hits

november 2016

Supergod middag!

Det er kjempegøy å lykkes på kjøkkenet. I dag har vi hatt en kjempegod middag her hjemme. Her kommer oppskrift på en nydelig kyllingssuppe og focaccia :

400gr kyllingstrimler stekes og kuttes i biter. Sett til side .

1 rød paprika

1 gul paprika

1 grønn paprika

1 purre

1 rødløk

Kutt grønnsakene i små biter, og surr dem møre i litt olje. Tilsett 1 liter vann, 3 hønsebuljongterninger, 3ts karri, 1/2 Ts cayanepepper og 1/2 Ts salt. Kok i 10 minutter, og rør jevnlig. Senk varmen litt, og tilsett 1 boks kokosmelk og 1 boks creme fraiche. La det koke sakte opp. Ved oppkok tar man kyllingbitene i suppen, og lar det trekke noen minutter før servering. 

Focaccia:

15 dl hvetemel

7 dl lunkent vann

1 pk gjær

2 Ts farin

2ts salt

litt olje

Bland alt det tørre, og tilsett vann og olje. Elt det sammen til en klissete deig. Dekk til og hev i 20-30 minutter. Fordel deigen i en form 20*30cm. Dekk til, og etterhev ca 20 minutter. Prikk med en gaffel over hele deigen. Drypp så rapsolje over brødet, og strø havsaltflak over brødet. Stekes midt i ovnen på 245 grader i 25 minutter. Server brødet lunkent med litt smør til suppen, eller bruk det som nydelig sandwitch med pålegg. 

Jeg er veldig stolt over å ha laget dette nå i dag, og ungene elsket det! Jeg syntes selv det var kjempegodt! Mestring er utrolig gøy! Så det smakte godt , og vi er veldig fornøyde ! Ha en fin kveld!

 

Ny utfordring på kjøkkenet!

Jammen fikk jeg oppskrift på den gode kyllingssuppen som min sønn hadde smakt på skolen. Så i dag skal jeg i gang med hjemmelaget kyllingssuppen fra bunnen av, og hjemmelaget focaccia brød! Dette blir spennende, og jeg har ingredienser på kjøkkenbenken som aldri jeg har brukt før! Dette blir faktisk ganske spennende for meg! Blir gøy å se om det blir vellykket! Må nesten ta utfordringen når tenåringen ønsker å teste mammas kjøkkenferdigheter enda en gang! Vi er litt matleie alle sammen, sp kjekt hvis dette kan bli en ny middagsfavoritt.  Med både cayanepepper og karri som krydder tror jeg nok det vil rive litt av denne suppen! 

Jeg er veldig glad i focaccia brød, men jeg har aldri laget det selv noengang. Nå satser jeg på at mine bakeferdigheter får nye bruksområder. Dette er gøy! Hvis det blir bra, så kommer oppskrifter i ett senere innlegg! Nå inntar jeg kjøkkenet, og tar utfordringen på strak arm!

Brutalt ærlig!

Jeg er brutalt ærlig. Jeg vet det er både tungt og vondt å lese noen av innleggene mine. Jeg legger ikke skjul på at livet mitt  er fylt av kontraster. Jeg har det veldig trygt og godt her i Mandal, og det går fremover med meg og familien min. Men likevel har jeg veldig mye som jeg må jobbe videre med. Og bloggen er et viktig hjelpemiddel. Det er en ærlig og usminket blogg. Jeg pynter ikke på sannheten. Og det tror jeg nok noen reagerer på. Men hvorfor skal jeg lage en fasade som jeg skal gjemme meg bak? Da ville jeg ikke tatt et ordentlig oppgjør med mine utfordringer. Og da ville jeg heller ikke kommet meg fremover! Selv om det til tider går fryktelig tregt, så ser likevel mine nærmeste at jeg har det så mye bedre nå enn før. 

Jeg har ikke valgt den letteste veien gjennom dette. Men jeg har valgt den veien som føles riktig for meg. Og det er det som virkelig betyr noe. Jeg ønsker å ta utfordringer som kommer min vei i fremtiden. Da må jeg få bort de vanskelige situasjonene som hindrer meg i dag. Jeg har bestemt meg for at jeg skal kjempe meg gjennom denne store opprydningen i livet mitt. Og jeg skal være ærlig mot meg selv hele veien. 

Det er ikke alltid jeg får de svarene som jeg skulle ønsket. Noen ganger blir jeg både sint og frustrert over alt som jeg må bearbeide. Men det er veldig deilig å kjenne at man kan legge ting gradvis bak seg, og fortsette videre i livet. Det vil ta lang tid, men jeg kommer til å overvinne de aller fleste hindringene jeg sliter med i dag. Og det gir meg motivasjon til å jobbe videre. Utforske hva livet kan bringe meg av gleder og skuffelser. Gå ut av komfortsonen jevnt og trutt. Oppleve både mestring og nederlag. Jeg kommer aldri til å gi opp! For jeg vil at resten av livet mitt skal bli den beste delen av livet! Jeg vil se på livet med nye øyne, og oppleve at jeg har en verdi❤️

Når julekaloriene vekker skammen...

Det er advent. Det nærmer seg jul. Det dufter nybakte julekaker i de tusen hjem. Man baker de sortene som man har spist i alle år, og som har blitt en tradisjon. Men ser masse gode oppskrifter på julesnop og godsaker. Jeg kjenner at jeg får lyst på masse godt. Jeg vil kose meg med kaker og god mat. Jeg vil fråtse i kaloribomber. Jeg vil nyte delfiakake, med tusenvis av kalorier. Jeg vil, men jeg får det ikke til. For inni meg er det noe som sier nei. Noe som sier at det har jeg ikke godt av. Noe som sier at jeg heller må trene. Som sier at dette må du ikke finne på å gjøre. Noe som presser meg til å legge inn trening så ofte som mulig. For jeg trenger trening. Jeg må få ut stim. Men jeg trenger også å kose meg. Bare litt. 

Skamfølelsen over egen kropp og vekt forsvinner ikke selv om det er advent og jul. Den blir bare sterkere. For vi skal kose oss, alle skal ha det som de liker aller best. Ungene vil at alle tradisjoner skal holdes i hevd, og julekaker skal bakes. Man går på juleavslutninger, og det florerer med julekaker og brus. Jeg kan høflig takke nei til alle typer småkaker, for jeg er svært allergisk og må produsere egne julekaker. Det blir respektert. Jeg kam jo ta med egne kaker, men da sier mine strenge tanker at det er best å la være. Så sparer jeg de kaloriene til helgen. Jeg blir veldig streng med meg selv i perioder. Og i disse ukene hvor de aller fleste tar seg lov til å kose seg litt ekstra, da har jeg en tendens til å bli ekstra streng.

Jeg laget havreflarn i dag. Jeg liker dem kjempegodt. Jeg smakte på to. Da jeg tok den tredje kom skyldfølelse og skammen frem fra glemselen. Den gav meg beskjed om å slutte å spise. Den gav meg ikke lov til å nyte den lille biten med kalorier. Fader jeg blir frustrert og irritert over det. Jeg blir både sint og lei meg. Jeg pakket kakene ned i en boks, og satte dem vekk. Det er ikke det at jeg ønsker å fråtse. Men jeg vil ikke ha slike destruktive tanker om mat og kropp. Jeg vet at jeg trener hver eneste morgen i løpet av uken. Og da har jeg en bedre kropp og mer energi. Men jeg blir også mer sulten, og jeg sliter med å gi meg selv lov til å spise så ofte. Det høres helt teit ut, og ja det hører til spiseforstyrrelsen min. Derfor er jeg bevisst på å jobbe med det hver eneste dag. For jeg har jo lov til å spise, og til å kose meg i blant. I fjor jul kjøpte jeg inn ingredienser til å lage delfiakake. Den ble aldri laget. Rett og slett fordi jeg ikke gav meg selv lov til å ha det i julen i fjor. Det er flaut å innrømme, men alle ingrediensene gikk i søppelet. Jeg har en vei å gå. Jeg er usikker på om det blir delfiakake på meg i år. 

Det er ikke lett å skrive dette innlegget. Jeg vet at mange blir både triste, og bekymret av å lese dette. Men jeg har valgt å være ærlig. Både ovenfor meg selv, og her på bloggen. Adventstiden er en vanskelig tid på mange måter. Men jeg merker at jeg er flinkere i år enn i fjor. Det går fremover med meg. Jeg trener, og jeg baker. Jeg smaker litt. Jeg har bestemt meg for at vi skal ha de julekakene som vi pleier å ha. Så får vi se om jeg spiser litt. Målet er å kose seg i normale mengder. Jeg tar en dag om gangen.

Jeg må bare fortsette ...

Det hender en gang i blant at man gjør en ny ting som man egentlig ikke ante at man ville like så godt. Jeg har nå deltatt på malekurs fire ganger. Nå er kurset over for denne gang, og det liker jeg ikke. Jeg har lyst til å fortsette. Jeg har lyst å male mer. Men alt koster jo penger. Jeg har et stort ønske om å fortsette, så jeg får se hva som jeg kan få til her hjemme. Det blir uansett nytt malekurs til våren, og det gleder jeg meg til allerede. For jeg får en sånn indre ro mens jeg fokuserer på å male. Kreative sider som jeg ikke ante at jeg hadde. Abstrakt "kunst " er det som jeg på en måte blir fornøyd med. Det har vært både gøy og lærerikt å delta på dette opplegget. Vi fikk frie tøyler, og ble bare instruert litt underveis i valg av farger og struktur. 

Så nå ønsker jeg meg maleutstyr for amatører. Jeg har så lyst å lage mer. Skape flere bilder. Blande nye farger. Få frem mitt indre på ett lerret. Ikke på en perfekt måte, men akkurat slik som det bare blir. Det blir spennende å se hva jeg kan få til etterhvert. Det har ihvertfall vært kjekke timer på malekurs. Jeg gleder meg til neste runde!

Jeg gleder meg😜

En ny dag er allerede i full gang! Jeg er så klar for en ny dag med nye muligheter! Det er straks klar for ny runde med trening her hjemme , og så skal jeg på det siste malekurset på Stedet Aktivitetssenter for denne gang! Det har vært veldig kjekt å male, så jeg er klar for nytt kurs etter nyttår en gang! Det gjelder å holde kreativiteten i gang! 

På Stedet Aktivitetssenter kan alle som vil møtes hver tirsdag kl 11-13.30 til sosialt samvær og frivillige aktiviteter. Neste uke blir det nok baking av julekaker som vil smake godt til kaffen! Vi spiser enkel lunsj sammen, og det har vært veldig koselig! 

Jeg håper at både jeg og dere får en fin tirsdag! Ta godt vare på deg selv, og de som du har kjær!

Ungdomstiden som forsvant!

Jeg har gjennom de siste årene gått gjennom livet mitt med nye øyne. Jeg har hatt behov for å finne svar på mange spørsmål. Og ett av de svarene som dukket opp, er at ungdomstiden min bare forsvant. Jeg gikk inn i mitt aller første forhold som 15 åring, og det kom jeg meg ikke ut av før jeg var passert 35 år. Det valget tok jeg selv. Både som 15 åring, og som 35 åring. Og i tillegg gjorde aldersforskjell på 7 år at det som ble min vennekrets var endel år eldre enn meg. 

Jeg har aldri hatt en ungdomstid slik andre jenter har. Altfor tidlig hadde jeg gitt meg selv bort til andre forpliktelser. Det er lett å være etterpåklok. Valgene ble tatt, og slik ble livet mitt. Det må jeg bare leve med. Men jeg har fundert litt over hva som hadde skjedd dersom jeg hadde hatt en annen ungdomstid. Hadde jeg studert? Hadde jeg flyttet vekk allerede da? 

Livet har gitt meg to fantastiske sønner. Så det er umulig å si at jeg ville valgt det annerledes. Men man har ikke vondt av å tenke over hvilke valg man tok. Og jeg har rådet andre jenter til å ta livet med ro. Det er ikke om og men å finne kjærlighet så tidlig. Livet viser oss veien vi skal gå. Min vei ble kronglete og vond. Men jeg har to barn og en ektemann som jeg elsker. Livet har sannelig sine lyse sider! Og alder er jo bare et tall😜

En rolig start på uken!

Da er vi kommet oss i gang med ny uke! Guttene er avsted på skolen, og jeg er straks klar for hjemme trening her i stuen! Jeg skal ha en flott mandag uten en eneste avtale i hele dag! Det er en nydelig start på uken for meg. Jeg skal gjøre litt husarbeid, hekle litt, muligens bake litt. Ta dagen litt som den kommer. Det gleder jeg meg til. Så utrolig deilig med roligere dager. Det trenger både kropp og sinn.

Jeg håper at dere også får en flott start på uken! Forsøk å nyt adventstiden! Jeg skal ihvertfall forsøke å nyte en dag som denne! Ønsker dere en flott mandag!

Jeg må ta viktige valg !

Det hender man kommer til visse punkt i livet hvor man må ta avgjørelser. Og jeg må ta viktige avgjørelser både for meg selv, men også for barna. Jeg må foreta valg, og det er ikke alltid like lett å finne de riktige svarene. Og i noen tilfeller er det umulig å kunne gjøre det som egentlig er riktig. Alt jeg kan gjøre er å stole på meg selv, og ta imot viktige råd underveis. Jeg tenker mye før jeg bestemmer meg om viktige valg. Vurdere positive og negative konsekvenser. En vurdering som av og til er i tøffeste laget. 

Men når valgene mine er tatt, så står jeg for det. Da kan jeg som oftest være rolig på at det er slik det må være. Jeg er nødt til å ta viktige valg i dagene som kommer.   Jeg håper at det løser seg på best mulig måte! 

Jeg har forandret meg❤️

Det er egentlig ganske merkelig å tenke over hvordan jeg har forandret meg i løpet av de siste årene. Og hvordan livet mitt har forandret seg. Heldigvis kan jeg med hånden på hjertet si at livet har blitt så utrolig mye bedre for meg. Jeg utvikler meg, tørr prøve nye ting og opplever mestring i hverdagen! Jeg er fysisk aktiv , og liker godt å bruke kroppen min. Jeg forsøker nye utfordringer på kjøkkenet, og jeg elsker å bake. Jeg koser meg i hjemmet mitt. Jeg har senket skuldrene ned mange hakk. 

