God kveld!
Det var skikkelig deilig å komme seg hjem til mann og barn i ettermiddag. Ganske så sliten etter helgen, og så klar for hjemmekos og litt bursdagsfeiring. Atter en gang har jeg fått bekreftet hvor hjemmekjær jeg faktisk er, og hvor utfordrende det er å reise bort i helgene. Selv om jeg kun har sovet borte i en natt, så var det masse savn både i natt og i dag. Jeg trenger så sårt den tiden sammen med min mann når han er hjemme fra jobben sin. Og jeg trives aller best hjemme i trygge rammer.
Jeg har ingenting å klage på, for jeg har kost meg sammen med flotte mennesker. Men jeg merker at det viktigste for meg nå, det er familien min. Og jeg kan ikke late som noe annet. Det er viktig å utfordre dette noen iblant, så lenge det ikke blir for ofte. Både jeg og min mann er enige om dette, og savner hverandre skikkelig når jeg drar bort. Noen mennesker er avhengige av trygge rammer, og jeg er blant dem som virkelig trenger det for å fungere så bra som mulig.
Nå har jeg fått slappet av hjemme i ettermiddag, og det er så deilig å være hjemme igjen. Vi har fått pratet sammen, og nå i kveld skal vi markere bursdagen litt. Det er litt godt å kjenne på savn, for da blir man minnet på hvor mye enkelte personer betyr for en. Takknemligheten er stor, og jeg er så heldig som har en så fin gjeng å komme hjem til. Det tar jeg ikke for gitt. Håper at dere alle sammen får en fin søndag sammen med de som dere er glad i!
Klem fra Wenche
