Det hender iblant at jeg blir litt for ivrig, og ting tar litt av. Da er det veldig fint å ha en mentor som sender melding, og som drar deg ned på landjorden igjen. Så enkelt er det faktisk å miste litt fotfeste. For jeg har ikke vært vant med å takle medgang, så jeg hopper og spretter litt vel mye når det går bra. Man har selvfølgelig lov til å være glad¨, men jeg må roe meg ned litt nå.
Inni hodet mitt tenkes det hele tiden, og noen ganger kommer ting ut før de burde. Sånn er det jo for de aller fleste. Men Anne Brith er en solid mentor, og hun passer på meg. Jeg trenger jo å lære av mine feil, og det hjelper hun meg med. Det har blitt litt vel mye selvtillit i denne damen, og da kan jeg veldig kjapt virke egen og høy på meg selv. Heldigvis så takler jeg å få tilbakemeldinger, og tar lærdom av dem.
Noen ganger burde jeg ha tenkt mer over hva jeg skriver. Det er jo lurt å holde litt igjen. Men jeg skal samtidig være meg selv, og dele av hverdagen min. En balansegang som noen ganger er vanskelig å håndtere. Dette kommer til å bli en spennende reise, og jeg elsker å være aktiv i hverdagen min. Nå skal jeg ta til meg det som mentoren min sa, og så skal jeg jobbe meg fremover steg for steg!
Vi blogges!
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg
