen på opplegget. Så er det en liten lydprøve i morgen før kvelden kommer. Jeg er nok ganske spent i morgen. Målet må være å få ro over pusten. Da kommer det til å gå fint med meg. Jeg er heldigvis optimist. Dette er noe jeg ønsker å holde på med fremover. Så det er viktig å få en god følelse denne gangen.

Jeg er en amatør. Men jeg elsker å formidle via sang og musikk. Tekstene i sangene betyr masse for meg. Jeg håper at det blir en fin stund. Jeg skal i hvert fall gjøre de forberedelsene som jeg kan. Så satser jeg på at tryggheten kommer snikende inni meg i løpet av kvelden! Arrangementet vårt starter kl 19.45. Jeg kommer på ca kl. 20.30! 

Blir veldig glad dersom DU kommer!

Vi blogges!

Jeg liker ikke slik vår verden har blitt!

Jeg kjenner på en oppgitthet og tristhet. Rett og slett fordi verden er blitt et sted som jeg ikke liker. Rundt om i verden skjer det terror hele tiden. Folk meies ned av kjøretøy overalt. Man er liksom ikke trygg noen plass lenger. Verden har blitt så uendelig mye farligere og uforutsigbar de siste årene. Jeg kjenner på en frykt for når vi blir rammet igjen her i vårt eget land. Jeg forsøker å leve så normalt som mulig. Men jeg er faktisk blitt litt mer engstelig. For uansett så gjør det inntrykk når man ser hvilken ondskap som finnes rundt om i verden.

Der blir så uendelig mange uskyldige ofre i denne grufulle spiralen av hendelser. Jeg blir sterkt berørt over bilder som publiseres. Det er ikke slik vi ønsker å ha det. Men vonde krefter har dessverre sine støttespillere, og vi må leve med denne usikkerheten. Jeg kjenner at det provoserer meg ganske heftig. For jeg liker ikke når vonde krefter tar i fra oss vår frihet. Vår rett til å gå i handlegater eller på restaurant uten å risikere livet vårt. Jeg blir matt når det enda en gang skjer  i Europa. Det kommer så fryktelig nærme oss. 

Noen ganger blir jeg faktisk redd. Jeg kjenner en frykt for ungene mine. Hvilken verden skal de vokse opp i. Hva skal de måtte oppleve? Jeg forsøker å lære dem respekt for eget og andres liv. Å forstå hva som er rett og hva som er så galt. Vi kan ikke gjøre annet enn å veilede dem. Beskytte, men samtidig ruste dem til et voksenliv i en vond verden. Mine tanker går til dem som har blitt rammet den siste tiden. Det smerter å tenke på alle dem som har mistet sine kjære rundt om i verden. 

Vi blogges!

Trening gjør meg KALD!!!

Når jeg skriver dette så er det midten av august. solen skinner utenfor, og folk er faktisk ute i shorts og t-skjorter. Barføtt i sandaler. De nyter litt etterlengtet sommer og sol. Men hva gjør jeg? Jo jeg sitter inne i lange bukser, og pakker meg inn i cardigan. gode varme sokker er tatt på. Og jammen fryser jeg som ei gammel kjerring her jeg sitter. Iskalde hender og føtter. Kjempedeilig!!! Og det som alltid skjer når jeg trener, er et faktum. Jeg sliter med frost og kulde i kroppen resten av denne dagen. Det er ganske så irriterende! Noen ganger blir jeg faktisk både oppgitt og frustrert over denne kroppen min...

Det er noe som ikke stemmer. Blodsirkulasjon er et stikkord her. Revmatismen gjør at kroppen trenger masse sirkulasjon. Og når jeg skal restituere denne kroppen her etter trening, så er det ikke nok blodsirkulasjon til at jeg får varme i kroppen min. Dermed må jeg forsøke å pakke meg inn i gode og varme klær, pluss at jeg må bevege meg litt. Jeg vet det er litt klagende dette innlegget her. Men altså, jeg liker ikke å fryse! Det må være lov å si høyt! Jeg er ikke akkurat den som lar meg stoppe, så jeg kommer til å fortsette med treningen uansett!

Jeg er heldigvis glad i tepper og hekling. Det blir en del kos under teppet når man blir så kald som dette. Og jeg stjeler litt varme fra gubben dersom han er hjemme! Ungene iler når jeg spør om de kan varme meg litt. De mener hendene er altfor kalde! Sånn går nå dagen!! Jeg får bare leve med det! 

Vi blogges!

Positivt stress er bare fint!

Når jeg skal gjennom en opptreden eller et viktig møte, så kjenner jeg på et press og et stress. Men det er et positivt stress, og et positivt press. Det er ikke farlig å kjenne på! Det er faktisk bare noe som gjør meg mer konsentrert og fokusert på oppgaven som jeg skal gjennomføre. Det gir meg et eget fokus, og en mental forberedelse som jeg faktisk elsker. Jeg blir veldig konsentrert, og jeg gir masse av meg selv for å gjennomføre den oppgaven som jeg har fått tildelt. Jeg merker meg at de dagene hvor jeg har slike oppgaver, de er de beste jeg har. For jeg elsker å presse meg selv litt utenfor komfortsonen. Samtidig som jeg må være litt forsiktig. Jeg kan jo ikke si ja til alt som kommer min vei.

Det handler om å fokuserer på de tingene som gir meg positiv energi! Jeg kan bli veldig utladet og trøtt etter disse dagene med avtaler. Men det er liksom ikke så farlig. Da hviler jeg meg heller litt ekstra de neste dagene. Jeg kjenner meg selv veldig godt nå. Jeg vet så mye mer om hva kroppen tåler av belastninger. Jeg fokuserer helt og holdent på å gjøre gode ting mot meg selv. Jeg ønsker utvikling, så derfor presser jeg meg litt iblant! Jeg vet at jeg alltid må ta hensyn til kropp og helse. Men jeg skal jammen meg få til mye likevel!

Man klarer masse hvis man bare vil! Jeg tenker at livet mitt skal bli veldig bra fremover. Jeg skal passe på kropp og sinn. Jeg skal ta vare på familien min. Men jeg skal også drive på med de tingene som hjertet mitt sier er riktig for meg. Jeg skal holde foredrag, synge og spille piano, være svært aktiv innenfor organisasjonsarbeid. Det vil gi meg mange nye venner og bekjente. Jeg vil utvikle mine personlige egenskaper.

Vi blogges!

Deilig å få oppdrag!

Det er utrolig hyggelig å se at WeLG Foredrag/mitt lille firma) blir kontaktet, og avtaler inngås! Jeg blir så utrolig takknemlig og glad fordi jeg blir vist en slik tillit. Det er veldig viktig for meg å komme i gang med dette prosjektet mitt. Jeg er fast bestemt på at jeg kommer til å lykkes, men jeg må være veldig tålmodig. Jobbe meg sakte fremover. Bli kjent med mennesker. få et navn innenfor denne bransjen. Det vil ta lang tid, og jeg har faktisk den tiden som jeg trenger! Jeg kan nemlig bygge meg opp sakte men sikkert! Jeg er veldig optimistisk for fremtiden min!

Det ser ut til at kombinasjonen med musikk og formidling har blitt godt mottatt. Det er veldig kjekt å se. Jeg tror nemlig at mange undervurderer den effekten som musikk har. Jeg føler at jeg får kombinert musikken og mine foredrag på en fin måte.  Det er veldig godt å endelig få noen oppdrag. Da blir jeg veldig glad, og jeg merker at det gjør meg veldig godt. Jeg er så glad for at jeg valgte å gjøre dette. Nå skal jeg bruke årene som kommer til å bli sterkere i meg selv, og finne min plass. Jeg håper Dere ser at det gjør meg veldig godt!

WeLG Foredrag er min lille baby. Det er et bittelite firma som knapt har fått gjort noe enda. Men jeg skal ikke gi opp drømmen min. Jeg skal bygge stein for stein i denne grunnmuren. Det skal bli en fin tid fremover. Jeg skal jobbe i mitt eget tempo. Jeg satser på at tålmodighet vil lønne seg etter hvert. Plutselig kan jeg få litt av hvert å gjøre. Jeg gleder meg! Dette gjør meg så GLAD!

Vi blogges!

 

De er ikke verd min energi!!

Jeg har en fortid som har satt sine spor. Både hos meg, men også resten av familien. Men jeg bestemte meg for å gå videre i livet mitt. Jeg har forlatt det som ikke var godt for meg og mine. Noen ganger må man ta viktige valg, og det fører til viktige veiskiller i livet. Jeg har fått erfare at noen brudd gir store ringvirkninger. Det ble enda vanskeligere enn jeg forutså. Men jeg er heldigvis sterk nok til å komme meg videre i livet. Og jeg lar ikke  min energi bli brukt på ting eller mennesker som ikke er bra for meg. Det er ikke alle kampene man vinne. Noen ganger er seieren aller størst dersom man klarer å gå videre. La det vonde ligge igjen.

Jeg har valgt å flytte. Jeg har valgt å kutte kontakten. Jeg kan ikke bruke energien min på noe som ikke er liv laga. Jeg kommer nok aldri til å bli enige med alle sammen. Men jeg kan ikke tenke slik. Jeg måtte tenke meg godt om, og velge det som er riktig for meg og mine. Jeg har derfor fullt fokus på veien fremover! fortiden har vært veldig vond, men fremtiden skal bli veldig bra! Der legger jeg inn min energi! Det er det som er viktig for meg fremover. Livet har gitt meg mange erfaringer, og jeg har lært vanvittig mye. Og jeg vet hvilke kamper som er verd å kjempe.

Fokuset mitt ligger her i Mandal! Her har jeg min nærmeste familie. Her har jeg fått veldig gode venninner. Jeg har mange rundt meg som er glad i meg akkurat slik som jeg er. Det er ubeskrivelig deilig å kjenne på! Jeg kommer på gli med nye foredrag og opptredener fremover. Det er skikkelig spennende for meg! Det er deilig å bruke energien på noe som er positivt. Noe som gir meg nye erfaringer. En ny plattform som jeg kan bruke videre. 

Det er herlig!

Vi blogges!

Er jeg god nok??

Jeg kommer alltid til å ha dager hvor jeg faller litt tilbake. Dager hvor jeg ikke føler meg verd noen ting. Jeg vet at disse dagene kommer rett som det er, og de er veldig vonde. Jeg har ikke en slik dag i dag. Men jeg vet aldri når den kommer tilbake med full kraft. For hjernen min er traumatisert. Og jeg må overbevise hjernen min om at jeg duger. Jeg må hele tiden bekrefte overfor meg selv at jeg faktisk er god nok. At de tingene som jeg driver med er bra. At jeg skriver en fin blogg som folk liker å lese, At jeg er dyktig nok til å snakke offentlig. At jeg er fin. alle slike ting ramler sammen noen dager. Og jeg kan ikke fordra de dagene. Jeg hater dem. Rett og slett så hater jeg dem inderlig.

Det er litt skummelt å leve med dette hengende over seg. For jeg kan ha mange gode dager. Og så plutselig blir hjernen min trigget av et eller annet. Og da sliter jeg. Da er jeg plutselig både feit og dum igjen. Da er det ingen som kommer til å ville ha meg. Da er det ingen som liker meg. Det setter dype spor i hjernen når man har fått slike ting gjentatt og gjentatt. Jeg vet jo at det ikke er tilfelle. Men noen ganger så tar hjernen sitt eget løp. Og jeg henger ikke med når startskuddet går. Jeg liker ikke den skaden som jeg faktisk har fått inni meg. Og noen dager blir jeg skikkelig sint.

Heldigvis så er jeg sterkere enn jeg trodde! Jeg overbeviser hjernen min om igjen og om igjen ved hjelp av mestring. Jeg lager nye baner inni hodet mitt. Baner som er fylt opp med selvtillit og mestring. Med gode opplevelser som gir meg glede og velvære. Jeg tvinger hjernen min til å tenke annerledes enn det som den er vant med å gjøre. Jeg må trene hjernen opp til å gjøre det jeg vil den skal gjøre. Til å tenke gode tanker istedenfor vonde tanker. Til å bygge meg opp, og ikke rive meg i fillebiter. Det har jeg jobbet med de siste årene. For jeg var et vrak. Revet i stykker. Ydmyket og trakassert i årevis. 

Nå er jeg sterk! Nå er jeg vakker! Jeg har reist meg opp igjen, og står på egne bein! Og jeg er alltid kjapt oppe igjen når de vonde dagene har vært innom meg. Det gjør meg veldig stolt. Det gir meg en trygghet som jeg elsker. Og jeg kan faktisk vise alle sammen at jeg er ikke et vrak lenger!

Vi blogges!

Gleder meg til Fylkesstyremøte!

I dag  forbereder jeg meg til nytt fylkesstyremøte med Mental Helse Vest Agder! Det er alltid veldig spennende. Jeg gleder meg til å møte de andre medlemmene igjen etter sommerferien. Nå skal vi brette opp ermene, og jobbe videre med alle viktige saker som kommer på vårt bord fremover! Jeg er jo litt nervøs, da jeg er fylkesleder. Jeg skal jo holde orden på alt, og kjenner litt på sommerfuglene i magen denne gangen også! Men jeg tror at det er ganske sunt. For da er jeg veldig skjerpet, og klar for å holde et godt møte. Det er en veldig fin gjeng som jeg jobber sammen med, så det er veldig kjekt å lede dem. Jeg er fremdeles ganske overrasket over tilliten som de har vist meg. Men jeg skal gjøre mitt aller ytterste for å innfri forventningene!

Jeg håper at vi får diskutert mange saker i dag. Det er viktig å komme godt i gang nå på høsten. Jeg gleder meg til å få innspill fra disse flotte menneskene. Det er alltid mye å lære av hverandres erfaringer. Jeg sluker alt som kommer, og så sorterer jeg i hodet mitt. For jeg har mine egne erfaringer og meninger som også skal ytres på en fornuftig måte. Men jeg lærer så enormt mye i slike fora. Jeg er inne i en bratt læringskurve, men jammen er det veldig spennende for meg dette her! Jeg er så uendelig glad for at jeg valgte å bli engasjert.

Jeg kommer nok til å bli sliten i etterkant av møtet. For jeg bruker masse energi underveis. Men det er verd det. Jeg kjenner at jeg gleder meg veldig. Disse dagene hvor jeg er med på slike ting, da kjenner jeg at jeg lever! Jeg føler meg som en ressurs. Det gjør godt innerst i sjelen min. Jeg trenger å holde på med slike ting. Det gjør meg godt!

Vi blogges!

10 ting som jeg ikke klarer meg uten!

1. Jeg må selvfølgelig som alle andre ha mat og vann. Det må jeg jo for å kunne leve, og ha den energien som behøves for å nyte livet mitt. Jeg forsøker å finne en fin balanse på spisemønsteret mitt. Men jeg må fortsette å jobbe med denne saken. Det sitter litt i ryggmargen .

2. Jeg elsker mann og barn over alt på denne jord! De er de viktigste menneskene i hele livet mitt, og jeg lever og ånder for dem. De fyller livet mitt med kjærlighet og glede. Jeg er mamma og ektefelle. Det er de viktigste oppgavene i livet mitt.

3. Jeg er heldig som har familie. Det beriker livet mitt, og jeg er veldig glad i hver enkelt av dem. Ingen nevnt, ingen glemt! 

4. Jeg er svært takknemlig for vennene mine! Å være sammen med dem beriker livet mitt, og jeg kjenner at de er glad i meg. Å ha noen som man kan diskutere sammen med, le sammen med og kanskje gråte en skvett sammen med. Det er viktige faktorer i livet mitt. Jeg er veldig takknemlig for min vennekrets her i Mandal, og glad for de få nære vennene jeg har i Egersund.

5.Jeg trenger bloggen min! Jeg trenger denne muligheten til å få skrive ned mine tanker og følelser. Jeg har funnet en kanal som fungerer for meg. Det er viktig for meg at bloggen blir sett, og lest. Jeg ønsker å ha en stemme ut i det offentlige rommet, og da er bloggen min veldig viktig for meg!

6. Jeg er nødt til å trene! Jeg trenger fysisk aktivitet for å bedre min fysiske og mentale helse. Jeg sliter med revmatiske sykdommer, og er nødt til å holde meg aktiv. Mine traumer og vonde minner blir lettere å leve med når jeg trener jevnlig!

7. Jeg trenger musikk! Jeg må enten synge og spille litt selv hver dag, eller så må jeg lytte til musikk. Jeg bruker musikk som terapi, og det gir meg stor ro. Jeg føler en stor mestring når jeg utøver musikk selv. Men jeg må ha noen pauser i løpet av dagen hvor jeg hviler og lytter til musikk. Da finner jeg pusteankeret mitt.

8. Jeg må være kreativ! Jeg må ha noe i hendene mine. Jeg hekler eller strikker. Jeg kan også drive på med scrapbooking. Da slipper jeg å tenke så mye hele tiden. Jeg glemmer ofte det vonde når jeg holder på med kreative hobbyer. Det er viktig å lage seg slike friminutt. Det er deilig å føle på mestring når man har gjort ferdig et fint produkt!

9. Jeg trenger Furulunden! Jeg har gått veldig mange turer siden jeg flyttet hit. Jeg har vært med på organiserte treninger der. Jeg elsker naturen og havet. det er en egen ro i Furulunden. Jeg elsker terrenget, og liker at man kan variere på veivalg og motstand. Der finnes bakker som man får melkesyren av å løpe i. Eller man kan gå en rolig tur på flat mark.

10. Kanskje en litt overfladisk ting, men jeg liker å kunne shoppe litt nytt iblant! Jeg blir glad når jeg finner klær som passer meg fint. Jeg er ikke så veldig glad i dyre motebutikker. Men jeg har funnet mine favoritter, og blir glad når jeg kan besøke de butikkene i blant!

Vi blogges!

 

Hjemme= komfortklær!

Som Dere har lest her på bloggen, så er jeg mer i gang med fine klær, sminke og neglelakk. Men når jeg kommer hjem etter en avtale eller møte, ja da er det komfortklær som gjelder. Det er ingenting som føles bedre enn å komme seg inn i en god joggebukse og fleec genser! Det tror jeg aldri at jeg slutter med. Det er deilig med en stor og myk overdel og ull longs. Jeg kan vandre rundt her, og bare kose meg i det som er mest behagelig og varmt. Jeg trenger ikke å dulle meg så veldig til når jeg er hjemme alene med ungene i ukedagene. Jeg pynter meg litt mer når mannen er hjemme. Selv om jeg ofte havner i joggebuksen i løpet av helgen!

Jeg tror alle sammen har sine favorittplagg. Til og med modellene rundt om i verden har sine stunder med koseplagg. Alle trenger å slappe helt av uten noen ting som stammer verken her eller der! Jeg tenker at det er viktig med komfort og avslapping. Og ikke minst varme. Jeg er jo blitt en skikkelig frysepinn, så det kan ikke nytte med lette klær hele tiden. Jeg føler det er ekstra deilig å hoppe inn i komfort klærne når jeg har vært litt fint kledd i mange timer! det er veldig ofte slik at jeg skifter klær med en gang jeg er kommet inn døren. For jeg trenger liksom det for å slappe helt av, og senke skuldrene mine!

Jeg gjør det med god samvittighet. For manne min elsker meg om jeg er kledd fint eller ikke. Det er deilig å vite. Jeg er flink til å prioritere avslapping her hjemme om kveldene. Så da koser jeg meg i joggebuksen min! Og det synes jeg du også skal gjøre! 

Vi blogges!

Jeg fant nye veier!

Livet er en merkelig reise. Når man egentlig tror at livet kommer til å bli kjedelig, så snur det plutselig. For jeg trodde at når jeg måtte bli ufør, så var det slutt på alt som var kjekt og lærerikt. Jeg fikk en sorg over alt det som jeg kom til å gå glipp av. Men jeg tok så grundig feil. For det er slett ikke over. Det har så vidt begynt! For jeg har funnet nye veier. Det gjaldt å skifte fokus. Tenke nytt, og forsøke å finne muligheter. Og jeg er så glad for at jeg aldri gav opp tanken på å bidra. Nå ser ting så mye lysere ut for min del. Ja, jeg er fortsatt syk. Jeg kan ikke ha vanlig jobb. Men jammen kan jeg klare mange andre ting likevel! Og det som er kjekkest av alt, det er at systemene i Norge er blitt bedre for oss som er uføre. Vi kan nemlig jobbe utenom. Akkurat så lite eller mye som vi kan klare! Det setter jeg stor pris på.

Jeg har staket ut en ny kurs for mitt liv! Jeg er ferdig med min karriere innenfor butikkfaget. Det klarer jeg ikke å mestre lengre på grunn av helsen min. Men jeg kan skrive. Jeg kan prate. Jeg kan synge. Jeg kan organisere. Jeg kan formidle. Jeg kan planlegge. Det er utrolig deilig for meg å finne frem til disse verktøyene i livet mitt. Og jeg vet at jeg kommer til å oppleve masse fremover. Det er jeg bare helt overbevist om. Jeg aner ikke om jeg kommer så veldig langt, eller om jeg faktisk får suksess. Men jeg vet at jeg kan forsøke. Jeg har muligheter som jeg ikke ante eksisterte! Det handlet om å skifte fokus! Jeg var nødt til å snu opp ned på livet mitt. Heldigvis gav jeg aldri opp. Jeg har fortsatt drømmer som jeg kan oppnå!

Det gjør meg veldig glad! Jeg føler meg spent og ivrig. Jeg må ta det i et roligere tempo enn andre, men det er helt i orden. Jeg kommer meg videre i livet. Det blir spennende, og jeg skal få oppleve mer! Jeg håper DU blir med!

Vi blogges!

Vi skal starte Kjøkkenpraten!

Det er en stor glede for meg å få informere om at Mandal og Lindesnes Mental Helse nå starter opp Kjøkkenpraten på Stedet i Mandal! Vi kommer i gang i løpet av september. Jeg kommer tilbake med dato, men det blir hver mandag kl 11-13. Kjøkkenpraten er et møtested for mennesker som ønsker å komme sammen og utveksle erfaringer fra eget liv. Det er et sted hvor man kommer slik som man er. Alle titler legger vi fra oss på gangen. Inne på kjøkkenet er alle sammen på lik linje. Det er en samling hvor man snakker om ulike temaer innenfor psykisk helse. Vi har taushetsplikt, og det er en streng regel for å bygge opp tillit blant dem som deltar. 

Jeg er en av to ledere. Vi har deltatt på kurs, og vi gleder oss til å prate sammen med mennesker om vår mentale helse. Vi er ikke terapeuter. Men vi deler av våre liv og erfaringer for å hjelpe andre mennesker. Jeg håper og tror at samtaler rundt et kjøkkenbord kan være til hjelp for mange mennesker. Og det er veldig spennende å få starte opp dette her i Mandal. Vi er så heldige å få lov til å være på Stedet. Det ligger i 2.etasje over Fretex butikken i Mandal sentrum. Her skal vi prate sammen, dele tanker og erfaringer med hverandre. Vi skal spise en enkel lunsj sammen underveis. Jeg håper at dette kan være et tilbud som blir brukt!

