Det har virkelig gått i ett denne måneden! Det har vært mange kurs og møter i frivillig arbeid. Jeg har møtt veldig mange mennesker på min vei. Det har oppstått nye vennskap, og jeg har lært veldig mye. Jeg har hatt et veldig tøft program, og kroppen min ønsker nå mer ro. Det skal den få. Jeg har likevel klart å delta på nesten alt som var planlagt. Men noen ganger har jeg måtte melde forfall på grunn av min egen helse og min familie. Jeg har hatt det veldig kjekt, og spist masse god mat. Det har blitt dansing, men veldig lite trening. Det er litt dumt, og jeg må komme meg i gang igjen så raskt som mulig! Jeg håper at kroppen min klarer å ta seg inn igjen raskt. Men den er sliten, og jeg har justert planene mine fremover.
Jeg har lært veldig mye den siste måneden. Det har vært mye kunnskap som skal jobbes med videre. Jeg har fått ny kunnskap om mange ting, og det er viktig for mitt frivillige arbeid. Jeg har forsøkt å lære meg nye rutiner på ting, og virkelig fått kjenne på det ansvaret som følger med mine verv. Jeg merker at det til tider har vært krevende å stå i. Men slik er jo livet uansett. Man møter på medgang og motgang. Det er viktig å sortere alt man opplever, og plassere det på riktig plass. Jeg har vært på reiser, og kjent på både angst og usikkerhet. Men jeg har mestret det! Det har lært meg mye om egen helse. Jeg vet nå at jeg trenger mer tid til hvile mellom de ulike avtalene.
Man lærer så lenge man lever! Det har vært slik denne måneden. Det har gått i ett, og jeg kjenner det på kropp og sinn. Det blir viktig å lære av denne perioden, og ta de hensyn som jeg trenger for å fungere best mulig. Det har vært spennende og kjekt! Jeg har opplevd utrolig mye på veldig kort tid. Det gjør det til en god måned!
Jeg har begynt med sminke. Der har kommet hjem sminke til både øyne og lepper. Jeg bruker leppestift på en vanlig dag, og jeg liker det! Har jeg blitt en sminkedukke? En som alltid må sminke meg? Vel, alt jeg kan si er at jeg føler meg absolutt mye bedre når sminken er kommet på! Da føler jeg meg bedre, og jeg liker meg selv mye bedre. Da blir jeg liksom en kvinne som våger mye mer! Det er jo slik at man skal finne styrken sin innvendig, men det hjelper faktisk veldig mye å stelle godt med utsiden også. Jeg er blitt glad i å sminke meg, og jeg mener at det ikke er så veldig dumt. Så lenge man har et sunt og naturlig forhold til det, så er det bare fint å gi seg selv et lite push fremover!
Jeg føler meg finere nå. Jeg liker meg selv bedre i speilet. Det er en god ting. Men jeg jobber veldig mye på innsiden samtidig, og jeg merker at alt henger sammen. For jeg må gi meg selv noen verktøy for å bedre min selvfølelse. Det er viktig å stelle godt med seg selv. Da fyller man på med positive tanker om egen kropp. Jeg har et stort behov for å jobbe med disse tingene. For min selvfølelse har mange sår. Det har skjedd så uendelig mange episoder som har ødelagt deler av meg. Jeg jobber med å fikse innsiden min. Bli sterk og hel. Jeg kjenner at det krever veldig mye av meg for tiden. Når jeg tar på sminke og leppestift, så gir jeg meg selv litt mer selvtillit. Jeg føler meg vågal, og jeg elsker å være slik!
Jeg har lært meg selv å kjenne de siste årene. Det er en spennende reise! Jeg oppdager stadig vekk nye sider ved meg selv, og det gir meg positiv energi! Jeg gleder meg over de gode dagene, og jobber meg gjennom de vonde dagene! Men litt farge på leppene , så blir jeg enda mer trygg på meg selv!