Jeg finner roen med julemusikk og hekling. Jeg liker å være sammen med mine nærmeste. Jeg kaver ikke etter så mye lenger. Kropp og sjel trenger ro for å heles. Jeg må bruke tiden fremover til å ta bedre vare på egen kropp og helse. Jeg jager ikke lenger etter de store jobbene med masse ansvar. Det viktigste er en god hverdag for meg og min familie. Min karriere blir ikke slik jeg hadde tenkt. Men det er mye viktigere å ha fokuset på de nærmeste og på egen helsesituasjon. 

Så nå skal jeg kose meg i førjulstiden. Trening vil ha en høy prioritet. Men det blir tid til baking og julekos også😍

Variert 1.søndag i advent!

Så er advent i gang dette året også! Her skal der gjøres ulike gjøremål i løpet av dagen. Vi har en bil som må vaskes innvendig og utvendig nå mens min kjære er hjemme. Så skal jeg lage hjemmelagede kjøttkaker til middag. Så er planen å få bakt pepperkaker med barna i ettermiddag dersom de har tid😜

Det er uansett en flott søndag med nydelig vær her i Mandal! Satser på en flott dag med god stemning i heimen! Håper alle sammen får en flott søndag❤️Bruk den godt, og kos dere sammen med venner og familie! Jeg nyter at huset er ferdig pyntet til jul!

Julen er på plass!







Så er jeg endelig ferdig ned å pynte huset til jul! Det ble noen timer med kaos og rot før alt kom på plass! Men nå er utelysene på plass, og huset er pyntet til jul! Nå blir det en deilig kveld i julepyntet stue! Ekstra gøy å pynte med duk og brikker som er hellet av meg selv!
 

Pannekakefrokost❤️

Da er jeg i full gang med pannekake steking til eldstemann og overnattingsgjesten hans! Kjekt å kunne gjøre litt ekstra når de har hatt en flott kveld og natt uten bråk! Jeg liker å lage litt kos til dem i blant! Vi har hatt en rolig morgen her i huset! Nå skal vi gjøre noen få ærender, og så skal huset pyntes til jul både ute og inne! Blir koselig med jul og julelys både ute og inne! 

Jeg la vekk bloggen i går da vi plutselig fikk litt alenetid bare oss voksne, og vi kunne ha et hyggelig måltid bare oss to❤️Viktig å prioritere de øyeblikkene hvor man kan få være litt kjærester😍😍ønsker dere en flott lørdag!

Jeg nådde målet mitt for uken!

Jeg jobber stadig med å oppnå best mulig resultater i forhold til min helse både fysisk og mentalt. Det er en jobb som må gjøres hele tiden. Og jeg forsøker å bruke de verktøyene som jeg vet fungerer for akkurat meg. Jeg har satt meg mål som jeg ønsker å oppnå. Noen mål er veldig langsiktige, mens andre er små delmål underveis. Jeg har hemmelige ønsker og drømmer for fremtiden. Jeg har lyst å oppleve masse spennende, og presse meg selv mer ut av komfortsonen. Men jeg må ta viktige hensyn til egen helse. Denne uken satte jeg meg ett mål om å gjennomføre fysisk aktivitet hver dag, for så å ta fri i helgen sammen med min kjære. Det har jeg virkelig klart å gjennomføre, og jeg er veldig stolt over egen motivasjon og innsats. Jeg har hatt en god uke både når det kommer til trening, mat og søvn. Og jeg er helt overbevist om at trening hver morgen/formiddag fungerer veldig bra for meg. I dag var det tøft å komme i gang, det innrømmer jeg. Men treningsmatten og Corebare var satt frem kvelden før, og treningstøyet lå klar på badet. Så da kom jeg meg greit gjennom dagens økt.

I formiddag kjente jeg meg trøtt og sliten, så jeg unnet meg en liten tur på sofaen. Hvile og restitusjon er også viktige faktorer for en god hverdag. Jeg gleder meg nå til en helg sammen med mine kjære. Vi skal rekke litt forskjellig. Bilen skal vaskes, og julepynten skal frem. Kanskje kommer jeg meg i gang med julebaksten også. Jeg skal uansett kose meg sammen med de som jeg er så uendelig glade i. Jeg har vært flink til å gjennomføre mine mål denne uken, og da skal jeg virkelig nyte helgen. Mestring er en så god følelse som jeg tar med meg inn i helgen. Det er utrolig godt å kjenne på de gode dagene iblant. Være glad for at det går fremover, og at jeg finner glede i fysisk aktivitet. Dagene mine er jo veldig ulike. Formen forandrer seg raskt. Det følger med revmatismen. Smertene er ofte veldig store og intense. Derfor er gleden ekstra stor når man kjenner at man fungerer ganske bra. Avgjørelsen om å ha egentid mellom kl8-10 hver hverdag har virkelig vært gull verd. Jeg har fått en rolig og god start på hver dag, og hatt bedre overskudd til resten av dagen. Så det er jeg glad for at jeg iverksatte.

Jeg håper inderlig at dere alle sammen gleder dere til helgen. Jeg håper at dere får fylle den med gode opplevelser for små og store. Skap gode minner, og gi hverandre ømhet og kjærlighet. Ha en fortsatt fin fredag!

Et ord er som et sylskarpt skudd...

Ord kan skape mange følelser inni oss. Ord kan gjøre oss så utrolig lykkelige. Ord kan gjøre livet vårt til et mareritt. Ord har en veldig sterk egenskap. Ord er med på å forme oss som mennesker. Ord er med på å bestemme om du kommer til å tenke godt eller vondt om deg selv. Selvtilliten din blir enten bedre eller dårligere av ord. Ord setter uansett dype spor i et menneskes sinn. Jeg sliter enda med ord som ble sagt til meg som liten, og i voksen alder. Setninger som gjør utrolig vondt, og som ryster min evne til å ha et vanlig liv. Det påvirker min selvtillit og selvrespekt. Det påvirker mitt spisemønster, og evnen til å ha en god natt søvn. Men de gode ordene som er blitt sagt er de som hjelper meg til å fortsette å kjempe. Som gir meg den staheten og energien som jeg trenger for å ha et godt liv.

Vi sier alle sammen ord som vi angrer på til andre mennesker. Det har jeg også gjort mange ganger. Men jeg har blitt mer bevisst på hva jeg slenger ut av min munn. For jeg vet av egen erfaring at ord sårer. Når man blir fortalt en negativ ting om seg selv gjentatte ganger, så tror man til slutt på det. Å viske den "sannheten" bort er svært vanskelig. Der finnes dessverre ingen slette  knapp som man kan bruke. Jeg jobber veldig mye med å gradvis viske bort gamle ord og setninger som har skadet meg. Jeg har fortsatt langt igjen på en del av dem. For de er så utrolig smertefulle. De har satt så uendelig, dype spor i hjertet mitt. Egen verdi og syn på eget utseende er blitt formet av disse ordene og setningene. Jeg er glad for at jeg tørr prate om det nå, for da kommer det en dag hvor de ikke lenger er så smertefulle.

Ord kan forandre liv. Ord kan sette dype arr i sjelen. Det er nok lurt av oss å forsøke å tenke litt over hvilke ord vi bruker mot hverandre. For gode ord kan gi et menneske et nytt syn på eget liv. La oss forsøke å spre gode ord rundt oss!

 

Nå skal advendtskosen planlegges 😍

Nå nærmer det seg første søndag i advent, og da er det på tide å planlegge julebakst og julekos! Hvilke sorter som skal bakes, og julepynten skal frem til helgen. Gleder meg veldig til å få på utelyset, og finne stjerna og lysestakene frem i vinduene i huset! Det er så utrolig koselig stemning ute og inne med alle lysene tent! For hvert år som går blir jeg mer og mer glad i familiekos og julehygge. Jeg gleder meg til å bake sammen med ungene.

Her skal det etter planen bakes pepperkaker,sandnøtter, peppernøtter, havreflarn og sukkerhjerter! Vi få se om det blir enda flere! Ungene har lyst til å lage sjokoladehus, men jeg vet ikke helt om jeg tørr prøve på det. Det skal i hvertfall bli julestemning her i huset. Julemusikk skal jeg spille i hele advent, da kommer stemningen hos meg! Jeg håper at vi får en fin adventstid sammen med de som vi er glad i.

Guttenes favoritt rundstykker😜

Her kommer rundstykke oppskrift som jeg har brukt de siste dagene:

9 dl Fibra mel

9 dl hvetemel( bytt gjerne til annet grovere mel)

2 pk tørrgjær 

2 Ts salt

6 ss olje

6 dl lunkent vann

Jeg blandet alt sammen i kjøkkenmaskin, og lar det elte i 5 minutter. Deretter dekket jeg over plastfolie over bollen, la ett kjøkken håndkle over, og satte den på et lunt sted til heving i 1 time. Da blir deigen helt fantastisk å jobbe med på benken. Jeg hadde ikke behov for å bruke mel på bakebordet. Delte deigen i to deler. Trillet ut hver del til lang pølse, og kuttet den hver del i ca 12 biter. Rullet hver bit til rundstykker, og plasserte på stekebrett. Pakket så inn stekeplaten med plastfolie og håndkle. Lot dem etterheve i ca 45 minutter. Penslet dem med egg, stekte midt i ovnen på 200 grader varmluft i 14 minutter. Avkjøles på rist! Perfekte rundstykker til kveldsmat eller nisteboks😄

Hva skal jeg gi deg til jul i år?

Det nærmer seg jul atter en gang. Og vi blir overlesset av reklame og markedsføring. Tilbudet flyr mot oss overalt. Alt er så billig, det er liksom bare å handle i vei. Black Friday har blitt ett stort kjøpebonansa! Vi skal bare dra kortet, og handle som galne. Reklame for "billige" forbrukslån florerer i alle kanaler. Det er ikke måte på hva som er mulig å få tak i.

Midt oppi dette lever veldig mange mennesker som ikke kan kaste seg på kjøpskarusellen. Jeg er en av dem. Og det føles ikke så godt. For jeg føler meg litt utenfor når man ikke har mulighet til å delta i dette markedsstyrte samfunnet. Hos oss prioriteres gaver til barna. Ellers blir det alternative/rimelige løsninger for å få en ok jul.

Julens budskap forsvinner i alt det kommersielle som herjer rundt oss. Forventningene til gavene under juletreet er som oftest svært høye. Jeg vet at samfunnet har blitt sånn. Men det er faktisk vårt eget ansvar om vi vil bli med på karusellen. Jeg gleder meg veldig til en julefeiring sammen med hele familien min. Det er det viktigste, å få være sammen med de man er glad i.

Jeg har erfart at hjertevarme og omtanke er mye mer verd enn materielle goder. Og det er det julen ble handle om. Medmenneskelighet og varme. Omsorg og kjærlighet.  I år kommer jeg til å tenke ekstra på de som er alene i julen. De som ikke gleder seg til jul i det hele tatt. For de er rundt oss. Men de sier det nesten aldri høyt. For noen er julen den vanskeligste tiden i året. Vi må tørre å se dem. Gi litt av vår varme og kjærlighet til de som trenger det aller mest.

6 år siden kreftsjokket!

I dag er det nøyaktig seks år siden jeg fikk den fæle beskjeden at jeg hadde fått livmorhalskreft. På denne tiden for seks år siden var livet mitt gått i tusen biter. Jeg var sønderknust og livredd. Tårene haglet, og jeg var sikker på at det kom til å ende helt galt. Som mamma til to barn var jeg så uendelig redd for fremtiden. 

Så kom 16 dager i uvisshet før jeg ble operert ved Haukeland Sykehus. Operasjonen tok en hel arbeidsdag. De fjernet absolutt alt, og i en alder av 33 var jeg i full overgangsalder. Etterpå var det seks nye uker med uvisshet. Heldigvis fikk jeg da beskjed om at jeg slapp videre behandling. Jeg ble frisk! Jeg hadde vært veldig heldig! Jeg fikk lov å fortsette på livet mitt. 

I de siste årene har jeg gått til jevnlige kontroller. Alt har vært fint. Det er jeg svært takknemlig for. Kirurgene sa til meg at hadde kreften fått være der i 14 dager til, så hadde jeg hatt måneder med cellegift og en usikker fremtid i vente. Jeg hadde ikke tatt celleprøve på 10 år da kroppen reagerte med blødninger. Heldigvis oppsøkte jeg legen akkurat tidsnok. 

Det er ikke alle som overlever livmorhalskreft. Unge mennesker dør. Jeg har mistet mennesker som jeg kjente godt på grunn av livmorhalskreft. Jeg gikk til legen. Jeg overlevde kreften. Sjekk deg! Livet er verd å leve❤️

Deilig å ha en god følelse i kroppen!

Nå har jeg gjennomført mitt nye morgen rituale tre dager på rad her hjemme i stuen. Jeg har fått trent både kondisjon og styrke. Jeg har virkelig svettet, og gitt på alt jeg kan alene. Det kjennes så utrolig god i kropp og sjel. Jeg føler meg så mye mer energisk, og i bedre balanse mentalt. Jeg har fått i meg mat, og da fungerer både hodet og kroppen bedre. Det er deilig å kjenne på en god følelse. En følelse av mestring som hjelper meg videre. Det krever solid egeninnsats og stå på vilje for å gjennomføre dette. Men med så godt resultat, blir det enklere å fortsette. I morgen skal jeg trene sammen med revmatikerne, så da får jeg en roligere morgenstund hjemme. Men jeg har nådd målet mitt om å forsøke å trene hver morgen til nå denne uken.

Det høres nok masse ut å trene hver ukedag. Men for meg er det den beste medisinen jeg kan få. Jeg får brukt kroppen min, og jeg får påfyll av positiv energi i kroppen. Det hjelper å presse seg litt fysisk. Ta i litt ekstra. Si høyt de ordene som behøves for å klare de siste repetisjonene. Jeg er stolt over å klare det selv. Jeg gir meg selv litt ekstra push ved at jeg informerer min trener når treningen er gjennomført. Det gir meg en støtte som jeg liker å ha i ryggen. Nå er det en deilig dag, og jeg har i tillegg pyntet meg litt. Det hjelper på hele meg. Både på innsiden og utsiden.

Jeg mener ikke å snakke vondt om de som må ha medisiner for sin psykiske lidelse. Det er individuelt, og jeg legger meg ikke oppi det. Men for meg har det alltid vært et klart ønske å holde meg borte fra medisiner angående psykisk helse. Jeg ønsker å komme gjennom dette på min måte. Jeg vil bearbeide de ekte følelsene. De reelle følelsene som på et tidspunkt måtte tas på alvor uansett. Det er nok ikke den enkleste veien å gå, men jeg har tro på at det er den riktige veien for meg. Så jeg har absolutt ikke noen medisin for min psykiske diagnose. Trening er mitt verktøy som gir meg muligheten til å klare stå i dette. Sammen med samtaleterapi gir det meg en vei videre.

