Mestringsfølelsen er gull verd for meg! Å kunne lære nye ting, utfordre seg selv og oppleve mestring er verdifullt! Det hjelper på selvtilliten vår! Vi trenger mestring for å komme oss videre i livet! Mestring gir oss påfyll av gode følelser, og gir oss god tro på oss selv! Det er kjempeviktig for oss alle sammen! I vår hverdag blir vi hele tiden minnet på hvordan vi burde være, eller hvordan vi burde se ut. Når vi derimot har selvtillit nok til å se at vi er faktisk veldig gode akkurat slik som vi, da er vi kommet langt! For vi er flinke til å snakke hverandre nord og ned. Men å frem snakke hverandre, det er vi ikke så veldig flinke til å gjennomføre! For meg er mestring en veldig viktig brikke for å komme videre med mine drømmer og visjoner for mitt liv! Gjennom mestring får jeg den troen på meg selv som behøves for å skrive en blogg, eller holde et foredrag!
De aller fleste gangene må man gjøre tingene flere ganger før man mestrer dem! Men det er viktig å ikke gi opp! Jeg var helt overbevist om at jeg ikke var kreativ. Jeg anså meg selv som virkelig håpløs når det kom til håndarbeid og hobbyer. Men når jeg bestemte meg for å prøve det ut, så klarte jeg faktisk veldig mye mer enn jeg hadde forestilt meg! Jeg kan strikke både rett og vrang, jeg kan drive med scrapbooking, jeg er ok til å tegne og male. Jeg ante virkelig ikke at jeg kunne slike ting. Der er derfor det er så veldig viktig å forsøke! I løpet av vinteren skal jeg få delta på male kurs. Jeg skal få stå ved ett staffeli og male på lerret veiledet av en lokal kunstner her i Mandal. Jeg gleder meg som et lite barn! Det blir så spennende å se hva som jeg kan få til! Jeg skal slippe løs mine kreative sider, og virkelig la dem få blomstre! Det er helt uvirkelig! Om det blir helt abstrakt motiv eller at det vil ligne på noe spesielt vet ingen foreløpig! Men jeg skal male! Jeg skal slippe meg selv løs med farger og pensler! Fy Søren som jeg gleder meg, og jeg kan nesten ikke vente!
Jeg er ikke så redd for å kaste meg ut i ting lenger! Jeg er klar for å oppleve hva verden har å by på! Jeg ønsker å kartlegge meg selv litt mer, og finne ut hvilke kvaliteter jeg innehar! Det kan godt tenkes at mitt maleri kan bli elendig, men det kan faktisk også bli et vakkert kunstverk! Man vet ikke før man har prøvd! Og jeg er villig til å prøve! Jeg har flere drømmer og ideer som jeg håper å få prøve ut etter hvert. Det er aldri for sent å begynne. Og jeg gleder meg til en kreativ høst og vinter!
Å ha egen blogg er utfordrende! Å kunne sette seg ned, og skrive til dere flere ganger daglig, har blitt en vane for meg nå. Og jeg liker det veldig godt. Jeg får ut tanker og følelser, og det er en god måte for meg å kommunisere med dere. Jeg liker å skrive, og føler mange ganger det er enklere å få frem poenget. Mange ganger kommer ordene av seg selv, og det er en deilig følelse. Å kunne sette i gang slike prosesser er nytt og spennende. Bloggen kommer til å fortsette og vokse fremover, det er i hvert fall mitt store håp! Dere er så snille, og deler ofte mine innlegg videre! Det setter jeg stor pris på! Jeg er takknemlig for hver og en av dere! Det hadde ikke vært så kjekt å skrive noe som ingen orket å lese.
Jeg tilbringer veldig masse tid hjemme. Og da er det kjekt å kunne ha bloggen. Sette seg ned i en god og varm stue, fyr i ovnen og god stemning i hjemmet. Og sette seg ned og bare skrive! La ordene bare komme ned på tastaturet. jeg hadde aldri trodd at dette skulle bli så spennende, og viktig for meg. Og bloggen åpner nye dører for meg! Jeg blir kjent med masse spennende mennesker. Jeg får unike muligheter, og jeg har tro på en spennende fremtid! Å blogge er en kommunikasjonsmåte som er kommet for å bli! Internett er den viktigste kilden til informasjon og meningsytring fremover! Men det krever ett stort ansvar å ha en egen stemme her! Jeg må tenke meg nøye om, og publiserer jeg ett innlegg så må jeg stå for det!