Vi er straks klar med oppstartdato! Da skal jeg dele det med dere her på bloggen. Men jeg kommer ikke til å skrive noe som helst her på bloggen om hva som skjer på Kjøkkenpraten. Dere trenger ikke være engstelige for at jeg skal røpe noe som helst her. Jeg tar min oppgave som leder svært alvorlig. Men jeg bruker gjerne bloggen til å informere om tilbudet! Jeg håper at noen vil komme og være med oss rundt kjøkkenbordet! 

Vi blogges!

Det hjelper å prate!

Jeg har valgt åpenhet. Det er en av de viktigste beslutningene som jeg har tatt i mitt liv. For det hjelper å prate om tingene. Jeg hadde ikke vært så frisk i dag hvis jeg hadde beholdt masken, og vært stille. Da ville livet vært mye vanskeligere enn det som er tilfelle i dag! Jeg vet at det koster å prate åpent om slike emner. Men jeg vet også at det hjelper. Det letter på trykket innvendig. Og gjennom prat kan man finne likesinnede som trenger en venn. Jeg har vært åpen for nye vennskap og samtaler. For jeg vet så inderlig godt at mange flere enn meg sliter i sin hverdag. Og vi kan hjelper hverandre videre i livet. Ved å snakke sammen. Ved å være sosiale. Våge å kaste masken bort, og være ærlige. Både mot oss selv og mot andre. Jeg har ofte vært veldig preget etter sterke samtaler med andre mennesker. Det er veldig sterkt for meg å høre at jeg og bloggen min hjelper andre.

Når man snakker sammen, så utveksler man tanker og følelser. Det er viktig. Man må selvfølgelig passe på seg selv litt også. Det er viktig å sette egne grenser for hva man ønsker å dele. Jeg deler veldig mye, men holder visse ting helt privat. slik må det også være. For vi kan ikke gi alt av oss selv. Noe må være bare vårt eget. Jeg er likevel veldig glad for at jeg velger å være åpen. For da får man så utrolig mye varme tilbake. Noen sure kommentarer og vonde blikk har jeg også fått. Men de menneskene trenger jeg ikke å ha i livet mitt. Jeg er stor fan av konstruktiv kritikk. Men når det blir ufint eller usaklig, da trekker jeg meg bort fra vedkommende.

Jeg håper at flere vi være et medmenneske, og prate sammen! Ta gjerne kontakt dersom du ønsker å komme i kontakt med Mental Helse sin lokalforening der hvor du bor. For jeg har funnet veldig mange gode samtalepartnere der. Kanskje du også vil trives i et slikt miljø?

Vi blogges!

Mange baller i luften!

Det skjer så mye kjekt fremover! Dette blir en spennende og innholdsrik høst. Jeg gleder meg veldig til å fortsette jobben med Mental Helse, Mandal Revmatikerforeningen og FFO. Jeg vet at der kommer mange kjekke møter fremover. Jeg kommer til å lære vanvittig mye på kort tid. Jeg skal være med til Knaben i oktober, og så blir det jo en tur til Oslo i november. Jeg er så glad for at jeg får disse mulighetene. Det er en viktig del av min fremgang. Det gir meg så mye positivt energi med disse vervene som jeg nå har. Jeg har blitt kjent med så mange mennesker. Jeg har fått mange gode venner allerede. Det setter jeg stor pris på!

Jeg skal også bruke masse tid på trening gjennom hverdagen min. Jeg skal trene både ute og inne. Jeg er sikker på at det er avgjørende for meg. Jeg må jo trene jevnlig. Det er bra for revmatismen og den mental helsen. Så det har jeg satt av tid til i min hverdag. Jeg skal også legge inn tid til å være sosial sammen med mine venner. Familien er den aller viktigste faktoren i livet mitt. Så det er veldig viktig for meg at ting fungerer fint på hjemmebane. Jeg planlegger derfor ukene mine godt. Det er viktig å beholde struktur og orden hjemme. Da fungerer alle sammen veldig bra!

De siste månedene så har jeg blitt gladere, og mer positivt! Jeg håper at Dere merker det her på bloggen min. Jeg har blitt tryggere på meg selv, og jeg har skjønt at livet så vidt har begynt! Det er slett ikke over selv om jeg blir ufør. Jeg skal fylle livet mitt med ting som gjør meg godt! Da blomstrer jeg mer og mer. Jeg tørr mer og mer. Jeg blir sterkere og sikrere på mine valg. Da kan jeg faktisk hjelpe andre!

Vi blogges!

Hvilke sanger skal jeg velge?

Jeg jobber veldig mye med min musikk stund som jeg skal ha her i Mandal. Nå er jeg i sluttfasen av planleggingen, og jeg må foreta et endelig valg på hvilke sanger som jeg skal ha med. Jeg skal ha  6 sanger. Jeg skal snakke litt foran hver sang. Jeg skal fortelle om hvorfor akkurat disse sangene betyr så mye for meg og mitt liv. Jeg brukt musikk som terapi i mange år. Det er veldig viktig for meg. Gjennom musikken har jeg forstått meg selv om mine følelser. Jeg finner ro mens jeg lytter til musikk. Jeg har flere stunder gjennom dagen hvor jeg tar meg tid til å bare lytte. Det senker pulsen min, og jeg finner kontakt med mitt pusteanker. Det hjelper meg.

Jeg har noen sanger å velge mellom. Men jeg vil bestemme meg nå. Da kan jeg finjustere på programmet, og jeg kan få musikken inn i fingrene. For jeg må være så sikker som mulig. Jeg er nødt til å kunne sangene mine veldig godt denne kvelden. For jeg bedre jeg kan dem, jo tryggere blir jeg. Jeg gleder meg noe helt vanvittig til denne kvelden. Men sommerfuglene i magen har kommet. Jeg må derfor holde meg så trygg som mulig. Jeg kommer til å øve mange ganger de neste dagene. Da kommer alt til å sitte i kroppen min. Da er sjelen min med når jeg opptrer. Jeg ønsker å formidle fra hjertet mitt.

Jeg håper inderlig at dette blir så bra som jeg håper! For jeg er så takknemlig for denne muligheten som dukket opp. Jeg er så glad for at jeg endelig tørr! Nå skal jeg kose meg med forberedelsene. Jeg er sikker på at tekstene har noe å gi andre enn bare til meg. Derfor ønsker jeg at publikum skal sitte igjen med tanker og følelser etter min opptreden denne kvelden. At de skal føle at jeg ønsker dem vel. At jeg vil gi dem noe godt med på veien videre!

*Vi blogges!

Deilig å se glede!

Vi kom oss velberget gjennom denne sommeren også. Og ungene mine koste seg skikkelig på Skalldyrfestivalen denne gangen. Det var så kjekt å få hjem tenåringen kveld etter kveld i et atrålende humør! En glede som vi ikke har sett så veldig ofte, men som er desto kjekkere å oppleve nå! Jeg ble helt rørt over å se hvordan eldstemann har kost seg, og virkelig fått kost seg sammen med kompiser. De har vært på mange konserter, og tivoliet var gøy. Minstemann fikk med seg kokkekurs, konsert og tivoli sammen med en kamerat og hans mamma. Så kjekt at de fikk kost seg disse dagene! 

Det er så kjekt å se gleden! De herlige smilene som fyller hele ansiktet. Takknemligheten og gleden over å få lov til å delta sammen med kompiser. Vi hadde klare regler, og god kommunikasjon i løpet av dagen/kvelden. Det var ganske så utforende for meg å slippe kontrollen såpass mye som jeg måtte denne gangen. Men jeg tok meg selv i nakken. Jeg må stole på ungene mine etter hvert som de blir eldre. De er nødt til å mestre slike situasjoner, og da må vi gi dem muligheten til å forsøke. Det har gått veldig fint, og jeg er en stolt mamma!

Det er kjekt når ungene koser seg, og har det bra! Det er så deilig å se den store fremgangen. De vokser til, og det er stadig ting som de mestrer. Det gir meg så godt håp for fremtiden. De er to flotte gutter som vi gleder oss til å følge fremover! Jeg er så glad for å se dem smile og le! Høre på når de forteller om alt de har opplevd. Se hvordan blikket stråler, og humøret er på topp! Det er en skikkelig god følelse for oss to voksne som alltid passer på. Jeg er stolt!

Vi blogges!

Bloggen gir meg mange muligheter!

Bloggen begynner å gi meg nye muligheter! Det er spennende for meg. Jeg tjener ikke penger på bloggen min enda. Det er heller ikke målet mitt med bloggen. Men gjennom bloggen har en del mennesker blitt kjent med meg, og jeg får mange muligheter. Jeg er veldig glad for at jeg kan få til en del på grunn av bloggen min. Det gir meg masse energi som er positivt. For jeg har fått møte mennesker som jobber for det samme som meg, og som ønsker å samarbeide med meg fremover. Det kommer til å åpne dører for meg når jeg jobber langsiktig og tålmodig. Jeg har skjønt at ting kommer til å ordne seg for meg etter hvert. Men det er viktig å la tiden jobbe med meg. For jeg er et ukjent blad, og det vil ta tid å få slippe til. Men jeg skal jobbe stødig og forsiktig fremover. Jeg har god tro på at min fremtid ligger i formidling og organisasjonsarbeid.

Jeg får ett nytt og større nettverk. Jeg er stadig på møter, og jeg får knyttet gode kontakter. Det er en fin måte å komme seg videre på. For jeg trenger drahjelp. Jeg har tenkt å jobbe meg langsomt fremover. for jeg skal bygge en ny plattform som jeg kan stå stødig på resten av livet mitt. Jeg har veldig mange ideer og tanker. Men det gjelder å holde tungen rett i munnen. Ta steg for steg. Ikke gi opp selv om oppdragene har uteblitt. Det tar lang tid å bli en ettertraktet foredragsholder. Men jeg har den tiden. Jeg kan bygge meg opp fra bunnen av. Da kommer jeg til å bli stødig og sterk!

For mine tema går ikke ut på dato! Jeg kommer alltid til å ha aktuelle emner som jeg kan prate om. Jeg håper at jeg kan formidle et håp og en vei videre etter tunge tak! Jeg vet at jeg skal finne en god løsning. Denne gangen skal jeg være tålmodig! Det kommer til å åpne seg muligheter etter hvert!

Vi blogges!

JA eller NEI!

Noen ganger er det veldig vanskelig å velge. Rett og slett fordi man blir dradd i mange retninger, og det er vanskelig å lande ned på riktig standpunkt. Jeg har vært gjennom en slik periode nå. For jeg fikk et valg, og jeg måtte si JA eller NEI! Jeg har heldigvis lært meg til at jeg må tenke skikkelig over slike beslutninger. Jeg må ta hensyn til familien, og meg selv. Jeg må se hvordan det vil påvirke min hverdag, og om det er riktig av meg å velge slik som jeg gjør. Rett og slett så måtte jeg lage meg en liste.  Og til slutt så måtte jeg velge. 

Når jeg får en forespørsel, så blir jeg smigret og glad. Det gir meg påfyll av selvtillit og energi. Jeg blir sett på som en ressurs, og det gjør meg veldig glad. Jeg kjenner at jeg lever! Jeg føler liksom at jeg ikke bare er en syk dame i 40 årene. Men så er det jo slik at når man får en oppgave, så fyller det med masse ansvar. Og jeg vil ikke gjøre noe halvveis. Enten så må jeg kunne fikse oppdraget ordentlig, eller la vær. Jeg kommer ikke til å røpe hva dette gjelder, eller hva jeg valgte å gjøre. Men jeg mener det er viktig å snakke litt om hva man gjør ved slike korsveier.

Vi har veldig godt av å kjenne skikkelig etter. Hvordan ønsker vi å ha det i vår hverdag? Hva ønsker man å prioritere? Hva skal komme aller først? Jeg trengte å stille meg selv disse spørsmålene. Jeg diskuterte med min mann, og med nære venninner. Jeg har ikke vondt av å få høre sannheten fra andre. Det er nyttig og lærerikt. Jeg fikk masse informasjon om meg selv. Og jeg fikk en del ting å tenke over før jeg kunne ta valget mitt denne gangen. Jeg tror nok der kommer flere slike runder fremover. Og da gjelder å kjenne seg selv godt, slik at man velger så riktig som mulig!

Vi blogges!

Hva skal jeg stemme?

Det nærmer seg valgdag. Det er ikke mange uker til vi skal stemme over hvem som skal styre landet politisk de neste 4 årene. Jeg er ikke politisk aktiv, så jeg skal ikke fremme noe parti her på bloggen min. Men jeg har jo mine saker som betyr mye for meg. Jeg har ikke tatt slike valg så veldig alvorlig. Jeg har liksom fulgt litt med på nyheten de siste valgene. Men jeg skal i bruke stemmeretten min, det er jeg sikker på. Men jeg har enda ikke landet på hvilket parti som skal få min stemme. Rett og slett fordi jeg har forandret meg masse de siste årene, og jeg har annet syn på ting i dag. Jeg har blitt mer voksen, og jeg tenker annerledes nå enn tidligere. 

Når man ser på nyhetene så krangler politikerne mest mulig. De slenger ut mase dritt om hverandre, og er mer opptatt av å sverte de andre enn å tale sin egen sak. Jeg merker at jeg blir ganske lei av slikt. Så jeg holder meg unna det aller meste av debatter. Jeg tar heller litt tankevirksomhet her hjemme, og lander nok ned på et parti til slutt. Jeg håper bare at mange mennesker stemmer. Vi er heldige som har muligheten til å påvirke med hver vår stemme. Den bør vi benytte oss av. Jeg stemte ikke ved forrige kommunevalg fordi jeg nettopp var flyttet ned hit. Jeg hadde i satt meg inn i noen ting. Men jeg merket at det var feil beslutning for min del. Jeg kommer til å stemme fremover.

Jeg liker faktisk å se på valgsendingene på valgdagen. Jeg synes det er litt spennende å se hvem som vinner, og se på reaksjonene. Men jeg tenker ikke mer over det etterpå. Det blir som det blir. Jeg kan bare gjøre mitt, og levere min stemme. Det håper jeg du også gjør!

Vi blogges!

 

En melding fikk meg til å gråte!

Jeg får en del tilbakemeldinger fra dere som leser bloggen, og følger meg aktivt. Det er utrolig koselig, og jeg blir veldig takknemlig. Men jeg fikk en melding som fikk meg til å begynne å gråte. Og ja, jeg gråt av glede og varme. For denne meldingen kom fra en person som jeg ikke hadde forventet dette av. Og meldingen var full av fine ord og tilbakemeldinger. Det varmet hjertet mitt veldig mye. Jeg ble så rørt. Noen ganger er det nemlig de ordene som kommer mest overaskende som rører hjertet mest.

Jeg ble litt overasket over min egen reaksjon. Tårene trillet nedover kinnene mine, og jeg leste meldingen om igjen og om igjen denne kvelden. Rett og slett fordi jeg ble så utrolig lettet og glad over denne tilbakemeldingen. Jeg vil derfor si til Dere at jeg virkelig blir glad for de meldingene som kommer til meg. Slike meldinger gir meg energi og pågangsmot til å fortsette med bloggen og åpenheten. Det viser meg at det nytter, og at jeg når ut til Dere! Da føler jeg at bloggen har en hensikt som er viktigere enn meg selv. 

Jeg håper at bloggen vokser. Jeg ønsker å nå ut til enda flere. Men jeg må få ha en blogg som er meg. En blogg som viser min sårbarhet, men også livsglede og pågangsmot! Jeg er veldig stolt over bloggen min, og at jeg stadig når ut til flere mennesker! Takk til hver enkelt av dere som leser min blogg! Jeg kan ikke få sagt hvor mye det betyr for meg. Jeg blir sterkere og sterkere. Dagene blir stadig lettere å komme seg gjennom. Det går fremover selv om jeg faller iblant. Jeg er helt sikker på at bloggen blir viktig for meg fremover! Jeg har tro på en god fremtid med mange utfordringer!

Vi blogges!

Jeg skal opptre i Elvesalen!!

Nå gleder jeg meg over å kunne fortelle Dere at jeg skal opptre med sang/piano og formidling torsdag 31.august! Arrangementet er under Folkehelse uken 2017 i Mandal. Vår kveld starter kl.19,45. Stian Olsson skal prate om musikk og psykiatri først. Jeg kommer på scenen ca. kl.20.30. Jeg skal sitte ved flygelet i Elvesalen! Det er så stort for meg å få spille og synge der. Jeg skal fremføre 6 sanger, og jeg skal snakke litt mellom hver sang. For jeg vil gjerne formidle hvordan musikk har hjulpet meg gjennom min livskrise de siste årene. Jeg er veldig spent, og jeg gleder meg noe helt enormt! Dette blir min aller første offentlige opptreden med musikk i Mandal! 

Det er selvfølgelig en del nerver involvert i dette opplegget. Jeg kjenner det godt i magen min. Men jeg kjenner aller mest på glede og forventning. for jeg ønsker så sterkt å drive med dette. Da er det trygt og godt å starte her hjemme i mitt kjære Mandal. Og helt siden jeg kom til Mandal, så har jeg drømt om å kunne ha en konsert i Elvesalen på Buen. Så jeg skvatt til da jeg fikk beskjed om at vi kunne være der denne gangen! Jeg håper det ikke blir siste gangen. For jeg elsker å spille piano, og synge. Da kommer en ro over meg, og jeg klarer å formidle tekstene og musikken på min egen måte! Det blir en rolig musikk stund. Jeg ønsker å fremføre sanger som gir ettertanke.

Dette er veldig stort for meg! Så nå håper jeg at mange mennesker kommer for å høre på oss! Jeg er sikker på at dette blir en fin kveld, og at opplegget blir bra! Musikk er for alle! Arrangementet er helt gratis! Så jeg håper at DU kommer!

Vi blogges!

Jeg er min egen sjef!

Jeg trives veldig godt slik som livet mitt er i ferd med å utvikle seg. Jeg får oppleve mange spennende ting, og jeg nyter de gode øyeblikkene som kommer min vei! Og jeg er veldig glad for at jeg ikke har en sjef som jeg må forholde meg til. Jeg kan være flink til å lytte til andre, og tar velvillig imot gode råd og veiledning. Men jeg er glad for at jeg ikke har en sjef som jeg må forsøke å blidgjøre akkurat nå. For nå er jeg i en prosess hvor jeg finner meg  selv, og jeg er i ferd med å oppdage nye kvaliteter i eget liv. Det er veldig spennende for meg, og jeg elsker å få nye utfordringer. Det krydrer livet mitt, og gir meg påfyll av positivt energi. Jeg merker nemlig at de dagene jeg har viktige avtaler, så føles livet veldig deilig!

Jeg trenger nemlig å tenke på annet en kun meg og mitt. Jeg er veldig klar over at familien skal komme først. Men jeg nyter alle erfaringene som kommer min vei. Jeg er ikke frisk nok til å jobbe på vanlig måte, og orker derfor ikke tanken på å blidgjøre en sjef akkurat nå. Min trang til å være flink pike har vært veldig vanskelig i de jobbene jeg har hatt tidligere. For jeg har virkelig prøvd altfor mye på å være flink pike. Jeg ser det veldig tydelig nå, og forstår meg selv på en helt annen måte. Jeg kunne presse meg så hardt at jeg kastet opp hver gang sjefen skulle besøke meg på jobb! Det er ikke sunt, men jeg så ikke min egen begrensning på dette tidspunktet.

Jeg har lært mange lekser opp gjennom årene. Men slik er jo livet. Vi prøver og feiler alle sammen. Jeg har kanskje gjort noen store feil, men jammen er jeg i ferd med å få orden på livet mitt. Det er en veldig deilig følelse. Jeg er så glad for det livet jeg har. 

Vi blogges!

Det har gått så fort!

Jeg bestemte meg for å engasjere meg i organisasjoner ved inngangen til 2017. Og jeg må bare innrømme at dette har virkelig gått fort! For nå er vi kommet til august, og jeg har allerede 4 ulike verv. Det så jeg ikke komme. Jeg vet jo at jeg lett blir engasjert, men jeg hadde ikke anelse om at jeg ville bli vist tillit så raskt i en helt ny by. Her kjenner jo egentlig ingen meg. Og jeg dukket bare opp på de ulike møtene fordi jeg ønsket å være sosial sammen med andre mennesker som hadde lignende interesser som meg. Men jeg ble så godt tatt i mot overalt. Og jammen ble det kjapt mye ansvar.

Jeg får stadig nye oppgaver som skal gjøres, og jeg må stadig ta vanskelige valg. For jeg kan ikke klare alt som jeg blir spurt om. Men samtidig er det så stort for meg at så mange mennesker ønsker å gi meg tillit. Det gjør meg glad og veldig stolt. For da gjør jeg det ikke så aller verst. Men jammen må jeg være streng med meg selv fremover hvis det fortsetter i denne farten. Jeg forsøker derfor å holde beina godt plantet på jorden. Jeg vil likevel poengtere at dette hjelper meg videre i livet! Jeg blir sterkere for hver dag som går. Jeg skjønner at livet mitt kommer til å inneholde mange spennende oppgaver fremover.

Livet er så vidt kommet i gang! Endelig føler jeg meg mer vel i kropp og sinn. Jeg har begynt å få troen på meg selv, og jeg kjenner at det gjør meg veldig godt. Det er et positivt stress som jeg opplever nå for tiden. Så lenge jeg opplever at dette gjør meg godt, så er det ok. Men jeg skal passe godt på meg selv.

Vi blogges!

Jeg utstråler trygghet!

Jeg var på et møte forleden dag. Der var jeg sammen med mennesker som jeg kun har møtt en gang før. vi skulle diskutere viktige saker, og jeg var ganske spent på hvordan jeg kom til å fikse dette møtet. For jeg møter jo mennesker som har drevet med organisasjonsarbeid nesten hele livet, og de har levd lenger enn meg. Så jeg føler meg jo ganske så nu og uerfaren på mange områder. Men jeg ble så lettet og glad. For jeg ble møtt med vennlighet, tillit og respekt. Jeg fikk mange fine ord, og deriblant så fikk jeg høre at jeg utstrålte en trygghet på meg selv! Det var så godt å få en slik kommentar. For jeg føler endelig at jeg er mye sterkere og tryggere i meg selv!

Det er deilig at andre mennesker kan merke det! For jeg vil så gjerne gi et håp til andre som sliter. Det er mulig å jobbe seg gjennom de vanskeligste ting i livet. Jeg kommer meg videre hver eneste dag, og der skjer så mye spennende i livet mitt. Jeg må holde tungen beint i munnen min. For det er lett å bli for smigret, og gå på en salig smell. Det ønsker jeg ikke. Men jeg velger å takke for de gode ordene som de kom med på dette møtet. Jeg ble veldig glad inni meg etterpå. Jeg gikk derfra med en god tanke om meg selv. Jeg følte at jeg kunne delta på lik linje som de andre, og jeg gleder meg til å møte disse menneskene igjen fremover. Jeg er så glad for at jeg ble med i organisasjonsarbeid!