Med tanke på min fortid som sofagris, er det virkelig ganske rart å ha fått et slikt forhold til fysisk aktivitet. Det hadde jeg aldri trodd om meg selv. Og ingen i min familie så den komme. Nå er jeg så glad for at jeg har oppdaget trening, og at jeg liker det. At jeg kan bruke min stahet til å gi meg selv en bedre helse fysisk og psykisk. Jeg håper at jeg kan være et slags forbilde for andre mennesker. Det går an å endre kurs i livet. Det går an å reise seg igjen. Om jeg faller gang på gang, så kommer jeg meg alltids opp igjen på beina.

Skummelt å erkjenne...

I går postet jeg et personlig innlegg hvor jeg beskrev mitt forhold til mat og spisemønster. Det er sjelden jeg kjenner på at det er skummelt å publisere et innlegg, men det kjente jeg på da. Jeg måtte gå noen runder med meg selv om jeg skulle publisere det eller ikke. For det er ikke bare dere som får det rett i fleisen. Det gjør jeg også i blant. Noen ganger blir det så annerledes å ta inn over seg når man setter ord på det skriftlig. Plutselig ble det veldig nært og sterkt. Og jeg kjente på skam. Jeg synes det  var flaut å måtte erkjenne akkurat dette. For jeg vil så gjerne mestre alt som en dame på 39 skal mestre. Men slik er ikke livet mitt alltid. Dette er en ting jeg må jobbe aktivt med resten av livet mitt. For når man har hatt et problematisk forhold til mat i så mange år, så henger det ved deg uansett hvor dyktig man blir etter hvert.

For meg handler det om følelser. Følelser om egen verdi og egen kropp. Jeg higer ikke etter å bli syltynn. Men jeg sliter veldig med å være glad i meg selv. Min fortid har gitt meg så uendelig dype sår på dette området. Jevnlig har jeg blitt fortalt hvor stygg jeg var, Stygge setninger som sitter dypt i sjelen min. Jeg vet jo at det ikke er sant, men likevel er de brent fast inni hodet mitt. Og det er ufattelig å tenke på, for nå har jeg det så uendelig mye bedre. Gradvis blir jeg tryggere på meg selv. Men stegene er bittesmå. Å gå i terapi for slike skader er ikke noe som fikses på jort tid. Men det hjelper meg videre i livet. Jeg har kommet meg dypere inn i årsaken til dette problemet, og det gjør vondt å erkjenne det for meg selv.

Jeg kunne holdt kjeft om dette. Jeg kunne valgt å tie det i hjel så godt som mulig. Fortsatt å bare smile til verden, og late som at alt går på skinner. Men det nekter jeg. Da blir jeg nemlig aldri bedre. Og jeg vil ha det enda bedre enn der jeg er i dag. At jeg som en voksen dame forteller dette, håper jeg gir andre et lite pusterom. De vet at de ikke er de eneste som sliter med eget selvbilde og mat. Det kan nemlig skje hvem som helst. Det rammer både barn, unge og voksne. Selvbildet vårt formes av omgivelsene. De som er rundt oss til enhver tid har et stort ansvar. Det har jeg også. Å gi dem som er rundt deg positive tilbakemeldinger i hverdagen er gull verd. Å gi ros og støtte underveis. Ikke kjefte. Jeg får ofte beskjed om å ta meg sammen, og spise. Hvordan det blir sagt til meg, har en enorm påvirkning til om det hjelper meg eller ikke. Min kjære er heldigvis flink til å ta det på en kjærlig og humoristisk måte. Det hjelper veldig med litt av vår egen, interne humor. Men dersom andre gir meg beskjed om å huske å spise, så kan det ofte faktisk gjøre ting mye verre. For da aktiveres gamle mønster og traumer. Det er fint at folk bryr seg om meg, men det kan dessverre slå feil ut.

Jeg er heldigvis ikke i faresonen. Jeg har både nok kg og nok kroppsfett. Jeg er absolutt ikke noe alvorlig syk. Men jeg har en spiseforstyrrelse som forstyrrer livet mitt. Den tar masse energi i perioder. Og derfor vil jeg svært gjerne komme meg litt mer i førersetet. Ta kontrollen over det. Hjelpe meg selv videre, og bli kvitt denne energityven i livet mitt. Nå skal jeg gjøre det som hjelper meg aller mest. En solid treningsøkt her i stuen, en dusj og et godt måltid mat. Så er jeg klar for en ny dag. Håper du også er klar til å ha en fin onsdag!

Å håndtere en slags spiseforstyrrelse ...

For noen år siden ble jeg for første gang konfrontert med at jeg har en slags spiseforstyrrelse. Jeg har aldri slitt med de kjente diagnosene som anoreksi eller bulimi. Men jeg har enten trøstespist, eller så har jeg straffet meg selv ved å hoppe over måltider.  I mange år var det trøstespising som var min overlevelsesmekanisme. Jeg spiste altfor mye for å døyve følelsene inni meg. Det begynte allerede som liten jente. Jeg hoppet over skolematen, fordi jeg kjente på skam og skyldfølelse hvis de andre elevene så  meg spise maten min. Jeg var allerede overvektig, og ble mobbet for det. Jeg kan ennå kjenne i magen den følelsen jeg hadde når jeg kikket på nistematen min i ranselen, men ikke klarte å ta den opp for å spise den. Jeg håper ikke elever sitter slik i dag,

Etter at jeg startet å gå ned i vekt i voksen alder, begynte problemet med å hoppe over måltider å eskalere. Jeg er ikke ekstremt overvektig nå lenger. Men de dagene når angst og dårlig selvtillit herjer, så hopper jeg over måltider den dag i dag. Jeg har akkurat vært gjennom en ny runde de siste ukene hvor jeg har kun spist 1-2 måltider til dagen. Jeg vet så inderlig vel at det er feil. Min kjære hjelper meg når han er hjemme til å holde antall måltider oppe på et normalt nivå. Jeg lager alltid måltider til barna mine. Men jeg hopper altså stadig over.  Og jeg skammer meg over det. Jeg er 39 år. Jeg burde klare det. Men når jeg tenker slik blir det bare dumt. 

Denne uken har jeg begynt veldig bra. Jeg har spist godt og trent godt. Men hver eneste dag er en kamp. En kamp mot følelsene som stadig påvirker mitt spisemønster. En kamp mot de dårlige vanene. Å legge vekk den pisken som jeg slår meg selv med. Rette ryggen , og godta meg selv akkurat slik som jeg er. Jeg er glad for at jeg tørr være åpen om dette. For det betyr at jeg tørr å ta i mot den hjelpen som behøves. Jeg får hjelp, og jeg går riktig vei. Men det er mange, små tilbakefall. Jeg må få vekk den skamfølelsen som jeg bærer på. Jeg ønsker å ha et aktivt liv sammen med min familie. Og da må jeg ta fatt i denne utfordringen. Jeg vet at der finnes tusenvis av mennesker som sliter med spiseforstyrrelser. Mange blir alvorlig rammet. Jeg er heldigvis blant de som ikke alvorlig rammet. Jeg klarer meg bra. 

Jeg er glad for at jeg har mennesker rundt meg som ser og forstår . Som hjelper meg på rett spor. Som gir meg klar beskjed når jeg må ta meg sammen. Jeg vet at et sunt spisemønster er det viktigste verktøyet jeg kan bruke for å ha energi til å takle livet. Likevel så hopper jeg over. En dag skal jeg slutte å hoppe over. En dag skal jeg slutte å straffe meg selv.

Jeg har sagt STOPP!

Nå har jeg endelig begynt å si ordet STOPP! Jeg har de siste årene løpt beina av meg for å delta på møter med alle nødvendige etater for å få en best mulig hverdag og fremtid for min familie. Det kommer jeg fortsatt til å følge opp nøye! Men fra nå av skal jeg ikke ha noen avtaler før kl 10! Fra kl 8-10 hver morgen skal jeg ha muligheten til å komme i gang med dagen min, få trent og spist, før avtalene tar energien min fra meg! Nå er det på tide å sette grenser for egen helse sin skyld. Jeg orker ikke hardkjør fra tidlig morgen. Det er viktig å lytte til kropp og sjel. Jeg må ta bedre vare på meg selv for å bli bedre mentalt og fysisk.

Ved å gi meg selv noen timer på starten av dagen, så får jeg en god start og kan fylle på med trening som produserer god energi til resten av dagens utfordringer! Godt å tørre å sette grenser slik at man kan få det bedre med seg selv! Da blir man en bedre mamma og ektefelle ❤️

Effektiv morgen!

Noen ganger blir jeg overrasket over egen innsats! Og heldigvis på en positiv måte. Klokken er snaut ti over åtte. Jeg er klar i treningstøy, og stuen er gjort klar til treningsstudio. Gjærdeig til rundstykker står allerede til heving. Begge guttene er sendt på skolen. Snakk om effektiv morgen her i huset. Faktisk så er det så deilig å endelig kjenne på litt gode dager. Det har vært så tungt i det siste, så da gleder jeg meg over de gode dagene litt ekstra. Faren er bare at jeg blir litt vel ivrig. Jeg har bare så inderlig lyst til å fungere fint i hverdagen. Være en god mamma og ektefelle. Være i godt humør, og slippe alt det tunge.

De rundstykkene som jeg bakte i går, falt virkelig i smak hos guttene. Dermed er det bare å bake i vei. Sunt og godt for dem å spise disse hjemmebakte godsakene som ikke inneholder verken smør eller sukker i det hele tatt. Så derfor er jeg allerede i gang med en ny bakerunde, selv om jeg også skal rekke malekurs i formiddag. Nå skal jeg kaste meg rundt, og få kommet i gang med dagens trening her hjemme. En knallstart på uken, og det er så deilig! Jeg er stolt over egen innsats. Jeg liker å trene, og er glad for at motivasjonen min er sterk for øyeblikket.

Jeg ønsker dere alle sammen en flott tirsdag!

Våg å si i fra❤️

Det rulles opp en forferdelig sak i mediene. En grusom sak hvor mange mennesker blir rammet. Mange personer er blitt siktet, og det rulles opp stadige overgrep og planer om overgrep. Jeg ble helt kvalm av å lese om det på nyhetssidene her på nettet. Mange mennesker går nå gjennom utrolig tøffe dager. Noen har blitt rammet av overgrep . Noen er gift eller i familie med de som er blitt tatt. Det er uansett en grusom situasjon å være i. Takk og liv at noen valgte å si i fra! Takk og pris for at det ble tatt på alvor! 

Det er vår plikt å tro på det som blir fortalt. Det er vår plikt å si ifra til offentlige myndigheter. Det koster. Det er beinhardt. Men barn skal bli trodd. Jeg er glad for at der er stort fokus på åpenhet om slike ting. For det er tøft for dem som er berørt. Vi må vise vår støtte og omsorg til alles om er rammet. Og vi må ha troen på at det nytter å si ifra! Vi liker ikke at slike saker i det hele tatt finnes. 

Det er viktig for alle barna å vite at det er trygt å fortelle!

En deilig formiddag❤️

I dag har jeg hatt en deilig formiddag! Jeg satte i gang meg treningen her hjemme i stuen! Først 30 minutter aerobicprogram via Internett ! Deretter gjennomførte jeg 6 ulike styrkeøvelser 2*12 repetisjoner. Deretter uttøying og en varm dusj! Kjempegod følelse i kropp og sjel! Deretter fikk jeg spist godt, og drakk massa vann. Viktig å fylle på med væske i kroppen etter en solid svette økt!

Så har jeg bakt grove rundstykker! Jeg er veldig glad i gjærbakst, og har funnet en sunn og lett oppskrift på knallgode rundstykker! Ingenting er som hjemmelagede brødvarer ! Jeg må være veldig forsiktig med hva jeg spiser på grunn av heftig allergi. Derfor liker jeg godt å bake selv. Da er jeg helt trygg på hva jeg spiser. Vil svært gjerne slippe en allergireaksjon.

Innimellom baking og steking har jeg kost meg med hekling og julemusikk! Skuldrene har vært senket, og jeg har ikke vært utenfor døren i det hele tatt i dag! Nå har minstemann kommet hjem, og rundstykkene har fått bein å gå på😜Jeg gleder meg til å ha en rolig dag her hjemme! Litt kjøring til aktivitet må til, ellers tar jeg det helt rolig! For en deilig dag❤️❤️❤️

Jeg må prioritere annerledes!

Jeg har nå siden jeg jeg kom ned til Mandal vært med på organiserte treninger. Jeg har i tillegg hatt egen PT time hver uke. Det har selvfølgelig kostet noen kroner, men jeg føler at det har det vært verd. Men i tiden frem mot jul har jeg bestemt meg for å prioritere litt annerledes. Jeg er sykemeldt fra en liten deltidsstilling, så mitt bidrag rent økonomisk til husholdningen er begrenset. Så frem mot jul må jeg rett og slett prioritere annerledes. Så nå blir det masse egentrening her hjemme og i Furulunden på meg en stund fremover. Jeg har tilgang til treningsprogram via internett, til en veldig billig sum i måneden. Dermed kan jeg fint trene alt mulig her hjemme i stuen min. Men det krever egeninnsats og motivasjon.

For meg er trening veldig viktig. Men jeg må av og til legge egne behov litt bort for familien sin skyld. Det er kjedelig med trang økonomi, men der fins mange som har det betydelig verre enn oss.  Jeg forsøker å tenke positivt, og har bestemt meg for å gjøre en solid innsats her hjemme. Så rett før jeg la meg i går kveld la jeg ut treningsmatten i stuen, fant frem Corebare og strikk. Så nå er det bare å finne riktig treningsprogram på internett, og komme seg i gang med en solid treningsøkt i egen stue. Så her sitter jeg klar i treningstøyet, og pusher meg selv i gang med ukens første treningsøkt på egenhånd. Jeg skal fortsette på gruppetrening med Revmatikerforeningen på torsdager. Så da treffer jeg Irene og gjengen! Det blir kjekt!

Det er ikke noe stas å måtte gjøre slike endringer. Skulle svært gjerne hatt det annerledes. Men det er viktigere ting som må prioriteres i hvert fall i en periode. Jeg håper at jeg klarer å motiverer meg selv så godt at det ikke blir negativt for min helsesituasjon. Jeg må trene flere ganger per uke, ellers går revmatismen og psyken rett i dass. Det ønsker jeg slett ikke skal skje. Så dermed burde jeg ha mer enn nok motivasjon til å klare dette helt selv. Så nå er det bare å sette i gang!

