hits

november 2017

Takk for nå, November!

Det har virkelig gått i ett denne måneden! Det har vært mange kurs og møter i frivillig arbeid. Jeg har møtt veldig mange mennesker på min vei. Det har oppstått nye vennskap, og jeg har lært veldig mye. Jeg har hatt et veldig tøft program, og kroppen min ønsker nå mer ro. Det skal den få. Jeg har likevel klart å delta på nesten alt som var planlagt. Men noen ganger har jeg måtte melde forfall på grunn av min egen helse og min familie. Jeg har hatt det veldig kjekt, og spist masse god mat. Det har blitt dansing, men veldig lite trening. Det er litt dumt, og jeg må komme meg i gang igjen så raskt som mulig! Jeg håper at kroppen min klarer å ta seg inn igjen raskt. Men den er sliten, og jeg har justert planene mine fremover.

Jeg har lært veldig mye den siste måneden. Det har vært mye kunnskap som skal jobbes med videre. Jeg har fått ny kunnskap om mange ting, og det er viktig for mitt frivillige arbeid. Jeg har forsøkt å lære meg nye rutiner på ting, og virkelig fått kjenne på det ansvaret som følger med mine verv. Jeg merker at det til tider har vært krevende å stå i. Men slik er jo livet uansett. Man møter på medgang og motgang. Det er viktig å sortere alt man opplever, og plassere det på riktig plass. Jeg har vært på reiser, og kjent på både angst og usikkerhet. Men jeg har mestret det! Det har lært meg mye om egen helse. Jeg vet nå at jeg trenger mer tid til hvile mellom de ulike avtalene.

Man lærer så lenge man lever! Det har vært slik denne måneden. Det har gått i ett, og jeg kjenner det på kropp og sinn. Det blir viktig å lære av denne perioden, og ta de hensyn som jeg trenger for å fungere best mulig. Det har vært spennende og kjekt! Jeg har opplevd utrolig mye på veldig kort tid. Det gjør det til en god måned!

Vi blogges!

Har jeg blitt en sminkedukke???

Jeg har begynt med sminke. Der har kommet hjem sminke til både øyne og lepper. Jeg bruker leppestift på en vanlig dag, og jeg liker det! Har jeg blitt en sminkedukke? En som alltid må sminke meg? Vel, alt jeg kan si er at jeg føler meg absolutt mye bedre når sminken er kommet på! Da føler jeg meg bedre, og jeg liker meg selv mye bedre. Da blir jeg liksom en kvinne som våger mye mer! Det er jo slik at man skal finne styrken sin innvendig, men det hjelper faktisk veldig mye å stelle godt med utsiden også. Jeg er blitt glad i å sminke meg, og jeg mener at det ikke er så veldig dumt. Så lenge man har et sunt og naturlig forhold til det, så er det bare fint å gi seg selv et lite push fremover!

Jeg føler meg finere nå. Jeg liker meg selv bedre i speilet. Det er en god ting. Men jeg jobber veldig mye på innsiden samtidig, og jeg merker at alt henger sammen. For jeg må gi meg selv noen verktøy for å bedre min selvfølelse. Det er viktig å stelle godt med seg selv. Da fyller man på med positive tanker om egen kropp. Jeg har et stort behov for å jobbe med disse tingene. For min selvfølelse har mange sår. Det har skjedd så uendelig mange episoder som har ødelagt deler av meg. Jeg jobber med å fikse innsiden min. Bli sterk og hel. Jeg kjenner at det krever veldig mye av meg for tiden. Når jeg tar på sminke og leppestift, så gir jeg meg selv litt mer selvtillit. Jeg føler meg vågal, og jeg elsker å være slik!

Jeg har lært meg selv å kjenne de siste årene. Det er en spennende reise! Jeg oppdager stadig vekk nye sider ved meg selv, og det gir meg positiv energi! Jeg gleder meg over de gode dagene, og jobber meg gjennom de vonde dagene! Men litt farge på leppene , så blir jeg enda mer trygg på meg selv!

Vi blogges!

Det har vært en tøff uke!

Jeg er ærlig mot Dere her på bloggen, og det kommer jeg til å fortsette med. Så jeg sier det rett ut. Denne uken har vært veldig tøff å komme seg gjennom. Jeg klappet litt sammen samtidig som mye annet skjedde her hjemme. Det har resultert i at planene for helgen er helt forandret. Jeg har valgt å holde meg hjemme fra kurs denne helgen. Jeg er nødt til å ta vare på meg selv og familien min. Det kommer til å gå bra med oss, men akkurat nå trenger jeg en pust i bakken på ordentlig. Det gikk liksom litt hull på en stor ballong for både store og små. Det har vært en veldig travel høst, og nå er det på tide å roe helt ned. Jeg er lei meg for at det er slik, men vi kan ikke gjøre annet enn å samle krefter.

Jeg har kjempet ganske mye med meg selv den siste uken. Jeg vet at det er reaksjoner etter mange turer og intervjuet forrige uke. Men jeg er ganske skuffet over at det ble så heftig for meg. Men man lærer så lenge man lever! Jeg skal nå fokusere fullt og helt på de nære ting. Huset skal pyntes til jul, og vi skal lage julekaker. Jeg gleder meg til å få fokusere på slike koselige ting. Jeg har noen avtaler her i Mandal, og de skal jeg gjennomføre. Så regner jeg med at kroppen min fungere bedre etter noen dager her i fred og ro. Jeg har helt fri neste helg, så det blir gode dager sammen med familien min. 

Jeg vet at dette er min egen feil! Jeg tar ansvaret selv for at det ble vel travelt. Men jeg vet også at det kan fikses med ganske få grep. Jeg gleder meg derfor til å fortsette med mine plikter i frivillig arbeid. Nå skal kropp og sjel heles atter en gang. Jeg skal senke ned skuldrene mine, og bare fokusere på min nære familie!

Vi blogges!

Jeg må alltid rydde opp!

Det kan til tider være veldig frustrerende å måtte rydde opp etter en vond fortid! Jeg har ikke tall på hvor mange møter jeg har deltatt på de siste årene. For jeg må snu hver eneste stein for lete frem gode løsninger for min familie. Jeg blir derfor veldig trist og lei meg når jeg gang på gang må si i fra om akkurat det samme. Så legger vedkommende seg flat, men så skjer det igjen om noen uker. Det er noe av det som jeg er aller mest lei av etter disse årene. Når jeg gjentatte ganger må kjefte og smelle for å oppnå det vi trenger, og så blir det ikke overholdt likevel! Jeg føler meg som ei vaktbikkje som gneldrer jevnt og trutt! Det er ikke noen god følelse å måtte være så sint og direkte!

Men jeg er nødt til å rydde opp! Det kan ikke få være slik. Jeg skal jobbe oss fremover, og da må alle sammen spille på samme lag! Det er så vanskelig å være den som alltid må ha mange hatter på hodet. Jeg er først av alt mamma og ektefelle. Men jeg er også psykolog, advokat, vaktbikkje, koordinator, logistikkansvarlig og kokk. Det er til å bli tullete av iblant! Jeg har bestemt meg for at vi skal ha det så godt som mulig. Da må jeg ta alle disse oppgavene, og være sterk! Jeg har heldigvis en evne til å formulere meg veldig klart og tydelig. Og når lunta fyker av, så må vedkommende ta i mot det som kommer. Jeg blir ikke sint uten god grunn, så jeg eksploderer kun når det har gått langt over streken!

Jeg skal fortsette å gjøre min jobb! Der skal ikke skje mer vondt for oss. Jeg kjenner bare av og til på en fortvilelse og skuffelse. For jeg liker ikke å ta de telefonene, og kjefte på voksne mennesker. Men når det som skjer påvirker min familie på en negativ måte, ja da bretter jeg opp ermene og rydder opp!

Vi blogges!

Julestemningen er i ferd med å komme!

Nå nærmer det seg endelig advent! Da kommer min julestemning endelig på plass. Da kan jeg starte med å pynte til jul, og vi kan kose oss med våre tradisjoner. Vi har valgt å senke kravene til oss selv, og har valgt ut de tradisjonene som er viktigst for oss. Men når julepynten kommer på plass, og utelysene lyser opp i hagen vår, ja da kommer julestemningen til meg! Jeg hører på julemusikk, og det er alltid veldig koselig. Jeg merker at julestemningen er i ferd med å komme til meg, og jeg trenger julekos og fritid nå. Det er noe eget med denne tiden. Det blir masse lys, og koselig stemning overalt. Jeg elsker det, og jeg koser meg når huset er ferdig pyntet!

Det var veldig koselig se på julepynten som var satt frem på Stranda hotell(ikke sponset) i helgen! Jeg kjente at det fikk meg i julestemning, og det var veldig koselig. Jeg er svak for julepynt og julelys. Da kommer liksom all kosen frem i meg, og jeg vil bare ha det hyggelig sammen med mine kjære. Det er noe eget, og jeg elsker det. Men jeg velger å ta det rolig. Jeg orker ikke det presset som mange legger på seg selv. Her baker vi det vi har aller mest lyst på, og så blir det en fin jul. Jeg tar hensyn til barnas ønsker om julekaker, og vi baker litt sammen enda. Det er ekstra koselig med pepperkakebaking med guttene mine. 

Jeg håper at advent gir oss gode opplevelser! Det er en fin ventetid frem mot jul. Jeg skal forsøke å nyte mest mulig! Det er veldig viktig å ta vare på kosen og varmen. La ikke all stress og alle krav få ødelegge denne tiden! Jeg gleder meg til de neste ukene med julestemning overalt!

Vi blogges!

Åpenhet gir meg en frihetsfølelse!

Jeg holdt min situasjon hemmelig i veldig lang tid. Det var egentlig ingen som visste hva som skjedde i mitt private liv. Det var en teaterforestilling med uendelig mange akter. Det tok liksom aldri slutt. Jeg lot som at alt gikk fint. Men der var heldigvis noen mennesker som gjennomskuet meg, og som våget å konfrontere meg med det. Det fikk meg heldigvis til å tenke, og til å ta et viktig valg. Det reddet oss. Jeg har merket meg at jeg føler meg å uendelig mye friere nå enn tidligere. Når jeg har valgt åpenhet, så trenger jeg ikke å skjule meg selv så veldig. Jeg verner selvfølgelig om det som er aller mest privat, men har likevel en frihet til å snakke om det jeg har behov for.

Jeg er fortsatt i terapi, og det kommer nok til å vare ganske lenge. Jeg trenger profesjonell hjelp til å sortere tanker og følelser. Det skjemmes jeg ikke over! For jeg vet at min historie er lang og smertefull. Det ville vært veldig rart dersom jeg ikke hadde behov for faglig hjelp etter en slik opplevelse. Jeg føler meg trygg på at min fremgang vil fortsette. Men jeg må få føle meg fri! Jeg må få lov til å være meg selv fullt og helt. Jeg har et stort behov for å dele. Jeg kan egentlig ikke forklare det. Det er bare slik det føles inni hjertet mitt. Jeg vil så inderlig gjerne at andre mennesker skal forstå oss som sliter med psykiske utfordringer. Jeg er et mye tryggere menneske i dag enn jeg var før. Selv om jeg har fått en psykisk diagnose som jeg må leve videre med.

Når jeg holder foredrag eller skriver på bloggen min, så føler jeg det som at jeg følger et slags kall! Jeg kjenner jo at hjertet mitt vil dette, og at magefølelsen min er veldig god. Jeg hadde ikke presset meg selv gjennom det hvis det ikke føltes riktig for meg og min familie. Det er deilig å kunne følge sitt eget ønske, og jobbe for åpenhet rundt psykisk helse!

Vi blogges!

Jeg gikk tom for krefter!

Jeg er ikke et supermenneske! Her om dagen gikk jeg helt tom for krefter. Det ble en hel formiddag under dyna, og jeg sov som en stein! Der var bare helt tomt for energi der og da. Men jeg tok hensyn til kroppen min, og gav den en fridag. Jeg fikk kommet meg på beina etter hvert, og en lang dusj hjalp meg til å våkne skikkelig. Jeg merker på kroppen min at det har vært en veldig travel periode, og jeg skal nå rydde litt i kalenderen for å gi meg mer fritid. Jeg vet at det er min egen feil at det ble slik, og jeg skal forsøke å lage en roligere plan etter hvert. Jeg plukker bort de tingene som ikke er helt nødvendige, og skal bruke mer tid sammen med familien min,

Jeg kjenner i blant på en skuffelse over egen kapasitet. Jeg vil så veldig gjerne klare veldig mye. Men så blir det til slutt en liten bråstopp. Og nå skal jeg stoppe meg selv før det blir helt tomt. Det nærmer seg juletid, og den skal vi jammen meg nyte også. Jeg gleder meg til å være mer hjemme i helgene. Det er noe eget med de kveldene sammen med familien min. Det har vært kjekke turer, men nå er jeg faktisk ganske forsynt. Det blir en fagdag/julebord i Farsund  om snaue to uker, men så er det stopp. Jeg har veldig lyst til å bidra for veldig mange mennesker. Men jeg må ikke glemme meg selv midt oppi dette styret. Det var deilig å hvile seg litt, og tenke over min hverdag. Jeg er heldigvis voksen nok til å ta de grepene som er nødvendige for å bevare egen helse.

Jeg har lært masse om meg selv de siste ukene! Nå vet jeg hvordan kroppen min reagerer på stress og reisevirksomhet. Jeg må ta hensyn til dette i min videre fremdrift. Jeg kan fortsatt jobbe for mine drømmer, men nå legge inn masse tid til restitusjon mellom slagene. Jeg er glad for at jeg opplever mange ting nå. Det hjelper meg til å lage en god plan for min fremtid!

Vi blogges!

Der ligger så mye bak fasaden...

Det er mange som skjuler seg bak en flott fasade. Som har en viktig og god jobb, flott familie, et nydelig hjem og flotte ferier. Alt virker til å være fint og flott. Men alle sammen har et sjel. Der er så altfor mange som sliter med psykiske utfordringer. Altfor mange skjuler den egentlige sannheten både for seg selv og andre. Man vil ikke ta inn over seg at livet er blitt så uendelig vanskelig. Men på et eller annet tidspunkt må man ta tak i kjernen av problemet. Skaffe seg den hjelpen som man trenger for å komme seg gjennom livet. Jeg brukte selv altfor mange år på å skjule mine private problemer. Det gikk så altfor mange år, og det har jeg stadig utfordringer med. Jeg klandrer meg selv for at det tok så veldig lang tid å komme seg løs. Men mest av alt så skal jeg være stolt over at jeg til slutt kom meg videre i livet.

Vi har behov for en fasade. Man kan ikke alltid gå med hjertet på utsiden. Jeg skjønner veldig godt at man vil skjule det som er så vondt og vanskelig. Men det hjelper ikke å gjemme vekk det som er vanskelig. Det kommer frem i lyset til slutt! Jeg har selv kjent på følelsen av å miste gradvis kontrollen. Jeg husker ikke så veldig mye fra de siste månedene før bruddet. Da var alt så ufattelig smertefullt og vanskelig å håndtere. Jeg har mange hull i min hukommelse på den tiden, og det er skremmende for meg å tenke på. Men kroppen min har bevisst tatt vekk noe av det for å klare å overleve. Det er en forsvarsmekanisme som vi har i kroppen vår. 

Jeg har mange traumer som jeg aldri kommer til å dele i offentligheten. Noen ting skal man bevare som kun sitt eget. Jeg kjenner at det er viktig for meg. Jeg har valgt åpenhet, men jeg vil også ta vare på meg selv og min familie. Det er en viktig ting som jeg aldri viker på! Når jeg har foredrag så er det gjennomtenkt. Jeg har avklart med meg selv hva som skal deles, og hva som ikke skal deles. Jeg trenger mine egne grenser, og jeg trenger å gjemme noe vekk!

Vi blogges!

Skal jeg stresse etter den "perfekte julen"?

Det er straks advent, og julen kommer nærmere for hver eneste dag. Vi får massevis av reklamer som forteller oss hva vi bør kjøpe i gaver dette året. Alt blir bare større og større for hvert eneste år. Man skal gi flotte gaver, og virkelig tenke på de mest geniale gaveideene som finnes. Huset skal være pyntet overalt, og være skinnende rent. Her skal nisser og engler forenes, og det skal være julelys både ute og inne. Jo mer jo bedre! Julekakene skal bakes, og det skal aller helst være rikelige mengder med alt som kan friste til jul. Julematen skal være i hus i god tid, og godlukten skal spre seg i de tusen hjem. Alt skal være fryd og gammen!

Er det virkelig slik vi vil ha det? Eller blir vi jaget inn i en spiral som vi aldri kommer ut av? Glemmer vi hva julen egentlig handler om? Jeg merker at julen har blitt et slags stress som er vanskelig i blant å håndtere. Man skal ha full kontroll på ønskelister, og gjøre sitt ytterste for å kunne innfri det som ungene ønsker seg til jul. Det er blitt et materialistisk press som ikke ligner grisen. Jeg føler av og til at jeg drukner litt i alle de forventningene og "kravene" som følger med julen. Det er mange ting som må skaffes, og det er ikke alltid at lommeboken er like bugnende. Jeg føler noen ganger at det blir altfor sterkt fokus på å ha en vakker , foto vennlig jul som alle andre kan like, enn å faktisk skape den julen som vi egentlig vil ha. Der er et press der ute som jeg ikke er særlig glad i. 

Men så er det nesten umulig å ikke bli med i denne karusellen! Jeg føler likevel at jeg har tatt noen grep de siste årene. Vi viser moderasjon, og fokuserer på de nære relasjonene. Mine barn får gaver som de har ønsket seg, men vi voksne er ikke så veldig opptatt av det materialistiske i julen. Jeg baker de sortene som vi føler er beste, og så kaster vi oss ikke inn i et fråtsegilde uten sidestykke. Vi feirer jul, og har en solid dose julestemning. Det gjør at jeg gleder meg til å feire jul på vår egen måte her hjemme i Mandal!

Vi blogges!

Hvorfor orker du å dele så mye?

Der er mange mennesker som forstår at skriving kan være en viktig terapi. Men der er en del mennesker som lurer veldig på hvorfor jeg lar hele verden få lese min historie. Jeg skjønner veldig godt at det kan være vanskelig å forstå. Men jeg syns faktisk at det er ganske vanskelig å forklare dette på en måte som gir mening. Jeg kan ikke si annet enn at jeg kjenner det i hjertet mitt at jeg skal dele av mine erfaringer! Jeg ønsker å kunne leve fullt og helt uten manske. Jeg vil være så åpen og ærlig som jeg kan være. Det er viktig for meg å kunne fortelle mest mulig ekte om hvordan min hverdag er. Men jeg velger å verne om det som er sårest og mest privat. Den delen som inneholder detaljer fra mitt voksne liv, den involverer flere enn meg. Det velger jeg å holde for meg selv.

Jeg er ikke et glansbilde! Jeg har mine dager hvor alt er veldig vanskelig. Jeg må håndtere min angstlidelse der og da. Jeg kan ikke rømme fra min egen diagnose. Det er helt umulig for meg å bare holde alt inni meg selv. Da er jeg faktisk veldig sikker på at min depresjon ville kommet fort. Gjennom min åpenhet har jeg kommet i kontakt med mange mennesker, og jeg har lært veldig mye. Det er så utrolig sterkt å se hvordan livet mitt forandrer seg til det bedre. Jeg har opplevd så mye i livet. Det er mange ting som har vært utrolig vondt og vanskelig. Men når jeg prater åpent om det, så blir det mindre farlig. Jeg opplever at det gjør meg til en sterkere person.

Jeg ønsker å gjøre en forskjell! Da har åpenhet og formidling blitt mitt verktøy. Jeg gleder meg til å fortsette med blogg og foredrag. Jeg har stor tro på at dette kan skape endringer i andres liv. Det gir meg energi til å jage mine drømmer, og ta sjanser!

Vi blogges!

Jeg trenger bloggen min...

Bloggen er en veldig viktig del av  min terapi og hverdag. Jeg trenger å skrive, og jeg trenger bekreftelse. Det er viktig for meg å få ut mine tanker og følelser underveis. For hvis jeg ikke skriver, så blir min hjerne en trykk koker som eksploderer! Jeg må bruke mine verktøy på en klok måte. For jeg skal stå inne for hvert eneste ord som står på min blogg! Jeg er en voksen dame, og jeg skriver ikke for tull og fjanteri. Det er ikke meg i det hele tatt. Jeg kan ikke tenke meg en annen type blogg enn den jeg nå har. Jeg trenger mitt lille fristed hvor kun mine tanker kommer frem! Det er også veldig viktig for meg å verne om resten av familien min. Det er jeg som ønsker å ha en offentlig stemme. Da skal ikke de trekkes inn her med bilder i hytt og være!

Jeg visste ikke hvor viktig bloggen min kom til å bli for meg! Nå er jeg veldig glad for at jeg startet å skrive denne bloggen. Jeg tjener ikke penger på bloggen min, men når ut med mitt budskap. Det er det som er viktigst for meg. Jeg utelukker ikke at bloggen kanskje vil genere inntekt dersom den blir større. Men det er det tiden som vil vise. Jeg stresser ikke med det. Jeg har et behov for å tømme hodet mitt, og bloggen er den kanalen som virker best for min del. Jeg lever med et tankekjør inni hodet mitt. Noen ganger blir det som en vulkan som har utbrudd. Jeg forsøker å la der komme litt og litt slik at jeg ikke eksploderer! Traumene er der, og kommer alltid til å ligge i bakhodet mitt.

Tusen takk til alle Dere som leser min blogg! Jeg håper at Dere følger meg videre på min reise gjennom livet. Det kommer gode dager, og det kommer vonde dager. Men livet kommer til å gå fremover uansett hvordan vi har det. Bloggen skal hjelpe meg, og kanskje noen andre mennesker i hverdagen! Jeg er veldig glad for at Dere finnes!

Vi blogges!

Jeg legger et press på meg selv!

Jeg jobber med en ganske stor ting når det kommer til egen helse. Jeg må forsøke å få lagt Flink pike genet litt til ro! For jeg har ikke klart det til nå. Jeg ønsker å få til så inderlig mye, og klarer liksom ikke å stoppe. Det er helt ok å jobbe med ulike prosjekter. Men jeg må jekke meg selv ned noen hakk. For jeg skal liksom ikke gjøre noen ting uten at det blir så godt som mulig! Det er jo greit at man vil være flink, men kanskje ikke så greit å stadig vekk legge et slikt press på egne skuldre. Jeg vet det veldig godt. For jeg har levd med dette så lenge jeg kan huske. Det har liksom alltid vært slik. For jeg visste at jeg var stygg, men jeg skulle i hvert fall ikke være dum!

Det er ikke enkelt å snu på dette. Men jeg er i hvert fall blitt veldig godt kjent med meg selv de siste årene, og jeg skal klare å litt bukt på dette problemet. Det er nemlig sånn at jeg merker det mer og mer. Jeg vil liksom ikke gi meg på noe som helst før alt er slik jeg ønsker det. Det er til tider ganske slitsomt for meg. Men jeg legger byrden på mine egne skuldre selv. Det er ikke slik at jeg kan kutte ut alt, og så forsvinner dette problemet. Jeg må regne med å jobbe med dette så lenge jeg lever! Det gjelder likevel å finne en måte som gjør at jeg kan henge med i svingene! Jeg elsker å ha mange baller i luften samtidig, men må nå forsøke å håndtere noen målsettinger om gangen!

Jeg er glad for at jeg har en slik energi som driver meg videre! Det er ikke bare negativt å være Flink Pike! Man oppnår mange ting som andre ikke våger. Jeg fryder meg over de planene som jeg har nå. Jeg skal følge noen drømmer, og det skal bli kjekt å se hva jeg får til! Men jeg skal forsøke å ta litt om gangen, og ikke ta knekken på meg selv underveis!'

Vi blogges!

Jeg har konkrete mål!