Jeg er ærlig mot Dere her på bloggen, og det kommer jeg til å fortsette med. Så jeg sier det rett ut. Denne uken har vært veldig tøff å komme seg gjennom. Jeg klappet litt sammen samtidig som mye annet skjedde her hjemme. Det har resultert i at planene for helgen er helt forandret. Jeg har valgt å holde meg hjemme fra kurs denne helgen. Jeg er nødt til å ta vare på meg selv og familien min. Det kommer til å gå bra med oss, men akkurat nå trenger jeg en pust i bakken på ordentlig. Det gikk liksom litt hull på en stor ballong for både store og små. Det har vært en veldig travel høst, og nå er det på tide å roe helt ned. Jeg er lei meg for at det er slik, men vi kan ikke gjøre annet enn å samle krefter.
Jeg har kjempet ganske mye med meg selv den siste uken. Jeg vet at det er reaksjoner etter mange turer og intervjuet forrige uke. Men jeg er ganske skuffet over at det ble så heftig for meg. Men man lærer så lenge man lever! Jeg skal nå fokusere fullt og helt på de nære ting. Huset skal pyntes til jul, og vi skal lage julekaker. Jeg gleder meg til å få fokusere på slike koselige ting. Jeg har noen avtaler her i Mandal, og de skal jeg gjennomføre. Så regner jeg med at kroppen min fungere bedre etter noen dager her i fred og ro. Jeg har helt fri neste helg, så det blir gode dager sammen med familien min.
Jeg vet at dette er min egen feil! Jeg tar ansvaret selv for at det ble vel travelt. Men jeg vet også at det kan fikses med ganske få grep. Jeg gleder meg derfor til å fortsette med mine plikter i frivillig arbeid. Nå skal kropp og sjel heles atter en gang. Jeg skal senke ned skuldrene mine, og bare fokusere på min nære familie!
Det kan til tider være veldig frustrerende å måtte rydde opp etter en vond fortid! Jeg har ikke tall på hvor mange møter jeg har deltatt på de siste årene. For jeg må snu hver eneste stein for lete frem gode løsninger for min familie. Jeg blir derfor veldig trist og lei meg når jeg gang på gang må si i fra om akkurat det samme. Så legger vedkommende seg flat, men så skjer det igjen om noen uker. Det er noe av det som jeg er aller mest lei av etter disse årene. Når jeg gjentatte ganger må kjefte og smelle for å oppnå det vi trenger, og så blir det ikke overholdt likevel! Jeg føler meg som ei vaktbikkje som gneldrer jevnt og trutt! Det er ikke noen god følelse å måtte være så sint og direkte!
Men jeg er nødt til å rydde opp! Det kan ikke få være slik. Jeg skal jobbe oss fremover, og da må alle sammen spille på samme lag! Det er så vanskelig å være den som alltid må ha mange hatter på hodet. Jeg er først av alt mamma og ektefelle. Men jeg er også psykolog, advokat, vaktbikkje, koordinator, logistikkansvarlig og kokk. Det er til å bli tullete av iblant! Jeg har bestemt meg for at vi skal ha det så godt som mulig. Da må jeg ta alle disse oppgavene, og være sterk! Jeg har heldigvis en evne til å formulere meg veldig klart og tydelig. Og når lunta fyker av, så må vedkommende ta i mot det som kommer. Jeg blir ikke sint uten god grunn, så jeg eksploderer kun når det har gått langt over streken!
Jeg skal fortsette å gjøre min jobb! Der skal ikke skje mer vondt for oss. Jeg kjenner bare av og til på en fortvilelse og skuffelse. For jeg liker ikke å ta de telefonene, og kjefte på voksne mennesker. Men når det som skjer påvirker min familie på en negativ måte, ja da bretter jeg opp ermene og rydder opp!