Jeg kommer til å ha et liv med oppturer og nedturer. Der vil komme perioder hvor livet er tungt. Men jeg nyter ekstra de dagene hvor livet smiler til meg! Og jeg klarer nå å se de øyeblikkene hvor livet er godt. Det er ubeskrivelig deilig å kjenne at man lever. 

Vi blogges!

Komplekser!

Alle mennesker har sine komplekser. Der finnes alltid noe som man ønsker å endre på. Jeg trodde lenge at det var kun de som var overvektige som meg som hadde komplekser. Men der tok jeg så inderlig feil. Og jeg trengte litt humor for å virkelig tenke over denne saken. Jeg kom over en sketsj av Hege Schøyen på Youtube. Der går hun gjennom hele kroppen sin, og gjør alle kompleksene sine til latter. Men hun har en mye dypere mening bak det. For hun setter fokuset på noe veldig viktig. Ingen av oss er perfekte samme hvilken kropp man har! Og alle ønsker at noe var annerledes!

Dette innslaget som jeg så var gammelt, men likevel veldig aktuelt. For der er et enormt fokus på kropp og utseende i alle medier. Overalt finner du bilder, reklamer eller reportasjer. Alle forteller deg hvordan du bør se ut, eller hvordan du blir mest mulig perfekt! Jeg tenker ofte at dette blir veldig trist. Verden har blitt veldig overfladisk. Det handler så altfor mye om det ytre. Og jeg merker jo at jeg blir påvirket av omgivelsene mine. Det er bare slik vi er skapt. Jeg blir noen ganger skremt av hvordan det er lovlig å publisere ting overalt. For jammen får selvtilliten kjørt seg dersom man ser litt i ukeblad eller på  tv.

Jeg har gått mange runder med mine egne komplekser. De vil alltid være der samme hva jeg finner på. Men jeg har bestemt meg for at jeg skal ikke stresse så med det lenger! Jeg skal heller fokusere på den skjønnheten som jeg faktisk har i meg selv akkurat slik som jeg er just nu! Det er absolutt ikke den enkleste oppgaven som jeg har gitt meg selv. Men jeg tror det er en av de viktigste avgjørelsene jeg har tatt i mitt liv. Det er slutt. Jeg skal være meg. På godt og vondt. Med hver cm og hvert eneste gram.

Jeg skal være Wenche!

Vi blogges!

Gode mennesker!

Det finnes så mange gode mennesker der ute! Mennesker som vil meg vel, og som er glad i meg akkurat slik som jeg er. Det er ubeskrivelig å tenke på. Jeg får så mange gode ord og klemmer på min ferd gjennom hverdagen. Det er så godt å kjenne at mange er glade for det jeg gjør. At jeg blir satt pris på. For da føler jeg meg som en god ressurs, og jeg merker at jeg har kjærlighet rundt meg. Det er oppbyggende, og det gir meg en ro i sjelen. For jeg har funnet meg så til rette her i Mandal etter hvert som tiden har gått. Jeg er virkelig i ferd med å sette meg godt fast i denne byen. Det er så deilig å være glad i sinnet, og virkelig føle på en god periode! Jeg håper den fortsetter utover høsten når mørket setter inn!

Jeg blir så glad når jeg merker denne varmen! Det er noe eget når man får hjelpe et annet menneske ut av ensomheten. Og når de smiler, og er takknemlige fordi du gir dem en hjelpende hånd videre i livet. Jeg har tatt tak i noen mennesker som har slitt, og forsøker å hjelpe dem til å få et nettverk. For det gir så mye. Og jeg deler villig av mitt eget nettverk for å inkludere flere enn bare meg selv. For jeg elsker å se de blide ansiktene som kommer frem. det gir meg så mye glede i hjertet mitt.

Man kan dele på gleder, og man kan dele på sorger! Ved å være et medmenneske kan man gi både seg selv og andre en bedre livskvalitet. Jeg er glad hvis jeg kan være et medmenneske for andre. For der finnes mange gode mennesker der ute som trenger en venn!

Vi blogges!

Alt ble så mye lettere..

Livet ble så mye enklere i det øyeblikket jeg klarte å akseptere. Når jeg endelig klarte å innse at slik har livet vært, slik er livet nå, og slik kan livet mitt bli. Istedenfor å kjempe imot med nebb og klør. For det krever enorme mengder med energi når man kjemper mot noe man aldri kan vinner over. For livet ble slik som det ble. Om jeg liker det eller ikke. Jeg er som jeg er. Jeg har det utseendet som jeg har. Min kropp er den kroppen som bærer meg gjennom dette livet. Hvorfor skal jeg bruke energi på å mislike den? Jeg er jo tross alt veldig heldig som er her.

Jeg er endelig kommet til den erkjennelsen at jeg er bare slik som jeg er. Og jeg skal jobbe med meg selv, og ikke mot meg selv. Da ble jeg mye roligere inni meg. For jeg slapp å krige så veldig hver eneste dag. Men å kunne se på seg selv, og gi seg selv gode ord, det er magisk. Når man endelig mener det man sier til seg selv. Når jeg tar et tak i valken på magen min, og tenker at den er en del av hele meg. Den er ikke bare til bry. Den er et minne om et levd liv. Og den er en del av kroppen min.

Når jeg ser på meg selv i speilet, og ikke står og bannlyser dobbelthaken min. Men rett og slett heller pynter meg litt, sminker meg litt. Tar litt bedre vare på meg selv, og på ansiktet mitt. Istedenfor å regelrett hate det. Det er deilig det. Det er befriende for meg. For jeg har innsett at veldig masse energi har blitt brukt på feil ting. Jeg skal putte masse positiv energi inn i meg selv fremover! Da kommer jeg meg fremover i livet mitt, Og jeg våger så utrolig mye mer enn jeg gjorde før.

Det er deilig å endelig være glad i seg selv. På ordentlig.

Vi blogges!

Jeg er en drømmer!

Jeg tenker at alle sammen har godt av å ha drømmer. Jeg er blant dem som kan tenke mye, og drømme meg bort. For jeg har så mange ting som jeg drømmer om å få oppleve. Jeg tror det er sunt. Da har man noe å strekke seg etter, og noe som driver oss fremover. Noen drømmer kommer til å forbli drømmer. Men jammen kan noen drømmer gå i oppfyllelse for oss alle sammen. Jeg har stor tro på at livet fører oss til mange gode stunder. Men man må være åpen, og villig til å gjøre nye ting. Da får man nye venner som kan føre deg videre til drømmene dine.

Jeg har mine drømmer. Jeg vil svært gjerne gi ut både bok og cd. Jeg har et brennende ønske om å få formidle mine tanker og følelser. Jeg vet ikke om noe av det kan bli en realitet noen gang. Men jeg tviholder på drømmen. Den kan ingen ta i fra meg. Jeg har ofte trodd at ting var helt umulig, men så åpner det seg plutselig en vei som jeg ikke ante eksisterte. Dermed kan jeg komme meg videre mot drømmene mine. Jeg vet at jeg kommer til å fortsette å jobbe aktivt slik at jeg kanskje oppnår mine drømmer.

Jeg har begynt med musikk igjen. Og jeg er i gang med å skrive. Men jeg aner jo ikke hva som kommer til å skje fremover. Men det gjør meg ivrig og engasjert i noe positivt. Noe som jeg kan jobbe med her hjemme, og som gjør meg godt. Det er virkelig spennende å se hva som kommer til å skje fremover i mitt liv. for jeg nekter å gi meg. Jeg kommer til å bevare denne gnisten jeg har inni meg. For jeg vet at det kommer nye sjanser etter hvert. Jeg må bare la kropp og sjel få nok tid til å hente seg inn best mulig.

Men kanskje er jeg sterk nok til å få drømmene mine oppfylt!

Vi blogges!

Jeg øver og øver!

I dag er det 10 dager til jeg skal opptre her i Mandal! Jeg er i full gang med å øve inn de sangene som jeg skal fremføre. Dette er veldig spennende, og jeg gleder meg veldig til å opptre igjen! Men jeg er veldig spent, og det er kommet en del sommerfugler i magen min. Jeg øver nå veldig mye i en periode for å bli trygg. Jeg trenger at sangene sitter veldig godt, for da slapper jeg veldig av. Da blir fremførelsen veldig mye bedre. Jeg er så utrolig spent på om der kommer noe publikum. Men jeg skal underholde de som kommer uansett antall. Det viktigste er å få formidle at musikk hjelper, og at det er et viktig verktøy for min mentale helse!

Det er ganske utrolig at jeg få være i Elvesalen på Buen! Jeg har faktisk drømt om å ha konsert der, så dette er ganske stort for min del. Jeg kjenner på en glede og stolthet over å endelig være sterk nok til å stå på en scene igjen. Det er så gøy når man kan komme i gang med ting som man vet at man elsker. Jeg har virkelig savnet dette, og er endelig sikker på at dette er riktig for meg å gjøre nå! Jeg har valgt sanger som betyr veldig mye for meg. De har hjulpet meg gjennom mange tunge stunder, og gitt meg et håp om en bedre fremtid.

Det blir nakent og sterkt. Jeg vet at jeg kommer til å røre ved folks følelser. Derfor er jeg veldig bevisst på å holde mine egne følelser under kontroll. Jeg må være rolig og konsentrert. Da kommer det til å fungere veldig fint for meg! Jeg gleder meg så utrolig mye. det er vanskelig å vente på at dagen skal komme. Men jeg håper inderlig at noen kommer!

Vi blogges!

Klar for nytt treningsstudio!

Da er jeg innmeldt i et nytt treningsstudio som starter opp her i Mandal allerede 1.september. Jeg skal begynne å trene ved Easyfit Mandal på amfiet her i sentrum. Jeg skal kombinere det med utendørstreninger to dager i uken. Ved dette treningsstudioet kan man trene mellom kl 05-23 hver eneste dag hele året. Det passer meg fint å kunne dra dit akkurat når det passer meg. Jeg har planer om å dra ned dit rett etter ungene har gått på skolen. Så får jeg unnagjort en god økt før resten av dagens avtaler trer inn. Jeg trenger litt mer struktur på styrketreningen min, så jeg ser frem til å bli litt strammere i fisken. Jeg gikk på treningsstudio i Egersund før jeg flyttet. Nå er jeg klar for å komme i gang igjen.

Men jeg kan ikke kutte ut de kjekke treningene med Spreg. For det er veldig kjekt å trene sammen med denne gjengen også. Men jeg sliter veldig med kulden på vinterstid. Det var litt for tøft i fjor vinter, og det forsøker jeg å ta lærdom av. Jeg bør trene innendørs på de verste dagene for å unngå indre frost i flere timer. Jeg håper inderlig at dette kan bli en veldig fin kombinasjon for meg. Jeg er veldig giret, og er klar for å komme i gang med gode rutiner. Det er veldig viktig for min egen helse at dette blir bra. Det blir spennende å se hvordan jeg vil trives på dette nye stedet.

Det er tøft å satse på trening her i Mandal. Nye tilbud kommer på rekke og rad. Men dette var økonomisk gunstig for min del, og veldig sentralt. Jeg har stor tro på at jeg vil kunne trives godt med dette. Det er viktig å sette inn gode rutiner med en gang, så jeg kommer nok i gang 1.september!

Vi blogges!

Jeg blir så glad!

Det er veldig deilig å se alle de fine reaksjonene som kommer til meg. Dere har overøst meg med komplimenter de siste ukene. Jeg får svært god respons på bildene som jeg har våget å legge ut på sosiale medier. Jeg blir så utrolig glad! Jeg er glad fordi jeg endelig tør å like meg selv! Det er en så utrolig befriende tilværelse! for jeg ser ikke lenger på bildene, og skulle ønske at jeg var veldig annerledes. Jeg tenker faktisk at jeg er fin selv om jeg er litt stor. Og det er et veldig stort skritt for min egen del. Jeg er så utrolig lettet over endelig å kjenne på denne gode følelsen inni meg. Og jeg tror faktisk dere kan se det på bildene. Jeg er endelig så mye tryggere på meg selv!

Jeg tørr ikke å ha åpnet kommentarfelt på bloggen min. Min mentale helse tåler ikke det. slik som verden er i dag, Så vil nett trollene spise meg opp hvis de får muligheten til det. Og nå er jeg endelig inne i en god periode, så den vil jeg ikke ødelegge med å åpne et kommentarfelt. Det sies at dersom bloggen skal vokse, så må man kommunisere med leserne. Det velger jeg å gjøre via Facebook. Det får holde for min del. Jeg ønsker nemlig å beholde gleden som jeg kjenner på inni meg i disse dager. Den skal jeg forsøke å beholde selv om vonde dager kommer.

Jeg vil bare at Dere skal vite at jeg setter hver og en av dere veldig høyt. Det betyr veldig mye for meg at bildene ble godt mottatt. Jeg er ingen modell, men jammen klarte vi å få til bra bilder likevel! Jeg er glad for at jeg kaster meg litt ut på dypt vann i blant!

Vi blogges!

Litt mye å tenke på....

Det er mange ting som svirrer inni hodet mitt akkurat for tiden. Jeg er nå i en posisjon hvor jeg blir sett på som en ressurs, og det er veldig kjekt. Gjennom vervene mine kommer det stadig forespørsler om deltagelse i ulike råd og utvalg. Veldig viktige verv som det er en stor tillit å bli vurdert til. Men jeg må samtidig ta godt vare på meg selv og egen helse. Det er så vanskelig å vite hva som er riktig for egen del. For jeg brenner for å gjøre en innsats når det kommer til psykisk helse. Det gjelder å finne ut hvor jeg skal sette grensen for min egen del.

Noen ganger blir jeg ganske overrasket over at jeg anses som aktuell. Men jeg har tydeligvis gjort et inntrykk på mennesker, og blitt funnet som en stor ressurs innenfor dette arbeidet. Så hva skal jeg egentlig gjøre? Jeg er blitt flinkere til å si nei. For jeg må jo passe på at helsen og familien kommer aller først. Jeg kjenner at det er vanskeligere enn jeg håpet på. For jeg ønsker så inderlig gjerne å gjøre litt for andre mennesker. Jeg må virkelig tenke meg nøye om fremover, og bli enige om veien videre.

Jeg er svært takknemlig. For jeg tar disse forespørslene som et kompliment. Men jeg må ærlig innrømme at noen ting kommer litt brått på. Så jeg må trekke pusten, og faktisk fungere fint i hverdagen. Det betyr aller mest.  Jeg kommer nok frem til hva jeg skal gjøre etter hvert. Men jeg må gi meg selv litt tid. For dette er veldig viktige valg. Jeg er sikker på at jeg kommer frem til riktig beslutning. Noen ganger må bare følelsene få litt tid. Så blir jeg enig med meg selv!

Vi blogges!

Jeg skal opptre!

Nå gleder jeg meg veldig! Jeg kan nemlig fortelle Dere at jeg skal ha en musikkstund under Folkehelseuken her i Mandal! Jeg skal opptre i Elvesalen torsdag 31.august. Selve kvelden starter kl 19,45. Men jeg kommer ikke på scenen før ca. kl 20.30! Jeg skal fremføre noen av de sangene som har hjulpet meg gjennom disse vanskelige årene. Jeg skal prate litt mellom hver sang. Jeg skal spille piano selv til sangene, så dette blir veldig spennende for meg. Jeg gleder meg til å opptre her i Mandal for aller første gang med sang og musikk. Jeg håper jo at jeg kan drive på med dette mer fremover. det vil bli svært spennende å se om der kommer noen mennesker for å høre på meg!

Nå skal jeg øve som bare det fremover! For dette må sitte i fingrene mine, slik at jeg kan fokusere på sang og formidling. Jeg gleder meg veldig til å få gjøre dette, men jeg kjenner jo  noen sommerfugler i magen. For jeg ønsker at de som kommer skal like det, og få en flott stund sammen med meg. Jeg satser på at mitt opplegg faller i smak, og jeg er veldig stolt over at jeg kaster meg selv ut på en scene igjen. Jeg kan ikke ha et liv uten musikken. Det føles riktig å ta fatt på dette nå. Det skjer i mitt eget tempo, og med min kontroll. Det liker jeg. Nå er jeg veldig klar for å få et publikum her i min nye hjemby.

Dette blir veldig spennende fremover. Jeg kommer til å bruke masse tid på å forberede meg mentalt. Det er faktisk ganske viktig for min del. Jeg er sikker på at dette kommer til å bli veldig kjekt dersom alt fungerer slik som jeg håper på! Veldig kjekt dersom noen av Dere har lyst til å komme for å høre på! Da blir jeg veldig glad!

Vi blogges!

Spennende å ta bilder!

Den siste tiden har jeg tatt mange bilder, og jeg har publisert en del av dem på blogg og sosiale medier. Det er veldig spennende å endelig tørre dette. For jeg er slett ikke vant med å vise meg frem på denne måten. Men jeg ønsker ikke å gjemme meg bort. Jeg må tørre å vise hele meg når jeg har en offentlig blogg. Men det har vært en veldig lang og stor prosess for meg personlig. Jeg er ikke helt komfortabel foran kamera enda, men jeg jobber med å føle meg trygg og naturlig. Ungene flirer litt av mamma som plutselig trenger hjelp til fotografering rett som det er. Men de er flotte gutter, og hjelper mamma.

Jeg ønsker å være meg selv. Jeg er ikke noen andre enn meg og mitt. Jeg har min kropp og mitt utseende. Jeg forsøker å jobbe med egen selvfølelse. Det er ikke noe som fikses i løpet av kort tid. Men jeg er i ferd med å ta tak i slike utfordringer. Rett og slett fordi jeg endelig er trygg nok på meg selv. Jeg ønsker å løfte bloggen min noen hakk, og være aktiv. Jeg vil så gjerne at alle skal se at jeg har det godt inni meg. Og jeg vil vise ungene mine at mamma er stolt over seg selv. Jeg skal ikke skjemmes eller gjemme meg vekk!

Jeg pusher meg selv. Jeg jobber aktivt med dette prosjektet mitt. Jeg er sikker på at det vil hjelpe meg fremover på mange måter. Jeg gleder meg over alle de fine kommentarene som kommer min vei. Det varmer hjertet mitt veldig, og gir meg nytt mot til å satse videre på bloggen min! Det er vanskelig å nå ut til mange, så jeg er veldig glad for hver og en av dere!

Vi blogges!

Jeg holder avstand!

Som dere vet, så er det vanskelig for meg i perioder. Og da er det viktig for meg å finne ut hva som er triggere, og hva som hjelper meg videre. Og så må jeg ta noen valg. Hvilke kamper ønsker jeg å ta? Hvilke triggere skal jeg kjempe mot akkurat nå, og er det verd det? Jeg kan ikke kjempe mot alt samtidig. Da henger jeg ikke sammen i min hverdag. Men ved å ta knekken på en og en av triggerne, så blir hverdagen gradvis mye bedre. Og jeg blir sterkere for hver dag som går. Jeg forsøkte i vår å eksponere meg for Egersund. Det gikk med blandet hell. Noen dager gikk fint, andre dager var veldig vanskelige for meg. Og jeg erfarte at jeg ikke var helt klar.

Jeg kommer derfor til å holde litt avstand en stund fremover. Det blir nok noen besøk, men ikke så veldig ofte eller lenge om gangen. For sannheten er at jeg enda ikke er kommet meg helt siden den uken vi hadde i sommer. Det er nok litt vanskelig å forstå, men jeg var helt utslitt etterpå. Det sitter fortsatt i kroppen min, selv om jeg har det ganske fint for tiden. Men jeg trenger en stund med mine trygge rammer og stabilitet nå når høsten setter inn. Jeg trenger å få være her hjemme rett og slett. Jeg kommer til å holde meg her på Sørlandet, for jeg vet at senere i høst så blir det noe mer reising på denne damen. Da må jeg være sterk og klar.

Jeg har god kontakt med familien. Men jeg kommer ikke så mye på besøk i den nærmeste perioden. Noen ganger må man rett og slett finne roen i seg selv her hjemme. Det er det beste for meg akkurat nå, og det vet jeg mine nærmeste forstår. Dessuten så vet de jo hvor jeg bor, og de har lov å komme på besøk!

Vi blogges!

Jeg er en skikkelig PYSE!!

Ja, du leste riktig! Jeg er en skikkelig pyse. Kanskje ikke på alt, men på visse områder er jeg rett og slett fryktelig pysete. Jeg takler for eksempel ikke å se spennende tv serier eller filmer. Jeg takler svært lite spenning i hverdagen. Jeg har til og med hatt pute foran ansiktet mens jeg så på Hotell Cæsar for mange år siden! Jeg klarer ikke å se på action filmer eller skrekk filmer. Det blir for heftig å se på tv serier med mord og kidnappinger. Da friker jeg faktisk litt, og klarer ikke å sove etterpå! Jeg har vært slik siden jeg var liten jente. Mye av grunnen er at jeg aldri har blitt skikkelig herdet. for vi så ikke på slike ting hjemme. Det var strengt forbudt med påskekrim eller lignende. Det var greit å se på vanlig underholdning, men ikke noe som kunne være skummelt eller ekkelt. Dermed har jeg ikke opparbeidet meg et filter, og blir veldig skremt selv om jeg vet det ikke er ekte.

Jeg føler noen ganger at dette er flaut. For jeg liker ikke å se på filmer. Da blir jeg faktisk veldig stresset dersom det blir skummelt. Jeg ser på film sammen med ungene mine dersom det er komedie eller familiefilm. Men jeg blir ikke med noen på kino dersom det er action. Da må min kjære følge dem. Jeg er nok litt vel redd enn mange andre. Jeg har vært mørkredd siden jeg ble skremt som liten jente. Så den som plager meg i mørket, kommer til å få gjennomgå! Jeg er nesten aldri ute i mørket alene. Da blir det fort mye redsel og angst. Jeg forsøker å komme over det, men jeg er litt veik med å eksponere meg selv for dette problemet. Jeg liker ikke når morgentreningene foregår nesten i mørket på vinteren. Da er det fint å gå sammen med noen til og fra parkeringen!

Vel, jeg kan ikke være helt perfekt heller! Noen svakheter skal man jo ha. Jeg lever likevel godt. Og jeg forsøker å komme meg gjennom dagene med godt humør og stå på vilje! Så får jeg kose meg med min type underholdning hjemme!

Vi blogges!

Jeg skjuler tristhet med sinne!