Jeg merker at jeg tenker annerledes om eget liv nå. Jeg setter meg konkrete mål, og så jobber jeg meg fremover mot dem, Noen ganger tar det veldig lang tid å nå akkurat det som jeg ønsker. Men da er det enda kjekkere når man endelig kommer i mål! Jeg har også noen mål som er veldig usikre. Men de har jeg en veldig langsiktig plan på. For jeg trenger ikke oppnå alt jeg ønsker med en eneste gang. For jeg trenger å ha kropp og helse med på lasset, og det kommer til å ta tid. Jeg føler meg likevel på vei et sted. Jeg er i ferd med å finne den retningen som jeg ønsker å gå. Noen hindringer er der på veien. Men jeg skal jobbe meg fremover sakte men sikkert!

Det er godt å tenke på noe annet en traumer og sykdom! Jeg trenger virkelig å rette fokuset fremover, og ha en god plan. Det er ikke til å legge skjul på at jeg har mine drømmer som jeg jobber for å nå. Men jeg må passe på at flink pike genet ikke får ta styringen over dette. For da kommer tempoet til å ta knekken på meg, og det ønsker jeg ikke. Jeg tar derfor en del små steg, og så puster jeg litt. Min mentale helse skal tas godt vare på fremover. Jeg skal stå stødig på vår grunnmur, og så får jeg ta litt om gangen. Jeg håper og tror at jeg har mange gode år foran meg! Etter hvert som ungene vokser til, så vil der være mer mulighet for egne prosjekter.

Jeg kan ikke bare sitte stille, og se på at livet går. Jeg forsøker å finne min egen måte å leve livet på. Jeg er kronisk syk. Det er jeg nødt til å tenke på, og ta hensyn til. Men jeg nekter å tenke at det er over. Kanskje er det nå det virkelig starter for min del?

Jeg drømmer om egen julekonsert!

En av mine drømmer som jeg har nå, det er å kunne ha en egen julekonsert her i Mandal! Det kommer ikke til å skje dette året her, men har satt det opp som et delmål å jobbe videre med inn i 2018! Jeg ønsker å få til en varm. lun, tradisjonsrik og variert julekonsert! Jeg har gjort dette tidligere, og det er bare en helt magisk opplevelse for min egen del. Jeg har derfor bestemt meg for å jobbe med denne ideen gjennom det neste året. Jeg håper å få komme i kontakt med noen musikere som kan hjelpe meg til denne anledningen! Det er litt vågalt å si dette høyt, men nå har jeg bestemt meg! Dette har jeg veldig lyst til, og det kribler i magen bare jeg  tenker på det!

Jeg elsker å synge og spille! Men på en slik konsert drømmer jeg om å ha med andre som spiller. Det er liksom noe eget med en slik type konsert. Når lokalet er pyntet med lys og nydelig juletre. Når man tar på seg finkjolen, og gjør seg klar til julekonsert. Det er så spesielt, og det gir en helt egen julestemning. Jeg hører veldig mye på julemusikk nå om dagen. Og jeg kjenner på hele meg at dette må bli et av mine mål for 2018! Jeg gleder meg til å jobbe videre med dette prosjektet, og knytte gode kontakter! Dette blir muligens en utfordring å få til, men jammen gleder jeg meg til å jobbe med dette fremover! Så gjenstår det å se om dette er noe folk vil komme på!

Hva tenker Dere om dette? Ville Dere kommet for å høre på meg? Jeg håper at Dere kan gi meg noen kommentarer på Facebook angående denne ideen her. Det er nemlig slik at jeg trenger en heiagjeng! Jeg håper inderlig at Dere liker ideen min, og at mange kan tenke seg å komme på en slik konsert. Jeg er uansett klar for å jobbe videre med denne dette!

Vi blogges!

Jeg skal nyte kvelden!

Det er alltid veldig godt å komme hjem! Nok en helg er over, og jeg har fått oppleve mye. Men ingenting er som å komme seg hjem til min kjære mann og barna. Der finner jeg en varme og trygghet som jeg elsker. Det er veldig godt å kjenne på denne hjemlengselen. Hver eneste gang jeg drar bort, så lengter jeg etter mannen min og ungene mine. Jeg vet at de klarer seg veldig fint uten meg, men jeg savner dem alltid veldig mye. Jeg er derfor veldig glad for de kveldene vi får sammen, og søndagskvelden er liksom litt ekstra koselig når jeg har vært borte i helgen. Jeg har en veldig stor kjærlighet til mine barn og min mann. Det er det som er aller viktigst i livet mitt, og jeg er så utrolig heldig!

Jeg skal kose meg med mat, og hvile på sofaen i kveld! Det er virkelig på tide med en rolig kveld her hjemme. Jeg er hjemmekjær, og det er så deilig å kjenne på! Når man endelig har et hjem som virkelig er hjemme, ja da blir man veldig glad! Jeg kan endelig kjenne på den følelsen, og det har vært så utrolig deilig for meg. Jeg har ikke lagt noen planer for kvelden. Det er viktig å bare være her, og snakke sammen. Vi prater sammen om alt mulig, og det er veldig godt å kjenne på. Jeg kan liksom diskutere absolutt alt sammen med min mann. Han er min beste venn. Og jeg simpelthen elsker ham!

Jeg ønsker Deg en fin søndagskveld! Jeg håper at Du har det fint sammen med de som du er glad i, eller koser deg i eget selskap! Jeg ser frem til å starte på en ny uke i morgen. Håper at Du følger meg her på bloggen!

 

Vi blogges!

Det er godt vi ikke vet...

Jeg har tenkt mye over livet mitt den siste tiden. Det har inneholdt mye smertefullt og vondt, men også veldig mye godt! Jeg har mange ganger undret meg over menneskets evne til å komme seg gjennom vanskelige perioder. For jeg tror at hvis vi visste alt som kom til å skje, sa hadde vi trukket oss! Det har vært mange stunder hvor jeg har tenkt at dette kommer aldri til å bli bedre. Rett og slett fordi smertene har vært så uendelig store og sterke. Sorgen over alt som gikk så galt har vært veldig tung å komme seg gjennom. Men her står jeg. I et nytt ekteskap med en deilig og trygg ektemann. I et hjem hvor barna og vi trives og har det veldig godt. Jeg våger å jage drømmene mine, og jeg har en offentlig stemme!

Livet inneholder så utrolig mange faser! Jeg kan se meg tilbake, og se at fremgangen har vært enorm for oss alle sammen. Det gir meg en ro som jeg har lengtet etter hele livet. Vi har stått oppreist gjennom disse årene, og jeg er utrolig stolt over oss alle sammen! Vi visste ikke hva som ventet på oss. Men etter de harde årene så vil der komme bedre tider! Vi må enda jobbe oss gjennom noen faser før vi kommer i mål. Men det er lettere nå enn før! Jeg er tryggere i meg selv, og det smitter over på resten av familien. Jeg håper at vi kan se tilbake på disse årene, og kjenne på en mestringsfølelse. For vi kommer oss gjennom alt som skjer. Det er ikke noe som skal få lov til å knekke oss!

Vi vet ingenting om fremtiden! Jeg tror det er en god ting. For vi mennesker er laget slik at vi står i det som kommer. Jeg håper jo på veldig gode dager. Men jeg vet også at der vil komme vanskelige tider. Da gjelder det å stå stødig sammen som familie, og hjelpe hverandre gjennom de stormene som kommer. Jeg velger å se fremover med et lyst sinn!

Vi blogges!

Hvorfor tviler jeg på nye vennskap?

Jeg er veldig heldig som har fått nye venninner her i Mandal. Det har tatt litt tid, men jeg er veldig glad for å ha blitt kjent med flere etter hvert som tiden har gått. Nå har jeg flere venninner, og det kjennes veldig nært og godt. Men det har vært vanskelig for meg å knytte meg til andre mennesker. I lang tid har jeg jobbet meg gjennom nøling og vonde tanker. Jeg har sådd en tvil i meg selv. Jeg har hele tiden lurt på om de egentlig vil være venn med meg! Jeg føler meg dum som innrømmer dette, men min mangel på selvtillit har gitt meg vonde tanker. Jeg er liksom ikke helt sikker på om et det er ekte! Og det problemet tror jeg kun er mitt eget. For jeg vet jo at mine venninner har lyst til å være sammen med meg. Det er hodet mitt som ødelegger for meg!

Jeg burde ikke tvile på nye vennskap! Men min ryggsekk påvirker meg, og jeg blir til tider svært usikker. Det har vært en stor utfordring å be noen med seg på kafe, eller hjem på besøk. Det er så utrolig dumt, for venninnene mine er så skjønne! Jeg har derfor jobbet meg gjennom disse tingene, og gjort konkrete endringer. Jeg har tatt kontakt selv, og jeg har snakket med dem om dette. Men jeg sliter med å jage vekk den usikkerheten i meg. Jeg er nok redd for at de ikke skal like den personen som jeg er! Det er vanskelig å være en voksen dame, og fortsatt kjenne på de følelsene som utestengelse på skolen gav meg i alle år. Jeg ble aldri god nok for jentegjengen, og det har satt veldig dype spor inni meg.

Det bunner ned i redsel for å bli avvist! Det er vanskelig for meg å takle det. Men fornuften min sier jo at slik er faktisk livet. Man kan ikke bli likt av alle, og det må vi bare leve med. Jeg er derfor veldig glad i mine venninner, og jeg forsøker å være meg selv fullt og helt. For de har jo selv valgt å være en del av min vennegjeng! Jeg kan ikke si annet enn at dette er vanskelig for meg. Jeg skulle så inderlig ønske at all tvil forsvant! For jeg vil bare glede meg over nye vennskap, og nyte livet mitt!

Vi blogges!

Jeg er i en god periode!

Som dere sikkert har skjønt så svinger min helse. Jeg har gode perioder og dårlige perioder. Men jeg er blitt flinkere til å nyte de gode periodene med god samvittighet. Så takler jeg de vonde periodene som kommet på en bedre måte etterpå. For da har jeg erfaringer som hjelper meg til å jobbe meg tilbake til de gode periodene. Akkurat nå så har jeg det ganske bra. Jeg har revmatisme som lager litt trøbbel på denne årstiden, men mentalt så klarer jeg meg bra! Jeg blir så utrolig glad nå jeg kjenner at det er en god periode! Jeg merker meg at de varer lengre og lengre. Det forteller meg at jeg er i ferd med å få det mer stabilt, og at tryggheten min hjelper meg i hverdagen.

Jeg vet at det er viktig å nyte de gode øyeblikkene! Jeg har hatt det veldig travelt de siste ukene, og det tærer på meg. Jeg kjenner at det skal bli deilig med en roligere periode snart. Men jeg har holdt hodet over vannet, og gitt meg selv hvile underveis. Det har holdt meg inne i den gode perioden til tross for alle oppgavene som har tatt av min tid. Jeg har lært utrolig mye de siste ukene. Ikke bare ny kunnskap om psykisk helse, men også veldig mye om meg selv. Jeg har fått kjenne på triggere, og jeg har stått i angstanfall. Men jeg har mestret det, og kommet meg gjennom avtalene. Jeg har lært veldig mye om hvordan jeg takler det å reise mye. Hvilke ting som jeg må ta hensyn til i mine planer for fremtiden.

Jeg er veldig takknemlig for at ting ser ut til å ordne seg! Det vil komme vonde stunder og perioder. Men jeg får kjenne mer og mer på det gode i livet. Det gir meg masse energi og pågangsmot! Jeg vil veldig gjerne oppleve mestring og utforske verden! Da er det ekstra viktig å ta vare på seg selv, og sette de grensene som behøves. For jeg ønsker meg en god hverdag sammen med min familie! Det er det som betyr aller mest for meg. Jeg kan ikke få sagt det nok ganger. Vi skal glede oss over alt det gode som kommer vår vei!

Vi blogges!

Bitterhet sluker krefter!

Jeg har egentlig veldig mange gode grunner til å være bitter! Men jeg har valgt å legge bitterheten så langt vekk som jeg klarer. For bitterhet sluker krefter! Dersom man lar bitterheten råde, så forsvinner all energi til de som ikke fortjener det! Jeg har selvsagt dager hvor bitterheten kommer frem i lyset, og alt er bare mørkt og vanskelig. Men jeg jager det vekk igjen ganske raskt! For det er ingenting jeg kan få gjort med fortiden! Det er komplett umulig for meg å vaske bort alt det som har skjedd. Og jeg merket meg at når bitterheten fikk vokse, så mistet jeg fokuset på fremtiden! Da vinner det vonde over det som er godt!

Jeg vi fremover! Jeg orker ikke å stå å stampe i gammel dritt hver eneste dag resten av mitt liv! Jeg må leve med at mange ting gikk fryktelig galt. Det er vanskelig og sårt for meg å tenke på den dag i dag. Men jeg nekter å være et offer nå! Da må jeg legge vekk de bitre tankene. Jeg har jobbet meg gjennom veldig mange ting, og er enda klarer på det nå. Jeg vil ikke ha det mer vondt. Da må jeg legge det bak meg, rette ryggen og gå videre med hodet hevet høyt! Da viser jeg verden at jeg ikke lenger er under andres makt! Det er en mye bedre følelse enn å gå rundt med bitterhet og hat!

Dette er en prosess som har tatt lang tid. Og noen dager kjenner jeg på veldig mye hat og sinne. For jeg må jo rydde opp i dette hver enste dag, og holde fokuset på veien videre for oss alle sammen! Men da må altså hodet mitt fylles opp med gode tanker, trygghet og stabilitet. Jeg måtte erkjenne alt som hadde foregått, og så kunne jeg ta små steg videre i livet mitt! Jeg har bestemt meg for at bitterhet skal ikke få sluke kreftene mine!

Vi blogges!

Jeg er på vei til Fevik!

Da er jeg kommet meg av sted, og jeg er på vei til Fevik! Jeg er invitert av Mental Helse Aust Agder til deres fagdag og julebord med overnatting. Jeg gleder meg veldig til å være med på dette arrangementet. Det er deilig å bare være gjest og publikum. Da kan jeg kose meg, snakke med mange mennesker og slappe litt av. Det er ikke så veldig ofte man får muligheten til det. Som oftest har jeg jo noe som skal gjøres når det kommer til Mental Helse sine arrangement. Jeg er veldig klar til å bli kjent med nye mennesker- Det er alltid spennende! Jeg er sikker på at programmet vil bli lærerikt og bra. Jeg får så mye ny kunnskap for tiden, og det er veldig kjekt. Men det tar også tid å sortere alle inntrykkene. 

Det er kjekt å dra på tur, men litt trist å dra hjemmefra nok en helg! Jeg gleder meg til det roer seg ned litt igjen. Man trenger de rolige periodene også. Jeg skal likevel holde fokus, og være tilstede med hele meg. Det er viktig å legge annet bort, og fokusere på de oppgavene som venter akkurat nå. Jeg er klar for en ny fagdag, og ser frem til mer kunnskap. Jeg gleder meg veldig til å få høre personlige innlegg. De setter som regel mest spor hos meg. Det kan fort bli veldig teoretisk, men de personlige innleggene er viktige. Jeg har mange tanker i hodet, og håper at jeg finner roen i dag til å ta til meg kunnskapen.

Jeg ønsker alle sammen en flott lørdag! Bruk den godt, og vær rause mot hverandre! Jeg blogger som vanlig hele helgen. Det er kjekt å ha bloggen som min kanal! Tusen takk til alle Dere som leser mine innlegg! Jeg er svært takknemlig!

Vi blogges!

Gleder meg til julebord!

Dette har jeg gledet meg veldig til! I kveld skal jeg nemlig på julebord sammen med Mandal og omegn Revmatikerforening! Vi skal møtes på Kjøbmansgården her i Mandal, og vi skal kose oss med god julemat! Jeg gleder meg til å være sammen med gode venner, og ha en fin kveld sammen med dem. Det er viktig for meg å være sammen med andre som lever med lignende sykdommer som meg. For da kan man utveksle erfaringer som gjør at hverdagen kan føles lettere. Det har utviklet seg til sterke vennskap, og det kjennes veldig godt for meg. Det er så herlig å møte gode venninner, som man vet man kan prate med alt om! Da har man mulighet til å komme seg videre i livet.

Jeg skal virkelig kose meg i kveld! Jeg er klar for en hyggelig kveld, og satser på at maten smaker veldig godt! Julemat er som regel alltid veldig godt, og det ser ut til å bli en del av det de nærmeste ukene. Jeg skal reise av sted i morgen tidlig, så det kan ikke bli sånn altfor sent i seng. Men det skal jeg ikke tenke så mye på akkurat nå! Jeg er klar for å kose meg sammen med revmatikerne, og det pleier å være en veldig god stemning! Jeg håper at Dere også får en fin fredagskveld! Nyt den sammen med noen du er glad i. Ta godt vare på de gode øyeblikkene som kommer din vei!

Vi blogges!

Når skoene mine lager lyd....

Har du sko som lager lyd når du går? Eller kommer du deg nesten lydløst fremover, og kan skjule deg litt ? Jeg har noen støvletter som lager mye lyd når jeg kommer gående. Akkurat som de varsler at her kommer jeg! For noen år siden ville jeg aldri våget å bruke dem. Rett og slett fordi jeg ikke ville at noen skulle legge merke til meg overhodet. Jeg ville bare være usynlig, og var livredd for at folk ville se hvordan jeg hadde det inni meg. Det er rart hvordan man tenker når livet ikke er bra. Det var liksom ikke så greit at noen så meg. Men likevel protesterte jeg mot livet mitt med svart og rødt hår! Det hang liksom ikke sammen i det hele tatt. Det tøffe ytre, men den knuste innsiden som ingen så!

Det var vanskelig å snu dette! Men det har vært en gradvis prosess. Jeg har brukt veldig lang tid, og det er enda et stykke igjen. Men nå har jeg sko som lager lyd. Folk kan høre at jeg kommer gjennom senteret eller gaten. Det er mulig at lyden er sterkere inni mitt eget hode enn i virkeligheten. Men jeg lager lyd. Jeg gir beskjed om at jeg kommer! Det gjør liksom ikke noe om folk legger merke til meg. Det er blitt en tøffere Wenche som går ut i det offentlige rommet, og jeg elsker den forandringen! Jeg føler meg bedre og finere enn på veldig lenge! Det er deilig å pynte seg med klær, sminke og neglelakk! Og nå leppestiften kom på plass, så ble det skikkelig sving på sakene!

Men likevel bærer jeg på en sårbarhet. En selvtillit som svinger, og som gir meg stadige utfordringer. Et selvbilde som stadig vekk slår sprekker. For hjernen og kroppen min husker så altfor godt tidligere tider. Jeg kommer aldri til å bli helt kvitt den utfordringen! Men jeg skal jage den lenger vekk med sko som lager lyd!

Vi blogges!

Jeg tørr å ta litt plass!

Jeg har valgt å ha en offentlig stemme! Da må jeg våge å ta litt plass. Jeg har et stort ønske om å formidle tanker og erfaringer med alle Dere som leser min blogg, eller hører på mine foredrag. Da nytter det ikke å gjemme seg bort! Da må der tas bilder i fleng, og jeg kan ikke være sjenert. Men det er noen ganger mer utforende enn andre. Jeg vet at bilder av meg kommer opp på veldig mange søkeord på internett, og plutselig kom minstemann hjem og sa at de hadde funnet bilder av meg på internett mens de jobbet med en oppgave på skolen! Heldigvis syntes ikke gutten min at det var dumt, men det hadde blitt litt ståhei i klassen. Vi fikk snakket om det, og alt var ok for hans del.  Men det viser jo at jeg finnes ute i det offentlige rommet, og at jeg tar plass!

Det er mye som man må tenke over når man velger å gjøre seg selv synlig! Jeg har tenkt veldig grundig over hvilke konsekvenser det kan få, og vi har snakket sammen her hjemme om det. Jeg vet at det nok er litt småflaut iblant å ha en mamma som er slik som meg. Men jeg har likevel full støtte her hjemme, og jeg verner om barna så godt jeg bare kan. Men jeg jobber for en åpenhet som de har godt av å lære seg! For jeg mener at vi som er foreldre, har mange ting vi bør lære ungene våre. Åpenhet rundt psykisk helse er ikke et dumt tema å lære dem om! Tvert imot vil jeg si. For det kommer til å gjøre dem sterke i seg selv, og det er en viktig kunnskap å ta med seg ut i livet!

Jeg føler meg heldigvis fortsatt kun som Wenche! Jeg har beina plantet godt på jorden. Men jeg har jobbet meg gjennom mange ulike spørsmål i eget hode. For mine valg påvirker flere enn meg selv. Heldigvis har vi en sunn diskusjon rundt dette her hjemme! Og så lenge vi står sammen, så er jeg klar til å være synlig!

Vi blogges!

Jeg måtte finne meg selv!

Da jeg kom ned til Mandal , så var jeg veldig usikker og utrygg i meg selv. Jeg var fortsatt veldig preget av de tøffe årene som hadde vært. Jeg var helt sikker på valget om å flytte hit ned. Men jeg var likevel veldig skjør og usikker på min egen plattform. For jeg kjente ikke meg selv. Jeg hadde blitt knust i tusen biter, og jeg var i ferd med å bygge meg selv opp igjen. Det er en prosess som tar veldig lang tid, og jeg hadde hatt for mange utfordringer i Egersund til å kunne klare det der. Men når jeg kom ned hit, så fikk jeg ro! Jeg fikk komme inn i et trygt og varmt hjem sammen med min kjære mann og barna. Etter hvert som tiden har gått, så har grunnmuren i meg selv blitt bygget sakte opp igjen.

Jeg merker selv at jeg er veldig forandret! Jeg har blitt tryggere på meg selv, og jeg kjenner meg selv veldig godt. Jeg vet hva som er mine styrker og svakheter. Jeg har erfart hvordan utfordringer i livet kan medføre store skader. Det gjør at jeg hadde behov for et veldig solid fundament å leve videre på. Vi har laget et slikt fundament sammen. Det var helt avgjørende for meg og min familie! Nå er grunnmuren på plass, og vi har startet på å bygge hverandre opp igjen! Her skal det bygges solid, slik at vi tåler en storm eller fem. Jeg vet nemlig at mine kamper ikke er over enda, og det vil ta veldig lang tid. Men jeg kjenner meg sterkere i meg selv! Og jeg får stadig tilbakemeldinger på at det er veldig synlig!

Jeg er blitt glad i livet mitt! Jeg kjenner at vår fremgang gir meg energi til å kjempe videre! For jeg vet at valget var riktig, og at det har vært helt avgjørende for vår fremtid. Jeg er så takknemlig for at min kjære mann kom inn i livene våre!

Vi blogges!

Jeg gav meg selv en fridag!

I dag har jeg helt fri! jeg har faktisk ingen andre planer enn å gjøre litt småting her hjemme, og kjøre ungene til sine aktiviteter. For i dag var det helt nødvendig å senke skuldrene nå. Jeg vet nemlig at det er viktig å la kroppen få en skikkelig pause i blant. Jeg er veldig sliten etter de siste ukenes travle program, så i dag er det utrolig deilig å kjenne på følelsen av frihet. Jeg lot meg selv få sove litt mer etter at ungene hadde dratt på skolen, og jeg sovnet som en stein! Men det var det som var nødvendig for å begynne å lade batteriene på nytt igjen! Nå føler jeg meg allerede mye bedre, og denne dagen skal jeg kose meg her hjemme. Det er uansett veldig surt og kaldt utenfor.

Jeg ble intervjuet og fotografert i går, og det kostet mange krefter! Men jeg føler at det gikk veldig fint, og at jeg ble tatt på alvor. Jeg ble pushet ut av komfortsonen når jeg skulle fotograferes, men det gikk veldig fint. De var veldig flinke og profesjonelle i sitt arbeid, så jeg ble godt ivaretatt. Nå er det bare å vente til over nyttår før det publiseres! Jeg gleder meg til å fortelle mer om dette senere! Jeg føler meg trygg på at åpenhet må til for å kunne spre kunnskap om psykisk helse! Jeg er veldig stolt over at jeg våger å gjøre dette. Heldigvis så får jeg lese gjennom, og gi min godkjenning på det som skal stå i magasinet. At lille meg skal være med på noe slikt, er helt utrolig for min del.

Det kommer til å gå bra med meg. Men jeg må ta meg litt inn igjen i dag og i morgen. Jeg har innvilget meg fri slik at jeg kan ta telling med god samvittighet. Det er viktig for meg å kunne være en god mamma, og nå kjente jeg på at kreftene ikke helt var tilstede. Da er det deilig å ta en hel fridag, og bare lade batteriene helt fullt!

