hits

september 2017

Koser meg hjemme!

Nå var det skikkelig deilig med en rolig kveld her hjemme sammen med min kjære! Det har vært en lang og innholdsrik uke for oss alle sammen, så nå er det på tide å finne roen her hjemme. Vi skal bare kose oss  resten av kvelden, og det er akkurat det som vi trenger nå. Jeg kjenner godt på kroppen min at denne uken har gitt meg mange utfordringer, men jeg er kommet meg helskinnet gjennom alle sammen. Det er jeg veldig glad for, og nyter derfor kvelden på sofaen med veldig god samvittighet. Det er jo viktig å ta seg inn igjen etter slike uker.

Jeg elsker disse rolige kveldene når min kjære er her hjemme. Da slapper jeg ekstra godt av, og vi deler på oppgavene i huset. Jeg er veldig heldig som har funnet kjærlighet i voksen alder. Jeg nyter den stillheten og roen som vi har sammen. Det er så deilig å kunne slappe av sammen med dem som man er så glad i. Jeg vet at helgen kommer til å gå fort, så jeg skal nyte hvert minutt her hjemme i sammen med min kjære. Det er viktig for meg. Jeg skal nemlig vekk hele neste helg, så det kan bli en stund før vi får vært sammen her hjemme igjen begge to.

Jeg ønsker deg en fin lørdagskveld! Jeg håper at du koser det så godt som du kan. Det er viktig å være snill med seg selv, så unn deg litt godt i kveld! Takk for at Du har fulgt meg på bloggen gjennom uken som har gått. Takk for alle gode ord. Dere er helt supre mot meg, og det varmer hjertet mitt veldig mye! Nyt kvelden, og vær gode mot hverandre!

Klem fra meg!

Vi blogges!

Det gode skal overvinne det vonde!

Jeg vet at livet mitt er ganske utfordrende å leve. For det inneholder veldig mye godt, men likevel veldig mye vondt. Jeg jobber for at det gode skal overvinne det vinde. Jeg gleder meg til det kommer en tid hvor jeg er over det verste. Når jeg kan puste litt mer ut, og ikke slite med så veldig mye angst i kroppen min. Jeg er nødt til å ha et håp om en enda bedre hverdag. For jeg ønsker meg bedre dager. Det har vært veldig mange gode dager en stund, og nå er vi inne i en vond periode atter en gang. Det er tøffe tak hver eneste dag, og vi kjemper oss gjennom alt som dukker opp. Da er det ekstra viktig å ikke miste håpet om en bedre hverdag lenger fremme!

Vi er heldige, og har masse godt i livene våre! Vi lever trygt og godt i masse kjærlighet og respekt. Det er de trygge rammene som vi trenger for å kunne ha fremgang. Jeg er veldig glad for at vi har denne muligheten. Jeg takker og priser for den sterke kjærligheten mellom meg og min kjære mann. Den er et kraftig og solid fundament for livene våre. Sammen klarer vi oss gjennom de vanskelige stundene. Jeg er sikker på at vi skal komme sterkere ut av dette etter hvert som årene går. Jo lenger vi jobber i trygge omgivelser, jo bedre vil resultatene bli. Men vi må være sterke, og jobbe steg for steg mot målet! Det er ikke aktuelt å gi opp uansett hva som kommer opp!

Jeg har ett håp. Det skal jeg ta godt vare på. For jeg skal ikke gi meg. Det gode skal overvinne det vonde! Det står jeg fast på til evig tid. Det er en setning som har holdt meg i gang disse årene. Vi har kommet oss vekk fra det som var så vondt og vanskelig. Nå skal vi utvikle oss i kjærlighet og trygge rammer! Det gir resultater for store og små!

Vi blogges!

Når tårene tar meg....

Noen ganger stikker det så langt inni sjelen min. Jeg føler at hjertet mitt ikke kan klare mer vondt. Det føles som jeg blir revet i stykker på nytt og på nytt igjen. Når tårene kommer ut av øynene mine som to fossefall. Da har jeg ikke mange gode tanker inni hodet mitt. Da føles alt så uovervinnelig og vanskelig. For jeg må stå klar. Jeg må være den som tar i mot alt som må ut. For jeg er den trygge som alltid er der. Jeg er den personen som aldri snur ryggen til. Jeg er mamma. Jeg er ikke en maskin, men et menneske. Et menneske som forsøker å hjelpe og støtte. Som så veldig gjerne vil ta bort alt som er vondt og vanskelig. Men jeg kan ikke trylle det vekk. Jeg må stå der og ta i mot alle ordene som kommer ut. De ordene som en mor aldri ønsker å måtte høre fra sitt barn. Fortiden har vært så uendelig hjerterå.

Jeg forsøker å svelge unna det som kommer. Jeg forsøker å være sterk og sindig. Men følelsene koker inni meg, og tårene kommer så fort og så voldsomt. Det er umulig å ikke bli berørt. Men jeg må være sterk, og stå i det. Som oftest helt alene. Det er hardt. Det er vanskelig. Men jeg vet at det er helt nødvendig at jeg holder ut. Noen kvelder er jeg bare helt tom. Det føles ikke som jeg skal makte en ny dag. Men jeg forsøker likevel. Og jammen klarer vi oss gjennom enda en ny dag. For vi er sammen. Vi gjør hverandre sterke og trygge.

Når jeg skriver dette, så sitter jeg med røde og hovne øyne. Kvelden har vært nådeløs og hard. Men nok en gang har vi kommet oss gjennom noen vanskelige timer. Jeg fant ut at jeg måtte bare skrive ned noe, og det hjelper faktisk. Jeg har grått mange tårer de siste timene, men nå stoppet de endelig. Takk og lov for at jeg skriver. 

(P.s. dette er skrevet for noen dager siden. Jeg har det bra, men måtte bare få ut dette fra hodet mitt den kvelden)

Tragiske innlegg gir mer klikk.....

Det er rart å se hvordan lesertallene varierer her på bloggen min. Det virker som jo mer vanskelig jeg har det, jo flere leser innleggene mine. Det er de såreste innleggene mine som har desidert høyeste lesertall. Jeg bruker ikke min psykiske helse for å oppnå høyere lesertall. Men det er jo litt påfallende at jo mer åpen jeg er, jo flere lesere får jeg. Jeg tror det faktisk bunner ned i at jeg skriver åpent om temaer som andre ikke tør innrømme at de sliter med. Jeg er brutalt ærlig mot dere selv om jeg verner om meg selv og min familie. For jeg skriver ikke alle detaljene, men dere skjønner nok til å forstå at livet er vanskelig. Og jeg ser en klar forskjell på de innleggene hvor jeg skriver om helt vanlige ting og de innleggene som er såre og vonde.

Tragiske innlegg gir altså mer klikk på bloggen. Selv på en liten blogg som min, så er det de innleggene som folk leser. Jeg vet at mine innlegg noen ganger trigger andre så sterkt at de ikke orker å lese dem akkurat den dagen. Det forstår jeg veldig godt. Vi har alle levd hvert vårt liv, og har egne erfaringer på godt og vondt. Det er viktig for meg å kunne skrive om mine erfaringer og utfordringer i livet. For det hjelper meg videre i livet mitt. Jeg vet at min blogg kommer til å inneholde både muntre hverdagsinnlegg og dypere innlegg fremover. Rett og slett fordi mitt liv inneholder begge deler, og det er min hverdag. Så får klikk være klikk. Jeg trenger ikke stresse. Jeg skriver ikke blogg for å havne på topplistene.

Jeg er en voksen blogger, og klarer å skille på hva som er lurt og ikke. Unge bloggere som kun leser tall og klikk trigges til å pushe sine egne grenser. For dersom man vil bli best i blogging her i Norge nå, så må man vise det meste. Der er ikke jeg heldigvis. Jeg er veldig takknemlig for alle som leser bloggen min, og jeg kommer til å fortsette slik som jeg selv ønsker. Heldigvis bestemmer jeg alt selv!

Vi blogges!

Jeg får dårlig samvittighet.....

Jeg forsøker å komme meg videre i dette livet her. Jeg merker at det blir en del gode dager, og så smeller det iblant til med noen veldig vonde dager. Slik kommer det til å fortsette fremover. Men jeg har som målsetting at der skal være flest gode dager. For da vil minneboken med gode minner overbevise meg om at det vonde kommer til å forsvinne igjen. Men denne bloggen her hjelper meg gjennom både de vonde og de gode dagene. Men jeg sliter litt med hodet mitt. For jeg får faktisk en slags dårlig samvittighet hvis bloggen blir for lystig eller innleggene handler om overfladiske ting som klær! Det er som om jeg har forpliktet meg til å kun skrive om terapi på denne bloggen. Men livet mitt inneholder så mye mer enn bare psykisk sykdom og terapi. 

På Instagram tørr jeg poste mer. Jeg poster bilder fra hverdagen min, og jeg leker med style antrekksbilder. Jeg får veldig fine tilbakemeldinger fra mine følgere på Instagram. Men hvorfor tørr jeg liksom ikke gjøre det samme her på bloggen min? Hvorfor føler jeg meg nesten forpliktet til å skrive dype innlegg hele tiden? Jeg ser jo at det er sterkere for dere å lese de innleggene som er sårest og vondest for meg å skrive. Det vises på lesertallene veldig tydelig. Men jeg kan ikke jage frem dype innlegg hele tiden. Det skal komme naturlig. Livet mitt inneholder mange kjekke ting, og jeg vil gjerne ta leseren mine med på det også! Jeg vet at jeg må jobbe meg fremover. Jeg må frigjøre meg selv fra disse tankene om at bloggen må være så veldig dyp hver eneste dag.

Jeg har lovet leserne mine at dere skal få være med i min hverdag. Livet mitt skal derfor bli vist mer frem her på bloggen fremover. Jeg vil at Dere som støtter meg så trofast skal få henge litt mer med på det som er kjekt i livet mitt også! Det tror jeg at Dere vil ha godt av å se! Jeg har nemlig mye glede i livet mitt!

Vi blogges!

Jeg dømmer andre!

For noen dager siden så satt jeg og solgte lodd i noen timer på amfiet her i Mandal. Da ble jeg sittende og kikke på alle menneskene som gikk forbi. Jeg ble faktisk veldig engasjert og fenget. Fordi hodet mitt begynte å tenke på mye rart da jeg observerte alle som var på shopping denne dagen. Hodet mitt begynte nemlig å legge merke til hvordan de var kledd, og hvordan de gikk. Jeg la merke til holdningen, og hvordan de oppførte seg. Plutselig skjønte jeg at det var egentlig jeg som satt og forhåndsdømte mennesker som jeg ikke kjenner. For jeg tenkte ulike ting om dem, og jeg merket at jeg tenkte mer positivt om de menneskene som var velkledd enn de som kom i joggebuksa. Det skremte meg faktisk litt. For jeg satt ikke der med vonde hensikter. Likevel jobbet hodet mitt, og det ble mange førsteinntrykk. Så da begynte jeg å tenke på hva andre tenker om meg. Jeg satt der i en slitt jeans og svart fleecgenser. Jeg var velstelt, men slett ikke noe fint kledd for anledningen. Jeg hadde tenkt på komfort og varme istedenfor å tenke på utseendet mitt.

Det er det som er inni oss som betyr aller mest. Men likevel så må jeg si at dette fikk meg til å tenke. For alle mennesker får et førsteinntrykk av hvert menneske som de møter. Og jeg ønsker å bli sett på som en voksen og velkledd kvinne. Som er sikker på seg selv, og som er trygg i eget selvbilde. Men jammen meg har jeg en jobb å gjøre. Når jeg ble sittende og observere alle de ulike menneskene, så ble jeg veldig overasket over mine egne tanker. Jeg merket at jeg ofte var innom gode tanker jo mer velkledd folk var. Jeg tenkte liksom at de så ut til å fikse hele livet. Men så vet jeg jo inderlig godt at fasaden ikke alltid gjenspeiler det som er inni oss.

Jeg liker ikke at jeg tenker slik om andre mennesker. For jeg liker aller best å bli kjent med mennesker før jeg gjør meg opp en mening. Men likevel så fikk jeg meg en aha opplevelse. For hvordan tenker andre mennesker om meg?

Vi blogges!

Jeg skal passe på meg selv....

I dag er jeg veldig sliten, og det er akkurat som forventet. Men jeg er veldig fornøyd med min egen innsats i går. Jeg er like helg, og er veldig stolt over å ha gjennomført dette oppdraget! I dag har jeg noen avtaler, men jeg skal ta godt vare på meg selv underveis. Jeg vet at dette har kostet meg enormt med krefter, og må derfor være veldig forsiktig i dag. Jeg skal likevel innom frisøren til en bitteliten klipp. Håret skal jo få vokse seg langt, men det må stelles litt med underveis. Det er viktig for meg å ta godt vare på håret mitt. Jeg ønsker nemlig å få et langt og fyldig hår. Frisøren min er veldig flink, så jeg regner med at dette kommer til å bli veldig bra, Men jeg må være tålmodig. Det er jo alltid en utfordring. Dessuten skal jeg farge brynene, og da liker jeg ansiktet mitt bedre med en gang. Det er rart hvordan jeg plutselig er opptatt av slike detaljer. 

Jeg må også innom et skolemøte, og det er ikke alltid like enkelt. Det kan godt hende det blir sterke følelser, men det må gjøres. Jeg skal få sagt i fra om mine meninger, og det ser jeg frem til. Det er viktig for meg å følge opp ungene mine, og jeg kjemper videre! Jeg skal også rekke å selge lodd noen timer på Amfiet for Mandal og Omegn Revmatikerforening. Vi skal ha basar 12.oktober. I kveld skal revmatikerforeningen ha Knokkelpils på Marna Kafe. Vi samles der, og alle koser seg med sosialt samvær. Jeg gleder meg veldig til å være sammen med våre medlemmer. Det pleier å være en hyggelig og god stemning der. Det kan jeg trenge etter denne ukens anstrengelser.

Men jeg skal altså passe på at jeg får noen pauser på sofaen innimellom dagens avtaler! Det fortjener jeg! Jeg håper at Dere har en fin fredag, og at helgen kommer til å bli god for oss alle sammen!

Vi blogges!

"Du ser jo helt frisk ut du!"

Jeg er en kvinne som er hjemme hver eneste dag. Jeg jobber ikke. Jeg er 40 år, og får mine penger fra NAV. Rett og slett fordi jeg lever med smerter hver eneste dag. Smerter som du ikke ser. Muskler og ledd som gir lyn av smerte fra hodet til tærne. Knær og føtter som hovner opp etter en liten handletur. En kropp som knapt klarer en liten berøring uten at smertene jager gjennom kroppen. Hvis du kiler meg med en finger i siden, så kan jeg kjenne fingeren din i flere dager etterpå. Rett og slett fordi min kropp er så betent og smertefull at jeg merker hver berøring. Du kan ikke se det på meg. Du vet det ikke hvis ikke du kjenner meg, eller leser bloggen min.

Det er jeg som blir overmannet av panikkangst som lyn fra klar himmel. Min dag kan endre seg fra god til forferdelig i løpet at få sekunder. En liten setning, en lyd eller en lukt kan sette meg fullstendig ut i flere dager. Men igjen, du ser det ikke. Vet du hvorfor? Rett og slett fordi jeg gjemmer meg vekk de dagene hvor jeg har det verst. Da er jeg hjemme bak lukkede dører.  Rett og slett fordi jeg knapt orker noen ting. Og jeg har grått så mange tårer at øynene mine er røde og hovne. du ser det ikke. For jeg gjemmer meg. Jeg orker ikke at du skal se meg slik som jeg egentlig har det. For det er min private kamp. Det er mitt liv som skal bearbeides dag etter dag.

Men du ser meg kanskje på shopping en dag? Eller på kafe sammen med venninner. Og ja, det hender jeg ler høyt og virkelig koser meg. Og jeg vet at Du eller andre ofte tenker at jeg driver dank. For hun er jo så oppegående. Hun kan jo jobbe som alle andre. Sannheten er at jeg må ta meg sammen for å klare en shoppingtur. Jeg må kanskje jobbe med meg selv hele formiddagen for å kle meg opp til et kafebesøk. Og jeg kan garantere at jeg havner på sofaen etterpå. Jeg ligger rett ut. For da er kreftene mine veldig ofte nesten brukt opp. Og jeg kommer meg i gang med middag til mine barn, og får gjennomført de tingen som jeg må. Resten av kvelden finner du meg på sofaen.

Ikke døm meg kun på grunn av det du ser med ditt øye! For jeg er et menneske. En person som veldig gjerne skulle ha jobbet slike som alle andre. Jeg forsøker å bidra, og føler jeg gjør det jeg kan. Men likevel får jeg høre det. "Du ser jo helt frisk ut! Noe kan du vel klare?" Vel, jeg klarer faktisk å komme meg gjennom hverdagen sammen med min familie. Og da er jeg nødt til å si meg fornøyd. Når jeg holder ett foredrag, så tar det meg minst en hel uke å komme til hektene igjen. Det er sannheten. Det er min virkelighet.

Så jeg mottar mine penger fra NAV. Og jeg jobber meg gjennom dagen. Det er jeg faktisk nødt til å si meg fornøyd med akkurat nå!

Vi blogges! 

Jeg må ikke kvele dem......

Jeg er kontrollfrik. Jeg må ha en viss kontroll på alt som skjer. Jeg trenger å ha oversikt over livene våre, og hva som venter oss de neste dagene. Noe av det skyldes min fortid. Og jeg må virkelig ta meg litt sammen. For mitt behov for kontroll kan i blant skape utfordringer for mine nydelige sønner. Jeg er livredd for at det skal skje noe med dem. Vår fortid har satt så dype spor i oss alle sammen, og jeg vil ikke at de skal gå gjennom mer. Men livet går videre, og vi må henge med. Jeg må ikke kontrollere så mye at de føler seg kvelt. Jeg blir veldig ofte kalt for hønemor av min eldste sønn. Han vet hvorfor jeg er som jeg er. Og han forstår mer enn andre gjør. Slik er det når man har gått gjennom prosesser sammen. Men likevel er jo tenåringstiden kommet, og mamma må la han få leve litt på egenhånd! Jeg ønsker jo selvstendige og ansvarsfulle barn. Men da må de få lov til å forsøke på ting selv.

Det eneste jeg kan gjøre, det er å sette grenser og være tilstede. Være en mamma som de alltid kan komme til. Jeg forsøker å finne en balanse som alle kan leve godt med. Men det er utforende for meg. For jeg er virkelig en hønemor. Og jeg vil så veldig gjerne ha dem trygge i min favn hele tiden. Jeg kjenner på en veldig lettelse hver eneste kveld når alle er hjemme. Når jeg kan se at de har funnet roen , og vi sier at vi er glade i hverandre. Da føler jeg meg trygg på at jeg har gjort noe riktig. Vi er på riktig vei alle sammen. Men vi har noen heftige runder igjen, og jeg må stålsette meg. Ungene må få utforske verden og livet. Men jeg skal ikke være langt borte!

Vonde sår setter dype spor. Jeg har mine grunner til å reagere som jeg gjør. Men vi skal leve! Vi skal utvikle oss her i trygge omgivelser. Jeg skal jobbe med mine egne følelser fremover. For jeg kan ikke la mine utfordringer ødelegge for ungene mine!

Vi blogges!

Jeg er på vei til Egersund!

I dag skal jeg til Egersund. WeLG Foredrag har vært så heldige å bli invitert med til Fagdag for psykisk helse ved AKS i Egersund. Jeg er den siste foredragsholderen på dagens program, og jeg skal kombinere prat og musikk. Jeg skal ikke legge skjul på at dette er ganske tøft og vanskelig for meg. Men jeg skal overvinne denne utfordringen i dag! Jeg er fast bestemt på at dette skal jeg klare å gjennomføre på en god måte. Det kommer helt sikkert en del mennesker som jeg kjenner ganske godt. Og mange av dem har jeg ikke snakket med siden jeg begynte med bloggen min. Da jeg forlot Egersund, mistet jeg kontakten med veldig mange mennesker. Men jeg vet at veldig mange følger meg på Facebook, og at en del leser min blogg. Jeg er veldig spent på hvordan kroppen min reagerer på dette oppdraget. Men jeg er sterk, og føler meg klar til å gjennomføre dette i dag!

Jeg måtte dra veldig tidlig av sted i morges. Men jeg skal dra rett hjem til Mandal etterpå. Jeg tror det er viktig for meg å komme meg hjem til min trygge base etterpå. Jeg liker best å være hjemme hos meg selv når etter reaksjonene kommer. Min kropp reagerer alltid på slike opptredener. Men det skal gå veldig fint. Jeg er forberedt på det. Jeg gleder meg til å være en del av et flott program nå i formiddag. Det er spennende personer som skal snakke til forsamlingen i dag, og det er et variert program. Det er stor stas for meg å bli spurt til en slik fagdag. Det beviser for meg at min formidling er ønsket, og at jeg kan jobbe videre med dette. Hver eneste gang jeg har ett oppdrag, så lærer jeg veldig mye om formidling. Jeg lærer meg selv å kjenne på en sterk måte. Det er godt å kjenne på den styrken som jeg faktisk har. 

Jeg klarer nemlig å snakke om vonde ting. Jeg er i stand til å åpne opp for de vanskelige følelsene, og formidle litt om min hverdag. Jeg vet at det kommer til å bli sterkt for noen å høre dette. Men jeg føler meg trygg på at jeg gjør noe riktig. Jeg kjenner at sommerfuglene er i full gang inni meg nå, men det er helt normalt. Dette blir en veldig spennende dag!

Vi blogges!

Gode og vonde tanker i hodet mitt....

Denne dagen er litt rar. For jeg går med mange følelser i kroppen min. Inni hodet mitt svirrer det gode tanker og vonde tanker. For akkurat i dag er det 20 år siden jeg giftet meg for første gang. Et ekteskap som gav meg mine to prinser. De er det beste som har hendt meg noen gang. Men på samme tid så var denne dagen starten på noe som ikke skulle ende bra. Det gir meg mange tanker. Jeg kjenner på en sorg over mange år av livet som føles bortkastet. Men jeg titter på ungene mine, og så er det liksom verd det på en måte. For jeg ble mamma til akkurat disse to prinsene. Jeg har spenning i kroppen fordi jeg skal holde foredrag i Egersund. Det er litt kaos inni meg. Mange følelser som jobber for å få størst plass.

Men jeg forsøker å tenke mest mulig på det gode livet som jeg lever akkurat nå. Sammen med min kjære mann som jeg elsker, og prinsene våre. Det gir meg den tryggheten som jeg trenger. Det er likevel en del av hjernen og kroppen som kjemper om å få plass. Der er så mange traumer som gjerne vil ødelegge for min lykke. Jeg er helt sikker på at det kommer til å ta mange år før kroppen min faller til ro. Jeg kjenner meg selv, og min historie. Jeg sitter her med alle de såre minnene samtidig som jeg elsker det livet jeg nå lever. Det er vanskelig. Noen dager er virkelig tøffere enn dere aner.