Selvfølgelig møter jeg jo også på negative holdninger til meg og min blogg. Det er helt i orden, for alle kan ikke like meg! Slik er verden. Jeg er likevel veldig glad og takknemlig for at jeg har vært spart for de verste nett trollene til nå. Men jeg er en voksen dame, og har stått i stormer før. Så det går bra med meg selv om jeg får besøk av disse trollene i blant! For jeg vet hva jeg står for, og jeg er sterk nok til å riste de av meg igjen! Men jeg er et menneske med følelser, så det hender jeg blir trist. Jeg er likevel så glad for å ha bloggen min. For dere gir meg masse støtte og oppmuntring. Dere er med på reisen min fremover! Det blir spennende. og det vil bli oppturer og nedturer underveis! Tusen takk for at dere velger å følge meg!
Det var helt tydelig at gårsdagens innlegg om å være glad i seg selv engasjerte mange av dere som leser bloggen min. Det er kjekt å se at dere viser interesse for mine innlegg. Det ble også noen kommentarer. Tydeligvis så er det et emne mange har et forhold til, og kanskje kjenner seg litt igjen i. Jeg er en åpen person, og velger å skrive offentlig om tanker og følelser som jeg har. Og det kan være vanskelig å vite hvordan man skal reagere på ulike kommentarer som kommer. Men jeg håper at vi kan holde kommentarene på et anstendig nivå fremover. Diskusjon er alltid bra, men jeg ønsker ikke drittkasting på min blogg. Så derfor blir noen innlegg ikke publisert. Det er min avgjørelse å vurdere dette. Jeg ønsker å ha en grei tone i kommentarfeltet.
Jeg vil gjerne si litt nå til dere alle sammen. For jeg er opptatt av at vi er ulike mennesker. Vi har ulik smak, og har hver vår måte å være på som vi bestemmer selv. Dette gjelder i hvert fall når det gjelder hvordan vi kler oss og hvordan håret vårt ser ut! Jeg respekterer at andre har ulik smak enn meg, og forventer det samme tilbake dere. Gjennom årenes løp har jeg fått masse kommentarer for min hårsveis. Den er faktisk ikke så fryktelig spesiell som folk vil ha det til. Og hvert fall ikke nå når jeg har naturlig hårfarge! Jeg har fått masse kritikk, og til dels svært sårende kommentarer på dette gjennom mange år! Før ble jeg skikkelig sint og såret. Nå blir jeg egentlig bare oppgitt. For det er faktisk slik at hver enkelt bestemmer over egen hårsveis selv. Og jo mer negative kommentarer jeg får, jo mer ønsker jeg å være slik som jeg er. For det er faktisk slik jeg vil være! Og da trenger ingen andre å bry seg med det! Pass på deres eget hode først!
Å finne sin egen stil, er noe som kan ta tid. Jeg prøver og feiler fortsatt. Jeg koser meg fortsatt i joggeklærne når jeg er her hjemme, men har lagt om til litt penere stil når jeg går hjemmefra! Jeg kommer til å bruke lang tid på denne prosessen. For jeg trenger tiden. Jeg skal nemlig henge med, og være meg selv underveis. Det er det viktigste for meg. Så der kjenner jeg at jeg blir veldig egen og sta. For det er mitt prosjekt. Og jeg får masse gode råd fra min kjære, og han er flink til å kommunisere med meg om slike ting. Å finne seg selv er ikke alltid like enkelt. Man har mange faktorer som spiller inn, og som gjør det til en stor utfordring! Men jeg liker å jobbe med dette prosjektet. For det er spennende å se hva jeg liker, og hva som fungerer! Og det kan være ganske underholdende når ting absolutt ikke fungerer! Jeg er i hvert fall i full gang, og det er det viktigste for meg!
Så vi får alle sammen jobbe med hvert vårt. Og respektere hverandre akkurat slik som vi er. La folk få gå kledd slok som de ønsker, og ha den hårsveisen som de ønsker! For hvert menneske er edel vare! Mangfold er en gave, og vi bør være glade for at vi er forskjellige alle sammen!