Vi blogges!

Livet har såvidt begynt!

Jeg føler på en måte at livet akkurat har startet for min del. Rett og slett fordi jeg ikke klarte å være meg selv før jeg flyttet ned hit til Mandal i februar 2015. Da kunne jeg endelig begynne å bygge det fundamentet som jeg virkelig kan bygge videre på. Det er nå jeg har fått den roen og støtten som jeg behøvde for å komme meg videre i mine prosesser. Jeg var helt nødt til å få en avstand til alt som var vondt og vanskelig i Egersund. Altfor mange traumer og vonde minner hadde kontrollen over meg mens jeg bodde der. Jeg følte ikke at jeg kunne være meg selv fullt og helt. Det ble for vanskelig å kommunisere med dem som jeg trengte rundt meg. Familien forsøkte, og jeg er takknemlig for all hjelp som kom. Men jeg måtte likevel komme meg vekk derfra. Jeg måtte puste fritt.

Det har tatt tid å senke skuldrene ned. Det har vært en del ting som har stresset meg. Men jeg har sakte men sikkert funnet trygghet og tilhørighet her. Det er deilig å kjenne på, og det føles som hjemme. Jeg har et hjem og en familie som jeg alltid vil hjem til. Det er veldig godt å endelig kunne glede seg over det å komme hjem til de man er glad i. Jeg elsker barna mine og mannen min. Det er det viktigste i hele verden! Jeg har funnet et fotfeste som står stødig, og jeg vet at dersom jeg faller så får jeg hjelp til å reise meg igjen. Det er utrolig hvordan livet kan forandres når man får leve i et godt samliv hvor kjærlighet og respekt råder. Det har gitt meg en ny mulighet til å leve et godt liv!

Nå føler jeg meg trygg nok til å følge egne drømmer! Det er deilig å kjenne på. Litt trist at helsen min ikke tillater alt jeg skulle ønske. Men jeg jobber meg fremover i mitt eget tempo! Frivillig arbeid har blitt veldig meningsfylt for min del. Når man ikke kan klare vanlig jobbing, så gjelder det å finne de mulighetene som man kan ha. Jeg har valgt å være engasjert, og det hjelper meg videre! Gjennom blogg og foredrag skal jeg holde meg aktiv fremover. Det er umulig å vite hvordan dette kommer til å gå, men jeg er optimist og velger å våge!

Vi blogges!

Jeg kjenner det i magen!

Noen ganger kribler det mer i magen min enn vanlig. For når jeg skal gjennomføre oppgaver som er helt nye for meg, så kommer der sommerfugler som flyr vilt inni magen min. Det er helt ok, og jeg tenker det er helt vanlig. Men noen ganger kommer angsten i magen. Når jeg er urolig fordi det jeg skal gjøre trigger frem gamle minner. Det kan noen ganger være veldig krevende, og slett ikke enkelt å håndtere. Men jeg er blitt ganske vant til det nå. Der skjer veldig mye for tiden, og jeg må mange ganger sortere ut hvilken av magefølelsene jeg egentlig har. Er det gode nerver, eller er det vanskelige nerver? Bør jeg fortsette, eller skal jeg stoppe opp litt? Det er viktig å sortere i eget hode, og lære seg hva som er bra og hva som vil ødelegge min fremdrift.

Jeg blir mer og mer synlig. Det er gjennomtenkt, og det skaper litt uro i magen min. Men det er ikke vonde tanker som kommer. For jeg ønsker virkelig å nå ut med mitt budskap til veldig mange mennesker. Men det gjør meg også litt nervøs i perioder. Det er utfordrende å stille opp til intervju og fotografering. Det er merkelig å være den som ukjente mennesker har et slags forhold til. Det er en ting som jeg må takle gradvis. Jeg er på ingen måte en offentlig kjent person, men jeg merker allerede at fremmende mennesker kjenner meg igjen, og tar kontakt med meg. Da må jeg være meg selv, og ta imot dem på en hyggelig måte. Når man har ulike roller, så kommer der ting i kjølvannet som man må håndtere.

Jeg kommer til å møte mange mennesker, og jeg må gi av meg selv. Men desto viktigere blir det å ta vare på meg selv underveis i prosessene. For jeg vil ikke miste meg selv. Jeg ønsker å være mamma, ektefelle og meg selv. Familien kommer aller først, og så tar jeg resten som det kommer. Jeg vet at når jeg kommer frem i offentlighet, så kommer der noen nye episoder. Det skal bli spennende å se hva som kommer i fremtiden av oppgaver og utfordringer. Jeg er optimist, og jeg er glad for de mulighetene som dukker opp på min vei!

Jeg våger å kontakte kjente fjes!

Den siste tiden har jeg vært litt i kontakt med kjente fjes. Jeg har tatt kontakt med dem for å forsøke å tips og råd til blogg og foredragsvirksomhet. Jeg er ikke så veldig redd for å ta kontakt med andre mennesker som har mer innsikt enn meg på ting. De er vanlige mennesker som deg og meg, og mange ganger får man faktisk hyggelige tilbakemeldinger og svar. Jeg tenker ofte at det er viktig innhente kunnskap, og har jeg valgt å gå rett til de kildene som jeg tror er viktige for min egen del. Jeg har selvfølgelig opplevd at man ikke får noe svar, men det er bare slik det er. Det er desto mer hyggelig når man faktisk kommer i en god dialog, og man ser veien videre! Jeg er glad for at jeg faktisk våger å ta kontakt. For jeg har ikke opplevd noe negativt enda på grunn av mine henvendelser.

Jeg er en kvinne som våger! Men det er likevel veldig godt å ha mennesker rundt seg som backer og heier. Nå har jeg opprettet litt kontakter, og jeg vet at der er mye nyttig informasjon å lære, Jeg vurderer å ta noen kurs via nettet for å heve mitt kunnskapsnivå i forbindelse med blogg og foredrag. Jeg er absolutt lærevillig, og gleder meg til å få ny kunnskap etter hvert som tingene faller på plass. Men alt til sin tid, og jeg er i hvert fall i gang med planlegging av diverse ting. Det er veldig kjekt å komme i gang med egne prosjekter her hjemme, og likevel føle at man tilhører et slags nettverk. Jeg digger å ha kontakt med flere som jobber med lignende ting som meg selv. Da kan jeg lære mye av andre, og være en del av noe større og sterkere!

Jeg har vært i kontakt med Trine Grung. Hun har vært en aktiv blogger i veldig mange år, og er ekspert på sosiale medier. Jeg har også kommet meg med i hennes Facebook side som heter Kvinner som våger! Jeg gleder meg til å kunne hente inspirasjon og kunnskap sammen med andre kvinner som våger! Jeg tenker at vi trenger et slikt sted hvor kvinner pusher og støtter hverandre fremover. Det kan til tider være tøft å våge! Desto viktigere er det da å ha mennesker som hjelper til med heiarop, kunnskap og erfaringer. Jeg vet at der kan komme mange ting i kjølvannet av et slikt nettverk, og jeg vil altså være med helt fra starten. Jeg gleder meg til å se hva Trine Grung finner på, og jeg er kjempefornøyd med den entusiasmen og støtten hun viser meg og andre kvinner som våger!

Vi blogges!

Nå begynner juletreffene!

I kveld skal jeg være med på FFO sitt årlige julemøte her i Mandal! Det blir en koselig stund med god mat, loddsalg, utnevning av komiteer og jeg skal synge litt adventsanger. Jeg håper på en fin stund sammen med en god gjeng! Det er mange slike julemøter fremover. Det er jo mange ulike julebord, og jeg kommer til å få min dose med julemat. Det er noe eget med slike juleavslutninger. Men jeg føler det er litt tidlig enda, og er ikke kommet riktig i julestemning enda. Men det kommer snikende etter hvert som julesangene blir spilt. Jeg er jo i gang med litt øving siden det blir noen få opptredener frem mot jul. Det er alltid koselig å synge julesanger, og det har sin egen stemning for min egen del!

Jeg gleder meg til å spise god julemat, og det er deilig å få det servert ute! Da slipper man alt stresset her hjemme. Jeg satser på at det smaker like godt som før, og jeg skal nyte middagen. Jeg liker slike juletreff. Det skaper en sosial stemning og bedre samhold for medlemmene. Det er viktig å satse på sosiale møteplasser. Et sted hvor man kan prate sammen, og ha det trivelig. Jeg er blitt veldig glad i slike sammenkomster, og tenker at det er en nyttig arena for å bli bedre kjent med medlemmene. Jeg gleder meg også veldig til å ha julebord sammen med Revmatikerforeningen på fredag kveld. Det er alltid god stemning, og jeg har mange venner der!

Mental Helse Vest Agder skal ha sitt julebord i Farsund 16.-17. desember, og Mental Helse Mandal og Lindesnes skal ha sitt julebord 6.desember. I tillegg skal jeg delta på Mental Helse Aust Agder sitt seminar og julebord nå på lørdag. Det blir veldig mange treff, men jeg gleder meg likevel!

Vi blogges!

Jeg skal intervjues i dag!

Jeg skal intervjues i dag. Jeg skal fortelle min historie på nytt. Jeg skal fotograferes. Mest sannsynlig kommer dette i et magasin etter nyttår. Jeg kommer tilbake med videre informasjon. Dette er skummelt, og spennende på samme tid! Jeg både gleder og gruer meg. Jeg kjenner det i magen min, og jeg vet at det kommer til å bli krevende. Men jeg har bestemt meg, og jeg skal gjennomføre dette nå. Det er viktig med åpenhet rundt psykisk helse, og jeg velger å stå frem i offentligheten med min historie. Jeg kommer til å verne om det som er aller mest privat, men jeg skal likevel være åpen og ærlig. Det er en skikkelig utfordring som venter på meg i dag! Jeg vet at det blir litt nerver, og jeg kommer til å være veldig spent når jeg skal lese gjennom reportasjen før trykking. Jeg føler meg ganske modig som våger dette! Men jeg er en kvinne som VÅGER!

Jeg har tenkt meg nøye om. Vil jeg virkelig stå frem i et stort magasin med navn og bilde? Takler jeg at så mange mennesker får møte meg og min historie? Vi har snakket om dette her hjemme, og jeg har full støtte her hjemme. Det hadde ikke vært aktuelt dersom mann og barn var uenige med meg. Men jeg føler meg som en talsperson for mange mennesker der ute. Jeg vil gjerne at flere skal få informasjon om hvordan livet kan bli påvirket av mobbing i barndommen! Jeg vil at Dere skal få høre min historie slik at kunnskapen rundt psykisk helse øker! Jeg har kommet frem til at dette er min hjertesak, og da er jeg villig til å prate om dette i offentligheten! Jeg vet at slike reportasjer kan være viktige for veldig mange mennesker, og da er det min tur til å gjøre dette nå! Jeg tror at det kanskje blir litt ståhei etterpå, men det skal jeg takle. 

Det er helt utrolig at det skjer slike ting i livet mitt nå! Jeg føler at min stemme blir tatt på alvor, og jeg får lov til å spre mitt budskap til mange flere mennesker i landet vårt! Jeg satser på at dette blir bra, og at jeg takler det på en god måte. Men jeg vet at det kommer til å trigge mine følelser og tanker! Håper at Dere heier på meg!

Vi blogges!

Jeg er svært takknemlig!

Jeg har opplevd veldig mange ting i livet som jeg gjerne skulle ha unngått. Men jeg har kommet frem til at jeg er veldig heldig! For nå har jeg det veldig bra her i Mandal, og det er jeg svært takknemlig for. Det er ikke en selvfølge å klare seg bra etter en fortid som min. Men jeg var utrolig heldig som kom sammen med min kjære mann på et tidlig tidspunkt etter skilsmissen. Jeg vet ikke hvordan det hadde vært for meg og ungene hvis vi skulle gått gjennom disse årene helt alene. Det er helt avgjørende med trygghet og stabilitet i livet når man skal bearbeide en slik historie. Det var veldig godt å komme seg langt vekk fra det som var vondt og vanskelig. Her har vi kunnet jobbe oss gjennom tingene i ro og frem, omringet av kjærlighet og trygghet.

Heldigvis er livet langt. Vi har muligheten til å skape en god og trygg fremtid for oss og ungene. Det betyr alt for meg, og jeg har virkelig kjent på en dyp glede og takknemlighet de siste årene. Jeg vet at det kanskje høres klissete ut, men den kjærligheten som råder her hos oss er utrolig viktig! Jeg er veldig sikker på at dette kommer til å fortsette på riktig spor. Jeg vet at min fysiske og psykiske helse kommer til å svinge litt i årene som kommer, men det skal ikke få ta i fra meg gleden over livet! Jeg føler meg tryggere enn noen gang, og jeg er veldig klar for å strekke meg videre og oppleve livet! Vi må enda ha stort fokus på hverdagen, men jeg føler likevel at der er mer rom nå for å drømme litt mer!

Jeg vet at det er gode dager og vonde dager i livet! Men jeg har erfaringer som gjør at jeg klarer meg gjennom det aller meste. For jeg er fortsatt her etter alt som har skjedd til nå i livet mitt! 

Jeg jager vekk negative tanker!

Jeg har bestemt meg for å jage vekk de negative tankene! De tankene som forsøker å presse meg nedover i depresjoner og vonde sirkler. Jeg nekter å la dem få bestemme min ferd videre i livet. Jeg har tatt et valg, og det er jeg veldig glad for. Jeg er nemlig sikker på at hvis jeg skal komme meg fremover i livet mitt, så må jeg legge bort det som tynger meg. Jeg må ikke la det få lov til å ta så stor plass i mitt eget liv lenger. Jeg er ikke naiv, så jeg vet at de alltid vil være der. Men jeg trenger ikke la negativitet få lov til å sette føringene på min videre livsvei! Det er viktig for meg å komme videre, og ikke være et offer resten av livet mitt. Jeg kan ikke endre fortiden, men jeg kan jammen bestemme en hel del når det kommer til min fremtid. Jeg føler meg trygg på at jeg skal komme meg videre i den retningen som jeg ønsker meg! Det skjer veldig mye nå som kan bære frukter på et senere tidspunkt!

Jeg har bestemt meg for å følge hjertet mitt! Jeg er derfor veldig optimistisk når det kommer til fremtiden for oss alle sammen. Man kan ikke gå rundt med en negativ holdning til livet! Da går det jo rett til bunns med hele gjengen! Jeg er veldig glad for at jeg klarer å se det som er positivt i livet mitt. Det kommer til å være en drivkraft som bærer meg fremover. Jeg kan ikke la gamle traumer få ta over livet mitt lenger. Det orker jeg ikke holde på med. Selv om noen dager fortsatt er veldig tunge og mørke, så merker jeg en fremgang som jeg setter stor pris på- Det er utrolig deilig å kjenne at hodet og kroppen spiller mer på lag enn tidligere. Helsen min er en utfordring, men jeg skal jammen meg ikke la meg stoppe!

Vi blogges!

"Hvordan klarer du alt dette?"

Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg klarer å gjøre såpass mye hver dag. Det er ikke så veldig enkelt å svare kort på, men jeg skal forsøke å forklare meg litt her i dette innlegget. Det er ganske fint å ha en egen blogg hvor man kan formidle tanker og følelser. Jeg poster tre innlegg til faste tider hver enste dag. Der kommer nye innlegg kl 8. kl 15 og kl 20! Jeg klarer dette på grunn av to ting. Jeg har et stort behov for å skrive ut mine tanker og følelser. Jeg planlegger, og ligger alltid i forkant. Det hadde ikke vært mulig å gjøre dette hvis jeg ikke hadde en publiseringsplan, og et behov for å skrive som terapi! Det er nemlig det som redder meg mange ganger. Jeg får tømme hodet mitt når jeg skriver, og det kommer stort sett av seg selv. 

Jeg er flink til å organisere og planlegge! Jeg har derfor alltid en plan, og jeg holder meg stort sett alltid til denne planen. Jeg jobber frem blogginnlegg på forhånd, og har lagt dem inn til publisering på riktig dato og klokkeslett. Dermed så er jeg faktisk veldig strukturert og mine lesere kan være sikre på at der kommer nye innlegg hver enste dag. Jeg kan dermed også ta meg en fridag fra å skrive siden jeg har laget klar mange innlegg tidligere. Det er viktig for meg å føle meg fri. Så jeg kan ikke tenke meg å måtte lage innlegg helt spontant der og da. Det skjer dersom jeg er med på noe spesielt, eller jeg bare føler for å dele noe med en gang.

Det er viktig for hele familien at ting er på stell ,og at vår struktur er fast og forutsigbar. Dermed blir det laget en plan som jeg kan følge, og det fungerer stort sett veldig fint. Jeg er sikker på at det redder meg fra kaos og rot! Men jeg har også en ting som jeg ikke kan skru av. Det er denne indre motoren som alltid pusher meg videre. Jeg vet at det høres rart ut, men det er sant. Jeg har trøbbel med å finne roen, og jeg må gjøre noe fornuftig. Å være syk er en utfordring for meg, for det setter stopper for ulike ønsker. Men jeg har funnet mine omveier, og jeg gleder meg virkelig til å følge mine egne drømmer!

Vi blogges!

Mestring gjør meg sterkere!

Jeg har mange utfordringer for tiden! Det går i ett, og jeg må stadig vekk teste egne grenser. Men det er stort sett overkommelig for meg, og jeg opplever veldig mye mestring. Det gir meg en ny styrke i meg selv, og det kjennes utrolig godt! Jeg får erfare at jeg er en ressurs, og at jeg virkelig kan få lov til å gjøre en innsats for andre mennesker. Det er utrolig viktig for meg, og jeg kjenner på en stor glede og takknemlighet. Det er deilig å kjenne seg sterkere enn tidligere, og det gjør meg optimistisk! Jeg er veldig klar for nye utfordringer, og det krever en del krefter for å komme seg gjennom dette. Hvert steg som jeg tar krever krefter, men så er gevinsten veldig høy. Jeg har fått mange venner, og jeg har lært veldig mye de siste ukene.

Det er deilig å føle seg sterkere! Noen ganger blir jeg litt satt ut. Rett og slett fordi det krever mer av  meg enn jeg egentlig forutså. Det er på godt og vondt. For selv om jeg sliter iblant, så klarer jeg stort sett alltid å komme meg gjennom det som skjer. Jeg er veldig sta, og det hjelper meg gjennom de vanskelige stundene. Jeg har flere ganger kjempet meg gjennom angst og uro. Det er jeg stolt over å ha mestret. Jeg har virkelig stått i det, og opplevd en stor mestringsfølelse når alt er overstått. Jeg kan ikke ta alt på en gang, men jeg kan ta steg for steg videre mot en god fremtid! Jeg merker at det går fremover, og jammen er det deilig å kjenne på!

Livet byr på mange utfordringer! Det er veldig viktig for meg å ta en dag om gangen. Å komme seg velberget gjennom de ulike utfordringene, er en krevende prosess. Men jeg føler meg tryggere nå, og det er deilig! Jeg er glad for at mestring gjør meg sterk! Da kan jeg klare så utrolig mye mer enn det jeg trodde var mulig. Livet er en veldig spennende reise, og det er mye å glede seg over!

Vi blogges!

#Metoo har rystet verden!

#Metoo har virkelig brettet ut et omfang av trakassering og overgrep som har rystet verden. Det har kommet frem så uendelig mange historier fra private og offentlige personer over hele verden. Jeg var en av dem som var med og fortalte litt om min egen historie, og jeg angrer ikke på det. Jeg mener nemlig at det er veldig viktig at det kommer frem i lyset, og man virkelig kan se omfanget av et samfunnsproblem. Det er helt nødvendig å ta frem alle vinkler av denne problemstillingen. Vi må ta det med roten, og det kreves en holdningsendring i samfunnet. Det er helt vanvittig å lese alt det som har kommet frem i kjølvannet av #Metoo. Det setter spor når flere hundre kvinner står fram sammen i fra skuespilleryrket. 

Hver enkelt menneske har sin egen opplevelse. Det oppleves ulikt, og man har forskjellige reaksjoner i etterkant. Men samtlige har en ting til felles. Våre intime grenser har blitt brutt, og vi har blitt behandlet på en forferdelig måte! Jeg kjenner på en lettelse over å ikke være alene, men samtidig en tristhet fordi vi er så altfor mange. Det er en rar miks av følelser som har kommet hos meg den siste tiden. For det skaper et samhold, men likevel så føler jeg at det er så altfor mange personer som sliter med disse tingene. Og jeg kjenner på en fortvilelse over de elendige holdningene som finnes ute blant befolkningen. Det er utrolig skremmende å høre på gjerningspersoner som ikke forstår alvoret i situasjonen.

#Metoo har vært veldig viktig! Jeg er takknemlig for at vi fikk en mulighet til å stå sammen om dette. Men vi må ikke glemme det igjen, og skyve problemet foran oss. Nå er det utrolig viktig at vi jobber frem en holdningsendring, og slår hardt med på de episodene som skjer fremover. For det kan ikke nytte å være naiv i dette. Det kommer til å skje igjen. Jeg vet hvor stor skade det kan påføre et menneske, og jeg ønsker ikke at andre skal oppleve lignende situasjoner som meg selv. Derfor vil jeg være åpen, og jeg vil kjempe for et samfunn som viser respekt til enkeltmennesket! Der er kun en person som er sjef over egen kropp! Det er deg selv! Ingen andre kan berøre eller ta seg til rette på din kropp!

Jeg håper at #Metoo ikke blir glemt! Jeg håper at vi kan jobbe med dette fremover, og ha fokuset på holdningsendringer. Det må ha stort fokus i skolene, og det må snakkes veldig åpent om disse tingene. Man kan ikke forsøke å skjule det. Det hjelper ikke. Jeg vet at det er krevende å stå frem i en slik aksjon som #Metoo. Men vi er med på  synligjøre et alvorlig problem som ikke må glemmes! Det skal være skamfullt å være en overgriper! Man skal ikke ta seg til rette på andres kropp! 

Vi blogges!

Spennende uke!

Da er vi kommet i gang med en ny uke, og den er fylt opp med spennende utfordringer! Jeg skal nok en gang ut av komfortsonen , og denne gangen er det spennende, krevende og litt vågalt. Jeg føler at dagene går fort, og jeg skal heldigvis også ha endel fritid denne uken . Jeg må ha litt hvile etter en hektisk møtehelg! Det var utrolig deilig å komme hjem! Jeg skal lede Kjøkkenprat på mandag, ha Fylkestyremøte på tirsdag og så skal jeg intervjues på onsdag . Mer info om akkurat det kommer etterhvert! 

Jeg er heldig som har funnet en ny vei å gå! Det er utrolig deilig å kjenne på glede og mestring! Jeg vet at det blir mange dager med harde tak, men så utrolig mange gleder underveis . Vi kan aldri slutte å håpe på en god fremtid. Jeg er sikker på at bloggen min, foredrag og frivillig arbeid vil gi meg fremdrift i livet! Så får jeg reise meg igjen hvis jeg snubler litt iblant ! 

Vi må ta små skritt fremover! Gi oss selv muligheten til å oppleve mestring. Det har gitt meg muligheter som jeg ikke visste om. Jeg gleder meg til å ta fatt på en ny uke, og jeg har god tro på det som skal skje! 

Vi blogges!

Så deilig å komme hjem!

Det er utrolig deilig å komme hjem til familien etter en helg på kurs! Jeg har savnet dem, selv om jeg har hatt det koselig. Det er noe eget å komme hjem til mann og barn. Vi har kost oss sammen, og familien ventet med taco til meg når jeg kom hjem! Det er slike ting som varmer et slitent hjerte! Jeg kjenner at det har vært en veldig krevende helg for min del, så jeg ser frem til en veldig rolig kveld her hjemme. Det blir ikke gjort så veldig mye fornuftig denne kvelden. Jeg er takknemlig og glad for å ha min kjære mann hjemme, og det blir en koselig kveld sammen med ham og barna. Jeg er hjemmekjær, og det er utrolig deilig å glede seg til man kommer hjem!