Man tar valg gjennom livet. Noen valg angrer man kanskje på. Men man vet ikke hva som venter på oss rundt neste sving. Jeg kan ikke gjøre annet enn å glede meg over dagens situasjon. Til slutt vil de gamle minnene forsvinne lenger vekk. Jeg ser frem til den dagen kommer. for det er tungt å ha hodet sitt overfylt med så mange ulike følelser på en gang!

Vi blogges!

Gleder meg til Åpent Hus!

I kveld skal Mental Helse Mandal og Lindesnes ha Åpent Hus her hos meg i Gonnarsheia 2 kl 19! Alle medlemmer er hjertelig velkommen hit til meg til en uformell samling. Her skal vi snakke sammen om løst og fast mens vi koser oss med kaffe/te og frukt. Det skal bli spennende å se om noen vil komme hit til meg i kveld. Jeg er veldig klar for å få besøk, og gleder meg veldig til det! Det er så herlig å kunne snakke sammen med gode venner, og bare ha det koselig sammen. Jeg håper inderlig at det blir en lun og god stemning blant medlemmene. Målsettingen vår er at medlemmene skal få bli bedre kjent med hverandre i trygge omgivelser. Å komme hjem til en lun stue er som regel veldig hyggelig. Jeg håper at mitt hjem kan være en fin plass for dem å være sammen! Jeg har heldigvis god plass, så dette skal gå veldig fint!

Vi har også plass til mange nye medlemmer! Ta gjerne kontakt med meg dersom du ønsker å bli medlem hos oss. Eller så kan du fikse dette på mentalhelse.no! Jeg er veldig glad for det gode samholdet som vi har blant medlemmene, og vi tar godt imot nye medlemmer! Jeg er veldig glad i å møte nye mennesker, og det hjelper for meg å være sosial. Det er viktig å snakke sammen med andre mennesker, og utveksle tanker og erfaringer. Livet byr noen ganger på flere utfordringer enn det som vi egentlig liker. Hos oss kan man snakke åpent om det som man ønsker. Man forteller det som man selv ønsker, og trenger ikke å dele mer enn det som er naturlig for den enkelte. Men vi ønsker å tilby en plass for alle. Her kommer man som man er!

Jeg er veldig spent å denne kvelden, og håper at jeg ikke blir sittende alene! Dette blir spennende! Jeg gleder meg!

Vi blogges!

Nervene er kommet....

I morgen skal jeg holde foredrag/synge i Egersund. Nervene er kommet, og jeg kjenner det godt i hele kroppen min. Men nok en gang så kan jeg konstatere at jeg ikke gruer meg, men er veldig spent! Jeg er heldig som ikke gruer meg til slike opptredener- Jeg kjenner på kroppen min at dette kommer til å koste masse krefter. For nå skal jeg tilbake til der alt det vonde skjedde, og det husker kroppen min veldig godt. Men jeg gleder meg til å kunne fortelle mine tanker rundt psykisk helse til en flott gjeng på denne arenaen. Jeg er veldig heldig som har fått muligheten, og jeg er stolt av meg selv. Det er et viktig steg for meg. Og jeg skal klare meg godt gjennom dette også!

Jeg regner derfor med at jeg kommer til å være ganske så rastløs i dag. For når spenning tar tak i kroppen min, så blir jeg veldig urolig. Jeg skal ta godt vare på meg selv. Jeg skal forsøke å komme gjennom denne dagen på best mulig måte. Det er veldig viktig for meg at jeg mestrer denne situasjonen. Jeg skal derfor gi meg selv en veldig god dag, og forsøke å ruste denne kroppen til innsats i morgen! Nå har jeg vært gjennom noen foredrag, og jeg vet hva som behøves av meg. Det er godt å skaffe seg erfaringer på godt og vondt! Det er ingenting som kommer av seg selv, og man må jobbe seg gjennom det som er vanskelig. Men jeg vet med meg selv at dette er riktig for meg å gjøre! 

Jeg er spent på morgendagen! Det blir nok lite søvn i natt. Jeg skal av sted veldig tidlig i morgen, så det blir en lang dag! Men jeg drar rett hjem igjen etterpå. Jeg er glad for at så mange mennesker heier på meg, og det hjelper meg gjennom slike nerver som jeg har nå!

Vi blogges!

Jeg brøt sammen!

For noen dager siden ble det altfor mye for meg. Jeg havnet i en samtale/diskusjon, og følelsene overmannet meg. Jeg brøt sammen. Jeg hulkegråt i nesten en time. Der kom så utrolig mange minner frem som var altfor sterke. Plutselig så var alt så fryktelig vanskelig og veldig vondt. Jeg fikk kjenne på den maktesløsheten som jeg har kjempet mot i flere år. Jeg ble minnet på de såreste øyeblikkene i livet mitt, og da kom flodbølgen av tårer vilt og uhemmet. Jeg ble sittende, og jeg bare gråt og gråt. Det var umulig å stoppe. Det ble for mye å svelge ned. Noen ganger klarer jeg rett og slett ikke å svelge unna. De vonde minnene blir dradd frem i dagslyset, og jeg er nødt til å håndtere dette. Men denne gangen ble det for mye. 

Er det feil å gråte? Nei, det er ikke det. Men jeg sliter med å la det få komme ut. Jeg kjemper for å holde kontrollen på følelser, og så blir triggerne så store at det renner over. Det er ikke bare jeg som sliter med vonde minner her hjemme, Og jeg må lytte. Jeg må ta i mot det som kommer. Jeg forsøker å være sterk, og ta det på en rolig måte. Men denne gangen ble det bare altfor smertefullt å håndtere. Det var noen heftige minutter med masse tårer som måtte komme ut. Men etterpå så kjente jeg at det var godt å få grått skikkelig. Få tømt den posen liksom. Det nytter ikke å alltid stappe det ned i posen igjen. Jeg må la sorgen få lov til å komme frem iblant.

Neste gang du kjenner på at gråten vil komme, så forsøk å slippe det ut! For det er terapi i hver tåre som får renne ned ditt kinn. Jeg følte meg sliten og utladet, men likevel gikk det fint med meg etterpå. 'Det var godt å få åpnet opp den krana!

Vi blogges!

Bloggere bør skjerpe seg!

Jeg er en blogger. Jeg er en av dem som driver med dette opplegget. Jeg legger ut om livet mitt, og beskriver det meste for dere. Jeg serverer Dere mitt liv på et sølvfat. Hvorfor gjør jeg det? Vil jeg virkelig være en blogger? Jeg har stilt meg selv dette spørsmålet ganske mange ganger denne uken Det er ikke fordi jeg er lei eller sliten av å blogge. Nei, det handler om helt andre ting. For jeg har igjen fått se litt av hva bloggverdenen inneholder. Og det er en del ting som jeg reagerer ganske kraftig på. For jeg skjemmes over å bli kalt en blogger iblant. Rett og slett fordi jeg da havner i en kategori som jeg ikke ønsker å være i. Jeg har fulgt med på en serie som heter Bloggerne. Og jeg har sett de forrige sesongene tidligere. Det blir bare verre og verre. 

Jeg vet at produsentene klipper og limer for å lage mest mulig drama. Men mye av klippene er klipp som bloggerne selv har filmet. Og jeg må si at det er skremmende å høre uttalelsene som kommer fra særlig de yngste bloggerne. Jeg forstår at når man er en ung blogger så er det lett å havne inn i en spiral hvor antall klikk og lett tjente penger betyr aller mest. Det er veldig trist å se at man pusher grensene altfor langt fordi det vil skape mest mulig klikk, og dermed kommer pengene og annonsørene løpende. Penger har mye makt, slik er det i samfunnet vårt. Men jeg synes det er veldig skremmende at man mister så til de grader dømmekraft og hemninger fordi man ønsker å være øverst på topplisten eller på inntektstoppen!

Der kommer stadig nye stjerneskudd på blogghimmelen. Og jeg ble rett og slett trist da jeg hørte de forskjellige uttalelsene som toppbloggerne hadde om hverandre. Stygge ord og beskrivelser bak ryggen på folk har jeg absolutt ikke sansen for. Og det gjør meg egentlig bare trist. For man skal tenke at det kan være godt med noen nye bloggere blant toppene. Det er som regel viktig og bra med et friskt pust. Jeg skulle ønske at man kunne unne hverandre mer godt, og ikke oppføre seg som dårlige tapere når bloggpriser gis til andre enn seg selv! Jeg vet at jeg kan få sterke reaksjoner på dette innlegget mitt. Men det er helt  ok at noen har andre meninger enn meg.

Jeg har ikke en stor blogg. Jeg er ikke i nærheten av blogglistene. Det hender jeg er blant de 100 beste, men jeg aner ikke sist gang det skjedde. Rett og slett fordi det er ikke min motivasjon i det hele tatt. Jeg skriver en blogg fordi jeg ønsker å bruke min mulighet til å ha en offentlig stemme som bare er min. Jeg skriver fordi jeg trenger det som en viktig del av min terapi. Og jeg skjønner veldig godt at en dame på 40 år som til stadighet skriver om angst, depresjoner og egne drømmer ikke akkurat fenger en stor målgruppe. Men vet dere noe? Det gir jeg faktisk blaffen i! For jeg ønsker å skrive en blogg med mer innhold enn kun reklame og naken hud! 

Jeg vil være en blogger. Men jeg vil være det på min egen måte. Man vet ingenting om fremtiden. Hvem vet, kanskje blir bloggen min kjent en gang. Men da skal jeg fortsette på min egen måte! Og jeg vil godta at andre bloggere er bedre enn meg til å vinne publikums gunst! Jeg er ikke ute etter glitter og glamour. Jeg vil bare skrive en blogg. Jeg vil være meg. Så jeg liker ikke når jeg havner i en kategori hvor jeg ikke føler meg hjemme!

Må man involvere ungene i alt vi gjør?

Jeg har i løpet av  de siste årene vært innom mange instanser for å få hjelp. Det har vært nyttig, og jeg har fått god hjelp til mange utfordringer. Men jeg må stadig vekk minne alle etatene på en ting. Man trenger ikke involvere ungene i alt man gjør. Det er kanskje en setning som provoserer noen av dere. Men jeg vil gjerne forklare litt hva jeg mener med det. For jeg snakker med barna mine om veldig mange ting. Vi løser veldig mange utfordringer sammen, og de blir hørt. Men noen ganger setter jeg en strek, og sier ifra om at resten av diskusjonen skal vi voksne ta oss av. For jeg mener at små barn ikke trenger å få alle detaljene og argumentene hele tiden. Da blir det masse diskusjoner om ting som barn ikke burde tenke på.

Jeg blir veldig frustrert av og til. For noen ganger gis der beskjeder til minstemann uten at jeg er involvert. Og en gutt på 10 år skal ikke måtte ta stilling til en del av disse tingene i det hele tatt. Men det hender at voksne glemmer seg ut, og gir ut litt informasjon som barnet ikke trenger å høre. Jeg har mange ganger tatt dette opp, og jeg må i gang igjen. For nok en gang skaper det diskusjon her hjemme. Jeg skulle ønske at man ikke involverte barna så mye. Rett og slett fordi deres hoder blir fylt opp med all for mye informasjon som en barnehjerne ikke klarer å ta stilling til. Jeg vil så gjerne være en god forelder, og verne barna mine for en del av  alt som skjer i våre liv.

Jeg er en åpen person, og jeg tar mange samtaler med mine barn. Vår fortid gjør at det er nødvendig. Men jeg skal nok en gang stramme opp de som involverer mine barn for mye. For jeg er faktisk mamma, og jeg skal ta meg av en del avgjørelser uten barnas innblanding. 

Vi blogges!

Jobb mot egne mål!

Alle mennesker er i utvikling. Det er som regel ett eller annet område som man ønsker å forandre på. Kanskje planlegger du å bli mer fysisk aktiv? Eller er du kanskje på leting etter en ny og spennende jobb? Livet forandrer seg , og nye behov og ønsker oppstår under veis. Jeg merker at jeg er i stor endring, Livet mitt har endret seg veldig mye, og jeg må tenke annerledes om mange ting. Men det betyr ikke at jeg må gå rundt her uten mål og mening. Jeg har derfor jobbet med å sette meg noen nye mål. Utfordringer som jeg ønsker å gjennomføre, eller ting som jeg ønsker å oppnå. For vi trenger alle å ha noe å se frem mot. Jeg kan ikke være i vanlig jobb, men jeg kan sette meg mål som kan hjelpe meg fremover på lang sikt. For jeg har tro på bedre dager lenger fremme. Det kan komme en dag hvor jeg kan klare en del mer enn det som er tilfelle akkurat nå.

Jeg har noen store mål. Men da er det viktig å sette opp noen delmål underveis. Det er ikke alle planene som blir skrevet detaljert om her på bloggen min. Men det kommer nok ikke som noen overraskelse at jeg ønsker å jobbe med formidling i fremtiden. Derfor jobber jeg aktivt med å knytte et viktig nettverk. Jeg må jobbe meg fremover sakte. Jeg ønsker å bli kjent med mange mennesker, og få masse kunnskap med meg underveis. Det er derfor svært bra for meg å være engasjert i ulike organisasjoner. På den måten kommer jeg i kontakt med mennesker, og jeg får lov til å tilegne meg viktig kunnskap underveis. Det er litt vanskelig å måtte ha så langsiktige mål, men jeg jobber så aktivt som jeg har mulighet til.

Små mål som man klarer å oppnå gir energi til å jobbe videre mot hovedmålet! Steg for steg fremover gir resultater på lang sikt! Det er jeg helt sikker på!

Vi blogges!

Takknemlig for ny kontorstol!

Jeg er veldig heldig som har egen kontorpult i gangen. Der har min kjære mann laget hjemmekontor til meg slik at jeg har en egen plass til å blogge, og jobbe med mine oppgaver innenfor organisasjonsarbeid. Jeg hadde lenge en veldig gammel kontorstol, og den fungerte ikke så veldig bra for min kropp. Så dermed måtte jeg låne eldstemann sin kontorstol når den var ledig. Men nå fikk jeg ny kontorstol av min kjære! Det er jeg så takknemlig og glad for! Den passer perfekt til min kropp, og jeg slipper vond rygg. Jeg har ikke bursdag en gang, så dette kom bare helt plutselig at han ville gi meg ny stol! Jeg er kjempegodt fornøyd, og sitter veldig godt på mitt "kontor"!

Slike gaver er veldig fine å få. Når man minst aner det, og man ikke regner med det. Så uventet selv om vi hadde pratet litt om dette tidligere. Men jeg fikk velge ut stolen selv, og er veldig godt fornøyd med den. Det er viktig å sitte godt når man skal jobbe med pc. Det blir veldig fort vondt i kroppen dersom man ikke sitter riktig. Men min revmatiske kropp, så er det veldig viktig å passe på slike ting. Det sparer meg for unødvendige smerter og ubehag. Jeg har nå ingen problemer med å sitte i denne stolen over lengre tid. Det lover godt! Jeg skal ta godt vare på den!

Jeg er så utrolig glad for alt det gode min kjære gjør for meg! Det er veldig deilig å ha en slik ektefelle. Jeg er heldig som fikk oppleve dette  i livet mitt. Det er de små tingene i hverdagen som setter dypest spor! Han viser nok en gang omtanke og kjærlighet, og gir meg mulighet for å sitte godt i en flott kontorstol! Tusen takk!

Vi blogges!

Jeg tvinger meg selv....

Når jeg går her hjemme alene, så havner jeg i koseklærne mine. Og jeg har virkelig vært nødt til å jobbe med meg selv de siste ukene. Jeg har mange fine klær liggende i garderoben min, og det er viktig at de brukes. Jeg har derfor regelrett tvunget meg selv til å kle meg opp litt før jeg drar ut på avtaler eller ærender. Jeg blir i mye bedre humør etter at jeg har pyntet meg litt, så det er bare tull å dra på shopping i joggebukse og fleec genser. Jeg pakker inn kroppen min i slike klær hver eneste gang jeg møter på vanskelige perioder. Da glemmer jeg ut at jeg bør pynte meg litt i hverdagen. Så jeg har tatt meg selv i nakken. Jeg skal se bra ut. Ikke for å være så veldig mote bevisst. Men fordi det faktisk er en ting som hjelper på min selvtillit og selvfølelse! Det er veldig frustrerende å hele tiden falle tilbake i gammelt spor,

Jeg er heldig som har såpass mange fine plagg i mitt skap. Jeg kan virkelig ikke klage på noen ting. Det er mer en nok muligheter til å kunne kle seg litt finere i hverdagen. Men av en eller annen grunn så kobler hjernen min dette ut når angsten og tungsinnet kommer på besøk. Det skal jeg jobbe i mot! for jeg trenger denne gode følelsen i kropp og sinn. Jeg har bruk for denne lille pynten for å kjenne meg litt finere og klar for å møte verden! Men det er veldig vanskelig. Jeg er likevel sikker på at jeg skal overvinne dette. For når jeg bestemmer meg, så er det ikke aktuelt å gi seg! Jeg skal straks ut på ærender, og har fått byttet på meg litt finere tøy! Da kom der plutselig bedre tanker inni hodet mitt, og jeg gruer meg ikke for å gå ut døren i dag!

Det er ikke meningen å være så veldig materialistisk på bloggen min. Men jeg er opptatt av denne utfordringen i mitt privatliv. Jeg må fortsette med å jobbe meg sterkere mentalt. Jobben er slett ikke ferdig! Men jeg kjemper meg videre! Og nå føler jeg meg faktisk ganske fin!

Vi blogges!

Jeg er så stolt ❤️

Som mamma blir jeg veldig stolt når prinsene mine  opplever mestring og fremgang. Når man jobber og jobber for å kunne mestre en situasjon , og plutselig så serman at de virkelig mestrer situasjonen! Det gjør meg veldig stolt og glad! Jeg er helt sikker en hønemor, og jeg vet at jeg passer ekstra godt på. Men gleden er så uendelig stor når livet går riktig vei! Jeg er verdens stolteste mamma , og jeg er ikke redd for å si det. 

Å oppdra sine barn er en utfordring for alle foreldre. Men vi har en fortid som har satt dype spor i oss alle sammen. Så gleden over å lykkes med ting er veldig stor og sterk. Vi jobber sammen hver eneste dag. Hver dag kommer vi oss nærmere målet. Jeg har mange ganger følt meg tom for krefter, men jammen meg har vi endel lager med nødvendige krefter liggende klar.  Jeg får en god følelse i mammahjertet når ungene lykkes og gjør fremgang. Men sannelig smerter det de dagene hvor alt er mørkt.

Jeg har et stort ansvar sammen med min kjære mann . Det er verdens viktigste jobb vi gjør som foreldre. Men vi jobber godt sammen, og har dannet en fin familie. Vi fire hører sammen. Vi trenger hverandre, og vi har det veldig gøy. Noen ganget butter livet litt imot. Men vi er på riktig vei alle sammen ! Små steg tas hver eneste dag. Noen ganger snubler vi litt. Men da hjelper vi hverandre videre i hverdagen !

Jeg elsker min lille familie. Det er det viktigste jeg har. Jeg gleder meg til å oppleve livet! Det kommer til å bli en spennende reise ! Kjekt hvis DU følger oss her på bloggen!

Vi blogges!

Jeg MÅ skrive😜

Det hender at jeg ikke skriver på bloggen i noen dager. Rett og slett fordi jeg ikke vet hva jeg skal skrive om. Men det går ikke så lenge før jeg kjenner at jeg bare MÅ skrive noen innlegg til bloggen min! Jeg ønsker å skrive en blogg som hjelper meg videre i livet. Når jeg skriver så tømmer jeg hjernen min. Jeg forvalter de ordene og tankene som svirrer inni hodet mitt! Når jeg får skrevet ordene ned i ett innlegg, så blir jeg roligere . Det et er alltid deilig å kjenne på. Jeg vet at skriving er terapi for meg. Men bloggen skal også gjenspeile livet mitt. Og livet mitt inneholder så mye mer enn bare angst og terapi!

Min blogg er min stemme ut i det offentlige rom. Jeg bestemmer selv hva jeg vil publisere. Noen liker bloggen, mens andre misliker den. Slik er livet , og man blir ikke likt av alle. Men for min del så er bloggen en positiv ting i livet mitt. Jeg kommer til å fortsette med dette i lang tid. For jeg trenger det. Jeg må ha et sted hvor mine tanker kan få komme ut! Jeg håper at mange blir med på denne ferden! Livet er en spennende reise. Vi forandrer oss, og vi får nye interesser. Jeg føler meg trygg på at bloggen vil vise frem mangfoldet i livet mitt! Det er kjekt å vite at mange mennesker heier på meg! Det er gøy å informere dere om kjekke hendelser og utfordringer! 

Jeg er i endring. Jeg blir stadig sterkere, og jeg blir tryggere på meg selv . Da tørr man utforske mer, og få kjennskap til nye sider ved seg selv! Det er veldig gøy å dele det med Dere! Takk for at Dere leser❤️

Vi blogges!

De gode ordene synker ikke inn....

Jeg har en samtaler med terapeut jevnlig her i Mandal. Hun hjelper meg til å forstå meg selv på en bedre måte. Det er veldig godt å kunne se ting fra et annet perspektiv, og få hjelp til å sortere tanker og følelser. Nå snakker vi mye min mangel på god selvfølelse. For jeg sliter inni meg. Jeg kan observere at mange fine kommentarer skrives til meg. Jeg leser dem, og er glad for dem. Men jeg lar ikke ordene synke helt inn. For min dårlige selvfølelse lager en sperre som gjør at jeg ikke klarer å ta til meg ros på den måten som jeg burde gjøre. Jeg blir veldig takknemlig når jeg mottar ros. Men jeg sliter med å virkelig gi de gode ordene plass inni meg. De blir liksom blokkert på veien. Av noe som er sårt og vanskelig. De vonde ordene som har laget en piggtrådvegg inni sjelen min. Den vil jeg veldig gjerne ha bort. For jeg trenger å kunne se meg selv i deres øyne. Jeg trenger å ta til meg de gode ordene. Jeg trenger den kjærligheten og omsorgen som dere gir meg. 

Dette må jeg virkelig jobbe med. For jeg har nok selvtillit til å våge skrive og snakke åpent om mine utfordringer i livet. Men jeg må jobbe opp selvfølelsen min. dypt inni meg må der en helingsprosess til. Og den kommer til å ta tid. Så fortsett med de gode ordene, dersom dere mener jeg fortjener dem! For jeg trenger å trene meg opp. Jeg må innse at jeg er fin. Jeg må innse at jeg er god nok. Det er en vanskelig kamp som foregår inni meg. Piggtrådveggen skal rives ned. De vonde sårene skal få gro. Jeg skal jobbe meg hel igjen. Uten de smertefulle ordene i mitt liv. Det er viktig for meg å kunne snakke åpent om dette. For det er så vanskelig å forklare. Men de sårene som jeg har inni meg, de er veldig dype. 