Fra karrierejag til delvis ufør!

Det er slettes ikke alltid alt blir som man hadde tenkt seg. Det har jeg virkelig fått erfare på kropp og sjel. Akkurat nå sorterer jeg mange tanker i hodet mitt. Kroppen har sagt i fra om at fortidens jobbkarriere ikke kan fortsette. Og det må jeg ta hensyn til. Jeg er derfor under avklaring i forhold til delvis ufør. Det er ikke så lett å godta for meg. Men jeg ønsker å finne best mulig løsning. Foredragsfirmaet står bom stille. Men jeg  gir meg ikke. Bloggen består også. 

De neste månedene blir det mye som skal avgjøres . Blir spennende å se hva jeg lander på. Jeg ønsker å kunne jobbe litt ihvertfall. Livet har gitt meg uante erfaringer. Og det er vanskelig å se for seg en fremtid som ufør. Men tiden vil vise. Kanskje dukker det opp spennende løsninger underveis !

Kjærlighet lukker sår❤️

Ingenting er bedre enn å våkne i min kjære sine armer. Trygg og kjærlig. Sterk og rolig. Kjærligheten han gir meg lukker de gamle sårene jeg har. For hver dag som går, så blir jeg mer og mer hel. Å motta kjærlighet er den beste medisin som jeg kan få. Jeg nyter de dagene hvor han er her hjemme. Og når han drar  på jobb får jeg verdifull trening i å klare meg på egenhånd. 

Jeg er så glad for at han tok kontakt med meg i 2013. At han våget å bli bedre kjent med meg. At han valgte å bli med meg etter at jeg hadde fortalt om min bagasje. Det er ekte kjærlighet. Det er respekt. Det er en kjærlighet som varer. Å være med meg er ikke bare enkelt. Men sammen tar vi steg for steg videre i livet. 

Søndagen skal jeg nyte med min kjære og barna. Jeg håper at dere alle sammen får en flott søndag sammen med deres kjære! Kjærlighet er viktig. Ta godt vare på kjærligheten❤️❤️

Flinkere husmor!

Da jeg flyttet ned til min kjære i Mandal, var jeg en husmor med svært lav selvtillit. Jeg våget ikke å gjøre noe ekstraordinært på kjøkkenet. Det meste ble kjøpt halvferdig fra butikken. Frykten for å drite meg ut var svært stor. Jeg fikk god støtte av min kjære, og etter hvert har jeg gitt meg selv muligheten til å mestre ulike utfordringer på kjøkkenet. Nå bakes pizzaen hjemme med mye grovt mel. Og jeg har bakt både brød og rundstykker mange ganger. Nå nærmer det seg julebakst, så det gleder jeg meg til. Jeg forsøker ikke å bli noen superhelt på kjøkkenet, men det er kjekt å kunne mestre ting selv. Nå vil ungene ikke spise brun saus fra pose, men kun min hjemmelagede! Det er litt kjekt !

Her våger jeg å prøve. Jeg koser meg på kjøkkenet, og det er stas å få ting til. Jeg vil forsøke meg på mer fremover. Kjekt å kunne fylle fryseskapet med egenprodusert mat. Jeg har lært at det nytter å prøve. Så da gjør jeg det. Og her i huset blir det ikke krise hvis noe går skeis. Da prøver vi på nytt igjen. Vi har akkurat kost oss med hjemmelagede pizza. Det er en favoritt hos ungene, og god lørdagsmat! Ønsker dere alle sammen en flott lørdagskveld !

Endelig fant jeg motivasjon 💪🏃

Nå er jeg veldig glad og fornøyd med egen innsats her hjemme i egen stue! Endelig fant jeg motivasjon nok til å komme meg i treningstøy , frem med matte,Corebare og strikk! Så koblet jeg på Excerto treningsprogram på TV via nettbrettet mitt! Jeg har der fullført et kondisjonsprogram på 15 minuttter, deretter to sanger kondisjonstrening med Corebare! Deretter gjennomførte jeg seks ulike styrkeøvelser ved hjelp av strikk, Corebare og egen kropp! To runder på alle øvelsene med tolv repetisjoner hver runde! For en deilig følelse! Nå tar jeg meg en dusj mens svettelukt luftes ut fra stuen min!! Nå kan jeg kose meg i kveld med god samvittighet! 

Det er ikke mye som behøves for å få en god treningsøkt uten å forlate huset. Jeg må bli mye flinkere til å trene hjemme de dagene jeg ikke kan eller orker å dra ut! Glad for at jeg forsøkte i dag!

En pause fra angsten😜

Endelig slapp angsten taket i meg. Etter mange dager på rad med angst og uro i kroppen er det deilig å føle seg bedre i dag. Jeg har sovet godt, og ekstra lenge. Jeg merket at formen bedret seg i går ettermiddag når min kjære kom hjem. Så deilig å kjenne seg bedre. Angst er noe dritt, så jeg nyter de dagene hvor den er borte. 

Det har altså vært en blytung uke. Så nå satser jeg på bedre dager fremover. Jeg skal kose meg med forberedelser til advent og jul. Jeg skal forsøke å fylle dagene mine med ting som gjør meg glad. Gi meg selv gode grunner til å tenke positivt fremover. Jobbe med gode og konstruktive tanker i hodet mitt. Nå er det på tide å få noen gode dager.

Jeg vet at noen av dere syns jeg sliter vel mye. Fremgangen min kommer i veldig små steg. Men den er der. Jeg har likevel så mye bagasje som jeg ikke skriver om her. Og det er de tingene som er tøffest å håndtere for meg . Sånn er det bare, jeg kan ikke dele alt med dere . Men veien videre går rett vei. Håper dere har tålmodighet til å henge med på ferden❤️

Julemusikk på radioen!

Jeg koser meg hjemme med å hekle juleduk og hører på julemusikk. P7 klem har endelig blitt julekanalen, så nå blir det masse julemusikk i stuen fremover ! Deilig å senke skuldrene, ta det helt rolig med håndarbeid. Jeg trengte det etter en solid tannbehandling med halve ansiktet bedøvd. 

Fredag er deilig, og det nærmer seg virkelig helg! Få hele familien hjem, og bare være sammen med de jeg er aller mest glad i. Det er viktige stunder for meg, og det skal bli så godt å få min kjære hjem i dag! Det blir en kort helg, men vi tar vare på de timene vi får før ny arbeidsuke starter opp for ham. 

Jeg håpet virkelig at dere har gode planer for helgen! Ta godt vare på dine nærmeste, og skap gode minner. Være rause og vis hjertevarme! Det kan bety mye mer enn du tror!

Digg å overvinne tannlegeskrekken!

I dag skal jeg faktisk til tannlegen for å få ny fylling. Det betyr både bedøvelse og boring. For noen år siden ville det bety full panikk i heimen for min del. For jeg har vært plaget av tannlegeskrekk i alle år etter ulike opplevelser som liten. Det var faktisk så ille at jeg som voksen lot være å gå. Så i det jeg flyttet ned hit, så overbeviste min kjære meg til å besøke hans tannlege her i Mandal, nemlig Irene Kleven. Jeg var så fryktelig skeptisk, og livredd første gangen. Angsten herjet med meg i forkant og underveis. Men snakk om å møte en engel som tannlege. Det var helt utrolig å bli møtt med den varmen og omsorgen. Hun tok seg veldig god tid, og snakket meg rolig. Hun tok en liten pause hvis jeg ba om det, og jeg har sakte overvunnet tannlegeskrekken. Jeg har sovet som en stein i natt, og er faktisk ikke særlig nervøs før timen i dag. Det er deilig å merke at jeg takler dette også. En deilig mestringsfølelse. Jeg vet at når jeg kommer dit, og kjenner lukten av tannlege, så blir jeg nok litt nervøs. Men jeg er sikker på at det kommer til å gå kjempefint med meg hos tannlegen i dag.

Å overvinne skrekk og angst handler om å holde ut. Akseptere at man er redd, og faktisk forsøke å mestre litt og litt. Eksponere seg gradvis for det man er redd for. Det kan være både tøft og vanskelig å gjennomføre, men det gir resultater. Jeg er så glad for at jeg endelig kan klare det uten at  verden stopper helt opp. Dette innlegget er absolutt ikke sponset, men jeg synes en så flink tannlege fortjener skryt. For det er så utrolig viktig å ta hver pasient på alvor, og gi pasienten den tiden man trenger. Og når tannlegen er så utrolig rolig og behagelig, så hjelper det veldig på urolige pasienter slik som jeg var. Nå ser jeg frem til å bli ferdig med det i formiddag. Så kan helgen komme med familien hjemme.

Håper dere alle sammen får en fin fredag!

Musikk roer meg ned!

Jeg har de siste årene brukt musikk som terapi. Ved urolige stunder så hører jeg mye på musikk for å roe meg ned mentalt. Jeg finner meg selv igjen raskere dersom jeg har mulighet til å lukke meg inn i musikken litte grann. I Egersund gikk jeg på Musikkterapi ved Dalane DPS, og akkurat det savner jeg veldig. Der fikk jeg synge akkurat det som jeg ville. Musikk ble laget til, og jeg fikk stå med øretelefoner og mikrofon som i et studio. Her i Mandal har jeg ikke drevet på med sang. Rett og slett fordi jeg ikke har mulighet for å være med i noe kor, og jeg kjenner ingen musikere her enda. Men nå nærmer det seg jul, og jeg savner sånn å synge julesanger. Det er det kjekkeste jeg vet. Julekonserter som jeg har hatt tidligere er gode minner i mitt hjerte. Jeg har hatt julekonserter helt alene, og jeg har deltatt i kor.

Julens musikk har alltid tatt meg til koselige minner. Minner om jule sammen med familien. Besteforeldre og søskenbarn. En hel gjeng med voksne og unger samlet til god mat og gaver. Jeg blir faktisk ganske sentimental av å tenke på julen, og å høre på julemusikken. I dag har jeg faktisk hørt på julesanger. Det er så herlig. På en så vanskelig dag mentalt, så var det godt å kjenne litt på julestemning. Jeg vet jeg har tjuvstartet litt, men det gir meg en så god følelse. Jeg håper at jeg kanskje kan få bruk for sangstemmen min på et tidspunkt. Hvem vet , kanskje skjer det noe etter hvert. Alt jeg vet er at lysten til å synge kommer frem når det nærmer seg jul. Jeg har ikke sunget offentlig siden 2014, så det må uansett en liten opptrening til den dagen jeg begynner jeg.

I mellomtiden skal jeg kose meg her hjemme med julemusikk frem mot jul. Det skaper god stemning. 

Noen dager går jeg på trynet😥

I dag har jeg vondt. Både fysisk og psykisk. Det er lov å innrømme. Jeg skippet trening på grunn av motløshet. Jeg gråt mine tårer på møte i dag. Jeg spiste ingenting før kl 13.30. Jeg gikk mentalt på trynet. Bagasjen har blitt tung å bære. Jeg aksepterer det, men er fryktelig utålmodig. For jeg vil ikke ha slike dager eller perioder. Jeg kjemper meg gjennom dagene, men er inne i en tung periode. Jeg smiler så godt jeg kan og forsøker å være sterk. Jeg hjelper alle andre. Men jeg glemmer litt å hjelpe meg selv. Hverdagen rundt meg sviver videre, og hus og hjem er på stell. Men inni meg er ting i stor uro. 

Heldigvis har jeg gode samtalepartnere som hjelper meg videre. Små steg som fører meg riktig vei. Men jeg må ta tilbake meg selv litt. Få orden på det å spise. Kavre meg på trening eller tur. Gjøre de tingene som hjelper meg videre. Som jeg vet så inderlig godt om. Men som for øyeblikket er store utfordringer. Jeg er fæl til å straffe meg selv. Jeg tar på meg et ansvar som ikke er mitt. Jeg kan gå med store revmatiske smerter, men jeg tar sjelden en smertestillende tablett. Jeg skal liksom bare leve med smerten. For i den lille hjernen min er det et sårt punkt som sier at det er bare sånn det har blitt. 

Jeg fungerer som husmor. Huset er ryddig, og klesdunken er tom. Maten blir servert, og jeg har fred og ro i huset. Men inni meg sliter jeg med masse forskjellig. Og jeg må ta tak i det. For jeg kan ikke ha det slik. Nå må jeg passe godt på meg selv fremover. Da blir jeg en mye bedre mamma og ektefelle. Og jeg blir en bedre utgave av meg selv. En som liker seg selv. Som kan puste ut, og tenke at alt ordner seg til slutt. Som kan ta en dag om gangen. Glemme gårsdagen , og ikke ha fokus på morgendagen. Dit skal jeg. Og jeg tar imot hjelp på veien dit.

Sliten, men ved godt mot!

Det har vært ett døgn med masse følelser. Vi har heldigvis fått sovet ganske godt i natt. Men jeg kjenner på etterreaksjonene etter en tøff dag i går på sykehuset. Men vi er veldig godt fornøyde med tingenes tilstand, og det skal gå fort fremover mot en vanlig hverdag. Jeg kjenner at jeg er sliten fortsatt, og må nok regne med at jeg vil kjenne det en stund. Jeg har vært anspent i forkant, og derfor må jeg innse at det tar litt tid å lande etter en slik dag. Jeg har anspent kroppen skikkelig, og dermed blir revmatismen ikke særlig glad i meg. Så nå er det hvile. og litt trening som blir medisinen for å komme seg igjen.

Å bli så sliten, er vel kanskje det som plager meg mest med min helse. Jeg vil så gjerne ha overskudd, og masse energi til å gjøre alt jeg ønsker. Istedenfor så må jeg prioritere det aller nærmeste , og så se om jeg har krefter til mer etter det. Jeg har i en lengre periode følt meg veldig sliten, og det tærer på humøret. Jeg blir også litt bekymret for dagene som kommer. Men en dag om gangen. Jeg skal komme meg gjennom denne vinteren, og ikke la meg knekke sammen. Trening og frisk luft kommer til å hjelpe meg gjennom dagene. Og plutselig vil der komme en ny vår.

Jeg håper at dere alle sammen får en flott torsdag! Gjør det beste utav dagen, enten alene eller sammen med de du er glad i!

Endelig hjemme igjen❤️

Da er vi kommet oss vel hjem fra sykehuset. Jeg er så uendelig stolt mamma i dag. Stolt fordi barnet mitt klarte seg utrolig bra. Og jeg er så inderlig glad for at det er over. Vi er hjemme igjen, og roen er i ferd med å senke seg! Nå skal jeg være tilstede for begge barna, og ta det helt rolig her hjemme resten av dagen. 