Jeg er sliten, men lykkelig! Det har vært en helg som har gitt meg mange erfaringer på godt og litt vondt. For jeg har fått kjenne angsten herje litt med kropp og sjel. Men jeg har mest av alt opplevd mestring og tilhørighet! Jeg har kommet meg gjennom alt sammen, og fullført alle oppgaver underveis. Jeg er utrolig glad for at jeg ikke gir meg over når angsten er der. Jeg har lært meg hvordan jeg kommer ut av det, og det er jeg stolt over! Jeg føler meg sikker på at det ikke blir like skummelt neste gang vi drar på Ledermøte. Nå har jeg vært med, og jeg kjenner gangen i opplegget. Det er veldig mye som skal bearbeides etter et slikt kurs, men det er kjekt å ha vært med på det.

Jeg føler meg trygg på at jeg er på riktig vei! Og når jeg i tillegg er så heldig at jeg har et hjem som jeg elsker å komme tilbake til, så er det bare velstand. Jeg er evig takknemlig for den kjærligheten, tryggheten og respekten som finnes i vårt hjem. Den har gjort meg trygg nok til å bidra for andre mennesker på min egen måte!

Vi blogges!

Krevende, men veldig kjekk periode!

Jeg er midt inni en veldig hektisk periode. Det har egentlig gått over all forventning til nå. Jeg har mestret de situasjonene som har dukket opp. Jeg har deltatt på de tingene som var planlagt, utenom en dag. Jeg har fortsatt noen travle uker og helger foran meg. Men jeg føler meg klar for å fullføre de avtalene som er satt opp. Jeg har trappet ned en del på ulike ting hjemme disse ukene, og fått god støtte fra min kjære mann. Det er godt å vite at ting blir gjort selv om jeg er borte i noen helger. Jeg kunne ikke gjort dette uten hans støtte og hjelpsomhet hjemme. Jeg har tatt en dag om gangen, og det tror jeg er veldig viktig strategi. Selv om jeg må planlegge langt frem, så tar jeg også en dag om gangen. 

Neste helg er det julebord med Mandal og Omegn Revmatikerforening på fredags kveld. Det gleder jeg meg veldig til. Det pleier å være god stemning blant venner. Jeg er glad for at det kunne la seg gjøre å rekke dette også. Så drar jeg lørdag morgen av sted til samling med Mental Helse Aust Agder på Fevik. Der blir det seminar, og julebord med overnatting. Det skal bli spennende å bli kjent med dette fylkeslaget. Jeg skal kun være tilhører, og har ikke noen oppgaver. Så jeg skal kose meg, og lære mer om psykisk helse atter en gang. Jeg regner med at det blir en kjekk og lærerik helg det også. Jeg satser på en rolig kveld hjemme på søndagen. 

Nå til uken skal vi ha fylkesstyremøte i vårt eget fylkeslag, og det er alltid spennende for meg. Jeg er jo møteleder, og skal ha en viss kontroll på alle sakene som skal jobbes med der. Men det er veldig gode mennesker som jeg jobber sammen med der. Jeg gleder meg over mye engasjement, og masse kunnskap som vi deler med hverandre. Jeg har virkelig fått masse nye venner og ny kunnskap etter at jeg ble engasjert. Det angrer jeg ikke på!

Vi blogges!

Jeg lærer utrolig mye!

Det er en skikkelig bratt læringskurve for meg å være fylkesleder i Mental Helse Vest Agder! Jeg kom inn i organisasjonen i januar dette året, så jeg er veldig fersk. Det var ikke planen å bli fylkesleder, så ting har utviklet seg veldig raskt. Men jeg opplever veldig mye nytt, og jeg må pushe meg selv gjennom mange utfordringer. Det har jeg faktisk veldig godt av. Jeg har denne helgen lært veldig masse av de ulike innleggene som har vært holdt. Vi har jobbet veldig godt sammen i gruppearbeid, og jeg har virkelig blitt tatt godt imot av gjengen her. Det betyr veldig mye for meg personlig, og jeg kjenner nå at skuldrene har senket seg betraktelig.

Men det som jeg virkelig kjenner er viktig, det er dialogen med de andre fylkeslederne. Når jeg kan diskuterer ulike problemstillinger med andre som har mer erfaring, ja da får jeg som oftest lært veldig mye. Jeg er svært takknemlig for at jeg er sterk nok til å klare denne utfordringen, og jeg ser at det bærer frukter for meg personlig. Jeg blir kjent med veldig mange mennesker, og det kan være til hjelp i mange situasjoner. Jeg har våget å ta ordet i plenum, og snakket i mikrofon foran hele gjengen. Det varmet godt med applausen som kom etter mitt innlegg! Jeg har oversteget en del barrierer denne helgen, og det har krevd en del krefter fra min side.

Jeg føler meg likevel veldig heldig! For det er en veldig stor tillitserklæring for meg å ha dette vervet. Jeg forsøker etter beste evne å lære mest mulig, men det vil ta tid å sette rollen skikkelig. Jeg gleder meg veldig til fortsettelsen, og er klar for å ta fatt på de siste timene med kurs nå for denne gangen!

Vi blogges!

Jeg må gi fra meg ansvaret!

Når jeg drar av sted på tur, så må jeg la andre få ta ansvaret hjemme. Det er ikke noe problem sånn rent huslig sett. Jeg stoler fullt og helt på min kjære mann. Men jeg og ungene har et veldig nært bånd, og da kan det være utfordrende å reise bort. Jeg vet at ungene og mannen min klarer seg veldig fint uten meg. Men jeg må likevel øve litt på å ikke stresse med det. Jeg er ikke den eneste som kan være der for ungene, og det er jeg veldig glad og takknemlig for. Men jeg innrømmer glatt at jeg savner ungene og mannen min når jeg drar bort. Det er likevel slik at jeg trenger litt alenetid. Det er godt å kun være Wenche iblant. Ha fokuset rettet utover istedenfor kun hjemme.

Vi står veldig nære hverandre hjemme, og det er deilig. Jeg kan overlate ansvaret, og være fullstendig trygg på at alt ordner seg fint. Det er bare det at jeg har utviklet et stort kontroll behov etter alt som har skjedd. Så nå jobber jeg med å senke skuldrene, og ikke vite absolutt alt som skjer hjemme. Det er ikke så lett som det kanskje høres ut til. For når vonde ting har skjedd, så jobber man iherdig for å unngå nye hendelser. Jeg er veldig glad for at vi nå er klare til å øve på dette. Det er en prosess som vi trenger tid på. Men jeg sover godt om natten når jeg er borte. Jeg vet at alle er trygge.

Det er viktig å la ungene få utvikle seg, og finne sin egen vei. Jeg skal ikke stå i veien for dem. Da må jeg heller ta imot litt hjelp på veien. For min redsel skal ikke styre deres fremtid. Jeg er veldig bevisst på disse tingene, og ser det selv. Det er et godt utgangspunkt. Jeg er helt sikker på at det skal gå bra med oss alle sammen!

Vi blogges!

Jeg begynte å skjelve!

Noen ganger kommer reaksjonene uten at jeg aner det, og uten forvarsel. Og det føles ganske dumt og flaut når det kommer i det offentlige rom. Jeg brukte veldig mange krefter på reisen hit til Oslo i går. Jeg kjørte alene til Kjevik, og måtte finne egnet parkeringsplass. Jeg måtte komme meg gjennom innsjekk og sikkerhetskontrollen. Det ble en rask tur innom kiosken, og så bar det nesten rett om bord i flyet. Jeg merket at jeg var urolig, men tenkte at dette går nok over. Jeg fikk ikke i meg noe særlig med mat, men drikke og tyggegummi var med på flyet. Jeg hadde heldigvis sete helt fremme, så jeg fikk god plass. Jeg har tidligere hatt litt flyskrekk, men det gikk over da jeg reiste en del i jobbsammenheng for noen år siden.

Men i dag kjente jeg på angsten for å fly! Jeg måtte derfor jobbe en del med meg selv for å bevare roen og puste godt md magen. Jeg fikk lyttet litt til musikk før avgang, og det roet meg ned litt. Det ble en fin flytur, og jeg mestret det greit. Så var det å få ut bagasje på Gardermoen, og det er en stor flyplass. Men jeg fikk det til, og så var det buss til hotellet. Jeg ble tatt litt på senga av gamle traumer når det kommer til busskjøring, så det var en hard tur. Jeg så frem til å hvile litt på hotellrommet før lunsj, men det var ikke klart. Så da ventet jeg alene i lobbyen til lunsj.

Heldigvis var der noen kjente ansikter som tok kontakt med meg, og jeg fikk en hyggelig lunsj. Da tenkte jeg at nå går det nok bra. Men når jeg kom inn i møterommet, fant min plass og skulle sette meg ned, så begynte hele kroppen å skjelve. Jeg ristet på hendene. Jeg skjulte det så godt jeg kunne, men naboen merket det. Det er da det er deilig å være sammen med Mental Helse. En hånd over min hånd under bordet, rolige ord til meg om å puste med magen. Hjelp til å åpne en brusflaske, og senke pulsen. Det var ekkelt å kjenne på en slik skjelving! Det er lenge siden sist, og jeg har ikke hatt det offentlig før.

Jeg roet meg fort ned igjen, og jeg deltok på alt sammen uten mer trøbbel. Men det viser meg at jeg må passe på meg selv. For det ble veldig mange ting å mestre på en gang. Og kroppen min sa i fra at jeg må ta det roligere nå. Jeg fikk spist godt, og drukket nok væske. Og i gruppearbeidet våget jeg å si min mening om temaene. Jeg er veldig stolt over å ha mestret dette! Det ble en reaksjon, men jeg valgte å stå i det der og da. Jeg ble værende, og jeg fikk ha en fin dag sammen med kollegaer. Det er jammen meg ikke lett å vite hvordan man skal forberede seg på slike utfordringer. Men jeg har lært masse om meg selv, og egne hensyn.

Jeg må kjenne min kropp enda bedre! Jeg må gi meg selv oppgaver som jeg klarer å løse. Her kom jeg i en setting som jeg ikke kjente. Jeg skulle ikke bidra på noen annen måte enn å være tilstede. Men trykket av mange mennesker, ukjent forsamling og min egen negative tanke om egne ferdigheter slo meg ut. Jeg vet at jeg må jobbe med disse tingene fremover. Men jeg skal eksponere meg for det, og jeg skal overvinne det. For det er ikke et alternativ å la angsten vinne over egne drømmer og mål!

Men jeg må huske at jeg er bare et vanlig menneske. Jeg må ta visse forhåndsregler. Det skal nok gå bra likevel!

Vi blogges!

Jeg blir rørt av tilliten!

Jeg har noen ganger samtaler med enkeltpersoner. Det hender at mennesker ber om en prat med meg på tomannshånd. Jeg blir helt rørt over den tilliten som blir meg vist. Jeg forsøker å hjelpe etter beste evne, og gi dem råd og hjelp til sin ferd i livet. Jeg kan ikke fikse alle tingene for dem, men jeg kan lytte og gi noen råd på veien. Det er stort for meg at enkeltmennesker viser meg en slik tillit, og velger å betro seg til meg. Det forteller meg at jeg kan hjelpe litt med det lille jeg har. Jeg kan være et medmenneske. Det gjør jeg med glede. Noen ganger føler jeg kanskje at jeg ikke strekker til. Men jeg vil veldig gjerne gi en hånd til den som trenger det.

Samtidig må jeg beskytte meg selv litt underveis. Jeg er jo i egne prosesser, så det er viktig å skille disse tingene. Men jeg er glad for at jeg kan være til støtte og hjelp. Det gir livet en ekstra mening, og jeg føler meg verdifull for andre mennesker. Vi har så mange mennesker rundt oss som sliter i det skjulte. Men vi kan bry oss litt, og være en som lytter. Det er viktig å ta det i de porsjonene som er overkommelig for begge parter. Men jeg har tro på at det hjelper at noen lytter. Det er jo ikke sikkert at jeg har svaret. Men sammen kan vi jobbe oss mot en løsning. Jeg er i hvert fall veldig bevisst på dette. Jeg sier ja til å snakke sammen, men jeg setter grenser for egen innsats også.

Vi trenger hverandre! Det er veldig viktig at man ikke glemmer den effekten som vennskap gir. Jeg gir av meg selv, og jeg opplever å få masse varme igjen. Det er viktig for meg å være en venn. Jeg vet hvordan det føles å bære ting alene, og jeg unner ingen den følelsen. Noen ganger må man kunne ta i mot vonde ting. Det kan være vanskelig å takle, men jeg vil likevel hjelpe så godt som jeg bare kan!

Vi blogges!

Jeg gjør mitt beste!

Jeg forsøker å gjøre alle de tingene som skal føre meg videre i mine prosesser. Jeg ser fremgang, og det går sakte men sikkert riktig vei. Det er deilig når man kan kjenne at fremgangen er på gang. Og desto tøffere de dagene hvor man ikke føler seg særlig bra. Men jeg gjør mitt aller beste, og forsøker å kjempe meg tilbake til et godt liv! Jeg vet at mange brikker er kommet på plass, og at noen brikker vil ta veldig lang tid før de er på plass. Men hovedsaken er at jeg jobber jevnt og trutt. Da vil fremgangen komme etter hvert, og det har vi allerede erfart. Jeg er takknemlig og glad for alt det som har kommet på plass den siste tiden. Jeg føler meg mer vel i egen kropp, og med eget utseende. Det er ikke så mye energi som går med til å snakke meg selv ned lenger. Det føles veldig godt, og jeg unner meg selv den gleden.

Det har vært en veldig hard kamp i veldig mange år. Men jeg vet at det har kommet veldig mange gode ting frem underveis. Vi har skapt oss et hjem her i Mandal, og det er veldig viktig for oss alle sammen. Jeg er heldigvis veldig sta, og jobber intenst mot de målene som vi setter oss. Det gjelder både privat og i forhold til en fremtidig jobb. Jeg må hele tiden ha en slags plan som jeg kan følge. Jeg må ha konkrete mål som jeg jobber meg mot. Det er ikke alltid at jeg snakker like høyt om alle målene mine, men de er likevel veldig viktige for meg personlig. Det handler ikke om å bli størst eller best. Det handler om å komme i en posisjon til å kunne påvirke, og gjøre en forskjell for andre mennesker!

Jeg er ikke sikker på at jeg  når alle de målene jeg setter meg. Men det er viktig for meg å ha prøvd skikkelig. Jeg lærer veldig mye gjennom disse prosessene, og jeg kjenner meg nesten ikke igjen etter hvert. Her sitter en ny kvinne og skriver. Jeg er meg selv, men likevel en litt annen en tidligere. Jeg er i utvikling, og det er veldig spennende for meg å oppleve! Jeg gleder meg veldig til å se hvordan livet blir til etter hvert som vi går!

Vi blogges!

Jeg er på Ledermøte!

Da er jeg kommet meg til Gardermoen på Ledermøte med Mental Helse! Det er veldig spennende å møte så mange mennesker! Heldigvis har jeg noen kjente ansikter som jeg traff i Drammen for noen uker siden. Det er godt å vite at man har snakket litt med noen av dem før. Jeg gleder meg til en spennende helg! Det er veldig mye nytt for meg, og jeg er spent på hvordan denne helgen kommer til å bli for meg personlig. Men jeg er klar, har forberedt meg godt. Jeg gleder meg til å lære masse nytt, og få nye impulser. Det er alltid viktig å møte andre ledere, og se hva andre fylkeslag jobber med. Jeg er sikker på at det blir nok av ting å tenke på etter dette møtet.

Det er deilig med en helg på hotell også! Få maten servert, og forsøke å nyte litt av det mellom alle møtene. Vi har mange punkter på programmet, og jeg er veldig spent på gruppeoppgavene som vi skal gjennomføre. Jeg er heldigvis ikke den som skal skrive, men skal delta med mine synspunkter. Jeg håper at nervene holder seg i sjakk. For jeg liker å engasjere meg underveis. Men jeg skal være rolig, og se det litt an før jeg uttaler meg her. Det er første gangen jeg er med på Ledermøtet for hele landet, så jeg skal ta det rolig. Denne gangen skal jeg få erfare litt hvordan det er å delta på en slik samling, og lære meg litt hvordan det egentlig er her.

Jeg blogger som vanlig hele helgen! Her gjøres det ikke unntak på akkurat det! Men jeg skal fokusere på temaene som vi har her. Jeg regner med at det  blir litt tøft å henge med i mange timer med møter, så jeg håper å rekke litt hvile før middagen om kveldene! Men jeg gleder meg virkelig til å være her denne helgen! Jeg føler meg som en ressurs, og dette minner meg om "gamle dager" hvor jeg dro av sted på jobbturer!

Vi blogges!

La meg få blomstre!

De gode dagene er deilige og frie. Frie for bekymringer, vonde tanker og traumer. Når man har gode tanker inni hodet, og jeg føler meg som en flott kvinne. Jeg elsker de dagene så inderlig. For jeg har hatt så veldig få av dem. Men nå føler jeg det er på tide å blomstre litt! Senke ned skuldrene litt, og forsøke å nyte de gode tingene som skjer rundt meg. Jeg er trygg og omringet av kjærlighet. Jeg har støtte til å kunne begynne på min reise. Det er utrolig godt å kjenne at man har noen som alltid er der, og som støtter meg. Som vil meg vel, og som gjør meg sterk. Jeg føler meg skikkelig heldig, og jeg er utrolig takknemlig for den hverdagen jeg nå har.

Jeg vet at de vanskelige dagene ikke er over. Derfor skal jeg forsøke å nyte de gode dagene desto mer. For jeg trenger all den styrke og energi som jeg kan få. Det er på tide å være meg selv nå. En voksen kvinne, som har masse å by på! Jeg skal legge vekk tungsinnet så godt jeg bare kan. Men jeg skal kjenne på det som er ekte. Det som kommer mot meg, skal jeg møte med åpent sinn. Jeg skal takle de vonde stundene, og jeg skal nyte de gode stundene! Det vil gi meg den gleden som jeg ønsker meg! Da vil jeg ha muligheten til å blomstre!

Jeg vil fremover. Jeg kan ikke gi meg nå! Det er mange muligheter som ligger foran oss alle sammen. Men vi må våge å se dem, møte dem og ta dem! For vi kommer ingen steder ved å trekke oss vekk. Jeg har valgt å være synlig. Det er en krevende utfordring, men jeg vet at den bærer frukter! Når jeg kan få hjelpe andre mennesker, så er det verd alt slitet! Det gir meg så utrolig mye, og jeg kjenner at det varmer hjertet mitt. Jeg våger å være synlig! Da kan jeg ta noe av det trykket som andre ikke makter. Jeg føler meg trygg nå. Jeg vet at jeg kan gjøre en forskjell. Jeg må kaste meg ut i det for alvor nå!

Vi blogges!

Hvem er jeg nå?

Jeg ser på bilder av meg selv. Velkledd og sminket. Med leppestift. Smilende og glad. Ser ut som jeg fikser denne verden. Hvem er dette egentlig? Er det virkelig MEG? Har jeg faktisk våget å sminke meg? Jeg har faktisk tatt på meg leppestift, og det er ikke lenge siden det var helt utenkelig å gjøre. Hva i huleste er det som skjer med meg? Og jeg kan se øyne som stråler mot meg. Smil som er ekte og naturlige. Jeg lurer på hva som skjer med meg. For det er faktisk mine bilder. Jeg har selv tatt dem med selfiestang i min egen hage. Men jeg skjønner liksom ikke at det faktisk er meg!

Jeg har faktisk trosset den vonde stemmen som snakker meg ned. Den stemmen som sier at jeg ikke har lov til å pynte meg. Den stemmen som virkelig forsøker å holde meg tilbake. Jeg har bedt den om å holde munn! Og jeg må innrømme at jeg faktisk føler meg veldig fin! Jeg kan ikke huske siste gangen jeg har tenkt slik når jeg ser på bilder av meg selv! For jeg føler faktisk at i det øyeblikket jeg så meg selv i speilet med sminke og leppestift, så forandret noe seg inni meg! Jeg så faktisk en KVINNE! En kvinne som VÅGER!

Jeg må erkjenne en ting. Jeg elsker det! Jeg digger at jeg føler meg fin, og jeg koser meg faktisk. Det er så nytt og uvirkelig for min egen del. For jeg har virkelig ikke kjent på en slik glede og tilfredshet over egen kropp før. Jeg vet veldig godt at ikke alle liker meg uansett, slik er livet. Og det kan godt hende folk mener jeg er gal som skriver slikt om meg selv. Men jeg gidder ikke å bry meg om alt det som er negativ akkurat nå! For jeg er glad, og det skal ingen få ta i fra meg! Jeg føler meg fin, og da skal jeg nyte det!

Jeg har hatt nok dager i mitt liv hvor jeg har hatt det fælt. De kommer de dagene også. Derfor skal jeg kose meg mens det føles godt å være meg!

Vi blogges!

Tankefull❤️

I hodet mitt surrer mange slags tanker. Noen ganger er det umulig å få fred. Det spinner i vei, og det blir en karusell med tanker og følelser som man helst vil slippe . De dagene er harde. Da sliter jeg litt. For det krever masse energi å komme seg velberget gjennom de stundene.  Jeg kjenner meg selv veldig godt. Jeg vet at det går over. Jeg må bare trekke pusten , og stå stødig gjennom tankekjøret. Jeg vet at det preger meg i blant . Men stort sett så klarer jeg fint. Det er bare vondt og vanskelig de minuttene det står på. 

Å leve ett liv med angst er vanskelig. Men jeg vet at det går over. Jeg har en stahet inni meg som hjelper meg videre. Jeg tar steg for steg. Traume for traume. Kommer meg gjennom det. Og jeg står på beina hver eneste dag! Angsten vinner IKKE!

Deilig med en god periode!

Jeg er inne i en god periode. Jeg føler meg ganske så rolig, og jeg føler meg fin. Jeg kler meg fint, og jeg sminker meg. Jeg ser det fine med meg selv på bilder og i speilet. Jeg kjenner at jeg er inne i en god periode, og så gjør det meg engstelig atter en gang. For jeg gruer meg liksom til smellen kommer atter en gang. For jeg vet at den mest sannsynlig kommer snikende etter hvert. Men jeg blir faktisk ganske oppgitt over at hodet mitt tenker slik. For jeg har lov til å kose meg i de gode periodene, og suge litt på det gode i livet! Jeg har lov til å føle meg fin og fjong. Det er tillatt å smile til livet, og nyte de gode øyeblikkene. Jeg er bare hele tiden på tå hev for å være forberedt når smellen kommer tilbake.

Det er utforende å leve på denne måten! Jeg skulle inderlig ønske at akkurat dette var annerledes. Men psykiske lidelser er ofte slik. De ligger i bakgrunnen og murrer nesten konstant. Men jeg vet også at jeg styrer en del av dette selv, og derfor jobber jeg med å takle de gode periodene på en bedre måte. Jeg forsøker å nyte alt det som er bra i livet mitt! Jeg smiler til meg selv, og gir blanke i janteloven. Jeg tar masse bilder av meg selv til bloggen, og jeg profilerer WeLG Foredrag i mange kanaler. Jeg vil så veldig gjerne ha det godt i hverdagen min. Akkurat mens jeg skriver dette innlegget, så føler jeg meg fin og flott. Jeg er i godt humør, og klar for å gripe dagen. Jeg har rett og slett en veldig god dag!

Jeg skal virkelig få orden på dette her! For jeg fortjener å nye livet iblant! Det har vært så enormt mye motgang, så da blir det faktisk både uvant og litt vanskelig å håndtere medgang! Jeg skal jobbe beinhardt for å få orden på dette her. Det vil ta lang tid, men jeg er på riktig spor. For jeg har erkjent overfor meg selv at det er en utfordring! Da kan man ta tak i det, og virkelig jobbe seg gjennom disse tingene. Det skal jeg fikse!

Vi blogges!

Jeg vil jage vekk den negative stemmen!

Jeg har en vond stemme som dukker opp med jevne mellomrom! Nesten hver eneste gang jeg finner frem sminken og finklærne, så dukker denne stemmen opp. Og atter en gang kommer de stygge ordene mot meg. De ordene som forteller meg at jeg stygg. At det ikke er vits i å pynte seg, for det kommer ikke til å hjelpe noen ting likevel! At uansett hvor mye jeg forsøker å bli fin, så vil jeg aldri lykkes. For jeg er stygg. Jeg vil så inderlig gjerne at denne stemmen skal forsvinne. For det er ikke en del av livet mitt lenger i det hele tatt. Men likevel kommer den på besøk, og plager meg. 