Jeg er på riktig vei! Heldigvis så hjelper hver eneste dag meg fremover. Men jeg trenger fortsatt hjelp og støtte i lang tid. For kampen er ikke over. De indre demonene fortsetter å lage trøbbel for meg! Jeg gleder meg til jeg klarer å ta kverken på dem for godt!

Vi blogges!

Tålmodighet er ikke min sterkeste side...

Jeg er veldig utålmodig på mange ting. For det meste så skulle ting helst vært fikset i går. Jeg er ikke så veldig god på ting som man må vente på. Jeg vil veldig gjerne se resultatet så raskt som mulig. Jeg kan enda huske hvordan jeg ventet utålmodig på å få igjen prøver på skolen. Jeg ville så gjerne vite hva jeg fikk til resultat, og hva jeg måtte jobbe videre med. Det er ikke alltid like enkelt å være så utålmodig. Når jeg forsøker å bygge opp bloggen min gjennom et langsiktig opplegg, så blir jeg noen ganger veldig urolig. Det er lett å begynne å lete etter enkle løsninger. Men bloggen min er min, og den er viktig for meg. Det skal gjøres skikkelig. Blir bloggen større, så er det veldig kjekt. Men hvis ikke, ja så lever jeg godt likevel!

Men det er utfordrende å leve med denne uroen. Jeg velger å se på den som en fordel i mange tilfeller. For den pusher meg ut av komfortsonen, og hjelper meg til å våge. Det er en viktig og god egenskap. Jeg tørr å prate om ting som andre sliter med. Det koster, men jeg klarer det på min egen måte. Det er viktig å snu litt negative ting om til noe positivt. Denne motoren inne meg som aldri stopper, ja den har ført meg hit. Den har hjulpet meg gjennom veldig vanskelige tider, og gitt meg den nødvendige energien som jeg trengte! Takket være den energien så står jeg sterkt i dag! Det er jeg stolt over!

Jeg må jobbe med meg selv på godt og vondt. Det er jeg som er min egen sparringspartner i godt og vondt. Jeg må godta meg selv, og jeg må godta uroen inni meg. Da kan jeg snu den til noe positivt, og jobbe meg selv videre fremover!

Vi blogges!

Utfordrende å lede!

Det er veldig spennende å få lov til å være Fylkesleder i Mental Helse Vest Agder! Når jeg får en slik mulighet, så er det viktig for meg å gjøre en god jobb som leder. Det er ikke min jobb å evaluere min egen innsats, men jeg føler at det går veldig greit. Jeg stortrives med oppgavene, og det er veldig lærerikt for meg! Jeg legger ikke skjul på at jeg noen ganger har sommerfugler i magen. Rett og slett fordi man skal lede en gruppe med engasjerte voksne. Der er sterke og gode meninger, og man har følelser. Jeg er opptatt av å ha en fin dialog om viktige saker, og at man skal kunne dele ulike synspunkter i et godt miljø. Det føler jeg at vi får til. Jeg er veldig glad for alle de flotte medlemmene som jeg jobber sammen med i fylkesstyret. Vi deler av hverandres synspunkter og erfaringer. Vi har masse å lære av hverandre, det er helt sikkert!

Jeg er jo minstemann, og er leder. Jeg merker i blant at jeg er litt engstelig for at mine ideer og tanker skal være litt mye for de andre. Men de har tatt så godt i mot meg! Det er med på å gjøre meg trygg i min rolle, og jeg føler at jeg har mange medspillere! Vi skal jobbe med veldig mange spennende saker i løpet av høsten og vinteren! Jeg gleder meg veldig, og jeg føler meg sikker på at dette kommer til å bli veldig bra! Jeg er veldig takknemlig for å få en slik tillit, og skal forvalte den etter beste evne!

Jeg kan ikke gjøre annet enn mitt beste! Og jeg er glad for den gjensidige respekten som vi har for hverandre. Det er virkelig et spennende arbeid innenfor mental helse.

Vi blogges!

Pepsi Max er min store last....

Det er ganske utrolig at man kan bli så avhengig av en spesiell drikke. Jeg er har en last som er veldig vanskelig å endre på. Jeg drikker altfor mye Pepsi Max, Jeg har blitt helt avhengig av å ha med meg en egen kopp  med Pepsi Max overalt hvor jeg ferdes. Den er med i bilen, på møter og hos terapeuter. Jeg har den ved siden av meg på sofaen, eller når jeg blogger. Den er faktisk også på soverommet om natten. Det har faktisk gått litt for langt nå. Så jeg forsøker å redusere mengden. Det kan ikke nytte å forsøke å slutte helt med dette veldig kjapt. Jeg hadde nemlig helt stopp i seks måneder for litt over et år siden. Men så sprakk jeg igjen, og etterpå har det blitt bare mer og mer.

Nå kjenner jeg at det er på tide å gjøre noe med denne uvanen min. Så jeg skal forsøke å redusere mengden ganske betraktelig. Jeg skal heller ta med meg vannflaske. Så får jeg kuttet ned en del. Men det er veldig utforende for meg å få i meg nok vann i løpet av en dag. Og hvis jeg ikke drikker brus, så blir det ikke drukket noe som helst. Slik kan det ikke fortsette. Det har ikke kroppen min godt av, og jeg vil ta kontroll over mitt eget forbruk. Det skrives mye om såkalte sukkerfrie drikker, og hva de egentlig inneholder. Men det er uansett ikke bra med slike mengder som jeg driver på med, så nå skal der drikkes mer vann!

Dette blir ikke enkelt, og jeg kommer til å slite en del. Men å redusere litt må jeg få til uten de store problemene. Jeg starter i det små, og kommer til å forsøke å holde det på et mindre nivå. Jeg vet at det sikkert høres litt rart ut. Men er man avhengig, så må man fikse det litt etter litt! 

Vi blogges!

Konferanse i Kristiansand!

-I dag har jeg deltatt på konferanse i Kristiansand. Jeg har deltatt på Praxisbruker konferanse-Veier frem-Tilgang til muligheter!  Hvordan legge til rette til jobb, aktivitet eller bare økt mestring og livskvalitet? Vi tok for oss tiltak og muligheter i et bredt perspektiv med spesielt blikk på problematikk knyttet til rus, psykiatri, tidlig drop outs, funksjonshemming og tidligere straffedømte. Det har vært en veldig spennende dag med masse lærdom. Det har gjort sterkt inntrykk, og jeg fikk mange tanker etter en slik dag. Det er mange innspill, og mange mennesker som gir av seg selv på scenen. Jeg var representant for Mental Helse Vest Agder. Det er viktige temaer for oss i vår organisasjon. 

Det er også en viktig arena for å knytte nettverk, og synligjøre oss selv. Jeg har fått hilse på mange kjekke mennesker, og det er alltid veldig spennende! Jeg har fått veldig mange innspill som jeg kan jobbe videre med i vårt arbeid. Jeg er ikke vant med å delta på slike konferanser, så dette var spennende for min del. Det var program fra kl 9-15. Det er en del timer med lærdom. Jeg merker at det er slitsomt for kroppen min, Men det gikk veldig fint, og jeg er veldig glad for at jeg valgte å delta på dette arrangementet! Det er viktig å få kunnskap, og være sammen med andre mennesker fra ulike fora. Jeg føler meg tryggere, og jeg er ikke redd for å møte mennesker i en slik setting.

Det var en spennende dag. Det har vært veldig kjekt, og jeg gleder meg til neste mulighet til å delta på slike konferanser! Det er mange ting å lære, og jeg suger til meg ny kunnskap! Nå kan jeg ta helg med veldig god samvittighet! Det føles veldig godt! Ha en fin kveld alle sammen!

Vi blogges!

Noen kamper er veldig lange....

Det hender rett som det er at jeg blir både motløs og trist. Rett og slett fordi noen kamper aldri tar slutt. Det kommer nye utfordringer som perler på en snor. Nye møter som må planlegges og gjennomføres. Frem og tilbake mellom ulike etater og instanser. Sammen forsøker vi å finne løsninger som skal gi oss en bedre hverdag. Det er svært krevende i perioder. Selv om det går fremover med oss, så har vi fortsatt veldig store utfordringer på noen områder. Dette må jobbes med hver eneste dag, og jeg er som regel skyteskiven for all frustrasjon. Jeg skal ærlig innrømme at jeg blir matt noen ganger. Men jeg kan ikke gi meg! Jeg må jobbe videre hver eneste dag. Jeg er mamma, og jeg skal hjelpe til slik at alt blir bedre.

Så jeg tar telefoner som er vanskelige å ta. Jeg møter opp på møter, og ber om forståelse og hjelp. Det er min plikt som mamma. Og jeg skal alltid fortsette med det. For jeg er ikke i tvil om at vi skal komme i mål engang. Men veien dit virker iblant veldig lang. Jeg er heldig som lever sammen med en god og trygg mann. Sammen jobber vi oss gjennom alle tingene som dukker opp. Men det hender jeg blir litt motløs. For veien virker så utrolig lang å gå. Men vi kan ikke gjøre så mye annet enn å ta et skritt om gangen. Og vi går sammen. Her skal ingen være alene. Veien blir lettere å gå når man går sammen med noen. Det er harde tak iblant, og jeg vet ikke alltid alle svarene. Men jeg tørr å spørre etter dem.

Det er en utfordrende jobb å være mamma. Men det er en stor glede også! Det er godt å vite at jeg har vært gjennom verre stormer enn dette. Det er rett og slett ingenting annet å gjøre enn å stå stødig, og holde på alle regler her hjemme. Snakke med de som skal hjelpe oss, og få tak i den hjelpen som vi trenger. Det fikser mamma. Det skal gå fint. Jeg er fast bestemt på å kjempe for de som jeg har aller mest kjær!

Vi blogges!

Konfirmasjonsforberedelsene er i gang!

Om ett år har vi konfirmant! Her er vi allerede i gang med forberedelsene til den store dagen. Det er helt utrolig at jeg allerede skal ha konfirmasjon til min eldste sønn! Mammas lille prins er virkelig i ferd med å bli en liten mann! Nå er jeg veldig glad for at vi har fått leid lokale til den store dagen! Vi har fått tak i et stort og fint lokale, og jeg er veldig fornøyd med den avgjørelsen! Det er godt å vite at slike ting er i orden. Vi orker ikke å ha det hjemme. Det er faktisk veldig viktig for oss å unngå for mye styr og forandringer her hjemme. Det trigger frem angstanfall hos meg dersom jeg må endre for mye på min trygge base!

Så jeg gleder meg over å kunne pynte et annet lokale til den store dagen! Det er viktig for oss at det blir en flott dag! Særlig for konfirmanten, men også for alle gjestene som skal komme på festen! Jeg vet at jeg kommer til å stresse en del med dette opplegget, så jeg må ta meg litt sammen. Det er enda lenge til, men greit å få noen brikker på plass! Det er alltid rift om de ulike lokalene, så vi valgte å være raske! Nå kan vi slappe av for akkurat det. Jeg liker godt at lokalet er ganske stort og romslig. Da trenger vi ikke være så tett på hverandre hele tiden, og gjestene kan få bevege seg!

Det kommer nok mer prat om konfirmasjonen her på bloggen når det nærmer seg! Men nå er jeg veldig tilfreds med å ha lokalet i boks! Da trenger jeg ikke å stresse over det lenger. Vi trenger ikke å styre så masse her hjemme, og jeg kan slappe av! Deilig med det som er ordnet!

Vi blogges!

Jeg styler basisplagg!

Når jeg skal utvide min garderobe, så forsøker jeg å tenke fornuftig. Det er ikke slik at jeg kan kjøpe alt som jeg ønsker meg. Men jeg forsøker derfor å kjøpe klær som jeg kan kombinere med mange av mine gamle klær, og som jeg kan style til ulike anledninger. Jeg har etter hvert blitt mer og mer interessert i klær. Jeg forsøker å komme mer i kontakt med mine feminine og myke sider. Jeg merker en endring i meg selv, og jeg koser meg mer med å sette sammen antrekk til ulike anledninger. Jeg blander gammelt og nytt. Jeg kan bruke samme basistoppen til veldig mange antrekk. Jeg tenkte at jeg kunne vise Dere lit hvordan jeg velger å tenke i forhold til klær! For vi vet jo alle sammen at det ytre også betyr noe for vår selvfølelse og selvtillit! Denne basistoppen kjøpte jeg på Vivikes for noen dager siden(199kr, ikke sponset)! 

Denne toppen er veldig enkel, men likevel veldig fin! Jeg skal bruke den som basisplagg i uendelig mange antrekk gjennom høsten/vinteren! Jeg skal bruke den sammen med ulike cardigans, jeans og skjerf til hverdags. Da får jeg en komfortabel og lun stil, og jeg elsker å ha på meg slike klær! Da føler jeg meg fin, og sånn passe voksen i stilen min! Når jeg skal på kafe sammen med venninner, eller ut på ærender så liker jeg denne stilen veldig godt!

Denne sennepsgule cardiganen er faktisk flere år gammen. Den ble kjøpt på Lindex(ikke sponset) en god stund før jeg flyttet fra Egersund. Men den har blitt brukt veldig lite, og nå er fargen veldig populær igjen! Jeg er glad for at jeg beholdt denne i skapet mitt gjennom disse årene. Den er lun og varm, og det passer meg veldig fint!

Når jeg skal av sted på diverse møter, så ønsker jeg gjerne å kle meg litt opp. Men samtidig så skal man ikke komme kledd som altfor stram forretningspartner. Men det handler om å kombinere klassiske plagg slik at man oppnår en passe formell stil. Man kan veldig gjerne myke opp antrekket litt med et lunt og godt skjerf! Jeg er jo kjent for å være ofte kald, så det er viktig med varme skjerf på denne tiden av året!

Som Dere ser, så liker jeg ordne med klærne mine, og tenke ut fine antrekk! Gi gjerne en tilbakemelding på Facebook om dette innlegget er noe som Dere liker! Jeg er en dame med mange ulike interesser, og det bærer nok bloggen min preg av! Men det er deilig å leve , og herlig å kunne fokusere på slike ting som dette iblant!

Vi blogges!

Jeg kastet inn håndkleet!

Når jeg skriver dette, så er det en onsdag morgen. Ungene er akkurat dratt til skolen, og roen senker seg her i huset. Jeg pleier til vanlig å dra på morgentrening i dag. Men jeg kastet inn håndkleet i dag. Rett og slett fordi det høljeregner utenfor, og jeg orker ikke en ny runde med klissbløt trening! For problemet er ikke selve treningen. Men rett og slett så blir kroppen min altfor kald, og jeg får problemer resten av denne dagen etter slike treninger. Det skjer noe med revmatismen i kroppen min, og jeg får ikke en god dag dersom jeg presser meg gjennom trening ute i slikt vær som dette. I dag fant jeg derfor ut at jeg ikke skulle ødelegge hele dagen. 

Jeg får på en måte dårlig samvittighet her jeg sitter. Men jeg må ta hensyn til kroppen min. Jeg presset meg gjennom forrige ukes trening, og hele dagen gikk med til å forsøke å restituere kroppen min. Jeg satser på en treningsøkt i morgen formiddag i hvert fall. Jeg må ta hensyn til kroppen min, og det er ikke alle dager slik at trening hjelper! Noen ganger må jeg gi kroppen min god behandling her hjemme, fordi det er det som kroppen trenger akkurat i dag! Jeg skal ha en rolig dag. Jeg skal få gjort noen ærender, og så er det terapi. Jeg skal ikke bare ligge på sofaen selv om det kan friste meg. Det gjelder å få unnagjort en del ting , så kommer resten av uken til å gå greit.

Jeg er ikke et supermenneske. Noen ganger må jeg virkelig ta en rolig dag, og jeg kjente at det var riktig akkurat nå. Jeg håper at du også tar godt vare på din egen kropp! Det er viktig med en god balanse i livet. Litt trening og litt hvile. Det er slik jeg forsøker å komme meg gjennom mine dager på!

Vi blogges!

Livet mitt er så forandret....

Jeg er veldig glad for det livet som vi lever nå. Jeg er omringet av kjærlighet og respekt. Jeg og familien min har det fint sammen, og vi kommer oss fremover i livet. Noen dager er veldig vanskelige å komme seg gjennom, men likevel er pågangsmotet på plass! For det livet jeg lever nå, er helt annerledes enn tidligere! Det kan nesten ikke beskrives en gang. For alt er veldig annerledes i mitt privatliv. Og jeg er veldig glad for at jeg fikk lov til å oppleve det. Når man har opplevd mange vanskelige ting i livet, så blir gledene så ekstra store! Jeg må stadig minne meg selv på at dette faktisk er helt virkelig. Livet mitt er blitt veldig trygt og godt. Jeg må stadig forklare min mann hvorfor jeg reagerer sterkt på små ting. Men det er slik det blir når man har snudd opp ned på alt i livet sitt!

Det er som å komme til en helt ny verden. Og jeg nyter virkelig det jeg har rundt meg nå. Vi er så heldige som fikk en ny sjanse til å bygge opp et godt hjem. Jeg er veldig sterk, men det er veldig viktig  for meg at jeg og min kjære jobber så godt sammen om dette. For det er ingen selvfølge for min del. Å få oppleve en slik kjærlighet, det er veldig sterkt for meg. Jeg klyper meg stadig vekk i armen for å skjønne at dette er min virkelighet. Jeg kommer aldri til å helt skjønne omfanget av hvor heldige vi er. Fortiden har satt veldig dype spor i meg, og jeg må hele tiden jobbe meg gjennom det som er vanskelig. Men jeg har en god og varm favn å søke ly og trøst i! 

Jeg verken kan eller ønske å dele detaljer om min fortid. Men jeg kan si at det er store sår som skal leges. Det tar veldig lang tid. Jeg har nå vært sammen med min kjære i 4,5 år. Kjærlighet, trygghet, respekt og terapi har fått mange sår til å gro. Men fortsatt er der åpne sår, og der er tynne skorper på mange sår. Det betyr at jeg fortsatt er ganske skjør på visse områder, og jeg må regne med å ta imot hjelp i lang tid. Jeg vet at jeg kommer til å bli enda sterkere! Jeg vet at jeg kommer til å jobbe meg enda tryggere! Veien kan være vanskelig å gå, men jeg har en hånd å holde i underveis!

Det betyr alt!

Vi blogges!

Jeg blir litt nervøs!

Jeg kjenner det ganske godt i magen hver gang jeg skal lede ulike styremøter eller delta på konferanser. Jeg er jo ganske fersk i organisasjonslivet, og det blir veldig mange mennesker å møte. Men jeg liker det jo veldig godt på samme tid. Man har veldig godt av å pushe seg selv litt. Jeg kommer til å bli tryggere på meg selv etter hvert som tiden går. Jeg er så glad for alle de mulighetene som kommer min vei, og jeg forsøker å bli med der som jeg føler det er riktig for meg. Jeg delegerer noen av oppgavene til alle de flotte menneskene som jeg jobber sammen med. Det er viktig å plassere riktig menneske på riktig sted. Jeg kam ikke delta på alt sammen selv, og sender gjerne noen av de andre styremedlemmene av sted. Vi har alle sammen godt å få ny informasjon og bli litt mer kunnskapsrike!

Men jeg kjenner nervene i magen. Det blir noen urolige stunder i forkant. For der kommer som regel en liten usikkerhet snikende, og forsøker å ødelegge min selvtillit. Men jeg har blitt flinkere til å ta en oppgave om gangen, og fokusere på den. Da kommer jeg meg ett og ett steg videre i livet. Jeg er veldig heldig som er blitt vist så mye tillit, og jeg ønsker å forvalte den på best mulig måte. Det er veldig utfordrende noen ganger, men jeg lærer helt utrolig mye. Jeg skal av sted på en dagskonferanse på fredag, og jeg gleder og gruer meg. Det blir mange nye mennesker, og viktige tema. Men jeg er klar, og gleder meg veldig mye til å få være med på vegne av Mental Helse Vest Agder!

Det er ikke en svakhet å innrømme at man blir nervøs! Jeg ser det på det som styrke. For når jeg er litt nervøs, så blir jeg veldig skjerpet. Da har jeg fokuset på det som jeg skal gjennomføre, og jeg er veldig delaktig i det som skjer. Jeg ser virkelig frem til å lære masse nytt på fredag! Det blir viktig å bli kjent med flere mennesker, og knytte et viktig nettverk!

Vi blogges!

Jeg lever med uro inni meg!

Hver eneste dag kjenner jeg på en uro inni meg. Noen ganger er den sterkere enn andre ganger. Men jeg må uansett forholde meg til denne uroen inni kroppen min. Det kalles for angst. Og det er noe dritt. Rett og slett så er det faktisk ikke vits i å pakke det inn. Jeg hater det, og noen perioder er veldig harde å komme gjennom. Men jeg er også blitt vant til det. For det har vært en del av livet mitt ganske lenge nå. Selv om livet mitt er bra nå, så henger det igjen. Det vil liksom ikke slippe taket i meg. Det er frustrerende, og jeg er igjen inni en vanskelig periode. Men jeg fungerer i hverdagen, og holder hjulene i gang. Men det krever masse energi, og jeg må jobbe ekstra med meg selv i disse periodene. Jeg håper den går raskt over. For jeg regelrett hater disse dagene. Klumpen i magen forsvinner liksom ikke uansett hva jeg finner på.

Jeg blir veldig rastløs i disse periodene. Det blir vanskelig å hvile nok. Rett og slett fordi uroen i kroppen min ikke vil at jeg skal ligge stille. Jeg tar derfor i bruk mine kreative evner, og forsøker å gi hjernen min positive opplevelser. Jeg mener ikke å klage. Men å leve med en angstdiagnose er ikke særlig enkelt. Jeg føler meg som en slags fange i egen kropp, og vil aller helst klare å løpe bort fra alt det som er vanskelig og vondt. Jeg har bare lyst til å glemme, og komme meg videre. Men angsten tvinger meg til å kjempe meg gjennom dag etter dag. Det finnes ikke en lettvint løsning på dette. Jeg må stå i det. Kjempe videre med alt jeg har av verktøy. Og jeg må finne de positive tankene.

Jeg vet at dette kommer til å gå over. Men det kan ta dager eller uker. Jeg må bare kjøre beinhardt på mine systemer. Jeg må bruke alt det som jeg har lært. For en ting er sikkert. Mitt liv skal ikke styres av angst! Det godtar jeg ikke!

Vi blogges!

 

Jeg elsker å lære!