Jeg synes mange ganger at det er direkte vanskelig å være glad i seg selv. Vanskelig å godta egen kropp og utsende. Vanskelig å se seg selv i speilet. Irriterer meg over at kroppen ikke er slik jeg drømmer om. Det er egentlig ganske trist at jeg tenker slik om egen kropp og utseende. Men livet har gitt meg så mange smeller at jeg sliter med å legge det bort. For noen dager kommer det tilbake med full tyngde, og virkelig forstyrrer livet mitt. Og jeg vet at jeg er ikke den eneste som har det slik i perioder. For overalt hvor vi er, så blir vi påminnet om hvordan vi burde se ut. Hvilke klær vi bør kjøpe for å se absolutt best ut til enhver tid. Hvilke sminkeprodukter som vil skjule våre skavanker best mulig. Hvilke klinikker som tilbyr best resultat etter plastiske operasjoner og Botox.
Jeg har skikkelig dobbelthake. Og den har irritert meg i alle år. Selv om min kropp er annerledes nå enn før, så er den jo der. Den forsvinner ikke. Så jeg liker veldig godt å skjule den med jakken godt igjen eller skjerf nå på høsten. Og det er noe av det første jeg sjekker på bilder. I tillegg har jeg hengemage etter solid vektreduksjon. Tyngdefallet har gjort sitt inntog på puppene, så det står ikke så veldig sprekt til der heller! Men jeg må faktisk bare drite i hele greia! Jeg får bare godta at jeg er som jeg er! OK, så blir jeg aldri slik jeg drømmer om. Men jeg kan gjøre mitt beste for å holde meg i form. Det er bedre med hengemage enn å være fryktelig overvektig. Det er bedre å ha pupper som henger, enn å ikke ha noen. Og dobbelthaka får bare være der! Den ligger i genene, så den er kommet for å bli!
Jeg må jobbe med dette i alle år. Min selvtillit på dette området har alltid vært elendig, så det vil ligge der i bakgrunnen. Men jeg kan velge hvordan jeg vil leve med det! Og jeg har bestemt meg for å leve godt! Jeg vil holde meg i god form, og så får det holde! Jeg er i gang med å finne en mer feminin stil, og være mer dame! Men på min måte! Og sakte men sikkert har jeg begynt å bli glad i meg selv. Glad for at jeg er akkurat meg! Glad for at jeg har en mann som elsker meg akkurat som jeg er! Som oppmuntrer meg, og gir meg ros! Som gir meg ett puff i riktig retning når motivasjon og selvtillit forsvinner! Og det er helt avgjørende for meg å være elsket for akkurat den jeg er. Både på innsiden og utsiden.
Jeg har ikke vært veldig god på det å poste bilder av meg selv i det siste. Og det er nettopp på grunn av dette temaet. Og jeg må virkelig ta meg sammen. For jeg har ikke noe å skjemmes over i det hele tatt. Og jeg vil veldig gjerne være sterk og modig. Som blogger forventes det at man klarer den biten også, og det må jeg jobbe med. Det kommer til å gå opp og ned med akkurat dette. Så det håper jeg på forståelse for!
Ingen av oss går gjennom livet uten at noen misliker oss, eller blir sinte på oss. Slik er vi som mennesker alle sammen! Noen liker vi bedre enn andre. Og jeg vet veldig godt at ikke alle liker meg særlig godt! Det er helt i orden for meg. For jeg har mange som liker meg også! Og jeg velger selv hvilke impulser jeg vil ha rundt meg til enhver tid. Jeg vet i hvert fall at livet mitt har vært såpass innholdsrikt at jeg har lært meg litt av hvert. Og jeg har mest av alt lært at jeg må selv ta ansvar for eget liv, og eget velvære. Og jeg har lært å sette egne grenser for hva som er greit for meg, og ikke! Det gjør meg ikke feilfri, men jeg gjør mitt beste for å skape en god fremtid for meg og min familie!
Når man stikker hodet frem slik som jeg gjør, så må man tåle både ris og ros. Jeg kommer til å godkjenne kommentarer som inneholder begge deler. Men de menneskene som etter min mening har brutt mine grenser, får ikke lov å ytre sine meninger på min blogg. Så det er fånyttes å forsøke flere ganger. Det kommer ikke gjennom, og det lever jeg veldig godt med! Det er like mange meninger i verden som der er mennesker. Sånn er det bare. Og jeg hadde ikke likt å leve i en verden hvor alle var enige til enhver tid. Da ville verden stagnert fullstendig.
