Det er kjempegøy å lykkes på kjøkkenet. I dag har vi hatt en kjempegod middag her hjemme. Her kommer oppskrift på en nydelig kyllingssuppe og focaccia :
400gr kyllingstrimler stekes og kuttes i biter. Sett til side .
1 rød paprika
1 gul paprika
1 grønn paprika
1 purre
1 rødløk
Kutt grønnsakene i små biter, og surr dem møre i litt olje. Tilsett 1 liter vann, 3 hønsebuljongterninger, 3ts karri, 1/2 Ts cayanepepper og 1/2 Ts salt. Kok i 10 minutter, og rør jevnlig. Senk varmen litt, og tilsett 1 boks kokosmelk og 1 boks creme fraiche. La det koke sakte opp. Ved oppkok tar man kyllingbitene i suppen, og lar det trekke noen minutter før servering.
Focaccia:
15 dl hvetemel
7 dl lunkent vann
1 pk gjær
2 Ts farin
2ts salt
litt olje
Bland alt det tørre, og tilsett vann og olje. Elt det sammen til en klissete deig. Dekk til og hev i 20-30 minutter. Fordel deigen i en form 20*30cm. Dekk til, og etterhev ca 20 minutter. Prikk med en gaffel over hele deigen. Drypp så rapsolje over brødet, og strø havsaltflak over brødet. Stekes midt i ovnen på 245 grader i 25 minutter. Server brødet lunkent med litt smør til suppen, eller bruk det som nydelig sandwitch med pålegg.
Jeg er veldig stolt over å ha laget dette nå i dag, og ungene elsket det! Jeg syntes selv det var kjempegodt! Mestring er utrolig gøy! Så det smakte godt , og vi er veldig fornøyde ! Ha en fin kveld!
Jammen fikk jeg oppskrift på den gode kyllingssuppen som min sønn hadde smakt på skolen. Så i dag skal jeg i gang med hjemmelaget kyllingssuppen fra bunnen av, og hjemmelaget focaccia brød! Dette blir spennende, og jeg har ingredienser på kjøkkenbenken som aldri jeg har brukt før! Dette blir faktisk ganske spennende for meg! Blir gøy å se om det blir vellykket! Må nesten ta utfordringen når tenåringen ønsker å teste mammas kjøkkenferdigheter enda en gang! Vi er litt matleie alle sammen, sp kjekt hvis dette kan bli en ny middagsfavoritt. Med både cayanepepper og karri som krydder tror jeg nok det vil rive litt av denne suppen!
Jeg er veldig glad i focaccia brød, men jeg har aldri laget det selv noengang. Nå satser jeg på at mine bakeferdigheter får nye bruksområder. Dette er gøy! Hvis det blir bra, så kommer oppskrifter i ett senere innlegg! Nå inntar jeg kjøkkenet, og tar utfordringen på strak arm!
Jeg er brutalt ærlig. Jeg vet det er både tungt og vondt å lese noen av innleggene mine. Jeg legger ikke skjul på at livet mitt er fylt av kontraster. Jeg har det veldig trygt og godt her i Mandal, og det går fremover med meg og familien min. Men likevel har jeg veldig mye som jeg må jobbe videre med. Og bloggen er et viktig hjelpemiddel. Det er en ærlig og usminket blogg. Jeg pynter ikke på sannheten. Og det tror jeg nok noen reagerer på. Men hvorfor skal jeg lage en fasade som jeg skal gjemme meg bak? Da ville jeg ikke tatt et ordentlig oppgjør med mine utfordringer. Og da ville jeg heller ikke kommet meg fremover! Selv om det til tider går fryktelig tregt, så ser likevel mine nærmeste at jeg har det så mye bedre nå enn før.
Jeg har ikke valgt den letteste veien gjennom dette. Men jeg har valgt den veien som føles riktig for meg. Og det er det som virkelig betyr noe. Jeg ønsker å ta utfordringer som kommer min vei i fremtiden. Da må jeg få bort de vanskelige situasjonene som hindrer meg i dag. Jeg har bestemt meg for at jeg skal kjempe meg gjennom denne store opprydningen i livet mitt. Og jeg skal være ærlig mot meg selv hele veien.