Nå nærmer det seg endelig advent! Da kommer min julestemning endelig på plass. Da kan jeg starte med å pynte til jul, og vi kan kose oss med våre tradisjoner. Vi har valgt å senke kravene til oss selv, og har valgt ut de tradisjonene som er viktigst for oss. Men når julepynten kommer på plass, og utelysene lyser opp i hagen vår, ja da kommer julestemningen til meg! Jeg hører på julemusikk, og det er alltid veldig koselig. Jeg merker at julestemningen er i ferd med å komme til meg, og jeg trenger julekos og fritid nå. Det er noe eget med denne tiden. Det blir masse lys, og koselig stemning overalt. Jeg elsker det, og jeg koser meg når huset er ferdig pyntet!
Det var veldig koselig se på julepynten som var satt frem på Stranda hotell(ikke sponset) i helgen! Jeg kjente at det fikk meg i julestemning, og det var veldig koselig. Jeg er svak for julepynt og julelys. Da kommer liksom all kosen frem i meg, og jeg vil bare ha det hyggelig sammen med mine kjære. Det er noe eget, og jeg elsker det. Men jeg velger å ta det rolig. Jeg orker ikke det presset som mange legger på seg selv. Her baker vi det vi har aller mest lyst på, og så blir det en fin jul. Jeg tar hensyn til barnas ønsker om julekaker, og vi baker litt sammen enda. Det er ekstra koselig med pepperkakebaking med guttene mine.
Jeg håper at advent gir oss gode opplevelser! Det er en fin ventetid frem mot jul. Jeg skal forsøke å nyte mest mulig! Det er veldig viktig å ta vare på kosen og varmen. La ikke all stress og alle krav få ødelegge denne tiden! Jeg gleder meg til de neste ukene med julestemning overalt!
Jeg holdt min situasjon hemmelig i veldig lang tid. Det var egentlig ingen som visste hva som skjedde i mitt private liv. Det var en teaterforestilling med uendelig mange akter. Det tok liksom aldri slutt. Jeg lot som at alt gikk fint. Men der var heldigvis noen mennesker som gjennomskuet meg, og som våget å konfrontere meg med det. Det fikk meg heldigvis til å tenke, og til å ta et viktig valg. Det reddet oss. Jeg har merket meg at jeg føler meg å uendelig mye friere nå enn tidligere. Når jeg har valgt åpenhet, så trenger jeg ikke å skjule meg selv så veldig. Jeg verner selvfølgelig om det som er aller mest privat, men har likevel en frihet til å snakke om det jeg har behov for.
Jeg er fortsatt i terapi, og det kommer nok til å vare ganske lenge. Jeg trenger profesjonell hjelp til å sortere tanker og følelser. Det skjemmes jeg ikke over! For jeg vet at min historie er lang og smertefull. Det ville vært veldig rart dersom jeg ikke hadde behov for faglig hjelp etter en slik opplevelse. Jeg føler meg trygg på at min fremgang vil fortsette. Men jeg må få føle meg fri! Jeg må få lov til å være meg selv fullt og helt. Jeg har et stort behov for å dele. Jeg kan egentlig ikke forklare det. Det er bare slik det føles inni hjertet mitt. Jeg vil så inderlig gjerne at andre mennesker skal forstå oss som sliter med psykiske utfordringer. Jeg er et mye tryggere menneske i dag enn jeg var før. Selv om jeg har fått en psykisk diagnose som jeg må leve videre med.
Når jeg holder foredrag eller skriver på bloggen min, så føler jeg det som at jeg følger et slags kall! Jeg kjenner jo at hjertet mitt vil dette, og at magefølelsen min er veldig god. Jeg hadde ikke presset meg selv gjennom det hvis det ikke føltes riktig for meg og min familie. Det er deilig å kunne følge sitt eget ønske, og jobbe for åpenhet rundt psykisk helse!