Vi møtte på fantastiske mennesker dom jobber på sykehuset , og vi ble så godt ivaretatt . Det var med å hjelpe oss gjennom dagen. Jeg er fullstendig utladet ,og fryktelig sliten. Men jeg er så lettet. Føler meg mange kg lettere etter dette. Nå lar jeg bloggen få fred til i morgen. Jeg må hente meg inn litt, og sørge for at mine barn har det så godt som mulig❤️❤️

Mammahjertet banker hardt❤️❤️

Jeg har allerede vært våken i mange timer. Og jeg har så masse følelser. I dag er jeg på sykehus med barnet mitt. Jeg vil ikke gå i detaljer her, men det går fint. Vi skal hjem senere i dag. Likevel er mitt mammahjerte skikkelig aktivert i dag, og jeg er så sentimental. Nå kan jeg ikke gjøre annet enn å vente, og være klar til å bistå barnet mitt når det våkner igjen. 

Det er ikke lett når det er barna som må gjennom ting. Jeg har gruet meg lenge til denne dagen, men jeg er skikkelig imponert over mitt barn. Alt har til nå gått fint, og jeg er en stolt mamma. Nå må jeg fokusere på å få spist litt, og samle krefter. Glad for alle gode tanker! Gleder meg til vi er hjemme igjen !

Kjære Jan Thomas!

For noen måneder siden skrev jeg et lignende blogginnlegg til deg. Jeg tror ikke du har lest det. Men det vet jeg jo ikke sikkert . Du hadde vært på TV , og jeg reagerte på dine holdninger. Jeg står inne for det jeg skrev da. Men i dag hadde jeg lyst å skrive til deg igjen. For igjen så jeg deg på TV. Og jeg må si at jeg ble fyllt av en rekke følelser mens jeg så intervjuet på God Morgen Norge. Jeg fikk meg noe å tenke på. Og jeg fikk en ny respekt for deg. For det å stå frem med sosial angst står detvsrorcresoekt av. Du er så offentlig, og et så kjent ansikt. Du kan ikke gå på butikken uten å bli gjenkjent. Alke vet hvem du er. Og likevel så velger du å prate åpent og ærlig på TV om din store kamp mot angsten. 

Jeg vet at det koster for deg. Jeg er selv åpen om min anstdiagnose, og jeg er absolutt ikke et kjent ansikt i Norge. Likevel har jeg kjent på kropp og sinn at det koster ganske mye å være åpen. Men du er en sterk mann som tørr å prate om dine sårbare sider. På det området er du et forbilde for meg. Vi er fullstendig ulike, men akkurat det å ha angst har vi til felles i hver vår kategori. Når vi ser deg til vanlig tenker vi ikke på dine sårbare sider. Vi ser den profesjonelle, og utadvendte Jan Thomas. Vi ser ikke den mannen som bryter sammen hjemme i stuen i mørket på Halloween. Men du lar oss få vite. Du gir deg selv en oppgave. Du hjelper andre, og du hjelper deg selv videre i kampen mot angsten.

Jeg tror du kommer til å få det bedre etterhvert. Små steg om gangen vil føre deg videre mot en angstfri hverdag. Det tror jeg på for egen del, og jeg har tro på deg også! Ved å erkjenne problemet , og ta fatt i oppgaven, så kommer du deg videre! Takk for at du lot oss få vite. Takk for at du orket å prate på TV. Takk for at du viser oss mer enn muskler og ytre fasade. Du har ett godt hjerte inni deg . I dag fikk vi se deg fra en myk side. Og selv om jeg skulle inderlig ønske du ikke slet med disse tingene , så var det litt fint å få se en dypere Jan Thomas. Jeg likte det. Jeg respekterer det. Jeg håper du får det bedre. En dag om gangen , da kommer vi oss videre! 

Mvh Wenche

Mennesker som bryr seg❤️

I formiddag har jeg vært sammen med mennesker. Mennesker som ærlig sier i fra at de har en dårlig dag. Mennesker som gir av seg selv for å hjelpe andre. Mennesker som ekte og usminket gir meg et innblikk i deres verden, og jeg tørr dele av min. Mennesker som smiler og ler selv om dagen er tøff. Mennesker som velger å komme sammen, istedenfor å gjemme seg hjemme når dagen er tung å komme gjennom. Sammen fikk vi en koselig formiddag, og vi hjalp hverandre til å få en ganske fin dag! Det er godt å møte slike mennesker. Le litt, smile litt, tenke litt og kanskje gråte bittelitt. Bare være akkurat der som man er. 

Jeg er glad for at jeg får være en del av det. Få lov til å få nye impulser. Kjenne litt ekstra på de såre sidene av livene våre. Og kjenne på at jeg har det både trygt og godt. Livet gir oss oppturer og nedturer. Dagene kan være tunge. Men det er alltid noen som har det verre. Og hver morgen kommer en ny dag med nye muligheter.

Trøtte tirsdag 😏

I dag er en slik dag hvor jeg ønsker meg tilbake under den gode og varme dynen. Trøtt som bare det, og skikkelig lemster og stiv etter gårsdagens PT time med Irene Skuland Reilev. En kjekk time med Corebar FIT og Corebar Strong kjennes på kroppen! Men det er en god følelse likevel. Men i dag er jeg trøtt. Noen dager er bare sånn. Det kommer til å bli bedre etterhvert. Kroppen trenger litt tid på å komme i gang. 

Men om noen få timer er jeg klar for andre runde med malekurs! Håper det blir like gøy som sist. Håper dere alle sammen får en flott dag!

Jeg er ikke perfekt, men jeg er mer enn god nok!

Snakker du deg selv opp eller ned? Er du krass i dine tilbakemeldinger til deg selv? Gir du deg selv tyn for alt mellom himmel og jord? Det er jeg en ekspert på. For jeg har vært i omgivelser i mange år hvor absolutt alt som gikk galt, ble på et merkelig vis min skyld. På ett tidspunkt i livet mitt sa jeg høyt og tydelig at hvis 3.verdenskrig bryter ut et sted i verden, så er det helt sikkert Wenche sin feil! Jeg var helt overbevist om at alt jeg gjorde var feil. Det er ikke noe bra for noe menneske å tenke slik. Sakte men sikkert brytes selvtilliten ned. Til slutt har man ikke noe igjen. Bare en hel haug med skam og skyld.

Jeg lever ikke slik lenger. Jeg vet at jeg ikke er perfekt, men jeg er mer enn god nok! Hver eneste dag gjør vi alle sammen en salig blanding av gode og vonde ting. Vi opplever mestring, og vi feiler i blant. Slik er livet. Men jeg har lært meg til å fokusere mye mer på det som jeg faktisk klarer. Jeg gleder meg over å mestre hverdagen. Jeg gleder meg over å lære nye ting. Jeg har lært å strikke og hekle. Det gjør meg glad å lage noe med hendene mine. Å skape noe nytt. Jeg er heldig som har klart å komme ut av den vonde spiralen. Men likevel drar den meg innover i uføret igjen dersom jeg lar den få lov. For det sitter dypt inni meg. Jeg jobber hver eneste dag med å kutte disse vonde strengene inn i mørket. Et mørket som ikke er bra for meg, og som jeg ikke hører hjemme i lenger.

Det er viktig å minne seg selv på at man faktisk er god nok. At man er ett menneske som er elsket akkurat for den man er. Med alle arr etter et liv på godt og vondt. For meg har det vært verdens beste medisin å bli elsket og respektert av min kjære mann. Å daglig få tilbakemeldinger i positiv valør varmer hjertet mitt. Det bygger meg opp, og hjelper meg til å ha rak rygg. For jeg er elsket akkurat slik som jeg er. Om kroppen ikke henger med, så er hjertet i full vigør! Det gir meg motivasjon til å bekjempe de vonde tankene om meg selv. Og det er viktig å lære mine håpefulle at vi er gode nok alle sammen! Jeg er glad for at jeg kan lære av fortidens feiltrinn, og gå videre i livet mitt. Og jeg vet at jeg er mer enn god nok.

Jeg er så lei uroen inni meg....

Inni meg er det ofte en uro. En uro som lager kramper i magen min. En uro som gir meg problemer med å puste rolig. En uro som ikke vil slippe taket. Som sniker seg innpå meg stadig vekk. Og jeg hater den. Jeg vil at den skal forsvinne. Gi meg fred til å leve et vanlig liv sammen med mine kjære. Jeg vil ha fred i sjelen min. Jeg vil ha ro inni meg. Jeg vil ha vekk angsten. For jeg liker den ikke. Jeg har ikke lyst å ha den i livet mitt. Den gjør meg både urolig og trist. For den passer ikke inn i livet mitt. Den tilhører fortiden. Så se å kom deg vekk! Jeg vil ikke ha deg her!

Likevel kommer den. En setning eller et ord er nok. En lukt eller en situasjon tirrer den frem. Og jeg må puste. Puste rolig slik at jeg kan ta overtaket på angsten, og jage den langt vekk. Få angsten til å forsvinne like fort som den kom. La meg få puste fritt, og leve livet slik som jeg ønsker meg aller mest i livet. Det er en evig kamp. Men det er en kamp jeg bare skal vinne. For jeg nekter å la angsten ødelegge fremtiden min. Derfor kjemper jeg. Derfor løper jeg i skogen for å få ut stim. Derfor prater jeg med terapeuten hver eneste uke. Derfor skriver jeg ut følelsene mine her på bloggen min. For jeg nekter nemlig å la angsten gjøre meg skamfull over meg selv. For jeg har ikke bedt om å få angst. Og jeg liker den ikke. Men jeg kan ikke bruke energien min på å hate den heller. Jeg må bruke kreftene mine på å bekjempe den sakte men sikkert!

For jeg liker ikke når uroen kommer snikende. Jeg blir så trist når stresset og angsten tar overhånd i noen minutter. Det kjennes på kropp og sjel. Jeg kommer til å kjempe. For angsten får ikke lov å vinne. Den kommer, og den forsvinner igjen. Jeg er Wenche, og jeg er ikke annet enn et vanlig menneske med en usedvanlig tung bagasje. Og en dag skal angsten ta farvel med meg, og la meg få fred. Det er jeg nødt til å ha som målsetting. For det er tungt å måtte kjempe hver eneste dag.

Noen ganger blir fortiden tung å bære!

Det har svirret mange tanker i hodet mitt en stund. Etter at jeg skrev innlegget mitt i Løvetannavisen har jeg fått mange positive tilbakemeldinger, og det varmer hjertet mitt. Klemmer har blitt gitt meg, og jeg har fått masse ros. Men samtidig så har jeg hatt det vanskelig med meg selv. For jeg sliter med å bære fortiden min med rak rygg. Noen perioder så sliter den meg ut sakte men sikkert. Det blir så uendelig masse å bearbeide på en gang. Jeg vil så veldig gjerne være verdens sterkeste kvinne. Damen som alltid står med rak rygg, og takler det som kommer min vei. Men jeg må ærlig innrømme at det blir en del tårer innimellom. For jeg er bare ett menneske. Og det har skjedd masse tungt tidligere som jeg må leve med.

For all del, livet mitt er absolutt på riktig vei. Og jeg har det veldig godt her i Mandal. Men hverdagen min minner meg alltid på hva som har vært, og som jeg så inderlig gjerne skulle ønske jeg hadde unngått. Jeg kan ikke endre fortiden, men legge føringer for en god fremtid. Og hver eneste dag må vi bearbeide hendelser som fortsatt preger hverdagen vår. Det er til tider svært tungt. Jeg er nødt til å være sterk, og delta på alle møter som behøves. Derfor må jeg finne mine verktøy som hjelper meg i hverdagen. Treningen er derfor ekstra viktig.

Det er ikke meningen å starte uken med en negativ holdning. Men jeg har så mange tanker inni hodet mitt akkurat i disse dager. Hvordan skal vi komme oss gjennom alt dette? Når ser vi mer fremgang? Kommer alt til å ende bra for oss alle sammen? Jeg kjenner av og til på en ekkel følelse av utilstrekkelighet. En følelse som tilsier at uansett hva jeg gjør, så er det på en måte like vanskelig fortsatt. Men da må jeg vekke meg selv, og se på alt det positive som har skjedd de siste månedene. Se på hva som har gått bra! Steg for steg går vi jo riktig vei. Selv om stegene er så små, så går de likevel fremover.

En dag om gangen er det viktigste for meg. Ta en dag, og gjøre den så god som overhodet mulig for oss alle sammen. Vi skal ikke løpe en sprintetappe. Vi har et veldig langt maraton foran oss. Så her gjelder det å spre kreftene ut over lang tid. Det tar tid før sår gror. Det tar tid før mennesker heles innvendig. Jeg må forsøke å være mer tålmodig med meg selv og omgivelsene. Det nytter ikke å ta noen snarveier her. Alle motbakker må forseres en etter en! Jeg vet at med tålmodig arbeid så vil hverdagen vår bli bedre og bedre! Det er godt å tenke på! Nå skal jeg brette opp ermene, og starte på en ny uke. Gjøre mitt aller beste dag for dag denne uken også. For jeg finner kreftene. Jeg finner roen. Jeg finner troen på at det skal ende bra til slutt. Sånn er det bare. For jeg er den heldigste mammaen i verden.

Å prioritere riktig ❤️

Denne helgen har jeg blogget kort og lite. Jeg har prioritert andre oppgaver. Jeg har prioritert riktig disse dagene. Jeg valgte å fokusere tanker og krefter på mine nærmeste her hjemme. Og jeg har samlet krefter til en ny uke. Det har vært viktig for meg å ta hensyn til egne behov. For jeg var skremmende sliten. I helgen har jeg fått gjort det jeg skulle her hjemme. Og jeg har spist godt. Tatt meg selv i nakken, og forsøkt å finne roen inni meg. 

Jeg må fortsette å passe bedre på meg selv, og egen helse. Bloggen kommer til å bli oppdatert ofte, men etter mitt tempo og ønske. Ikke fordi jeg føler at jeg må gjøre det. Min energi skal fordeles på mye rart i løpet av et døgn. Og jeg må prioritere riktig. Noen ganger glemmer jeg å puste. Jeg blir glemsom og sliten. Slik vil jeg ikke være. Derfor tar jeg grep. Jeg håper dere forstår at familien og egen helse kommer foran bloggoppdateringer. Men stille fra meg blir det ikke😜

Jeg ønsker dere alle en flott søndagskveld sammen med de som dere er glad i! Kos dere ❤️

En lat søndag❤️

Det er så deilig med late søndager! Særlig etter en travel jobbehelg her hjemme. Hele formiddagen har jeg vært under dyna! Det var deilig å sove skikkelig ut. Jeg var veldig sliten. Kroppen er stiv og støl, men det ordner seg nok fort når jeg kommer i gang med dagen! Gleder meg til en rolig søndag med familien min! 