Man lager seg ulike strategier i gjennom livet. En av mine strategier har vært å bli sint når man egentlig er trist. For når jeg skal klare å komme meg gjennom noe som er veldig vanskelig og sårt, da blir jeg hard, streng og ganske brå. Jeg var i en periode helt avhengig av å kunne føle på sinnet for å komme meg gjennom dagene. Jeg har deltatt i mange vonde møter. Da har jeg kommet meg inn i min egen boble. Jeg har måttet hente frem krefter slik at klarer å holde fokuset på det som er viktig. Og jeg klarer det stort sett alltid. Men nå har jeg kjent på en tristhet inni meg. Og den må få lov til å komme ut. Jeg liker det ikke, for det blir så mange tårer. Men jeg må la det få komme ut litt og litt. Det får jeg hjelp til.

For å komme seg velberget gjennom en slik krise i livet, så må man tøyle sine egne følelser. For jeg klarer ikke utrette noe når jeg er veldig trist. Da synker jeg sammen som en vaskeklut, og tårene flommer over. Men jeg har holdt meg litt for lenge. Det har vært hardt, men helt nødvendig. Men det er viktig for mitt eget følelsesliv at jeg lar det triste få komme ut. Sorgen over alt som gikk galt. Sviket som var så utrolig stort, og som ødela så veldig mye. Når jeg nå klarer å slippe det ut gradvis, så merker jeg at kropp og sinn blir stadig lettere. For det har vært en veldig tung bør å bære på. Men jeg har virkelig hatt behov for å stenge følelsene litt ned for å komme oss gjennom de verste årene.

Heldigvis er vi kommet veldig langt. Jeg kan prate om ting uten å bryte sammen. Jeg kan fortelle min historie, og dele av mine erfaringer. Men her hjemme bak lukkede dører må tårene få komme ut iblant. For jeg har fortsatt sår som ikke er grodd helt sammen. Jeg kan fortsatt kjenne på smerten som traumene gir meg både natt og dag. Det er en lang reise, dette livet her. Man skal gå lengre enn langt. Man skal komme seg gjennom vinter og vår. Det er mange ting som skal takles. Og jeg skal stå stødig i de stormene som kommer mot oss.

Heldigvis er jeg sterk selv om jeg er svak......

Meg fra A til Å!!

Ansvarlig. Jeg tar ansvar for meg selv og mine barn. Jeg tar ansvaret her hjemme alene når mannen min jobber hjemmefra hele uken. Jeg passer på at alle er på riktig sted til riktig tid. Jeg legger nok et altfor stort ansvar på mine egne skuldre i blant, så det kan bli litt hardt å være meg noen ganger. Jeg liker å få ansvar, og er ikke så redd for å si ja til ting som innebærer masse ansvar. Det er jeg ganske stolt over faktisk!

Behersket. Jeg har lært meg å telle til både 10 og 100 noen ganger. for jeg har vært i så mange møter der jeg må være behersket og rolig. De gangene hvor jeg er mest behersket, da sprekker motparten så det suser. Og jeg blir like fornøyd hver eneste gang jeg klarer å beherske meg selv til tross for sterke følelser innvendig.

Cellulitter. Ja da min kropp er på ingen måte perfekt. Men jammen har jeg begynt å bli ganske glad i den likevel. Og det har tatt meg veldig lang tid å komme dit. Jeg skal jobbe videre med det fremover. For jeg skal føle meg fin akkurat slik som jeg er!

Doven. Jeg kan være veldig lat noen ganger. Det er ikke alltid like mye energi i denne kroppen her, så det kan virke som jeg er ganske doven av meg. Men jeg er ikke alltid slik. Noen ganger derimot er dovenskapen ganske deilig!

Engasjert. Jeg blir veldig engasjert og ivrig når jeg involverer meg i saker som jeg brenner for. Det er viktig for meg å engasjere meg i noe positivt, og virkelig forsøke å være en god ressurs. Jeg trør gjerne til med verv, og jeg føler meg aller best når engasjementet virkelig får vokse og bli stort!

Frodig. Jeg er frodig, ikke feit! Jeg har noen kg for mye, men det kan bare være slik. For jeg er endelig på en god vei i livet mitt. Og jeg skal være frodig men flott! Det er viktig å tillate seg selv å være velkledd og fin selv om man er litt for stor!

Godhjertet. Jeg velger å si det. For jeg har alltid hatt et varmt hjerte, og jeg ønsker det beste for dem som er rundt meg. Jeg blir sjelden sint uten grunn. Og jeg har stor medfølelse med andre som sliter med sitt. Jeg forsøker å være snill og grei mot alle som kommer i mitt liv.

Humor. Jeg elsker å le, og ha det morsomt sammen med gode venner. Jeg kan være litt på kanten sammen med mine nærmeste venner. Jeg elsker å se på min type humor. Det hjelper på tunge dager. Jeg og min kjære har vår egen humor, og den kan nok av og til være litt vanskelig for andre. for vi har vært nødt til ¨å bruke litt sort humor for å komme oss gjennom dagene i blant!

Ivrig. Jeg blir veldig giret når jeg bestemmer meg for noe. Og da skulle det aller helst vært gjort i går. Jeg forsøker å holde litt igjen, men jeg sliter med det. for når jeg først vet hvordan jeg vil ha det, så må vi komme i gang med det fortest mulig. Jeg sliter også litt med dette på trening. Det blir fort litt for hardt. Men jeg skal se ganske positivt på denne egenskapen også. Ting blir gjort!

Jentete. Jeg merker at jeg er blitt mer og mer jentete. Jeg er blitt mer feminin. Jeg har forsøkt å komme i kontakt med den jenta som har vært gjemt bort ganske så lenge. Jeg kler meg mer opp, og er mer opptatt av sminke og

Kosete. Jeg trenger masse kos i hverdagen. Jeg elsker å få klemmer av både ungene og min kjære mann. Jeg deler gladelig ut klemmer til venner og familie. Jeg har alltid hatt et stort behov for det, og særlig etter skilsmissen. Det er jo en god bekreftelse på kjærlighet.

Latter. Jeg elsker å le. Det er så befriende, og gir så mye glede. Jeg trenger å le. Det er veldig mange som undervurderer viktigheten av å le sammen med venner og familie. En latter kan gjøre underverk i en hard hverdag. Jeg glemmer aldri mitt første latterkick etter innleggelsen på Dalane DPS. Den latteryogaen var helt utrolig!

Modig. Jeg får stadig høre at jeg er modig. Og jeg må nok være enig i dette. for jeg tørr å prate om vanskelige ting i offentligheten. Jeg eksponerer meg selv for ting som er vanskelige å takle. Men jeg vil fremover, og da må jeg våge å være meg selv fullt og helt.

Norsk. Jeg er veldig glad i landet vårt. Jeg er tilhenger av kongehuset. Jeg elsker norsk natur, og feriene med min kjære har vært helt magiske. Jeg har fått se Vestlandet, og det er så nydelig. Jeg gleder meg veldig til en gang å utforske mer av landet vårt. Det er på min egen bucketliste. Jeg må se mer av dette flotte landet vi bor i .

Organisator. Jeg liker å organisere ting og tang hjemme. Jeg liker orden, og jeg elsker å ha system på det som vi eier. Jeg er god på å organisere ulike arrangementer eller oppgaver. Jeg liker å ha kontrollen.

Positiv. Selv om jeg noen ganger faller sammen, så er jeg likevel veldig positiv. For meg er det viktig å snu det negative om til noe positivt. Jeg kan ikke la vær. Da blir livet mitt for svart. DET er viktig med en positiv holdning, og det smitter over på resten av familien.

Quiz. Jeg liker å bli stilt spørsmål. Det er spennende og veldig lærerikt. Jeg kan som regel ikke så mange svar, men det er likevel gøy med spill som innebærer læring og kunnskap. Men det blir altfor lite av det for tiden.

Reflektert. Jeg har tenkt masse over livet mitt. Jeg har gått grundig gjennom hele livet mitt, og jeg har funnet svar på mange ting. For jeg måtte forstå meg selv, og hvorfor livet mitt ble slik som det ble. Jeg måtte plassere ansvaret der det hørte hjemme. Jeg får stadig høre at jeg er veldig reflektert. Det tar jeg som et stort kompliment.

Smerter. Jeg lever med revmatiske sykdommer som gir meg smerter hver eneste dag. Det preger livet mitt, men jeg lar det ikke styre livet mitt. Jeg forsøker å leve så vanlig som mulig. Jeg er litt trist i blant når smertene vinner over viljen min. Men jeg er stort sett oppe på beina og i aktivitet. Jeg har Fibromyalgi, Urinsyregikt og Artrose.

Trening. Dette har blitt veldig viktig for meg. Jeg skal aller helst trene 3-5 ganger hver uke. Men det er ikke alltid jeg klarer det. Men jeg er for tiden i gang med 3 økter per uke, og er godt fornøyd med dette. Jeg trenger treningen fordi jeg er revmatiker, men like mye fordi jeg har mentale utfordringer i livet mitt. Jeg bruker trening som terapi, og det holder meg medisinfri for den mentale biten.

Urolig. Jeg sliter med en del uro i kropp og sinn. Jeg har i perioder et veldig tankekjør, og da er det veldig vanskelig å finne roen. Jeg kan bli veldig rastløs og usikker på meg selv. Men jeg er blitt ganske vant til det, og vet jo mer nå om hvorfor jeg er slik.

Verdifull. Gjennom årevis med terapi har jeg lært en viktig ting om meg selv. Jeg er verdifull! Jeg må ta bedre vare på meg selv, og forstå at jeg er verdifull. Jeg har gått gjennom så uendelig mange ydmykelser, så det tar tid å se på seg selv som verdifull.

WeLG Foredrag. Dette er noe som jeg ønsker å jobbe masse med når jeg friskner litt mer til. Jeg ønsker å holde foredrag. Jeg kommer til å kombinere foredrag med sang/piano. Jeg ønsker å nå ut til mange mennesker med mine erfaringer fra livet. Jeg vet at det kan bli vanskelig å få det til. Men jeg skal gjøre det jeg kan. Jeg må være tålmodig.

X mann. Jeg har vært gift en gang før.

Ytringsfrihet. Jeg sier det som jeg mener. Jeg skriver bloggen min, og jeg har en offentlig stemme gjennom den. Jeg har valgt å sette ord på de såreste tingene i livet mitt. Jeg er takknemlig for at det er tillatt.

Ærlig. Jeg er brutalt ærlig. både på bloggen min, og privat. Jeg kaller en spade for en spade. Men jeg verner om de tingene som jeg må. For jeg setter egne grenser for hva jeg ønsker å dele med alle sammen. Jeg verner om barna mine. De er viktigst.

Ødelagt. Der er noen deler av meg som er ødelagt. Traumene har satt dype spor. Men jeg lar meg ikke knekke, og kommer meg videre i livet. Det er hardt å måtte innse visse begrensninger i livet. Men jeg er full av drømmer og pågangsmot!

Årvåken. Jeg passer på. Jeg følger med på at alt er som det skal være. Jeg passer på at ungene får det som de har krav på, og som de fortjener. Jeg er veldig på vakt dersom etater ikke gjør jobben sin.

Vi blogges!

Jeg trenger en forandring!

Livet mitt inneholder så utrolig mye mer enn angst og depresjoner. Jeg er veldig mye mer enn bare tungsinn og smerte. Jeg er meg. På godt og vondt. Og jeg ønsker å dele større deler av meg selv med dere. Bloggen min har vært veldig sår og alvorlig. Det har vært riktig for meg, og jeg er stolt over den. Men samtidig så har denne forandringen presset seg gradvis frem. For det ble nesten litt deprimerende å skrive selve bloggen. for jeg følte at jeg måtte alltid levere innlegg med så alvorlig og dypt innhold. Men livet mitt er i fremgang. Jeg er mye tryggere på meg selv. Og jeg ønsker å vise verden at jeg har det fint også. for jeg er på et godt sted i livet mitt nå. Trygghet og kjærlighet har gjort meg i stand til å blomstre.

Jeg må unne meg mer glede og galskap! Jeg må få lov til å være litt rølpete og småfrekk. for jeg har humor, og jeg har et stort smil. Jeg har et glimt i øynene som lenge har vært borte. Men jeg er så glad for at det er på vei frem igjen. For jeg trenger å være hele meg. Jeg vil ikke grave meg ned i gammel dritt mer enn det som er nødvendig. Jeg følte kanskje at jeg på en måte dyrket frem det triste i livet mitt. Men det skal ikke få lov til å vokse noe mer nå. for det skal rives opp med roten, og kastes ut av mitt eget blomsterbed. For der skal jeg nemlig blomstre!

Jeg kommer alltid til å skrive når jeg har vonde dager. For jeg vet at de kommer. Men jammen skal vi glede oss over livet sammen også! For det fortjener vi alle sammen! Jeg gleder meg virkelig til dagene som kommer. Det er godt å kjenne på en glede over livet samme hva som skjer. Jeg står stødigere enn jeg noen gang har klart før! Takk for at DU følger meg på reisen!

Vi blogges!

10 ting som gjør meg TRIST!

Noen ganger blir man trist. Jeg tenkte jeg kunne dele med dere hva som gjør meg trist. Det kan være greit å tenke litt over hva det er som setter humøret vårt på prøve!

1. Triste barn!

De dagene hvor mine barn har det vanskelig. det er det som gjør meg aller mest trist. For jeg vil så inderlig gjerne at de skal slippe unna de vanskelige periodene som vi alle må gjennom. Mammahjertet blør de dagene eller stundene hvor hverdagen deres er tøff.

2. Sykdom

Det er ikke til å komme unna at sykdom gjør meg trist. det er svært utfordrende for meg å takle alle diagnosene mine. Jeg klarer meg jo på et vis, men jeg er ikke alltid like lett til sinns. for det tar på med smerter hver eneste dag. Jeg blir også svært trist dersom mine kjære blir alvorlig syke. Da fungerer jeg jo egentlig ikke. for jeg blir både trist og redd.

3. Dødsfall

Det sier seg selv. Vi opplever alle sammen å miste noen som man er glad i. Det er en del av livet som jeg ikke liker, men jeg forstår jo at vi ikke kan leve evig her på jorden. Men jeg vet så altfor godt at den tristheten som kommer da, den er altoppslukende og vanskelig. Men vi kommer ut av det , og blir sterkere!

4. Urettferdighet

Ingen går gjennom livet uten å komme innom opplevelser som er urettferdige. Vi blir stadig satt på prøve, og der kommer situasjoner som kan riste oss i grunnmuren. Men jeg har lært at man må stå fast på egne grenser og verdier. Da vil man komme videre i livet.

5. Fattigdom

Det er direkte hjerteskjærende å se hvordan mange mennesker må leve i fattigdom rundt om i verden. I hele oppveksten min satt jeg foran tv hver gang det var innsamlingsaksjon, og fulgte nøye med. Jeg var veldig engasjert, og lurte på mye av det som ble sagt der virkelig var sant. For det var så utrolig fjernt for meg. Men det er jo sant. Jeg blir skikkelig trist av å se disse nyhetene. I noen perioder har jeg faktisk direkte valgt å ikke se. Det blir for sterkt.

6. Respektløshet

Når jeg blir møtt på en respektløs måte, da blir jeg faktisk like mye trist som jeg blir sint. Når man forsøker å komme i en dialog med mennesker, men bare møter en naiv og frekk tone tilbake. Jeg blir skikkelig lei meg når mennesker ikke forstår alvoret i vår situasjon, og ikke møter oss med respekt. Da er jeg ikke nådig heller.

7. Tung grodde systemer

Jeg har de siste årene vært innom veldig mange etater. Rett og slett fordi vi har hatt behov for hjelp. Og jeg har mange ganger blitt trist og lei meg. fordi man kommer med de innerste og mest private historiene. Man blottlegger seg gang på gang. Og så opplever man at systemer er så tung grodde og vanskelige å komme gjennom. Det kan virkelig gjøre en person deprimert.

8. Regnvær

Jeg er ikke så veldig glad i regnvær. Jeg kan bli trist og lei meg dersom været er for grått og rufsete over flere dager. Jeg trenger å frisk luft, og kvier meg alltid til å gå ut i regnet. Men jeg har overvunnet det verste nå, og kommer meg på trening i regnet. Men regnvær er ganske deprimerende for min del.

9. Hersketeknikk

Jeg takler ikke når andre mennesker forsøker å drive hersketeknikk mot meg! Jeg har opplevd så mye trakassering i mitt liv. Jeg takler ikke når spesielt menn forsøker seg med slike patetiske virkemidler mot meg. Jeg blir skikkelig lei meg, men jeg blir også rasende.

10. Økonomi

Jeg trenger ikke å bli rik. Men jeg blir trist i de periodene når man sliter med økonomi. For det har vært smått med materielle goder i hele mitt voksne liv, og det er ganske utfordrende å gå mot uføretrygd allerede som 40 åring. Men man må innse at man ikke kan få alt, eller oppleve alt man vil. Da hender det at jeg blir trist over hvordan livet er.

Det er ikke meningen å gjøre deg nedstemt! Men det kan være lurt å av og til tenke over disse tingene. for vi har mange følelser i livene våre, og man blir trist iblant!

Vi blogges!

Vi er i gang!

Da er alle sammen kommet opp av sengene, og er i gang med den første hverdagen høsten 2017! Begge prinsene mine er på vei til skolen sin nå, og jeg er klar til å ha flere timer til egen disposisjon! Jeg skal blant annet på styremøte med revmatikerforeningen i dag. Det er alltid kjekt, og jeg gleder meg til å komme i gang med høstens utfordringer! Det er en herlig gjeng, og jeg trives veldig godt sammen med dem. Det er herlig å jobbe sammen når kjemien stemmer, og man er på samme vei. Jeg er veldig klar til å komme i gang nå.

Det er godt å kunne ha disse timene for seg selv mens ungene er på skolen. Da kan jeg få unnagjort det som er viktig, og så har jeg tid til å ta imot dem når skolen er over. Regner med at der kommer hjem noen slitne barn etter første skoledag, Så er det full trøkk med lekseplaner og oppgaver som må gjøres. Alt skal være på stell. Det er viktig med en god start på det nye skoleåret. Jeg er jo svært opptatt av struktur og orden, så jeg vil ha ting på riktig plass og i god stand. det er så utrolig vanskelig å ta seg inn igjen dersom man starter med sløvhet. Så her har mamma fokus på skolestart!

Hverdagen er kommet tilbake, og det føles veldig fint for min del. Jeg tror ikke jeg er den eneste forelderen som ser frem til skolestart og rutiner. Men alle tider har sin sjarm. Jeg skal nok få oss velberget gjennom denne overgangen også! Jeg håper at ungene finner seg godt til rette med nye lærere og oppgaver. Det vil nok bli litt utfordringer, men det får vi ta tak i når det kommer!

Vi blogges!

I morgen starter skolen!

Så er sommerferien 2017 historie for oss alle sammen. I morgen tidlig starter begge guttene mine på skolen igjen etter 8 ukers ferie. Det har vært en annerledes sommer for oss dette året her, men vi kan se tilbake på noen fine dager på campingen i hvert fall, Nye start og slutt tider på skoledagen skal også settes inn i våre rutiner de nærmeste dagene. Det er alltid litt heftige dager når skolen starter opp igjen. Det tar litt tid å komme skikkelig i gang med alle rutinene som hører til 5. og 9. trinnet. Det er helt utrolig at ungene mine er så store allerede. Men tiden går, og jeg må bare henge med så godt som jeg kan fremover i tiden. Men ungene mine vokser veldig fort. Det går unna her i gården!

Det blir faktisk veldig bra å få alle sammen inn i rutinene igjen. For jeg er ikke i tvil om at ferie er deilig, men hverdagen er aller best! Det har vært en krevende sommer for oss, og savnet etter vanlig struktur har vært merkbar hos oss alle sammen. Men jeg tror nok at overgangen skal gå veldig bra. Jeg er godt forberedt, og klar for å veilede guttene mine dit de skal på riktig tidspunkt! Det skal også bli veldig fint for dem å komme i gang med de vanlige aktivitetene. Jeg skal i gang med logistikk, og er fyller gjerne opp bilen med ungdommer!

Jammen blir denne høsten spennende for oss alle sammen! Jeg er glad for å kunne dele det med dere her på bloggen. for jeg vet jo at dagene kommer til å inneholde litt av hvert. Det blir gode dager, og det blir harde dager. Summen av dette er livet vårt! Men jeg er optimist! Nå begynner enda en ny epoke! Månedene kommer til å fly av sted, og før vi aner det er det vinter og jul! Så heng med!

Vi blogges!

10 ting som gjør meg GLAD!

I dag har jeg lyst til å fortelle Dere litt om hva som gjør meg GLAD!

1. Barna mine!

Det aller viktigste for meg i livet er mine barn. Og jeg blir så glad når jeg ser at de smiler, og livet er bra. Jeg elsker å være sammen med dem. Det er ikke alltid de setter like stor pris på en masete hønemor, men jeg er så nysgjerrig på hvordan dagen deres har vært. Det er veldig deilig for meg når de har gode dager. Det gjør meg skikkelig glad!

2. Min kjære ektemann!

Jeg blir glad når jeg ser ham. Jeg blir glad når jeg hører stemmen. Når man har funnet kjærligheten i voksen alder, så betyr den så utrolig mye. for den stikker mye dypere enn det jeg har opplevd før. Jeg er glad og takknemlig for at han er min!

3. Trening!

Jeg blir så full av glede og energi etter en treningsøkt! Det er deilig for både kropp og sinn. Jeg blir glad fordi jeg mestrer noe som jeg aldri før klarte å gjennomføre. Jeg blir så glad hver gang jeg mestrer å stå i planken 2*45 sekunder uten å falle sammen! Jeg blir glad hver gang jeg klarer å løpe til toppen av bakken ved Lysthuset i løpet av intervallet på 45 sekunder! Jeg blir glad når jeg kommer meg over dørstokken, og fullfører de treningene som jeg trenger i løpet av uken!

4. Gode venner!

Jeg er veldig heldig som har fått meg nye venner her i Mandal. Nå har jeg gode venninner som jeg kan trene sammen med, gå på kafe eller på besøk. Vi kan snakke om løst og fast. Vi kan le og gråte. Det er rom for alt sammen med dem, og jeg tørr å være meg selv på godt og vondt. Jeg er veldig glad for hver enkelt av dem.

5.Neset Camping!

Det er like deilig hver eneste gang vi kommer oss av sted til campingen i Byglandsfjord. Vi har vært der i mange år, og det var der jeg og mannen min ført ble kjent. Det er mange gode minner derfra. Vi møter mine søsken der, og får litt tid sammen med familien. Ungene bader masse om sommeren, og vi koser oss med god mat og sosialt samvær. Her senkes skuldrene ned mange hakk!

6. Ryddig og rent!

Jeg takler ikke rot og kaos. så jeg blir veldig glad hver gang huset er rent og ryddig. Da kan jeg senke ned skuldrene mine, og jeg kan nyte hverdagen. Jeg blir glad når vi har alt på stell, og jeg vet hvor alt ligger. Jeg elsker å ha oversikt og kontroll!