Jeg er ikke et supermenneske! Her om dagen gikk jeg helt tom for krefter. Det ble en hel formiddag under dyna, og jeg sov som en stein! Der var bare helt tomt for energi der og da. Men jeg tok hensyn til kroppen min, og gav den en fridag. Jeg fikk kommet meg på beina etter hvert, og en lang dusj hjalp meg til å våkne skikkelig. Jeg merker på kroppen min at det har vært en veldig travel periode, og jeg skal nå rydde litt i kalenderen for å gi meg mer fritid. Jeg vet at det er min egen feil at det ble slik, og jeg skal forsøke å lage en roligere plan etter hvert. Jeg plukker bort de tingene som ikke er helt nødvendige, og skal bruke mer tid sammen med familien min,
Jeg kjenner i blant på en skuffelse over egen kapasitet. Jeg vil så veldig gjerne klare veldig mye. Men så blir det til slutt en liten bråstopp. Og nå skal jeg stoppe meg selv før det blir helt tomt. Det nærmer seg juletid, og den skal vi jammen meg nyte også. Jeg gleder meg til å være mer hjemme i helgene. Det er noe eget med de kveldene sammen med familien min. Det har vært kjekke turer, men nå er jeg faktisk ganske forsynt. Det blir en fagdag/julebord i Farsund om snaue to uker, men så er det stopp. Jeg har veldig lyst til å bidra for veldig mange mennesker. Men jeg må ikke glemme meg selv midt oppi dette styret. Det var deilig å hvile seg litt, og tenke over min hverdag. Jeg er heldigvis voksen nok til å ta de grepene som er nødvendige for å bevare egen helse.
Jeg har lært masse om meg selv de siste ukene! Nå vet jeg hvordan kroppen min reagerer på stress og reisevirksomhet. Jeg må ta hensyn til dette i min videre fremdrift. Jeg kan fortsatt jobbe for mine drømmer, men nå legge inn masse tid til restitusjon mellom slagene. Jeg er glad for at jeg opplever mange ting nå. Det hjelper meg til å lage en god plan for min fremtid!
Det er mange som skjuler seg bak en flott fasade. Som har en viktig og god jobb, flott familie, et nydelig hjem og flotte ferier. Alt virker til å være fint og flott. Men alle sammen har et sjel. Der er så altfor mange som sliter med psykiske utfordringer. Altfor mange skjuler den egentlige sannheten både for seg selv og andre. Man vil ikke ta inn over seg at livet er blitt så uendelig vanskelig. Men på et eller annet tidspunkt må man ta tak i kjernen av problemet. Skaffe seg den hjelpen som man trenger for å komme seg gjennom livet. Jeg brukte selv altfor mange år på å skjule mine private problemer. Det gikk så altfor mange år, og det har jeg stadig utfordringer med. Jeg klandrer meg selv for at det tok så veldig lang tid å komme seg løs. Men mest av alt så skal jeg være stolt over at jeg til slutt kom meg videre i livet.
Vi har behov for en fasade. Man kan ikke alltid gå med hjertet på utsiden. Jeg skjønner veldig godt at man vil skjule det som er så vondt og vanskelig. Men det hjelper ikke å gjemme vekk det som er vanskelig. Det kommer frem i lyset til slutt! Jeg har selv kjent på følelsen av å miste gradvis kontrollen. Jeg husker ikke så veldig mye fra de siste månedene før bruddet. Da var alt så ufattelig smertefullt og vanskelig å håndtere. Jeg har mange hull i min hukommelse på den tiden, og det er skremmende for meg å tenke på. Men kroppen min har bevisst tatt vekk noe av det for å klare å overleve. Det er en forsvarsmekanisme som vi har i kroppen vår.
Jeg har mange traumer som jeg aldri kommer til å dele i offentligheten. Noen ting skal man bevare som kun sitt eget. Jeg kjenner at det er viktig for meg. Jeg har valgt åpenhet, men jeg vil også ta vare på meg selv og min familie. Det er en viktig ting som jeg aldri viker på! Når jeg har foredrag så er det gjennomtenkt. Jeg har avklart med meg selv hva som skal deles, og hva som ikke skal deles. Jeg trenger mine egne grenser, og jeg trenger å gjemme noe vekk!