Jeg vet at den er der. Traumene mine har plantet det fast i hjernen min. Jeg har hørt det så ufattelig mange ganger i fortiden min, så hjernen min minner meg på det nesten daglig. Jeg har lært meg til å overse denne stemmen. Jeg forsøker å kle meg opp mer enn tidligere, og jeg har begynt å bruke litt mer sminke i hverdagen. Jeg har til og med brukt leppestift. Det er ikke vanlig for meg. Men jeg har lyst til å pynte meg mer enn tidligere. Jeg føler meg bedre når utsiden skinner litt, og jeg trenger den hjelpen som et velstelt ytre faktisk gir!

Men så er det denne forbaskede stemmen. Jeg håper den blir svakere enn det som er tilfelle nå. Men jeg vet at det ikke vil skje uten kamp. Jeg må vise kroppen og hjernen min at jeg faktisk fortjener å pynte meg litt! Jeg må gi meg selv tillatelse til å føle meg fin. Det er vanskeligere enn det høres ut. Jeg jobber beinhardt med meg selv i lange perioder. Jeg er inne i en god periode nå, og forsøker å kose meg med mote og velvære. Men jeg jager stadig vekk den vonde stemmen som forsøker å hindre meg! 

Jeg vet inderlig godt hvor denne stemmen kommer fra. Men det er heldigvis et tilbakelagt stadium i livet mitt. Jeg vet at jeg kan kose meg nå, og slappe av. Jeg trenger ikke være redd eller engstelig. Men jeg er likevel ikke helt trygg på min egen selvfølelse. Jeg må fortsette med jobben gjennom hele livet. Skadene er store, og det gjør meg trist. Men jeg skal ta kverken på den vonde stemmen! Jeg skal pynte meg når jeg ønsker det, og sminke meg hvis jeg ønsker det! Det kan ingen andre bestemme!

Vi blogges!

Jeg markedsfører meg selv!

Jeg ønsker å nå ut med WeLG Foredrag! Jeg har bestemt meg for å jobbe målrettet på blogg og foredrag. Da må jeg bli et kjent ansikt, og en kjent stemme. Det nytter ikke å skjule seg. Da oppnår jeg ikke det som jeg virkelig ønsker for min fremtid. Det handler ikke om kjendis status, men en mulighet til å nå ut med et viktig budskap. Jeg regner med at noen sikkert reagerer litt på mine valg, men dette er faktisk veldig nøye gjennomtenkt fra min side. Jeg har full støtte her hjemme, så da gleder jeg meg til å jobbe videre med dette prosjektet mitt. Men jeg må drive markedsføring for meg selv, og det er ganske rart! Jeg må være svært aktiv på ulike arenaer, og jeg må by på meg selv. Det er en utfordring i blant, men jeg skjermer meg selv når det er nødvendig.

Jeg er ikke rik på materielle goder. Så jeg har ikke mulighet til å involvere andre mennesker i dette prosjektet. Jeg må selv finne mine veier for å nå ut til Dere! Det er en langsiktig vei, og jeg må påregne god tid. Jeg er glad for at jeg har en utdannelse innenfor salg. Det kommer godt med nå. Jeg fokuserer på å være synlig med mitt budskap på sosiale medier ofte, og så bygger jeg nettverk utenom. Jeg møter veldig mange mennesker i mitt frivillige arbeid, og jeg håper at noen av dem vil invitere WeLG Foredrag dersom det kunne passe. Jeg er uansett veldig glad for alle Dere som heier på meg, og som unner meg å lykkes med dette prosjektet mitt.

Så hva er det å lykkes? Hva drømmer jeg egentlig om? Jeg har mine egne mål som jeg vil holde for meg selv. Men jeg er realistisk, og er ikke på jakt etter å bli aller best. Men jeg vil gjøre en god jobb, og jeg vil være en ressurs. Så får vi se hvor langt det rekker. Jeg er glad for at bloggen blir lest, og at WeLG Foredrag har blitt etablert og godt mottatt. Det gir meg håp for en god fremtid!

Vi blogges!

Mine tekniske ferdigheter er på bånn!

Jeg blir helt sprø når de tekniske tingene ikke virker slik som de skal! Da klikker jeg i vinkel etter nøyaktig fem sekunder. Jeg mister rett og slett besinnelsen når nettbrett, mobil, pc eller fotoapparat ikke vil virke! Og dersom internett boksen ikke fungerer, ja da kan du egentlig bare søke dekning. Jeg blir så utrolig stresset over slike situasjoner, og det er mye på grunn av manglende kunnskaper. Jeg er nemlig veldig dårlig på slike utfordringer. Alt må fungere slik som det skal. Hvis ikke må mannen min fikse det han klare å fikse!

For noen måneder siden klikket internettet her i huset! Jeg ble til slutt nødt til å ringe Telenor, og da stresset jeg verre en noen gang. Det var svetteperler i pannen, og armene stinket svette etterpå. Lunta var i ferd med å ta helt fyr flere ganger, og jeg måtte beherske meg for å være høflig i telefonen! Det ble til slutt slik at vi måtte ha besøk her i huset for å fikse internettet. Jeg var helt utslitt etter det styret. Det er rart hvordan visse ting rett og slett stresser meg noe helt vilt! Men det er slik det er, og jeg forsøker å takle dette bedre!

Men jeg må lære meg mer tekniske ferdigheter! Jeg forsøker derfor å lære mer om pc, og det trenger jeg for å gjøre jobben min. Jeg kan litt om nettbrett, telefon og pc. Men jeg er i gang med å finne ut av fotoapparatet vårt for å kunne ta bilder med selvutløser. Det er en bratt læringskurve for å si det slik, og jeg har ikke god tålmodighet. Men jeg skal finne en måte å lære meg opp på. Heldigvis så har en mann som er flink med mange ting, så han skal nok lære meg litt av hvert. Men ingen av oss er eksperter på fotografering. Kanskje må jeg på et eller annet kurs i fremtiden! 

Vi blogges!

Spennende å være en kvinne som våger!

Jeg har bestemt meg for å følge mine drømmer! Det er veldig spennende å våge! Jeg kjenner det langt inni magen min, og jeg merker at det til tider kan være ganske utfordrende. Men jeg er veldig sikker på at dette er veien jeg ønsker å gå. Når jeg har tatt en avgjørelse, så er jeg klar til å gjøre den jobben som behøves. Det kan ta litt tid, og det er egentlig bare greit. For da bygger jeg meg selv sterkere, og plattformen blir enda mer stødig. Jeg kjenner at det gir meg masse energi. Jeg har virkelig kommet inn i en positiv periode, og jeg forsøker å nyte hvert minutt. Jeg er sikker på at noen reagerer på dette, men jeg har støtte her hjemme. Det er det som er viktig for meg. Så lenge jeg og familien min har det godt, så er jeg trygg på at dette kan løse seg på en veldig god måte.

Jeg er syk. Jeg må ta hensyn til egen helse. Men jeg ønsker likevel å holde meg så aktiv som jeg klarer. Steg for steg vil jeg bygge meg selv opp igjen, og det kommer til å ta lang tid. Men jeg skal gladelig jobbe selv dersom kroppen tillater det. Jeg har behov for å kunne bidra på min egen måte. Jeg velger derfor min egen strategi, og kaster meg ut i sosiale medier. Men det er veldig gjennomtenkt, og ikke en spontan handling. Jeg har gått mange runder med meg selv, og jeg vet at det kommer harde stunder underveis. Jeg merker likevel at etter beslutningen om å satse var tatt, så løsnet der noe inni meg. Jeg føler meg vel, og jeg er mer glad!

Det er virkelig spennende å forsøke på noe helt eget! Og med veldig knappe ressurser, så sier det seg selv at ting vil ta tid. Men jeg er så heldig at jeg har den tiden som behøves. Og det som passer min helse veldig bra, det er at jeg jobber hjemmefra. Jeg kan jobbe når helsen tillater det, og jeg kan hvile når det behøves. Jeg kan til og med jobbe fra sofaen iblant! Det er mange veier å gå. Jeg har valgt min retning, og jeg kommer til å gå steg for steg! Dere som leser bloggen min får være med på reisen!

Vi blogges!

Hvem er jeg?

Jeg føler meg som et annet menneske. Det er som om jeg har levd fortiden i en annen kropp. Men sannheten slår meg i bakken noen ganger likevel. For min kropp husker det, selv om jeg aller helst bare vil glemme. Men nå føler jeg meg ganske annerledes enn tidligere. Det ligger liksom mye lenger bak meg enn før. Jeg føler at jeg blir tryggere og tryggere. De vonde stundene er ubeskrivelig vonde. Men de andre timene er ganske gode. Når jeg fikser å leve selv om kroppen min verker. Når selvtilliten er på plass, og jeg jobber hardt for egne drømmer. Da kjenner jeg at jeg faktisk lever igjen. Jeg kan kjenne på en rar følelse som jeg ikke egentlig kan beskrive. Følelsen av å være til som et vanlig menneske. Jeg føler meg ikke lenger kun som et offer.

Det er mye som er annerledes. Hele livet ble forandret etter skilsmissen, og flyttingen til Mandal. Sakte men sikkert har jeg funnet en ny plattform. Sammen har vi laget en trygg base hvor vi alle sammen lever godt. Det har tatt tid, og jobben er på ingen måte over nå. Men jeg er annerledes. Det merker jeg selv. Jeg har fått se en ny hverdag, og en ny verden. Jeg har fått erfare hvordan ekte kjærlighet er. Jeg har fått kjenne på trygghet og respekt. Jeg har fått se at andre mennesker også kan angre, og be om unnskyldning. Det er ikke alltid min feil. Det er helt nytt for meg, og det føles enda ganske rart og uvirkelig. Det tar tid å lande i et nytt univers. Absolutt alt er så forandret.

Jeg liker meg selv nå. Det begynner å falle på plass. Selv om jeg sliter med angsten iblant, så er jeg likevel sterkere enn noen gang. Jeg har aldri kjent på slike følelser før for meg selv. Det er helt uvirkelig å ikke hate seg selv hele tiden. Jeg skal passe på å nyte det litt også. Være god mot meg selv. Lære hvordan jeg kan takle dette livet. Gripe de mulighetene som dukker opp underveis. Si nei der hvor det er nødvendig. Jeg har faktisk veldig mye å lære, men likevel er jeg kunnskapsrik. Min erfaring skal jeg bruke fornuftig. Den skal bygge meg opp igjen istedenfor å kaste meg utfor stupet. Jeg tar styringen selv, og sammen med min kjære mann. Da blir det skikkelig bra! Jeg gleder meg!

Vi blogges!

Jeg er glad i farger!

I lange tider gikk jeg nesten alltid i svarte klær. Farger var helt uaktuelt for meg. Jeg ville ikke ha sterke farger, men svart  beskyttet meg på en rar måte. Jeg følte også at svart hjalp på figuren min, og skjulte noen kg. Men nå har jeg endelig kommet meg bort fra alt det svarte. Jeg har selvfølgelig en del plagg i den fargen fortsatt, men jeg passer på at det kombineres med sterke farger på andre plagg. Da blir det et mer levende antrekk, og jeg føler meg friskere! Jeg har fått masse ros når jeg bruker sterke farger. Det er veldig hyggelig med slike tilbakemeldinger. Jeg har blitt mer trygg på egen motesans de siste månedene, og jeg får veldig god hjelp i min favorittbutikk. Det er viktig med gode og ærlige tilbakemeldinger. Jeg vet at ingen er fine i absolutt alt. Der vil alltid være farger og snitt som passer enn bedre enn andre. Jeg har etter hvert lært meg hva som er min stil, og hva jeg trives med å bruke.

Noen ganger går jeg ut av komfortsonen min! Da er det kanskje en helt ny farge som jeg velger, eller et snitt som jeg tidligere ikke har våget å satse på. Jeg har nettopp fått hjem et antrekk i en farge som jeg ikke kan huske å ha brukt før. Jeg må nok ta sats når jeg skal bruke det, men jeg følte meg fin i prøverommet. Jeg satser på at det blir et bra resultat, men man vet jo ikke. Noen ganger bommer man jo også litt, og da havner plaggene raskt av sted til Fretex. Jeg kan ikke fordra å ha klesplagg i skapet som aldri blir brukt. Da kan heller andre mennesker få ta det i bruk. Det føles mye bedre at noen andre får glede av det som jeg ikke liker selv.

Det er viktig å våge noe nytt i blant! Man bør ikke alltid velge det som er trygt og vanlig. Jeg er glad for at jeg nå er trygg nok til å teste litt mer. Det vitner om at jeg er i ferd med å finne min egen vei, og at jeg ikke sliter like mye på dette feltet lenger. Det er jeg veldig glad for! Jeg tar imot alle fremskritt med glede. Jeg jobber beinhardt med meg selv hver eneste dag. Det er til tider svært kronglete, men jammen meg kommer der fremskritt! Det gjør meg GLAD!

Vi blogges!

Velvære gjør meg glad!

Jeg tar bedre vare på meg selv. Jeg er blitt interessert i klær og mote. Jeg sminker meg litt mer enn tidligere. Jeg varierer antrekkene mine, og tenker over hvordan jeg kler meg. Jeg bryr meg mer om eget utseende. Det er en fremgang etter år med joggedress og lite fokus på velvære. Jeg merker at jeg er i bedre humør. Jeg føler meg mer selvsikker, og jeg tørr så mye mer nå enn før. Det er deilig å ta godt vare på seg selv! Man skal ikke undervurdere den effekten velvære har på kropp og sjel. Jeg kjenner at det gir meg en god følelse når jeg steller bedre med meg selv! Jeg kan ikke nekte for at det er på høy tid å tenke over slike ting. Jeg har hatt et liv med mange tøffe perioder, og det merkes på kroppen min.

Jeg lever med revmatisme, og psykisk diagnose. Min hverdag er til tider veldig vanskelig. Jeg har kroniske smerter i hele kroppen, og den mentale helsen svinger. Da er det viktig å være i fred med seg selv. Det gjelder også hvordan man tar vare på egen kropp og eget utseende. Jeg trenger å pleie meg selv på en fin måte. Være litt ekstra god mot seg selv, og gi seg selv oppmuntringer underveis. Når jeg kler meg litt opp, eller tar på sminke. så stiger selvtilliten og selvfølelsen. Jeg ser liksom en annen person i speilet. En person som er fin, smilende og oppegående. Som er klar til å mestre livet. Jeg trenger den ekstra påminnelsen om at jeg faktisk er bra nok!

Jeg blir aldri en jåledukke! Men nå skal jeg kose meg med litt egenpleie fremover. Kanskje våger jeg å bruke en leppestift etter hvert også. Jeg har lov til å dulle med meg selv. Den stemmen inni meg som forsøker å stoppe meg, skal holde munnen sin lukket!

Vi blogges!

Jeg kan ikke gi meg!

Jeg ønsker å oppnå mine drømmer- Da må jeg finne de mulighetene som kan hjelpe meg til å nå målene mine. Noen ganger feiler man, og det kan virke helt umulig å komme i mål. Men jeg kan ikke gi meg nå! Det er nå jeg skal bygge meg en plattform som kan gi frukter etter hvert. Livet er virkelig fylt opp med store utfordringer. Jeg kjenner mange ganger på en usikkerhet, og mangel på selvtillit. Men jeg er usedvanlig sta. Det gir meg heldigvis et stort pågangsmot. Det skal jeg benytte meg av fremover. For jeg vet at jeg kan fikse ting dersom jeg ikke tviler så mye på egne ferdigheter. Jeg må innse hvor mine begrensinger ligger, og hvordan jeg kom jobbe meg gjennom dem.

Det handler om et utrolig sterkt ønske om å være en ressurs! Jeg kan ikke sitte her hjemme, og bare tenke negativt over min situasjon. Jeg er nødt til å jobbe meg fremover i livet, og benytte meg av de talentene som jeg faktisk har. Jeg er i startgropen på noe som bare er mitt. Jeg føler meg motivert. Jeg er helt sikker på at jeg skal finne en fremdrift som vil gi meg resultater på lang sikt. Jeg higer ikke etter rikdom eller berømmelse. Men jeg ønsker å skape noe eget. Noe som kan hjelpe andre mennesker. Et prosjekt som forhindrer at jeg havner i depresjoner og tungsinn. Min helse er en stor utfordring. Men jeg forsøker å se en mulighet til bedring etter hvert som vi kommer oss gjennom ulike prosesser her hjemme.

Det kan godt hende at det tar veldig lang tid. Det er heller ikke sikkert at jeg oppnår like mye som jeg ønsker. Men jeg kan uansett se tilbake, og vite at jeg har forsøkt så godt som jeg kan. Det er viktig for meg personlig. Jeg stikker hodet mitt frem, og jeg vet at det skaper reaksjoner. Men det er mitt liv, og jeg har full støtte på hjemmebane. Da føler jeg meg trygg nok til å være aktiv på min egen måte! Jeg har tatt et valg. Jeg skal gjøre mitt aller beste for å se hvor langt jeg kan komme!

Vi blogges!

Jeg skjuler kroppen min!

Jeg ble sittende her om kvelden og se på et program om kroppen vår på NRK. Det fikk meg til å tenke over mitt eget forhold til egen kropp. Jeg kjente meg igjen i noen av de problemstillingene som ble tatt opp i programmet. Og jeg satt igjen med mange tanker i hodet mitt etterpå. Men en av de tingene som jeg virkelig fant ut, det er at jeg skjuler kroppen min så godt som jeg bare kan. Jeg har en veldig tendens til å velge klær som er litt for store, og jeg viser minimalt med hud. Jeg skjuler hud og hals med store skjerf, eller så har jeg klær som ikke viser hud. Det fikk meg til å tenke litt mer på hvorfor jeg kler meg slik nå. 

Jeg kom frem til at jeg ikke ville ha det slik som det var i en periode for mange år siden. Da brydde jeg meg ikke noen ting om klærne var litt vel utringede. Jeg har sett bilder, og jeg gremmes noe helt forferdelig over meg selv. I tillegg så har mine egne komplekser i forhold til kroppen overtatt styringen i klesvalg. Jeg har gamle ord og setninger i hodet mitt fortsatt, og jeg fortjener liksom ikke å føle meg fin. Og jeg har blitt veldig var på å vise hud. For jeg tror det liksom er best å skjule den mest mulig. 

Jeg kommer ikke til å forandre noe drastisk. Men jeg må virkelig jobbe videre med dette. Det er ikke farlig å vise litt hud av og til. Det er ikke farlig å vise litt av det jeg har. Men jeg skal likevel føle meg vel. Jeg er en voksen dame, og kler meg jo litt deretter. Det ville ikke se bra ut med en løssluppet stil! Men det gjør ingenting om jeg har litt utringning iblant. Jeg trenger ikke alltid pakke meg inn for å beskytte meg selv. Jeg tenker at det er fint at NRK lager et program hvor man får litt ettertanke. Kropp er og blir en utfordring for veldig mange mennesker.

Jeg må eie kroppen min! Jeg må være glad i det som jeg har, og ikke skjemmes over eget utseende. Min kropp er som den er, og jeg skal leve resten av livet med den. Da må jeg ta tilbake kontrollen, og ikke la kompleksene få styre alt for mye!

Vi blogges!

Det stikker i hjertet mitt....

Noen ganger kommer der ord som er som kniver i hjertet mitt. Når det vonde herjer med sjel og sinn, så kommer de vondeste tingene frem i lyset atter en gang. Jeg må manne meg opp. Stå stødig, og være sterk. Ta imot det som kommer. Forsøke å ta det innover meg på en rolig og god måte. Men så klarer jeg det ikke. Når tårene kommer pressende på fordi hjertet mitt blir såret. Vonde tanker og minner kommer frem igjen. og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dagen. Angsten herjer, og jeg kjenner at kontrollen forsvinner for et øyeblikk. Da vet jeg ikke hvordan jeg skal klare det. Jeg er nemlig bare et menneske. Jeg er ikke alltid så veldig flink og rolig. Noen ganger kommer panikken frem i lyset, og jeg vet ikke når det roer seg igjen. Jeg må bare vente. Holde rundt, og holde ut. La de vonde ordene komme selv om de sårer meg.

Så kommer etterdønningene etterpå. Når jeg sitter alene igjen, og må fordøye inntrykkene etter denne runden. Da kommer sinnet og frustrasjonen frem. Jeg blir rasende på fortiden, og føler at jeg sitter igjen alene med hele oppryddingen. Det hjelper å bli litt sint. Det er bedre enn å bare være helt fortvilet over egen situasjon. Man må rett og slett finne de følelsene som gir pågangsmot og nye krefter. Jeg vet at det kanskje ikke er så sunt å være sint. Men noen ganger er jeg nødt til å være det. Så kan jeg roe meg gradvis ned igjen, og finne balansen i meg selv. Det kan ta få minutter, men det kan noen ganger ta lengre tid. Jeg lander alltid, og jeg er fast bestemt på at jeg skal klare det.

Det gjør så uendelig vondt noen ganger. Jeg kan ikke forklare det engang med ord. For det er en sorg som ikke kan beskrives. Jeg må bare klare å finne den roen som behøves. Og jeg er heldigvis i stand til å klare det. Det er bare det at noen ganger glipper det. Jeg må la det slippe ut. Tårene må få komme. Jeg håper at vi etter hvert kan se tilbake på denne tiden, og tenke at alt er over nå. Vi skal komme oss velberget gjennom det.

Vi blogges!

Jeg velger ikke alle kampene selv!

Jeg legger ikke skjul på at det kan være svært utfordrende og vanskelig når traumene herjer med oss. Når triggere setter angst, uro og utagering i sving, så kan det være svært tøft iblant. Det er ikke alle kampene jeg velger selv. Noen ganger kommer de rått og brutalt, og alt annet må legges til siden. Det er viktig å stå i det, og være tilstede. Hjelpe og forklare så godt man bare kan. Bevare roen selv om skjellsordene hagler, og sårende kommentarer kommer som perler på en snor. Jeg må gjøre denne jobben. Jeg må hjelpe. Det er en selvfølge for meg å gjøre det, men det betyr ikke at det ikke er sårende eller vanskelig. Jeg er svært sliten iblant, og det har sin grunn.

Å leve med traumer er vanskelig i perioder. Der er ting som må bearbeides, og det blir en del tårer. Jeg vet at vi kommer oss videre, men veien er noen ganger svært vanskelig å gå. Det føles iblant som om man ikke kommer seg fremover. Men vi gjør det, og vi kommer til å klare det til slutt. Jeg snakker om dette fordi jeg ønsker å belyse traumebasert oppdragelse. Jeg er nødt til å tenke annerledes enn andre foreldre på visse områder. Med ekstra fokus på stabilitet, trygghet og kjærlighet. Jeg har vært heldig, og fått lære veldig mye gjennom årenes løp. Jeg er veldig glad for at der finnes gode kurs og masse informasjon om dette temaet.

Noen ganger glir dagene veldig lett og greit her hjemme. Andre ganger må jeg faktisk legge vekk alt annet, og kun fokusere på familien. Jeg har lært meg til å leve slik, og vi er blitt et godt team her hjemme. Vi kommer oss gjennom de stormene som kommer mot oss. Det kan røyne på i perioder, men vi står sterkt sammen likevel. For vi forstår hverandre så altfor godt. Vi har opplevd traumer sammen, og vi skal jobbe oss gjennom dem sammen. 

Det kommer til å ende bra!

Vi blogges!

Jeg er sterk, men likevel skjør!

Jeg har kommet meg gjennom en livskrise de siste årene. Der har skjedd veldig mye forskjellig, og jeg har tatt veldig mange valg. Det har fått store konsekvenser for meg og mine nærmeste. Men jeg angrer ikke på at jeg tok tak i problemene mine. De siste årene har være veldig utfordrende, det kan jeg ikke legge skjul på. Jeg har grått veldig mange tårer, og kjent på et enormt svik og sinne. Samtidig har jeg møtt mitt livs kjærlighet. Jeg har fått oppleve et nytt kapittel i livet. Jeg har fått kjenne på en kjærlighet og respekt som jeg ikke ante eksisterte. Det har gjort meg veldig sterk. Jeg har stått i harde stormer, og kjempet med nebb og klør for det som betyr aller mest i livet mitt.