Gjennom mitt engasjement så har jeg fått lære masse om ulike ting. Jeg har blitt kjent med mennesker, og jeg har fått se på nært hold hvordan samfunnet virker. Jeg har fått opp øynene mine for en verden utenfor min sikre base. Jeg har blitt kjent med mennesker som har fortalt meg om livet sitt, og gitt meg mange tanker og refleksjoner. Jeg får heldigvis også kjenne på en følelse over hvor heldig jeg tross alt er. For mange mennesker har hatt det veldig mye verre enn det jeg har. Jeg er heldig som lever med en kjærlig og god ektemann og mine to barn. Selv om jeg er syk, så klarer jeg veldig mange ting. Det har vært godt å kunne kjenne på en ekstra takknemlighet for det. For når man lærer om livet, så ser man alle nyansene på en ny måte!

Jeg har aldri hatt noe kjennskap til det å leve i en rus. Men gjennom samtaler med mennesker som har kommet seg videre i livet etter å ha levd med rus i mange år, så har jeg plutselig en sterkere og nærere kjennskap til dette. Men det handler om å våge å lære. Det å stå sammen i en samtale som kan være sterk og tankevekkende. Men gjennom å lytte, så har jeg virkelig fått lært veldig mye nyttig. For jeg har vært skjermet fra den verdenen. Og det gjør sterkt inntrykk på meg når jeg hører gode venner prate om sitt liv. Jeg er blitt veldig glad i dem. Jeg kjenner en varme og en kjærlighet. Jeg ønsker å være en god venn. Selv om jeg ikke kan så mye, eller vet så mye om deres liv og situasjon. Men de har gjort meg ydmyk, og jeg kjenner på en varme som de utstråler i smilene deres.

Jeg elsker å lære nye ting om livet! Det gir meg en dypere innsikt, og et nytt perspektiv på veldig mange ting. Vi har godt av å lære av hverandre. Ved å gi av seg selv, så får man mye tilbake. Min åpenhet har gjort at andre mennesker våger å prate om sitt liv. Det har gjort stort inntrykk på meg. Jeg er takknemlig for alt livet har å by på!

Vi blogges!

Planlegging gir resultater!

Jeg har lært meg til å planlegge alt som skal skje i løpet av en uke. Alt fra middag til logistikk. Jeg må legge opp en plan for hver uke som er detaljert og oversiktlig for oss alle sammen. Det er ofte en kabal som ikke går helt opp. Da må man justere, og finne gode løsninger for oss alle sammen. Jeg er veldig klar over at alle sammen trenger forutsigbarhet og trygge rammer. Så vi jobber med det som det viktigste elementet. Her skal alle få en fin uke! vi har hver våre aktiviteter, og det er viktig at ungene kommer seg dit de skal på riktig tid.

Jeg er nok litt vel nerd på dette området. Men det gir veldig gode resultater! Ungene er aktive, og jeg er aktiv. Vi får med oss masse kjekt i løpet av en uke. Det er viktig for oss å få mange gode opplevelser hver uke! Da hjelper vi hverandre videre. Jeg er ofte litt stresset fordi det er mange baller i luften på en gang. Men jeg kommer alltid gjennom uken på en ganske god måte. Noen ganger må man snu på ting i siste liten. Men vi klarer alltid å løse ting på en god måte. Jeg er takknemlig når kompiser kan kjøre sammen, og vi kan dele på kjøringen. Da blir det bedre for alle sammen. 

Jeg vil egentlig gi Dere alle sammen en godt råd. Planlegg en del av det som skal skje! Da ligger du plutselig litt foran, og det gir det spillerom. Jeg har blitt veldig glad i våre rutiner, og det fungerer fint her hjemme hos oss! Ligg hele tiden litt foran, så går ting mye lettere! Jeg skal i hvert fall fortsette med dette opplegget her i huset i lang tid! For vi trenger en god plan hver eneste uke.

Vi blogges!

Jeg baker hver søndag!

Jeg har nå en fast oppgave hver eneste søndag! Da baker jeg rundstykker som mine kjære prinser har til frokost og skolemat den neste uken! Vi bruker mormor sin oppskrift etter barnas ønske! De savnet mormors rundstykker, så da måtte jo jeg få tak i oppskrift og forsøke meg på dette. Det gikk heldigvis veldig bra, og ungene elsker dem. Jeg liker veldig godt å bake, så det er en kjekk oppgave for mamma! Det skader ikke å bake litt på en søndag. Jeg er ikke så veldig streng på den som heter hviledag, selv om vi tar litt hensyn til det. Men det er i helgene jeg tar meg tid til disse bakeøktene, og det fungerer som bare det! Det har faktisk blitt veldig koselige frokoststunder for meg og minstemann hele uken. Det er en fin start på dagene!

Jeg følger min mors oppskrift, men noen ganger putter jeg inn litt grovere mel. Men jeg tenker at det ikke er så veldig skadelig med god gjærbakst. Så lenge man spiser et variert kosthold, så kan man unne seg litt hjemmebakt. Det er faktisk ganske artig å se hvor glade de blir for å få det i matpakken sin. Jeg er veldig glad for at jeg kan ta i bruk min mors oppskrifter. Jeg tok imot masse oppskrifter da mine foreldre skulle flytte for noen år siden. Så jeg har masse oppskrifter som hun har spart på i mange år! Det er noe jeg liker å se på iblant! Jeg har en stappfull perm med oppskrifter faktisk!

Det er kjekt å bake! Jeg liker hele prosessen, og jeg elsker å se gode resultater. Når ungene mine hiver seg over de nybakte bakervarene, da blir jeg glad. Det minner meg om min barndom, og den gode bakelukten som vi ofte kom hjem til i hverdagen! Det er gode minner det! Min mor bakte så mye godt når vi var små. Jeg tror jeg har arvet litt av hennes bakeglede! Det er kjekt!

Vi blogges!

Travel tirsdag!

Denne dagen kommer regelrett til å fly av sted for min del! Jeg skal rekke ganske mange ting i løpet av denne dagen! Jeg skal først få litt massasje hos fysioterapeuten her i Mandal. Så skal jeg kose meg sammen med gode venner på Stedet Aktivitetssenter i noen timer. Det er fast hver eneste tirsdag, og det er veldig koselig! Så må jeg hjem og ta i mot ungene mine, og få i dem middag. Deretter skal jeg få levert minstemann på sin aktivitet, og så bærer det av sted til Fylkesstyremøte i Mental Helse Vest Agder i Kristiansand. Det er et viktig møte, og jeg er litt spent på hva vi kommer frem til av løsninger i dag! Men jeg gleder meg veldig, og det er fint å møte engasjerte mennesker! Når møtet er over ,så bærer det hjemover igjen til ungene mine. Da skal kvelden nytes hjemme på sofaen!

Slike dager kommer innimellom. Det er litt travelt, men jeg skal få nok hvile etterpå. Jeg gleder meg over å få være engasjert. Det gir meg veldig mye, og jeg lærer utrolig mye. Jeg føler at sosiale treff er veldig viktig for meg. Så jeg gjør heller det i dag enn å bare ligge på sofaen. Disse dagene kjenner jeg at jeg lever. Da er det liksom fart i denne kroppen igjen, og jeg merker at jeg koser meg. Prisen jeg må betale kommer i etterkant. Da kommer jo smertene og utmattelsen. Men jeg er veldig klar over det, og legger inn god tid til å hvile etter en slik dag! Jeg er heldig som får være sammen med så flotte mennesker, og som gir meg både pågangsmot og kjærlighet!

Dette blir en spennende dag! Jeg skal få brukt meg selv litt. Det har jeg bare godt av en gang i blant! Jeg håper at Du også får en flott dag! vær raus mot deg selv, og spre litt kjærlighet til de som er rundt deg!

Vi blogges!

Godt å hjelp andre!

Jeg får stadige tilbakemeldinger på at bloggen min hjelper mennesker. Det er stort for meg, og jeg kjenner at jeg blir veldig rørt. Det er jo veldig spesielt å tenke på at jeg sitter her hjemme og skriver mine tanker og følelser, og så kan det virkelig hjelpe andre mennesker til å få en bedre dag! Jeg vet at åpenhet og ærlighet treffer. Jeg klarer ikke å skrive uten at mine følelser får lov til å være med. For jeg skriver ikke et glansbilde. Jeg skriver om livet mitt på godt og vondt. Det trenger jeg for å klare min hverdag. Jeg er sikker på at min fremgang ville vært mye mindre dersom jeg ikke fikk luftet mine tanker her på bloggen. Jeg trenger den, og jeg vet at mange mennesker liker å kunne lese den hver eneste dag. Det er stort og sterkt for meg å tenke på!

Det gir meg en god følelse! Jeg blir veldig varm i hjertet mitt når jeg møter mennesker som gir meg klemmer og gode ord. Det er veldig sterkt for meg, og jeg kjenner ofte at jeg blir dypt rørt. Jeg er ikke perfekt på noen som helst måte. Men jeg er et menneske som lever med følelsene litt utenpå! Jeg lar Dere få bli med meg på min reise gjennom livet. Det er spennende, og jeg møter stadig på spennende utfordringer! Livet kommer til å inneholde mange gode dager, og noen vonde stunder innimellom. Men jeg er veldig sikker på at det blir spennende! Takk og lov for at vi alltid får nye dager.

Jeg er glad i leserne mine! Jeg er veldig takknemlig for alle gode ord som kommer min vei. Det er godt å ha en fin gjeng som heier meg videre. Det er mange tøffe tak underveis, og da er det en veldig god hjelp å ha min egen heiagjeng! 

Vi blogges!

Små ting gjør stor forskjell!

Det hender ofte at jeg tenker at jeg ikke strekker til. Jeg føler så mange ganger at jeg burde fått gjort mer for andre mennesker. Jeg burde gitt mer til de som trenger det. Jeg burde vært mer gavmild mot dem som tigger på gaten. Jeg føler meg ganske egoistisk mange ganger. Men det handler ikke om å gjøre så veldig store ting. Små ting kan gjøre stor forskjell! Om man gir en 50 lapp til innsamlingsaksjonene, eller man strikker et skjerf til Kirkens Bymisjon. Noen ganger kan man ikke bidra med så veldig mye, men hver minste ting hjelper! Jeg trenger ikke gå rundt med dårlig samvittighet for alt jeg ikke klarer å få til. Men heller være glad for de tingene som jeg faktisk får gjort noe med!

Jeg er ikke så veldig flink til å gi penger til de som sitter på gaten. Jeg innrømmer at det er noe jeg sliter med. For jeg er blitt veldig skeptisk etter alt som er blitt vist på nyhetene om tigging og bakmenn. Men jeg ønsker likevel å hjelpe på min måte. Denne gangen valgte jeg å strikke skjerf. Jeg vil gjerne gjøre noe som skaper varme og nestekjærlighet. Men vi kan velge mange måter å hjelpe på! Det viktigste tror jeg er at vi har fokus på å dele litt av det vi har. Vi kan velge mellom veldig mange organisasjoner. Hver enkelt av oss må velge vår måte! Men jeg vil likevel oppfordre til å gi noe!

Jeg merker at når jeg sitter hjemme og strikker, så tenker jeg faktisk på at dette skjerfet skal varme et menneske som virkelig trenger det! Jeg fikk pratet med ungene mine om det, og de blir mer bevisste på at vi kan hjelpe! Jeg gleder meg over at jeg har funnet en fin måte som jeg kan hjelpe på!

Vi blogges!

Naken hud hjelper ingenting!

I forrige uke var det mye uro i blant topp bloggerne i vårt land. Rett og slett fordi en blogger valgte å poste nakenbilder på sin blogg i et innlegg. Pupper fløt fritt, og det var visst helt ok å vise frem hele seg til oss alle sammen. Andre bloggere hang seg på, og det ble masse pupper som fikk luftet seg. Og det skulle liksom hjelpe på likestillingsproblematikken. Vel jeg tror ikke nakne pupper er det som endrer disse tingene! Faktisk så er det helt idiotisk etter min mening. Jeg tenker i mitt stille sinn at dette ikke er helt gjennomtenkt. For det er litt for kleint etter min smak. Jeg er en blogger selv. Jeg har aldri vært innpå tanken om å vise frem min nakne kropp her på bloggen. Det finnes der mange grunner til. Men det som er aller viktigst er faktisk mine barn. De skal slippe å se mammaen sin naken på internett! For det er det jeg reagerer aller mest på i dette stuntet.

Ja, det er ikke så farlig med kropp. Det er flott at noen mennesker er komfortable med sine kropper. Men jeg skjønner ikke hvordan de tenker at leseren skal ta dem seriøst? Jeg vet at jeg har en voksen målgruppe. Min blogg kan ikke sammenlignes med disse topp bloggerne. Men jeg merker at jeg blir litt oppgitt. For når slike stunt blir gjort for å sikre seg topp plassering på listene, ja da bikker det over til å bli både kleint og teit! Det er faktisk veldig trist at det skal være nødvendig med så mye nakenhet for å være mest populær! Jeg må ærlig innrømme at jeg mister respekt for bloggerne som kun tenker business, og som ikke tenker så mye på ringvirkene av det som de publiserer!

Jeg skal i hvert fall fronte mine meninger med klærne på! Det er helt sikkert! For jeg ønsker å bli respektert selv om jeg er en blogger! Jeg synes det er dumt at slike ting som dette setter oss bloggere i en boks som vi ikke egentlig tilhører. For noen av oss ønsker faktisk å bli tatt seriøst! Da blir flashing av pupp og kropp litt vel drøyt! Jeg er sikkert både gammeldags og litt prippen. Men vet dere hva, det skal jeg leve godt med !

Vi blogges!

Godt å få slappet av litt!

Denne helgen har jeg prioritert å slappe godt av. Jeg har vært veldig sliten, og trengte noen dager med hvile og rekreasjon. Det kommer en travel uke nå, så jeg var helt nødt til å ta meg inn litt igjen. Det går jo veldig opp og ned med min form, og jeg fikk en liten smell i forrige uke. Jeg forsøker derfor etter beste evne å finne nye krefter. Det skal nok bli bedre dager etter hvert. Jeg gleder meg til en veldig spennende uke. Det blir oppstart av Kjøkkenprat på mandag, og fylkesstyremøte på tirsdag. Jeg føler meg sikker på at det blir mange ting å lære, og fordøye. Men dette er spennende ting å holde på med! Jeg er så glad for at vi kommer i gang med så mange spennende prosjekter.

Det var veldig deilig å få min kjære mann hjem. Jeg slapper av på en annen måte når vi er to voksne hjemme. Da får jeg mulighet til å slappe litt mer av. Jeg får god hjelp til ulike oppgaver, og det føles veldig godt. Det var veldig deilig å få komme i armkroken sent fredag kveld etter en slitsom uke. Jeg nyter de dagene hvor han er her hjemme. Jeg er godt fornøyd med vår løsning her hjemme. Her kan jeg hjelpe ham ute, og han hjelper meg inne. Det viktigste er at vi får ting unnagjort. Og han gir meg ro til å hvile på slike dager som nå!

Helg er deilig! Det gjelder å nyte den mest mulig. Noen ganger er det viktig å ikke ha så veldig mange oppgaver som skal løses! Denne helgen har jeg fått muligheten til å hvile, og det er jeg svært takknemlig for! Jeg håper at Dere også har hatt en fin helg!

Vi blogges!

Mental Helse Mandal/Lindesnes starter med Åpent Hus!

Det er veldig kjekt for meg å kunne informere om at Mental Helse Mandal og Lindesnes starter opp med ett nytt tilbud til sine medlemmer. Vi har kalt det for Åpent Hus! Siste onsdagen i måneden skal vi samles her hjemme hos meg i Gonnarsheia 2 for sosial kveld! Her skal vi ha en sosial samling. Jeg serverer kaffe/te og frukt. Vi ønsker at våre medlemmer skal få møtes oftere i trygge og rolige omgivelser. Jeg har åpnet opp hjemmet mitt disse kveldene, og gleder meg til å få besøk! Her skal vi ha en fin kveld sammen, og rett og slett bare snakke sammen!

Jeg gleder meg veldig til å komme i gang, og vi starter opp onsdag 27.september kl 19,00! Det er ingen påmelding. Dersom Du har lyst til å bli medlem hos oss, så kan du enten melde deg inn via Mentalhelse.no, eller kontakte meg! Vi har plass til mange flere i vår forening! Vi forsøker på lage treff som er koselige og avslappede. Vi ønsker å hjelpe hverandre gjennom et liv som inneholder oppturer og nedturer. Vi har alle sammen en mental helse, og vi ønsker å jobbe for en åpenhet og inkludering i samfunnet.

Det blir spennende å se hvordan dette blir! Men vi koser oss veldig når vi er sammen, så jeg tror det blir en hyggelig kveld! Det er uansett et tilbud som vi håper at medlemmene våre vil sette pris på! Jeg gleder meg veldig til å være vert disse kveldene! Her hos meg er det ikke farlig å komme. Vi skal bare ha en koselig stund sammen disse kveldene! Alle medlemmer er velkommen!

Vi blogges!

Jeg følte meg fin!

Jeg forsøker å bli mer komfortabel med eget utseende og kropp! Jeg har derfor lagt litt mer energi i å se bra ut. Jeg trenger å jobbe videre med disse tingene. Det er nemlig veldig god hjelp for meg å føle meg fin. Da kommer selvtilliten lenger frem, og jeg klarer mer. Så når jeg skulle lede jubileumsfesten til Mental Helse Mandal og Lindesnes på fredag kveld, så måtte jeg finne et antrekk som jeg kunne trives i. Jeg tok frem en kjole som jeg hadde kjøpt for kort tid siden på Vivikes(ikke sponset) her i Mandal. Og jeg må ærlig innrømme at jeg var litt skeptisk med en gang.

Men jeg ble så glad da jeg endelig fant ut at dette ble veldig fint! Jeg var så fornøyd, og kjolen passet meg veldig fint. Jeg liker at det er komfortabelt, men likevel pent. Jeg hadde en veldig koselig kveld sammen med våre medlemmer. Jeg var i godt humør, og alt gikk veldig fint! Jeg kjente på en god følelse i kropp og sinn denne kvelden. Den avsluttet en veldig hard uke på en god måte. Det var veldig godt å være sammen med gode venner. Vi nøt nydelig mat, og det virket som om alle koste seg!

Jeg gleder meg til å bruke kjolen om igjen! Minstemann tok bildet av meg, og jeg må si at jeg liker det jeg ser! Det er ikke så ofte jeg sier det om meg selv. Men jeg jobber med saken. Man kan nemlig være veldig fin selv om man er litt stor! 

Vi blogges!

Deilig med en fin høstdag!

På torsdag som var fikk vi endelig en dag med fint høstvær! I hvert fall i noen timer. Jeg var opptatt med å skrive søknader på prosjektmidler i mange timer, men jeg fikk meg en liten gåtur i sentrum av Mandal midt på dagen! Det var veldig godt å komme seg ut i solskinn og nydelig høst stemning! Jeg elsker slike høst dager! Jeg fikk frisk luft, og jeg traff på gode mennesker underveis på denne lille lufteturen. Jeg nøt hvert eneste minutt av denne pausen, og bare lot gleden over øyeblikket synke inn! Jeg har blitt flink til å nyte slike minutter hvor livet kjennes veldig godt!

Jeg gikk rundt i gatene, og bare nøt alle fargene som kom mot meg da jeg gikk forbi en blomsterbutikk! Jeg ble så glad, og fikk faktisk lyst til å ta noen bilder til bloggen min! Jeg elsker lyng, og det er så utrolig vakkert å se disse fargene sammen! Jeg fikk skikkelig høst stemning, og det passer meg veldig fint! Jeg fikk påfyll av energi og pågangsmot underveis mens jeg vandret der alene. Jeg hadde behov for en liten pust i bakken fra all kontorjobbingen denne dagen! Jeg passet derfor på at jeg nøt hvert eneste minutt!

Man må bare nyte slike farger! Jeg kjente at en del av mitt tungsinn endelig slapp litt taket! Det har vært en veldig tung uke, så det var en deilig følelse. Det var godt å le litt sammen med en herlig dame på gaten! Det var godt med god klem, og god samtale. Jeg trenger å bli minnet på det som er godt i livet mitt! For det er så fort gjort å tenke negativt når angsten har dominert noen dager. Men jeg fikk kjenne på gleden denne dagen, og det gav meg så uendelig mye!

Vi blogges!

Å trene med en kropp full av angst!

Den siste uken har vært veldig vanskelig og hard for meg. Det har vært masse angst, og vonde tanker inni hodet mitt. Jeg har jobbet med meg selv, og brukt alle verktøy som jeg har tilgjengelig. For jeg ønsker ikke å ha det slik som det har vært denne uken. Jeg har sagt fra meg ulike oppgaver. Rett og slett fordi jeg kjenner meg selv så godt, og vet at akkurat nå må jeg passe godt på meg selv. Jeg er likevel aktiv, for det er en viktig faktor i livet som gir meg positiv energi. For det er faktisk ekstra viktig for meg å få trent når kroppen er full av angst! Det høres kanskje rart ut, men det er veldig viktig. for jeg gir angsten motstand. Jeg presser kroppen min til å være i bevegelse istedenfor å ligge sammenkrøpet på sofaen!

Onsdag morgen hadde jeg satt av til morgentrening med Spreg trening på Kanelstranda. Og det var veldig bra at en venninne kontaktet meg tirsdag kveld for å høre om jeg kom på treningen dagen etter. Da hadde jeg en forpliktelse utenom kun meg selv. Regnet høljet ned, og det var skikkelig høstvær. Men vi trosset regnet, og gjennomførte treningen. Jeg var ikke i min beste form. Men jeg fikk en time med fysisk aktivitet, og jeg fikk kjempet litt mot alt det vonde som herjet i kroppen min samtidig. Jeg er stolt over å ha gjennomført denne treningen, selv om tårene ikke var langt unna! Jeg fikk styre meg selv ganske fritt, og treneren er gull verd! Hun kjenner meg godt, og forstod at jeg slet med meg selv denne dagen.

Jeg trenger å pushe meg selv gjennom denne perioden. Jeg må virkelig være god mot meg selv, men likevel hard. Jeg kan ikke la angst og tungsinn få ta stor pass. Men jeg må akseptere at en vond periode er her igjen, og at jeg rett og slett må stå i det en tid. For jeg vet at så lenge jeg bruker mine verktøy, så kommer de gode dagene tilbake igjen snart!

Vi blogges!

 

Jeg strikker skjerf til Kirkens Bymisjon!

Jeg har tatt frem strikkepinnene mine igjen! Rett og slett fordi jeg ønsker å varme en sjel med et skjerf til vinteren! Jeg har nemlig hengt meg på kampanjen til Kirkens Bymisjon. Jeg strikker et oransje skjerf, og skal sende det av sted slik at de kan gi det til et menneske som trenger det! Det føles veldig godt å kunne bidra på denne måten. Dessuten går 5kr fra hvert nøste direkte til Kirkens Bymisjon! Nå kan jeg kombinere min kreative side med frivillig arbeid! Jeg blir varm om hjertet, og håper virkelig at jeg kan hjelpe noen med å strikke dette skjerfet! Det skal ikke alltid så veldig mye til for å kunne bidra! Jeg liker å hjelpe andre mennesker, men kan ikke alltid stille opp selv på ulike steder. Men jammen fant jeg en måte som passet for meg!