Så vil jeg også gratulere min kjære Far med farsdagen❤️❤️Jeg er kjempeglad i deg! Håper du får en fin dag i Egersund ! 

Håper alle får en flott søndag!

Utslitt, men godt fornøyd!

Nå ligger jeg strekk ut på sofaen min. Jeg har vondt stort sett over hele kroppen. Jeg er fryktelig sliten. Men jeg er likevel glad og fornøyd. For inne på rommet sitter en strålende fornøyd tenåring som likte rommet sitt. Det er verd alt styret denne helgen. Og nå er alt ferdig, og  vi har fått ryddet opp alt sammen. Nå har vi fått i oss taco, og er gode og mette. Det har vært en hard dag, men v kom i mål. Nå blir det en sværtvrolig kveld på sofaen. Nå skal kroppen få hvile seg skikkelig. Det har den fortjent etter å ha mestret oppussing. Utrolig kjekt å få være med på det. Vi jobber så godt sammen. Det har vært en positiv opplevelse.

Det er ikke alle par som kan gjøre slike ting sammen. Heldigvis er jeg gift med en deilig handyman som er veldig tålmodig. Og vi har hjulpet hverandre gjennom disse dagene. Jeg setter stor pris på min kjære, og alt det han kan. Nå håper dere også får en fin lørdagskveld! Kvelden skal nytes!

Siste innspurt😜

Nå er vi rimelig leie av rot og oppussing! Men nå er det siste innspurt med å få absolutt alt plass igjen i rommet! Malingen er ferdig tørket , så nå skal rommet innredes så raskt og effektivt som mulig slik at vi voksne får igjen stuen vår før lørdagskvelden kommer snikende! Det skal bli så deilig å få det ferdig! Jeg er sjeleglad for at vi ikke gjør dette hver dag! Da hadde stresset mitt nådd nye høyder! Nå skal vi få orden her igjen , og det skal bli godt!

En ny maledag😄

I dag skal rommet til eldstemann males helt ferdig! Vi gleder oss til å få alt ferdig, så han får hulen sin tilbake. Vi har et godt håp om å bli ferdig i løpet av formiddagen, og malingen tørker fort! Ellers blir det litt huslige sysler , og i kveld blir det taco! Vi kan ikke ha en hel helg uten taco 😜

Det er godt å være her. Jeg er så glad for at livet førte meg hit. Her skal vi ha det godt i fremtiden . Det var ett av mine klokeste valg i livet mitt. Vi er en familie. Masse kjærlighet . Det er deilig! Ha EM flott lørdag!

Wenche gjør ting hun ikke kan😜


Så har jeg faktisk jobbet med maling i dag, og jeg har grunnet veggene ett strøk. Senere i kveld skal ett strøk til med grunning, før vi maler ordentlig i morgen tidlig! Blir spennende å se resultatet! Gøy å jobbe sammen med min kjære! Han er tålmodig med meg, og gir meg mestringsfølelse! 

Jeg har også vært innom tannlegen, og fikk en midlertidig fylling. Tilbake neste fredag til bedøvelse og ny og ny fylling i tanna! Godt med en god plan på det, så blir det orden på alt etterhvert !

Jeg ønsker dere en flott fredag kveld!
 

Prosjekt oppussing😜

Da er jeg og min kjære i full gang med oppussing av eldsteprinsen sitt rom! Nå skal tak og vegger males i lyse farger etter tenåringens eget ønske! Han fikk ny skrivepult og kontorstol til fødselsdagen i oktober , så nå blir det et fint ungdomsrom når vi er ferdige i løpet av helgen! Nå er alt ryddet ut av rommet, så da nærmer det seg maling!

Jeg har ikke erfaring med oppussing, så det er deilig å ha en handyman som fikser og setter meg i arbeid! Jeg liker å jobbe sammen med ham, og blir veiledet på en kjærlig måte❤️I formiddag må jeg innom tannlegen, og fikse tanna mi! Men ellers er det oppussing som står på programmet! Ønsker dere en flott fredag!

Viktig prioritering ❤️❤️

I hele ettermiddag har jeg vært hjemme. Jeg har hatt en superlange og varm dusj. Jeg har gått rundt i superundertøy og strikkegenser for å holde varmen i kroppen. Hekling og fin musikk på radioen. Jeg har prioritert meg selv i noen timer. Og det var deilig. Og det var viktig. Mitt batteri må fylles opp når muligheten byr seg. Etterhvert kom ungene hjem, og alt går sin gang. 

Jeg har bestemt meg for å ta bedre vare på meg selv. Det er helt nødvendig for min fysiske og psykiske helse. Selv om jeg gjerne vil hjelpe andre, så må jeg også hjelpe meg selv. Trening skal prioriteres. Spisemønster skal på plass igjen. Jeg må få i meg nok næring i løpet av døgnet. Det må rett og slett få fokus nå. Vinteren er lang, og jeg må ta vare på kroppen min. Satser på å få god hjelp og støtte av min kjære i helgen. Håper dere har en fin kveld! Kos dere, og ta godt vare på dere selv!

Har jeg for store forventninger til meg selv?

Terapien i dag var både god og vond på samme tid. Jeg kom i kontakt med følelser og tanker som skrudde opp tårekanalene så det holdt. Jeg gråt skikkelig. Og det var faktisk litt godt. Jeg fikk satt ord på noen viktige følelser. Minner som har satt dype spor. Og jeg har hatt noen dårlige dager den siste uken. Jeg har slitt med lite overskudd, jeg har spist veldig sjelden og lite, og jeg har slitt med å holde meg positiv. Mye av det skyldes press. Press som jeg legger på meg selv. Et press om å være så sterk og modig hele tiden. Forventninger som jeg har til meg selv. For jeg føler hele tiden at jeg må bevise noe. Alltid er det noen som vil ha en bit av meg. Jeg samarbeider tett med ulike instanser hele tiden for å sikre en god fremtid for mine barn. Og jeg presser meg selv til å alltid ha kontroll og oversikt. En timeplan som ikke skulle tilsi at jeg faktisk er sykemeldt . Revmatismen herjer med kroppen, og jeg føler meg kald og sliten. 

Jeg er nødt til å ta noen grep. Jeg må verne mer om meg selv, og egen helse! Jeg må få redusert alle kravene. Jeg må få puste. Bare være meg i blant. Atter en gang må jeg få orden på spisemønster. Redsel for overvekt gjør at jeg trøstespiser ikke. Men når dagene er vanskelige, så sluttet jeg å spise. Det er så feil. Jeg vet det så godt. Likevel faller jeg tilbake til det gamle mønsteret når de tunge dagene kommer på besøk. I dag har jeg klart å trene. Men det blir jo feil når frokosten inntas kl 13 etter to møter og trening på tom mage. Jeg må virkelig ta tak i dette nå. Jeg er i hvert fall brutalt ærlig mot meg selv og dere. For livet er ikke en dans på roser. Og akkurat nå er det faktisk viktig å ta litt vare på meg selv. Senke kravene til meg selv litt, slik at jeg opplever mestring og kan se lyst på vinteren og hverdagen. Håper dere blir med, og støtter meg fremover! Takk for at du leser bloggen min! 

På farten allerede😜

I dag er det full gass fra tidlig morgen. Nå  er jeg straks klar for første runde med COS kurs! Deretter er det full fart til ukens terapitime for meg selv! Så bærer det avgårde direkte til trening med revmatikerne ved Lysthuset! En skikkelig travel formiddag, det er helt sikkert!  Men er godt å komme seg litt ut. Kroppen er ikke glad i vinteren, så formen er ikke på topp for øyeblikket. Stive ledd og endel smerte. Men jeg tar en dag om gangen! Håper dere får en flott dag!

Verden går videre, folkens!

Overalt i mediene er det sjokk og vantro. Skremselspropaganda flyter i alle kanaler. Mange er livredde, og det høres ut som at verden skal gå under i morgen. Alt er sorg og redsel. For det er blitt valgt en ny president som har vært svært vågal i kjeften sin gjennom hele valgkampen. Jeg er ikke naiv. Jeg er slettes ikke enig i hans synspunkter. Og jeg liker ham ikke. Med vi kan ikke gjøre noe som helst med det. Gjort er gjort. Folket i USA har valgt. Det er ingenting vi kan gjøre med det overhodet. Og det som er viktigst å gjøre, er å bevare roen. For man sier mye rart i en valgkamp. Mye som man ikke har mulighet til å gjøre i praksis. Selv om han er president, så er det mange rundt ham som har noe å si. Jeg tror han ville vekke oppmerksomhet. Og han klarte det. 

I dag er faktisk mange barn redde. De er redde for den skumle mannen. Han som både er rasist og kvinnehater. Sm vil bygge store murer, og kaste folk ut. Det er det barna har fått høre på skole og på Supernytt. Min viktigste oppgave er blitt å berolige min sønn som faktisk er livredd. Derfor skulle jeg ønske at folk kunne ta det litt med ro. Overalt på Facebook står det overskrifter som tilsier at man nesten er klar for krig og svartedauen i morgen. Det har tatt litt vel av. Presidenten er valgt. Fremtiden vil vise om han er like gal som han liker å vise seg som. Jeg tror han har brukt kraftig med fjærene for å lage mest mulig blest rundtxseg selv. Og hans strategi gav han seieren. Om vi liker det eller ikke. Så ta en liten pustepause, og slapp av folkens! Verden står i morgen også!

Liker jeg meg??

Noen dager klarer jeg ikke like meg selv. Jeg klarer ikke å si at jeg er glad i meg selv. Vonde minner har satt dype spor, og vonde ord sitter fortsatt i hjernen. Jeg blir både trist og sint når disse dagene kommer rett i fleisen på meg. Jeg blir inntyllet i gamle traumet som det tar lang tid å bli kvitt. Heldigvis kommer det færre og færre slike dager. Men de dagene kommer som lyn fra klar himmel. De er vonde. De er hjerterå. Sjelen blir vrengt og tråkket på av gamle, tunge sko. Tunge skritt som forsøker å ta meg igjen. 

De dagene skal slutte å komme. En gang i fremtiden skal jeg være kvitt dem. For jeg nekter å la gammel smerte få vinne over mitt liv. Hver dag kjemper jeg meg videre. Hver eneste dag jager jeg vekk de vonde minnene. Og jeg har en urokkelig tro på at jeg skal ha et godt liv fremover. For det er faktisk mulig å få til. Men det krever intens jobbing fremover. Jevnt og trutt jobbe for en god fremtid. Sortere alt det vonde, og putte det i skuffen. Jeg er i full gang. En dag om gangen. Et steg videre på ferden mot en angstfri hverdag. En hverdag som starter med at jeg kan se meg selv i speilet, og virkelig si til meg selv at jeg er glad i meg selv. Jeg gleder meg til det blir min hverdag. Nå skjer det oftere enn før, men fremdeles har jeg dager som er vel mørke. Men jeg vet at etter en mørk dag kommer flere lyse❤️❤️❤️Og da skal jeg  være glad i meg selv. Akkurat slik som jeg er her og nå. 

Når Donald "Duck" vant halve kongeriket!

Jammen tok mektige Donald innersvingen på gamle fru Clinton i det store USA i natt. Og hele verden skjelver i buksene. Hva kommer denne mektige mannen til å finne på fremover? Hvordan går det med USA nå? Blir det helt Texas der borte? Politiske kommentatorer er i sjokk og vantro. Tenk at han vant valget. Det hadde de ikke trodd. Vel, jeg er ingen politisk kommentator. Men jeg er overhodet ikke overrasket. Amerikanerne ble fascinert av denne vågale mannen som sa akkurat det han tenkte. Som ikke gadd å bry seg om han tråkket noen på tærne. Det aller viktigste for de fleste amerikanerne er at de stadig ønsker en forandring. Og denne mannen klarte å fascinere nok amerikanere til å gå for det uforutsigbare. En løs kanon som har klart å bygge opp sitt eget imperium over mange år.

Jeg tar det ikke så tungt. Det er verre med ungene. På skolen har det blitt snakket så mye om hvor farlig denne mannen er, så minstemann er helt skrekkslagen over resultatet. Men jeg forsøker å si at det går nok bra. Og her i Norge mente han at vi hadde jo en snill statsminister. Og at hun var jo så sterk og stor at han Donald turte nok ikke gjøre Norge noe vondt. Jeg fikk meg en god latter av hans uttalelser. Nå blir det i hvert fall litt action i mediene noen dager, så roer nok gamle Donald seg ned litt...

WeLG Foredrag ønsker oppdrag😄😄

Jeg har veldig lyst til å komme rundt, og holde foredrag for Dere! Jeg forteller åpent og ærlig om min historie. Jeg forteller pm min barndom som mobbeoffer. Jeg forteller om min bagasje, og hvordan jeg takler hverdagen med Post Traumatisk Stress Lidelse. Jeg forteller om hvilke verktøy jeg bruker for å ha et godt liv sammen med min familie. Jeg tørr prate åpent om hvilke utfordringer jeg har, og hvordan jeg løser dem ved fysisk aktivitet og terapi. Jeg våger å gi psykiske diagnoser et ansikt! 

Jeg får ofte høre at jeg er modig som  tørr prate om dette. Nå håper jeg Dere kan være modige, og invitere meg til Deres arrangement! Få psykisk helse på dagsorden! Ta mobbing som tema på neste fagdag eller skolemøte! Våg å prate om de nære og vanskelige temaene! Jeg prater åpent og ærlig om hvordan jeg møtte veggen i 2014! Hvilke verktøy bruker jeg for å bli så modig som jeg er i dag? Jeg er klar til å dele av min historie! Er Dere klare til å høre på? 

Ta svært gjerne kontakt på WeLG foredrag sin Facebook side, eller på welgforedrag@gmail.com! 

