Så var endelig denne måneden over. Det har vært en utrolig lang måned. Januar er alltid litt vanskelig å komme seg gjennom. Men denne gangen har det vært mange tunge stunder, og en smertefull kropp. Jeg kan ikke si annet enn at jeg håper på bedre dager i de månedene som kommer fremover. Men vi har kommet oss i gang med et nytt år. Det er full fart med aktiviteter og konfirmasjonsundervisning. Ukene kommer og går. Jeg er dessverre blitt veldig sliten. For øyeblikket er livet smertefullt både psykisk og fysisk. Men jeg velger å tenke optimistisk. Det er ikke snakk om å gi opp på noen som helst måte. Men jeg må gi kroppen min mer hvile og bedre behandling.
Jeg har tatt litt telling. Jeg innrømmer det glatt. Dette ble i hardeste laget selv for meg. Nå har jeg tatt grep, og er klar for å jobbe meg gjennom dette. Det er lys i tunnelen. Det kommer til å gå veldig bra. Men jeg er nødt til å ta bedre vare på min egen kropp. Jeg har fokusert veldig mye på psyken. Men den fysiske biten har tatt støyten. Nå er kroppen min i ulage, og det er sterke smerter både natt og dag. Men det er hjelp å få, og jeg er allerede i gang. Jeg skal gjøre mitt aller beste for å komme mer tilbake etter hvert. Men jeg holder liv i blogg og firma. Det er viktig for meg å holde meg i litt aktivitet. Men jeg har avlyst en del ting denne gangen. For jeg må ta meg selv på alvor, og passe bedre på meg selv.
Jeg er ikke glad i smerter. Det er vanskelig for meg å komme meg gjennom dagene når smertene herjer slik som nå. Men heldigvis er jeg utrustet med masse pågangsmot. Det kommer til å bli bedre om en stund, og dette er ikke farlig. Jeg skal bli i bedre form igjen når behandlingene virker bedre. Men jeg må ta det mer med ro. Ikke ha tusen millioner prosjekter på samme tid. Jeg skal holde mine forpliktelser, men ha foten litt på bremsepedalen fremover. Heldigvis er livet forhåpentligvis langt. Jeg regner med at jeg har god tid. Det kommer bedre tider. Jeg gleder meg til det!
Det finnes dager hvor jeg ikke helt skjønner alt jeg driver med. Når smertene herjer både fysisk og psykisk. Når man er så trøtt og sliten at man ikke vil noen verdens ting. Hva er det som likevel driver meg videre i hverdagen min? Jeg har tenkt endel på det. For selv om det er tøffe tider, så fortsetter jeg selv om det blir i redusert tempo . Jeg klarer rett og slett ikke å gi opp drømmene mine. De er en viktig drivkraft i livet mitt. Jeg ønsker å skape noe helt eget. Jeg vil vise ungene mine at livet går videre, og at mamma er sterk. Jeg vil bidra mer økonomisk her hjemme. Være mer med å dra lasset sammen med min kjære ektemann.
Den som gir seg er en dritt! Det er et utsagn som for meg er både godt og vondt. Jeg presser meg selv for hardt, og går på smeller i blant . Men de dagene hvor alt går greit, er magiske. Når jeg merker at jeg betyr noe for andre mennesker. Når jeg er sterkere enn det vonde som jeg har opplevd. Når jeg kjemper imot tungsinnet, og faktisk har gode dager. Når jeg får latterkrampe sammen med venninner. Når min kjære ektemann holder meg trygt i sine armer. Jeg kan ikke gå glipp av det. Jeg må være tilstede i livet mitt med hud og hår. Med hele meg.
Jeg må kjempe videre. Jeg vet at der kommer bedre tider. Jeg velger å være optimist. Det fortjener familien min og vennene mine. Men mest av alt så fortjener jeg det selv. Livet er jammen meg en stor utfordring. Men ingen skal kunne si at jeg gav opp!
