Jeg er en kontrollfrik på veldig mange områder. Det handler om en dyp trang til ha kontrollen på egen følelser. For jeg vet så inderlig godt at angsten kan komme til overflaten når som helst. Det er ikke noe jeg ønsker. For angst er smertefullt og vanskelig å håndtere i hverdagen. Jeg vet at den ikke er farlig. Men jeg får mister kontrollen over eget følelsesliv. Det er skummelt og veldig ubehagelig. Jeg merker at det stresser meg. For jeg vil bare være akkurat slik som alle andre. Jeg vil mestre hverdagen min uten å alltid måtte være i beredskap. For det er det som er aller tyngst for min del. Å ha en kropp som til stadighet er i alarmberedskap. Som sanser farer som egentlig ikke er tilstede lenger. Jeg skal ikke lyve, det er utrolig slitsomt og vanskelig for meg. Angsten kommer når den mener det er riktig. Kroppen min aner farer lenge før jeg innser det selv.
Jeg forsøker å bevare kontrollen over livet mitt. Hver eneste dag er jeg på vakt. Jeg forsøker å slappe av, men så ligger den usikkerheten der. Når jeg gjør e riktige tingene, så holder jeg angsten i sjakk. Men hvis jeg sluntrer unna, så kommer den nokså fort på besøk. Det liker jeg ikke noe særlig i det hele tatt. Men angsten bor ikke fast hos meg lenger. Den kommer bare på besøk. Det er en trøst for meg. Jeg vet at jeg klarer meg bedre og bedre i min hverdag. Når jeg kjenner at angsten kommer, så må jeg forsøke å akseptere den. Men den trenger ikke å få overtaket på meg. Noen ganger vinner angsten, og noen ganger vinner jeg! Det hender at jeg klarer å jage angsten vekk, og roe meg selv ned. Det er en seier for meg hver eneste gang. For jeg må lære kroppen min at faren er over. Jeg er trygg, og jeg har det veldig godt.
Det er en kamp å alltid ha kontrollen. For vi kan ikke klare det hele tiden. Jeg må senke skuldrene mine ned, og bare leve her og nå. Så kommer kanskje triggerne når jeg ikke trodde det skulle skje. Da må jeg komme meg gjennom det angstanfallet, og bygge meg opp igjen etterpå. Jeg må nemlig forsøke å leve et så vanlig liv som mulig. Jeg skal ikke la angsten vinne over selve livet!
Vi blogges!