Det er ikke alltid jeg får de svarene som jeg skulle ønsket. Noen ganger blir jeg både sint og frustrert over alt som jeg må bearbeide. Men det er veldig deilig å kjenne at man kan legge ting gradvis bak seg, og fortsette videre i livet. Det vil ta lang tid, men jeg kommer til å overvinne de aller fleste hindringene jeg sliter med i dag. Og det gir meg motivasjon til å jobbe videre. Utforske hva livet kan bringe meg av gleder og skuffelser. Gå ut av komfortsonen jevnt og trutt. Oppleve både mestring og nederlag. Jeg kommer aldri til å gi opp! For jeg vil at resten av livet mitt skal bli den beste delen av livet! Jeg vil se på livet med nye øyne, og oppleve at jeg har en verdi❤️
Det er advent. Det nærmer seg jul. Det dufter nybakte julekaker i de tusen hjem. Man baker de sortene som man har spist i alle år, og som har blitt en tradisjon. Men ser masse gode oppskrifter på julesnop og godsaker. Jeg kjenner at jeg får lyst på masse godt. Jeg vil kose meg med kaker og god mat. Jeg vil fråtse i kaloribomber. Jeg vil nyte delfiakake, med tusenvis av kalorier. Jeg vil, men jeg får det ikke til. For inni meg er det noe som sier nei. Noe som sier at det har jeg ikke godt av. Noe som sier at jeg heller må trene. Som sier at dette må du ikke finne på å gjøre. Noe som presser meg til å legge inn trening så ofte som mulig. For jeg trenger trening. Jeg må få ut stim. Men jeg trenger også å kose meg. Bare litt.
Skamfølelsen over egen kropp og vekt forsvinner ikke selv om det er advent og jul. Den blir bare sterkere. For vi skal kose oss, alle skal ha det som de liker aller best. Ungene vil at alle tradisjoner skal holdes i hevd, og julekaker skal bakes. Man går på juleavslutninger, og det florerer med julekaker og brus. Jeg kan høflig takke nei til alle typer småkaker, for jeg er svært allergisk og må produsere egne julekaker. Det blir respektert. Jeg kam jo ta med egne kaker, men da sier mine strenge tanker at det er best å la være. Så sparer jeg de kaloriene til helgen. Jeg blir veldig streng med meg selv i perioder. Og i disse ukene hvor de aller fleste tar seg lov til å kose seg litt ekstra, da har jeg en tendens til å bli ekstra streng.
Jeg laget havreflarn i dag. Jeg liker dem kjempegodt. Jeg smakte på to. Da jeg tok den tredje kom skyldfølelse og skammen frem fra glemselen. Den gav meg beskjed om å slutte å spise. Den gav meg ikke lov til å nyte den lille biten med kalorier. Fader jeg blir frustrert og irritert over det. Jeg blir både sint og lei meg. Jeg pakket kakene ned i en boks, og satte dem vekk. Det er ikke det at jeg ønsker å fråtse. Men jeg vil ikke ha slike destruktive tanker om mat og kropp. Jeg vet at jeg trener hver eneste morgen i løpet av uken. Og da har jeg en bedre kropp og mer energi. Men jeg blir også mer sulten, og jeg sliter med å gi meg selv lov til å spise så ofte. Det høres helt teit ut, og ja det hører til spiseforstyrrelsen min. Derfor er jeg bevisst på å jobbe med det hver eneste dag. For jeg har jo lov til å spise, og til å kose meg i blant. I fjor jul kjøpte jeg inn ingredienser til å lage delfiakake. Den ble aldri laget. Rett og slett fordi jeg ikke gav meg selv lov til å ha det i julen i fjor. Det er flaut å innrømme, men alle ingrediensene gikk i søppelet. Jeg har en vei å gå. Jeg er usikker på om det blir delfiakake på meg i år.
Det er ikke lett å skrive dette innlegget. Jeg vet at mange blir både triste, og bekymret av å lese dette. Men jeg har valgt å være ærlig. Både ovenfor meg selv, og her på bloggen. Adventstiden er en vanskelig tid på mange måter. Men jeg merker at jeg er flinkere i år enn i fjor. Det går fremover med meg. Jeg trener, og jeg baker. Jeg smaker litt. Jeg har bestemt meg for at vi skal ha de julekakene som vi pleier å ha. Så får vi se om jeg spiser litt. Målet er å kose seg i normale mengder. Jeg tar en dag om gangen.
Det hender en gang i blant at man gjør en ny ting som man egentlig ikke ante at man ville like så godt. Jeg har nå deltatt på malekurs fire ganger. Nå er kurset over for denne gang, og det liker jeg ikke. Jeg har lyst til å fortsette. Jeg har lyst å male mer. Men alt koster jo penger. Jeg har et stort ønske om å fortsette, så jeg får se hva som jeg kan få til her hjemme. Det blir uansett nytt malekurs til våren, og det gleder jeg meg til allerede. For jeg får en sånn indre ro mens jeg fokuserer på å male. Kreative sider som jeg ikke ante at jeg hadde. Abstrakt “kunst ” er det som jeg på en måte blir fornøyd med. Det har vært både gøy og lærerikt å delta på dette opplegget. Vi fikk frie tøyler, og ble bare instruert litt underveis i valg av farger og struktur.
