For noen år siden lå livet mitt i tusen biter. Alt inni meg var kaotisk og smertefullt. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle komme meg videre i livet mitt. Heldigvis gav jeg ikke opp. Jeg hadde mine kjære barn å kjempe for. De fortjener en god mamma. Jeg startet på en gedigen opprydding, og brikke for brikke ble satt sammen igjen som et stort puslespill. Jeg begynte med å lage meg en ramme. Hva skulle livet mitt inneholde? Hvem måtte bort? Hva måtte jeg velge for å komme meg helskinnet videre? Jeg gjorde harde valg. Jeg har sakte tatt brikkene, pusset dem og funnet dens plass. Det tar tid å legge et slikt puslespill. Og deler bildet er mørkt, sårt og trist. Men største delen er preget av mine kjære barn, ektemann , familie og nære venner.
Hver brikke er unikt. Hver brikke inneholder en viktig del av mitt liv. Livet har gitt meg mange utfordringer. Men jeg er så glad for at jeg valgte å kjempe videre. Jeg er takknemlig for å kjenne varmen og kjærligheten fra mine nærmeste. Livet er sannelig ikke så aller verst. Sakte men sikkert får vi en bedre hverdag. Livet har blitt helt annerledes enn jeg forventet. Men jeg er så glad for at kjærligheten førte meg akkurat til denne stuen. Her har jeg funnet roen. Jeg slapper av, og koser meg hjemme. Selv om jeg sliter med helsen, så klarer jeg stort sett å ha bedre dager nå enn før!
Livet er en underlig reise. Jeg har noen ganger vanskelig for å svelge ned alt som har skjedd. Men jeg kan ikke gjøre annet enn å fokusere på veien videre!