Men jeg er likevel skjør. For slike omveltninger skaper dype sår i sjelen. Å kjenne på fortvilelse og svik er ufattelig vanskelig. Når man ikke vet om man orker en ny dag. Jeg har vært helt på bunnen av livet. Der måtte jeg finne nye krefter og pågangsmot. Heldigvis klarte jeg å komme meg gjennom de verste slagene. Jeg føler at jeg er kommet meg gjennom de verste årene nå. Det er fortsatt veldig vanskelige ting som må håndteres iblant. Jeg blir derfor satt på prøve veldig mange ganger. Jeg får teste ut mine sterke og svake sider jevnlig. Men gjennom disse situasjonene så har jeg lært en veldig viktig ting. Man kan være sterk selv om man er skjør!

Jeg kan ikke dele alle detaljer. Men de som kjenner meg, vet hvor vanskelig dette er i hverdagen. Jeg forsøker likevel å være aktiv på min måte. Gjennom blogg og foredrag håper jeg å kunne bidra til samfunnet. Jeg vet at det vil komme mange situasjoner som vil teste meg i fremtiden. Men da skal jeg bruke min styrke, og jeg skal bevare min skjørhet. Jeg er et menneske, ikke en maskin. Det setter spor å kjempe slik jeg gjør. Det kalles erfaringer. De vil jeg gjerne dele med Dere!

Vi blogges!

WeLG Foredrag har lyst på oppdrag!

Jeg har et stort ønske om å få flere oppdrag til WeLG Foredrag! Jeg har veldig lyst til å snakke om psykisk helse, mestring og hvordan det er å mestre en hverdag med en psykisk diagnose. Jeg fokuserer veldig mye på det positive, og hvilke verktøy man kan bruke for å ha en god hverdag! Jeg er åpen og ærlig. Jeg snakker fra hjertet. Da kommer vi nærmere hverandre, og jeg merker at mine lyttere får en større forståelse og innsikt i hva psykisk helse er. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg får svært gode tilbakemeldinger og anbefalinger. Det varmer hjertet mitt når jeg ser at mitt arbeid setter spor og sprer håp!

Jeg har foredrag om ulike temaer innenfor psykisk helse, jakten på selvtillit og selvfølelse, trøstespising, oppvekst som mobbeoffer. Jeg bruker ofte musikk som et verktøy i mine foredrag, og kombinerer ofte sang/musikk. Jeg lager også egne foredrag til spesielle temaer som er ønskelig. Jeg bruker mitt liv som erfaringsgrunnlag. En oppvekst som mobbeoffer, og et voksenliv med psykisk vold, ydmykelser og trakassering har satt dype spor. Men jeg har bestemt meg for å bruke min fortid til noe konstruktiv, og WeLG Foredrag er min måte å  nå ut på!

Jeg trenger derfor Deres hjelp til å nå ut i landet! Jeg håper at Dere kan spre dette innlegget, tipse om WeLG Foredrag sin side på Facebook, eller kanskje invitere meg til et arrangement som foredragsholder! Jeg er klar til å dele av mine erfaringer, og gleder meg til å høre fra Dere! Tusen hjertelig takk til alle som hjelper meg videre i mitt prosjekt!

Vi blogges!

Kjenn dine egne grenser!

Jeg har til tider et ganske travelt program. Og noen ganger kjenner jeg at kroppen min sier i fra. Jeg har lært meg til å lytte mer til den nå enn tidligere. For verden går ikke under selv om jeg må kansellere eller utsette noen planer i blant. Jeg forsøker alltid å holde meg til den planen som er lagt, men noen ganger føler jeg meg helt nødt til å gi meg selv en skikkelig pause. Da sier jeg i fra, og rensker tid til hvile og restitusjon. Jeg har nemlig merket meg at da trenger jeg kortere tid på å finne formen igjen! Det har vært en hard lekse å lære, og jeg feiler enda i blant. Men nå er det blitt lettere for meg å innse at kropp og sjel må kobles ut i blant! 

Jeg hater å avlyse avtaler! Men jeg kan ikke kaste meg selv utenfor stupet flere ganger. Jeg er helt nødt til å ta hensyn til helsen min. Det er faktisk ikke mulig for meg å styre den fullt og helt. Jeg må la helsen min få plass. Det er det aller viktigste jeg kan gjøre fremover. Hvis jeg gass altfor brått og fort, så henger ikke kroppen min med. Jeg må derfor ta min satsning i små skritt. Det er en tålmodighetsprøve, men jeg merker at det er det eneste som er riktig i min situasjon. Jeg er likevel veldig optimistisk med tanke på fremtiden. Jeg er heldigvis veldig motivert til å skape en god fremtid for oss.

Det er ikke en svakhet å ta pauser! Jeg mener tvert imot at det er en styrke! Jeg har latt kropp og sjel få juling i alt for mange år. Det er ikke noe jeg vil skal fortsette fremover. Jeg vil veldig mye, men alt til sin tid. Jeg skal ha med meg hele meg på denne reisen. Da må jeg ta hensyn der som det behøves. Veien blir kanskje lengre og kronglete. Men den vil føre meg dit jeg skal likevel! 

Vi blogges!

Alle bør se "Helene sjekker inn" på NRK!

Jeg ønsker at enda flere mennesker skal lære mer om psykisk helse. Jeg ble derfor veldig glad og spent da jeg så at NRK kom med sesong to av "Helene sjekker inn"! Denne serien går ut på at programleder Helene Sandvig flytter inn på ulike institusjoner og avdelinger. Jeg elsket den første sesongen, og nå er altså NRK klare med andre runde i denne flotte og lærerike serien. I det første programmet tar programleder Helene Sandvig med seg sine forestillinger om tvang og beltelegging når hun flytter inn på  en lukket akuttpsykiatris enhet ved Blakstad sykehus. Der møter hun pasienter og ansatte, og får komme på innsiden av en hverdag ved denne avdelingen. 

Jeg har sett denne episoden, og jeg likte hvert eneste minutt av den! Her får man virkelig se, og møte de pasientene som ønsker å bli filmet. Det var også veldig godt å se at tv folkene ikke presset noen til å delta i filmingen. Jeg lærte utrolig mye av å se denne episoden, og jeg føler at dette burde absolutt alle sammen ta seg tid til å se gjennom. Vi bærer alle på ulike tanker og fordommer om vi liker det eller ikke. Jeg brenner for åpenhet, og jeg tenker at det er helt suverent å lage et slikt program som viser sannheten, men likevel bevarer verdigheten til de som er innlagt. Jeg er veldig glad for at det er lettfattelig formidlet, og at nærheten til programlederen er veldig tydelig.

Jeg håper at Du tar deg tid til å se dette programmet! Det er utrolig viktig lærdom for oss alle sammen. Det er en dybde i dette konseptet som jeg virkelig liker. Vi får servert veldig mye underholdning som ikke har verken innhold eller ettertanke. Da er det ekstra viktig å faktisk se de programmene som setter spor!

Vi blogges!

Jeg klarte ikke å bære hele ansvaret alene!

Jeg husker veldig godt når min fastlege forklarte meg hvorfor livet mitt hadde gått så skikkelig på trynet. Jeg stod utenfor Nav kontoret fullstendig oppløst i tårer. Jeg var på den tiden sykemeldt med depresjon etter skilsmissen, og hadde møtt veggen aldeles. Jeg forstod ikke hvordan jeg kunne klare å leve videre etter at alt hadde gått skikkelig galt. Det var altfor mye på mine skuldre. Men da tok fastlegen tak i meg på parkeringsplassen. De ordene han sa til meg der og da, reddet meg egentlig for all fremtid. Han sa:

45 % av årsaken til dine problemer ligger i din barndom. Mobbingen ødela veldig mye for deg og din selvtillit. Mangel på kommunikasjon hjemme gjorde at ingen kunne ta tak i det. Det har satt dype spor, men du kan ikke lastes for det. Du var et barn.

45% av årsaken til dine problemer ligger i det forholdet du har vært en del av i så mange år. Du kan ikke ta ansvaret for andre personers handlinger mot deg. Det har sakte men sikkert ødelagt veldig mye.

10% av ansvaret ligger på dine skuldre. Du tok dine valg, og må stå inne for det i etterkant. Noen feil har du også gjort, det er helt naturlig. Men du klarer å bære disse 10% resten av ditt liv. Det skal du finne en måte å leve videre med. Dine skuldre er sterk nok til å bære dette.

Jeg er evig takknemlig for denne råe og brutale samtalen utenfor Nav kontoret. Jeg fikk plassert ansvaret der hvor det hørte hjemme. Det var veldig vondt, men samtidig helt nødvendig for å komme videre i livet. Da skjønte jeg sammenhengen. Da forstod jeg mønsteret som jeg hadde levd i. Jeg visste at jeg ikke skulle ta all skylden selv. Sakte men sikkert har jeg bygget meg opp igjen etter denne samtalen. Det har vært veldig mange tunge stunder opp gjennom årene, men jeg har samtidig bygget meg opp igjen. I dag er jeg sterkere enn noen gang. Jeg sliter fortsatt med vonde traumer og minner. Men jeg gir ikke meg selv juling for det lenger. Jeg har plassert ansvaret på riktig sted. Jeg bærer min del med rak rygg. 

Vi blogges!

Jeg fikk det rett i fleisen!

Jeg sitter her med veldig mange tanker. For jeg er litt urolig inni meg. Jeg skal egentlig ligge på sofaen og bare slappe av, men jeg klarer det rett og slett ikke. For tankene svirrer inni hodet mitt. Jeg fikk erfare i dag at triggerne ble vekket til live igjen. Men denne gangen var det egentlig litt bra. For jeg hørte på en foredragsholder som forklarte mitt liv og mine følelser. Det var slik det føltes der jeg satt sammen med en fin gjeng. Hun pratet jo ikke direkte om meg i det hele tatt, men for meg ble det en sterk opplevelse. Jeg fikk en forklaring på mine egne reaksjoner etter min fortid. Jeg forstod plutselig en mengde ting som jeg ikke tidligere har forstått. Det ble nesten for sterkt i perioder. Jeg måtte fikle med mobilen underveis for å bevare roen inni meg. Det var rett før jeg forlot lokalet.

Det var vanskelig, men likevel godt. Det er sårt og vondt, men jeg fikk en forklaring på mine egne tanker. Jeg er slett ikke gal eller veldig syk. Jeg har naturlige reaksjoner på en ekstrem situasjon. Alle mennesker hadde fått slike reaksjoner viss dem hadde vært i mine sko. Jeg er faktisk ekstremt sterk som fortsatt står støtt på begge beina, og fungerer i hverdagen. Jeg fikk høre at det er naturlig å kjenne på en sorg. Det er helt vanlig og nødvendig å kjenne på et sinne. Man blir maktesløs overfor kroppens reaksjoner etter slike påkjenninger over lang tid. Jeg vet at 19 år med slike erfaringer setter varige spor. De slettes ikke ut. Jeg må leve videre med alt dette. 

Det har kommet noen tårer i ettermiddag. Ikke fordi jeg synes synd på meg selv. Men fordi jeg fikk svar på en del spørsmål. Og jeg kjente på en styrke. Jeg merket at jeg taklet det selv om jeg ble trigget. Det er jeg veldig stolt over. Jeg beholdt roen så godt som jeg kunne. Jeg er full av tanker og triggere i kveld. Men jeg er likevel veldig trygg på mine egne reaksjoner. Jeg vet at det er helt normalt. Det er viktig å komme seg videre i livet. Kanskje kan dette hjelpe meg til å finne en enda større ro inni meg selv. Det ville vært deilig.

Noen ganger blir det sterkt. Jeg fikk kjenne på det i dag. Jeg måtte bare skrive dette ned. For da sorterer jeg tankene og følelsene mine akkurat nå. Jeg er heldig at jeg har fått et nytt liv. Jeg skal godta de følelsene som kommer. De må bare få komme ut litt og litt. Jeg er sterk. Jeg står stødig. Takk og pris for det!

Vi blogges!

Nå skal jeg roe helt ned!

Denne helgen har jeg fri. Jeg har ikke noen avtaler som jeg må rekke. Jeg har akkurat gjennomført to dager på Helsekonferanse i Kristiansand, så det skal bli veldig deilig med en rolig helg sammen med familien min. Det betyr veldig mye å ha denne helgen her hjemme. Jeg skal av sted på noe de neste tre helgene som kommer, så nå må batteriene lades skikkelig. Jeg gleder meg til å ha rolige dager og kvelder sammen med de aller nærmeste. Jeg trenger tid sammen med min ektemann, og barna mine. Det har blitt veldig mange inntrykk de siste ukene, så nå trenger jeg virkelig noen rolige dager her hjemme. Jeg vet at vi skal fokuserer på god mat og hvile.

Det er deilig med en slik pause! Jeg skal nyte hvert minutt sammen med mine kjære. Jeg er trygg på at ukene som kommer skal gå helt fint. Men det er veldig viktig å legge inn nok tid til hvile og restitusjon. Jeg er bare et menneske. Det er viktig å la kroppen min hvile. Jeg er sikker på at jeg skal ta en helg med minst mulig opplegg akkurat nå. Det fortjener jeg! Jeg gleder meg til å ta logge av alt som heter blogg og forpliktelser. Jeg vil bare nyte disse dagene med familien. Jeg poster innlegg som vanlig, men har ellers tenkt å ta det helt med ro disse to dagene.

Jeg ønsker Deg en veldig fin fredag kveld, og håper at helgen blir veldig god! Det er deilig å senke skuldrene ned etter en travel uke!

Vi blogges!

Hva er det som skremmer DEG!

Psykisk helse er fortsatt et tabu belagt tema! Selv om vi snakker mer åpent om dette temaet i offentligheten, så er det fortsatt veldig mye stigmatisering og fordommer blant folk. Jeg lurer veldig ofte på hva det er som skremmer deg så veldig? De aller fleste av oss er ikke farlige for samfunnet på noen som helst måte. Vi lever en vanlig hverdag selv om vi har en psykisk lidelse. Når Dere møter meg på gaten, så er det ikke mulig å se at jeg har en psykisk lidelse. Jeg føler likevel at mange har en feil tanke om hvordan vi er som mennesker. Jeg mener helt bestemt at mangel på kunnskap er en viktig faktor i dette. Vi vet ikke nok om dette, og dermed blir det mer skummelt og usikkerhet rundt dette. Det er trist og vanskelig for oss som faktisk egentlig er helt vanlige mennesker.

Jeg velger derfor å være med på å spre kunnskap her på bloggen! For jeg ønsker meg et samfunn hvor vi respekterer hverandre, og ikke stigmatiserer andre mennesker på grunn av fordommer og uvitenhet! Det er en lang vei å gå, men vi må starte på den. Vi har heldigvis kommet så langt at psykisk helse blir tatt mer på alvor, og det er stort fokus på dette i offentligheten. Det hjelper selvfølgelig, men det er i den enkeltes hverdag vi trenger endringene. Jeg vil ha bort de vonde blikkene og baksnakkingen. Der har vi alle sammen et veldig stort ansvar!

Jeg vet at noen pasienter er så syke at de er til fare for seg selv og allmennheten. De skal tas vare på, og samtidig vises omtanke og respekt. Men ikke glem at mesteparten av oss lever akkurat slik som deg. Vi finnes i ditt nærmiljø, din familie eller vennekrets. Det kan være en av kollegaene dine. Vis dem litt omtanke istedenfor mistenksomhet og frykt! Gi et smil istedenfor å se en annen vei! Vær raus mot din venninne eller kompis som får en mental prøvelse i livet sitt. Da jobber vi sammen for et inkluderende og varmt samfunn!

Vi blogges!

 

Når usikkerheten kommer snikende...

Det hender at jeg blir usikker på meg selv. Der kommer mange tanker inni hodet mitt på en gang. Kommer jeg til å mestre denne situasjonen? Vil de andre menneskene like meg? Har jeg det som trengs for å kunne lykkes? Vil jeg noen gang oppnå mine mål? Er jeg helt på jordet, eller er det realistiske mål? Jeg skulle veldig gjerne ønsket at disse tankene ikke kom så ofte som det dem faktisk gjør. Men slik er vi nå skrudd sammen. Der kommer stunder hvor man ikke føler at man strekker til. Usikkerhet kan man takle på mange måter. Jeg har bestemt meg for at den skal ikke få vinne over mine ambisjoner og ønsker!

Jeg starter med å trekke pusten. Ta ett eller flere pusteøvelser for å komme i vater igjen. Jeg tar frem de verktøyene som jeg har. For jeg nekter å la usikkerhet og angst få ødelegge min hverdag. Jeg må kanskje gjøre ting litt annerledes enn andre, men jeg klarer det til slutt. Jeg må planlegge mer detaljert, og ha det veldig oversiktlig rundt meg. Da vet jeg hva som er i vente, og jeg kan forberede meg mentalt på dette i god tid. Når jeg gruer meg veldig til en reise eller et møte, så jobber jeg meg gjennom det mentalt på forhånd. Jeg beroliger meg selv, og finner roen inni meg atter en gang.

Jeg vet at jeg kan være en ressurs! Det har kommet så uendelig mange fine tilbakemeldinger som jeg kan lese når jeg trenger en oppmuntring. Jeg bruker de tilbakemeldingene veldig aktivt. Når jeg trenger å minne meg selv om mine evner og talent, ja da leser jeg meldingene deres på nytt! Det gir meg en trygghet på at jeg faktisk gjør noe riktig. Da kan jeg jage usikkerheten på dør, og fortsette med det som jeg hadde planlagt. Jeg har blitt mye flinkere til å finne årsaken i min usikkerhet. Ved å erkjenne kjernen i problemet, så har det blitt mindre skummelt for min del. Da klarer jeg å legge det til side, og fortsette på den jobben som jeg har begynt på!

Vi blogges!

Åpenheten min vekker folk!

Jeg snakker veldig mye om psykisk helse og mestring. Jeg brenner for å hjelpe mine medmennesker. Jeg vil veldig gjerne være en stemme for alle dem som lever med en psykisk diagnose. Jeg kan ikke alt om alle diagnosene som finnes. Jeg er på ingen måte en ekspert på alle symptomer, og er ingen terapeut. Men jeg er et menneske som lever med Post Traumatisk Stress Lidelse. Jeg kjenner det på kroppen min hver eneste dag. Jeg forsøker å finne en god vei videre i livet mitt, og jeg ønsker å bruke historien min som en ressurs. Jeg vil veldig gjerne spre et håp til alle som synes livet er veldig vanskelig å leve.

Jeg valgte åpenhet. Jeg skriver denne bloggen, jeg lager videoer og holder foredrag. Jeg gir veldig mye av meg selv. Og jeg merker at min åpenhet vekker andre folk! Jeg setter i gang en tankeprosess. Både hos mennesker som lever med en diagnose selv, og også pårørende. For alle kjenner noen som sliter mentalt i større eller mindre grad. Når jeg ser at min åpenhet hjelper et menneske, så gir det meg stor motivasjon til å fortsette med denne jobben. Jeg er helt sikker på at det kommer store utfordringer underveis. Men jeg skal komme meg gjennom dem også. Det er ikke tvil om at det vil være vanskelige stunder. Men det er også veldig mange gode stunder.

Jeg får gode tilbakemeldinger, og det betyr veldig mye for meg! Det gir meg selvtillit og trygghet. Da føler jeg på en mestringsfølelse som er veldig viktig for min fremgang personlig. Gjennom bloggen så har jeg funnet min plattform, og jeg har funnet min formidlingsevne. Jeg kommer til å fortsette med min åpenhet. Rett og slett fordi den skaper så gode resultater og muligheter! Jeg kan få lov til å være meg selv på godt og vondt. Jeg får oppleve mer enn jeg kunne drømme om. Det vil alltid være de som ikke liker at jeg er åpen. Men det får så være. Jeg har veldig mange som heier på meg, og det setter jeg utrolig stor pris på!

Vi blogges!

Jeg trenger ikke si alt sammen!

Jeg slet i veldig mange år, og skjulte den brutale sannheten. Jeg holdt de vanskelige tingene helt for meg selv, og delte det ikke med noen. Jeg orket ikke å ta av lokket. Men til slutt så måtte alt sammen komme frem i lyset. Bloggen har hjulpet meg veldig. For gjennom å skrive disse innleggene, så har jeg sluppet å si veldig mye. Nå familien min leser mine innlegg, så skjønner de steg for steg hva som har foregått. Da er det lettere å svare når de stiller spørsmål. Vi får i gang en kommunikasjon som jeg ikke maktet å startet tidligere. Det har vært veldig viktig for meg. Nå merker jeg at mine aller nærmeste skjønner mer av omfanget av mine utfordringer. 

Det kan være veldig vanskelig å begynne på en sår samtale. Jeg unnlot det veldig lenge. Men gjennom terapi og blogg så har jeg kommet i en posisjon hvor jeg kan prate om ting. Da oppnår vi en felles forståelse for hverandres tanker og følelser rundt dette temaet. Det er ikke lett å skjønne min fortid uten å ta en prat om det. Det nytter ikke å tie det i hjel. Da blir ting så utrolig vanskelig å takle for alle sammen. Jeg har aldri sett på meg selv som en lukket person, men jeg måtte skrive det av meg først. Så ble jeg sterk nok til å snakke sammen om det vonde og såre. Det trigger stadig frem både sorg og sinne, men jeg kan mange ganger diskutere uten å bryte sammen. 

Jeg trenger ikke å si eller skrive alle detaljene. Det er ikke vesentlig å slippe ut absolutt alt sammen. Jeg trenger min egen private sone som bare tilhører meg og min ektemann. Heldigvis så snakker vi veldig godt sammen, og det er en utrolig god støtte i en tøff hverdag. Jeg kjenner på en glede over livet. Endelig føler at livet er kommet på riktig spor for oss alle sammen!

Jeg føler meg heldig!

Jeg har veldig mange spennende oppgaver foran meg. Det er veldig mange arenaer som er helt nye for meg personlig, og jeg har veldig masse å lære. Men jeg føler meg veldig heldig som har fått muligheten til å jobbe med de sakene som jeg brenner veldig for. Det er viktig å være innstilt på å lære mye underveis. Jeg er veldig glad for den fine mottakelsen som jeg fikk da jeg nettopp var med på Regionsamling med Mental Helse. Jeg ble kjent med flotte mennesker som var villig til å inkludere meg. Jeg fikk veldig mye ny kunnskap, og jeg ble helt sikker på at dette vil jeg fortsette med. Det er helt utrolig hvordan man kan lære masse av hverandre.

Det handler om å gi og ta. Jeg trenger å bruke lang tid på å sette meg inn i alle de tingene som dukker opp. Jeg forsøker å holde stress nivået nede på et behagelig nivå. Jeg har allerede fått beskjed om 5 helger med kursvirksomhet i løpet av 2018, og det er kun sentralt. så kommer alle de andre lokale kurs og overnattinger i tillegg. Her må jeg virkelig passe på min egen helse, og vurdere hver enkelt opplegg. Det er utrolig spennende for meg, men jeg må likevel tenke nøye over min egen helsesituasjon. Her kommer planlegging inn i bildet som et viktig verktøy. Jeg må fokusere på de viktige tingene, og vurdere hva jeg skal delta på underveis.

Jeg føler meg veldig privilegert som kan gjøre dette. Jeg skal jobbe så godt som jeg kan fremover. Det betyr at noen andre ting må settes litt på sidelinjen. Men jeg gleder meg veldig til å komme ordentlig i gang med de ulike oppgavene som venter på meg fremover. Det vil gi meg veldig mye erfaring som jeg kan ta med meg videre. Jeg er syk, men likevel oppegående. Da er det veldig bra for meg å være engasjert i frivillig arbeid!

Der finnes ingen fasit!