Der røyk tanna😡

Ja ja, det var visst ikke meningen at jeg skulle kose meg med en velfortjent kindersjokolade i dag! Ved første bit kjente jeg et knas, og vips så var ei stor fylling ute! Og jeg har plutselig ei halv tann som kjennes rar og skarp!! Typisk at det kom akkurat nå! Så nå må jeg kontakte tannlegen i morgen. Heldigvis så er jeg ikke livredd tannlegen lenger, så det skal nok gå på et vis. Men det er aldri noe jeg kommer til å like. Så jeg føler jeg ble straffet på stedet da jeg skulle nyte en liten godbit! 

Ellers tar jeg livet ganske med ro, IG har begynt å sy sammen alle bestemorsrutene jeg har heklet. Har nå laget over 50 stk. Blir spennende å se resultatet til slutt!

Jeg gleder meg til malekurs i dag!

Denne dagen har jeg gledet meg til en lang stund. I dag begynner malekurset som jeg skal være med på. Fire tirsdager fremover skal jeg leke kunstner, og forsøke å få noen farger ned på et lerret. Som jeg gleder meg! Det er lenge siden sist jeg har gledet meg over å gjøre noe som jeg ikke er så veldig vant med. Jeg har malt litt for noen år siden, og jeg husker at jeg likte det veldig godt. Men som det ofte er, så ble det bare gjemt bort. Når jeg nå fikk muligheten til å delta på et malekurs, var jeg rask til å takke ja til den utfordringen. Jeg gleder meg til å lære noen triks av en ekte kunstner. Håper jeg ikke blir helt håpløs som elev! Jeg stiller i hvert fall med masse godt humør, og gode intensjoner. Jeg har så utrolig godt av å forsøke nye ting, og utforske verden litt mer enn tidligere. Det blir uansett spennende å se resultatet etter hvert.

I timene frem mot kurset skal jeg kose meg hjemme. Jeg fyrer i ovnen, for det var kaldt i stuen nå i morges. Jeg klarte så vidt å holde varmen i natt, men har sovet ganske godt. Vinteren er virkelig kommet til Sørlandet. Det har jo sin sjarm, men jeg hater å fryse. Jeg skal kose meg litt med hekling i morgentimene. Det er en god start på dagen! Jeg ønsker dere alle sammen en flott tirsdag!

Hva er viktigst, fasade eller ærlighet ??

Jeg har tatt et valg om å være så ærlig som jeg kan være her på bloggen og i mine foredrag. Jeg velger ærlighet istedenfor en fin fasade. Og derfor blir jeg beskrevet som tøff og modig. For i 2016 pynter man på fasaden. Man innrømmer ikke til hele verden at man kan være svak eller har vonde erfaringer. Det et så viktig hva andre tenker om oss, at vi velger å leve bak hver vår maske. Vi er forskjellige, og det er helt iorden. Men jeg har virkelig tenkt mye på dette. For når jeg forklarer mennesker hva jeg forsøker å jobbe med, så fatter ikke de at jeg tørr. Og da lurer jeg på hvorfor det er så fryktelig skummelt å bare være oss selv? Er det et vågestykke ??

I gang med COS kurs!

Jeg gjør alt jeg kan for å ha et hjem hvor barna har det godt, og familielivet fungerer fint. Nå har jeg tatt opp igjen COS kurs som jeg fikk gjort halvveis for noen år siden. Nå skal jeg fullføre dette for å bli en enda bedre mamma. Jeg ønsker å forstå mest mulig, og gjøre mitt ytterste for å gi dem en god fremtid. Det er travle tider, men jeg prioriterer det som er viktigst for familien. Det kommer til å bli lærerikt for meg, selv om jeg har vært borti mye av det før! 

Man blir aldri utlært som foreldre. Det er stadig nye utfordringer som venter på oss hver dag. Jeg har et stort fokus på å være tilstede, og gi familien den trygghet og stabilitet som behøves. Jeg tror det er bra for alle å lære mer om barns behov for trygghet og følelser. Ingen av oss er eksperter på disse områdene fra før. En blanding av veiledning og egne erfaringer er kjempeviktig for å oppnå det man ønsket for sine nære og kjære. 

Jeg ser frem til å friske opp litt gammelt stoff, og få nye impulser i løpet av kurset. 

En kald morgen med kramper!

Huff nå er det blitt ganske så kaldt ute. Vi ligger med soveromsvinduet på gløtt, og i morges ble det vel kaldt for lille meg. Jeg våknet av at jeg var kald, og revmatismen satte inn sitt støt. Kramper i ber legger, og vond kropp ble resultatet. Men det går bedre nå som jeg er kommet i bevegelse, og jeg har fått på ulvang genseren for å få god varme i kroppen. Det fungere fint hver eneste gang. Så nå blir det rolig her hjemme i noen timer før jeg skal på første avtale i dag. Merker godt at vinteren er kommet, så kroppen må tas hensyn til i disse dager. Planlegger trening onsdag og torsdag utendørs. Satser på å trene her hjemme i ettermiddag hvis kroppen tillater det. 

En ny uke er i gang for oss alle. La oss forsøke å komme gjennom den på bedt mulig måte alle sammen. Med positiv holdning til hverdagen, går det meste greit. Jeg ønsket dere alle sammen en flott mandag! Ta godt vare på de gode øyeblikkene. Vær rause mot hverandre i hverdagen. Da blir dagen god.

Hvordan overvinne angst?

Det finnes ikke noen mirakelkur for å overvinne angsten. Men må lære seg å stå i det, og forsøke å ufarliggjøre angsten. Man kan ha angst for mange ting som andre ikke forstår. Jeg har angst for å bestemme over TV. Det har jeg mine personlige grunner for. Jeg tørr å ta plass i det offentlige rom, men vil ikke ta plass i det private rom. Jeg vil ikke bestemme hva vi skal se på TV. 

Den eneste måten å bli kvitt denne angsten på, det er å faktisk bestemme meg for å se på TV når jeg har lyst. Se på den store TV i stuen istedenfor på min lille iPad . Jeg har derfor akkurat sittet i stuen med min kjære, og vi har sett Farmen sammen. Angsten har revet i kroppen, men jeg kom meg gjennom del 1. Snart kommer del 2 , og jeg må se den også. Hvorfor forteller jeg dere dette? 

Jeg vil si dere at man kan ha angst for mye rart, og fremdeles være et oppegående og sterkt menneske. Vi kan jobbe oss gjennom vanskelige ting, og stå sterkere etterpå. En vakker dag i fremtiden skal jeg ikke kjenne noe angst idet jeg tar på fjernkontrollen for å skru på TV. Jeg nekter å gi meg! For jeg har klart å riste av meg angst for andre ting før. En ting om gangen. Jeg tar livet mitt i den retningen som jeg ønsker. I mitt tempo. På min måte. Dere får være med på godt og vondt. Jeg har bestemt meg for å overvinne angsten. En vakker dag er jeg der!

Hvorfor er åpenhet så vanskelig å forstå !

Jeg har valgt å ha en åpen holdning til livet mitt og min historie. Jeg deler av egne erfaringer fordi jeg mener at åpenhet er en viktig brikke for å komme videre i mitt liv. Jeg vet at mange mennesker sliter med å være åpne om egen situasjon, og jeg respekterer det fullt ut. For jeg merker jo at mennesker rundt meg reagerer på min åpenhet. Stort sett er det bare positive reaksjoner som kommer min vei. Men som dere vet så ble der såpass mange vonde kommentarer at jeg valgte å stenge mitt kommentarfelt her på bloggen.

For meg er det viktig å sette ærlige ord på hvordan mitt liv er og føles. Jeg har et behov for å kunne være meg selv fullt ut. Og jeg godtar at alle ikke liker meg. Sånn er det jo i livet. Jeg kan ikke late som om alt er fryd og gammen når dagen egentlig er møtk og vond. Og jeg vil dele min glede når dagene er fulle av lys og optimisme. Mitt liv går jo opp og ned akkurat som andres liv. Men jeg må ta hensyn til at min bagasje fra fortiden legger litt flere utfordringer i min vei. Det er faktisk veldig deilig å kunne være seg selv. Gi meg selv plass til å vokse. La dagene vise meg hvordan min vei videre blir. La magefølelsen min bli hørt. Våge å stole på egen intuisjon, og gjøre det jeg drømmer om. En dag om gangen. Ett skritt videre på ferden mot et enda bedre liv. 

Jeg har blitt sterk💪💪

Jammen har jeg blitt mye sterkere i armer og bein! Nå har jeg vært ute sammen med min kjære. Vi har måkt snø, og da vi måtte flytte fire bildekk i garasjen så klarte jeg å løfte to av dem helt alene! Min kjære bare kikket storøyd på meg der jeg lempet på bildekk som bare det! Kjempegøy å imponere ham litt! Så bar det opp i hagen for å få hagemøbler (tremøbler) inn under tak. Og jammen klarte jeg å løfte der også. Det føltes så godt å mestre disse tingene selv. Jeg har blitt veldig mye sterkere i hele kroppen, og det liker jeg veldig godt. Gøy å hjelpe min kjære ute! Jeg har aldri vært med på slike ting før jeg flyttet ned hit. Så det har vært en overgang for meg å bli vant til å være ute og jobbe. Men jeg liker å hjelpe ham slik at vi får det greit både ute og inne. Han er flink til å motivere meg, og gir meg tro på at jeg klarer ting. Jeg så innmari lekker ut med selebukse i refleksfarger, knallgrønn vinterjakke og grå ull lue. Digre hansker med for inni holdt meg god og varm. Berre lekkert😜😜

Så nå sitter jeg i godstolen med god samvittighet. Vi er godt fornøyde med egen innsats. Deilig å ha gjort nødvendige tiltak !

God søndag ❤️

Da er vi i gang med en rolig søndag her hos oss! Det har snødd og blåst endel i natt. Vi får bare venne oss til at vinteren er kommet på besøk. Men det gjenstår å se om den blir værende. Jeg må nok hjelpe til med snømåking etterhvert. Det er god trim.  Det er deilig med en rolig søndag. Vi skal bare ta livet med ro, og pusle litt her hjemme. Kanskje kjedelig å lese om vår rolige helg, men jeg nyter det. Det var helt nødvendig å bare ta en pause i sammen. Bare være oss fire. La livet bare inneholde de nære ting. 

Jeg ønsker dere alle sammen en flott søndag! Håper dagen blir fin uansett vær!!

Det snør, det snør❄️

Så har vinterens første snø kommet. Det ser ikke ut til at den blir liggende foreløpig , men det er kaldt og surt ute. Jeg er ikke så særlig glad i snø og glatte veier, så jeg håper det forsvinner igjen. Hvis det skal være snø , så vil jeg ha ganske mye snø og veldig kaldt. Da er det fint, men jeg hater slaps. Men nå er vinteren i gang, så vi får ta det som kommer. Vi har kost oss på Burger King nå i kveldingen. Greit å slippe å lage mat en gang i blant. Minstemann sover allerede, så her er det stille og fredelig. Jeg koser meg med hekletøyet. Ønsker dere alle sammen en flott kveld!

Shopping i drittvær😜

Da har vi fått unnagjort alle ærender for i dag. Været er så surt at man nesten ikke har lyst til å gå ut av den! Sånn skikkelig surt og kaldt regn som pisket mot ansiktet! Men vi fikk ihvertfall gjort det som var planlagt i dag! Nå skal vi rett og slett bare kose oss inne, og slappe helt av! Litt TV og masse hekling! Det er en egen kunst å legge bort alle plikter, og bare kose seg! Jeg håper inderlig at dere også gir dere selv lov til det innimellom alt som skjer! Jeg ønsker dere en fortsatt fin lørdag!

En lat morgen❤️

Det er fantastisk deilig å ha slike morgener hvor man ikke trenger å ha vekkeklokke på, og man kan ligge tett inntil sin kjære og våkne sakte! Bare la kroppen bruke den tiden den vil på å våkne til en ny dag. Her er det surt høstvær , så det er deilig å være innendørs. Snart blir det sen frokost , og så må vi gjøre noen ærender. Ellers tar vi dagen som den kommer! Jeg liker godt å ha en dag med få planer. Livet trenger ikke alltid være så travelt. 

Jeg ønsket dere alle sammen en flott lørdag! Kos dere, og skap gode minner med de man er glad i❤️

Koser meg❤️❤️❤️

For en deilig kveld! Tacoen er spist, og roen har senket seg over heimen! Min kjære er kommet hjem ettervern travel uke, og det er deilig å ha ham hjemme igjen. Denne helgen skal vi gjøre litt småting her hjemme, og gi oss selv litt tid til å samle krefter. Noen ganger må man bare ta seg tid til å hente seg inn igjen. Det er viktig å prioritere for oss begge. Ukene er så travle hver på vår kant. Nå gleder jeg meg veldig til en rolig helg.  Jeg håper at jeg får hentet meg inn litt nå, for jeg er sliten ! Ønsker dere alle sammen en flott kveld!

Surt ute, men varmt inne😍

I dag er det et surt høstvær her i Mandal. Da er det ekstra godt med få planer, og nyte dagen hjemme i god og varm stue! Jeg har kost meg med koselig besøk , og vi spiste en god lunsj sammen! Timene gikk veldig fort i godt selskap! Nå skal det bli godt med fred og ro i hjemmet i ettermiddag! Det nærmer seg helg for store og små! Gleder meg til en rolig kveld hjemme med mine nærmeste❤️

Håper dere alle sammen har gode planer for helgen! Skap gode minner, og vær rause mot hverandre! 

Gleder meg til besøk❤️

I dag er jeg så heldig! Jeg får besøk i formiddag, og det er alltid så koselig. Jeg setter stor pris på at mennesker jeg er glad i, tar seg tid til å komme innom meg når de er på Sørlandet! Jeg gleder meg veldig til god drøs og en god klem . Det betyr mye å ha kontakt med mennesker som man kan prate med om alt mulig. Jeg skal aller først på legetime. Det er alltid godt å være innom fastlegen i blant for å ordne med kropp og helse. 

Endelig er det blitt fredag. Det har vært en veldig travel uke, så jeg gleder meg veldig til fredagstacoen, og å få min kjære mann hjem! Det er alltid så deilig å få ham hjem etter en uke på jobb. Jeg savnet ham mye i løpet av uken, men det går fint! Ekstra stas å få ham hjem da❤️Det har vært litt opp og ned med formen de siste dagene, så jeg satser på en rolig helg med noen gode treningsturer! Ha en fin fredag 😍😍

Det går bedre nå...

Noen ganger er det vanskelig å forutsi når det blir vanskelig for meg! Men det er heldigvis slik at jeg er blitt flink til å riste angsten fortere vekk! Noen timer med fred og ro her hjemme gjorde underverk, og jeg har taklet resten av dagen på en god måte! Det er jeg glad for!  Jeg måtte ta litt telling i dag da følelsene tok overhånd! 