7. Furulunden!

Jeg blir veldig glad når jeg oppholder meg i Furulunden. Det er et nydelig område i Mandal. Her er mange stier og strender. Man kan gå i bakker eller flatt terreng. Her møter man mange mennesker, og du kan møte på rådyr inni skogen. Der er svaner i vannet, og mange nydelige steder! Jeg blir veldig glad av å tilbringe tid der!

8.Musikk!

Det er deilig med musikk! Jeg blir glad når jeg hører musikk mens jeg kjører bil eller lager mat. Jeg elsker Norsk Pop. Det er en radiokanal som dukket opp etter omleggingen til DABB. Jeg liker å skru opp volumet når jeg er alene hjemme, og synge av full hals! Da blir jeg GLAD!

9. Piano og sang!

Jeg kan sitte ved pianoet i flere timer. Jeg kan spille og synge. Drømme om store publikum som hører på meg. Jeg kan lære meg egne versjoner av kjente låter. Jeg blir så glad når jeg mestrer en ny sang eller akkord. når jeg kjenner tryggheten i musikken, da blir jeg glad!

10. Å bli vist tillit!

Jeg er så heldig at jeg har fått en del viktige verv de siste månedene. Det har gjort meg veldig glad. for det gjør noe med meg som menneske. Jeg ble veldig glad da jeg innså at jeg fremdeles blir sett på som en ressurs i samfunnet vårt. Jeg er ikke bare en som er ødelagt og ufør.

Ta deg noen minutter, og tenk over hvilke ting som gjør DEG glad!

Vi blogges!

Jeg og den evige slumringen.....

Jeg har en skikkelig uvane. Jeg slumrer. Det skjer ikke en eneste morgen at jeg ikke trykker på den dumme slumre knappen på mobilen min. Jeg klarer rett og slett ikke å komme meg opp på første forsøk! Jeg har alltid vært veldig glad i å være opp en stund etter at ungene har sovnet. Dermed er jeg ikke i seng før en sted mellom kl 23 og kl 24. Og da er det ganske tidlig når klokken min ringer kvart på syv hver ukedag. Men jeg slumrer altså et par ganger før jeg kommer meg på beina. Det er jo rett og slett en uvane som jeg burde klare å bryte.

Men jeg er slik som jeg er. Noen feil og mangler må man kunne ha her i livet., Jeg kommer meg jo opp. Og ungene får den hjelpen som de behøver hver eneste morgen. Men jeg er litt flau over mangel på egen viljestyrke på dette punktet. Kanskje kjenner du deg igjen? Foreningen med venninnene var bare så koselig, så du strakk strikken litt langt. Det ble kanskje litt seinere enn beregnet? Men pyttsann, så lenge vi klarer å komme oss dit vi skal på rett tid så er det vel ikke så farlig. Jeg må le litt og av hele greia.

Det er ikke alle kampene jeg velger å ta! Så lenge jeg kommer meg opp til slutt, så får det bare være slik. Jeg har ikke krefter eller motivasjon til å endre på denne uvanen rett og slett. Så lenge det ikke går utover andre enn meg selv, så er det jo ikke så farlig!

Vi blogges!

Litt av hvert om meg!

Jeg tenkte jeg kunne røpe litt mer om meg selv til dere! Noe er sikkert ikke så veldig spennende, men jeg tenker at det skader ikke å by litt mer på seg selv innimellom alt det som er mer alvorlig. Derfor skal jeg røp litt her på bloggen i dag. Det kan jo være at noen av dere blir litt overrasket?

Favorittmat:

Dette er enkelt å svare på. Jeg elsker nemlig TACO! Det er fast ritualet hver eneste fredag når min kjære kommer hjem etter ukens jobb. Da samles familien, og alle sammen er veldig glad i dette måltidet. Det blir liksom ikke helg dersom vi ikke spiser taco. Vi får i oss masse grønnsaker, og vi har vårt faste opplegg alle sammen. Det er digg!

Favoritt trening:

Jeg er veldig glad i utendørs trening. Jeg liker å løpe intervaller. Styrketrening er veldig bra, men jeg sliter litt med det i blant når kroppen er stiv og vond. Jeg får ikke lov av legen å jogge annet enn korte intervaller på grunn av knetrøbbelet mitt. Det er jeg litt lei meg for. Jeg er ekstra glad i motbakke intervaller, og planke. Begge deler er veldig hardt, men det gjør susen! Jeg har også egen CORE bare hjemme. Jeg synes det er ganske artig å trene med, men veldig hardt.

Klær:

Jeg liker meg aller best på Vivikes, og elsker klesmerket deres som heter Days like This(ikke sponset). Jeg finner klassiske plagg i riktig størrelse til min kropp og fasong. Det har vært veldig bra for meg, og jeg får god hjelp til å fornye garderoben min. Jeg prioriterer basisplagg som jeg kan kombinere på mange måter. Prisene er ikke så altfor høye, og det setter jeg stor pris på.

Musikk:

Jeg har alltid vært veldig glad i norsk musikk. Jeg har alltid hørt masse på Bjørn Eidsvåg, Sigvart Dagsland, Sissel Kyrkjebø. Nå liker jeg veldig godt Odd Nordstoga, Helene Bøksle, Sondre Justad og Ingebjørg Bratland. Men jeg hører på masse annet også. Av utenlandske artister er Celine Dion den absolutte favoritten gjennom mange år.

Drømmer:

Få gitt ut egen selvbiografi. Få spille inn CD med coverlåtene som jeg elsker. Reise til Las Vegas, for å se Celine Dion opptre. Cruise i Karibien. Reise med Hurtigruten, og få oppleve vårt vakre Norge. Men aller mest drømmer jeg om en fin fremtid for meg og min familie!

Favorittprogrammer på TV:

Hver gang vi møtes er en soleklar favoritt for min del. Jeg elsker konseptet med musikk, og muligheten til å bli bedre kjent med artistene. Jeg har sett alle sesongene, og jeg ser ofte reprisen på Apple TV.

Senkveld er også veldig kjekk underholdning. Selv i de mørkeste stundene har Thomas og Harald klart å få frem smilet og latteren min. Jeg bare elsker deres uhøytidelige måte å lede programmet på. De byr på seg selv, og er ikke så redde for å by på sin egen personlighet.

Farmen og Farmen Kjendis er programmer som jeg blir litt hekta på. Jeg pleier å få med meg alle episodene hver eneste sesong. Jeg trives med den type underholdning, og det er litt jordnært med bondegård og gardsarbeid.

Mesternes Mester pleier jeg å følge med på. Det er kjekt å se gamle idrettshelter, og deres enorme kampinnsats.  Jeg blir mektig imponert når jeg ser hvordan de kjemper seg gjennom utallige øvelser.

Jeg håper at Dere ikke fikk helt noia over at jeg poster et slikt innlegg. Men vi trenger litt av hvert på denne bloggen!

Vi blogges!

Bloggen blir annerledes!

Jeg opprett bloggen min for terapi. Jeg hadde et stort behov for å kunne lufte tanker og følelser. Det har jeg fortsatt behov for. Men i mindre grad enn tidligere. Jeg ønsker at bloggen min skal få inneholde litt av hvert fremover. for min hverdag består jo av mye mer enn kun terapi og smerte. Jeg vil derfor poste litt forskjellige innlegg fremover, og der vil komme mange flere bilder. Jeg kommer til å være meg selv på godt og vondt. Men dere skal få se litt mer enn bare de vanskelige sidene i livet mitt. Det er på tide å vise litt mer frem hvem jeg er, og dere skal få være litt mer delaktig i min hverdag. Jeg er veldig klar for å lette litt på trykket her på bloggen min. For jeg føler at det kanskje er en litt vel tung blogg iblant.

Jeg kommer ikke til å bli noen hip blogger. Men livet til en 40 åring er jo ikke så aller verst heller. Og jeg tenker at vi kan dele litt av både godt og vondt. Jeg kommer til å bruke bloggen min som terapi fremover også. Men det blir litt mer av løst og fast også. for jeg ønsker å vise at mitt liv inneholder mer enn bare det som er vanskelig og vondt. Dere skal få bli mer kjent med meg, og jeg kommer til å poste bilder av meg selv og mine dager. ungene kommer ikke på bloggen. Den regelen gjelder uansett helt fast. For jeg kommer ikke til å eksponere ungene mine her.  Jeg håper at dere har lyst til å følge meg videre. for det er veldig kjekt å kunne fortelle dere at jeg har det bedre nå enn før!

Jeg kommer til å falle litt sammen i perioder. Slik er bare livet mitt. Men jeg gleder meg over de gode periodene som stadig blir lengre. Og jeg merker at jeg kommer meg videre i livet. Jeg har vendt ryggen til mange ting, og er i ferd med å gå videre. Det føles veldig befriende og godt. Hverdagen min består av litt av hvert. Så kanskje dere nå får se litt mer fra meg fremover! Jeg gleder meg til å fortsette med bloggen, og håper inderlig at dere blir med videre!

Vi blogges!

Tryggheten kommer innenfra!

Jeg kjenner på en trygghet. En ro inni meg som jeg ikke tidligere har hatt. Selv om dagene iblant er vanskelige, så er jeg likevel så mye tryggere i meg selv. Jeg står stødigere enn jeg noen gang har gjort. Og det gjør meg glad og takknemlig. Jeg er så utrolig glad for at jeg får oppleve denne følelsen. Jeg kjenner at roen inni meg stadig blir større og større. Det gjør meg i stand til å gjøre ting jeg lenge har ønsket å få til. Jeg tørr å prate offentlig, jeg tørr å synge offentlig, jeg tørr å poste bilder på bloggen min. Endelig klarer jeg å la meg selv bli sett akkurat slik som jeg er. Med den kroppen som jeg har. Med hele meg. Uten å gjemme meg vekk eller skjemmes over eget utseende. Det er så deilig når dagene er gode.

Da jeg lå nede for telling i 2014 sa et menneske til meg. "Bare vent, det kan ta tid. Men når du reiser deg igjen så står du stødigere enn noen gang!" Jeg trodde ikke på dette mennesket. for livet var så uendelig vanskelig og smertefullt. Men jammen fikk vedkommende rett. for jeg står stødig. Jeg er tryggere. Jeg har en ro inni meg som fyller meg med glede over livet. Og jeg vet at jeg alltid reiser meg igjen hvis jeg faller sammen. Når angsten kommer, så klarer  jeg å komme videre igjen etterpå. Det gjør meg veldig sikker på at fremtiden skal bli veldig god for meg og min familie. Og jeg blir veldig glad når dere sier til meg at det synes på meg.

Jeg skal la denne tryggheten få vokse seg større. Ved å bruke mine verktøy som har hjulpet meg dit jeg er i dag. Ved hjelp av åpenhet, terapi, mestring, trening, musikk skal jeg fortsette å utvikle meg og min personlighet. Jeg gleder meg til å fortsette på denne reisen!

Vi blogges!

Når kjolen passer perfekt....

Det er ikke så veldig enkelt for meg å finne kjoler som passer min kropp. Rett og slett fordi jeg har en litt trøblete kroppsfasong. Etter en lang vektnedgang, så er ikke kroppen like enkel å kle alltid. Men jeg er veldig fornøyd med utviklingen min. Men jeg lærte meg noen triks når jeg bestemte meg for brudekjole i fjor. Jeg fant ut hvor jeg er smalest, og hvilken fasong som vil være mest kledelig for min figur. Så derfor var gleden veldig stor da jeg i dag fant en slik fin høstkjole på Vivikes i Mandal(ikke sponset innlegg). Deres klesmerke Days like this, passer meg veldig fint. Og jeg ble veldig glad da jeg endelig fant en kjole som jeg virkelig likte, og som jeg kunne slappe av i. Jeg gleder meg til å vise dere bilder. Jeg kommer til å bruke den masse fremover. for jeg har virkelig ønsket meg en slik type kjole. Det var en fin følelse, og jeg fikk kjempegod veiledning av betjeningen.

Det er veldig viktig for meg å føle meg vel. Jeg ønsker å være fin og voksen. Men samtidig må jeg ikke bli for gammeldags og satt i stilen min. Så jeg jobber en del med dette, og er derfor veldig glad for å endelig å ha funnet et klesmerke som virkelig passer min kropp og stil. Jeg har allerede fått hjem en del plagg, og det er heldigvis ikke så kostbart. Men kvaliteten har vært veldig god, og jeg er veldig fornøyd. Jeg er veldig klar for en høst med fine farger, og jeg gleder meg til å kle meg opp! Det hjelper nemlig veldig på psyken min at jeg steller meg litt mer, og fikser meg mer!

Jeg får så gode tilbakemeldinger for tiden. Og ja jeg kjenner på meg selv at livet er slett ikke så aller verst for tiden. Jeg forsøker å holde meg i fin form, og jeg blir glad når jeg føler meg fin!

Vi blogges!

Jeg er ikke lenger redd for regn!

Her om dagen så trente jeg sammen med en helt herlig Spreg gjeng tidlig om morgenen. Og jeg kan fortelle dere at det var skikkelig høstvær. Det høljet ned med masse regn, og vi ble mildt sagt søkk våte etter få minutter. Vi plasket rundt i gjørme og sølepytter. Vi gjennomførte sirkeltrening, og humøret var skikkelig bra. for man blir litt ekstra sprø og tøff når man trener utendørs i et slikt drittvær. Man gir liksom fullstendig blaffen, og bare kjører på med treningen! Treneren ble mektig imponert da faktisk hele 14 stykker møtte opp til trening i det været.

Jeg kjenner på en veldig god følelse etter slike treninger. Man kjenner at man mestrer det meste liksom. For man trør over noen grenser som man hadde tidligere. Jeg føler i hvert fall at mine sperrer stadig blir fjernet en etter en. Og det gjør meg faktisk veldig stolt over egen prestasjon. Jeg har kommet over veldig mange hindringer, og jeg trosser fysisk smerte. Jeg trener videre, og ønsker å finne måter å bli bedre på. Jeg skal nemlig være aktiv i veldig mange år fremover, og da trenger jeg all den energien og pågangsmotet  som jeg aldri før har hatt.

Jeg er derfor svært stolt over egen innsats, og gir meg selv et solid klapp på skulderen på slike dager. Jeg fortjener faktisk å synes godt om meg selv og min egen innsats. Og jeg er så heldig at jeg har fantastiske venner som jeg trener sammen med. Det betyr masse for meg. Jeg er også veldig glad i treneren, som alltid møter oss med stort smil og masse entusiasme hver eneste gang. Det smitter over på oss alle sammen. Så jeg kommer til å fortsette med treningen fremover. Det er veldig viktig for meg at jeg beholder motivasjonen.

Vi blogges!

Jeg elsker høstens farger!

Jeg vet at vi er ennå i sommer måneden, men jeg kan ikke hjelpe det. Jeg elsker høst fargene som kommer i butikkene nå. Jeg har alltid vært litt mer glad i høst og vinterklær enn sommerklær. Og nå er butikkene i ferd med å fylles opp med de deiligste høstfargene. Jeg blir så inspirert, og jeg gleder meg over lysten til å kle meg opp. For nå kjenner jeg virkelig en glede som har vært borte veldig lenge. Jeg koser meg med de nye fargene og gleder meg til å se kolleksjonene som kommer nå de nærmeste ukene. Jeg ser virkelig frem til å få brukt noe av  det som allerede ligger i en skuff og venter på høstkulden. For i år er jeg bedre forberedt til kulden som kommer. Varme plagg er allerede kommet hjem i skapet.

Jeg liker høsten, selv om den alltid kommer litt før vi ønsker det. Sommeren har jo ikke vært så veldig bra, så jeg merker at det gikk fort mot høst inni hodet mitt. Jeg er liksom klar for å komme skikkelig i gang med alt sammen igjen. Og da er hodet mitt innstilt på at det allerede er høst. Men for all del, jeg skal nyte de siste sommerdagene som kommer til oss. For sommeren er deilig når varmen er på plass. Men jeg liker ikke alt det regnet som har kommet denne sommeren, og det er ikke bra med skiftende vær for en revmatiker. Så jeg har fått kjenne på det innimellom de gode dagene.

Men når høsten banker på døren, så skal jeg være klar. Jeg skal nyte de flotte høstfargene både i naturen, og på klær. for nå er jeg endelig i stand til å finne gleden i slike ting. Det føles bra. Det gjør meg glad. Og jeg er sikker på at det kommer mange gode stunder fremover!

Jeg planlegger photoshoot!!

Jeg tror jeg mangler noen sperrer. For når jeg først finner ut jeg skal få orden på min mangel på bilder til bloggen, ja så slår jeg litt på stortrommen. Nå er jeg i full gang med å planlegge en photoshoot. Jeg har fått en god venninne til å ta bilder for meg. Og planen er å ta fine portrett bilder av meg forskjellige steder her i Mandal i ulike antrekk. Dette kommer til å bli så utrolig rart. Men jeg satser på at det kommer veldig mange fine bilder. Jeg kommer til å pushe meg selv ut over komfortsonen mens dette pågår. Men jeg er fast bestemt på at jeg skal forsøke å lage meg et album med varierte bilder som jeg kan bruke på bloggen min fremover. Jeg føler at det er på tiden å ha mer bilder på bloggen, og føler meg endelig trygg nok til å la meg avbilde.

En ting skal jeg i hvert fall ha. Jeg er flink til å eksponere meg selv for de tingene som er en utfordring for meg. Jeg forsøker å bekjempe mine vonde tanker med følelsen av mestring. Jeg føler meg trygg sammen med min venninne, og det betyr mye når man skal slappe av foran kamera. Jeg er veldig spent på hva vi klarer å få til. Jeg er i full gang med å planlegge hva jeg skal ha på meg, og hvilke motiver jeg ønsker meg. Det kommer til å bli en dag med mange inntrykk for min egen del, for jeg pusher meg selv ganske mye med å gjøre dette. Men det er veldig begrenset med muligheter for å ta bilder selv her hjemme, og ungene skal slippe det maset fra mamma!

Jeg håper at vi får noen kjekke timer mens vi gjør dette. Jeg er veldig spent. Men jeg har lyst å få bloggen et hakk videre, og da trenger jeg bilder. Slik er det i dette gamet her. Jeg kommer ikke til endre innholdet på bloggen min. Det blir ikke en rosa blogg. Men jeg kommer til å dele litt mer om hverdagslige ting også. For dere skal jo få følge meg i hverdagen min. Og den inneholder heldigvis mye mer enn bare sykdom og vonde minner!

Vi blogges!

Jeg skal bli venn med speilet!

Nå har jeg bestemt meg. Jeg skal kjøpe et speil i full lengde. Det har jeg ikke i huset mitt nå. Jeg har som dere vet et ganske anstrengt forhold til speil. For når man sliter med selvtillit på eget utseende og kropp, så er ikke speilet ens beste venn. Men nå er jeg skikkelig lei av dette tullet mitt. For jeg er slik som jeg er, og jeg skal ikke skjemmes over meg selv. Jeg må eksponere meg for det som skremmer meg. Jeg skal bli venn med speilet. Jeg skal godta meg selv akkurat slik som jeg er. Og jeg skal våge å ta mer bilder av meg selv, For jeg trenger virkelig å bli mer venn med meg selv. Jeg kan ikke fortsette med å prate meg selv ned. Jeg skal være sta, og jeg skal ikke gi meg nå!

Jeg kommer til å jobbe en del med dette. Nettopp fordi det er noe vesentlig i livet mitt som jeg mangler. Jeg må respektere meg selv, og min egen kropp. Jeg må godta at jeg har denne kroppen, og at jeg er vakker akkurat slik som jeg er. Men jeg er veldig klar over at det kommer til å bli tøffe dager fremover. For dette sitter langt inne i ryggmargen min. Jeg klarer liksom ikke å viske ut alle de negative ordene og opplevelsene som jeg har opplevd i livet mitt. Jeg har opplevd ydmykelser og krenkelser som jeg ikke unner noen som helst. Jeg kommer alltid til å være en dame med frodig og fyldig kropp. Men jeg skal jammen meg også være vakker både innvendig og utvendig!

Så nå kommer altså et svært speil inn i huset mitt. Og jeg kommer til å se meg i det hver eneste dag. Jeg kommer til å smile til speilet. Jeg kommer garantert til å gråte. Jeg kommer til å være stolt, og føle meg vakker. Men jeg kommer også til å føle meg stygg og feit. Det kommer til å bli blandede følelser fremover. Men jeg er tøff nok nå til å ta det hjem i huset mitt! For jeg er tryggere nå enn tidligere.

Aksjon En barndom uten vold!

Akkurat nå vandrer Ada Sofie Austegaard sammen med en sprek gjeng fra Trondheim til Oslo. Dette er en aksjon som er satt i gang av Stine Sofie Stiftelsen, og de går for en barndom uten vold. De skal gå 640 km. Noen av dem skal gå hele turen, mens andre skal være med på deler av turen. De går fordi de ønsker å sette fokus på dette viktige temaet, og samle inn penger til stiftelsen slik at de kan hjelpe barna som har/eller blir utsatt for vold og overgrep. Jeg skulle veldig gjerne ha blitt med på deler av denne turen. Faktisk så vurderte jeg det helt seriøst. For jeg har mine private grunner til å ville delta.

Dessverre så holder ikke helsen min for en slik type tur. Man må kunne bære alt utstyr selv, og det blir for tungt for min revmatiske kropp. Men jeg kjenner det i hjertet når jeg følger dem på sosiale medier. for det er en viktig marsj, og et svært viktig formål. Og det må føles veldig godt å kunne gjøre noe så aktivt for en sak man brenner for. Jeg kjenner virkelig at det kribler i beina. Jeg skulle så inderlig gjerne ha deltatt på en etappe. Men slik er det, noen ting kan man rett og slett ikke makte. Men jeg kan gjøre mitt for å hjelpe dem på veien. derfor skriver jeg om dem, og minner dere på at der finnes skyggesider i dette landet.

Hver eneste dag blir barn og ungdom utsatt for vold og overgrep. Mange tårer felles hver eneste dag i redsel, frykt, skyld og skam. Dette skal ikke skje, men det skjer likevel. Det kan skje med hvem som helst, og når som helst. Men vi ønsker ikke å se eller snakke om det. Men alle disse barna fortjener at det blir gjort endringer. De fortjener at gjerningspersonene straffes, og får lengre straffer. Jeg vet hvordan slike gjerninger kan skade et barn, og jeg vil hjelpe der jeg kan. For det blir gjort en veldig viktig jobb av stiftelsen!

Jeg håper at Ada og gjengen blir godt mottatt underveis på ferden. Jeg har snakket med Ada personlig, og den damen er helt utrolig. Jeg har en enorm respekt for hennes styrke og kraft i kampen for barna. Og jeg har selv fått personlige råd på veien videre i livet for meg og min familie. Jeg er veldig glad for at der finnes mennesker som jobber for alle oss andre. Vi trenger at noen sier i fra. Jeg heier på Ada og gjengen!