Jeg har mange ganger tenkt at det ville vært greit å hatt en fasit på livet. Et opplegg som garantert ville gi suksess. Men det finnes ikke. Der er uendelig mange muligheter, og veier som man kan velge. Vi vet aldri om det er det riktige valget. Livet gir oss stadige overraskelser underveis. Jeg har noen ganger problemer med å vente på de resultatene som jeg vil ha. Jeg vil liksom ikke feile så mange ganger før jeg oppnår det jeg ønsker! Så jeg blir noen ganger veldig oppgitt og utålmodig. Men det er noe som jeg bare må godta. Slik er livet, og man bestemmer ikke alt sammen selv. Jeg forsøker likevel å ha et åpent sinn, og gjøre mitt ytterste for at livet skal bli bra.

Jeg er glad for at jeg ikke visste på forhånd hvordan livet skulle bli. Det som har skjedd må jeg bare leve med, og jeg kan ikke endre noen ting fra min fortid. Det eneste jeg kan gjøre, er å jobbe for en god fremtid! Så vil der komme ulike typer motstand underveis. Vi slipper ikke unna de vonde dagene. Jeg har lært meg at etter de vonde dagene, så kommer der gode dager! Selv om livet iblant gir meg noen solide utfordringer, så er jeg fortsatt her. Det forteller meg at jeg skal komme meg gjennom fremtidige stormer også. Jeg har vært gjennom så ufattelig mye vondt, så jeg vet at jeg er sterk. Jeg er faktisk veldig stolt over min egen kamp. Jeg har kommet meg veldig langt på vei mot en god fremtid!

Vi må ta det som kommer. Ingen av oss vet hva som venter oss i morgen. Slik er det å leve. Det er på godt og vondt. Vi kan ikke styre alt som skjer rundt oss til enhver tid. Der vil komme dager hvor man egentlig ikke orker mer. Men så kommer der en ny morgen. Ny timer som kan fylles med innhold. Jeg er veldig glad for at jeg har fått starte livet mitt på nytt. Det har gitt meg uante muligheter. Kanskje jeg til og med kan ha det som jobb i fremtiden. Å formidle et håp er det viktigste jeg kan bidra med til Dere! 

Der finnes alltid et valg. Jeg har valgt å ikke gi meg! 

Vi blogges!

Klær gjør meg sterkere!

Jeg har merket en veldig stor forandring hos meg selv de siste månedene. Jeg merker at jeg trenger å kle meg på en viss måte når jeg skal representere i frivillig arbeid. Jeg har et behov for å ha en garderobe som jeg trives med, og som på en måte styrker min selvtillit når jeg skal delta på ulike møter, kurs og konferanser. Jeg har derfor anskaffet meg en del plagg de siste månedene, og har et fint utvalg med klær som jeg kan bruke. Jeg merker at når jeg steller meg, og kler meg opp, så "skrues" jeg på! Da skjønner liksom både hode og kropp at jeg skal ut på noe som betyr noe for meg. Jeg trenger å føle meg skikkelig vel, og da må klær og sko være på plass.

Jeg vet veldig godt at selvtilliten ikke skal sitte i det ytre. Tro meg, jeg jobber masse med den mentale biten på dette området. Men jeg vil likevel ikke undervurdere den effekten klær har på min situasjon. Når jeg tar meg tid til å kle meg opp, så merker jeg at der skjer en endring i min egen selvfølelse. Jeg føler meg bedre og finere. Der ligger ikke en usikkerhet i mitt utseende på samme måte som der var før. Det mener jeg er positivt. Jeg er ganske flink til å kombinere plaggene mine, og da blir ikke utgiftene så veldig store heller. Men jeg føler meg bedre nå enn tidligere da jeg kun gikk i joggedress og hettegenser. Når man tar bedre vare på seg selv og eget utseende, så har man det bedre med seg selv på det mentale plan også.

Jeg er med å veldig mye nytt. Jeg deltar på arrangement som jeg aldri tidligere hadde trodd jeg skulle være en del av . Jeg tar ordet i mange sammenhenger, og ytrer mine meninger. Jeg er aktiv på sosiale medier. Da vil jeg svært gjerne se bra ut, og være i balanse med meg selv. Et fint antrekk og litt sminke kan hjelpe meg til å bli tryggere i den oppgaven jeg skal utføre. Det henger sammen om vi liker det eller ikke. Jeg har funnet igjen en interesse for klær og mote som har ligget veldig brakk i flere år. Det ser jeg på som positivt.  Når man har det vanskelig psykisk, så orker man ikke tenke så mye på slike ting. Men nå er jeg kommet et stykke på vei i min prosess, og jeg begynner å finne mitt nye jeg.

Jeg liker meg selv, jeg!

Vi blogges!

Tryggheten gjør at jeg stråler!

Jeg har den siste tiden fått flere tilbakemeldinger på at jeg stråler! Det er utrolig hyggelig å få slike tilbakemeldinger fra Dere som følger meg her på bloggen og sosiale medier. Jeg takker og bukker! Veldig kjekt for meg å høre at Dere ser jeg har det fint. Det er en viktig nøkkel til min fremgang. Det heter trygghet. Jeg lever veldig godt sammen med min ektemann og mine barn her i Mandal. Vi har etablert en trygg og solid base for oss alle sammen. Det er utrolig viktig å ha dette fundamentet klart når man jobber seg gjennom traumer. Jeg har funnet en større ro i meg selv på grunn av denne tryggheten. Gjennom kjærlighet og respekt så har tryggheten blitt etablert.

Jeg er tryggere i meg selv. Det har og er en prosess. Jeg kommer ikke umiddelbart i mål med denne prosessen. Men jeg har jobbet meg såpass langt frem at det er tydelige resultater. Det er viktig for meg å utvide min horisont etter hvert som tryggheten i meg selv øker. Da kan jeg utvikle mine egne ferdigheter, og bruke meg selv som en ressurs i samfunnet. Men jeg må ta det i mitt eget tempo. Det er viktig med små steg om gangen. Noen ganger må jeg ta noen steg tilbake for  finne igjen tryggheten. Det er en viktig lærdom. Men jeg kjenner meg selv på en helt annen måte nå enn tidligere. Nå er innholdet i meg selv så mye mer oversiktlig og godtatt. Jeg vet mer hva jeg er god på, og hva som jeg må jobbe mer med.

Jeg kjenner på en dyp takknemlighet og glede! Det er veldig stort for meg å endelig føle meg ganske trygg. Jeg vet at jeg kan få til mye mer i fremtiden. Men jeg må jobbe meg sakte fremover. Jeg må finne mine muligheter sammen med mine nærmeste. Det aller viktigste for meg er den trygge basen som vi har laget sammen. Det hjelper oss alle sammen gjennom livet. Det er å dekke de vanlige behovene som vi alle sammen har. Men hos oss må de være enda tydeligere og enkle å forstå. Her tenker vi stabilisering i alle ledd. Da kommer fremgangen. Da opplever jeg trygghet. Da vokser jeg. Og da stråler jeg faktisk!

Vi blogges!

Jeg er spent!

Det er spennende å satse på egne ferdigheter!  Jeg skal fokusere på bloggen, sosiale medier og foredrag. Jeg skal jobbe med mine formidlingsevner. Jeg søker kunnskap på flere måter. Det er viktig å ta til seg lærdom fra andre enn seg selv. Jeg sitter ikke på fasiten, men jeg har bestemt meg for å gjøre mitt aller beste. Det gjør meg veldig giret, og jeg suger til meg kunnskap og tips fra andre kanaler. Jeg vet at dette brenner jeg for. Jeg kjenner at det er riktig for meg. Men det er ikke den letteste veien å gå. Jeg kommer til å føle meg liten og mislykket mange ganger. Men jeg skal ikke gi meg nå! Det er veldig deilig å kjenne på en beslutning som er riktig!

Jeg har sommerfugler i magen min! For dette betyr veldig masse for meg. Jeg ønsker så inderlig gjerne å fikse dette selv. Få bygge en plattform som jeg kan videreutvikle fremover. Jeg har ulike utfordringer med min helse som jeg må ta hensyn til. Det hemmer meg litt iblant. Jeg er likevel veldig glad for den støtte som jeg får her hjemme. Min kjære har lagt mange ting til rette for meg slik at jeg ikke sliter meg ut. Jeg har egen kontorpult med deilig stol. Jeg kan jobbe hjemmefra hele tiden. Da kan jeg ta de pausene som jeg trenger. Jeg må ikke dra av sted for å sitte på et kontor. Det er viktig for meg å være i nærheten av ungene mine, og min egen sofa!

Jeg legger ikke skjul på hva jeg skal gjøre fremover. Hva som blir resultatet gjenstår å se. Kanskje oppnår jeg noen av de målene som jeg har satt meg! Jeg skal uansett gjøre det beste som jeg kan. Jeg er allerede veldig stolt over egen innsats! Nå føler jeg meg sterk nok til å kunne drive meg selv videre! Jeg håper at Dere blir med  meg på denne reisen! Jeg trenger hver enkelt av Dere!

Vi blogges!

Jeg vil ikke fikse på leppene mine!

Jeg ble rimelig matt og irritert her om dagen. Jeg hadde valgt å følge en kjent person på Instagram. Det første som møtte meg var en konkurranse der premien var å få fikset på leppene sine! Jeg ble faktisk veldig provosert og irritert over en slik type premie! For hvilket signal ønsker man å sende ut til folket? Her kunne hvem som helst delta på konkurranse, og faktisk vinne leppefillers. Jeg hater slike premier! Jeg er ikke naiv, jeg vet at veldig mange mener at slike ting er ok. Men jeg mener slike ting ikke skal være en premie. For det handler om å endre på sitt eget utseende. Det sender signaler om at vi bør se annerledes ut. Jeg tenker aller mest på alle unge lesere som blir veldig påvirket av det de leser!

Det er en farsott å fikse på det ene etter det andre. Det er liksom ikke måte på hva som vi bør endre på. Jeg har mange ganger hatet min egen kropp. Der er mange ting jeg ikke er fornøyd med. Men jeg velger å leve med den kroppen som jeg faktisk har. Jeg forstår at noen mennesker ønsker å fjerne hud og lignende etter slanking. Men jeg er skeptisk til Botox og fillers. Jeg liker ikke tanken på å bli sprøytet full av slike stoffer fordi jeg ikke er pen nok som jeg er! Vi er faktisk bra nok alle sammen! Jeg ble litt skremt over hvor vanlig det er å markedsføre slike holdninger som dette. Jeg er ikke så glad når bloggere maser om både silikon, Botox eller plastiske operasjoner. Vi som skriver på internett har et veldig stort ansvar! 

Jeg kommer aldri til å ha en slik type premie dersom jeg starter en konkurranse på mine sosiale medier! Det er fullstendig uaktuelt for min del. Jeg blir egentlig veldig trist over hele fokuset på endring av utseende. Vi må heller hylle hverandre akkurat slik som vi faktisk er! Naturlig skjønnhet er det aller fineste! Jeg kan ikke få sagt det sterkt nok til alle dere unge der ute! Dere er bra nok som dere er!

Vi blogges!

Jeg er ikke flau!

Jeg har en psykisk diagnose. Jeg prater åpent og ærlig om det. Jeg er ikke flau! Jeg nekter å gjemme meg bort. Jeg vil heller snakke om dette til samfunnet vårt. Jeg blir trist når jeg både ser og hører om stigmatisering og fordommer som ødelegger mennesker. Veldig mange mennesker opplever en utfordring med sin mentale helse i løpet av livet sitt. Jeg ønsker å vise at der finnes et godt liv selv om hverdagen kan være hard og brutal. Jeg vet ikke hvorfor man ikke klarer å få bukt med disse fordommene! Der spres mer kunnskap om psykisk helse en noen gang før. Vi ser stadig vekk at kjente mennesker forteller om sine utfordringer. Likevel er det veldig vanskelig for den vanlige mannen i gaten å snakke åpent om dette.

Jeg nekter å skjemmes over den livserfaringen som jeg har! Jeg kan ikke endre noen verdens ting av fortiden. Slik er det for oss alle sammen. Vi må derfor finne en måte å fungere på som passer i 2017. Jeg merker at min åpenhet åpner noen dører, og den lukker noen dører. Jeg vet at når jeg gikk åpent ut med min diagnose, så ble jeg automatisk vraket fra jobber som jeg tidligere kunne ha mulighet for å få. For en arbeidsgiver i dag vet ikke nok om hva som kan forventes ved en slik situasjon, og velger å stå over. Jeg har vært arbeidsgiver selv, og jeg skjønner det. For hvordan skal man liksom få dette til i praksis? Det handler om at nye systemer må på plass fra det offentlige, slik at flere mennesker kan komme seg i jobb.

Jeg mener likevel at livet mitt har blitt rikere. Jeg har nemlig fått erfare at der finnes steder hvor jeg kan være en ressurs. Jeg kan bidra med noe for andre selv om jeg er syk. Jeg har blitt kjent med mange mennesker på grunn av min åpenhet, og nye vennskap er blitt skapt. Det er utrolig viktig å huske på alt det gode som har kommet i kjølvannet av min åpenhet. så jeg er veldig glad for at jeg ikke er flau! Jeg har ikke noe å skjemmes over!

Jeg har vært nede for telling. Men jammen meg har jeg reist meg igjen! Jeg tåler mer enn jeg ante! Det gjør meg stolt og glad!

Vi blogges!

Jeg vil elske meg selv!

Jeg jobber med et veldig stort og personlig prosjekt. Jeg vil elske meg selv akkurat slik som jeg er! Det kommer til å være et livslangt prosjekt, og sluttrapporten skrives vel egentlig aldri. Det vil kreve veldig mange delmål, og jeg må tenke strukturert på saken. For jeg kommer til å møte veldig mange problemstillinger underveis. Noen av disse problemstillingene vil holde meg våken om natten. Kanskje til og med gjøre at jeg feller en tåre. Å elske sin egen kropp føles iblant nesten helt umulig! Det virker som at det blir for mange kameler å svelge underveis i prosessen. For hvordan i huleste skal man klare å elske sin egen kropp?

Noen ganger når jeg ser meg selv naken, så gremmes jeg! Jeg ser kun alt det som jeg føler er negativt og stygt. Det er liksom ikke måte på hvor mye galt jeg klarer å finne om min egen kropp der jeg står. Jeg spinner i gang en hel haug med selvskadende argumenter, og lar dem bli slengt i ansiktet mitt atter en gang! Det er ikke særlig snilt gjort. Jeg bør heller snakke fint til den kroppen som står i speilet. Si noen positive setninger som kan hjelpe meg gjennom dagen! Ikke fokusere på antall kg eller grusom tyngdekraft. 

Dette prosjektet har vi alle sammen! Hver enkelt av oss har vårt eget prosjekt. En kropp som har båret oss gjennom livet. Som er med oss i motgang og medgang. Som er med på å gi oss erfaringer som vil bygge oss som mennesker. Dette prosjektet handler om den enkeltes grunnmur. Ditt helt eget fundament som skal holde deg oppe gjennom hverdagen. Jeg vet at jeg må jobbe masse med mitt prosjekt. Jeg er på ingen måte i mål nå. Men jeg har begynt å snu det vonde til noe godt. Jeg har satt i gang en omveltning som kommer til å ta lang tid. Men det kommer til å bli veldig bra!

Jeg skal ikke stryke på dette prosjektet! Jeg skal oppnå det resultatet som gir meg en god følelse i kropp og sjel! Jeg trenger ikke topp karakter på dette prosjektet. Men jeg skal jobbe så godt jeg bare kan!

Vi blogges!

Jeg trenger å være alene!

Jeg har en ektemann som jobber borte fra hjemmet alle ukedagene. Jeg trives med det. Det reagerer ganske mange på. For man tror liksom at det aller beste ville være å leve sammen hver eneste dag. Men for oss fungerer det utmerket med den ordningen som vi har per i dag. Jeg klarer meg fint sammen med ungene alene i hverdagen. Dette var en del av pakken når vi flyttet ned hit til Mandal. Man kan ikke forvente at man skal endre på alt i livet selv om man blir samboer og får familie. Det som er viktigst er at man er enig, og at det ikke er et diskusjonstema som stadig dukker opp i hjemmet. Vi snakket om dette lenge før vi flyttet sammen, og ble gift.

Jeg har et stort behov for å være alene. Jeg trenger å teste meg selv litt, og oppleve at jeg mestrer ting helt selv. Jeg gikk rett inn i et forhold som 15 åring, og har aldri hatt en ungdomstid som student eller singel. Det var derfor viktig for meg å være selvstendig når jeg skilte meg i 2012. Jeg ville gjøre meg selv sterk og sikker. Jeg ville mestre ting på egenhånd, og klare det aller meste selv. Det har vært noen harde perioder etter skilsmissen. Men jeg har alltid jobbet meg videre. når jeg så fikk kjæreste igjen, så ville jeg likevel fortsette med min reise. Jeg trengte å finne meg selv. Finne ut hvem jeg egentlig var, og hva som jeg kunne få til selv. Heldigvis hadde min kjære full forståelse for dette, og har støttet meg hele tiden.

Gleden er stor når helgen kommer, og min kjære mann kommer hjem igjen! Da blomstrer atter en gang kjærligheten, og vi er glade for å tilbringe tid sammen. Den gløden håper jeg aldri forsvinner! Vi har funnet vår måte sammen. Begge er enige om den veien vi går. Selv om vi er alene rent fysisk mange timer i uken, så er vi likevel sammen i hjerte og sjel. Begge to trenger den tiden. Så kan vi gi masse til hverandre når vi endelig er sammen igjen!

Vi blogges!

Knallkjekt med høyere lesertall!

Det har vært helt utrolig å se hvordan jeg stadig får enda flere besøk på bloggen min! Jeg blir veldig glad og rørt over å se at mitt arbeid skaper resultater. Noen innlegg får veldig mange klikk, mens andre er nesten ikke besøkt. Sånn er det, og det er helt normalt på en blogg som min. Men jeg håper at de som plutselig oppdager min blogg velger å komme innom senere også. Når jeg postet innlegget om at Pilotfrue har gitt meg gode råd, så fikk jeg mange nye besøk på bloggen min. Gøy å se at jeg klarer å fange oppmerksomheten til så mange mennesker på grunn av en blogg. Jeg er full av energi og pågangsmot når det kommer til bloggen, så jeg gleder meg veldig til å oppnå nye mål underveis.

Jeg setter utrolig stor pris på at Dere velger å følge akkurat meg og min blogg! Det er vanskelig å forklare akkurat hvor mye det betyr. Men når jeg snakker med Dere, så får jeg så masse ros og oppmuntring. Det hjelper meg til å våge å satse videre på bloggen min! Det er helt rart å tenke over at flere hundre mennesker gidder  besøke mitt nettsted hver eneste dag. Da tenker jeg at det må være noe som er ok med bloggen min i hvert fall! Jeg har fått roen og troen på at jeg kan lykkes med mine målsettinger. Da gjør det ikke så mye at noen mener det er teit eller urealistisk. Jeg har min kjære mann i ryggen, og en stor heiagjeng her på bloggen! Det hjelper meg videre i hverdagen.

I min blogg er der mange sterke og såre innlegg. Jeg kommer fortsatt til å skrive slike innlegg. Men bloggen må ikke bare være dyp. Så noen innlegg kommer til å være litt  iblant. Livet er jo fylt opp med masse forskjellig! Heldigvis opplever jeg veldig mye godt i livet mitt nå, og det skal jeg også dele en del av her på bloggen etter hvert. Jeg gleder meg veldig til å fortsette med bloggen i lang tid fremover!

På vei hjem igjen!

Akkurat nå sitter jeg på toget på vei hjem fra Drammen! Jeg gleder meg til å komme hjem igjen til mann og barn. Jeg er hjemme nokså sent, så det er nok bare litt prat og så er det natta. Men det skal uansett bli veldig godt å komme meg hjem til mine kjære. Jeg er glad for at mannen min ikke drar på jobb før i morgen akkurat denne helgen. Det er godt å få se ham litt før den nye uken begynner! Jeg har hatt en veldig fin helg, så jeg skal ikke klage i det hele tatt. Jeg har møtt mange flotte mennesker, og lært veldig masse i løpet av helgen. Det er godt å mestre slike helger som dette på egenhånd!

Jeg gleder meg til å sove i egen seng i natt. Hotell er vel og bra, men ingenting er som å komme hjem igjen. Nå skal jeg fokusere på å hvile litt de neste dagene. Det er helsekonferanse i Kristiansand torsdag og fredag, så her går det unna som vanlig. Men jeg skal ta godt vare på meg selv, og jeg har fri lørdag og søndag kommende helg. Det er godt å tenke på. Jeg trenger jo litt tid til å lande etter disse turene. Det er uansett spennende å være meg for tiden. Jeg er i gang med veldig mye forskjellig, og jeg holder meg så aktiv som jeg klarer.

Jeg håper at Din søndag kveld er fin! Nyt de siste timene av helgen med god samvittighet! I morgen starter nemlig en ny uke med nye muligheter. Vi vet ikke hva som venter oss rundt neste sving, men livet er spennende! Jeg er stolt over egen innsats denne uken, og skal ta vare på kropp og sjel de neste timene! Nyt kvelden!

Vi blogges!

Ditt iskalde blikk dreper meg ikke!

Det hender jeg får iskalde blikk rettet mot meg. Blikk som virker som et sleggeslag mot hodet mitt. Når man ser at mennesker man tidligere kjente forsøker å såre deg med vilje. Da er det klart at man får en reaksjon i etterkant. Det er ikke noe jeg unner min verste fiende. Men jeg vil gjerne si noe til disse menneskene som forsøker å skremme meg: Ditt iskalde blikk dreper meg ikke! Jeg forsvinner ikke selv om du sårer meg, og oppfører deg utrolig dårlig! Jeg kommer meg videre i livet uten disse menneskene. Men jeg vil at du skal tenke over en spesiell ting. Å gjøre dette mens mine barn ser på, det er direkte uverdig og skammelig! Barna trenger ikke bli utsatt for slike opplevelser på handletur med mamma!

Jeg tåler veldig mye. Egentlig altfor mye. Men jeg ønsker å fortelle dette til alle dere som leser min blogg. Livet er ikke så enkelt, og der finnes tydeligvis mennesker som ikke vil meg noe godt. Det gjør meg trist, men jeg vet at jeg kan ikke endre på dette. Min fortid skal ikke få hindre min fremtid! Jeg retter derfor ryggen, og går med nesen i sky når jeg møter disse menneskene. Jeg smiler iblant, og sier hei ! For det skal ikke være jeg som oppfører meg uhøflig! Jeg vil være et godt forbilde for mine barn, og jeg er i utgangspunktet blid og hyggelig mot alle jeg møter på min vei!

Heldigvis får jeg uendelig mange flere smil og klemmer enn iskalde blikk! Det er godt å se at fremtiden kommer til å bli lys for oss her på Sørlandet. Men jeg vet aldri hva som møter meg når jeg møter en person fra min tidligere hjemby. Noen ganger skjer det vonde opplevelser. Det er slik som skjer i min verden. Jeg tror at åpenhet rundt dette kanskje gjør det vanskeligere å oppføre seg slik! Jeg har innsett for lenge siden at jeg ikke er venn med alle. Men man kan likevel vise vanlig høflighet når man ses i sentrum!

Vi blogges!

Kroppen har forandret seg!

Den siste tiden har jeg merket en forandring på kroppen min! Jeg har virkelig fått fart på forbrenningen etter å ha kommet i gang med frokost hver dag. Det har medført av noen kg har forsvunnet, og kroppen har endret seg. Det er rart hvordan kroppen kan endre seg selv om jeg ikke har trent masse den siste tiden. Jeg har nemlig vært ganske sløv i det siste utenom dansingen. Jeg er derfor veldig glad for å merke at kroppen blir litt lettere etter hvert som dagene går. Jeg har ikke gått aktivt inn for å bli mindre nå, men det kommer som et resultat av bedre orden på mat og måltider. Rett og slett så trenger jeg å holde denne rutinen, for det gir meg god energi og lettere kropp!