Jeg forsøkte altfor hardt å blidgjøre alle andre i mange år. Jeg tok valg som jeg visste andre ville like. Det var ikke så viktig hva jeg egentlig ville gjøre selv, men heller gjøre det som jeg følte var forventet av meg. Det ble tilslutt fullstendig feil og meningsløst! Så derfor ønsker jeg å gjøre mine egne drømmer til virkelighet fremover. Jeg har god støtte fra min kjære mann, og det er viktig for meg i veien videre! Men jeg velger selv hva jeg skal gjøre. Og det er deilig å kjenne på. Jeg bruker min energi på positive mennesker rundt meg! Jeg ønsker å kunne diskutere med mennesker som respekterer meg slik som jeg er. Vi kan godt være helt uenige om en sak, men det er ok så lenge man oppfører seg anstendig og greit mot hverandre likevel! Så jeg svever ikke på noen rosa sky uten motstand i livet dersom noen tror det!
Det er deilig å være så trygg på meg selv at jeg kan riste vekk negative ord og kommentarer. Det kjennes veldig godt! Og så får vi alle sammen bare godta at vi er forskjellige, og at ingen er likt av absolutt alle!
Etter en nokså søvnløs natt var det rett før jeg feiget helt ut av Spreg trening nå i dag! Men her sitter jeg i bilen, og er klar til å innta Furulunden sammen med en herlig gjeng! Håper alle får en knallbra dag! Nå skal det trenes💪🏃
Jeg har de siste ukene sett på en dokumentar serie på NRK nett tv som heter Ut av Skapet! I serien møter vi fem modige , unge mennesker. Mennesker som har holdt legningen sin skjult. De har følt seg tvunget til å holde seg inni det såkalte skapet. I tv serien får vi være med når de åpner seg opp for nære venner og familie. De støtter hverandre gjennom de vanskelige stundene, og de får møte flere profilerte mennesker med deres legning! Selv har jeg aldri vært i tvil om egen legning, og jeg elsker jo da en mann. Jeg har aldri måtte tenke på hva jeg tenker eller føler. Jeg har aldri måtte lyve for min familie eller vennekrets. Jeg har kunnet ta min mann i hånden på butikken, og leie hender som verdens mest naturlige ting i verden. Og jeg er heller ikke redd for å gi ham en klem, eller et kyss mens andre ser det. Det har ikke de fått gjøre med sin kjærlighet. For de turte ikke. De var redd for oss. De var redd for hva familie, venner og samfunnet ville si. Slik kan vi ikke ha det i 2016!
Jeg ble svært grepet av serien. For alle ungdommene som er med i serien, har måtte leve med en maske i mange år. De har ikke kunnet få være seg selv fullt ut. Det har de like mye rett på som meg! Og jeg ble stolt over hver enkelt av dem etter hvert som serien gikk fremover. Heldigvis ble alle sammen møtt med forståelse og respekt. Det skulle faktisk bare mangle. Men jeg kan forstå at situasjonen kan være vanskelig for alle rundt dem også. Men de er bare vanlige mennesker som oss alle. Med hver sine egenskaper og kvaliteter! En av mødrene var så herlig da hun uttalte til sin sønn: Jammen jeg har jo ikke født deg inni et skap! Og det er helt sant. Men fordommer og samfunnets normer plasserer disse guttene og jentene inn i skapet! Og det må vi faktisk endre på! Vi må behandle hverandre med respekt og verdighet! Det er lov å føle at det er rart eller vanskelig, men man skal la dem få lov til å ha like gode liv som alle oss andre!
For meg handler det om menneskeverd. Det handler om retten til å leve ett fritt og trygt liv sammen med dem man elsker. Det handler ikke om religion eller andre kriterier. I mine øyne er alle like mye verd, og de skal behandles på en god måte. Rundt omkring i vårt land sitter mange mennesker fortsatt i sine “skap”! De må få komme ut derfra når de selv er klare for det. Og da er det vår plikt å ta imot dem med åpne armer. Jeg kjenner både homofile og lesbiske! Og jeg har bare flotte ord å si om dem. Jeg skal være helt ærlig, og innrømme at jeg legger ekstra merke til det om to menn eller to damer leier hverandre på gata. Og ja, jeg kvekker litt hvis jeg ser dem kysse eller klemme i offentligheten. Men det betyr ikke at jeg synes det er feil at de gjør det! Men samfunnet vårt er ikke vant til det. I hvert fall ikke i små byer. Men jeg tenker at det er bra de er trygge nok til å vise kjærligheten til hverandre.