Så fikk jeg det bekreftet hos kiropraktor i går. Kroppen min er ikje en kropp. Den er granitt! Jeg har en dønn stiv kropp med svært betente muskler. Hver eneste berøring er vondt. Jeg har latt kroppen min ta støyten i alle år. Den psykiske smerten har satt seg fysisk i kroppen min. Det et ikke rart at jeg har kjent på mye smerter de siste månedene. Nå må jeg innse at denne kroppen trenger behandling både fysisk og psykisk. Jeg er kun 40 år, men kroppen min er steinhard. Jeg hadde en fantastisk flink kiropraktor i går, og jeg skal fortsette med behandlinger fremover i tillegg til trening. Jeg har bestemt meg for å ta dette på alvor. Jeg kan ikke leve med en slik kropp. Mine revmatiske lidelser vil alltid være en del av meg. Men jeg må nå ta imot all den hjelp som jeg kan få. Jeg er på beina, og jeg smiler selv om smertene herjer med meg!
Det er viktig for meg å kunne fungere i hverdagen. Jeg vil være en aktiv mamma og ektefelle. Nå skal jeg prioritere helsen min sterkere. Det betyr ikke at jeg slutter med alt annet. Men det skal prioriteres høyere. Jeg må ta grep før det smeller. Det er nok noen vonde behandlinger som venter på meg fremover. Men det skal bli bedre etterhvert som tiden går. Nå er det ny time i morgen hos kiropraktor. Så skal vi lage en plan for de neste ukene. Det vil bli tøffe tak, men jeg er nødt til å ta imot hjelp.
Som dere sikkert har forstått på innleggene mine, så er det noen perioder som er tyngre enn andre. Jeg lever med rekke kroniske sykdommer. Og så er det disse traumene som herjer med meg iblant. Jeg er likevel aktiv med blogg, WeLG Foredrag og frivillig arbeid. Men kreftene strekker ikke til. Jeg har blitt nødt til å ta en evaluering. Jeg ønsker ikke å slutte med noen av de tingene som jeg gjør. Men jeg er nødt til å ta mer hensyn til kroppen min. Så jeg må derfor ta noen grep. Jeg må frigjøre tid til fysisk aktivitet og hvile.
Jeg har kommet frem til at jeg vil redusere antall innlegg på bloggen min fra 3 til 2 hver dag. Der kommer nye innlegg kl 08.00 og kl 20.00 hver dag. Jeg kuttet ut innlegget midt på dagen. Kanskje kommer der noen impulsive innlegg i blant, men ikje lenger fast midt på dagen. Jeg trenger mer fri til å ta vare på egen helse. Det er krevende å publisere innlegg hver eneste dag hele året. Nå vil det bli litt enklere , og det blir litt mindre press på meg selv! Bloggen består ellers akkurat som før!
Jeg håper at Dere vil følge meg videre! Jeg vil veldig gjerne ha en mer stabil helse. Derfor senker jeg litt på mine egne krav i forhold til bloggen . Det er godt nok å publisere to ganger daglig! Jeg forsøker å jobbe mer aktivt med WeLG Foredrag. Da må jeg ha mer overskudd og bedre helse. Jeg finner veien mens jeg går! Jeg gleder meg til fortsettelsen på bloggen , WeLG Foredrag og i frivillig arbeid!
Jeg forsøker å tenke positivt i hverdagen. Da glir liksom dagene så mye lettere. Denne uken har jeg vært veldig bestemt på at jeg skal fokusere på det som er bra i livet mitt! Jeg skal gi min energi til det som er bra og konstruktivt , og drite i gammelt skrot! Både jeg og familien min fortjener faktisk å ha det så bra som mulig. Jeg har er ansvar som voksen. Jeg vil vise ungene mine at vi kommer oss gjennom alt som skjer. De skal ikke måtte bekymre seg for om mamma er deprimert eller glad. Jeg prater åpent og ærlig med ungene mine. De vet at humøret svinger litt. Men vi snakker sammen, og ufarliggjør det.
