Er jeg en altfor streng mamma?

Jeg har noen tanker som jeg velger å lufte her på bloggen. For jeg har denne høsten nok en gang deltatt på foreldremøtet. Og vi har pratet om nettvett og sosiale medier. Der finnes nok noen som tror at jeg har et avslappet forhold til internett siden jeg elsker å jobbe via sosiale medier. Men sannheten er at jeg er ganske så streng, og forholder meg til aldersgrenser.

Men nå vet jeg at der ikke er mange foreldre som gjør likt meg, og jeg lurer på hvorfor det har blitt sånn. For hvorfor er mange barn på sosiale medier før de er 13? Det er ikke min jobb å bestemme over andres barn. Men det er lov å lure litt når det faktisk er så utbredt. Og jeg er nesten alene om å holde på grensene. Alle foreldre kjenner sine barn best, og jeg kjenner mine barn. Men er det blitt sånn at man ikke bryr seg så mye om grensene lenger?

Skal mitt barn få lov fordi “alle andre” får lov? Eller skal jeg være den kjipe mammaen som sier nei, og verner om barnet mitt en stund til? Vet dere, jeg kjenner at dette presset om å gjøre som alle andre irriterer meg ganske masse. Dere må gjerne være uenige med meg, men jeg mener helt oppriktig at de ikke trenger å være tilstede på sosiale medier før de er 13. Vi holdt det på eldstemann, og kommer til å holde det nå også. Jeg vet det kan virke strengt. Men vi har private årsaker som også spiller inn.

Å være foreldre er en viktig og utfordrende oppgave. Der finnes ikke en fasit som hjelper for alle. Man må ta valgene selv. Jeg sier ikke at foreldre er dårlige foreldre. Men jeg lurer på hvorfor man ikke forholder seg til anbefalte aldersgrenser? For det er man veldig opptatt av når det kommer til spill eller filmer som vises på besøk. Det virker som at man til slutt gir etter på grunn av at samfunnet har skapt en uvane blant unge barn.

Så jeg velger å være den “kjipe” mammaen som holder igjen der jeg føler det er nødvendig. Det kommer til å bli utfordrende i tiden som kommer, men vi foreldre får ta den støyten.

Klem fra Wenche!

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Uken som gikk!

Jeg har lagt bak meg en spennende og innholdsrik uke! Så da er det jo ekstra kjekt å tenke litt over alt som skjer i livet mitt for tiden. Og jeg merker at kropp og sinn liker de endringene som jeg nå har valgt å gjøre. Det er viktig for meg å finne den riktige balansen i livet generelt, og jeg håper at jeg er på riktig vei nå. Så la oss ta et dypdykk inn i forrige uke!

Ukens favorittmat

Forrige uke fikk jeg endelig laget Pasta Carbonara , og serverte sammen med hvitløks bagetter til! Det likte jeg veldig godt, men ungene var dessverre ikke så veldig glade i det. Så da blir det lenge til neste gang vi spiser dette til middag!

Ukens favorittlåt

Den siste uken har jeg hørt en del på Anne Grethe Preus sin Fryd. Så utrolig trist at hun har gått bort allerede nå etter sykdom. En musiker som virkelig har lagt igjen solid musikk.

Ukens stressmoment

Jeg har egentlig hele uken stresset over min egen kropp og helse. Det er ikke noe kjekt, og jeg blir så sint på meg selv. I tillegg så visste jeg at det ble en liten tur til Egersund i helgen, og det stresset meg skikkelig. Angsten kom på besøk, men jeg fikk gjennomført det.

Ukens overraskelse

Så kjekt når eldstemann kom hjem fra skolen med favnen full av hjemmebakt brød og rundstykker. Han hadde bakt på skolen, og det smakte fortreffelig! Mamma ble så stolt, og så kjekt å se at han mestrer den nye skolehverdagen på videregående skole.

Ukens mestringsopplevelse

Det var uten tvil min opptreden på fagdag på onsdag, som trigget min mestringsfølelse. Jeg sang tre av mine egne sanger, og hadde med meg to musikere på scenen. Det var så kjekt og sterkt å se hvordan publikum fulgte med på teksten. Jubel, applaus og heiarop fylte hele salen etter hver sang.

Alt i alt så var uken min ikke så aller verst. Men jeg måtte ta en prat med meg selv. Jeg klarte også å komme meg ut på tur på søndag, og det var så deilig. Nå gleder jeg meg til en ny uke, og jeg håper at du også gleder deg! Vi snakkes igjen her på bloggen om noen timer!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Ut med Pepsi Max, og inn med Farris!

God morgen!

