Vi kom oss velberget gjennom denne sommeren også. Og ungene mine koste seg skikkelig på Skalldyrfestivalen denne gangen. Det var så kjekt å få hjem tenåringen kveld etter kveld i et atrålende humør! En glede som vi ikke har sett så veldig ofte, men som er desto kjekkere å oppleve nå! Jeg ble helt rørt over å se hvordan eldstemann har kost seg, og virkelig fått kost seg sammen med kompiser. De har vært på mange konserter, og tivoliet var gøy. Minstemann fikk med seg kokkekurs, konsert og tivoli sammen med en kamerat og hans mamma. Så kjekt at de fikk kost seg disse dagene!
Det er så kjekt å se gleden! De herlige smilene som fyller hele ansiktet. Takknemligheten og gleden over å få lov til å delta sammen med kompiser. Vi hadde klare regler, og god kommunikasjon i løpet av dagen/kvelden. Det var ganske så utforende for meg å slippe kontrollen såpass mye som jeg måtte denne gangen. Men jeg tok meg selv i nakken. Jeg må stole på ungene mine etter hvert som de blir eldre. De er nødt til å mestre slike situasjoner, og da må vi gi dem muligheten til å forsøke. Det har gått veldig fint, og jeg er en stolt mamma!
Det er kjekt når ungene koser seg, og har det bra! Det er så deilig å se den store fremgangen. De vokser til, og det er stadig ting som de mestrer. Det gir meg så godt håp for fremtiden. De er to flotte gutter som vi gleder oss til å følge fremover! Jeg er så glad for å se dem smile og le! Høre på når de forteller om alt de har opplevd. Se hvordan blikket stråler, og humøret er på topp! Det er en skikkelig god følelse for oss to voksne som alltid passer på. Jeg er stolt!
Bloggen begynner å gi meg nye muligheter! Det er spennende for meg. Jeg tjener ikke penger på bloggen min enda. Det er heller ikke målet mitt med bloggen. Men gjennom bloggen har en del mennesker blitt kjent med meg, og jeg får mange muligheter. Jeg er veldig glad for at jeg kan få til en del på grunn av bloggen min. Det gir meg masse energi som er positivt. For jeg har fått møte mennesker som jobber for det samme som meg, og som ønsker å samarbeide med meg fremover. Det kommer til å åpne dører for meg når jeg jobber langsiktig og tålmodig. Jeg har skjønt at ting kommer til å ordne seg for meg etter hvert. Men det er viktig å la tiden jobbe med meg. For jeg er et ukjent blad, og det vil ta tid å få slippe til. Men jeg skal jobbe stødig og forsiktig fremover. Jeg har god tro på at min fremtid ligger i formidling og organisasjonsarbeid.
Jeg får ett nytt og større nettverk. Jeg er stadig på møter, og jeg får knyttet gode kontakter. Det er en fin måte å komme seg videre på. For jeg trenger drahjelp. Jeg har tenkt å jobbe meg langsomt fremover. for jeg skal bygge en ny plattform som jeg kan stå stødig på resten av livet mitt. Jeg har veldig mange ideer og tanker. Men det gjelder å holde tungen rett i munnen. Ta steg for steg. Ikke gi opp selv om oppdragene har uteblitt. Det tar lang tid å bli en ettertraktet foredragsholder. Men jeg har den tiden. Jeg kan bygge meg opp fra bunnen av. Da kommer jeg til å bli stødig og sterk!
For mine tema går ikke ut på dato! Jeg kommer alltid til å ha aktuelle emner som jeg kan prate om. Jeg håper at jeg kan formidle et håp og en vei videre etter tunge tak! Jeg vet at jeg skal finne en god løsning. Denne gangen skal jeg være tålmodig! Det kommer til å åpne seg muligheter etter hvert!
Noen ganger er det veldig vanskelig å velge. Rett og slett fordi man blir dradd i mange retninger, og det er vanskelig å lande ned på riktig standpunkt. Jeg har vært gjennom en slik periode nå. For jeg fikk et valg, og jeg måtte si JA eller NEI! Jeg har heldigvis lært meg til at jeg må tenke skikkelig over slike beslutninger. Jeg må ta hensyn til familien, og meg selv. Jeg må se hvordan det vil påvirke min hverdag, og om det er riktig av meg å velge slik som jeg gjør. Rett og slett så måtte jeg lage meg en liste. Og til slutt så måtte jeg velge.