Jeg har heldigvis veldig mye godt i livet mitt! Det er jeg så takknemlig for å oppleve. Det fortjener å få fokuset mitt, og jeg vil se fremover. Livet byr på utfordringer som vi ikke alltid liker. Men det er med på å forme oss som mennesker! Jeg har herlige unger og en god ektemann. Det betyr alt for meg. Vi lever godt sammen. Her i Mandal har vi et trygt og fint hjem. Her hører vi til. Jeg føler meg hjemme her. Det er godt å kjenne på. Det gir meg en ro og forutsigbarhet som er veldig viktig for meg i hverdagen min.
Klarer Du å fokusere på det positive i hverdagen? Eller blir Du slukt opp av gammel dritt? Jeg håper at vi sammen kan holde fokuset mest mulig på fremtiden. Da både håper og tror jeg at hverdagen glir lettere for oss alle sammen! En ny uke er i gang, og jeg er positiv ! Jeg skal minne meg selv på alt det gode hele uken. Når tungsinnet vil komme frem, så skal jeg jage det vennlig bort. Det skal ikke få ta vekk fokuset mitt!
Det ble en søndag med mye smerter og ubehag. Korsryggen min har kranglet endel de siste ukene, og nå toppet det seg i går. Så i dag er det avsted til kiropraktor for å løse opp i det som er galt. Dette er helt typisk meg når alt snører seg sammen. Når jeg strammer hvert fiber i kroppen min for å holde meg rakrygget og sterk selv om tungsinnet herjer med meg. Jeg har vært gjennom dette før for noen år siden. Denne gangen har min kjære tatt godt vare på meg, og virkelig gjort alt til det beste for meg. Men nå skal jeg knekkes litt, og så blir det mange turer i Furulunden fremover. Kroppen min sier ifra på sin egen nådeløse måte.
Jeg hater å ha smerter i ryggen. Jeg levde med det da livet var som aller verst. Nå kommer det nok som en reaksjon på den siste tiden med mye kjemping mot depresjon. Jeg ser det, og jeg skal jobbe meg gjennom det. Det blir roligere dager fremover , og fysisk aktivitet skal prioriteres aller først. Dette skal gå seg til igjen. Men det er hardt for tiden. Heldig er jeg som har flotte barn og en kjærlig ektemann som hjelper meg! Min kropp er ikke frisk, og jeg må snart lære at det er sånn.
Så nå skal det faktisk tas mer hensyn til det faktum at min kropp sier i fra! Jeg må lytte mer til den, og ikke stritte så veldig imot hele tiden. Det ble en helg med masse smerter og ubehag. Men jeg føler meg trygg på at dette fikses ganske greit i løpet av en uke eller to! Jeg skal gå meg i form igjen ute i naturen mens jeg tenker ut nye kurs og foredragstemaer ! Jeg velger å være optimist!
Hva tenker Du egentlig om deg selv i hverdagen? Snakker du positivt til deg selv, eller tynger du deg selv ned? Har du tenkt over hvor mye det betyr for din hverdag? Jeg har måttet ta tak i meg selv den siste tiden. For jeg ble påvirket av det som er vondt og vanskelig i livet mitt, og begynte å snakke meg selv nord og ned igjen. Jeg fylte meg selv opp med tungsinn og vonde tanker. Det skaper depresjonstanker og mismot. Slik nekter jeg å ha det fremover. Derfor må jeg aller først tenke over hvordan jeg kan hjelpe meg selv videre i livet. Det er mange ting som jeg kan gjøre annerledes i livet. Men det viktigste er hvordan jeg tenker om meg selv, og hva jeg forteller til meg selv.
Jeg skal ikke late som at jeg kan alt. Men jeg skal likevel passe på å gi meg selv positiv tilbakemeldinger i tiden som kommer. Da unngår jeg å så vonde tanker inni meg selv. Jeg lar ikke det som er vondt få overta livet mitt. Jeg skal bygge meg selv opp atter en gang, og fortsette med de gode tingene i livet mitt. Jeg er faktisk i en veldig god posisjon til å komme videre i livet. Forholdene ligger til rette for det. Men jeg lot ytre ting få ramme meg igjen. Fortiden gav meg et kaldt gufs, og jeg ble revet ned igjen. Det er ikke slik jeg ønsker å ha det. Så derfor skal jeg jobbe aktivt med mine tanker og følelser. Jeg skal kjøre på med gode opplevelser og fysisk aktivitet. Jeg skal synge og spille musikk. Jeg skal bruke alle mine gode egenskaper for å lage meg en fin dag.