Nå har denne damen bestemt seg for å minske inntaket av Pepsi Max! Faktisk så har jeg satt meg som mål å halvere inntaket denne måneden her. Og jeg skal erstatte det med Farris, som jeg egentlig liker ganske så godt. Men jeg vet at dette kommer til å holde hardt. Så jeg tar det steg for steg, for å si det sånn. Det har kommet til et punkt hvor jeg virkelig må endre på mine vaner, og jeg føler meg motivert.

Dette handler om mange ting, og jeg må rett og slett ta grep. Jeg kan ikke fortsette sånn som nå. Det er ikke bra verken helsen min , for ikke å snakke om tennene mine. Så jeg har tatt dette som en utfordring, og jeg skal gjøre så godt som jeg kan. Det er ikke realistisk for meg å kutte det helt ut enda, så jeg forsøker meg på en halvering i første omgang. Det er skremmende hvordan noe kan bli så vanedannende.

Jeg vil virkelig ta best mulig vare på meg selv. Og kroppen min skriker egentlig etter endringer. Det har jeg valgt å lytte til. Denne høsten kommer til å bli ganske tøff, men det er jeg jo vant til. Men jeg tror at kroppen vil få det bedre etter hvert, og jeg vil ikke være sa avhengig som jeg er nå. Jeg vet at noen klarer å slutte helt med en gang, men det har jeg mislykkes med flere ganger.

Hva tenker du? Kommer jeg til å klare dette? Har du noen gode tips til meg? Del gjerne i kommentarfeltet. Ha en super mandag alle sammen, så møtes vi igjen her på bloggen i kveld!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Kjære September 2019!

Wenche Larsen

Tenk at du allerede er her, kjære september! Med deg kommer høsten for alvor, og jeg gleder meg til å se alle de vakre fargene som du lager i naturen vår. Og når du lager høststemning med regnvær, så skal jeg kose meg litt ekstra under pleddet med hekletøy og koselige lys overalt i stuen vår. Jeg har faktisk gledet meg til at du skulle komme. For jeg er glad i den høsten som du lager.

Kjære september, jeg håper at du blir en fin måned for meg. Og jeg har så mange mål som skal nås i løpet av disse ukene. Så jeg kommer til å være ganske travel, men jeg skal være masse utendørs denne måneden. Og så gleder jeg meg veldig til å dra på en tur til Østlandet på kurs. Da håper jeg at du ikke skremmer meg med altfor hardt vær når jeg skal kjøre bil. Faktisk så har jeg aldri kjørt så langt alene noen gang.

Tenk hvor flott det kommer til å bli, og hvor glad jeg blir når jeg oppnår mestring denne måneden også. Jeg skal utvikle meg, og lære masse mer. For jeg er så heldig som får muligheten til å utvikle meg. Så blir det nok litt vanskelig for meg også. For jeg skal halvere mitt inntak av Pepsi Max i løpet av disse ukene. Og jeg må bli glad i Farris! Jeg kommer nok til å slite litt med det. Men jeg har bestemt meg.

Kjære september, jeg gleder meg til å se hva du har til meg av opplevelser og erfaringer. Jeg skal gjøre så godt som jeg bare kan. Mer kan jeg ikke love deg. Men jeg pleier til vanlig å kose meg i september hvert år. Så jeg tror det kommer til å bli en spennende måned for oss alle sammen!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Søndag er planleggingsdag!

Hver eneste søndag tenker jeg gjennom den kommende uken. Hva skal jeg huske på? Hvor skal jeg? Hva skal ungene? Er det noe spesielt som skjer? For meg så er det enormt viktig å ha solid oversikt over det som skje. Derfor bruker jeg litt tid til å planlegge dagene mine. Jeg vet jo av erfaring at livet mitt fungerer aller best når jeg har full kontroll. Solide rammer, og en god plan redder meg mange ganger.

For meg så er det vanskelig å være altfor impulsiv. Men jeg har blitt bedre på det. Når jeg planlegger dagene mine, så setter jeg av tid til familie, trening, jobb , musikk og hvile. Det er de tingene som jeg må ha på plass. Klarer jeg det, så får jeg fine dager. Og da er humøret mitt enklere også. Nå har jeg blitt ekstra oppmerksom på å vie tid til dans og trening. For treningen holder angsten i sjakk, og jeg blir så glad når jeg danser.

Jeg anbefaler deg å planlegge uken din. Men du må selv velge hva som er viktig i ditt liv, og hvordan din uke skal se ut. Bare husk å legge inn tid til det som fyller deg med positive energi. For det smitter over på de rundt deg også. Skriv gjerne ned alt du må få gjort, og så kan du stryke over etter hvert som alt er blitt gjennomført. Det er herlig når man kan stryke over alt på hele listen. Da har man vært flink!

Nå skal jeg starte på min planlegging, og så håper jeg at du får en fin søndag! Vi prates igjen her på bloggen i kveld!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg elsker Skal vi danse!

Wenche Larsen

Nå skal jeg jammen meg kose meg hver lørdag fremover. For endelig starter høstens tv favoritt Skal vi danse! Jeg elsker å danse, og det kribler i beina når jeg ser på kjendisene som fyker over parketten. Men stakkars mennesker, som de må gjennomgå med treninger og nerver. Jeg må bare si at jeg synes samtlige er supertøffe som våger å kaste seg ut i dette i år!

For meg så er det kjekt å se hvordan de løser de ulike dansene, kostymene og musikken. Det er noe som trigges veldig når jeg ser på det, og jeg holder nesten pusten mens de danser. Faktisk så er jeg litt redd for at noen skal skade seg skikkelig, eller at nervene spiller dem et puss. Tenk å svinge seg der på direktesendt tv helg etter helg. Ja, jeg har så stor respekt for dem som våger og orker dette kjøret!

Hvem heier dere på? Har dere en forhåndsfavoritt? Jeg er svært spent på å se Funkygine, Trine Haltvik og Per Sandberg. Det er litt av en miks av mennesker som er med i år. Jeg vil nok finne en klar favoritt etter hvert som sesongen starter skikkelig. Men jeg håper virkelig at alle sammen holder seg skadefrie, og at de får oppleve en mestring gjennom dansen.

Kos dere i kveld folkens, og så heier vi litt på alle sammen i kveld! Jeg gleder meg i hvert fall veldig til å følge med fremover! Vi snakkes litt senere i kveld!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg skal dele enda mer!

Den siste tiden så har jeg fått en del tips om hva jeg bør dele mer av i min hverdag. Og jeg synes det er veldig hyggelig at dere sender meldinger til meg, og at dere vil kjenne meg enda bedre. Så derfor kommer jeg til å dele enda litt mer av meg selv i tiden som kommer. Jeg kommer til å dele glimt fra musikken, og ellers de tingene som jeg driver med i hverdagen min. Der skjer jo litt av hvert i mitt liv.

Jeg har vært litt usikker på hva dere egentlig ønsker å se, så fortsett svært gjerne med å sende inn ønsker. Da er det lettere for meg å skape et innhold som dere faktisk liker å lese eller se. Selvsagt så må det føles naturlig for meg, så det er ikke alt som kommer med av deres ønsker. Sånn er det jo bare. Jeg gleder meg skikkelig til å fortsette med dette, og tror vi kommer til å ha en fin og spennende høst sammen.

Tusen takk til alle dere som faktisk velger å følge meg! Dere skal vite at jeg er svært takknemlig, og det varmer hjertet mitt. La oss derfor dele tanker og ideer med hverandre, så kan vi få til masse kjekt! Jeg skal kose meg i kveld sammen med min familie. Det håper jeg at du også kan. Fredag er alltid deilig, og jeg elsker å få min kjære mann hjem. Vi snakkes igjen om noen timer!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg holdt på å besvime!

Wenche Larsen

I går opplevde jeg noe som var særdeles ubehagelig, og ganske skremmende. For jeg skulle fikse neglene mine, og det gikk ikke så veldig bra. Vi har slitt med at jeg har sensitive negler og neglebånd. Men jeg må nok også si at vedkommende som fikser neglene mine, er vel kjapp og brutal. Det har resultert i at jeg faktisk har kviet meg for å gjennomføre dette. Men så elsker jeg jo å ha pene negler, og vil gjerne fortsette med det. Så jeg møtte opp, og var forberedt på smerter.

Det viste seg å bli skikkelig smertefullt denne gangen. Og der hadde kommet luft inn mellom min negl og den kunstige neglen på to fingre. Jeg merket smerte på samtlige negler, men ingenting kan minne om den smerten som kom på de skadde fingrene. Jeg kjente plutselig at kroppen min reagerte veldig sterkt, og ubehaget var skikkelig stort. Det prikket i hele meg, og jeg ble skikkelig uvel og kvalm. Jeg kaldsvettet, og ble svimmel. Jeg ba henne om å stoppe, og til slutt gikk hun for å hente vann til meg.

Jeg drakk opp vannet, og fikk en liten pause. Det var så ekkelt, og jeg trodde virkelig at jeg kom til å besvime der jeg satt. Jeg har ikke opplevd noe lignende på veldig mange år. Og jeg hadde spist godt før jeg dro. Men jeg måtte jo fortsette, for vi var midt i prosessen. Heldigvis så gikk det bedre, og jeg tror faktisk at hun også ble litt paff. For man skal jo ikke besvime av å fikse negler akkurat. Det rare er jo at jeg egentlig har svært høy smerteterskel.