Når jeg får en forespørsel, så blir jeg smigret og glad. Det gir meg påfyll av selvtillit og energi. Jeg blir sett på som en ressurs, og det gjør meg veldig glad. Jeg kjenner at jeg lever! Jeg føler liksom at jeg ikke bare er en syk dame i 40 årene. Men så er det jo slik at når man får en oppgave, så fyller det med masse ansvar. Og jeg vil ikke gjøre noe halvveis. Enten så må jeg kunne fikse oppdraget ordentlig, eller la vær. Jeg kommer ikke til å røpe hva dette gjelder, eller hva jeg valgte å gjøre. Men jeg mener det er viktig å snakke litt om hva man gjør ved slike korsveier.
Vi har veldig godt av å kjenne skikkelig etter. Hvordan ønsker vi å ha det i vår hverdag? Hva ønsker man å prioritere? Hva skal komme aller først? Jeg trengte å stille meg selv disse spørsmålene. Jeg diskuterte med min mann, og med nære venninner. Jeg har ikke vondt av å få høre sannheten fra andre. Det er nyttig og lærerikt. Jeg fikk masse informasjon om meg selv. Og jeg fikk en del ting å tenke over før jeg kunne ta valget mitt denne gangen. Jeg tror nok der kommer flere slike runder fremover. Og da gjelder å kjenne seg selv godt, slik at man velger så riktig som mulig!
Det nærmer seg valgdag. Det er ikke mange uker til vi skal stemme over hvem som skal styre landet politisk de neste 4 årene. Jeg er ikke politisk aktiv, så jeg skal ikke fremme noe parti her på bloggen min. Men jeg har jo mine saker som betyr mye for meg. Jeg har ikke tatt slike valg så veldig alvorlig. Jeg har liksom fulgt litt med på nyheten de siste valgene. Men jeg skal i bruke stemmeretten min, det er jeg sikker på. Men jeg har enda ikke landet på hvilket parti som skal få min stemme. Rett og slett fordi jeg har forandret meg masse de siste årene, og jeg har annet syn på ting i dag. Jeg har blitt mer voksen, og jeg tenker annerledes nå enn tidligere.
Når man ser på nyhetene så krangler politikerne mest mulig. De slenger ut mase dritt om hverandre, og er mer opptatt av å sverte de andre enn å tale sin egen sak. Jeg merker at jeg blir ganske lei av slikt. Så jeg holder meg unna det aller meste av debatter. Jeg tar heller litt tankevirksomhet her hjemme, og lander nok ned på et parti til slutt. Jeg håper bare at mange mennesker stemmer. Vi er heldige som har muligheten til å påvirke med hver vår stemme. Den bør vi benytte oss av. Jeg stemte ikke ved forrige kommunevalg fordi jeg nettopp var flyttet ned hit. Jeg hadde i satt meg inn i noen ting. Men jeg merket at det var feil beslutning for min del. Jeg kommer til å stemme fremover.
Jeg liker faktisk å se på valgsendingene på valgdagen. Jeg synes det er litt spennende å se hvem som vinner, og se på reaksjonene. Men jeg tenker ikke mer over det etterpå. Det blir som det blir. Jeg kan bare gjøre mitt, og levere min stemme. Det håper jeg du også gjør!
Jeg får en del tilbakemeldinger fra dere som leser bloggen, og følger meg aktivt. Det er utrolig koselig, og jeg blir veldig takknemlig. Men jeg fikk en melding som fikk meg til å begynne å gråte. Og ja, jeg gråt av glede og varme. For denne meldingen kom fra en person som jeg ikke hadde forventet dette av. Og meldingen var full av fine ord og tilbakemeldinger. Det varmet hjertet mitt veldig mye. Jeg ble så rørt. Noen ganger er det nemlig de ordene som kommer mest overaskende som rører hjertet mest.
Jeg ble litt overasket over min egen reaksjon. Tårene trillet nedover kinnene mine, og jeg leste meldingen om igjen og om igjen denne kvelden. Rett og slett fordi jeg ble så utrolig lettet og glad over denne tilbakemeldingen. Jeg vil derfor si til Dere at jeg virkelig blir glad for de meldingene som kommer til meg. Slike meldinger gir meg energi og pågangsmot til å fortsette med bloggen og åpenheten. Det viser meg at det nytter, og at jeg når ut til Dere! Da føler jeg at bloggen har en hensikt som er viktigere enn meg selv.
Jeg håper at bloggen vokser. Jeg ønsker å nå ut til enda flere. Men jeg må få ha en blogg som er meg. En blogg som viser min sårbarhet, men også livsglede og pågangsmot! Jeg er veldig stolt over bloggen min, og at jeg stadig når ut til flere mennesker! Takk til hver enkelt av dere som leser min blogg! Jeg kan ikke få sagt hvor mye det betyr for meg. Jeg blir sterkere og sterkere. Dagene blir stadig lettere å komme seg gjennom. Det går fremover selv om jeg faller iblant. Jeg er helt sikker på at bloggen blir viktig for meg fremover! Jeg har tro på en god fremtid med mange utfordringer!