Min herlige familie!

Jeg er så glad for min lille familie. Vi er en gjeng på 4 stk som lager dette huset om til et hjem. Et hjem med latter og glede. Et hjem med tårer og fortvilelse. Med utfordringer, og stressede situasjoner. Et hjem hvor vi feirer mestring og oppturer, og støtter hverandre gjennom de hardeste dagene. Jeg er veldig glad i hver enkelt av dem. De er de viktigste brikkene i livet mitt. Det er de som gjør hverdagen min så full av inntrykk og opplevelser. Jeg elsker å få være mamma og ektefelle. Det er de viktigste oppgavene jeg har i livet mitt. Jeg kjenner på en enorm takknemlighet for at vi fire holder sammen. Vi bygger hverandre sterkere for hver dag som går. Jeg er utrolig stolt over å se hvordan vi hjelper hverandre underveis, både små og store!

Det er lett å glemme denne gleden og stoltheten i hverdagens mas og kjas. Men jeg er heldigvis blitt flinkere til å beundre min lille flokk. Denne herlige gjengen som vi faktisk er. Hver og en av oss er unike, og vi har våre egenskaper og utfordringer. Men sammen er vi veldig sterke, og kjærligheten er sterk. Jeg har merket en stor endring etter disse årene i vårt nye hjem her i Mandal. Vi er så sammensveiset. Vi er som limt sammen. Vi finner en vei gjennom de vanskeligste stundene. Vi kommer oss alltid videre selv om det blir mange tårer i blant.

Jeg tørr å snakke høyt om min kjære familie! For jeg hadde ikke vært den samme uten dem. Jeg er så utrolig glad og stolt over oss! Vi skal komme oss gjennom et nytt skoleår. Vi skal jobbe oss gjennom de vanskelige timene og nettene som kommer underveis. Vi skal skaffe alle den hjelpen som er nødvendig. For ingenting er mer verd å kjempe for, enn min vidunderlige lille familie!

Vi blogges!

Hvorfor velger jeg å dele?

Noen mennesker som jeg har møtt, lurer veldig på hvorfor jeg velger å dele så mye av livet mitt på bloggen min.  Jeg kan forstå det. For det er kanskje ikke det som er helt vanlig å gjøre, selv om blogg er mer vanlig nå enn noen gang før. Men jeg tror at min blogg skiller seg litt ut fra den store mengden av blogger. Rett og slett fordi jeg deler mine tanker og følelser. Jeg skriver åpent og ærlig om mine mentale utfordringer i hverdagen. for jeg legger ikke lokk på så veldig mye. Selv om visse ting forblir privat i all fremtid. Men jeg er en åpen person som ønsker å formidle. Og da velger jeg å være ærlig mot dere som er mine lesere. Jeg legger ikke skjul på at det koster iblant, men det er absolutt den riktige måten for meg.

Jeg vet at der er flere som kjemper med mentale utfordringer. Det gjelder ikke bare meg. Det er ikke bare meg som har traumer og vonde sår. Altfor mange mennesker bærer på opplevelser og følelser som er vanskelige å takle. Når jeg velger å dele mine erfaringer på bloggen, så hjelper jeg andre mennesker som er i samme situasjon. For plutselig er det noen som skriver det slik som det føles for dem, eller noe som ligner på deres opplevelser. Jeg får så mange sterke tilbakemeldinger. Jeg har virkelig fått erfare at min blogg hjelper andre på deres vei gjennom livet.

Jeg kunne holdt munnen min igjen. Men da hadde jeg ikke vært så frisk som jeg er i dag. For jeg trenger denne ventilen ut i det offentlige rommet. Slik er jeg bare laget. Jeg er kanskje ikke helt som alle andre, men akkurat det har jeg faktisk aldri vært noen gang! Jeg er meg selv på godt og vondt. Enten liker man meg, eller så gjør man det ikke. Det er helt i orden for meg. Jeg levde bak en maske i så mange år. Den masken har jeg brent opp! Jeg lever ekte, og jeg trives så uendelig mye bedre med det!

Takk for at DU følger meg på reisen!

Vi blogges!

Følg meg på Instagram!

Jeg har den siste tiden blitt enda mer aktiv på Instagram. Jeg blir veldig glad dersom Dere har lyst til å følge meg der også. Jeg heter wenchel77, og det er bare å søke meg opp! Jeg legger ut bilder fra min hverdag. Jeg har etter hvert blitt mer trygg på å legge ut bilder. Jeg er veldig glad for at det nå føles mye lettere å publisere bilder fra min hverdag. Jeg publiserer ikke bilder av mine barn på Instagram. Der har jeg samme regelen som på bloggen min. Det er slik jeg ønsker å ha det. Jeg er utrolig stolt over ungene mine, men de skal selv få velge hvilke bilder som skal finnes på internett når de blir større.

Jeg er aktiv på Instagram stort sett hver eneste dag. Og jeg gleder meg til å viser dere mer av min hverdag. Jeg kommer til å legge ut bilder av antrekk, mat og hobbyer. Der blir bilder fra turene mine i Furulunden, og ellers artige ting som jeg opplever fremover. Jeg håper at flere kan velge å følge meg der også. Det setter jeg stor pris på. Dette kan bli veldig gøy fremover! Jeg er kanskje litt sen i avtrekkeren når det kommer til akkurat dette, men jammen liker jeg det nå som jeg er tryggere på meg selv!

Det er kanskje ikke så veldig spennende å følge ei dame på 40 år, men i så fall så kan du la vær! Men Du er velkommen til å følge meg i min hverdag dersom du ønsker det! Jeg håper vi ses der også!

Vi blogges!

Søvnløse netter...

Jeg er inne i en periode hvor søvnen er vanskelig å få til. Det kan ta veldig lang tid før jeg sovner, og det er veldig irriterende. Når jeg da endelig sovner, så starter marerittene. Hver eneste natt har de herjet med meg den siste tiden. Jeg vet ikke helt hvorfor, for jeg har det egentlig fredelig og godt. Men jeg har ikke vært i terapi på snart fire uker, så det kan rett og slett være at hodet mitt sier at der er litt for mye som ikke er kommet ut. Jeg skal begynne igjen med terapi når ferien er over, og jeg ser virkelig frem til det. Det har vært veldig mange dager hvor jeg kunne tenkt meg en prat. Det er nemlig slik at det er ikke alt man kan prate med de nærmeste om. Selv om de er der, og gjerne vil hjelpe meg videre.

Jeg forsøker å fungere best mulig selv om det blir lite søvn. Og jeg vil aller helst ikke sove så mye på dagen. For da blander jeg inn en uvane som jeg ikke liker. Jeg kan godt slappe av på sofaen, men jeg ønsker ikke å sove på dagtid. Det hender jo, men jeg forsøker å holde meg aktiv. Jeg merker at jeg blir litt redd for å sove. Rett og slett fordi mine mareritt er så utrolig levende, og de skremmer meg veldig. Det er en miks av gamle traumer, og fantasi. Jeg forsøker å våkne litt, og med en gang jeg lukker øynene mine så er jeg tilbake i marerittet mitt. Jeg skal be om hjelp i forhold til dette problemet. For det tærer veldig på meg når disse periodene kommer. Og jeg er ikke sikker på hva som har trigget dette i gang igjen denne gangen.

Jeg gjør mitt beste. Jeg skal fortsette med å være i aktivitet. Jeg vet at det er den beste medisinen for kroppen min. Så jeg er sikker på at der kommer  bedre tider om ikke så lenge. Jeg har stor tro på at den vanlige rutinen vil hjelpe meg videre. Jeg satser på at den vanlige oppskriften hjelper meg denne gangen også.

Vi blogges! 

Skalldyrfestivalen=kaos!!

Nå er det full fest i Mandal. Det er Skalldyrfestivalen denne helgen, og for mange er det årets store høydepunkt. Men jeg er ikke så veldig begeistret. Det blir rett og slett for masse folk for min del. Jeg blir dessverre fort urolig av slike opplegg, så jeg er glad for at min kjære mann er hjemme i helgen. Det er godt å være flere når ungene skal av sted på festivalen. Eldstemann får gå sammen med sine kompiser, men minstemann må fotfølges. Sånn blir jeg stresset av. Så det er litt usikkert om jeg skal være med i det hele tatt. For mitt stress smitter over på barnet mitt, og det er ikke det beste for noen av oss. Vi får se hvilken form jeg er i når man skal av sted.

Det er selvfølgelig mange fordeler for Mandal med festivalen. Det generer penger i kassen for butikkene og restaurantene. Jeg forstår godt at disse dagene er viktige for handelsstanden. Slik er det bare, og jeg er glad for at mange koser seg. Men jeg må altså innrømme at det er vanskelig. Jeg er litt lei meg fordi det er slik for min del. Men jeg forsøker jo å komme over den verste skrekken. Det er viktig å eksponere seg gradvis fir det man frykter. Men jeg er bare litt usikker på hvor mine grenser går når det kommer til dette kaoset.

Jeg tror mange mennesker sliter med store folkemengder. Det er ikke lett i dagens samfunn å leve uten å bli redd. Jeg har nok litt å jobbe med i den sammenhengen også. For samfunnet er ikke slik som før. Jeg krysser fingrene for at årets festival blir en positiv opplevelse for små og store her i Mandal! Så får vi se hvor mye jeg eksponerer meg selv for denne frykten!

Vi blogges!

Jeg blir veldig rørt!

Jeg har hatt en del samtaler den siste tiden. Jeg har møtt mennesker som jeg har fått lov til å bli bedre kjent med. Og de har snakket til meg i fortrolighet om sine liv og erfaringer. Jeg blir veldig rørt når jeg blir vist en slik tillit. Det er stort for meg at mennesker ønsker å åpne seg. Og jeg er veldig klar over at jeg kan være en venn, men ikke psykolog. Jeg gir dem råd, og henviser dem videre til helsevesenet og ulike møteplasser. For jeg må samtidig verne litt om meg selv, og jeg kan ikke være den som skal redde hele verden. Men jeg kan være en venn, og jeg kan lytte til det som de har på hjertet. Heldigvis vet jeg mer om hvor de kan få hjelp. Og jeg forsøker å oppmuntre dem til å motta hjelp, og være sosiale sammen med meg og andre som er i samme situasjon.

Jeg møter alle mennesker med et åpent sinn. Jeg vet at vi alle sammen har levd ett liv. Det kommer til å inneholde både godt og vondt. Jeg har stor tro på at vi kan hjelpe hverandre ved å lytte. Og vi kan driste oss til å gi råd dersom det er ønskelig og naturlig. Men jeg er blitt veldig sikker på hvor mine grenser går som medmenneske. Rett og slett fordi jeg må beskytte meg selv. Jeg har ikke mulighet til å bære på alt for alle andre. Så sterk er jeg ikke. Men jeg forsøker likevel å hjelpe med det som jeg kan.

Jeg vet at jeg får god hjelp i å være en del av et felleskap. Og jeg er veldig glad for alle som ønsker å delta sammen med meg. Det kommer nok til å bli en del sterke opplevelser for meg fremover. Så jeg kommer til å bli rørt. Jeg kommer til å kjenne på sterke følelser underveis. Men jeg er sikker på at det blir en bra høst med mange gode opplevelser!

Vi blogges!

Fine klær hjelper på dårlige dager!

Det høres kanskje ganske overfladisk ut. Men jeg har oppdaget at jeg kan endre litt på en dårlig dag. Rett og slett hvis jeg tar meg selv i nakken, og pynter meg litt. Hvis jeg tar på meg en kjole eller annet fint tøy før jeg drar ut. Rett og slett fordi jeg da tvinger meg selv til å ha en bedre holdning. Jeg blir faktisk mer bevisst på hvordan jeg skal angripe dagen. Jeg hadde en slik dag for noen dager siden. Jeg hadde sovet veldig dårlig den natten. Og jeg våknet med en kropp som absolutt ikke ønsket å samarbeide med meg. Jeg havnet først rett på sofaen, og var ganske nedbrutt. Men jeg hadde heldigvis en avtale senere på formiddagen. Og da fikk jeg et spart bak.

Jeg kom meg opp av sofaen. Jeg fant en kjole og en deilig cardigan. Sko med litt hæler og litt sminke. Plutselig følte jeg meg veldig annerledes. Jeg følte meg ganske så fin. Jeg la ut bilder, og jeg fikk masse respons hele dagen. Det gjør noe med meg som person. Jeg blir glad, og jeg kjenner at der finnes verktøy som hjelper meg over små kneiker. Jeg mener ikke at man skal forsøke å se ut som en modell. Men bare være litt mer bevisst på eget velvære og utseende i blant. For min del hjelper det på humøret og selvtilliten. Jeg gikk ut med en rak holdning, og jeg koste meg veldig på avtalen som jeg hadde denne dagen.

Jeg kommer til å fortsette å pleie meg selv fremover. Jeg er nøye på å gjøre de tingene som hjelper meg til en god hverdag. Jeg kan gjerne gå rundt i vanlige plagg her hjemme, men jeg skal kle meg litt finere når jeg skal ha en avtale fremover. For sakte men sikkert bygger jeg opp meg selv. Jeg blir tryggere på eget utseende, og kanskje jeg til slutt klarer å se at jeg faktisk er så flott som dere sier til meg. Tusen takk for alle de fine kommentarene som kommer til meg når jeg legger ut bilder. Dere er virkelig med på å gjøre meg sterkere!

Vi blogges!

Jeg kjempet forgjeves!

Gjennom hele skoletiden forsøkte jeg å bli godkjent. Alt handlet om at noen endelig måtte se meg, og godkjenne meg. Jeg ville inn i alle de gjengene som jeg aldri kom inn i. Jeg strevde så intenst at det er nesten skummelt å tenke på som voksen. For jeg følte aldri at jeg ble godkjent. Jeg var den jenten som aldri ble godkjent av de kuleste i klassen. Jeg var den jenta som alle kunne plage og mobbe. For det fikk aldri noen konsekvenser for noen av dem. Jeg kunne aldri føle meg trygg på skolen. Ikke på skolebussen, ikke på skoleveien, ikke i friminuttene eller i klasserommet. Uansett hvor vi var, så var jeg alltid beredt på et verbalt angrep. Jeg kan si dere en ting. Det ødelegger et barn. Det er å ta fra barnet en trygg barndom. Det er å gi barnet varige skader innerst i sjelen.

Hvert eneste friminutt var pulsen høy, og kvalmen påtrengende. Ikke fordi jeg var så veldig aktiv. Neida, jeg gjemte meg unna alt som kunne være fysisk på noen som helst måte. Jeg husker når det var så populært å hoppe strikk. Og gjengen lot oss så vidt få være med. Men det var jo mest fordi jeg lot de andre få hoppe. Jeg var jo totalt håpløs til å klare høyere enn maks til knærne. Jeg tok til og med og øvde hjemme i gangen. rigget meg opp med masse stoler, og hoppet så hele huset ristet! Jeg tror nok det var noen frustrerte sjeler i hjemmet mitt når det stod på som verst. Men som vanlig gav jeg fort opp å bli bedre. Det var for mange kilo som skulle forflyttes. Jeg hadde ikke en sjansen, og jeg valgte nokså fort å ikke delta mer. Nederlaget var et faktum. Jeg tuslet heller sammen med venninnen min bak hjørnet i skolegården.

Jeg gav til slutt helt opp. For det var ikke vits i å kjempe. Jeg kom aldri inn i gjengen uansett. Det var sikkert flere grunner til akkurat det. Men den eneste årsaken i mitt hode , det var fordi jeg var feit og stygg. Jeg var fra en kristen familie, og jeg var rar.

Jeg vet ikke om det var det som var årsaken. Men jeg har jobbet med dette helt frem til nå. Og jeg må faktisk fortsette å jobbe med dette den dag i dag. For jeg kjemper enda for å bety noe. Jeg kjemper enda for føle meg verdifull. Jeg vil så gjerne være likt, og være flink. Jeg har fått erfare at barndommen kan gi varige skader. Og jeg vil ikke at andre barn skal oppleve det slik som jeg gjorde. Derfor forteller jeg. Derfor roper jeg det ut til dere alle sammen. Ingen barn skal oppleve å bli utestengt! Ingen barn skal oppleve mobbing!

Takk for at du har lest dette innlegget. Det betyr mye for meg.

Jeg er sterk, så jeg klarer meg. Jeg kjemper videre. Men jeg må lette på trykket i blant...

Vi blogges!

Godt å være alene iblant...

Jeg elsker mannen min. Men vi er ikke vant med å være sammen hver eneste dag i flere uker etter hverandre. For han jobber med langtransport, og er dermed borte hele uken. Så hvert eneste år så blir det alltid litt rart når ferien kommer, og alle er hjemme samtidig. Vanligvis er vi jo på campingen hele sommeren, men slik ble det jo ikke i år. Det har vært veldig merkelig for oss begge to i disse ukene. Samtidig som det gikk veldig fint, så følte vi begge på at det var litt annerledes og merkelig. For vi har hver våre vaner og rutiner.

Vi løste det veldig lett. Jeg lot mannen min dra på campingen noen dager alene! Så fikk han tid for seg selv, og jeg fikk være alene sammen med ungene et par dager. Slik som vi er vant med. Det er da det er så deilig at vi kommuniserer så godt sammen. Vi fikk snakket om det i ro og fred, og vi slapp å bli kranglete mot hverandre. God stemning hos begge parter, og glede når han så kom hjem igjen etter noen dager. Jeg er veldig glad for at vi er så rause mot hverandre. For både han og jeg trenger alenetid.

Vi har faktisk allerede pratet om hvordan det skal gå når vi blir gamle!! Vi ler godt, og håper inderlig at vi er like rause med hverandre når den tid kommer. Jeg er så heldig som har denne mannen. Vi passer så godt sammen, og jammen er vi skikkelig glade i hverandre også! Vi ser hva vi trenger, og vi gir hverandre den alenetiden som behøves. For vi lever i et spesielt familieliv. Det er krevende. Og da er det viktig å fylle på energi før det smeller.

Vi klarte det fint denne sommeren også!

Vi blogges!

Jeg skal ikke gjemme meg!

Jeg har en stor tendens til å kjøpe klær i for stor størrelse. For inni hodet mitt er jeg mye større enn det jeg egentlig er. Så nå forsøker jeg å skjerpe meg litt. Jeg forsøker også å lytte til de som jobber u butikker som jeg går i ofte. For der føler jeg at de snakker ordentlig til meg, og de forstår hvordan jeg liker at stilen min skal være. Men jeg må stadig utenfor komfortsonen min på dette punktet. Jeg var innom en butikk for noen dager siden. Og jeg prøvde en kjole i et deilig mykt stoff. Men jeg ble veldig i tvil. Jeg likte fasongen og fargen. Men jeg var litt ukomfortabel med størrelsen. Jeg er nemlig så vant til at der er alltid mye å gå på. Men denne gangen kunne jeg faktisk se at dette var riktig størrelse selv om jeg var litt ubekvem med en gang. Jeg fikk god hjelp i butikken, og jeg valgte å kjøpe den. Jeg har ikke angret. Men jeg kjenner at jeg må jobbe litt med meg selv. For jeg må ha roen når jeg skal gå med denne kjolen.

Jeg vil ikke gjemme meg bort! Jeg er slik som jeg er, og jeg er faktisk fin med de formene jeg har. Det kan ikke nytte å ønske at man var annerledes hele tiden. Jeg må tørre å vise meg slik som jeg faktisk er. Jeg er jo glad i meg selv. Hvorfor er jeg da engstelig for at andre mennesker ikke liker meg? Dette må virkelig jobbes med fremover. Jeg er i en posisjon med en offentlig stemme, og jeg vil vise andre jenter at det er ok å pynte seg selv om man ikke er av de minste i verden! Jeg skal forsøke å bli snillere mot meg selv fremover. Være tydelig mot meg selv, og snakke meg selv til fornuft. Jeg kan ikke holde meg selv nede bare på grunn av klær eller utseende!

Vi blogges!

Vil du høre på meg?

Nå er jeg ganske frimodig. Men det er faktisk ofte slik at ingenting skjer dersom man ikke gjør en innsats selv. Jeg er derfor frimodig, og spør dere her på bloggen min. Vil dere høre mine foredrag? I så fall må dere veldig gjerne ta kontakt med meg. Jeg er veldig klar for å få komme ut med mitt budskap, og den som intet våger, intet vinner! Jeg er sikker på at mange av dere kunne ha nytte av mine tanker og erfaringer. Jeg prater veldig åpent og ærlig om ulike temaer som opptar meg personlig. Jeg snakker om mobbing, jakten på selvtillit, overvekt og trøstespising, å leve med Post traumatisk stress lidelse. Jeg er opptatt av å fjerne tabuer rundt psykisk helse. Det er viktig å gi hverandre nye verktøy. Jeg har opplevd at mestring er en viktig nøkkel for å kunne jobbe seg videre i livet etter store smeller.

Jeg er glad dersom noen vil ha meg på besøk. Jeg håper at min åpenhet kan hjelpe andre mennesker. Og slik som vi opplever triste saker i dagens samfunn, så trenger men litt påfyll av verktøy og gode muligheter for psykisk helse. Veldig mange mennesker kjemper seg gjennom hver eneste dag. Og jeg vil gjerne at vi skal forstå hverandre. For alle sammen fortjener å bli møtt med forståelse og respekt. Jeg snakker også svært gjerne til helsevesenet. for de som skal hjelpe oss, må faktisk se hele mennesket og de pårørende. Jeg har erfaring som pasient og som pårørende. Det er viktige erfaringer som jeg svært gjerne vil dele med andre.

Jeg tror at min stemme bør bli hørt. Men jeg vet også at jeg er kun meg. Et ukjent blad som forsøker å heve stemmen min i det offentlige rommet. Men jeg er her med hele meg, og jeg er villig til å prate åpent om sterke temaer. Kanskje tenker du at dette er noe for din arbeidsplass eller din organisasjon. Ikke nøl med å ta kontakt med meg enten på Facebook eller welgforedrag@gmail.com!

Vi blogges!

På vei til røntgen!

Så er dagen kommet hvor jeg endelig skal få tatt røntgen bilder av begge knærne mine. Det er på høy tid å få stadfestet hvordan det ser ut inni dem. De volder meg masse smerte daglig, så vi er nokså sikre på diagnosen allerede. Men både jeg og fastlegen ønsket å få en oversikt over tingenes tilstand akkurat nå. Da kan vi følge situasjonen fremover. Jeg er glad for å få dette unnagjort, og jeg er litt spent på hva bildene vil vise meg. Jeg håper bare at det ikke står alt for ille til. Men jeg er vant med å kjenne på en brennende smerte inni begge knærne, og spesielt etter trening.

