God kveld!
Jeg hadde egentlig laget klart om et innlegg om mine treningsrutiner i 2021, og hvordan jeg skulle komme i bedre form. Men etter en nedslående samtale med revmatologen i går, så må jeg revurdere hele opplegget mitt. Vel, jeg skal selvsagt bevege meg. Det er bare så dumt at kroppen min stritter i mot alt det jeg egentlig ønsker å gjennomføre. Jeg er takknemlig for at revmatologen virkelig tok seg god tid på avtalen, og jeg ble grundig undersøkt. Godt å kjenne at de tar pasienten på alvor.
Etter en samtale, så ble det ultralyd av begge knær og hendene mine. Dessverre viste det seg at der allerede er kommet forkalkninger i begge knær, pluss en del væske i venstre kne. Jeg skal heldigvis ta mr av venstre kne i neste uke. Jeg fikk streng beskjed om å redusere mine treningsturer betraktelig, og unngå alt av løping/hopping/rask gange. Da ble jeg ganske fortvilet, og vektnedgangen blir betraktelig vanskeligere å gjennomføre.
Da vi skulle se på fingrene mine, så var jeg veldig spent. Det viste seg at slitasjegikten i leddene var nokså likt som forrige gang, men at nervene/sener/muskler dessverre er betent på grunn av fibromyalgi. Og når man har den hissige typen av fibromyalgi, så vil man kjenne smerter i fingrene før selve skjelettet eskalerer i slitasje. Revmatologen forklarte at jeg derfor vil ha store smerter, og at hun ikke kunne få fjernet dem. Det eneste er smertelindring, og jeg må ta hensyn til dette i hverdagen min.
I tillegg så har jeg allerede slitasje i begge hofter, og kroppen ellers smertefull på grunn av fibromyalgien. Hvis du tar på meg på ryggen med en finger, så vil jeg ha vondt akkurat der i lang tid. Vanskelig å forklare, men jeg må fokusere på å ta det med ro. Dette er ganske trist for meg, og jeg vet at min fremtid kommer til å inneholde smerter. Jeg er heldigvis ikke den som gir opp, så jeg må finne meg en måte å balansere smerter og hverdag på. Alle ledd må holdes i bevegelse, så det er viktig å ikke bli for passiv.
Det er ikke rådelig med styrkeøvelser for meg nå, da musklene ikke klarer å restituere seg selv på vanlig måte. Jeg gjennomførte en forsiktig styrkeøkt i forrige uke, og var stappfull av smerter i 3 dager etterpå. Blodsirkulasjonen min er altfor dårlig, og dermed klarer ikke kroppen å ta seg sammen igjen. Godt å få en forklaring på dette, men likevel ganske så frustrerende. Nå skal jeg ta noen samtaler med min fastlege, og med min kostholdsveileder. Det er jo et ønske om vektnedgang, så vi må finne ut hvordan det kan løses nå.
Jeg velger å være åpen om mine utfordringer. Det er ikke for å klage, og jeg vet at der er mange som har det betydelig vanskeligere enn meg. Men jeg vil at dere skal vite hvorfor jeg ikke klarer å gjennomføre trening sånn som jeg ønsker. For jeg er ikke lat eller treig. Men blir stoppet av min egen kropp. Jeg burde egentlig tatt i mot rehabiliteringsopphold så snart som mulig, men det er umulig på grunn av våre behov her hjemme i familien.
Takk for all forståelse, og jeg håper at du blir med meg videre på reisen!
Klem fra Wenche