Nå gleder jeg meg over å kunne fortelle Dere at jeg skal opptre med sang/piano og formidling torsdag 31.august! Arrangementet er under Folkehelse uken 2017 i Mandal. Vår kveld starter kl.19,45. Stian Olsson skal prate om musikk og psykiatri først. Jeg kommer på scenen ca. kl.20.30. Jeg skal sitte ved flygelet i Elvesalen! Det er så stort for meg å få spille og synge der. Jeg skal fremføre 6 sanger, og jeg skal snakke litt mellom hver sang. For jeg vil gjerne formidle hvordan musikk har hjulpet meg gjennom min livskrise de siste årene. Jeg er veldig spent, og jeg gleder meg noe helt enormt! Dette blir min aller første offentlige opptreden med musikk i Mandal!
Det er selvfølgelig en del nerver involvert i dette opplegget. Jeg kjenner det godt i magen min. Men jeg kjenner aller mest på glede og forventning. for jeg ønsker så sterkt å drive med dette. Da er det trygt og godt å starte her hjemme i mitt kjære Mandal. Og helt siden jeg kom til Mandal, så har jeg drømt om å kunne ha en konsert i Elvesalen på Buen. Så jeg skvatt til da jeg fikk beskjed om at vi kunne være der denne gangen! Jeg håper det ikke blir siste gangen. For jeg elsker å spille piano, og synge. Da kommer en ro over meg, og jeg klarer å formidle tekstene og musikken på min egen måte! Det blir en rolig musikk stund. Jeg ønsker å fremføre sanger som gir ettertanke.
Dette er veldig stort for meg! Så nå håper jeg at mange mennesker kommer for å høre på oss! Jeg er sikker på at dette blir en fin kveld, og at opplegget blir bra! Musikk er for alle! Arrangementet er helt gratis! Så jeg håper at DU kommer!
Jeg trives veldig godt slik som livet mitt er i ferd med å utvikle seg. Jeg får oppleve mange spennende ting, og jeg nyter de gode øyeblikkene som kommer min vei! Og jeg er veldig glad for at jeg ikke har en sjef som jeg må forholde meg til. Jeg kan være flink til å lytte til andre, og tar velvillig imot gode råd og veiledning. Men jeg er glad for at jeg ikke har en sjef som jeg må forsøke å blidgjøre akkurat nå. For nå er jeg i en prosess hvor jeg finner meg selv, og jeg er i ferd med å oppdage nye kvaliteter i eget liv. Det er veldig spennende for meg, og jeg elsker å få nye utfordringer. Det krydrer livet mitt, og gir meg påfyll av positivt energi. Jeg merker nemlig at de dagene jeg har viktige avtaler, så føles livet veldig deilig!
Jeg trenger nemlig å tenke på annet en kun meg og mitt. Jeg er veldig klar over at familien skal komme først. Men jeg nyter alle erfaringene som kommer min vei. Jeg er ikke frisk nok til å jobbe på vanlig måte, og orker derfor ikke tanken på å blidgjøre en sjef akkurat nå. Min trang til å være flink pike har vært veldig vanskelig i de jobbene jeg har hatt tidligere. For jeg har virkelig prøvd altfor mye på å være flink pike. Jeg ser det veldig tydelig nå, og forstår meg selv på en helt annen måte. Jeg kunne presse meg så hardt at jeg kastet opp hver gang sjefen skulle besøke meg på jobb! Det er ikke sunt, men jeg så ikke min egen begrensning på dette tidspunktet.
Jeg har lært mange lekser opp gjennom årene. Men slik er jo livet. Vi prøver og feiler alle sammen. Jeg har kanskje gjort noen store feil, men jammen er jeg i ferd med å få orden på livet mitt. Det er en veldig deilig følelse. Jeg er så glad for det livet jeg har.
Jeg bestemte meg for å engasjere meg i organisasjoner ved inngangen til 2017. Og jeg må bare innrømme at dette har virkelig gått fort! For nå er vi kommet til august, og jeg har allerede 4 ulike verv. Det så jeg ikke komme. Jeg vet jo at jeg lett blir engasjert, men jeg hadde ikke anelse om at jeg ville bli vist tillit så raskt i en helt ny by. Her kjenner jo egentlig ingen meg. Og jeg dukket bare opp på de ulike møtene fordi jeg ønsket å være sosial sammen med andre mennesker som hadde lignende interesser som meg. Men jeg ble så godt tatt i mot overalt. Og jammen ble det kjapt mye ansvar.