Jeg vet at mange sikkert blir overasket over dette innlegget. Jeg er vokst opp i et kristent hjem, og er fortsatt en kristen. Men jeg vil ikke dømme. For meg er nestekjærlighet og medmenneskelighet viktige elementer i livet. Og det lærer jeg videre til mine barn. For meg handler det om å respektere andre mennesker. Og det er jeg ikke redd for å si høyt! Ingen fortjener å måtte leve livene sine inne i et skap!
I dag har jeg vært sammen med ekte mennesker. Mennesker som prater åpent og ærlig om livets utfordringer og erfaringer. Jeg får virkelig brynt hjernen min, og må sette meg inn i situasjoner jeg aldri før har vært borti i mitt liv. Det gjør godt. Det er sterkt, og det får meg til å tenke. For det setter mitt eget liv og egne utfordringer helt til side for et øyeblikk. Jeg fokuserer på helt andre ting i noen timer. Det er ubeskrivelig deilig. Og jeg fikk i tillegg le ordentlig flere ganger i løpet av disse timene. Det gjorde godt, og jeg kjente det var lenge siden jeg hadde slappet av på denne sosiale måten. Å være sammen med andre voksne mennesker er gull verd i blant!
Jeg har vært skånet for masse utfordringer i livet mitt. Jeg har absolutt ikke noe forhold til rusmidler eller misbruk. Jeg kjenner ikke til denne delen av samfunnet vårt fra før! Jeg har ikke pratet med noen engang. Nå har jeg møtt mennesker som har et annet kjennskap til disse miljøene, og det er sterkt å høre om. Jeg får en større innsikt i livets ulike skjebner og valg. Og jeg har vært heldig, tross alt som har skjedd. Vi har så godt av å få ting midt i fleisen av og til. Komme oss ut av komfortsonen, og virkelig se hvordan verden er utenfor vår egen stue. Jeg blir i hvert fall full av tanker, og er full av takknemlighet for at jeg får bli kjent med vakre mennesker. Mennesker som har vært ute en vinternatt, men som likevel klarer seg veldig fint. Diskusjonen får en helt annen dybde. Og jeg kjenner at jeg liker det virkelig godt!
Så jeg hadde en god følelse i kroppen da jeg dro hjem. Hjem til mitt gode og trygge hjem. Med muligheten til å tenne fyr i ovnen min, og få det godt og varmt rundt meg. Sette på radioen, og høre nydelig musikk mens jeg laget middag til meg og ungene. Gleden over å få barna hjem, og bare kjenne på gleden og varmen vi har mot hverandre! Kall meg gjerne sentimental, men jeg kjenner på masse følelser i meg selv i dag. Jeg har til nå hatt en veldig fin dag. Jeg har opplevd flott natur, og kjent vinden i ansiktet. Jeg har vært sammen med en liten og flott gjeng i noen timer. Nå skal jeg kose meg hjemme i ettermiddag. Og jeg skal kjenne på den gode følelsen jeg har i kropp og sjel. For jeg er glad i livet mitt. Jeg er takknemlig for alt jeg faktisk har rundt meg. Det trenger vi å bli minnet om.
For en deilig følelse jeg har i kropp og sjel akkurat nå! Jeg har akkurat kommet hjem etter en solid treningstur i mitt paradis, Furulunden ❤️❤️I dag valgte jeg bort musikk, tok på meg lue og vanter, og gikk avgårde! Jeg fikk en flott naturopplevelse i dag! Jeg hørte faktisk fugler som kvitrer litt, jeg fikk se et nydelig ekorn som klatret opp i treet sitt! Jeg traff på tre nydelige rådyr inne blant trærne! Deilig og frisk høstvind i ansiktet var rett og slett deilig! Jeg kom meg gjennom 6km rask gåtur, og jeg er så glad og fornøyd! Nå blir det varm dusj,og så hjemmebakt brød😍😍
Så var natten over! Det ble lite søvn i natt! Først lå jeg veldig lenge og funderte på livet! Jeg tenkte på fremtiden, på jobben min og hvilke muligheter som ligger foran meg! Det var vanskelig å få sove! Jeg var så giret! Men til slutt falt jeg i søvn! Det ble litt drømming i natt som ikke var så positivt, men pyttsann jeg er i gang med en ny dag allerede! Høstvinden blåser godt utenfor, og jeg vurderer om jeg skal ta meg en treningstur i høstværet!
Jeg elsker høsten selv om jeg er revmatiker! Men det er viktig å holde seg varm! Å fryse er en revmatikers store frykt! Så det gjelder å kle seg godt! I formiddag skal jeg også på Stedet Aktivitetsenter! Ha en flott tirsdag!