Jeg håper at mange flere kan strikke skjerf i løpet av høsten! Tenk på den gleden som disse menneskene viser når de mottar dette skjerfet! Mennesker som har veldig lite fra før, og som fryser i vinterkulden! De trenger hjelp fra oss! Jeg kjøpte mitt garn på Husfliden her i Mandal. Jeg er i full gang, og det var kjekt å strikke litt igjen etter mange måneder med hekling. Det er godt med litt variasjon. Men det hjelper meg  veldig å ha noe i hendene mine. Jeg blir veldig fort rastløs og urolig. Håndarbeid gir meg ro, og det opptar meg fra vonde tanker!

Besøk din garnbutikk, og bli med på å strikke til de som trenger en hjelpende hånd! Sammen kan vi hjelpe veldig mange! Vårt bidrag hjelper alltid noen. Det er viktig å tenke over. Vi er så privilegerte, men det er ikke slik for alle rundt oss. Jeg gleder meg til å sende av sted skjerfet etter hvert! Det gir meg en god følelse, og jeg liker å bidra!

Vi blogges!

Mental Helse Mandal/Lindesnes fyller 10 år!

I kveld skal jeg være tilstede på Mental Helse Mandal/Lindesnes sin 10 års jubileumsfest! Jeg har fått æren av å lede kvelden, og jeg gleder meg veldig til å tilbringe kvelden sammen med styret, medlemmer og inviterte gjester. Det er alltid spesielt med slike jubileumsfester. Da får man mulighet til å mimre litt, og til å snakke om fremtiden til lokalforeningen vår! Mental Helse Mandal/Lindesnes hadde vekst i medlemsantallet i fjor, og det ønsker vi å fortsette med fremover! Vi har god plass til mange medlemmer, og vi har lyst på å bli kjent med flere! Nå bretter vi opp ermene, og starter opp med mer aktivitet i lokalforeningen fremover. Jeg gleder meg veldig til å komme i gang med Kjøkkenprat, sosiale samlinger og Sommertreff i Mandal 2018!

Vi skal ha en koselig kveld sammen! Vi skal spise koldtbord og gode kaker. Jeg skal underholde med noen sanger. Vi skal høre litt om historikken. Vi skal informere om våre aktiviteter fremover. Noen av gjestene vil også si noen ord. Jeg er sikker på at vi får en veldig fin kveld sammen. Det er alltid masse latter når vi er samlet! Vi er en munter gjeng, og vi ønsker å hjelpe hverandre gjennom en hverdag som til tider er hard. Jeg håper at alle sammen vil trives i kveld, og at maten faller i smak! Vi i styret er i hvert fall veldig klare for å gi medlemmene en fin fest! Vi har god grunn til å feire jubileet, Tenk at noen faktisk har vært med i styret i alle disse årene! Det kalles godt engasjement for en viktig sak!

Så nå er finstasen kommet på, og jeg er klar for fest sammen med gode venner! Dette blir spennende og kjekt! Jeg gleder meg til en litt annerledes fredagskveld! Nå skal Mental Helse Mandal/ Lindesnes feires! Hipp Hurra!!

Vi blogges!

Linedance kurerer gruff!

Jeg hadde en veldig vanskelig dag på mandag denne uken. Men jeg var fast bestemt på at jeg skulle likevel komme meg av sted på Line Dance. Det har blitt ukens store høydepunkt for min del, og jeg elsker det av hele mitt hjerte! Jammen kan dans og musikk jage vekk tunge tanker og gruff! Jeg er så utrolig glad for at jeg valgte å delta selv på en vond dag. For når man starter opp musikken og man skal fokusere på koreagrafri og telle takter, ha da glemmer man bort det som er vanskelig i hverdagen. Jeg trenger slike pustehull som kan hjelpe meg over kneikene som dukker opp. Jeg har virkelig funnet et nytt verktøy som passer for meg!

Jeg glemmer alt annet når jeg danser. Jeg fokuserer på å telle. Jeg fokuserer på å huske de ulike trinnene som dansen inneholder. Jeg får det ganske bra til, og det er jeg stolt over. Det er ikke mange ukene siden jeg startet opp. Så hver gang jeg faktisk henger med, så blir jeg både glad og stolt! Det er en deilig følelse når man mestrer teknikken slik at man følger takten i musikken. Da svever man liksom litt av sted på gulvet. Jeg tramper fortsatt litt vel mye, og jeg tror nok noen ganger at jeg er på treningsstudio! Det er jo dans, så trinnene må bli mindre!

Jeg svetter som en gris mens jeg danser! Det forbrennes kalorier i bøtter og spann! Jeg elsker denne trimmen. Det gir meg så mye glede og inspirasjon. Jeg foretrekker å danse når man får så god effekt! Jeg håper at helsen lar meg holde på med dette veldig lenge! For jeg kan ikke huske en aktivitet som har gitt meg så mye glede som akkurat dette! Vi er heldige som har en flott instruktør, som jeg er blitt så glad i! Med et hjerte av gull leder hun oss gjennom dansen om igjen og om igjen!

Vi blogges! 

Tårer av glede!

Når jeg sitter på møter, så kan det være mange følelser i sving hos meg på en gang. Men ingenting er bedre enn når tårene triller fordi jeg er stolt og glad! Når man får vite at hardt arbeid over mange år har gitt stor fremgang. Da kommer tårene hos meg. Det er sterkt og godt. Jeg trenger den positive og gode tilbakemeldingen når hverdagen vår går fremover. Jeg har all grunn til å føle meg glad og stolt. Det har vært veldig mange harde tak opp gjennom årene. Å få lov til å motta ros og gode ord, ja det varmer hjertet mitt veldig mye.

Noen ganger er det viktig at andre mennesker faktisk forteller oss at det går fremover. At noen kan gi meg beskjed om ting som jeg ikke var klar over. Det hjelper veldig. Jeg er ikke så flau dersom tårene kommer i slike situasjoner. For gode følelser er også sterke! Jeg jobber hver eneste dag for at vår lille familie skal fungere aller best. Jeg er veldig glad for å kunne se at det går riktig vei. Jeg skal jammen meg fortsette med denne jobben med glede. Å være mamma er det viktigste jeg noen gang har valgt. Det innebærer et veldig stort ansvar, og jeg tar gladelig den jobben videre i livet. Det gir meg så enormt masse glede og kjærlighet. 

Jeg elsker ungene mine. De betyr alt for meg. Jeg gleder meg over utviklingen, og jeg kjemper videre der det trengs. Noen oppgaver er tøffere enn andre. Men gevinsten kan ikke måles i penger. Det har en ubeskrivelig verdi. Jeg gleder meg til fortsettelsen! Ingenting er mer spennende enn å følge sine barn gjennom livet! Jeg skal heie, og jeg skal pushe! Jeg skal trøste, og jeg skal gi klemmer! For jeg vil alltid være mamma!

Vi blogges!

Jeg elsker Mandal!

Nå har jeg bodd i Mandal i 2,5 år. Jeg blir mer og mer glad i denne byen! Jeg har funnet en ro og en trygghet her. Jeg kjenner på en frihetsfølelse som jeg ikke har hatt før. Jeg koser meg i sentrum helt på egen hånd. Jeg går turer helt alene, eller sammen med gode venner. Jeg er aktiv på Stedet aktivitetssenter, og jeg blir kjent med mange mennesker. Livet mitt er blitt så utrolig godt. Jeg er veldig glad og takknemlig for at jeg fikk muligheten til å komme hit. Selv om min kjære mann er borte i ukene, så har jeg det veldig fint her. Jeg er ikke redd eller engstelig for å være alene med ungene mine. Det er travle dager, men det gjør ikke noe!

Jeg lever med smerter, og har mentale utfordringer. Men livet smiler likevel til meg! Jeg har mange utfordringer, og jeg må ta godt vare på meg selv. Men jeg stråler! Jeg er omgitt av trygghet og kjærlighet. Det har gitt meg en plattform som er veldig stødig! Jeg er en glad dame. Jeg er blidere, og mer ekte. Livet er i ferd med å bli så utrolig godt. Noen dager er fortsatt veldig mørke og vonde. Men hverdagen er god. Jeg har fått mange nye venner, og det setter jeg utrolig stor pris på!

Tusen takk til alle som har tatt så godt i mot meg og mine barn! Jeg er veldig takknemlig. Jeg gleder meg over alle fremskrittene, og ser at vi er på riktig vel alle sammen! Noen prosesser tar lengre tid enn andre. Men vi jobber oss gjennom dem en etter en. Et steg videre hver eneste dag! Kjærligheten har gitt meg en ny mulighet! Den vil jeg ta godt vare på!

Vi blogges!

Kroppen min sier i fra!

Det er blitt høst. Værskiftene er mange, og kroppen min sier i fra. Jeg er mye mer kald, og jeg fryser veldig fort. Det blir mange stunder hvor jeg må kle på meg, og pakke meg inn i ull. Jeg får mer smerter, og det preger kroppen min. Jeg merker at særlig korsrygg har en del smerter nå, og det bunner nok ned i en del stress. Det forteller meg at jeg må passe mer på meg selv, og på kroppen min. Jeg må være mer forsiktig, og jeg må kle meg godt hele tiden. Jeg må tenke varme. Jeg må være forberedt på at det vil bli mange dager med en vanskelig kropp. slik er høsten og vinteren når man lever med revmatisme. Det er en prosess å venne seg til dette. Jeg merker at det er noen tunge stunder i blant. Rett og slett fordi jeg blir litt trist når kroppen min streiker, og gir meg smerter hele døgnet.

Jeg må bli flinkere til å slappe av. Men det er veldig vanskelig for meg å koble ut den motoren som pumper inni meg. Jeg forsøker etter beste evne å ta vare på kroppen min. Men det krev er mye tilrettelegging og god struktur. Jeg har ikke de verste sykdommene i verden. Men jeg lever med smerter som ikke forsvinner. Det er vanskelig å takle i blant for meg. Jeg innrømmer det. I dag når jeg skriver dette, så har jeg en dårlig dag. Jeg sovnet med smerter i går kveld, og startet dagen med smerter i dag. Da kan det være ganske tungt å komme i gang med dagen. Jeg er likevel ved godt mot. Det kommer til å komme bedre dager. Nå må jeg bare innse at kroppen min ønsker ro.

Jeg må forberede meg på en høst og vinter med smerter. Men det skal gå bra dette året også. Jeg forsøker å finne glede og motivasjon. For jeg vil ikke at smerter skal ødelegge min hverdag. Jeg kommer til å trene regelmessig, og være i aktivitet. Men jeg må passe på at jeg holder meg lun og varm. Det skal nok gå bra!

Vi blogges!

 

Jeg deler ikke alt!

Det virker som noen mennesker tror at jeg deler alt. Det er ikke tilfelle. Jeg har satt mine egne grenser. Og familien har sine grenser. Det er viktig for meg. Jeg ønsker å formidle, men jeg vil ha en egen privat atmosfære. Så derfor verner jeg om mange detaljer. Både for å skjerme ungene mine, men også for min egen del. Jeg ønsker ikke å dele absolutt alt som har skjedd i livet mitt. For det er veldig sterke ting, og jeg vil ikke at alle skal ha kjennskap til mine traumer. Noe må bare være mitt. Jeg har dype sår som er i ferd med å få gro. De må få fred til å kunne gro. Jeg ønsker ikke en offentlig debatt om disse hendelsene.

Jeg verner om ungene mine, og vi har satt grenser sammen. Jeg deler ikke bilder, og bruker ikke navn. Slik har jeg valgt å ha det på min blogg. Ungene mine skal ikke være klikkobjekter på bloggen min. Jeg vet at der er veldig delte meninger om bruk av barn i blogger. Jeg ønsker ikke å delta i den farsotten. Men jeg vet også at min blogg inneholder sterke ting. Og ungene mine vet at jeg deler av min historie. Jeg prater med ungene mine om bloggen, og passer på at den ikke hindrer dem i deres hverdag. Det er viktig for meg. Jeg er glad for den dialogen som vi har. 

Noen ganger ønsker jeg egentlig å fortelle mer enn jeg kan gjøre. Men slik er det bare. Min fortid inneholder flere personer enn bare meg. Jeg velger derfor å være åpen, men likevel holde ting tilbake. For jeg ønsker å ha mitt eget spillerom. Jeg må bevare min egen atmosfære hvor det alvorligste kan få komme ut. Jeg trenger å passe på meg selv. Jeg føler selv at jeg klarer denne balansegangen fint. Noen ganger kan dere lese mellom linjene litt. Det lever jeg godt med. Livet mitt har vært utforende å mestre. Men jeg er på god vei. Min åpenhet har gitt meg stor fremgang, og veldig mange gode venner!

Vi blogges!

Jeg har blitt hekta på fargede negler....

Jeg hadde ALDRI trodd at jeg skulle si dette. Men jeg elsker å ha fargede negler! Tenk at jeg skulle bli opptatt av slike detaljer. Det er helt utrolig. Men jeg simpelthen elsker å ha fått fikset neglene mine på Nail it(ikke sponset)! Jeg hadde aldri gjort det før, og forsøkte hjemme å få til neglene mine. Men jeg ville forsøke negl salong før jeg skulle opptre i Buen for to uker siden. Og jeg er veldig fornøyd med resultatet. Dette skal ikke bli noen skjønnhetsblogg, men jeg er litt fascinert av hvordan en slik liten ting kan bety så mye for mitt velvære! For jeg merker at det er noe som jeg virkelig liker, og jeg føler meg så mye mer feminin og finere. Det gir meg litt mer følelse av velvære rett og slett!

Jeg kommer til å variere mellom egen pleie, og negl salong. For det er jo luksus å unne seg en time hos negl salonger. Men noen ganger kommer jeg til å prioritere det. Jeg er blitt mer opptatt av å føle meg fin. Og jeg trenger å ta godt vare på meg selv. Det hjelper på så mange ting. Jeg har ofte tenkt at det var kun overfladiske ting som jeg ikke trenger eller bryr meg om. Men jeg må innrømme at det hjelper meg å kle meg finere, sminke meg og lakke neglene. Jeg får en annen følelse inni meg, og jeg tror det vises også.

Den største og viktigste jobben foregår på innsiden. Men jeg trenger å pleie utsiden også. For mange av mine vanskeligste traumer inneholder kropp og utseende. Så for meg er det faktisk litt terapi i å pynte litt på utsiden også!

Vi blogges! 

Litt flaut, men likevel gøy!

Jeg pusher meg selv ut av komfortsonen ganske ofte. Og jeg har nå gjennomført en photoshoot sammen med ei venninne. Vi var på Piren, og vi var i sentrum av  Mandal. Utrolig nok så fikk vi noen veldig fine bilder. Jeg er ikke vant med å være "modell", så dette er faktisk veldig utfordrende for meg! Det er litt flaut, men jammen meg var det veldig gøy også. Jeg er så heldig at flere venninner av meg ønsker å ta bildene. Så da blir det automatisk ulike vinkler og ideer. Det liker jeg veldig godt. For jeg trenger mange ulike bilder. Det er veldig spennende for meg å få dette til! Jeg kjenner at jeg noen ganger føler meg fin på bildene, og da vokser selvtilliten min litt! 

Jeg blir veldig munter og glad når jeg er sammen med mine venninner. Det gjør det lettere å få til gode bilder. Stemningen er munter, og vi gir hverandre den selvtilliten som behøves! Nå gleder jeg meg faktisk til neste gang jeg skal ha en photoshoot! Det hadde jeg aldri trodd! Men jammen kan man glede seg til mye rart dersom tryggheten er på plass. Jeg er veldig glad for å få oppleve det. Det er helt utrolig hvordan livet har endret seg for min del. Hvis noen hadde sagt til meg at slike ting skulle skje, så hadde jeg aldri trodd på dem. For det virket veldig usannsynlig for få år siden! Men nå er jeg her!

Vi blogges!

Eksponeringsterapi er veldig tøfft!

Jeg ser meg selv i speilet her hjemme hver dag. Jeg står foran speilet, og jeg tar et bilde. Jeg må eksponere meg selv for dette hver eneste dag i lang tid. For jeg skal kverke dette spøkelse. Jeg er så utrolig lei alle de vonde tankene og ordene som kommer inni hodet mitt når jeg skal se meg i speilet. Jeg kommer til å bruke veldig lang tid. Og jeg feller stadig vekk noen tårer. Det er veldig vanskelig, men helt nødvendig. Jeg må videre. Jeg kan ikke la de vonde traumene og ordene ødelegge livet mitt lenger.

Jeg har kommet over veldig mange ting. Jeg er ferdig med mye av min ryggsekk. Men noe henger igjen, og gir meg vanskelige stunder. Det er jeg helt åpen om. Men jeg er veldig sta. Og jeg skal fremover i livet mitt. Jeg nekter å la dette stoppe meg. Jeg vet jo at jeg egentlig ikke trenger å skjemmes over meg selv. Men likevel kommer det stadig tilbake. Når speilet kom inn i gangen vår, så kjente jeg det med en gang. Jeg visste at dette kommer til å bli ganske så vanskelig. Men likevel angrer jeg ikke. For det er på tide. Jeg må  beseire dette også.

Jeg er heldigvis veldig bestemt. Og da gir jeg meg ikke. Noen ganger må man rett og slett kjempe seg gjennom ting på sin egen måte. Jeg håper at dere kan sende meg noen gode tanker inni mellom. For noen dager kommer det til å bli hardt. Jeg er likevel veldig klar for denne kampen her. Jeg vil videre i livet mitt, og jeg vil ikke lenger ha disse hindringene! Det er på tide å kaste dette spøkelse ut av mitt hode! Jeg fortsetter derfor å eksponere meg selv for det som jeg frykter. Da vil det til slutt bli jeg som står igjen som vinner!

Vi blogges!

Jeg er roligere!

Jeg opplever veldig ofte at mennesker som kjenner meg, kommenterer at jeg er blitt roligere. Det er så godt å få slike tilbakemeldinger. For jeg kjenner jo selv på en fremgang, men er ikke alltid like sikker på om det merkes av andre. Men nå er det flere som gir meg gode tilbakemeldinger, og det er herlig for meg! Jeg tar en dag om gangen. Jeg jobber meg gjennom de vanskelige stundene som fortsatt kommer. Men jeg har det heldigvis så mye bedre inni meg. Jeg er ikke like urolig. Det skal litt mer til før jeg stresser meg veldig opp. Det er så deilig å kjenne på. Jeg har endelig fått noen brikker på plass, og jeg er ikke så engstelig lenger. Jeg har på mange måter godtatt mer av meg selv.

Der kommer dager som er vanskeligere enn andre. Det er veldig tøffe tak noen ganger, men jeg holder motet oppe! Rett og slett fordi jeg er omringet av kjærlighet som bygger meg opp. Jeg har en solid og trygg base her hjemme, og det nyter vi alle sammen. Jeg føler meg sikker på at vi skal få gode tider fremover. Så lenge vi godtar at livet fortsatt kommer til å svinge litt, så er vi forberedt til å takle hverdagen. Jeg har gått gjennom så mye de siste årene. Jeg har lært masse om traumebasert oppdragelse. Og vi har hatt verktøy som har hjulpet oss gjennom en hard hverdag. Jeg vet nå at selv om det stormer iblant, så går vi ikke på grunn!

Jeg er stolt over meg selv, og min familie. Vi prater veldig åpent sammen her hjemme, og hjelper hverandre. Jeg er åpen mot prinsene mine. De vet veldig mye om livet. De vet hvorfor mamma snakker til andre om sårbare emner. Og de gir meg sin tillatelse. Rett og slett fordi de ønsker at mamma skal få hjelpe andre mennesker. Det gjør meg til en veldig stolt mamma! Det er med på å gjøre meg roligere.

Tenk så heldige vi er!

Vi blogges! 

Mestring er god medisin!

Når jeg skal få opp min selvtillit, så er det viktig for meg å oppleve mestring. Mestring gir meg påfyll av gode tanker om eget selvbilde, og min selvtillit vokser. Det gir meg stor glede, og jeg kjenner at jeg kan gjøre noe som er positivt. Det er veldig viktig å oppleve mestring i livet. For det er en faktor som er med å bygge deg opp igjen. Jeg forsøker stadig nye ting, og da er det viktig å gi seg selv oppgaver som krever litt. Man skal måtte utfordre seg selv litt, og da smaker mestring enda bedre når jobben er gjort! Jeg bruker mestring veldig aktivt i min rehabilitering. Jeg har jobbet veldig med selvtillit og selvfølelse. Det er enda ikke helt bra på disse punktene, og jeg må fortsette å jobbe. Ingenting kommer av seg selv, og jeg er aktiv. Jeg vil så gjerne ha gode tanker om meg selv. Og jeg vil vise ungene mine at mamma er glad i seg selv!

Min selvfølelse setter meg på stadige prøver. Det skal ikke så mye til før følelsene blir veldig sterke. Jeg blir veldig lei meg dersom noen misforstår meg. Jeg blir skikkelig trist, og tårene kommer lett. Rett og slett er redselen for å bli mislikt veldig sterk. Jeg vet veldig godt at ingen liker alle, og vi har ulike meninger og adferd. Så jeg vet at ikke alle kan like meg. Det er helt i orden. Men jeg blir ekstra sårbar når jeg havner i konflikter med mennesker som kjenner meg godt. For da er jeg redd for å miste. Jeg har mistet mange vennskap. Jeg har mistet kontakt med mange mennesker etter at jeg skilte meg for 5 år siden. Men jeg valgte å avslutte noen vennskap selv.

Når jeg opplever gode ting sammen med venner eller familie, så hjelper det meg til å tenke positivt. Både om meg selv, og mitt liv. Jeg legger ikke skjul på at livet inneholder mange tøffe tak. Men jammen meg har jeg det utrolig godt. Livet byr på veldig mange overraskelser! Det er jeg veldig glad og takknemlig for. Nye stier blir oppdaget. Jeg blir kjent med nye sider av meg selv. Og det skjer fordi jeg jobber meg videre. Hver eneste dag. Det gir fremgang. Det gir meg et liv!

Vi blogges!

WeLG Foredrag skal til Egersund!

Når jeg startet opp WeLG Foredrag, så måtte jeg ta stilling til mange ting. Ett av de første tingene var om jeg kom til kunne dra til min hjemby, Egersund. Hvordan ville jeg reagere dersom jeg ble bedt om å holde foredrag i den byen hvor alt det vanskelige skjedde? Kunne jeg makte dette? Eller ville det bli for tøft for meg å gjennomføre? Det var mange ting som jeg måtte tenke nøye på. Men jeg landet ned på at det ville være både viktig og riktig av meg å bekjempe denne frykten. Og jeg tenker at Egersund har godt av å få høre min historie live. Ikke for å kjefte, eller ta igjen. Men for å informere, og gjøre det synlig. For å stå med rak rygg, og faktisk være stolt av meg selv.