Jeg får stadig nye oppgaver som skal gjøres, og jeg må stadig ta vanskelige valg. For jeg kan ikke klare alt som jeg blir spurt om. Men samtidig er det så stort for meg at så mange mennesker ønsker å gi meg tillit. Det gjør meg glad og veldig stolt. For da gjør jeg det ikke så aller verst. Men jammen må jeg være streng med meg selv fremover hvis det fortsetter i denne farten. Jeg forsøker derfor å holde beina godt plantet på jorden. Jeg vil likevel poengtere at dette hjelper meg videre i livet! Jeg blir sterkere for hver dag som går. Jeg skjønner at livet mitt kommer til å inneholde mange spennende oppgaver fremover.
Livet er så vidt kommet i gang! Endelig føler jeg meg mer vel i kropp og sinn. Jeg har begynt å få troen på meg selv, og jeg kjenner at det gjør meg veldig godt. Det er et positivt stress som jeg opplever nå for tiden. Så lenge jeg opplever at dette gjør meg godt, så er det ok. Men jeg skal passe godt på meg selv.
Jeg var på et møte forleden dag. Der var jeg sammen med mennesker som jeg kun har møtt en gang før. vi skulle diskutere viktige saker, og jeg var ganske spent på hvordan jeg kom til å fikse dette møtet. For jeg møter jo mennesker som har drevet med organisasjonsarbeid nesten hele livet, og de har levd lenger enn meg. Så jeg føler meg jo ganske så nu og uerfaren på mange områder. Men jeg ble så lettet og glad. For jeg ble møtt med vennlighet, tillit og respekt. Jeg fikk mange fine ord, og deriblant så fikk jeg høre at jeg utstrålte en trygghet på meg selv! Det var så godt å få en slik kommentar. For jeg føler endelig at jeg er mye sterkere og tryggere i meg selv!
Det er deilig at andre mennesker kan merke det! For jeg vil så gjerne gi et håp til andre som sliter. Det er mulig å jobbe seg gjennom de vanskeligste ting i livet. Jeg kommer meg videre hver eneste dag, og der skjer så mye spennende i livet mitt. Jeg må holde tungen beint i munnen min. For det er lett å bli for smigret, og gå på en salig smell. Det ønsker jeg ikke. Men jeg velger å takke for de gode ordene som de kom med på dette møtet. Jeg ble veldig glad inni meg etterpå. Jeg gikk derfra med en god tanke om meg selv. Jeg følte at jeg kunne delta på lik linje som de andre, og jeg gleder meg til å møte disse menneskene igjen fremover. Jeg er så glad for at jeg ble med i organisasjonsarbeid!
Jeg kommer til å ha et liv med oppturer og nedturer. Der vil komme perioder hvor livet er tungt. Men jeg nyter ekstra de dagene hvor livet smiler til meg! Og jeg klarer nå å se de øyeblikkene hvor livet er godt. Det er ubeskrivelig deilig å kjenne at man lever.
Alle mennesker har sine komplekser. Der finnes alltid noe som man ønsker å endre på. Jeg trodde lenge at det var kun de som var overvektige som meg som hadde komplekser. Men der tok jeg så inderlig feil. Og jeg trengte litt humor for å virkelig tenke over denne saken. Jeg kom over en sketsj av Hege Schøyen på Youtube. Der går hun gjennom hele kroppen sin, og gjør alle kompleksene sine til latter. Men hun har en mye dypere mening bak det. For hun setter fokuset på noe veldig viktig. Ingen av oss er perfekte samme hvilken kropp man har! Og alle ønsker at noe var annerledes!
Dette innslaget som jeg så var gammelt, men likevel veldig aktuelt. For der er et enormt fokus på kropp og utseende i alle medier. Overalt finner du bilder, reklamer eller reportasjer. Alle forteller deg hvordan du bør se ut, eller hvordan du blir mest mulig perfekt! Jeg tenker ofte at dette blir veldig trist. Verden har blitt veldig overfladisk. Det handler så altfor mye om det ytre. Og jeg merker jo at jeg blir påvirket av omgivelsene mine. Det er bare slik vi er skapt. Jeg blir noen ganger skremt av hvordan det er lovlig å publisere ting overalt. For jammen får selvtilliten kjørt seg dersom man ser litt i ukeblad eller på tv.
Jeg har gått mange runder med mine egne komplekser. De vil alltid være der samme hva jeg finner på. Men jeg har bestemt meg for at jeg skal ikke stresse så med det lenger! Jeg skal heller fokusere på den skjønnheten som jeg faktisk har i meg selv akkurat slik som jeg er just nu! Det er absolutt ikke den enkleste oppgaven som jeg har gitt meg selv. Men jeg tror det er en av de viktigste avgjørelsene jeg har tatt i mitt liv. Det er slutt. Jeg skal være meg. På godt og vondt. Med hver cm og hvert eneste gram.