Etter to timer var jeg ferdig, og det var en lettelse å komme seg ut derfra. Nå ønsker jeg å finne et annet sted å fikse neglene mine på. For flere sier at det ikke trenger å være så smertefullt. Så jeg kommer til å bytte plass, og se om det kan gjøres på en mer skånsom måte. For dette var skikkelig vondt, og jeg orker ikke mange slike opplevelser. Mine negler er fine med sin lilla farge, og med litt glitter i fargen. Så det ble et pent resultat. Heldigvis, for det hadde vært ekstra surt dersom jeg ikke hadde likt resultatet!

Jeg ønsker deg en super fredag! Håper at du får unnagjort det som gjenstår før helgen setter inn for fullt! For min del så er det musikk i noen timer, og så vente på at min kjære kommer hjem i kveld!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg blir sint på kroppen min!

Jeg har en utfordring i min hverdag. Og det irriterer meg ganske mye for tiden. Det er ikke så enkelt når man nesten daglig blir sint på sin egen kropp. Jeg vet at det ikke hjelper meg noe særlig, men jeg havner inn i det likevel. For jeg vil så mye mer enn det denne kroppen egentlig godtar. Og når jeg pusher grensene, så gir kroppen meg juling i etterkant. Samme hvor positiv jeg forsøker å være, så er smertene der hver eneste gang. Jeg elsker å stå på scenen, men jeg hater virkelig dagen derpå.

Så hva skal jeg gjøre med det? Vel, jeg har egentlig to valg. Enten slutte å opptre, eller så må jeg faktisk akseptere situasjonen sånn som den er. Og jeg velger å jobbe med aksepteringen. For ingen skal holde meg vekke fra scenen! Jeg både håper og tror at dette kan bedre seg etter hvert. Men det er en slitsom prosess å faktisk komme dit. Nå er det ekstra viktig for meg å ha en snill kropp. Så jeg må gjøre det jeg kan for å hjelpe den. Da nytter det ikke å bli sint enda en gang.

Heldigvis så kan jeg nå snu litt mer på planene mine uten å få panikk. For dagen er lang, og jeg kan komme meg gjennom den på en ok måte. I dag skulle jeg trene på morgenen, men måtte heller trene i ettermiddag. Sånne ting lærer jeg meg å takle, og så får jeg lage en dagsplan som tar mer hensyn til kroppen min. Jeg vet at det tar tid å finne den balansen som faktisk fungerer aller best. Så jeg forsøker å ikke stresse meg opp unødvendig.

Hva velger du å gjøre dersom kroppen streiker? Presser du deg gjennom alt du skulle, eller tar du hensyn til helsen din?

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg

Jeg vil ikke være en “kul” mamma!

God morgen!

Her om dagen så ble der litt uro her hjemme, og jeg måtte sette klare grenser. Da fikk jeg høre at jeg slettes ikke var en kul mamma. Men vet dere noe, det synes jeg er helt greit å få høre. For jeg skal ikke være så veldig kul som mamma. Min oppgave er jo å oppdra barna, og gi dem kunnskap om livets realiteter. Jeg skal ikke være kul, og droppe noen grenser i hverdagen. Det er ikke aktuelt, og jeg er glad for at jeg har staheten i behold.

Jeg prater masse med ungene mine, og jeg har fått faglig hjelp underveis i våre prosesser. Men en ting har vi voksne jobbet masse med, og det er å sette de grensene som ungene våre trenger. Jeg er ikke en perfekt mamma, men jeg gjør så godt som jeg bare kan. Det betyr at jeg må si nei til de tingene som bryter med våre grenser. Da må jeg holde på innetider, og kveldsrutiner selv om jeg kalles for “partypooper” daglig. Jeg må være klar på hva som forventes, og samtidig ha en dialog om hvorfor vi har det sånn.

Mine barn har en friere oppdragelse enn det jeg hadde. Men det er desto viktigere for meg å kommunisere med dem underveis. For jeg vil jo at de skal vite hvorfor vi begrenser ulike ting. Så de får en forklaring, men vi bestemmer. Vi jobber med å forstå ulike ting, og det er ikke alltid så enkelt. Men jeg må si at det virkelig er en lærerik periode vi er inni nå. Man merker at ungene er i ulike faser, og det krever at mamma følger med på hva som skjer hver eneste dag.

Jeg elsker ungene mine så høyt, og jeg vil det bare det beste. Men da må jeg sette de grensene som er viktige akkurat nå. Mine barn er snart unge menn, og da skal de kunne se tilbake på denne tiden, og minnes en mamma som var til stede.

Ha en fin dag!

Klem fra Wenche

Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!

Snapchat: wencheblogg