Slik er det å leve med angst. Man nå noen ganger gi seg selv et pusterom, og regulere seg selv ned. Da blir det lettere å komme i kontakt med roen inni seg. Det er en prosess å lære seg å leve godt med en slik diagnose som jeg har. Men det er fullt mulig å leve godt. Jeg har hatt det travelt i det siste, så kroppen sa litt ifra til meg i dag. I morgen står kun en legetime på programmet, så det blir nok en god og rolig start på helgen! 

Når tårene bare kommer...

Akkurat nå skulle jeg vært på trening med de fineste damene i revmatikerforeningen! Jeg var i treningstøy, og har allerede vært på terapi. Jeg merket allerede i morges at i dag er jeg stresset og urolig! Angsten kommer på besøk. Så da jeg kom meg opp av stolen for å gå på trening vrengte magen seg, jeg ble uvel og tårene kom rått og brutalt! Så da ble det ikke trening på meg i dag. Jeg vet hvorfor angsten kom i dag. En travel uke pluss viktige møter resten av denne dagen aktiverer følelser. Og jeg er sliten. Da må jeg trekke pusten litt. Nå har jeg fyr i ovnen, pledd og hekletøy! Rolig musikk på radioen fyller rommet. Det var på tide med en timeout! Akkurat nå er jeg verken sterk eller modig! Jeg er bare meg selv på godt og vondt! Dette kommer til å gå så bra. Jeg vet hvordan jeg skal ta meg inn igjen. Nå skal batterier lades noen timer, så er jeg klar for resten av dagens utfordringer!

Rørt og glad!

I går ettermiddag og kveld rant det inn hyggelige meldinger på min Facebook side etter at jeg la ut linken til mitt leserinnlegg i Løvetannavisen denne måneden. Jeg fikk så mange hyggelige kommentarer, og det varmet hjertet mitt. Jeg er dypt rørt og takknemlig for hver kommentar jeg fikk i går. Det har vært en del tanker rundt i hodet mitt i forbindelse med dette leserinnlegget. En ting er å skrive korte innlegg her på bloggen. Men å skulle levere inn 1500 ord som skulle beskrive meg og mitt liv, det var en skikkelig utfordring. Men det gikk veldig greit når jeg bare kom skikkelig i gang. Og når man har jobbet litt ekstra med noe, så er det jo hyggelig med flotte tilbakemeldinger! Jeg setter stor pris på at dere engasjerer dere, og gir meg tilbakemeldinger.

Det var ikke så lett å gjøre det. Selv om dere sier jeg er så modig og tøff, så krever det masse energi, og jeg kjenner at det er litt skummelt. Veldig mange leser mine tanker, og jeg er alltid litt skeptisk til hvordan mennesker rundt meg skal reagere. Men jeg har endelig tro nok på meg selv til å tørre å være meg selv fullt ut, og vise verden at jeg er her! Jeg er ydmyk i forhold til at det er en stor verden der ute, og jeg vet jo at ikke alle er enige eller vil meg vel. Slik er verden. Men her har jeg det veldig trygt og godt, og jeg føler at hver dag fører meg mot riktig mål! Tusen takk for alle som hjelper meg videre! Jeg ønsker dere en flott torsdag!

Julen kommer raskere år for år!

Så er det den tiden på året igjen! Butikkene har allerede satt frem julevarer, julebrus og julekaker er allerede i butikkene, og vi er så vidt kommet i november. Jeg føler julen kommer raskere år etter år. Jeg er ikke i gang med noe som helst av forberedelser til jul. Ingen julegaver er verken planlagt eller kjøpt! Julebaksten er ikke kommet i gang her i huset. Jeg har ikke begynt å høre på julemusikk. Jeg har lyst til å spare det til advent og desember. Det er det som er juletiden for meg. Jeg gleder meg veldig til jul, og jeg synes det er koselig med alle forberedelsene. Men alt til sin tid. Jeg er kanskje litt gammeldags,men jeg vil ikke bruke opp julen før den faktisk begynner. Jeg tar fem all pynt utenom juletreet første helga i advent. Og jeg spiller julemusikk på radioen i hele desember. Julekaker skal jeg nok også få laget sammen med barna. 

November skal brukes til helt andre ting. Koselige kvelder inne med håndarbeid og huslige sysler. Jeg nyter denne høsten. Godt og varmt inne i vårt koselige hjem. Det kommer til å bli en fin førjulstid når den kommer. Men jeg nyter hverdagen også. Ønsker dere alle sammen en riktig god kveld!

Hekledilla😜

Jeg må bare le litt av meg selv! Jeg har virkelig blitt hekta på hekling , og holder på med bestemorsrute nr 12! Jeg har rigget meg til i godstolen med garn og heklenål! Godt lys er viktig! Vil jo ikke innrømme at synet er ikke så skarpt! Ikke klar for briller riktig enda! Jeg glemmer meg helt bort når jeg hekler! Men det er bare bra å bruke sine kreative sider! Det gir hjernen rom for å ta det med ro! Det får tankene bort , og jeg holder fokuset på hekletøyet! Jeg har vært litt sentimental midt i all heklingen! Min kjære Farmor heklet masse, og jeg har angret mye på at jeg ikke lærte mer av hennes triks på håndarbeid og matlaging❤️❤️❤️Det er mange år siden hun gikk bort, men jeg savner henne fortsatt! Jeg var så uendelig glad i henne! Jeg husker hvordan hun stellet for oss, og laget verdens tynneste og beste pannekaker ! Jeg husker at til og med makaronien smakte mye bedre hos farmor enn hjemme! Gode minner som lever videre i hjertet mitt! Jeg sa til mine gutter at jeg håpet farmor så ned fra himmelen , og så at jeg hadde lært å hekle! Da kom det kjapt fra minstemann: hhh..hu e sikkert allerede født på ny mamma , så du e nok litt for seint ute😄😄😄😄😄

Når man skal rekke alt!

Nå var det å få sette seg ned litt. Denne dagen har virkelig gått i ett. Først fikk jeg ungene avgårde på skolen. Så en del husarbeid som behøvdes å få gjort. Deretter var det å komme seg avgårde til en avtale i Kristiansand kl 10! Da den var ferdig bar det full fart hjemover igjen. Så var det innom amfiet, fikk byttet noen klær, shoppet litt og fått hjem middagsmat. Plutselig kjente jeg at jeg var rar, og jammen hadde denne damen glemt å spise i hele dag. Dermed måtte der inn med noe mat i en fart. Jeg har komet meg hjem, og fått på plass varer. Nå skal jeg skrive ferdig her, gjøre lekser med minstemann, avgårde på terapi og så er det hjem og lage middag! et ekstra deilig å vite at man skal være hjemme resten av dagen og kvelden. For både kropp og hjerte sier at nå må det roes litt ned her i huset. Jeg skal liksom rekke absolutt alt i løpet av få formiddagstimer.

Noen ganger glemmer jeg litt bort at jeg må ta det med ro. Det hoper seg opp med plikter og avtaler. Ting skal ordnes, og jeg skal ha kontrollen på alt sammen alene i ukene. Da blir jeg fort litt stresset, selv om formen egentlig er stigende! Det er ikke lett å få tid til seg selv, men det er viktig. I morgen er det heldigvis lagt inn noe trening midt i en travel dag. Det trenger kroppen min nå. Godt at jeg skal kose meg med heklingen i ettermiddag! Det gir meg ro og sjelefred å holde på med noe kreativt! Ønsker dere alle sammen en flott ettermiddag!

Å verne om seg selv!

I store deler av livet mitt har jeg latt andre mennesker snakke stygt til meg, og gitt dem lov til å sjikanere meg på det groveste. Både som barn og voksen. Når man lever i et slikt mønster, så er det fryktelig vanskelig å komme seg ut av det. Det ligger liksom inni hjernen min at det er ok å bli skjelt ut, eller sjikanert. Det er bare sånn livet mitt er, har jeg ofte sagt til meg selv. Derfor er det ekstra godt når man endelig klarer å sette ned foten. Sette en stopper for slike opplevelser i hverdagen. Det har tatt meg masse krefter å komme dit. Men det er verd alt sammen når man merker stor fremgang, og man klarer å sette grenser rundt seg selv. Og min bakgrunn er mye av årsake til at jeg tillot nett trollene å slenge dritt til meg såpass lenge. Men det er over nå. Jeg kan åpne bloggen min, og slappe helt av. Det er deilig, og jeg gleder meg til å blogge fremover.

Mange vonde setninger og skjellsord har kommet mot meg i hele livet mitt. Det har satt varige spor, og min selvtillit er heldigvis i ferd med å bli bedre. Det tar lang tid å bygge opp selvtillit og selvrespekt. Å faktisk forstå selv hva man faktisk har funnet seg i , er smertefullt. Jeg har gått mange runder med meg selv angående dette temaet. Jeg har i hvert fall lært å si stopp! Og det er jeg stolt over. For jeg må stadig kjempe mot den stemmen inni meg som sier at jeg fortjener all dritten som kommer min vei. Jeg må hver eneste dag skyve bort de dårlige tankene om meg selv som andre mennesker har plantet i meg i mange år. Jobbe med å være glad i meg selv, og egen kropp. Glemme alt det vonde som har blitt slengt mot meg. Jeg har kommet langt, men jeg må stadig gjemme vekk gamle spøkelser.

Det er godt å kjenne på alt det gode som kommer inn i livet mitt. Det er herlig å kjenne at jeg er på riktig vei. Jeg har blitt mye sterkere det siste året, og jeg vet ha som behøves for å ha en god hverdag! Hver dag er en ny mulighet til mestring! Jeg gir meg selv gode ord på veien, for det hjelper meg til å holde fokus på det positive i livet mitt. En dag om gangen, og livet går fremover! Våge å være ærlig, våge å være sterk! Våge å være seg selv!

Deilig å sette grenser!

Akkurat nå kjenner jeg på en lettelse og en stor takknemlighet. Lettet fordi jeg kjenner at det var riktig av meg å stenge av kommentarfeltet her på bloggen. Det var på tide å sette en grense for min egen del. De siste dagene har det knyttet seg i magen hver gang jeg skulle inn på bloggen min. Jeg gruet meg til å lese de kommentarene som ventet på å bli enten godkjent eller slettet. Og jeg har hele tiden vært fast bestemt på at bloggen skal være en positiv del av min terapi, og ikke noe som gjør meg vondt. Derfor valgte jeg å gi klar beskjed. Jeg finner meg ikke i å bli behandlet på den måten. Så da er jeg voksen nok til å ta de grepene som behøves. Og gleden over å skrive til dere er her fortsatt!

Tusen takk for alle hyggelig kommentarer som dere har gitt meg på Facebook. Det varmer mitt hjerte at dere er så kjappe med å gi meg ros og oppmuntring. Det setter jeg stor pris på! Jeg er takknemlig for at dere leser min blogg, og deler mine innlegg! Jeg er så rørt over alle de gode ordene som dere skriver til meg! Det er tøft å ha en stemme i det offentlige rommet. Selv om jeg virker modig og tøff, så er jeg også bare et menneske. Et menneske med følelser. Et menneske som ønsker å hjelpe andre som har opplevd lignende utfordringer i livet som meg selv. Jeg vet det vil koste, men jeg gjør det jeg kan for å komme meg velberget gjennom dette. Og jeg er fast bestemt på å fortsette min ferd! Jeg fortsetter med både blogg og foredrag! Tusen hjertelig takk!

En verden med mange dommere!

Er det noe jeg virkelig har fått oppdage, så er det at det er fullt av dommere i dette samfunnet. Mennesker som mener mangt og mye om hva andre gjør eller tenker. Min blogg er egoistisk. Min blogg er min arena til å dele det jeg måtte ønske om mitt liv.  Jeg har ingen forventning om at alle dere som leser bloggen skal være enige med meg. Og jeg dømmer dere ikke. Dere får faktisk mene akkurat det dere vil. Men jeg har lov til å ha min arena hvor jeg skriver om mitt liv og mine valg. Likevel kommer der til stadighet frem ulike dommere, som dømmer meg og mitt liv nord og ned. Som mener mangt og mye om mitt privatliv, men som ikke kjenner meg personlig i det hele tatt. Jeg er faktisk ikke overrasket lenger over hva folk skriver til meg. Jeg tenker faktisk at jeg gidder ikke å bry meg om hva andre tenker lenger. Jeg kan godt ha saklige motargumenter til mine meninger, men ikke dritt og sjikanering.

Mitt liver faktisk mitt. Det er mine valg, og min måte å leve på. Om andre ikke liker det så får det faktisk bare være sånn. Jeg merker meg at det nesten ikke er grenser for hva andre kan mene om meg, og hva de tillater seg å si til meg. Sånn er verden dessverre. Det er synd, men jeg ser meg nødt til å stenge kommentarfeltet mitt. For jeg gidder ikke å bruke min tid og energi på å lese dritt om meg selv. Bloggen skal være mitt sted, og en plass som gir meg glede og energi. Det er derfor jeg gjør dette nå. Jeg ønsker ikke at fremmede skal få lov til å ødelegge min hverdag. Mange av mine faste lesere er på Facebook, og der kan vi ha kontakt! Noen ganger må jeg faktisk tenke på egen helse, og hva som er bra for meg. Det er derfor jeg gjør dette nå! Jeg ønsker å bevare den gode fremgangen! 

Gleder meg til Stedet Aktivitetsenter!

Hver tirsdag kl 11-13.30 holder Stedet Aktivitetsenter åpent! Der kan alle som vil samles til sosial prat, drive med håndarbeid eller spille brettspill! Noen ganger har vi andre aktiviteter, og skal neste uke i gang med malekurs! Her kan absolutt alle komme, det er et nøytralt og rusfritt tilbud til alle som vil! Her har jeg blitt kjent med flotte mennesker som jeg virkelig setter pris på! Flotte samtaler, og masse latter! Vi spiser brødmat sammen,  og det er utrolig koselig! Kom gjerne innom! De holder til i leiligheten over Fretex butikken i Mandal sentrum!

Å få møte ulike mennesker er en gave! Å bli kjent med ulike personligheter er spennende! Mennesker som ofte har hatt et helt annet liv enn meg. Det er godt å lære litt av livets realiteter fra andre enn deg selv! Jeg merker at det setter eget liv i et annet perspektiv. Det er et flott tilbud, og vi er helt i starten. Blir spennende å følge dette fremover.

Jeg ønsker dere alle sammen en flott tirsdag!