God kveld!
I går ettermiddag, så brast min følelsesmessige demning. Jeg fikk endelig tilbakemelding fra min Stavanger tur, og det ble usedvanlig tøffe tak for min del. Det gikk egentlig bra, og jeg må si meg fornøyd med hvordan det endte ut. Men følelsene ble så fryktelig trigget, og meg strigråt i mange timer. Plutselig var det bare helt umulig å stoppe tårene, og jeg sitter nå i dag med såre øyne. Selv om det nå er dagen etter, og jeg forsøker å holde meg i mental balanse. Jeg tror bare at dette ble så intenst, og jeg fikk alt rett i ansiktet igjen.
Det er ikke farlig å gråte, men det gjør veldig vondt når det står på. Og jeg vet også at ingen andre klarer å forstå meg fullt og helt. Så jeg må jobbe meg gjennom disse følelsene selv, og snakke med mennesker som jeg kan stole på underveis. For dette kommer til å ta tid, og jeg må bygge meg opp igjen. Der ligger fortsatt nye prøvelser foran meg, og neste steg er et møte på fredag. Håper bare at det ikke blir utsatt nå, for jeg har ventet lenge nok på at det skal skje noe. Denne uken her, kommer til å kreve masse av meg. Men jeg er omgitt av familie og venner som bryr seg.
Jeg har visst om mine skader i mange år allerede. Men likevel så er det ufattelig smertefullt å måtte akseptere at de vil påvirke meg resten av livet. Det ble sterke følelser i går, og jeg er ganske sliten mentalt. Men så kan man ikke bare bli liggende nede. Jeg må kjempe meg videre, uansett hvor vanskelig det føles akkurat her og nå. Til tider så vet jeg ikke helt hvordan. Men forsøker på min egen måte. Det har ført meg hit jeg er i dag. Så jeg velger å fortsette. Den mentale biten vil roe seg ned litt igjen.
Klem fra Wenche
Følg meg gjerne på Facebook , Youtube og Instagram!
Snapchat: wencheblogg og Hverdagschat (torsdag)
Podcast: Min psyke hverdag!
Bli gjerne med i Mestringsklubben!