For noen uker siden tikket det inn en epost til WeLG Foredrag! Jeg ble invitert av AKS Egersund til å delta på Fagdag for psykisk helse torsdag 28. september! Jeg brukte ikke mange minutter på å bestemme meg. Jeg sa JA! Jeg skal snakke om mine tanker rundt psykisk helse. Jeg skal dele litt av min historie, og jeg skal synge noen sanger. Jeg vet at dette kommer til å bli både spennende og tøft! For jeg legger ikke skjul på at det føles veldig spesielt å gjøre dette nå. Men jeg føler meg klar, og jeg er sikker på at jeg skal bekjempe de vanskelige tankene rundt dette!

Jeg er svært stolt og takknemlig for å bli spurt! Arrangementet skal være fra kl 9-13. Jeg skal få høre på flere foredragsholdere, og så kommer min avdeling til slutt. Dette blir svært spennende! Men tenk at WeLG Foredrag faktisk får lov til å delta på et slikt arrangement! Det gjør meg super stolt og glad!

Vi blogges!

ADHD eller ikke ADHD!

De siste månedene så jeg virkelig forstått hvordan ting henger sammen. Det er viktig for meg. Jeg har foretatt noen undersøkelser hos terapeuten. De har gitt meg noen svar som jeg har søkt etter. Ikke fordi jeg ønsker flere diagnoser. Men fordi jeg ønsker forstå meg selv slik som jeg skrudd sammen. Jeg ble utredet for ADHD. Jeg fikk ikke den diagnosen. Men jeg lærte veldig masse om meg selv underveis. Jeg har blitt kjent med meg selv gjennom disse undersøkelsene. Og selv om jeg ikke havnet med selve diagnosen, så har jeg veldig mange av symptomene. Jeg fikk det rett i ansiktet. Plutselig forstod jeg hvorfor jeg er som jeg er. Hvorfor jeg har en indre motor som aldri slutter å jobbe. Men når man er traumatisert, så setter man sjelden selve diagnosen på mennesket. Rett og slett fordi det er vanskelig å skille mellom de ulike symptomene. Det gjør meg ingenting. For jeg vet hva som skjer med meg.

Det var ganske tøft å komme seg gjennom disse undersøkelsene. Jeg har lært veldig masse om meg selv. Og det gjør mange ganger veldig vondt. Men jeg kjenner på en lettelse. For jeg har endelig forstått hvorfor jeg er "Duracell". Jeg forstår hvorfor følelsene mine blir så enorme. Jeg vet hvorfor jeg mangler noen sperrer. Jeg skjønner hvorfor jeg ikke kjenner redsel for noen ting som andre blir livredd av. Men jeg er også veldig sensitiv, og sårbar. Det er mange ting som spiller inn i min hverdag. Jeg har gått mange runder med meg selv. Men jeg velger å skrive om dette til Dere. For dette er en stor brikke i mitt eget puslespill. Og endelig har mange brikker havnet på riktig plass.

Livet fortsetter akkurat som før. Min indre motor går og går. Traumene kommer og går. Men jeg er likevel roligere. For nå vet jeg endelig hvorfor jeg er som jeg er! 

Vi blogges!

Angsten kom som en flodbølge!

Dette innlegget gjør vondt å skrive, men jeg trenger å få hendelsen ut av kroppen min. For i søndag ettermiddag fikk jeg en veldig ubehagelig opplevelse her hjemme på kjøkkenet mitt. Alt var såre vel. Vi hadde hatt en fin helg sammen, og alt var helt i orden. Vi hadde kost oss sammen, og fått gjort en del ting både ute og inne i løpet av helgen. Ingen vonde ord eller diskusjoner. Stemningen var veldig fin. Min kjære mann hadde en liten middagshvil mens jeg bakte rundstykker slik jeg alltid gjør på søndagen. Min kjære mann stod opp, og vi skulle lage middagen sammen. Det gjør vi ofte i helgene, og vi liker å jobbe sammen på kjøkkenet. Jeg stod ved komfyren, og steikte kyllingfilet. Da min kjære mann skulle kaste noe i søppelet ble han litt irritert over at søppelposen var overfylt. Han sa : AArgh! søppelen er full! Det var ikke ment som kjeft på meg, heller en liten frustrasjon over at søppelen var overfylt.

I løpet av 5 sekunder ble min dag forandret fra fin til et mareritt. En flodbølge av redsel, angst og følelser kom over meg. Hodet mitt slo full alarm i løpet at få sekunder, og jeg mistet kontrollen over mine tanker og følelser. Tårene flommet aldeles over. Min kjære slapp alt han hadde, og tok meg inn i sin favn. Han forstod med en gang at jeg fikk post traumatisk stress reaksjon. Jeg gråt og hulket. Kroppen skalv, og jeg slet med å få puste skikkelig. Han snakket rolig til meg, og bad meg puste med magen. Jeg ble kvalm og uvel. Tårene kom i store strømmer mens jeg forsøkte å si til meg selv at alt var trygt og greit rundt meg. Men kroppen tok liksom helt av. Det er noe av det verste jeg har opplevd av angst.

Min kjære mann er fantastisk, og veldig forståelsesfull. Men det er jo ikke så greit for ham å se at kona blir så vettskremt og ut av seg på grunn av  en liten kommentar. Heldigvis har vi snakket masse om hvordan det er å leve med Post Traumatisk Stress Angst. Så han vet hva som skjer med hodet mitt der og da. Jeg må likevel si at det er forferdelig vondt for meg. For jeg vil jo at han skal få si det han tenker på. Jeg vet at hodet mitt er traumatisert. Men det er likevel skremmende når det skjer slik som dette. Jeg var veldig uvel og utladet i mange timer. Faktisk så er jeg sliten i dag også. Det er så utrolig vanskelig å forklare til dere som leser. For det er en flodbølge av redsel og frykt som kommer mot meg når hjernen min varsler fare. 

Jeg kjente på mange følelser i etterkant. Jeg ble veldig trist og lei meg. Jeg fikk så vondt av min kjære mann. Han hjalp meg så godt han bare kunne. Jeg får så utrolig mye varme og støtte fra ham. Jeg blir lei meg fordi jeg innser at jeg har en lang vei å gå. Jeg har fått varige skader, og jeg må belage meg på å bruke mange år på å bli bedre. Det er lenge siden forrige utbrudd av en slik karakter. Men når det plutselig kommer, så blir alt veldig sårt og vanskelig for meg atter en gang. Jeg blir på en måte konfrontert med mine skader på en ubarmhjertig måte. Jeg håper det blir veldig lenge til neste gang hodet mitt sår alarm. For der er ingen som helst grunn til å reagere på denne måten. Jeg har det så utrolig godt. 

Så ble jeg sint. Rett og slett skikkelig forbannet på min fortid! For det er veldig vondt å måtte leve på denne måten mange år etter at jeg endret mitt liv. Jeg kjente på en fortvilelse og et hat. En bitterhet som jeg forsøker å jage bort. For jeg vil ikke bruke min energi på den delen av mitt liv. Men sinnet kom, og noen gloser kom ut av min munn. Det måtte bare komme ut i ren fortvilelse og avmakt. Heldigvis holdt min mann meg godt fast, og han slapp meg ikke. Han stod med meg gjennom disse minuttene. Og vi fikk pratet masse om dette når jeg hadde roet meg ned igjen. Men resten av dagen var ødelagt for min del. Det er veldig vondt for meg å oppleve slike hendelser. Og denne gangen reagerte hjernen min så brutalt og kjapt. Jeg rakk ikke å kunne overbevise meg selv om at alt var ok før flodbølgen kom over meg.

Slik er det å leve med Post Traumatisk Stress Angst. Velkommen inn i min hverdag. Slik kan altså dagen skifte fra god til vond i løpet av sekunder. Jeg lar Dere få vite dette fordi jeg ikke vil kjenne på den skamfølelsen som jeg har iblant. For jeg kan ikke noe for at jeg er slik som jeg er. Og i 2017 skal det være plass til meg også. Jeg håper at Dere skjønner litt mer om hva det vil si å ha en slik diagnose. Kanskje min åpenhet kan hjelpe andre som lever med samme diagnose. For jeg har stablet meg selv på beina igjen! Jeg er litt ekstra sliten i dag, men ellers så klarer jeg meg fint! Livet skifter kanskje veldig fort. Men jeg overlever hver eneste gang, og jeg blir sterkere! Det hjelper skrive dette. Det hjelper å snakke om det. For da tar jeg kontrollen over situasjonen, og det er ikke farlig for meg lenger!

Takk for at Du leste dette innlegget!

Vi blogges!

Kjøkkenpraten starter om 1 uke!

Jeg gleder meg  veldig til mandag 18.september! Da starter Mental Helse Mandal/Lindesnes opp med Kjøkkenprat på Stedet hver mandag fra kl.11-13! Vi prater sammen om livet, og deler våre erfaringer med hverandre. En rolig og koselig stund rundt kjøkkenbordet, og vi spiser en enkel lunsj sammen. Vi håper at Dere vil komme til oss, og vi gleder oss til å bli kjent med akkurat DEG! På Kjøkkenpraten trenger du ikke å dele mer enn det du selv ønsker fra ditt eget liv. Vi har alle sammen taushetsplikt, og der er alltid to ledere til stede.

Vi ønsker å ha gode samtaler om livets oppturer og nedturer. Livet byr på gode opplevelser, og inntrykk. Men også dager hvor skyene er mørke, og tungsinnet overtar. På Kjøkkenpraten kan man få snakket sammen med andre, være sosial og spise sammen. Det kan være med på å gjøre hverdagen litt bedre. Veldig mange ting har blitt løst opp i rundt et kjøkkenbord. Jeg gleder meg veldig til å få være en av lederne på Kjøkkenpraten! Det er veldig viktig for meg at alle føler seg velkommen, og ivaretatt. 

Jeg håper at DU har lyst til å bli med oss! Møt opp på Stedet(2.etasje over Fretex i Mandal sentrum) mandag 18.september kl 11-13! Jeg gleder meg til å møte akkurat DEG!

Velkommen!

Vi blogges!

 

Kalenderen er snart full!

De neste månedene blir veldig hektiske for meg! Jeg merker at det stresser meg litt. Derfor må jeg sortere, og legge til mer tid til hvile. Jeg kommer til å delta på regionsamling  og ledermøte med Mental Helse. Da må jeg reise til Østlandet to helger i løpet av november. Jeg skal også delta på kurs, og samlinger. Jeg skal på tur til Knaben en helg i oktober med Mental Helse. Samtidig er ukene travle med barnas aktiviteter, og mine aktiviteter. Jeg kjenner at denne høsten kommer til å regelrett fly av sted. Men det er jo veldig masse kjekt som foregår! Jeg gleder meg til veldig mange ting, og jeg får virkelig oppleve mange spennende arrangement. 

Men jeg må ha kroppen med meg. Jeg må få med meg den mentale biten, og få nok hvile. Det er vanskelig, men viktig. Jeg kjenner jo at helsen min ikke er så god som jeg skulle ønske. Men jeg blir ikke frisk av å sitte hjemme. Da kommer depresjonen snikende veldig kjapt. Jeg må finne en balanse som er god for meg. Det vil bli litt prøving og feiling. Men jeg er veldig klar over min egen situasjon. Jeg forsøker å prioritere riktig. Jeg har valgt å planlegge godt i god tid. Jeg ser at det blir veldig travelt i november og første uken i desember. Så skal det roe seg ned igjen.

Det er ikke så lett. Noen ganger blir mitt engasjement veldig sterkt, og så henger ikke kroppen helt med. Jeg må passe godt på fremover. Jeg er heldigvis erfaren og voksen. Jeg merker når jeg må passe ekstra på! Dette kommer til å bli en veldig spennende høst for meg! Jeg skal være med på helt nye ting, og møte veldig mange mennesker. Det er jeg veldig glad for å få lov til. Jeg gleder meg!

Vi blogges!

Høst betyr varme skjerf!

Nå er høsten kommet skikkelig i gang her i Mandal. Og jeg har tatt frem alle de gode og varme ullskjerfene mine! Jeg er veldig glad i skjerf som er veldig varme og lune. Jeg er jo en frysepinn, og trenger slike skjerf for å holde meg varm. Jeg merker at det blir verre og verre med kulde for hvert år. Jeg liker ikke å fryse. Jeg har heldigvis fått hjem skjerf i mange ulike farger, og gleder meg til å bruke dem gjennom høsten og vinteren. Jeg liker høsten. Det er noe som er veldig koselig med det å tenne lys, og fyre i ovnen. Lune kvelder hjemme i stuen. 

Jeg håper denne høsten blir fin. Jeg elsker høstdager med solskinn. Når bladene på trærne lyser opp i høstens farger. Det er en egen sjarm. Jeg liker å dulle meg selv inn i varme ullgensere og skjerf. Jeg håper på mange fine høstdager! Jeg vil ha en høst med mange fine turer, og opplevelser. Jeg skal i hvert fall gjøre det jeg kan for å ikke fryse! Etter hvert som jeg er blitt eldre, så har jeg skjønt at kroppen trenger mer varme og omsorg. Jeg forsøker derfor å ta godt vare på meg selv. Jeg har jo revmatisme, og den liker ikke kulde.

Jeg håper at Du også får en flott høst! Jeg gleder meg til å ha mine lesere med meg gjennom en travel høst og vinter! Pass på at du holder deg varm og lun gjennom høsten! Finn frem skjerf og ullgenser! Da holder vi oss varme, og kroppen koser seg!

Vi blogges!

Vi er i gang med julegaver!

Vi er allerede i gang med å kjøpe årets julegaver! Vi har aldri kommet i gang så tidlig før. Men klok av skade så er det best å begynne tidlig. Det blir alltid veldig hektisk i de siste ukene, så nå skal vi få gjort unna de aller fleste gavene i veldig god tid. Jeg kommer nemlig til å ha en veldig travel november og start på desember. Jeg skal delta på ledersamlinger og kurs. Og da mister jeg verdifull tid med min kjære. Jeg tenker at vi må være så godt som i mål før november starter. Det blir færre og færre julegaver etter hvert som våre nieser og nevøer er blitt voksne. Men jammen skal det kjøpes litt av hvert likevel.  Jeg håer at dette vil hjelpe meg til å unngå for masse stress når jeg skal ta meg inn igjen etter en så hektisk periode i vinter.

Jeg skal forberede så mye som jeg kan i god tid. Det skal bli godt å ha full kontroll så tidlig for en gangs skyld. Jeg ble litt forfjamset da jeg kikket gjennom kalenderen, og så hvordan min plan ser ut fremover. Jeg må bremse der jeg kan. For nå blir det veldig mange arrangement og møteplasser. Julen er veldig viktig for meg. Vi skal feire jul her hjemme i Mandal i år, og det passer oss veldig fint. Da trenger vi ikke stresse for mye med avreise. Jeg stikker kanskje på en dagstur på lille julaften til min far som fyller år da. Vi får se. Det er enda lenge til!

Når begynner Dere på julegaver? Jeg tror ikke vi er de eneste som er i gang med dette. Jeg er veldig avslappet, og tenker bare positivt om dette. Nå kan vi virkelig få det roligere. Det er viktig! 

Vi blogges!

Jeg ser ikke alltid det som Dere ser!

Jeg er i gang med eksponeringsterapi når det kommer til eget speilbilde. Det er en langvarig og vanskelig prosess for meg. Jeg har traumer som er vanskelige å overvinne. Jeg har setninger som er blitt sagt til meg gjennom flere år, og som noen dager enda kommer seilende mot meg. Ord som er blitt sagt jevnlig gjennom veldig mange år. Ord som har revet mitt selvbilde i tusen biter. Jeg forsøker å lime dette sammen igjen. Skape et nytt speilbilde som jeg kan bli glad i. Et speilbilde som jeg liker, og som jeg også respekterer. Det er veldig tøft å snakke om dette. For det er noe av det som er aller vanskeligst i mitt liv. Den evige nedrakkingen på min kropp og mitt utseende. På denne kroppen som skal bære meg gjennom livet. Jeg forsøker å finne meg selv innerst inne i speilet. Hvem er denne kvinnen? Hva er egenskapene? Jeg må bli glad i meg selv på et dypere plan. For dette stikker så uendelig dypt i sjelen min.

Jeg ser kanskje selvsikker og modig ut. Men jeg er fortsatt sårbar og skadet. For psykisk vold setter veldig sterke spor etter seg. Det viskes ikke så lett ut. Det forsvinner ikke slik som et blåmerke kanskje gjør. Den usynlige skaden er ofte den verste, og den som er vanskeligst å hele. Men jeg jobber aktivt med dette. for jeg vil veldig gjerne se det som Dere ser! Jeg vil veldig gjerne være så trygg inni meg. Jeg har en lengsel etter å slutte fred meg min egen kropp og utseende. Det er dessverre ikke ferdig helet på en uke. Det er en prosess som tar veldig lang tid. Og jeg våger å innrømme at jeg har en del vei igjen å gå akkurat på dette området.

Men det viktigste er at jeg går den veien. Jeg er på vei mot et bedre liv. Jeg gjør mitt beste for å takle de situasjonene som oppstår. Jeg jobber veldig hardt med dette, og jeg gjør fremgang. Speilet har fått komme inn i huset mitt, og jeg står foran det hver eneste dag. Jeg tar bilde av meg selv. For jeg trenger å se selv at jeg er fin akkurat slik som jeg er i dag. 

Jeg fortsetter med å gå ett skritt videre om gangen!

Jeg kommer nok i mål en gang!

Vi blogges!

Jeg får møte nye mennesker!

Det er deilig å bo her i Mandal. Jeg har virkelig funnet mitt hjem her. Jeg er mer avslappet, og jeg takler min hverdag på en god måte. Jeg har etter hvert også blitt kjent med mange nye mennesker . Flotte mennesker som virkelig gjør meg glad og munter! Det gir meg en ro, fordi jeg er takknemlig for at livet er i ferd med å bli så uendelig godt. Jeg blir kjent med mennesker med ulike bakgrunn og livserfaring. Vi kan prate sammen om såre emner, eller vi kan ha det veldig morsomt sammen. Det er så deilig å kunne ha begge deler i et vennskap. Man kan være seg selv uten å føle seg annerledes eller rar. Jeg har blitt veldig godt mottatt her. Det er jeg så uendelig glad for.

Jeg gir av meg selv. Da får man ofte veldig mye tilbake. Jeg er så utrolig lettet over at jeg har funnet venner som er glad i meg akkurat slik som jeg er. Jeg håper at det vil fortsette slik fremover. For jeg er så glad i å være sosial. Jeg elsker å danse sammen med blide mennesker. Jeg liker å trene sammen med herlige folk. Jeg møter mennesker som kanskje trenger litt hjelp i hverdagen. Og jeg gir litt av meg selv til dem også. For jeg får uendelig mye tilbake. Det er godt å ha slike mennesker. Jeg har lært veldig mye om livet. Jeg har fått høre historier som er veldig ulik min egen. Men de setter dype spor. Og når jeg ser på de flotte menneskene, og kjenner deres historie så blir jeg stolt. Glad for at de velger å være min venn.

Ukene mine er travle. Men det er helt i orden. For så lenge det gir meg positiv energi, så er det ok. Jeg må av og til si nei til ting på grunn av helse og familiesituasjon. Men jeg merker at min åpenhet gjør at det blir respektert. Det er jeg veldig glad for! Varme takk til alle mine venner her i Mandal!

Vi blogges!

Prosjekt : Sommertreff i Mandal 2018!

Jeg har tidligere skrevet på bloggen om mitt prosjekt for sommeren 2018. Jeg ønsker at der skal være et gratis tilbud for mennesker som ikke kommer seg av sted på ferie. Veldig mange mennesker sitter i ensomhet gjennom hele sommeren. Vi i Mental Helse Mandal/Lindesnes er opp havere av dette prosjektet, men vi planlegger samarbeid med en rekke organisasjoner og foreninger her i Mandal! Jeg er "prosjektleder", og gleder meg veldig til å få frem et veldig godt tilbud til sommeren 2018. Viktig å presisere at dette er frivillig arbeid fra min side!  Det er planen å lage et opplegg som passer for barnefamilier/enslige foreldre, og et program for voksne. Det blir veldig spennende å se hva vi kan få til sammen!

Jeg har fått god hjelp til å starte prosessen med å søke prosjektmidler. Det er viktig for oss å få inn nok midler slik at vi kan gi disse flotte menneskene noen gode opplevelser til sommeren 2018! Utgangspunktet vårt er at vi skal lage program til minst to dager hver uke i hele Juli! Dersom du er med i en forening eller organisasjon som synes dette virker spennende å delta/bidra i, så ikke nøl med å kontakte meg! Vi er veldig tidlig i prosessen, og vi ønsker mange tilbakemeldinger og innspill! vi håper at vi sammen kan ta en dugnad for å forebygge ensomhet og depresjoner. Vi ønsker samhold og sosiale opplevelser som sprer glede i livet!

Vi starter allerede nå å planlegge. Det er viktig å tenke kreativt sammen. Da kan man bygge videre på disse innspillene, og lage et program som folk vil like! Jeg har personlig et håp om at dette kan gjøres til en årlig sommerdugnad!  Jeg gleder meg til å utarbeide dette sammen med frivillige, foreninger og organisasjoner, idrettsklubber, og kommunen. Jeg vet at der finnes masse ressurser i Mandal! Når vi jobber sammen, så kan vi utrette så uendelig mye! Og jo flere som deler på arbeidet, jo mindre arbeid på den enkelte!  

Jeg er så spent, og ser virkelig frem til å komme i gang med dette arbeidet! Husk at ingen bidrag er for små! Vi er takknemlige for alle som ønsker å bidra!

Vi blogges!

Jeg må fortsatt kjempe!

Jeg er aktiv på bloggen. Jeg trener regelmessig. Jeg spiser oftere og bedre enn tidligere. Jeg er engasjert, og har mange jern i ilden! Men likevel må jeg fortsatt kjempe aktivt for å ha en god hverdag. Det er ingenting som kommer av seg selv! Jeg må ha stort fokus på verktøyene mine hver eneste dag. Jeg merker at jeg blir sliten, og at jeg må ta meg mer inn i perioder. Jeg er ikke frisk, så jeg må ta store hensyn til det fremover. Selv om jeg er i en god periode, så merker jeg at det koster krefter å kjempe. Jeg strever nok litt vel mye iblant. For jeg må holde Flink Pike opplegget mitt litt i tøylene. Jeg merker at jeg blir veldig giret, og at ansvar stadig havner på mine skuldre. Jeg har derfor jobbet en del med å bli enda flinkere til å delegere oppgaver og ansvar.