Det er en god følelse i kropp og sjel for tiden! Selv om vanskelige dager kommer innimellom, så er jeg likevel ved godt mot. Jeg har fokus på fremtiden, og det hjelper virkelig på humøret mitt. Når man i tillegg merker at klærne passer godt, ja da stiger humøret ganske godt! Jeg har manglet en god struktur på måltider i alle år. Men nå satser jeg på en bedre rytme på disse tingene fremover. Jeg er veldig glad for at kroppen min reagerer positivt. Det er med på å gi meg en god følelse, og jeg sliter ikke så intenst med selvtilliten angående kropp og utseende. 

Mat er viktig. Jeg spiser vanlig mat, og har et relativt sunt kosthold. Jeg er ikke fan av alle disse nye diettene og levemåtene angående mat. Jeg forsøker derfor å ha en god rutine og variasjon. Jeg har en frodig kropp, og kommer aldri til å bli særlig slank. Men jeg kan likevel være så sunn som jeg føler er ok for meg. Jeg skal ha fokus på nok måltider til faste tider! Det kommer til å fungere kjempefint!

Vi blogges!

Gleder meg til middag!

Det er deilig å få komme til dekket bord når man er på hotell! Jeg ser virkelig frem til en koselig kveld med god mat. Det er jammen meg på tide med middag nå, og det kommer nok til å smake veldig godt! Jeg nyter de gangene hvor andre lager maten til meg. Som husmor så er det ekstra koselig når man slipper å lage mat selv. Jeg er veldig heldig som har en ektemann som ofte lager middag i helgene. Så jeg er nok litt bortskjemt på det området. Men å spise på restaurant er ikke noe som skjer veldig ofte i min hverdag. Derfor ser jeg virkelig frem til et godt måltid sammen med mine venner i Mental Helse!

Det er viktig å kose seg litt sammen! Senke skuldrene, og bare være sosiale sammen. Bli litt bedre kjent med den enkelte personen ved bordet. Jeg håper at praten går løst gjennom kvelden, og at jeg får en fin kveld. Det er viktig for meg at det blir en god opplevelse å være på en slik tur. Foreløpig har alt gått veldig fint for min del, og jeg er stolt over egen innsats. Jeg merker at dette er noe jeg kan mestre en annen gang også, og det ser jeg på som en viktig seier for min egen del! Det er godt å glemme vekk "pasienten" litt iblant, og heller se på seg selv som en ressurs!

Nå kobler jeg meg av bloggen, og er klar for å nyte kvelden sammen med disse kjekke menneskene! Jeg håper at Du også får en hyggelig kveld der som Du er! Ta godt vare på Deg selv, og nyt øyeblikkene. Ha en flott lørdagskveld!

Vi blogges!

Jeg satser på sosiale medier!

Jeg ønsker å nå ut til veldig mange mennesker. Med et veldig slunkent budsjett når det kommer til markedsføring av blogg og foredrag, så må jeg bruke de virkemidlene som finnes. Jeg ønsker å få markedsført meg selv, bloggen min og foredragene mine raskt og effektivt. Da har jeg valgt å satse tungt på sosiale medier. Jeg håper at Dere ikke blir leie av å se mitt blide ansikt rundt omkring! Det er veldig rart å satse slik på seg selv, men det er det som jeg kan få til noe av nå. Jeg har god tro på at jeg skal oppnå resultater på lang sikt, og jeg har heldigvis stor heiagjeng!

Det er relativt billig å markedsføre via sosiale medier. Men  jeg må legge ned en del tid og arbeid for å oppnå et godt resultat. Jeg føler meg tryggere foran kameraet nå, og tar bilder av meg selv rett som det er. Noen dager orker jeg ikke, og det tar jeg hensyn til. For jeg kan ikke presse meg selv for hardt. Det er det ikke verd på lang sikt. Jeg skal jo bygge meg opp fra bunnen av. Det har virkelig vært en lang reise. men nå er det  veldig godt å kunne jobbe med disse prosjektene mine. Det gir meg positiv energi, og jeg kjenner at jeg lever! Det er veldig spennende å ta disse valgene for fremtiden. Vi har snakket godt sammen om dette her hjemme. Jeg er så utrolig heldig som har full støtte hos mine nærmeste. Det betyr alt for meg.

Jeg kommer til å være aktiv på Facebook, Snap Chat og Instagram. Jeg håper at Dere har lyst til å følge meg på disse kanalene også. Jeg gleder meg til å få flere følgere ettersom tiden går. Jeg ser allerede en positiv utvikling på Instagram, hvor antall følgere øker jevnt og trutt! Jeg forsøker å poste innhold flere ganger daglig på disse arenaene. Jeg deler alltid mine blogginnlegg på Facebook. Det er veldig viktig, og jeg merker endring i tallene med en gang. Tusen takk for at Dere er med på min ferd! Jeg håper at Dere unner meg videre fremgang, og at vi kan vise at en seriøs blogg også har sin plass i Norge!

Vi blogges!

Jeg er klar for Regionsamling!

Da er det ikke mange timene til Regionsamlingen med Mental Helse starter for alvor her i Drammen! Jeg har hatt en veldig god natt her på hotellet, og er klar for en skikkelig hotell frokost! Jeg har også tenkt meg utendørs på en liten sightseeing her i Drammen. Jeg har noen timer til programmet starter, så de skal jeg bruke på en fornuftig måte. Jeg liker å se nye steder, og bli litt mer kjent med omgivelsene. Det blir nok flere turer hit ettersom mange av samlingene er her hvert eneste år. Jeg gleder meg veldig til å bli kjent med mange mennesker disse dagene! Jeg har godt av å møte andre fylkesledere, og få høre om deres erfaringer og kunnskaper. Jeg regner med at jeg blir ganske engasjert underveis. Det er bare slik jeg er skrudd sammen som person.

Det er spennende for meg å dra av sted på slike turer som dette. Det minner meg om tidligere tider hvor jeg reiste masse i forbindelse med jobben, Da var det liksom helt vanlig å dra på tur noen ganger i året. Det er lenge siden nå. Men dette har vist meg at jeg er sterk nok til å klare en slik tur av og til. Jeg blir glad når jeg merker min fremgang. Det er deilig å kjenne at man fungerer ganske bra. Jeg er sikker på at jobben som jeg gjør hver eneste dag, er med på få meg tryggere i livet. Nå kan jeg endelig begynne å se fremover med glede!

Jeg gleder meg til å komme i gang med programmet snart! Jeg ønsker Dere alle sammen en strålende lørdag! Kos dere sammen med familie og venner. Vær rause mot hverandre, og spre kjærlighet og varme! Jeg håper at Dere heier på meg i dag, og sender meg gode tanker! Dette blir spennende!

Vi blogges!

Gleder meg til venninnekveld i Drammen!

Jeg føler meg veldig heldig. I kveld skal jeg tilbringe tid sammen med en veldig god venninne. Et menneske som virkelig betyr veldig mye for meg. For de menneskene som virkelig ser meg, de berører meg veldig. Jeg er uendelig takknemlig for at vedkommende vekket meg til livet, og fikk meg til å ta tak i livet mitt! Jeg hadde virkelig behov for et skikkelig spark bak, og det fikk jeg! Det er utrolig sterkt for meg å ha et slikt vennskap. Et menneske som man virkelig kan snakke helt åpent og ærlig med alltid. Selv om det tar år mellom hver gang vi treffes, så kommer vennskapet aldri til å visne bort. Det er spesielt, og veldig rørende for meg personlig. Å bli kjent med en kollega som ble til en venn. En mentor som vekket meg ut av en fæl dvale, og som gav meg et nytt blikk på verden.

Jeg kan nesten ikke forklare hvor viktig det er for meg! Når vi ble kjent, så var livet mitt helt grusomt vanskelig. Jeg var nesten helt på randen av sammenbrudd, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg ut av situasjonen. Men jeg fikk en skikkelig beskjed rett i fleisen uten filter! Noen harde og brutale beskjeder kom min vei. Jeg måtte gjøre selve jobben selv, men jeg fikk de utfordringene som jeg trengte der og da. Og uansett om våre veier skiltes relativt kjapp i yrkeslivet, så forble vi nære venner. Det er jeg utrolig takknemlig for. 

Noen vennskap er gull verd! Ekte kjærlighet, og klare beskjeder! Det reddet meg!

Vi blogges!

Togtur til Drammen!

Akkurat nå sitter jeg på toget til Drammen! Jeg er på vei til Regionsamling med Mental Helse. Det blir veldig spennende å møte så mange nye mennesker. Jeg gleder meg veldig, og er samtidig veldig spent på hva som møter meg. Jeg håper at det blir noen lærerike dager sammen med flotte mennesker. Jeg skal ha fri i kveld, så jeg gleder meg til å være sammen med ei venninne. Selve programmet starter i morgen formiddag. Jeg orket ikke å stresse av sted tidlig om morgenen, så da tar jeg en ekstra natt på hotellet! Det er første gangen jeg skal være sammen med andre fylkesledere. 

Jeg skal kose meg med musikk på ørene, og bare slappe av på toget. Det er deilig å slippe å kjøre selv så langt. Jeg fant ut at tog ble det beste alternativet for min del. Nå skal jeg slappe av så godt som mulig de neste timene her på toget. Det har vært en veldig innholdsrik uke for min del, så dette blir litt deilig nå. Det er veldig lenge siden jeg reiste med tog sist. Det er en egen reisemåte som jeg egentlig liker veldig godt. Jeg pendlet med tog i veldig mange år, så jeg har god erfaring med denne reisemåten.

Jeg håper at timene går ganske fort. Jeg er veldig klar for å komme meg frem til hotellet. Det er godt å kunne ha en rolig fredagskveld i godt selskap. Jeg er i hvert fall så klar som jeg kan bli. Jeg gleder meg til programmet i morgen, og jeg satser på at jeg lærer veldig mye underveis! Ha en flott fredag alle sammen!

Vi blogges!

Jeg er tryggere enn noengang!

Endelig føler jeg meg trygg nok til å satse skikkelig! Jeg merker på meg selv at det er på tide med nye steg. Jeg jobber veldig intensivt med blogg og markedsføring. Jeg tar mange bilder nesten hver eneste dag. Jeg skriver nye innlegg, og jeg lager mer innhold til de ulike kanalene. Jeg har stort fokus på å komme i kontakt med flere lesere og følgere gjennom sosiale medier. Det er veldig spennende, og skikkelig moro å se resultater! Jeg er ikke så veldig redd lenger, og det elsker jeg! Det er deilig å være åpen om mine drømmer, og jobbe mot konkrete målsettinger. Det gir meg positivt energi, og jeg kan jobbe her hjemme. Da kommer ungene samtidig aller først, og jeg er ikke langt unna sofaen når jeg trenger en hvil.

Det tar lang tid å bygge en solid plattform. Men jeg har full støtte hos min ektemann, og det betyr alt for meg. Han ser de samme mulighetene som meg, og har tro på at jeg skal få ting til! Det er veldig viktig å ha ham som en veldig god samtalepartner i denne prosessen. Han hjelper meg med ulike utfordringer, og jeg er ikke redd for å snakke alvor med ham. Det var veldig godt å høre at han støtter meg fullt ut i min satsning. Det er ekstremt viktig for meg å ha denne støtten her hjemme. Da kan jeg jobbe videre med god samvittighet. Jeg er heldig som har en familie som støtter meg, og lar meg være synlig i det offentlige rom. Jeg blir veldig glad når min ektemann er 100% med på denne ferden. Så lenge han får holde seg i kulissene, så er han fornøyd.

Det er godt å endelig føle seg trygg nok til å jakte drømmer! Jeg merker at det gir meg energi, og masse sommerfugler. Jeg bryr meg ikke om det tar lang tid. Så lenge jeg ser fremgang underveis, så kan jeg ta tiden til hjelp. Min helse og familien kommer aller først. Men jeg vet at dette kan la seg kombinere når tiden får jobbe med oss. 

Vi blogges!

Jeg blir helt stum!

Jeg er ikke så veldig flink til å ta imot ros. Jeg blir helt stum. Jeg blir fort veldig flau og utilpass egentlig. For jeg har levd i veldig mange år uten å få ros eller gode ord helt privat. Det var isteden stikk motsatt. Så når jeg får ros og gode ord, så kommer der et filter inni hodet mitt. Det synker liksom ikke helt inn. Det er litt vanskelig, selv om jeg blir veldig glad og takknemlig. Jeg jobber med å kunne ta imot ros på en god måte. Det er en utfordring som kommer til å ta tid. Jeg har lært meg til å si takk, og forsøker å vise min takknemlighet. Men jeg blir veldig stille, og jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si eller gjøre.

Når jeg opptrer, så er det helt ok helt frem til applausen kommer i etterkant. Da blir jeg helt satt ut, og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg selv. Slik har det vært i veldig mange år. Så nå er det på tide å faktisk gi seg selv lov til å nyte komplimenter litt i hvert fall. Det er utrolig motiverende med alle de flotte kommentarene som kommer min vei. Det er viktig for min selvtillit og selvfølelse. Jeg ønsker så inderlig å takke dere alle sammen enda en gang. For jeg er så utrolig heldig som får så mye gode ord.

Jeg er ikke alene som må jobbe med disse tingene! Det er en kjent problemstilling for veldig mange. Vi må virkelig slutte med å snakke oss selv nord og ned hele tiden. Det hjelper ingen å fortsette med slikt snakk. Jeg forsøker derfor å jobbe meg sterkere og stødigere. Jeg takker og bukker for all ros som kommer min vei. Det gjør godt for hjertet mitt. Jeg er svært heldig!

Vi blogges!

Følelser engasjerer mine lesere!

Jeg deler veldig mye av meg selv her på bloggen min.  Jeg har merket meg at de sterkeste innleggene mine er de som har desidert mest lesere. Det forteller meg at følelser engasjerer andre mennesker. Jeg snakker en del med noen av mine lesere, og en av de tilbakemeldingene jeg får er at de kjenner seg igjen i det jeg skriver. Jeg trigger noe som noen ganger er både vanskelige og godt på samme tid. Jeg forstår at det kan være sterke saker iblant. Og jeg skjønner også at noen velger å ikke lese alt som jeg skriver. Det er viktig for meg å finne en balanse. Det må ikke bli for personlig heller. Men jeg føler at jeg kan stå inne for alt som jeg har skrevet på bloggen min til nå.

Det er veldig viktig for meg å kunne skrive personlig. Jeg klarer ikke å gjøre det annerledes. Enten så blir bloggen min stor, eller så forblir den liten. Det viktigste for meg er at jeg kan være 100% meg selv på min blogg. Da pakker jeg det ikke inn i sukkersøt innpakking. Jeg lager ikke en glamorøs setting som jeg ikke passer inn i. Jeg har en hverdag som til tider er veldig tøff. Da er bloggen min ventil, og den letter på trykket som jeg har inni meg. Jeg forsøker å skape meg en egen vei gjennom livet. Det er ofte motbakker som nesten tar pusten fra meg. Men jeg fortsetter å jobbe langsiktig med alt sammen. Det er min måte å komme videre i livet.

Det er viktig for meg å kunne jobbe mot egne målsettinger. Jeg merker at det er ekstra viktig for meg å kunne kjenne på mestring. Jeg skal derfor gjøre mitt ytterste for at denne bloggen fortsetter å vokse. For vi er veldig mange mennesker der ute som kan hjelpe hverandre i hverdagen! Jeg er helt sikker på at vi kan gjøre en forskjell for enkeltmennesker ved å være åpne og ærlige. Det er så uendelig viktig for meg å kunne hjelpe andre mennesker!

Vi blogges!

Jeg rømmer fra de vanskeligste følelsene.....

Jeg har lært meg til en vanskelig uvane. Når ting blir for trist og vanskelig, så presser jeg meg videre. Jeg orker ikke å stå i det vondeste. Jeg kniper igjen gråten, og presser meg videre gjennom dagen. For det gjør så uendelig vondt når alt presser på. Når sorgen blir så altfor stor og overveldende. Når de vonde tankene gjennomborer hjertet og hodet mitt samtidig. Jeg orker det ikke. Men å skyve det lenger fremfor meg, hjelper ingen ting. Jeg må tørre å stå i det. Jeg må gi meg selv lov til å kollapse litt iblant. Slippe ut det som må komme ut. Ikke alltid være så hinsides sterk for alle andre hele tiden.

Jeg er redd for de vondeste følelsene. Fornuften min sier at det ikke er farlig. Men når bølgen av tårer og smerte kommer over meg, så mister jeg nesten fotfestet. Da vet jeg ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom de neste minuttene. Så da forsøker jeg å skjerpe meg igjen. Komme meg videre. Fokusere på noe praktisk eller gjøre noe for andre. Men jeg må slutte med dette nå. For jeg kan ikke la denne snøballen bare rulle og rulle. Jeg må la det få komme ut. Før eller siden så klarer jeg ikke å holde det på avstand lenger.

Jeg fikk en hjemmelekse av terapeuten. Jeg skal sette meg ned og lese gjennom dokumenter. Jeg skal lese ord som svir så hinsides i hjerte og sjel. Jeg skal tvinge meg selv til å lese ord for ord skikkelig. Ikke skumlese, men virkelig ta inn det som er på arket. Jeg kan ikke beskrive engang hvordan jeg gruer meg til denne oppgaven. For jeg vet det kommer til å sette i gang en flodbølge av tårer, sinne og fortvilelse. Men jeg forstår at det er helt nødvendig. Jeg kan ikke skjule sannheten for meg selv. Jeg må våge å ta det innover meg. 

De siste årene har vært en kamp. Jeg har kjempet for meg og mine barn. Jeg har ordnet opp i alt som jeg kunne fikse opp i. Jeg har løpt på møter, kjempet for våre rettigheter. Jeg har vært "advokat". Jeg har ikke tatt meg tid til å virkelig sørge over alt som har skjedd. Nå er jeg trygg nok i meg selv og omgivelsene til å kunne takle det som kommer. Jeg vet jo vår historie, men nå skal jeg altså ta det innover meg atter en gang. Jeg vet ikke hvordan det kommer til å gå. Men jeg velger å lytte til terapeuten sitt råd. Jeg kan ikke rømme lenger. Jeg kan ikke utsette det lenger. For jeg vil videre i livet mitt nå.

Da må jeg bearbeide alt sammen på riktig måte. 

Vi blogges!

Jeg skal kose meg!

Denne kvelden skal jeg kose meg sammen med mine foreldre og barna . Det var deilig å komme seg hjem fra Skien. Nå skal jeg virkelig ta det rolig sammen med familien, og bare snakke sammen i fred og ro. Det er deilig med slike kvelder. Jeg får sjelden det sammen med mine foreldre, så jeg ser virkelig frem til det. Fyr i ovnen, god prat og litt god kveldsmat gjør rammene til en fin kveld. Jeg håper at jeg kan klare å slappe av litt nå etter en slik tur. Men jeg er veldig stolt og glad for at alt gikk så fint. Det viser meg at jeg virkelig kan få ting til helt alene! 

Jeg trenger en rolig kveld nå. Det skal bli godt for oss alle sammen. Jeg håper at vi kan kose oss sammen med ungene også. Kanskje vi tar frem et brettspill også. Det er viktig å nyte slike kvelder. Jeg har bestemt meg for å ha gode dager sammen med besøket mitt. Det er viktig for meg. Jeg ser frem til å ha litt alenetid sammen med mor og far. Jeg er jo alltid minstejenta deres! Det er godt å tenke på. Jeg har jobbet med så utrolig mange ting de siste årene. Jeg er ikke ferdig med alle prosessene heller. Da kan det av og til være veldig utforende for meg å involvere familien i mine tanker og følelser. Men jeg har etter hvert erfart at åpenhet fører til mer forståelse.

Nå logger jeg meg av bloggen, og skal kose meg med gjestene mine! Denne kvelden er viktig for meg. Jeg er takknemlig for å ha mine foreldre her på besøk, og dette er den eneste kvelden jeg er hjemme mens de er her denne gangen! Ha en fin kveld alle sammen!

Vi blogges!

Er bloggen min altfor alvorlig?

Jeg har veldig lyst til at bloggen min skal vokse! Jeg vil veldig gjerne få flere lesere, og nå ut til mange med mine tanker og erfaringer. Jeg har derfor tatt kontakt med såkalte eksperter for å få noen gode råd. Jeg får veldig masse ros, men også noen kritiske tilbakemeldinger. Noen mener at bloggen min er for sår og alvorlig til å kunne fenge mange mennesker. Jeg har tenkt en del på den tilbakemeldingen. For jeg skjønner jo poenget. Jeg skriver veldig nært og sårbart i perioder. Bloggen har og er en del av min terapi. Da er det naturlig at den hjelper meg gjennom de vanskelige stundene i min hverdag. Men kan det altså bli for alvorlig?

Jeg forsøker å ha litt forskjellige innlegg på bloggen min. Men psykisk helse er det temaet som engasjerer meg aller mest, og jeg opplever at min blogg kan være et viktig verktøy for andre mennesker. Selv om jeg ønsker vekst i antall lesere, så ønsker jeg likevel å holde fast på en del av mine tanker rundt det å blogge. Min blogg blir aldri en humorblogg eller rosablogg! Det er ikke min greie. Men jeg kommer nok til å dele litt mer hverdagslige innlegg også. Jeg merker likevel at det er de såreste innleggene som leses aller mest! Det er de innleggene som skaper engasjement blant mine lesere, Det forteller meg at slike innlegg behøves i vårt samfunn. Alt er ikke bare overfladisk moro!

Jeg har bestemt meg for å satse på bloggen min! Jeg ønsker å jobbe veldig aktivt for at den skal bli mer kjent. Da trenger jeg hjelp fra mine lesere! Det er Dere som virkelig kan hjelpe meg videre! Jeg blir svært takknemlig dersom Dere deler mine innlegg via Facebook. Engasjement fra Dere vil gi meg en mulighet til å nå ut til et enda større publikum! Skriv gjerne kommentar på Facebook dersom Du har tanker om min blogg! Gjennom Deres tilbakemelding kan jeg bli enda bedre!

Vi blogges!

Velkommen November 2017!

Da er vi kommet i gang med november! Dette året flyr regelrett av sted, og nå er det straks jul igjen også. Men denne måneden blir den desidert travleste for min del. Jeg skal til Drammen, Oslo, Fevik og Kristiansand. Der er en rekke kurs og konferanser. Jeg skal delta på Regionsamling i Drammen, og Ledermøte på Gardermoen med Mental Helse. Jeg skal delta på dialogmøter og helsekonferanser. Jeg skal representere for fylkeslaget, og det blir mange spennende møter fremover. Jeg skal også rekke et julebord for revmatikerforeningen her i Mandal. Det kommer til å gå i et kjør hele måneden. Heldigvis har jeg noen hviledager innimellom. Det er helt avgjørende for min del. 

Jeg er veldig spent! Jeg gleder meg veldig mye til å reise på disse arrangementene. Men jeg kommer til å bli nervøs og spent iblant. Det er veldig masse nytt for meg, og jeg kommer til å lære enormt mye på kort tid. Jeg skal også rekke å lage en viktig søknad til Helse Sørøst denne måneden. Jeg får heldigvis veldig god hjelp fra folk med stor erfaring på området. Men jeg skal ta til meg masse kunnskap slik at jeg klarer det selv neste år. Jeg er innstilt på å pushe meg selv ut av komfortsonen mange ganger i løpet av disse ukene.

Inni hodet mitt styrer jeg da også med garderobe, og hvilke antrekk som skal brukes til de forskjellige arenaene. Jeg har min egen klassiske stil, så det passer nok inn overalt. Men jeg gleder meg til å pynte meg litt, og jeg er opptatt av å se bra ut når jeg representere for Mental Helse! Det er mange plasser jeg skal i løpet av måneden, og jeg treffer de samme folkene en del ganger. Jeg ønsker ikke å komme i det samme antrekket hele tiden, så jeg er takknemlig for alt som finnes i mine skap akkurat nå! Jeg merker at jeg tenker mer på dette nå enn tidligere. Det ser jeg på som et sunnhetstegn! Jeg gleder meg til å føle meg fin! Da blir jeg også tryggere på meg selv!

Jeg gleder meg veldig til å ta Dere med i livet mitt! Jeg håper at vi får en fin måned sammen her på bloggen min! Jeg trenger alle heiarop som jeg kan få! Det kommer til å bli utfordrende for meg iblant! Men fy Søren som jeg gleder meg til å delta på alt dette! 

Vi blogges!