Det er straks advent, og julen kommer nærmere for hver eneste dag. Vi får massevis av reklamer som forteller oss hva vi bør kjøpe i gaver dette året. Alt blir bare større og større for hvert eneste år. Man skal gi flotte gaver, og virkelig tenke på de mest geniale gaveideene som finnes. Huset skal være pyntet overalt, og være skinnende rent. Her skal nisser og engler forenes, og det skal være julelys både ute og inne. Jo mer jo bedre! Julekakene skal bakes, og det skal aller helst være rikelige mengder med alt som kan friste til jul. Julematen skal være i hus i god tid, og godlukten skal spre seg i de tusen hjem. Alt skal være fryd og gammen!
Er det virkelig slik vi vil ha det? Eller blir vi jaget inn i en spiral som vi aldri kommer ut av? Glemmer vi hva julen egentlig handler om? Jeg merker at julen har blitt et slags stress som er vanskelig i blant å håndtere. Man skal ha full kontroll på ønskelister, og gjøre sitt ytterste for å kunne innfri det som ungene ønsker seg til jul. Det er blitt et materialistisk press som ikke ligner grisen. Jeg føler av og til at jeg drukner litt i alle de forventningene og “kravene” som følger med julen. Det er mange ting som må skaffes, og det er ikke alltid at lommeboken er like bugnende. Jeg føler noen ganger at det blir altfor sterkt fokus på å ha en vakker , foto vennlig jul som alle andre kan like, enn å faktisk skape den julen som vi egentlig vil ha. Der er et press der ute som jeg ikke er særlig glad i.
Men så er det nesten umulig å ikke bli med i denne karusellen! Jeg føler likevel at jeg har tatt noen grep de siste årene. Vi viser moderasjon, og fokuserer på de nære relasjonene. Mine barn får gaver som de har ønsket seg, men vi voksne er ikke så veldig opptatt av det materialistiske i julen. Jeg baker de sortene som vi føler er beste, og så kaster vi oss ikke inn i et fråtsegilde uten sidestykke. Vi feirer jul, og har en solid dose julestemning. Det gjør at jeg gleder meg til å feire jul på vår egen måte her hjemme i Mandal!
Der er mange mennesker som forstår at skriving kan være en viktig terapi. Men der er en del mennesker som lurer veldig på hvorfor jeg lar hele verden få lese min historie. Jeg skjønner veldig godt at det kan være vanskelig å forstå. Men jeg syns faktisk at det er ganske vanskelig å forklare dette på en måte som gir mening. Jeg kan ikke si annet enn at jeg kjenner det i hjertet mitt at jeg skal dele av mine erfaringer! Jeg ønsker å kunne leve fullt og helt uten manske. Jeg vil være så åpen og ærlig som jeg kan være. Det er viktig for meg å kunne fortelle mest mulig ekte om hvordan min hverdag er. Men jeg velger å verne om det som er sårest og mest privat. Den delen som inneholder detaljer fra mitt voksne liv, den involverer flere enn meg. Det velger jeg å holde for meg selv.
Jeg er ikke et glansbilde! Jeg har mine dager hvor alt er veldig vanskelig. Jeg må håndtere min angstlidelse der og da. Jeg kan ikke rømme fra min egen diagnose. Det er helt umulig for meg å bare holde alt inni meg selv. Da er jeg faktisk veldig sikker på at min depresjon ville kommet fort. Gjennom min åpenhet har jeg kommet i kontakt med mange mennesker, og jeg har lært veldig mye. Det er så utrolig sterkt å se hvordan livet mitt forandrer seg til det bedre. Jeg har opplevd så mye i livet. Det er mange ting som har vært utrolig vondt og vanskelig. Men når jeg prater åpent om det, så blir det mindre farlig. Jeg opplever at det gjør meg til en sterkere person.
Jeg ønsker å gjøre en forskjell! Da har åpenhet og formidling blitt mitt verktøy. Jeg gleder meg til å fortsette med blogg og foredrag. Jeg har stor tro på at dette kan skape endringer i andres liv. Det gir meg energi til å jage mine drømmer, og ta sjanser!