Jeg håper at jeg får gjort noen få ærender også mens jeg er her i Kristiansand sentrum. Det er alltid kjekt å se litt i butikkene her i sentrum. Men jeg skal snart hjemover igjen. Ungene har jo fortsatt sommerferie, så jeg kan ikke være borte så veldig lenge om gangen. Noen ganger er det litt deilig å få litt egentid selv også. Jeg skal derfor komme meg raskt innom et par butikker. Så bærer det tilbake til Mandal igjen. Resten av dagen skal jeg være hjemme, og få unnagjort litt husarbeid. Der er alltid noe som bør gjøres.

Jeg håper at dere alle sammen får en fin dag! Gi deg selv noen gode øyeblikk, og vær rause mot hverandre! Jeg er takknemlig for at dere følger meg her på bloggen! Vi snakkes mer senere i dag! Ha en nydelig dag!

Vi blogges!

Deilige cardiganer og skjerf!

Selv om vi enda er i august, så er jeg i full gang med å forberede meg til en kald høst og vinter. Denne gangen skal jeg være forberedt. for jeg slet så enormt med indre frost i hele fjor høst og vinter. Så jeg er i gang med å skaffe meg varmere klær som skal holde meg god og varm. Jeg har allerede fått tak i to lange cardigans i høstens farger. De er laget av mohair ull, og er utrolig gode og varme. Jeg har også fått tak i to gode ull skjerf. Jeg er så glad for at jeg tenker mer over slike ting nå. Jeg lærte utrolig mye av min første vinter som revmatiker, og skal ikke begå de samme feilene denne gangen. Jeg skal holde meg god og varm. Å fryse er roten til alt ondt når man har revmatiske sykdommer.

Jeg kommer til å tenke veldig mye på dette når jeg velger meg klær. Jeg skal være fornuftig. Det skal være både varmt, komfortabelt og fint. Jeg skal ikke være redd for å ha en mer voksen stil over egen garderobe. Jeg er sikker på at jeg stiller mer forberedt denne gangen. Jeg vil ikke fryse. Jeg skal også se meg om etter gode ull gensere. Det kommer til å bli veldig bra. Jeg er litt spent på hva jeg kommer til å finne fremover. Tenk at jeg skulle bli en slik frysepinn! Da jeg var svært overvektig frøs jeg aldri. Men nå når vekten er kommet nedover, og jeg ble syk så fryser jeg mer enn noen gang.

Jeg er i hvert fall forberedt! Når høsten en dag kommer, så er jeg klar! Da skal jeg ikke klage over hvor kald jeg er. for ull skal holde meg god og varm fra innerst til ytterst!

Vi blogges-!

Terapi hjelper meg videre!

I går kom jeg endelig i gang med min første terapi time etter sommerferien. Det har faktisk vært lange uker uten denne muligheten. For det er veldig befriende å kunne komme til terapi. Der kan man prate uten å være engstelig for at det kommer videre. Jeg kan få sagt det som ligger på hjertet mitt. Jeg kan få svar på en del spørsmål, og ting som plager meg. Jeg vet at min terapeut gir meg den motstanden som jeg trenger. Jeg kan ofte bli litt satt ut, og må virkelig tenke over saker og ting. Det er viktig for min fremgang. Jeg trenger disse timene. For de gir meg en innsikt i eget liv. Jeg føler meg ganske tom etterpå. Men det er som regel en god følelse.

Noen ganger er det veldig vondt. Når jeg må frem med traumer, og følelsene mine kommer i sterke bølger. Men der trenger jeg ikke være sterk og tøff. Der kan tårene bare få trille. Jeg trenger ikke kjempe i mot. For følelsene må ut av kroppen min. Jeg må slippe ned garden, og la det vonde få slippe ut av meg. Jeg har blitt alvorlig traumatisert. Det tar veldig lang tid å komme seg gjennom det. Men jeg er på god vei, og hver eneste time hjelper meg fremover. Jeg hadde ikke kommet meg gjennom dette uten denne hjelpen. Jeg føler meg helt trygg der, og jeg tørr å fortelle om alt det vonde som har skjedd i livet mitt. Mange ting som ingen andre vet om.

Jeg er glad for at jeg ba om hjelp. Jeg vet at mange mennesker ser på det som veldig flaut og tabubelagt. Men sannheten er den at vi er bare mennesker alle sammen. Og noen ganger gir livet oss erfaringer som er vanskelige å leve med eller forstå. Da kan man trenge et sted hvor man kan prate. Tømme seg. En søppeldunk. Hvor man får hjelp til å sortere. Jeg anbefaler det på det sterkeste. Jeg har aldri angret.

Vi blogges!

Gleder meg til Stedet Aktivitetssenter!

Nå er endelig dagen kommet når jeg igjen skal få møte alle vennene mine ved Stedet Aktivitetssenter her i Mandal. Jeg har gledet meg i hele sommer til å møte alle sammen igjen til sosialt samvær, og et måltid mat sammen. Vi samles hver tirsdag kl 11-13.30. Så nå er endelig sommerferien over, og vi skal møtes igjen etter disse ukene med ferie. Jeg gleder meg til å se igjen alle de kjente ansiktene, og håper at vi blir enda flere i løpet av høsten. Det er en uformell stemning, og latteren sitter løst. Noen ganger snakker vi sammen om litt mer alvorlige ting, men det er ikke noe press på noe vis. Noen ganger spiller man kort eller brettspill. Jeg er blitt veldig glad i denne møteplassen, og jeg har fått mange kjekke bekjente og venner der.

Jeg er veldig glad for at slike steder finnes her i Mandal. Det er et fint sted å bli kjent med mennesker. Jeg har alltid følt meg veldig velkommen, jeg kan komme og gå når jeg ønsker. Blir det litt vanskelig for meg en dag, så går jeg bare hjem. Det har hendt at jeg har slitt ekstra , og da har det vært fint å kunne si ifra til dem. Jeg har fått mer kunnskap om livet. For vi er så forskjellige, og vi har opplevd ulike ting i våre liv. Men samtalene våre sveiser oss sammen på en spesiell måte. Jeg har fått en enorm respekt for andre mennesker og deres liv.

Jeg gleder meg til å delta her utover høsten. Det blir spennende å se hvilke aktiviteter vi finner på. Det er kjempegøy å være kreativ sammen med denne gjengen, og jeg har blant annet deltatt på male kurs. Det resulterte i to bilder som henger på veggen i gangen. Ganske spennende å vite at man faktisk har malt dem helt selv, og at jeg er stolt over resultatet! Det blir en kjekk høst sammen med gode venner på Stedet!

Vi blogges!

Jeg er i rute!

Jeg har brukt denne sommeren veldig bra. Jeg har kommet meg gjennom sommeren med ferie, bading og soling. Jeg har fått orden på ting og tang hjemme. Jeg har vært sammen med venner og familie. Jeg har kommet i gang med treningen igjen. Og jeg har skrevet veldig mange innlegg til bloggen min. Dermed ligger jeg veldig godt an både privat og på bloggen. Det er veldig godt å tenke på. For da kan jeg komme meg gjennom oppstarten nå i høst. Nå har jeg laget et system som fungerer fint for meg, og da rekker jeg over det som jeg ønsker. Og i tillegg rekker jeg å få hvile innimellom slagene. Det er nesten det aller viktigste for min helse. Nok hvile er jeg helt avhengig av. Slik er hverdagen min blitt.

Men jeg er i rute, og det føles veldig godt. Jeg har god oversikt, og jeg vet om mange avtaler lang tid i forveien. Da kan jeg få orden på alt som behøves av barnepass og logistikk. Jeg er kontrollfrik, så jeg liker å ha alt godt planlagt. Jeg er sikker litt vel rar på dette området. Men det hjelper meg til å holde roen, og komme meg velberget gjennom hverdagen min. Ungene liker også struktur, så det passer oss fint. Nå er det i gang med middagsplan og ukehandel. Alt skal tilbake til den vanlige planen igjen her hjemme. Det er trygt og godt for alle sammen. Jeg har lært veldig mye de siste årene. Så jeg vet hvordan jeg må gjøre ting best mulig. Og hvis jeg skal klare å være med i organisasjonsarbeid, så må jeg planlegge tiden min godt.

Jeg er veldig fornøyd med tingene slik som det er akkurat nå. Jeg forsøker å ha det så rolig og greit som mulig. Jeg unngår mye stress ved å planlegge alt i lang tid i forveien. Jeg sparer masse tid bare ved å ha en middagsplan, og handle inn mat hver mandag. Jeg er i gang!

Vi blogges!

Hvert eneste gram er meg...

Jeg har stort sett hele livet slitt med overvekt. Og jeg har blitt mobbet for det både som barn og som voksen. Jeg har levd med sjikanering i alt for mange år. Det er noe som har påvirket mitt selvbilde og min selvtillit på en veldig negativ måte. Men jeg har bestemt meg for at jeg skal være glad i meg selv. Hvert eneste gram er meg. Det er min kropp og mitt utseende. Selv om jeg fortsatt har mer kilo enn jeg burde, så skal jeg være glad i meg selv. Jeg skal ikke gjemme meg bort, eller unngå bilder. For jeg er meg. Og jeg er god nok. Jeg er fin nok. Det er ingen som får lov til å sjikanere meg igjen!

Jeg fortjener å endelig kunne være glad i meg selv. Etter så mange år med vonde tanker om egen kropp, har jeg fått nok. Jeg forsøker å holde meg i aktivitet, og være passe sunn. Og den gleden jeg kjenner over livet mitt, den smitter over på utseende mitt. Jeg smiler mer, og jeg er tryggere på meg selv. Det er utrolig godt å ha såpass mange gode dager. For de hjelper meg gjennom de mørke dagene hvor gamle traumer forsøker å ta kontrollen over meg. Jeg kjemper imot, og jeg vet at jeg vinner til slutt.

Noen av oss er små. Noen av oss er større. Vi er forskjellige mennesker, og alle er like mye verd! Vi skal føle oss verdifulle og elsket. Det er en menneskerett å få bli respektert akkurat slik som vi er! Jeg vil gjerne vise at jeg endelig er tryggere på meg selv. For jeg er stolt over min egen fremgang. Det har kostet så uendelig mange tårer å komme dit som jeg er i dag. Jeg unner ingen å gå gjennom det sammen. Men det har formet meg til å bli meg. Så det har kommet noe godt utav alt det vonde også.

Jeg har lært utrolig masse på godt og vondt. Det har gitt meg en ryggsekk med masse erfaring som jeg vil  bruke fornuftig.

Vi blogges!

Vanskelig å gi slipp....

Jeg er kun 40 år gammel, og for øyeblikket er jeg nødt til å avstå fra å jobbe. Det er vanskelig å gi slipp på sitt yrkesaktive liv.  Jeg har hatt et veldig stort ønske om å få til ting. Jeg vil så veldig gjerne fortsette i vanlig jobb. Men kroppen min vil slettes ikke tillate det nå. Så jeg må ta en pause. En pause som kommer til å vare i en del år. Det er vanskelig å takle akkurat dette. For det føles som et nederlag. Jeg føler at kroppen min har sviktet meg. Det er en sorgprosess som jeg jobber meg gjennom. Jeg er siker på at livet kan være godt selv om jeg ikke er i jobb. Men det er likevel et slag i ansiktet å måtte si stopp allerede nå.

Det er vanskelig å se alle innleggene, snappene og Instagram bildene fra spennende jobbdager og messer.  Jeg kjenner det river i butikk genene mine når butikkene annonserer etter betjening. For jeg koste meg så veldig bak disken. Jeg elsket å jobbe med kundebehandling. Det var sosialt og lærerikt. Jeg fikk ansvar, og jeg jobbet masse. Altfor mye. Jeg brant lyset i begge ender. Kroppen min klarte ikke henge med når alt ble vanskelig både på jobb og privat. Nå får jeg kjenne på den karamellen. Jeg er midlertidig ute av vanlig drift.

Jeg har en drøm om en gang å komme litt i gang med ett eller annet. Jeg håper å kunne jobbe med formidling. Men akkurat nå er det frivillig arbeid som jeg kan klare. Og jeg skal kose meg med det fremover. For jeg må holde hodet mitt i gang med noe fornuftig. Jeg er heldigvis en evig optimist, og håper på å komme litt sterkere tilbake om noen år. Det er jo ingen som kan ta fra meg håp og drømmer....

Vi blogges!

Kroppen er annerledes!

Jeg følte meg ganske tung og saggete i sommer før jeg begynte med treningen igjen. Jeg hadde ikke gått opp i vekt, men kroppen hang liksom ikke med i det hele tatt. Jeg følte meg veldig tung og sliten. Men jeg merker nå at kroppen er i endring igjen. For når jeg skriver dette, så har jeg gjennomført  goder treningsøkter etter ferien. Og jeg vet at det kommer til å bli flere fremover. For jeg merker så utrolig god forskjell på kroppen min. Jeg føler meg lettere, og har bedre holdning. Jeg føler meg ikke så tung i kroppen lenger. Jeg merker at klærne passer fint, og jeg har god tro på at vekten kanskje minsker litt fremover. Det er veldig deilig.

Jeg forsøker ganske iherdig å fortrenge det faktum at kroppen stivner som en stokk etter hver eneste trening. Det er noen timer som ikke alltid er like gode. Men så slipper stølheten litt taket, og jeg føler meg lettere på foten igjen. Man kan ikke la være å trene selv om man er syk! Jeg er så glad for at jeg har kommet i gang igjen. Det betyr så uendelig mye for min mentale helse, og for kroppen ellers. Jeg får opp energi nivået, og matlysten kommer på plass. Jeg er sikker på at det vil være bra for meg fremover. For med mange ting på programmet, så trenger jeg all den energien som treningen gir meg!

Det er et tiltak å trene. Det er ikke slik at jeg jubler hemningsløst fordi jeg skal på trening. Men gevinsten som kommer i ettertid er så uendelig mye mer verd. For jeg får en bedre hverdag. Jeg klarer så mye mer. Og det bærer frukter til de som jeg bor sammen med. Det er bedre for dem at mamma/kone er i aktivitet. Da blir humøret bedre, og energien høyere!

Vi blogges!

Nå starter hverdagen!

På mandag starter hverdagen opp for min del. Da er det full rulle med de vanlige avtalene som jeg har i min hverdag. Det kommer til å bli en hard overgang, men jeg er klar for å komme i gang med hverdagen igjen. Skolen har ferie en stund til, så det blir jo ikke helt som vanlig enda. Men jeg skal i gang med terapi, og jeg skal gjennom fysioterapi. Jeg skal delta på aktivitetssenter, og jeg skal ha møter. Det er mange ting som kommer fremover, og jeg tar en dag om gangen. Nå er det viktig å fortsette med trening, slik at det ikke faller ut av timeplanen min fremover. Jeg er veldig klar for å komme skikkelig i gang. For jeg liker egentlig hverdagen aller best.

Jeg skal også komme ordentlig i gang med øving til min opptreden. Det er mange ting som skal på plass. Men jeg gleder meg veldig til å komme i gang med dette. For endelig er det kjekt med musikk, og jeg føler meg trygg ved pianoet her hjemme. Jeg skal virkelig kose meg med disse forberedelsene her hjemme. Jeg er sikker på at det kommer til å bli fint. Jeg håper at det blir en fin måned med masse spennende oppgaver for min del. Jeg er litt bekymret fordi jeg vet det er mange ting. Så jeg forsøker å innvilge meg nok hvile innimellom avtalene.

Dere skal få henge med meg fremover! Jeg gleder meg til å blogge om alt det som skjer i livet mitt. Jeg håper at dere liker det, og at dere blir glade på mine vegne. For jeg føler at livet ikke er så aller verst! Jeg skal gjøre mitt aller beste for å få en fin hverdag! Jeg er veldig motivert, og klar for å komme i gang med høsten!

Vi blogges!

Vårt hjem=våre grenser!

Den viktigste oppgaven her hjemme for oss voksne, det er uten tvil å være foreldre. Vi snakket masse sammen om det før vi flyttet ned hit. For det har vært veldig viktig å skape vårt hjem. Et hjem med våre grenser og regler. Hvor masse kjærlighet og trygghet er tilstede. Men der må være veldig klare retningslinjer for store og små. For vi trenger veldig stor grad av stabilitet og trygghet. Da er faste regler til veldig god hjelp. Det kan være innetider, faste måltider eller språkbruk. Mange små ting som til sammen gjør stor forskjell. Men vi har snakket masse med ungene våre om det. For vi vil ikke at de kun skal få ting tredd over hodet. De får til en viss grad være med i diskusjonen.

Men jeg har blitt strengere og mer konsekvent med årene. Jeg har sett viktigheten av faste rutiner. Jeg vet at det er den viktigste nøkkelen for vår fremgang. En forutsigbar og trygg hverdag gir oss alle sammen et bedre liv. Nå er vi alle sammen klar over hvilke regler som gjelder, og hva som vi forventer av hverandre. Hjemmet vårt er ikke perfekt på noen måte. Men vi har masse kommunikasjon for å få til en hverdag som er til det beste for både store og små. Jeg er siker på at det har hjulpet oss dit vi er i dag. Jeg merker nemlig stor forskjell både på ungene, og på meg selv. Jeg blir tryggere i min rolle som forelder for hver dag som går. For jeg er nemlig ikke redd for å ta lærdom av de feilene som er blitt gjort før.

Jeg biter ikke på argumenter som at alle andre får lov til ditt eller datt. Jeg er ikke mammaen til andre barn, så jeg bestemmer ikke over dem. Men jeg setter grenser for mine egne barn og i mitt hjem. Det er viktig å vise ungene at reglene i hjemmet vårt gjelder uansett om vi har besøk eller ikke. For jeg og min kjære er blitt enige om hvordan vi ønsker å ha det i hjemmet vårt. Jeg er glad for at vi bruker masse tid på kommunikasjon. For det er viktig å snakke om.

Vi blogges!  

Jeg må leve med smertene!

Det er ganske utfordrende å leve med smerter hver eneste dag. Jeg merker at noen perioder er vanskeligere enn andre. Jeg forsøker nå å trene jevnlig, og innvilger meg hviledager. Men kroppen min er likevel ganske utfordrende å leve med. Det er vanskelig å lese den. Vite hvordan den kommer til å oppføre seg. Jeg må rett og slett ta dag for dag. Jeg forsøker å ikke bruke så masse smertestillende tabletter. For jeg vet at det ikke er bra for resten av kroppen min. Men noen dager må jeg rett og slett gi meg, og forsøker å ta meg inn litt.

Men jeg vet at det bare kommer til å være slik. Jeg kan ikke forvente at smertene kommer til å forsvinne. Jeg forsøker å leve et så godt liv som mulig. Men jeg skal innrømme at det er veldig vanskelig  noen ganger. Når man har ulike revmatiske sykdommer, så svinger formen veldig. Jeg har hatt en ganske ok sommer, men kjenner at kroppen nå reagerer på treningen min. Så jeg passer på at jeg får nok hvile, og at jeg får i meg nok mat. Det er viktig å passe på den balansen når man trener. Jeg skal holde meg i gang nå, og jeg vil holde meg i god form.

Det er godt å trene. Men stivheten som kommer i etterkant er vanskelig å takle. Det kan fort bli masse smerter dersom jeg har trent litt for hardt. Og jeg blir jo veldig ivrig når jeg kommer i gang med en treningsøkt. For det skorter nemlig ikke på viljen her i gården. Jeg blir veldig lysten på å få til mer. Men jeg må altså være mer forsiktig. Det er ikke det letteste i verden. For jeg vil nemlig så utrolig mye. Jeg håper at jeg kan klare å finne en måte som fungerer fremover. Det ble litt vel hardt den ene dagen, og det sitter visst i noen dager.

Vi blogges!

Jeg vil være velkledd!

Jeg skal være med på mange spennende ting denne høsten. Jeg skal representere Mental Helse flere ganger, og jeg skal til Oslo på Ledermøte i november. Jeg skal i tillegg være med i Mandal Revmatikerforening og FFO Mandal. Stadig vekk skal jeg være på diverse tilstelninger. Og da vil jeg være velkledd. Jeg merker at jeg har fått et annet fokus på det å kle seg. Jeg vil opptre på en voksen måte, samtidig som jeg er meg selv. Og jeg vil bli tatt på alvor. Det har gjort meg til en ivrig kles kjøper etter mange år uten å bry meg. For meg handler det om å føle seg vel, og at jeg er trygg på meg selv.

Det hjelper på selvtilliten at jeg er velkledd. Jeg er mye roligere dersom jeg er komfortabel med det antrekket jeg har valgt. Jeg forsøker derfor å lage meg en garderobe med basisplagg som er tidløse og klassiske. Da kan jeg mikse, og bruke ting mange ganger. Jeg er ikke rik på materielle goder, så jeg må planlegge mine innkjøp. Men det er fullt mulig å føle seg fin gang på gang med de samme klærne. Jeg er blitt ganske flink til å tenke alternativt. Men jeg fokuserer på at jeg skal være litt mer voksen. Det var på tide å endre tankesettet angående klær.

Jeg elsker å gå i smale bukser, eller fine bukser. Jeg er ikke så trygg på meg selv i kjoler eller skjørt. Men jeg skal øve meg på det denne høsten. Jeg skal kombinere plaggene på en slik måte at jeg blir tryggere på meg selv. Jeg har nok av skjørt som ligger i skapet mitt. De må få komme frem igjen. Jeg gleder meg til å bruke dem sammen med gode og varme cardigans  i høstens farger. Jeg har en plan!

Vi blogges!

 

Jeg er STOLT!

Jeg har lov til å føle meg stolt. Det er ganske unorsk å si det høyt. Men jeg mener det faktisk. For jeg har gått gjennom så utrolig masse vanskelig. Og likevel her jeg her. Klar for en ny høst med mange utfordringer. Jeg er i gang med trening flere ganger i uken, selv om jeg har smerter. Jeg er mamma 24/7, og holder huset i orden sammen med min kjære. Jeg har tatt på meg lederverv, og gleder meg over det ansvaret som kommer i kjølvannet av det. Jeg er ei dame på 40 år. Helsen har sviktet meg, men jeg svikter ikke meg selv!

Det gjør meg stolt! For jeg gir ikke opp. Samme hva som kommer mot meg, så finner jeg en løsning. Sammen med min kjære kommer jeg meg fremover. Jeg reiser meg hver gang jeg faller. Det krever hardt arbeid hver eneste gang. Men jeg vet at jeg kommer opp igjen. Det er viktig å tenke over. For jeg er faktisk i et godt humør, og jeg pusher meg utenfor komfortsonen rett som det er. Jeg nekter å la gammel dritt få ødelegge det gode livet jeg har nå. Jeg feller ofte tårer, men noen ganger er det også av glede og stolthet. For vi har kommet så uendelig mye lengre enn jeg våget å håpe på!

Jeg trodde aldri at jeg skulle bli så sterk! Når livet mitt raste sammen for noen år siden, så våget jeg ikke tro på noe slikt som dette. Men jammen meg ble livet veldig godt igjen! Vi er blitt omringet av kjærlighet og trygghet. Det har gitt oss den styrken som vi trengte til å komme oss på beina igjen. Jeg mener at det er lov å si at man er stolt. For det er enormt krevende å ta livet sitt tilbake.