Vi bestemmer faktisk mye selv. Det er helt avgjørende at man tenker over sitt eget liv iblant. Man bør ta en ryddesjau på innsiden også. Noen ganger må man kaste ut gammelt gruff, og heller fylle på med positivitet og glede! Jeg kan ikke styre over fortiden min, eller de som ikke vil meg vel. Jeg må ta imot all den kjærligheten som mange mennesker gir meg i hverdagen sin. Jeg har veldig mange som følger meg i sosiale medier, og som heier meg fremover. Det gjør meg glad, og det hjelper meg i hverdagen min. Jeg får vite at jeg betyr noe for andre mennesker selv om jeg føler meg liten og sliten iblant. Det gjør så godt å få de fine meldingene. Husk at Du selv må ta styringen i eget liv, og fokusere på alt det som faktisk er veldig bra!
Helgene går jammen meg fort unna! Nå er det allerede tid for å gjøre seg klart for en ny uke. Jeg skal få ungene på skolen hver eneste dag, få unnagjort en del oppdateringer på blogg og sosiale medier, filme noe video og sende Facebook live. Jeg skal i gang med Linedance etter en altfor lang ferie. Jeg skal ha Kjøkkenpraten, og møte mange gode mennesker i løpet av uken. Det kommer til å gå i ett. Jeg skal gå noen turer, og hvile på sofaen. En salig blanding av aktiviteter og hvile. Slik går dagene. Men jeg skal også øve veldig mye til min Intimkonsert på fredag kveld! Håper inderlig at noen vil komme i Sommerkroveien 9 for å høre på meg da!
Dager kommer og dager går. Men kroniske smertet og masse følelser består. Jeg skal gjøre mitt aller beste for å håndtere begge deler i dagene som kommer. Jeg forsøker å finne igjen til de gode dagene. Det har vært veldig tunge uker den siste tiden. Jeg håper at dette er uken hvor det igjen snur til det gode for min del. Jeg nekter å gi meg over til det vonde. Så derfor har jeg laget meg en plan som jeg skal følge. Det er viktig for meg å være fokusert på alt det som er godt i livet mitt akkurat nå. Jeg skal jobbe videre med WeLG Foredrag. Det gir meg håp om en god fremtid. Selv om jeg jobber i det små, så har jeg en drøm om at det vil vokse seg større etter hvert som tiden går.
Men nå skal jeg nyte kvelden sammen med mine kjære. Det er viktig å ta vare på de stundene vi har sammen. En ny uke skal starte, og det betyr jo også at min kjære mann reiser på jobb igjen. Så da er jeg alene meg guttene mine, og må ta det som kommer i hverdagen på egen hånd. Det kommer til å gå bra, og vi er vant med å ha det slik. Så blir gleden enda større når helgen kommer igjen, og vi samles her hjemme igjen alle fire. Det er deilig å ha en slik god familie rundt seg. Det nyter jeg, og det gjør meg sterk nok til å kjempe meg videre!
Akkurat nå er håret mitt verken langt eller kort. Det er i en slik rar periode hvor man egentlig ikke vet hva det er. Det er for kort til å lage en hale, men for langt til å fikse det i en kort frisyre. Det råder derfor litt kaos på hårfronten for tiden. Jeg er litt i villrede på hva som blir fint, og hva som er rart. Men jeg er helt sikker på at jeg vil ha det enda lenger. Håret skal virkelig få lov til å vokse skikkelig ut. Det skal bli langt og flott! Jeg gleder meg veldig til jeg kan style det på en skikkelig fin måte. Jeg er blitt mye mer opptatt av hvordan jeg ser ut. Det er på godt og vondt. Det tar lenger tid på badet hver eneste morgen. Men så føler jeg meg mye bedre. Selvtilliten øker, og jeg føler meg mer feminin. Det har liksom skjedd en endring her i gården. Jeg føler meg mer voksen på et vis. Selv om jeg fortsatt har noen utspring av ungdommelig klesstil.