Så nå ønsker jeg meg maleutstyr for amatører. Jeg har så lyst å lage mer. Skape flere bilder. Blande nye farger. Få frem mitt indre på ett lerret. Ikke på en perfekt måte, men akkurat slik som det bare blir. Det blir spennende å se hva jeg kan få til etterhvert. Det har ihvertfall vært kjekke timer på malekurs. Jeg gleder meg til neste runde!
En ny dag er allerede i full gang! Jeg er så klar for en ny dag med nye muligheter! Det er straks klar for ny runde med trening her hjemme , og så skal jeg på det siste malekurset på Stedet Aktivitetssenter for denne gang! Det har vært veldig kjekt å male, så jeg er klar for nytt kurs etter nyttår en gang! Det gjelder å holde kreativiteten i gang!
På Stedet Aktivitetssenter kan alle som vil møtes hver tirsdag kl 11-13.30 til sosialt samvær og frivillige aktiviteter. Neste uke blir det nok baking av julekaker som vil smake godt til kaffen! Vi spiser enkel lunsj sammen, og det har vært veldig koselig!
Jeg håper at både jeg og dere får en fin tirsdag! Ta godt vare på deg selv, og de som du har kjær!
Jeg har gjennom de siste årene gått gjennom livet mitt med nye øyne. Jeg har hatt behov for å finne svar på mange spørsmål. Og ett av de svarene som dukket opp, er at ungdomstiden min bare forsvant. Jeg gikk inn i mitt aller første forhold som 15 åring, og det kom jeg meg ikke ut av før jeg var passert 35 år. Det valget tok jeg selv. Både som 15 åring, og som 35 åring. Og i tillegg gjorde aldersforskjell på 7 år at det som ble min vennekrets var endel år eldre enn meg.
Jeg har aldri hatt en ungdomstid slik andre jenter har. Altfor tidlig hadde jeg gitt meg selv bort til andre forpliktelser. Det er lett å være etterpåklok. Valgene ble tatt, og slik ble livet mitt. Det må jeg bare leve med. Men jeg har fundert litt over hva som hadde skjedd dersom jeg hadde hatt en annen ungdomstid. Hadde jeg studert? Hadde jeg flyttet vekk allerede da?
Livet har gitt meg to fantastiske sønner. Så det er umulig å si at jeg ville valgt det annerledes. Men man har ikke vondt av å tenke over hvilke valg man tok. Og jeg har rådet andre jenter til å ta livet med ro. Det er ikke om og men å finne kjærlighet så tidlig. Livet viser oss veien vi skal gå. Min vei ble kronglete og vond. Men jeg har to barn og en ektemann som jeg elsker. Livet har sannelig sine lyse sider! Og alder er jo bare et tall😜
Da er vi kommet oss i gang med ny uke! Guttene er avsted på skolen, og jeg er straks klar for hjemme trening her i stuen! Jeg skal ha en flott mandag uten en eneste avtale i hele dag! Det er en nydelig start på uken for meg. Jeg skal gjøre litt husarbeid, hekle litt, muligens bake litt. Ta dagen litt som den kommer. Det gleder jeg meg til. Så utrolig deilig med roligere dager. Det trenger både kropp og sinn.
Jeg håper at dere også får en flott start på uken! Forsøk å nyt adventstiden! Jeg skal ihvertfall forsøke å nyte en dag som denne! Ønsker dere en flott mandag!
Det hender man kommer til visse punkt i livet hvor man må ta avgjørelser. Og jeg må ta viktige avgjørelser både for meg selv, men også for barna. Jeg må foreta valg, og det er ikke alltid like lett å finne de riktige svarene. Og i noen tilfeller er det umulig å kunne gjøre det som egentlig er riktig. Alt jeg kan gjøre er å stole på meg selv, og ta imot viktige råd underveis. Jeg tenker mye før jeg bestemmer meg om viktige valg. Vurdere positive og negative konsekvenser. En vurdering som av og til er i tøffeste laget.
Men når valgene mine er tatt, så står jeg for det. Da kan jeg som oftest være rolig på at det er slik det må være. Jeg er nødt til å ta viktige valg i dagene som kommer. Jeg håper at det løser seg på best mulig måte!