Men vi har klart det. Vi er trygge. Vi er på god vei videre i livet!

Vi blogges!

Bloggen min engasjerer!

Det er ganske så gøy å se at bloggen min engasjerer mennesker. Det kommer stadige kommentarer, og positive tilbakemeldinger. Det gjør meg veldig positiv og glad. For det er jo alltid spennende å se om bloggen fortsetter å være leservennlig. Jeg er veldig glad for at dere er rause med komplimentene til meg. Det varmer hjertet mitt veldig mye. Jeg håper jo at bloggen kanskje kan starte noen tanker hos dere. For jeg skriver ikke kun for meg selv. Da kunne jeg likeså godt skrevet en vanlig dagbok her hjemme. Men jeg vil dele mine tanker og erfaringer sammen med dere. Det gir meg en utvikling i mitt eget liv . Og jeg setter veldig stor pris på den reisen som vi gjør sammen her på bloggen min.

Når jeg skriver det som jeg har i hodet mitt, så vet jeg ikke hvordan det kommer til å fenge. Men jeg har kun skrevet ting som har vært naturlig og viktig for meg. Jeg kommer til å fortsette med det så lenge det er bra for meg. Jeg kommer ikke til å holde på den dagen det blir vanskelig og vondt. Men jeg ser virkelig positivt på tiden som kommer nå. Dere skal få henge med på veldig mange spennende ting denne høsten. Jeg kommer til å ta mer bilder også etter hvert. Jeg håper at dere kommer til å kose dere sammen med meg.

Noen dager kommer til å være tøffere enn andre. Og det kommer dere til å se her på bloggen også. For det er jo slik livet mitt er. Det går opp og ned. Jeg må finne min egen vei gjennom livet, og jeg tar dere med på deler av denne reisen. Jeg er veldig sikker på at dette vil bli en bra høst! Jeg gleder meg til å komme i gang med alle oppgavene som venter på meg! Jeg er sikker på at jeg kommer til å møte mange flotte mennesker, og jeg kommer til å lære utrolig mye. Det er jeg veldig takknemlig for å få oppleve atter en gang.

Livet gir oss nye sjanser!

Vi blogges!

Struktur=godt humør!

Jeg er blitt helt avhengig av struktur. Jo mer orden jeg har rundt meg, jo gladere er jeg. Når dagene er planlagte, da er jeg mer motivert. Jeg får unnagjort så enormt mye mer dersom jeg ligger i forkant. Jeg er i forkant på bloggen, og dermed kan jeg frigjøre tid til mange andre ting. Jeg har satt av tid til trening, og dermed kommer energien som en stor bonus. Jeg har lagt en plan på viktige avtaler, og har orden på alle verv og oppgaver. Det er veldig deilig å kjenne på. Da føler jeg at høsten ikke er så skummel i år. For jeg har planlagt masse allerede, og det hjelper meg veldig. Jeg trenger en plan og en struktur som familien kan følge. Da er vi i en balanse som alle liker. Da fungerer vi så mye bedre sammen.

Heldigvis er jeg og min mann like på dette punktet. Han planlegger også. Dermed kan vi med god kommunikasjon finne mange gode løsninger. Det har blitt en god ting for oss. Vi snakker sammen, og vi legger en plan som fungerer for alle sammen. Jeg har merket en stor fremgang hos oss. Vi er blitt flinkere til å ta vare på den stabiliteten som alle trenger. Det er ikke så mange som forstår hvor viktig det er for oss. Men med vårt utgangspunkt, så er det faktisk noe av det viktigste vi kan gjøre. Vi planlegger mange flere detaljer enn andre familier. Men vi vet at det er det som trengs. Det fungerer så bra for oss.

Alle må finne sin måte å leve på. Vi har funnet vår. Og humøret stiger hos oss alle sammen. Det er mer latter og humor i huset vårt nå. Vi er trygge på hverandre, og vi kan tulle mer med hverandre nå enn vi kunne før. Det er godt å kjenne på. Jeg er sikker på at den enorme jobben vi gjør i hjemmet vårt, er en veldig viktig årsak til fremgangen!

Vi blogges!

Skolestart er et pengesluk!

Det nærmer seg skolestarten. Og det samme skjer hvert eneste år. Det er på tide å oppdatere garderoben til ungene. Friske unger vokser jo godt om sommeren, så da må man kjøpe inn nye klær. Så er det sko både til ute og inne bruk. En tur til frisøren må også til. Så er det jo slik at diverse ting må komme i hus før et nytt skoleår starter. Bok bind, linjaler og blyanter, viskelær. Hva har man igjen, og hva må man få tak i? Jeg vet at det er slik for alle familier. Og da gjelder det å ha penger på kontoen til alle disse utgiftene som kommer.

Jeg er forberedt. Men jeg er forsiktig også. For hos meg er det ikke aktuelt å bruke masse penger på dyre merke klær. Jeg har en sum til hvert barn, og så finner man det man trenger på de vanlige butikkene på senteret. Slik har jeg gjort nå de siste årene, og det fungerer fint. Ungene er med, og velger selv. Men velger de dyrere plagg, ja så får de færre å velge i. Sånn er det bare. Vi må tenke oss om. Vi kan ikke ha enorme mengder med klær. Jeg vet jo at de vokser veldig raskt, og da nytter det ikke å kjøpe inn for mye om gangen.

Sko er virkelig en forbruks ting her i huset. Med to gutter som skal ha joggesko, gym sko og innesko. Da blir det også kjøpt inn med omhu. Jeg er ikke kjip, men det kan ikke nytte å bare la ting skure i vei. Da blir kontoen tom så altfor fort. Men jeg er som sagt klar over dette, så nå skal de få det som behøves. Jeg liker å ha ting på plass når skolen starter. Da skal man ikke stresse mer i butikker. Jeg er sånn sett en erfaren mamma etter hvert som årene går.

Det blir skolestart i år også!

Vi blogges!

Bør vi samarbeide mer?

I sommer har jeg tenkt veldig mye over hvilke tilbud man har om sommeren. Jeg har selv merket på meg selv at det er veldig utfordrende å komme seg gjennom sommeren uten de vanlige rutinene og møteplassene. Man må klare seg uten terapi, og møteplassene er sommerstengt. Jeg forstår jo godt at der ikke er åpent midt på sommeren. Rett og slett fordi alle skal ha ferie. Men jeg har tenkt på en ting. Er det mulighet for at man kan ta en felles dugnad, og jobbe sammen for å ha et tilbud i juli 2018? Kan man klare å skaffe nok frivillige til å kunne ha en møteplass åpent 2 formiddager hver uke i juli 2018?

Jeg vet at der er mange som ikke reiser av sted på ferie. Og veldig mange mennesker kjenner på en ensomhet gjennom sommeren. Mange sier faktisk at juli er verre å komme seg gjennom enn det julen er! Det får meg til å tenke. for jeg kunne glatt ha gitt noen timer av min tid for å være frivillig en dag eller to. Og jeg tror ikke jeg er den eneste. Men vi må snakke sammen. Der må planlegges, og lages en god plan i god tid. Jeg tror at jeg skal ta denne ballen, og jobbe videre med denne ideen fremover.

Jeg håper at flere tenker likt som meg. Jeg håper at vi kan få til et samarbeid med andre organisasjoner slik at vi får til et tilbud som hjelper. Jeg har virkelig savnet det selv, og jeg er blant de heldige som har familie og nettverk. Jeg kjenner at jeg brenner for dette. Jeg ønsker å hjelpe andre mennesker som sitter alene i sin stue. Og jeg er ikke redd for å ta opp dette. Altfor mange mennesker er ensomme. Og det er veldig god hjelp i å møtes til sosialt drøs, litt mat og kanskje litt kreative aktiviteter.

Jeg håper at vi kan få til noe. Herved er i hvert fall ideen slengt ut i offentligheten. Jeg gleder meg til å ta fatt på denne diskusjonen. Jeg håper virkelig at vi klarer å få til noe til sommeren 2018 her i Mandal!

Hvert eneste steg hjelper!

Da jeg kom meg i gang med  å gå på treningstur igjen, så begynte jeg raskt å tenke over saker og ting. Jeg merket veldig fort at det var godt for min mentale helse å komme i gang med turene mine igjen. Det er ikke alltid jeg kan klare å gå verken fort eller langt. Men hvert eneste steg hjelper meg likevel. Jeg får beveget kroppen min, og jeg får hjelp til å sortere i hodet mitt. Jeg er veldig glad for at jeg nå kommer meg ut på tur igjen. Det har vært veldig lang pause, og jeg er ikke noe stolt over det. Men nå er jeg i full gang, og jeg merker at det gjør meg så uendelig godt. Jeg vet jo dette fra før, men jammen fikk jeg det rett i fleisen igjen. For jeg kjenner på en lettelse, og på mer energi.

Man trenger ikke gå mange mil. En liten tur er mye bedre enn å bli værende på sofaen eller i godstolen! Jeg forsøker å ha godt tempo når jeg trener, og da blir jeg veldig glad. Men de dagene hvor kroppen min ikke lystrer, så må jeg ta det mer med ro. Kanskje må jeg endre på ruten min underveis på grunn av smerter eller ubehag. Men jeg er likevel i aktivitet, og jeg får frisk luft. Det skal jeg minne meg selv på når dagene blir harde og kalde. Jeg er nødt til å fortsette med dette fremover. Det er så mange positive ting som skjer med kroppen min når jeg kommer meg i trening!

Jeg kommer til å falle sammen igjen. Det vet jeg så altfor godt. Men jeg skal i hvert fall komme meg gjennom dette så lenge jeg klarer. Og blir det et stopp, ja så kan jeg komme meg i gang igjen! Jeg er sta nok til å få meg selv ut døren igjen!

Vi blogges!

Deilig å være tryggere på seg selv!

Jeg har merket på meg selv at det har skjedd en forandring. Jeg er blitt tryggere på meg selv. Jeg tørr å være meg selv. Jeg klarer mye oftere å være glad og fornøyd. Jeg liker mitt eget utseende. Jeg har ikke så mange dager hvor alt er svart. De kommer, men de forsvinner igjen raskere enn før. Jeg kjenner at jeg passer bedre på meg selv. Jeg våger å sette grenser selv. Jeg bestemmer selv hvordan jeg vil leve min hverdag. Det er ufattelig deilig å kjenne denne fremgangen. For selv om jeg faller ned iblant, så er det lettere å reise seg igjen.

Nå er jeg endelig i bedre form. Det håper jeg dere både kan se og merke. For jeg kjenner på en stor glede inni meg når jeg føler meg slik jeg gjør nå. Det er så mange utfordringer som jeg må kjempe meg gjennom. Og jeg er på ingen måte i mål. Men endelig kjenner jeg at jeg liker meg selv mer enn før. Det handler ikke lenger om å se negativt på meg selv. Jeg har fått plassert litt av hvert der det hører hjemme. Da frigjør man plutselig energi til seg selv. Og det har blitt kjekt å kle seg finere, og sminke seg litt. Jeg føler meg rett og slett mer vel med egen kropp og utseende.

Jeg er endelig sosial, og jeg elsker å være sammen med venninner. Det gjør meg så godt. Jeg er så utrolig heldig som har fått bli kjent med flotte mennesker her i Mandal. Det gjør meg veldig positiv med tanke på fremtiden. Jeg håper og tror at den vil inneholde mye godt! Jeg håper dere blir med meg videre på denne reisen gjennom livet!

Vi blogges!

Jeg kan ikke la meg stoppe!

Jeg er nødt til å holde meg selv i aktivitet. For jeg trenger fysisk aktivitet. Det er en viktig del av behandlingen som jeg trenger for å fungere i min hverdag. Derfor må jeg finne ulike måter å trene på. Det er helt nødvendig for meg å kunne trene regelmessig, Selv om jeg får smerter i etterkant. Det nytter ikke å stoppe. Da blir jeg bare dårligere enn det jeg trenger å være. Men jeg må være veldig observant på hvordan kroppe min reagerer på de ulike aktivitetene. for noen ganger blir det for smertefullt i etterkant, og da må jeg velge noen annet neste gang. Slik er det bare for meg. Det er ganske kjedelig noen ganger. For jeg har lyst til å klare så veldig mange ting.

Men jeg er i gang med trening, og det hjelper veldig på kroppen min og humøret mitt. Jeg får i meg flere måltider hver dag. Rett og slett fordi jeg blir veldig sulten når jeg trener jevnlig. Da er det lettere for meg å få spist nok ganger i løpet av en dag. Det er jammen meg mange ting å tenke på. Jeg blir noen ganger ganske matt. Men så må man reise seg opp igjen, og komme i gang igjen. Jeg ønsker å være så aktiv som mulig. Da vet jeg at jeg klarer min hverdag så uendelig mye bedre. Og jeg har barn som jeg gjerne vil klare å følge opp fremover.

De siste årene har diagnosene ramlet inn i mitt liv. Det har ikke alltid vært like lett å takle. Men jeg lar meg ikke stoppe. Jeg er helt sikker på at jeg skal klare å ha et godt liv til tross for at helsen min svikter meg litt. Jeg er klar for å kjempe meg videre, og jeg kommer ikke til å stoppe nå!

Vi blogges!

Hvorfor får utviste kriminelle gå fritt?

Det er en del ting som jeg ikke skjønner helt. Jeg er ikke politisk aktiv på noen som helst måte. Men jeg reagerer ganske kraftig når jeg hører på nyhetene at et menneske er blitt drept, og den siktede i saken faktisk er utvist fra landet og har et kriminelt rulleblad. Da har jeg egentlig to ting som jeg lurer på:

1. Hvorfor er ikke vedkommende sendt ut av landet?

2. Hvorfor får en utvist kriminell bevege seg fritt i Norge?

Jeg vet at der er mange ting som skal sjekkes før man kan sende mennesker ut av landet. Jeg er ikke blant dem som ønsker å kaste ut mennesker i hytt og vær. Men jeg blir samtidig oppgitt når man gang på gang opplever det samme. Fortvilte mennesker mister all selvkontroll, og det går ut over andre mennesker. Liv går tapt. Familier mister et kjært familiemedlem. Det blir en stor tragedie som kunne vært unngått. Det skjer så mange ganger at nye kriminelle handlinger bli begått mens de venter på å forlate landet vårt. Jeg vet at disse menneskene ofte sliter med livene sine, og ikke alltid klarer å beholde sin evne til selvkontroll. Da må vi ha et system som fungerer mye bedre enn det gjør i dag.

Jeg ønsker ikke å virke som en rasist på noe måte. Veldig mange mennesker trenger å få komme til oss her i Norge. Jeg tar vel i mot dem. Men jeg liker ikke at det ikke skjer noe mer når man opplever gjentatt kriminalitet. Da bær varsel lampene blinke, og man bør handle raskt. Det er ikke riktig for resten av befolkningen at disse menneskene skal være en fare i samfunnet vår. Der må settes i gang tiltak som gjør at de blir ivaretatt til utsendelse blir gjennomført.

Jeg vet ikke om dere er enige eller ikke. Men jeg reagerer faktisk. For jeg vil ikke at vi skal la kriminelle florere rundt oss. Om de er norske eller ikke. Jeg vil føle meg trygg. Uansett nasjonalitet eller hudfarge så bør der være regler som alle skal holde seg til. Og det bør få følger dersom man bryter dem.

Vi blogges!

Vi er et godt team!

Det er veldig deilig å være 2! Jeg er utrolig takknemlig og glad for at jeg er gift med min kjære. Vi hjelper hverandre med små og store utfordringer i hverdagen. Det er viktig for oss begge å være en hjelp og støtte for hverandre. Vi trenger litt støtte alle sammen iblant. Det er et hektisk liv, og mange ting skal ordnes og stelles med i en familie med unger, hus og hjem. Heldigvis er vi flinke til å planlegge, så vi har stort sett kontroll på det som venter på oss av oppgaver her hjemme. Jeg forsøker å hjelpe ham utendørs, men noen ganger stopper helsen min meg. Det er alltid en nedtur for meg, men han forstår heldigvis at jeg ikke er lat. Det er bare slik at kreftene mine ikke alltid strekker til.

Vi kan gjøre mye rart sammen. Det er alltid god hjelp i ham når jeg skal pynte kaker. Da er han flink til å oppmuntre meg, og han hjelper meg dersom mine hender ikke vil lystre. Det er faktisk veldig koselig å gjøre slike ting sammen. Så kan jeg heller være med ham utenfor, og hjelpe ham med praktiske ting der. Jeg er veldig glad for at vi samarbeider slik. Det gjør at vi har et godt forhold, og unngår mange situasjoner hvor det ville blitt mye krangling. Vi er nemlig ganske gode på å kommunisere med hverandre. Vår familiesituasjon er nemlig slik at det er helt nødvendig å jobbe sammen hele tiden.

Vi har våre nedturer. Det er ingen som aldri krangler eller er uenige i blant. Men ingen av oss takler det å være uvenner. Så vi er alltid flinke til å ordne opp igjen etterpå. Det er jeg så glad for. For det forteller om at vi respekterer hverandre, og vil hverandre vel. Jeg er sikker på at det var meningen at vi to skulle finne hverandre. Jeg har aldri vært så trygg på noe i hele mitt liv. Å leve sammen i kjærlighet og respekt er den aller beste medisinen for meg!

Vi blogges!

Ta vare på hverandre!

Vi lever forskjellige liv. Noen av oss er mer travle enn andre. Men uansett så trenger vi at noen bryr seg om oss. Det er godt å vite at noen er glad i meg. Jeg trenger familie og venner i livet mitt. Selv om jeg ikke ser alle så ofte, så vet jeg at de er en viktig del av livet mitt. Slik er det for de aller fleste. Vi har noen som vi er glad i. Men jeg tror at vi trenger å minne hverandre på en viktig ting. Vi må bli flinkere til å ta vare på hverandre! I en hektisk hverdag er det ekstra viktig å gi seg selv tid til å være sosial. Vi bør være flinkere til å stikke innom naboen eller venninnen vår!

Jeg er ikke bedre enn dere. Jeg glemmer meg ofte vekk i egne oppgaver og plikter. Men jeg har merket på meg selv at det er verdifullt med vennskap. Det varmer hjertet mitt når jeg får en klem eller gode ord fra en venn eller familie. Når noen gidder å bry seg om akkurat meg. Da blir jeg sett, og det gjør meg veldig godt. Jeg håper at flere også kan få kjenne på denne gode følelsen. Men da må vi gjøre en innsats alle sammen. Send en melding til en venninne som du ikke har pratet med i sommer! Ring en tante eller bestemor! Inviter gode venner til stranden eller hjem til deg. Gjør noe for andre!

Alle sammen har vonde dager i sitt liv. Da kan det være ekstra godt å bli sett. Jeg tror at vi sammen kan være med å jage vekk triste dager. Jeg vet i hvert fall at det hjelper for min del når noen bryr seg, og setter av noen minutter til meg. Det er ikke alltid så mye som skal til. Men la oss forsøke å være der for hverandre!

Vi blogges!

Gleder meg til å synge offentlig!

Det nærmer seg min opptreden i Mandal. Jeg er jo veldig spent, men jammen gleder jeg meg. Det blir spennende å synge og spille offentlig for dere her i Mandal. Jeg er i ferd med å øve inn de sangene som jeg skal fremføre, og det blir nok veldig bra. Jeg må rett og slett forsøke å være så rolig som mulig angående dette. For jeg er absolutt flinkest dersom jeg klarer å beholde roen underveis. Da holder stemmen seg veldig god, og jeg kan fokusere på spillingen. Det blir veldig gøy å få dette til. Jeg er heldigvis så klar for å komme i gang igjen med å opptre. Det har vært brakk noen år, men jeg var veldig aktiv i mange år tidligere.

Jeg er ikke redd så lenge jeg er trygg på mine sanger. Jeg bestemmer opplegget mitt helt selv, og det gjør meg ekstra trygg. Jeg gleder meg veldig til å fortelle litt om mine erfaringer, og kommer til å bruke sanger som har hjulpet meg gjennom tunge stunder. Jeg tror virkelig at dette kommer til å bli et bra opplegg som jeg håper dere vil komme på. Det blir jo ganske kjipt hvis ingen kommer for å høre på meg. Da blir det egentlig veldig vanskelig. Men få er bedre enn ingen. Jeg er veldig spent.

Nå kommer jeg snart ut med alle detaljene. Jeg venter på å få ting bekreftet, så da offentligjør jeg det så raskt som mulig. Nå bruker jeg masse tid på øving, så satser jeg på at det blir en flott stund for alle som kommer! Det er faktisk på tide å komme skikkelig i gang med musikk igjen! Jeg får ta det i mitt eget tempo. Så gjenstår det å se om noen liker det.

Vi blogges!

Velkommen August 2017!

Da er jammen meg august kommet! Dette er en måned som inneholder mange forskjellige ting. Vi skal aller først nyte siste rest av sommeren. Det er viktig å benytte seg av gode sommerdager som dukker opp rett som det er. Vi har fortsatt tid til å være litt impulsive. Jeg håper på noen dager på Sjøsanden sammen med ungene og venner. Jeg håper på gode kvelder sammen med venninner. Jeg håper at vi får mange koselige måltider sammen som familie. Det er jo tross alt hverdagen som er viktigst.

Så begynner etter hvert forberedelsene til skolestart. Jeg skal ha guttene mine i 5. og 9. klasse dette året. Så jeg må gå gjennom garderobe og sko. Sjekke at de har det de trenger i ranslene sine. Få hjem gym sko og innesko. Det er mange detaljer som må på plass. Jeg håper at dette går rimelig smertefritt. Ungene skal også få klippet seg før skolestarten. Jeg må ha ting på stell før de starter opp etter ferien. Jeg vet at dette kan bli et utforende år for ungene mine, men jeg er klar til å hjelpe dem gjennom hverdagen. Det blir viktig å få på plass alle rutinene i hjemmet med en gang.

Så er det også på tide for meg å komme i gang med mine behandlinger igjen. Det blir fortsatt terapi, og fysioterapi. Hver uke skal både kropp og sinn få den hjelpen som den trenger. Jeg skal være veldig flink til å ta vare på meg selv fremover. Det er en av mine viktigste oppgaver. Fungerer ikke mamma, så fungerer ikke hverdagen vår. Jeg gleder meg til å være på Stedet hver tirsdag fra 8.august.  Jeg skal også rekke en samling med alle de som var på kurs før ferien angående Kjøkkenpraten. Så blir det styremøter for organisasjonene, og grillfest for Mental Helse Mandal. Helt på tampen av august skal jeg også lede neste Fylkesstyremøte i Mental Helse Vest Agder!

Det blir travelt. Det ser dere allerede. Så det gjelder å trene, og samle opp energi underveis. For jeg skal jammen meg få oppleve masse i denne måneden. Så jeg håper på god helse for oss alle sammen fremover!

Vi blogges!