Jeg forsøker å holde meg så fin som jeg kan. Men merker jo at når tungsinnet kom for fullt, så ble det lite sminke og hårstell på denne damen. Jeg lot meg selv “forfalle” i noen dager. Jeg har jo ikke vondt av sminkefrie dager, men jeg slapp meg selv litt for langt ned i disse dagene. Nå har jeg fokus på å stelle godt med meg selv. Det gjelder også hår og ansikt. Jeg forsøker å hjelpe meg selv over denne kneiken også. Det er jo ikke vits i å la alt sammen skure i vei uten mål og mening. Særlig når jeg virkelig trenger å bygge opp igjen min egen selvtillit og selvfølelse. Da må man ta alle midler i bruk, og pleie godt med seg selv. Jeg skal ikke havne inn i joggebukse perioden igjen! Det er ikke noe som er bra for meg på lang sikt. Jeg trenger å føle meg bedre, og da skal jeg hjelpe meg selv videre i denne prosessen.
Nå håper jeg virkelig at håret mitt kommer til å vokse raskt og fint. Jeg har naturlig farge, og faktisk også litt fall og krøller. Det skal bli spennende å se hvordan dette blir etter hvert. Jeg gleder meg virkelig til å se resultatet om en stund. Jeg må bare være så tålmodig som mulig. Jeg vil kun ha mitt naturlige hår, så det er uaktuelt å jukse seg til lengre hår raskere. Det skal komme naturlig, og i riktig tempo. Det er gøy å ha noe å se frem til!
Så er vi kommet til søndagen. Til hviledagen i uken. Det var i hvert fall slik når vi vokste opp hjemme i Egersund. Da gjorde man ikke noe av arbeid. Det var søndagskole og gudstjeneste. Så var det på tide med en ekstra god middag. Kanskje fikk vi besøk på ettermiddagen, eller så besøkte vi familien. Men mange ganger ble ettermiddagen brukt foran tv og sportssendinger. Det var det beste som jeg visste da jeg vokste opp. En hel dag klistret foran skjermen, og gjerne sammen med min far. Sløve timer, men likevel gode minner for meg. Nå er det litt annerledes på en søndag. Vi kan finne på mye rart på denne dagen. Det er ikke en dag hvor vi kun slapper av lenger. Men der skjer ikke noe før utpå dagen.
Jeg ser frem til å ha en rolig dag sammen med familien min. Jeg har planer om å få meg en tur i Furulunden i løpet av dagen. Hvis jeg er heldig så får jeg selskap av en eller flere venninner på turen. Men jeg skal klare å komme meg av sted alene også. Jeg trenger fysisk aktivitet nesten hver eneste dag for tiden for å komme ut av depressive tanker. Jeg er derfor veldig bestemt på at dette skal gjennomføres. Det er ikke noe annet som hjelper bedre enn det. Sånn er jeg bare skrudd sammen. Når jeg kommer meg ut i naturen, så friskner jeg til i både kropp og sinn! Jeg går av meg de triste tankene og mismotet. Jeg får påfyll av frisk luft som trigger positivitet og glede. Du bør prøve det samme!
Jeg ønsker Deg en fin søndag! Jeg håper at dagen blir slik som man ønsker den skal bli. Gjør så godt du kan for å få gode øyeblikk i livet ditt. Vær sammen med de som er glad i deg, og som virkelig vil deg vel i livet! Du fortjener kun det gode som kan komme mot deg! Rist av deg det som er tungt og vanskelig. Fokuser på de positive tingene i livet, og bruk kroppen din aktivt. Jeg skal selv forsøke å følge mine egne råd. Et steg om gangen så skal det gå fremover!
