Det hender at jeg får noen reaksjoner. Heldigvis er de som oftest positive. Men jeg får også kjenne på andres misunnelse, irritasjon eller sinne. Fordi jeg merker meg at noen andre gjerne vil bestemme hvordan jeg skal leve livet mitt! Det er noe som provoserer meg skikkelig. For det er jeg som bestemmer over livet mitt! Faktisk så er det ikke noen andre som kan bestemme. Jeg samarbeider med min kjære mann, og vi lytter til hverandre. Men utenom han så er det ikke noen som kan bestemme over meg lenger. Jeg lytter gjerne til råd dersom de blir fremstilt på en fin måte. Men ikke kom til meg med sinne og raseri, og be meg om å lytte til det du har å si.
Det er merkelig hvordan noen mennesker tror at de kan legge føringer for andres liv. Jeg er ikke en person som vil bli styrt av fremmede mennesker! Vi bør ha en grense for hva som er ok. For det er ikke måte på hva som kommer til meg iblant. Det er ikke veldig sannsynlig at jeg ønsker å endre mitt liv fordi “Anna” synes at jeg er teit og dum. Eller at “Siri” synes jeg sminker meg som en idiot, og mener at jeg må gå på kurs hos en sminkør. Jeg må faktisk flire ganske godt iblant. For det er ikke deres oppgave å bestemme/dømme meg. Jeg tenker faktisk at det er synd på de som må holde på med dette i hverdagen sin. Det må være ganske stusselig å kun kjefte på fremmede mennesker.
Jeg bestemmer innholdet selv på mine kanaler. Det hender at jeg drøfter ulike tema med min kjære mann. Men jeg mine regler som jeg forholder meg til ,og det er ikke noe stort tema her hjemme. Det handler om at vi satte noen forhåndsregler ved oppstarten. Og jeg prater jevnlig med ungene mine for å forvisse meg om at de har det fint. Det er kjekt å ha kanaler på internett. Men det betyr også at jeg har et ganske stort ansvar. For jeg skal stå for det som jeg skriver eller filmer. Det er jeg som må svare for det som jeg gjør. Heldigvis så er jeg voksen, og jeg vet hvor våre grenser går, Det er noe som jeg holder på. For det er lett å kaste seg ut i mer enn det som egentlig var planlagt.