Jeg viser meg frem på sosiale medier, og jeg holder foredrag. Det gir meg masse energi. Noen tror nok at jeg er friskere enn det som er sannheten. Mine revmatiske lidelser synes ikke så godt på utsiden. Så jeg kan slite med smerter som ingen merker. Og min mentale helse må jobbes aktivt med hver eneste dag. Jeg er glad for at jeg tørr å prate åpent om dette. For det er en stor del av livet mitt. Og jeg ønsker å bruke mine erfaringer aktivt fremover! Det blir jo noen oppdrag innimellom, og jeg møter veldig mange mennesker gjennom mitt engasjement i Mental Helse og Revmatikerforeningen.

Hver dag inneholder mange oppgaver og utfordringer. Det er slik livet er for oss alle sammen. Men jeg må hele tiden passe på meg selv. Ligge i forkant, og ha kontroll og struktur på dagen min. Jeg jobber masse med dette. Kun de nærmeste legger merke til det. Men det hjelper meg. Det gjør at jeg kan fungere fint sammen med andre mennesker, og være en bidragsyter til samfunnet vårt!

Vi blogges!

Jeg har gjort min borgerplikt!

Jeg har brukt stemmeretten min! Jeg fikk levert min stemme allerede for noen dager siden. For nå kunne vi faktisk få stemme på Amfiet her i Mandal. Det var veldig lettvint og enkelt! Glimrende tiltak mener nå jeg. Å kunne stemme på et kjøpesenter, var veldig praktisk. Jeg er glad for å slippe stå i kø på selve valgdagen. Nå kan jeg slappe godt av, og vite at jeg har gjort min plikt. Vi er veldig privilegerte som kan få gi vår stemme i et fredelig land. Jeg forstår mer og mer hvor viktig det er ettersom jeg har blitt voksen. Verden forandrer seg veldig, så det er veldig godt å leve her i Norge. 

Jeg vil ikke røpe for Dere hva jeg har stemt. Det er min privatsak. Men jeg kan røpe såpass at jeg aldri har stemt på dette partiet før! Så kan Dere bare lure. Jeg har i hvert fall funnet ut at valget mitt var ganske enkelt denne gangen. Nå er min jobb unnagjort, så jeg kan slappe av. Jeg kommer nok til se litt på valgvaken. Men inntil da gidder jeg rett og slett ikke å se så mye på alle debattene. Jeg vil oppfordre alle sammen til å bruke stemmeretten! Det er viktig at vi benytter oss av denne muligheten!

Jeg ønsker åpenhet rundt psykisk helse. Jeg vil fjerne tabuet. Jeg vil bekjempe mobbing. Det er veldig viktige saker for meg. Det ligger nærme hjertet mitt. Jeg håper at Norge kan bli et godt eksempel. Vi kan vise verden at vi har et fritt og godt land å bo i! Vi kan ta vare på hverandre, og støtte hverandre!

Husk å stemme! Godt valg! 

Vi blogges!

Jeg må puste med magen!

Nå gjelder det å puste godt med magen fremover. Jeg har mange jern i ilden, og det kjennes i blant på kroppen min. Jeg er veldig glad for det som skjer, men jeg må sannelig passe på meg selv nå. For ballen ruller fort av sted, og jeg må være litt forsiktig. Det er en vanskelig balansegang for meg. Engasjementet er veldig sterkt, og jeg ivrer for å hjelpe meg selv og andre videre i livet. Men jeg har jo samtidig en kropp som streiker. Og jeg merker det godt at helsen ikke alltid er på min side. Men jeg gir meg selv hvile og pusterom. Noen dager må jeg bare legge ting vekk, og bare hvile. Der må nok legges inn enda mer tid til akkurat det fremover. for jeg har så mange ting som jeg vil være med på, og jeg må fikse en hverdag som fungerer for meg og min familie!

Når jeg har en dag med mange avtaler, så blir det en rolig dag etter det. Da må kropp og sinn få hvile til å hente seg inn igjen. Jeg vet at mitt nettverk stadig blir større, og at jeg jobber for en god fremtid. Men jeg må ta bittesmå steg. Jeg kjenner nå at det er viktig å tenke over alle valg som kommer mot meg. Jeg har takket nei til viktige verv. Rett og slett fordi tiden ikke er moden enda. Jeg har god tid, og trenger ikke ta alt på en gang. Noen tog må få gå av sted uten meg. Jeg vil fokusere på de oppgavene som jeg allerede har, og gjøre dem best mulig! Men jeg blir jo smigret og glad for den tilliten som blir vist meg av mange nye mennesker.

Jeg skal ta et steg om gangen. Jeg skal passe på meg selv. Jeg er veldig klar på hva som er viktigst i livet mitt. Jeg må ta vare på helsen min, og på min familie. Så jeg tar noen valg, og lar noen muligheter vente til senere. For jeg vil leve godt her og nå. Jeg vil ta vare på meg selv, og på mine kjære!

Speilet er kommet i hus!

Så er speilet kommet på plass her hjemme! Jeg ser meg i det hver eneste dag. Eksponeringsterapi i stor grad. Det er både godt og vondt. Noen dager er det vanskeligere enn andre. Men jeg skal overvinne dette nå! Jeg har bestemt meg for å være glad i meg selv, og mitt utseende. Jeg skal være meg selv, og jeg skal bli vant til mitt eget speilbilde. Det kommer til å ta lang tid, men jeg skal overvinne dette. Jeg har forandret meg, og har ikke noen grunn til å skjemmes over eget utseende. Jeg vil vise ungene mine at vi er fine akkurat slik som vi er! Det handler om de følelsene som vi har inni oss. Jeg kommer til å ha dager hvor jeg skulle ønske speilet ikke var der. Men jeg skal ikke gi meg. Faktisk ser jeg meg i speilet hver gang jeg kommer ut av soverommet mitt!

Jeg har forandret meg veldig mye de siste årene. Jeg vet at det vil ta tid å finne roen. Men jeg er på god vei. Det viktigste for meg det er å overvinne traumene. Få bort de stygge ordene og setningene som herjer med meg .  Jeg kommer til å felle noen tårer underveis, men det går bra. Jeg er veldig sikker på at dette er riktig for meg. Jeg tar problemet ved roten, og jobber meg gjennom det. Nå er jeg sterk nok til å bekjempe dette. Det er jeg faktisk veldig stolt over. Nå skal jeg finne roen foran speilet. Se meg selv i øynene, og være god mot meg selv. Det fortjener jeg nemlig! Jeg skal jage vekk de vonde tankene som kommer! Livet forandrer seg heldigvis, og jeg er endelig i stand til å ta tak i mange ting. 

Jeg vet at jeg ikke er alene. Der finnes veldig mange mennesker der ute som har det likt som meg når det gjelder kropp og selvbilde. Jeg forsøker å prate åpent om dette temaet. Rett og slett fordi jeg ønsker å være en stemme for de som ikke tørr snakke høyt. Altfor mange mennesker lever med et forvrengt syn på egen kropp. Vonde opplevelser har satt sine dype spor. Men jeg vil gjerne si at det er mulig å få det bedre med seg selv. Men man må erkjenne hva man sliter med først. Da kan man sakte men sikkert jobbe seg fremover igjen! Jeg har slitt med dette hele livet mitt. Jeg vet ikke om det noen gang forsvinner helt. Men jeg vet at det har blitt bedre!

Vi blogges!

Sterke følelser etter opptreden!

Jeg har kjent på mange følelser de siste ukene. Jeg er stolt over egen innsats under Folkehelseuken. Det gikk veldig fint med meg, og jeg har fått veldig mange flotte kommentarer. Det satte følelsene mine i sving. Jeg har jobbet masse med meg selv i etterkant av dette . For jeg merket at det var veldig vanskelig for meg å ta inn alle de gode ordene. Jeg måtte rett og slett fordøye dem litt og litt. Jeg hadde kjent på meg selv at dette gikk bra. Men jeg ble veldig satt ut da alle de fine ordene haglet mot meg. Når mant ikke er så vant med gode ord, så blir det faktisk ganske voldsomt. Men jeg er utrolig glad og takknemlig. Jeg må rett og slett bare jobbe meg gjennom disse følelsene som dukket opp i etterkant.

Jeg hadde enormt med adrenalin i kroppen. Og det første døgnet etterpå var veldig heftig. Jeg hadde en del smerter, og jeg forventet det. Derfor var jeg veldig klar til vå håndtere dette. Jeg må regne med at kroppen min reagerer etter en slik påkjenning. Men jeg er helt sikker på at dette vil jeg fortsette med. Jeg kjenner at det er min plass. Det er slike ting jeg skal drive med fremover. I mitt eget tempo skal jeg formidle mine tanker og følelser. Det er viktig å ta det rolig fremover, og ikke legge for stort press på mine skuldre. Jeg føler meg klar til å gjøre slike opptredener igjen!

Det ble sterkt. Det ble nært. Jeg fikk så enormt mye varme fra publikum. Jeg kommer aldri tikl å glemme dette noen gang. For jeg fikk masse igjen for å yte dette. Jeg er veldig takknemlig. Tenk at livet mitt skal inneholde så mye fint! Jeg gleder meg veldig til fortsettelsen!

Vi blogges!

5 år med harde tak!

I disse dager er det 5 år siden jeg forlot mitt første ekteskap, og skilsmissen var et faktum. Jeg klarer ikke å unngå å tenke på dette nå. For de dagene var så ubeskrivelig vanskelige og vonde. Men de var helt nødvendige for oss. Jeg føler at det er veldig lenge siden nå. Heldigvis har livet kommet på rett spor nå. Men disse årene har virkelig vært både gode og vonde. Jeg er så glad for at jeg fikk oppleve kjærlighet tidlig etter bruddet. Det har hjulpet oss gjennom disse vanskelige årene som har vært. Selv om tiden har gått, så har vi fortsatt sår som ikke er ferdig grodd. Vi har arr i sjelen som stadig forstyrrer vår hverdag. Men vi er omringet av kjærlighet og respekt. Og derfor kommer vi oss videre i livene våre.

Det har vært veldig hardt. Jeg har kjempet en kamp som få forstår omfanget av. Og jeg kommer til å kjempe videre fremover. Det er ikke helt over, og det vil alltid være en tung bør på mine skuldre. Men jeg er veldig lettet og glad for å kunne si at livet går fremover nå! endelig kan jeg se lysere på livet. Jeg kan ta meg tid til å pleie meg selv. få lov til å leve litt igjen. Være litt mer tilstede i livet mitt. Ikke bare løpe rundt for å slukke branner. Det er deilig. Det er befriende for meg. Jeg er helt sikker på at min avgjørelse om å avslutte ekteskapet var riktig. Jeg har aldri vært i tvil. Men en skilsmisse er ikke noe man verken ønsker eller liker. Det er en sorg. Det er så omfattende. 

Jeg blir litt tankefull iblant. Men så ser jeg meg rundt, og føler på de gode og kjærlige tilværelsene som vi nå lever i hver eneste dag. Det har gitt oss en god fremtid. Fortiden er som den er. Men fremtiden skal bli god! 

Vi blogges!

Jeg ønsker innspill fra Dere!

Når man skriver blogg, så må man forsøke å fornye seg innimellom. Jeg vil derfor høre med Dere om hva jeg bør skrive om. Kanskje har dere noen ideer til temaer som jeg kan skrive om. Hva har dere lyst til å lese om på bloggen min? Hva vil Dere at jeg skal dele med Dere? Jeg håper at jeg kan få noen kommentarer fra dere på Facebook. For jeg ønsker å fornye bloggen min, og være en blogg som dere liker å lese. Jeg må jo være meg selv. bloggen er jo et sted hvor jeg kan få ut mine tanker og refleksjoner gjennom hverdagen min. Jeg vil svært gjerne bruke den som terapi fremover. Men jeg kjenner på et ønske om å fornye bloggen litt. Jeg vil at den skal få være lysere, uten å bli for kommersiell.

Men jeg er en dame som liker ulike ting. Jeg har mange aktiviteter gjennom en uke. Jeg er blitt veldig glad i klær og velvære. så kanskje jeg kan skrive litt om det uten å bli oppfattet som en typisk rosablogger. Jeg vil nemlig være en blogg for voksne. Jeg ønsker ikke å ligne på fjortis bloggere. Det blir rett og slett ikke et reelt bilde av min hverdag. Jeg ønsker meg en blanding av alvor, og hverdagslige hendelser på bloggen. Men jeg er usikker på hva mine lesere ønsker. så derfor ber jeg om en tilbakemelding.

Jeg er svært takknemlig for at Dere velger å lese min blogg! Tusen takk for all støtte! Jeg håper Du vil fortelle meg hva di kanskje savner på bloggen! Gleder meg til å høre Deres tanker og ideer!

Vi blogges!

Hva skjer med meg??

Jeg lurer på hva som egentlig skjer med meg? Jeg har blitt veldig glad i klær og mote. Jeg fikk faktisk fikset neglene mine her før min opptreden i Elvesalen. Jeg sminker meg mer enn før. Jeg bryr meg så mye mer om hvordan jeg ser ut. Jeg kan nesten ikke vente til håret vokser ut, og jeg ønsker meg langt hår! Det er liksom ikke meg!  Noen ganger føles alle disse endringene veldig rart. For jeg merker at jeg er annerledes. Noe av det skremmer meg litt. Men samtidig så har jeg aldri hatt det bedre med meg selv enn det jeg har nå. Så jeg må jo gjøre noe riktig! Det føles bare så merkelig at man kan endre seg såpass mye etter hvert som livet går fremover.

Jeg bryr meg mye mer om det ytre. Men jeg har likevel stort fokus på at innsiden skal ha det godt. Men det hjelper veldig å se bra ut. Det gir meg en mer selvsikker holdning. Jeg hjelper meg selv til å bli mer glad i meg selv. Når jeg føler meg fin, så føler jeg meg tryggere på meg selv. Det er blitt veldig viktig for meg. Jeg har hatt en oppvekking. Jeg har funnet ut at jeg må ta bedre vare på meg selv. Jeg har godt av å stelle litt mer med meg selv. Jeg er ei dame som trenger litt oppussing etter flere år i dvale! Nå er jeg våken, og har lyst å leve!

Så her sitter jeg og skriver mens jeg ser på mine lakkede og fine negler! Det er ganske rart. Men jeg liker det. Faktisk så elsker jeg det! Det gir meg en mer feminin følelse. Jeg føler meg fin. Jeg blir glad av det! Og så lenge man ikke glemmer innsiden, så skader det ikke å pynte utsiden litt!

Vi blogges!

Jeg elsker Linedance!!

Jeg har gjort noe som jeg alltid har drømt om å gjøre! Jeg har begynt på Line Dance! Jeg har alltid drømt om å kunne danse, og det var endelig tid for å realisere denne drømmen! Jeg har startet på nybegynner Line Dance, og jeg simpelthen elsker det! Det var skikkelig moro, og en veldig god treningsøkt! Her får jeg virkelig kjørt meg, og trent opp kondisjonen! Jeg ble så utrolig giret av musikken. Jeg gav alt jeg hadde, og fikk det ganske bra til også. Jeg følte jeg kastet vekk alle hindringer, og bare levde i musikken og dansingen! Jeg kan ikke huske sist jeg har kjent på en slik deilig lykkefølelse! Vi fikk lære tre enkle danser, og det var utfordrende nok. Svetten silte, og jeg var helt søkk våt når dansingen var over. Men jeg ble så utrolig giret, og adrenalinet kokte over! 

Det var faktisk kjekkere enn jeg våget å håpe på! På Ljosheim skal jeg danse hver mandag fremover. Det gleder jeg meg veldig til. Heldigvis så klarte jeg meg bra med helsen min. Kne kranglet litt den kvelden, men det gikk fort over. så jeg er veldig klar for ny økt hver eneste mandag! Vi danser kl 18-19,30. Vi betaler 50 kr hver gang, og vi har plass til enda flere! Jeg er veldig glad for å endelig få lov til å danse! Jeg fikk også god nytte av min evne til å telle takter etter år i korps. Dermed klarte jeg å telle riktig, og lærte meg hvilke steg jeg skulle ha til de ulike taktene. Det fungerte veldig fint, og jeg er veldig glad for å kunne få dette greit til. Vi prøver og feiler litt, men vi har det veldig gøy!

Gamle minner om at dans er ikke lov, er blitt jaget vekk! Nå koser jeg meg med dans, og rytme! Når musikken spilles høyt gjennom salen, ja da kjenner jeg det i hele kroppen! Jeg elsker det!

Vi blogges!

 

Jeg har endret meg!

Noen ganger må jeg virkelig tenke meg om. Rett og slett fordi jeg merker at jeg har forandret meg veldig de siste årene. Jeg føler meg på mange måter som en helt annen person. Jeg er trygg og glad. Jeg er mer selvsikker. Jeg tørr å leve uten maske. Det er jeg veldig glad for. Det gjør meg stolt, og jeg liker meg selv mye bedre enn tidligere. Jeg har nok vokst masse på godt og vondt. Livet forandrer seg jo for alle sammen, og det er en merkelig reise. Men jeg er glad for at jeg føler min utvikling er i positiv retning. Jeg har mye mer kontroll over eget liv og følelser. Jeg har lært meg selv å kjenne. Jeg har funnet veldig mange brikker i mitt eget puslespill.

Noen ganger er det ganske uvirkelig. Og jeg kan nesten ikke tro at jeg har fått det så godt. Det er utrolig viktig å være takknemlig for alt det gode som livet inneholder. Jeg klarer nå å nyte øyeblikkene på en mye bedre måte enn før. Jeg har mine kjære rundt meg, og sammen utvikler vi oss videre i livet. Hverdagen vår er god. Den inneholder noen ekstra utfordringer, men vi klarer oss jammen godt likevel. Jeg vet at det kanskje høres litt kleint ut, men jeg er tilfreds med livet vårt. Det finnes selvfølgelig ting som kunne vært bedre, men jeg fokuserer på alt det som vi har fått til. Jeg vet at dersom vi jobber oss tålmodig fremover, så kommer der gode resultater!

Jeg kommer til å fortsette med bloggen. Der kommer til å være litt mer løst og fast. Jeg kommer til å skrive om både gode og vonde dager. For livet inneholder jo begge deler! Jeg har det bra, og det vet jeg dere liker å høre! Livet mitt er litt av en reise, og jeg henger med videre!

Vi blogges!

Min forbaskede indre motor......

Jeg har en motor inni meg. Den stopper nesten aldri. Den pusher og pusher. Den gir meg tanker og ideer. Jeg blir presset fremover. Den gir meg ikke fred. Noen ganger er jeg skikkelig lei denne motoren. Den kunne godt at fått motorstopp noen ganger. Men Neida, den kjører på videre. Dag etter dag. Hver morgen starter den opp, og driver meg videre gjennom dagen min. Jeg trenger jo denne motoren. Men noen ganger er den bare så utrolig frustrerende for meg. For jeg ønsker meg fred innvendig. Jeg har ikke alltid lyst til å pushe meg selv videre. Noen ganger vil jeg liksom ha en pause fra livet. Fra hverdagen som noen ganger biter meg i rumpa. Jeg vil liksom bare "hoppe av" karusellen!

Men jeg kan ikke. Jeg må fortsette. Der kommer alltid en ny dag, og jeg kommer meg videre. Jeg opplever masse bra, og det er jo kjekt det. Men jeg har stadig denne motoren som pusher meg mer og mer. Som vil at jeg skal mestre alt. Som så inderlig ønsker å erobre hele verden. De siste månedene har jeg tatt flere undersøkelser for å sjekke hvorfor denne motoren min er så sterk. Men det er ikke kommet noe konstruktivt svar på det hele. Jeg forstår meg selv på en annen måte. Men hverdagen er den samme. Motoren fortsetter å pumpe. Jeg må bare henge med så godt jeg kan. Jeg kjenner meg selv veldig godt etter hvert som all terapi og undersøkelser har blitt gjennomført. Så jeg har mine egne tanker om hva som foregår. 

Jeg skal klare å leve med denne motoren. Jeg må bare finne "av" knappen i blant. Jeg må klare å slappe av. Gi blaffen i å redde verden noen ganger. For jeg må jo først og fremst berge meg selv og familien min. Jeg håper du forstår at noen ganger blir jeg sliten. Noen ganger må jeg skrue av sosiale medier. Jeg trenger pusterom jeg også. Det er viktig for meg å gjøre det som er viktig for meg. Jeg elsker å blogge, og å kommunisere med Dere. Men jeg må også finne en måte å koble helt ut på! Det skal jeg jobbe med!

Vi blogges!

Jeg får endelig sove godt!

Som jeg tidligere har skrevet masse om her på bloggen min, så sliter jeg med mareritt i lange perioder. Jeg har nå valgt å ta i mot hjelp for dette. Og jeg er veldig glad for at jeg nå sover mye bedre gjennom natten. Det er viktig for meg være aktiv om dagen, og da trenger jeg å være uthvilt etter natten. Det satt langt inne å ta i mot hjelp, men jeg er nå veldig glad for at jeg valgte det. Noen ganger trenger man litt hjelp på veien. Jeg er i mye bedre humør, og jeg klarer mer. Det er veldig deilig å få sove godt. Jeg trenger ikke lenger å grue meg til jeg skal sove. det er veldig deilig å kjenne på. Jeg håper at det vil fortsette slik fremover. For jeg har så gode dager. Og det elsker jeg!

Man er avhengig av god søvn. Det er tungt når man opplever at den uteblir. Min kropp nektet til slutt å samarbeide. Den protesterte heftig mot å legge seg. Rett og slett fordi marerittene som da kom, var for sterke og vanskelige å takle. Jeg vet at jeg enda har mange ting som må bearbeides. Det skal jeg prioritere fremover. Men jeg trenger energi underveis. Derfor ba jeg om hjelp. Når man går gjennom slike prosesser som jeg gjør, så vil man gjerne ordne opp helt på egenhånd. Men jeg måtte innse at nå var tiden inne for å ta i mot mer hjelp. Det er ikke et nederlag! Noen ganger er det sterkt og klokt å innse sin egen begrensning. 

Nå ser jeg lysere på dagene som kommer! Det er godt å slippe redselen for å sovne. Jeg er sikker på at det vil gå bra med meg fremover. Jeg skal jobbe jevnt og trutt med de verktøyene som vi har. Det gir meg fremgang. Det gir meg ro. 

Vi blogges!

Scrapbooking er kjempegøy!

Jeg har en kreativ hobby. Jeg sitter nemlig her hjemme, og lager kort. Jeg fikk kjøpt inn litt utstyr rett før jeg dro fra Egersund. Jeg har hatt en lang pause, men nå er jeg i gang med å lage kort igjen. Jeg lager kort til bursdager, og jeg lager mange julekort. Jeg er tidlig ute, og har allerede kommet i gang med julekortene. Det er veldig kjekt å holde på med dette her hjemme på kveldene. Men god musikk på radioen, og stuebordet dekket med kort, pynt og dekor. Det blir litt kaotisk, men jeg har mitt eget system på tingene mine. Jeg elsker å sitte med dette. Da kobler nemlig hjernen min helt ut, og jeg trenger ikke bekymre meg for noen ting her i verden.  Jeg klipper og limer. Kombinere farger, og klisser med lim.

Dette er terapi. Å bruke kreativiteten er viktig. Da trigger man andre deler av hjernen, og man blir rolig. Jeg fikk forsøke dette da jeg var innlagt ved Dalane DPS i 2014. Vi ble med på en scrapbooking gruppe, og lærte grunn prinsippene. Jeg var egentlig veldig negativ, men jammen meg tok jeg grundig feil. Jeg ble veldig hekta. og ganske ivrig. Det tok ikke mange ukene før jeg hadde fått tak i eget utstyr. Det ble mange kvelder med kort laging etter at jeg kom hjem fra sykehuset. Nå har jeg altså fått frem igjen tingene mine, og er i full gang med produksjonen her hjemme. Jeg elsker de kveldene som bare flyr av sted. Jeg får bare konsentrere meg om disse detaljene, og kan glemme alt som er vanskelig i livet.

Jeg ante ikke at jeg var kreativ. Det kom veldig overaskende på meg. Men jeg klarer det veldig fint, og jeg har min egen stil. Jeg liker å lage kortene på en fin og enkel måte. Jeg tar ikke på så altfor masse pynt, men har en enkel stil. Jeg kommer til å kose meg med denne hobbyen gjennom høsten og vinteren. Det er virkelig veldig gøy! 

Vi blogges!

Hvorfor stikker jeg hodet mitt frem?

Jeg velger å snakke om mine såre sider. Jeg velger å dele mine tanker offentlig. Hvorfor velger jeg å snakke åpent om slike emner? Hvorfor velger jeg å stikke hodet mitt frem? Det er vanskelig for meg å forklare. Men jeg kjenner dypt inni meg selv at jeg ønsker å formidle. Jeg ønsker å hjelpe andre mennesker. Jeg vil være fri, og få lov til å ytre mine tanker til de som frivillig vil høre på. Dere velger jo helt selv om dere vil lese denne bloggen, eller se på mine live sendinger. Jeg er veldig takknemlig for at så mange velger å følge meg. Og jeg godtar at noen ikke vil. Det er fritt valg. Jeg velger å prate til andre fordi jeg føler at det er riktig for meg. Ja, jeg mangler nok noen sperrer som andre har. Men jeg er meg selv på godt og vondt. Jeg er endelig i ferd med å finne det livet som jeg har søkt etter. Jeg er lykkelig gift, og omgitt av masse kjærlighet og respekt. Da kom også tryggheten i meg selv.

Jeg gjør ikke dette for bli "kjendis"! Men jeg er ikke så redd for å si ting høyt. Å sette ord på følelser. Jeg velger selv å dele dem med dere. Det føles som et slags kall. Jeg kjenner inni meg at jeg skal drive på med dette. For mitt liv skal brukes til noe positivt! Så lenge det føles riktig for meg og min familie, så fortsetter jeg med foredrag, blogg og live sendinger. Jeg har valg å bruke sosiale medier som min kanal. Og det gjør inntrykk på meg når de fine kommentarene kommer etter at jeg har været på live sending. Når flere hundre ser på mine sendinger i løpet at et døgn. Ja, da blir jeg faktisk litt stolt. Det hadde nemlig ikke blitt sett på dersom det bare var visvas.

Jeg ønsker å drive på med formidling, og jeg bygger sten på sten. Jeg har veldig god tid. Jeg skal ta dette i det tempoet som kropp og sinn klarer. Derfor går det langsomt fremover. Men jeg holder meg i aktivitet, og utvikler meg selv om jeg sliter med sykdommer. Jeg har valgt å forsøke dette. Jeg har valgt å stikke hodet mitt frem. For jeg vil noe. Jeg vil være en ressurs, og gjøre en forskjell for andre mennesker! Jeg vil være en stemme for alle dem som ikke tørr prate om psykisk helse. Livet er en utfordring for oss alle sammen. Noen ganger feiler man. Noen ganger faller vi sammen. Men jammen meg reiser vi oss opp! Og jeg skal gladelig stikke hodet mitt frem så lenge det kan hjelpe meg selv og andre!

Vi blogges!

Ny uke!

Jammen meg er det mandag igjen, og det er full rulle her i huset! Dette blir nok en uke med mange oppgaver som skal gjennomføres for små og store. Det blir travle dager, så jeg er nødt til å legge en god plan for dagene som kommer. Jeg er veldig fan av å planlegge, så det skal nok gå fint med oss alle sammen. Jeg har en uke med ulike avtaler som skal gjennomføres. Jeg håper likevel at denne uken blir fin, og at den inneholder mange gode øyeblikk! Jeg skal fokusere på familien, men også jobbe videre med mine formidlings aktiviteter. Jeg skal jobbe med bloggen min, jeg skal gjennomføre live sendinger på Facebook. Og så må jeg i gang med å planlegge oppdraget som WeLG Foredrag har i slutten av måneden. 

Jeg skal ha en veldig spennende og kjekk dag i morgen! Jeg skal rekke mange avtaler, og samtidig holde kontrollen hjemme. Det er utfordrende, men jammen har vi det veldig kjekt alle sammen. Vi er opptatt med ulike aktiviteter gjennom uken, og dagene flyr regelrett av sted. Det er deilig med gode perioder. Jeg merker at jeg nyter de virkelig. Jeg kjenner på en mestring som er veldig god. Det gir meg masse energi, og treningsgleden er svært stor! Det kommer nok noen vonde dager etter hvert, men jeg skal nyte når jeg kan!

Heldigvis har jeg stappet inn tid til å hvile i løpet av dagene mine. Det er jeg bare nødt til å ha. Jeg er blitt veldig mye flinkere til akkurat dette. Da samler jeg inn nok krefter og overskudd til å delta på det som jeg ønsker i løpet av uken. Jeg kjenner noen ganger at batteriet er i ferd med å ta slutt, og da stopper jeg meg  selv. Jeg håper at uken blir kjempefin for oss alle sammen! Jeg gleder meg til dagene som kommer, og er veldig glad for alle utfordringene som venter på meg!

Vi blogges!

Jeg vil ha langt hår!

Jeg har fått veldig masse ros etter jeg fikk en annen hårsveis enn tidligere. Det har kommet veldig mange kommentarer og hyggelige tilbakemeldinger til meg. Jeg trives overaskende bra med mer hår på hodet mitt. Og jeg er fast bestemt på at jeg skal la det vokse ut. Det skal bli ganske så langt. Jeg gleder meg veldig til  å se hvordan mitt utseende blir med langt hår. Det er jo en ganske stor endring for meg. Jeg har hatt kort hår i veldig mange år. Men nå var tiden inne for en forandring. Jeg vil gjerne ha en ny stil, og jeg ønsket en forandring. Det er litt mer styr når man skal ordne seg på badet, men jeg har bare godt av å stelle litt ekstra med meg selv.

Det tar tid å la håret gro. Og jeg er innom frisøren jevnlig for å ha en viss kontroll på situasjonen underveis. Jeg vil nemlig være flink til å ta vare på håret mitt fremover. Jeg er spent på å se hvordan det blir med lengre hår. Jeg aner ikke om det blir fyldig eller tynt hår. Jeg gleder meg uansett over forandringen, og ser virkelig frem til å bli annerledes. Det er jo spennende når man kan ha en annen stil både på klær og hår. Jeg er blitt veldig mye mer opptatt av å se fin ut, og finne en komfortabel stil som passer meg. Det er gøy med klær, og jeg elsker å finne nye fasonger som passer meg godt!

Jeg er i en god periode nå. Og jeg håper inderlig at det varer lenge. Jeg gleder meg til å vise Dere hvordan håret blir. Det er jamme meg litt gøy å ta godt vare på seg selv. Jeg er veldig glad for den gleden jeg finner i å se bra ut! 

Vi blogges!

Jeg hatet meg selv!

Det kreves enormt med energi når man skal hate et menneske. Og jeg skal love deg at det er veldig slitsomt å hate seg selv. Jeg brukte energi på det i altfor mange år. Jeg regelrett hatet meg selv. Jeg hadde et veldig feil syn på meg selv. For hjernen min var opplært til å tenke negativt om meg selv og mitt utseende. Jeg vet så inderlig godt at dette var feil. Jeg har heldigvis fått hjelp til å komme bort fra disse tankene mine. Men de suger meg tilbake i grumset i blant. På de dagene hvor alt er mørkt og vanskelig. Da er det mange vonde tanker og ord inni hodet mitt. Da må jeg jobbe beinhardt for å jage dem vekk. Jeg må våge å smake litt på dem, for så å jage dem vekk fra livet mitt igjen. Det er vondt å smake. Det er vondt å tenke gjennom de vonde traumene mine. Men jeg må gjøre det iblant. Jeg kan ikke rømme fra dem. Det som er vondt, må bearbeides. Punkt for punkt. Traume etter traume. Jeg må godta at det faktisk har skjedd med meg. Og jeg må la følelsene få slippe ut av kroppen og hodet mitt. La tårene få trille.

Akkurat det er vanskelig. Jeg hater å ha slike stunder. For da føler jeg meg svak og maktesløs. Da kommer de vonde ordene til meg selv som perler på en snor. Da vet jeg akkurat hva jeg ikke bør tenke, men likevel skjer akkurat det. Når jeg skal gjennom slike dager, så må jeg gi slipp på hatet. Jeg må legge vekk sinnet mitt. For jeg må godta følelsene mine. Jeg må la meg selv få lov til å sørge. Jeg må gi meg selv lov til å være fortvilet. Noen stunder om gangen, Ikke hele dager lenger, men stunder. For hatet skal ikke få ta plass i meg lenger. Jeg vil ikke bruke min energi på å hate meg selv eller andre. Det kommer der ingenting bra ut av. Jeg må sette fokuset på det som er godt i livet mitt.

Jeg har min grunner til å kjenne på hat. Men jeg velger det bort, For livet mitt skal være lyst og godt fremover. Jeg skal la meg selv få ha stunder hvor sorgen og vonde følelser skal få slippe ut. Men jeg skal ikke la hatet styre mine tanker! Hatet har jeg lagt bort! 

Vi blogges!

Live sendingene mine engasjerer!

De siste ukene har jeg hatt daglige live sendinger på Facebook. Det er spennende og utfordrende for meg. Jeg har ulike emner som jeg ønsker å formidle, og da er slike livesendinger et godt virkemiddel! Jeg er overveldet over responsen som har kommet til meg etter disse sendingene. Jeg hadde ikke trodd at min sending kom til å bli vist over 400 ganger i løpet av første døgnet! For meg er det veldig mange mennesker som har gitt meg noen minutter av sin dag. Jeg er veldig takknemlig for at så mange velger å se mine videoer. Det gir meg energi og pågangsmot til å fortsette med slike sendinger. Jeg ønsker å nå ut med min formidling, og da må jeg faktisk våge å stikke hodet mitt frem på en slik måte!

Jeg skal let innrømme at det noen ganger er veldig skummelt. For det går jo live, og kan ikke redigeres før det publiseres. Men det gir meg faktisk et kick! Jeg blir veldig fokusert på oppgaven, og dere får høre meg uten filter! Jeg kommer til å fortsette med slike sendinger fremover. Jeg tror det kommer til å bære frukter med tanke på eventuelle foredragsoppdrag fremover. Og jeg ønsker å nå ut til Dere! Når jeg tenker ut hvilke ting jeg skal prate om, så er det mange tanker i hodet mitt. Men jeg fokuserer på et og et tema. 

Jeg er veldig glad for at Dere gir meg så gode tilbakemeldinger! Jeg byr på meg selv, og det er godt å høre at man blir likt. Jeg er nok et menneske som mangler litt sperrer med tanke på det å være offentlig. Jeg ønsker å prate fra hjertet mitt. Jeg er ærlig, og byr på meg selv. Men jeg er voksen, og gjennomtenkt. Jeg forsøker å gi verktøyene mine videre til andre mennesker. Sammen kan vi hjelpe hverandre til å ha en fin hverdag!

Vi blogges!

 

Jeg må lytte til kroppen min!

Jeg forsøker å holde meg i aktivitet gjennom dagene. Jeg trener flere ganger i uken. Jeg er sosial, og pleier mine vennskap. Men noen ganger sier kroppen min i fra. Jeg må ta en brå stopp iblant. Rett og slett fordi kreftene mine plutselig tar slutt. Jeg kjenner kroppen min mye bedre nå enn tidligere. Dermed blir det færre ganger kroppen sier stopp. Men jeg opplever det i blant. Jeg blir ufattelig sliten i hele kroppen. Alt blir veldig tungt, og jeg har ikke noe energi. Da må jeg bare lade meg selv opp igjen. Lage meg større pustehull i dagens program. Rett og slett gi meg selv muligheten til å lade batteriene!

Her om dagen så gikk jeg tom. Jeg maktet ikke noe som helst. Jeg hadde mange planer denne dagen. Men jeg måtte kansellere noen av avtalene. Jeg kunne ikke klare det som var på min plan akkurat denne dagen. Jeg tok heldigvis meg selv på alvor, og fikk plassert meg selv hjemme på sofaen i noen timer. Det hjalp veldig. Jeg måtte ta telling, og beskytte meg selv på en bedre måte. Jeg vet at det er min egen feil. For jeg ønsker å gjøre så mye. Men noen ganger må man bare lytte til kroppen, og la den få hvile.

Det er ikke så enkel alltid. Jeg blir noen ganger lei meg. For det er vanskelig å godta min reduserte helsetilstand. Men jeg forsøker likevel å være positiv. For jeg er tross alt i stand til å ha et godt liv. Jeg må være litt strengere fremover. Jeg må bevilge enda litt mer tid til å hvile. Da kommer kreftene til å vare mye lengre. Jeg håper at jeg lærer meg selv enda bedre å kjenne. For jeg liker ikke når kroppen min streiker. Det er en uggen følelse å kjenne på. 

Men jeg kommer alltid sterkt tilbake når batteriet er ladet opp igjen!

Vi blogges!

Jeg har løst en utfordring!

Vi slet oss gjennom morgenene forrige skoleår. Det ble mye stress og mas hver eneste morgen. Det likte verken jeg eller ungene. Så til dette skoleåret tok jeg grep! Nå har jeg endre på rutinene mine her hjemme. Jeg planlegger alt jeg kan kvelden før. Ned til minste detalj. Jeg finner frem klær til oss alle sammen. Jeg dekker på frokostbordet. Jeg pakker sekkene, og passer på at alt er klart. Da kan jeg bare komme meg opp, og begynne på en deilig frokost til oss alle sammen. Og jammen klarer vi å samle oss rundt frokosten samtidig. Vi får da en rolig start på dagen, og vi får snakket litt sammen rundt bordet. Det er ikke alltid vi spiser like mye, men alle sammen får spist litt. 

Noen ganger flirer jeg litt når jeg driver på med alle forberedelsene om kvelden. Men jeg har faktisk løst en av de store utfordringene vi har hatt. Ved å planlegge, og ligge i forkant rent praktisk, så fant vi nøkkelen til en rolig morgen! Det fungerer faktisk veldig bra, og jeg er fornøyd! Det kommer til å fortsette slik hos oss. Jeg merker også at jeg blir mer strukturert når det kommer til treningsrutiner på morgenen. Da er det jo bra at jeg har spist litt før treningen starter. I helgene har vi det roligere, og vi spiser ikke alltid frokost sammen da. Men jeg er fornøyd med å klare dette i ukedagene. 

Jeg merker at når jeg ikke stresser, så holder ungene seg roligere. Jeg var litt treg med å skjønne løsningen, men jammen har vi kontroll på dette nå! Det er så deilig følelse å ha blide unger på morgenen. Noen dager er vanskeligere enn andre. Slik vil det alltid være. Men vi går fremover!

Hurra!

Vi blogges!

Jeg har gode dager!

Det er så deilig å kjenne på alle de gode dagene. De dagene hvor jeg er i god form, og jeg kjenner at jeg fungerer veldig fint. Når jeg klarer å bruke mine verktøy riktig. Da blir dagene slik som jeg ønsker at de skal være. Jeg merker at jeg stadig lærer mer om meg selv, og hva livet mitt trenger. For jeg koser meg mer og mer her på Sørlandet, og er inne i en veldig god periode. Det setter jeg veldig stor pris på. Det er helt sikkert at den stabiliteten som jeg har her, den hjelper meg fremover hver eneste dag. Selv om jeg har mine utfordringer, så merker jeg at livet er blitt enda bedre den siste tiden. Jeg er tryggere på meg selv, og jeg våger så mye spennende!

Jeg er ikke naiv. Jeg vet at det kommer til å svinge. Men jeg nyter. Jeg smiler de dagene jeg kan smile. Jeg ler når jeg koser meg med familien og venner. Det er viktig å nyte de gode øyeblikkene. Jeg vet at jeg har en god magefølelse på fremtiden vår. Det kan komme mange stormer mot oss, men vi står sterke sammen. Jeg er så glad for at livet er blitt så mye bedre og lettere! Jeg fortjener det! Når man jobber så intenst med livet sitt, så er det deilig å se at resultatene kommer sakte men sikkert. Jeg er klar for de tøffe takene som kommer inni mellom. For de gode periodene gir meg masse energi!

Jeg kan ikke helt forklare hva som er forandret. Men jeg forstår meg selv på en helt annen måte enn jeg gjorde tidligere. Da har jeg funnet ut hva som skjer med meg, og hvorfor jeg reagerer slik som jeg gjør. Dermed kan jeg finne triggerne lettere. Og jeg kan jobbe meg gjennom dem. Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å stå sterkt! For jeg legger et grunnlag som skal være stødig. Derfor har jeg fått hjelp til å komme ut av det vonde. Det kommer alltid til å være med meg. Menm det skal ikke få styre livet mitt!

Vi blogges!

Velkommen September!

Da er vi jammen meg i gang med September 2017! Det går vanvittig fort fremover nå. Jeg forsøker å henge med så godt som jeg bare kan! Denne måneden skal også inneholde mange ulike ting. Noe som er mer spennende enn andre ting. Jeg er veldig klar for å komme skikkelig i gang med denne høsten, og jeg gleder meg over nye oppgaver fremover! Jeg skal delta på mange styremøter fremover i løpet av september. Jeg skal delta på ulike møter. Vi skal starte opp Kjøkkenpraten hver mandag fra 18. september. Det blir veldig spennende for meg å være leder på dette prosjektet. Jeg ser frem til å møte mange mennesker der! Det er en fin møteplass for dem som ønsker en prat om ulike temaer innenfor psykisk helse og livets utfordringer!

Jeg skal komme i gang på innendørs trening på EasyFit i Mandal. Der skal jeg trene styrke og kondisjon. Jeg klarer ikke være ute på de verste vinterdagene på grunn av kulden. Men jeg skal få komme i gang med et opplegg her. Jeg skal delta på utetrening noen dager også. For det er jo veldig kjekt å trene sammen med den herlige gjengen i Spreg trening! Jeg må uansett ha fokus på trening fremover. Kroppen min trenger det. Det er viktig å komme inn i en fin rutine allerede nå! Det er den viktigste oppgaven min faktisk! Jeg skal trene 3-5 ganger per uke.

Mental Helse Mandal og Lindesnes fyller 10 år, og vi skal ha en fin jubileumsfest fredag 15.september. Jeg har fått oppgaven med å lede denne festen, så det blir jo en spennende oppgave! Vi gleder oss til en fin kveld sammen med våre medlemmer! God mat og god stemning skal vi ha! Det er viktig å feire slike runde tall! Jeg gleder meg også til å delta på Knokkelpils på Marna sammen med Mandal og omegn Revmatikerforening fredag 29.september! Da møtes medlemmer til sosialt samvær, og man spiser/drikker det man ønsker selv! Veldig kjekt å sitte sammen og drøse en kveld! 

WeLG Foredrag skal også ha et oppdrag nå i september! Det gleder jeg meg til å fortelle mer om etter hvert! Det er veldig spennende å få lov til å formidle mine tanker og erfaringer. Jeg har en del nerver i forhold til denne opptredenen, men jeg skal mestre dette også! Jeg håper at der kommer enda flere oppdrag etter hvert som jeg blir mer kjent! Jeg ønsker å ha foredrag/formidling som "jobb" fremover. 

Som Dere leser, så blir det nok å holde på med denne måneden også! For hus og familie skal også ha sitt i hverdagen. Jeg gleder meg over nok en måned med mange kjekke opplevelser i vente! Jeg er jammen meg heldig!

Vi blogges!

Sliten, men lykkelig!

Det er lov å kjenne seg sliten etter en slik opptreden som jeg hadde i går! Jeg kjenner at det kostet krefter, men det var jeg veldig forberedt på! Og det gjør ingen verdens ting. For jeg er så glad og fornøyd med egen innsats. Det er godt å kjenne på. Jeg skal derfor være litt ekstra snill mot meg selv denne helgen. Jeg skal pleie meg selv, og samle litt krefter igjen. Det er det som er det viktige når jeg har pushet meg selv. Jeg må la kroppen få tid til å ta seg inn igjen etterpå. Jeg er helt sikker på at jeg vokser på slike oppdrag og erfaringer. Jeg kommer meg fremover i livet, og jeg opplever mestring. Det er kjempefint og viktig for min mentale helse. Jeg tar gjerne noen timer på sofaen i dag med god samvittighet!

Det er fredag, og jeg gleder meg til min kjære kommer hjem. Det er alltid deilig å få han hjem etter arbeidsuken er overstått. Vi er heldigvis veldig flinke til å se hverandre når han er hjemme. Jeg må nok innrømme at det skal bli godt å bli holdt rundt i kveld. Jeg gir meg selv en rolig og fredelig dag i dag. Jeg har fortjent det føler jeg. nå skal jeg fokusere på å ha en flott helg sammen med familien min. Jeg er veldig glad for at det er en god stemning her hjemme, og at jeg får lov til å gjennomføre mine ideer. Det er deilig med støtte fra mine nærmeste!

Nå kjenner jeg at jeg er veldig sliten, men også veldig lykkelig! For jeg meg har nok en gang fått til noe som jeg har drømt om! Og det er jeg stolt over! Jeg er ikke redd for å si det høyt. For det er ikke bare enkelt å sette seg ved et flygel og fremføre  sanger helt alene foran et publikum! Det bruker jeg masse krefter og energi på! Så jeg er veldig stolt! Faktisk så smiler jeg selv om jeg er utladet og trøtt!

Vi blogges!